Nyhetsbrev steigan.no 31.12.2023
Ansatt i det ukrainske forsvarsdepartementet arrestert for millionbedrageri
«Bitten» – historien hvordan de hemmelige tjenestene i USA gjorde flått til et våpen
«Israel høster organer fra palestinske kropper», hevder Gaza-tjenestemenn
Jacques Delors ødela den europeiske venstresiden
Malaysiska aktivister holder en seks dagers «beleiring av Palestina» nær USAs ambassade
FN-konvoi angrepet av Israel på utpekt «humanitær rute»
Senator Lindsey Graham ber USA blåse deler av Iran av kartet
Ansatt i det ukrainske forsvarsdepartementet arrestert for millionbedrageri
Av red. PSt - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/ansatt-i-det-ukrainske-forsvarsdepartementet-arrestert-for-millionbedrageri/
President Zelensky oppfordrer gjentatte ganger til strenge tiltak mot korrupsjon, men det er bare resultater som teller, skriver Der Spiegel. Nå vekker en ny sak oppsikt.
I Ukraina har en tjenestemann i forsvarsdepartementet blitt arrestert på grunn av en svindel med ammunisjon på millioner dollar. Mannen skal ha vært involvert i underslag på 1,5 milliarder hryvnias (rundt 36 millioner euro) da han kjøpte artilleriammunisjon til de ukrainske væpnede styrkene, sier etterforskere i Kiev.
Statsadvokatembetet publiserte kompromitterende bilder av den mistenkte og beslagla bevis. Forsvarsminister Olexij Reznikov fikk også sparken i år etter korrupsjonsskandaler i departementet.
Ugunstig kontrakt
Tjenestemannen skal ha signert en ugunstig kontrakt for å skaffe ammunisjon til de ukrainske forsvarerne i deres kamp mot Russland. Kostnadene ved å kjøpe fra en eksportør skal ha vært 30 prosent høyere enn å kjøpe direkte fra produsenten, som også hadde kortere leveringstid.
Under en ransaking av betjentens kontorer og leilighet ble det beslaglagt dokumenter som bekreftet den ulovlige aktiviteten, sa etterforskerne i saken som ble kjent fredag. Ifølge forsvarsdepartementet i Kiev iverksettes tiltak for å returnere de stjålne 1,5 milliarder hryvniaene til Ukrainas budsjett. Etterforskningen pågår. Hvis betjenten blir dømt risikerer han inntil 15 års fengsel.
Kamp mot korrupsjon for EU-medlemskap
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har gjentatte ganger kunngjort en at han vil føre en hard kamp mot korrupsjon og underslag av midler i statsapparatet. Han må bevise at han har suksess i denne kampen før Ukrainas medlemskap i EU skal ha noen sjanse.
EU besluttet offisielt å starte tiltredelsesforhandlinger denne måneden. Kritikere påpeker at landet er en av de mest korrupte statene i Europa. Det amerikanske magasinet «Time» siterte nylig anonymt en høytstående tjenestemann i Kiev som sa at tyveri i landet skjedde «som om det ikke fantes noen morgendag».
Se: Mitarbeiter von ukrainischem Verteidigungsministerium wegen Millionenbetrugs festgenommen
Norske politikere har et forklaringsbehov
Nå synker levestandarden for store deler av folket i Norge på en måte vi ikke har sett siden før annen verdenskrig. Hundretusener har problemer med å betale regningene sine.
I denne situasjonen velger politikerne fra alle partier, inkludert de angivelig sosialistiske partiene SV og Rødt, å spa ut milliarder av skattekroner til et gjennomkorrupt oligarkregime i Kiev.
Hvordan kan de forsvare å prioritere korrupte oligarker i Ukraina og amerikansk våpenindustri når velgerne deres har problemer med å betale strømreging og husleier?
«Bitten» – historien hvordan de hemmelige tjenestene i USA gjorde flått til et våpen
Av Jay Bhattacharya - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/bitten-historien-hvordan-de-hemmelige-tjenestene-i-usa-gjorde-flatt-til-et-vapen/
Kris Newbys bok Bitten: The Secret History of Lyme Disease and Biological Weapons
Publisert på Twitter / X
Jeg er nettopp ferdig med Kris Newbys (@krisnewby) Bitten, som forteller historien til den amerikanske regjeringens hemmelige program på 1950- og 1960-tallet for å gjøre flått til et våpen for å levere dødelige bakterier for å gjøre intetanende befolkninger i verden sjuke.
Newby, en talentfull journalist og vitenskapsskribent, strukturerer historien sin rundt en biografi om WIlly Burgdorfer, den sveitsisk-amerikanske forskeren som oppdaget borellia burgdorferi, en spiroketbakterie som ofte finnes hos pasienter med borreliose.
Det er en utrolig, irriterende og velskrevet bok som er verdt tiden din.
Noen lærdommer:
1. Det amerikanske biomedisinske forskningsinstituttet på midten av 1900-tallet var psykopatisk, og omfavnet helhjertet hensynsløse, dødelige undersøkelser i navnet til å utvikle vaksiner og biovåpen.
2. Det er mulig (og kanskje sannsynlig, men ikke bevist) at fremveksten og spredningen av borreliose kan ha vært forårsaket av dette forskningsprogrammet, som inkluderte store friluftstester av bevisst infiserte flått på amerikansk jord.
3. Biovåpenprogrammet brukte kombinasjoner av virus og bakterier som infiserte den samme flåtten for å skjule kroppens immunrespons mot infeksjon fra påvisning ved standard medisinske tester.
4. Lyme-sykdom og relaterte syndromer er sannsynligvis forårsaket av mer enn bare borellia burgorferi. Newby argumenterer for at det også dreier seg om en lite kjent rickettsia-bakterie som Willy Burgdorfer studerte, som han kalte den «sveitsiske agenten.»
5. De økonomiske interessene til biomedisinske forskere og testselskaper som driver med feiltester – sammen med deres kontroll over de offisielle uttalelsene og politikken til National Institute of Health og US Infectious Disease Society of America – har støpt på plass en diagnostisk doktrine som har ført til at utallige pasienter med borreliose har blitt feildiagnostisert og narret til å ikke tro på symptomene de lider av.
Avsluttende tanke: lignende tendenser innen biomedisinsk forskning og medisinske virksomheter eksisterer fortsatt og kan bidra til å forklare mange ting om covid-pandemien.
Historien gjentar seg ikke, men den rimer.
Bitten: The Secret History of Lyme Disease and Biological Weapons
Kris Newby er en prisvinnende vitenskapsforfatter og seniorprodusent av Lyme disease-dokumentaren UNDER OUR SKIN, som hadde premiere på Tribeca Film Festival og var en Oscar-semifinalist i 2010. Boka hennes BITTEN vant tre internasjonale bokpriser for journalistikk og narrativ sakprosa. Hun har to grader i ingeniørfag: en bachelorgrad fra University of Utah og en mastergrad fra Stanford University. Hun har tidligere jobbet som vitenskaps-/teknologiskribent for Stanford Medical School, Apple og andre Silicon Valley-selskaper. Hun jobber for tiden med en andre bok.
Du finner hennes nettside her.
The Man Who Talked Back: Jay Bhattacharya On the Fight against COVID Lockdowns
What Happened: Dr. Jay Bhattacharya On 19 Months Of COVID
«Israel høster organer fra palestinske kropper», hevder Gaza-tjenestemenn
Av skribent - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israel-hoster-organer-fra-palestinske-kropper-hevder-gaza-tjenestemenn/
Tjenestemenn i Gaza har anklaget Israel for å høste organer fra avdøde palestinere før de overleveres, med henvisning til betydelige endringer. I forrige måned oppfordret Euro-Med Human Rights Monitor til opprettelsen av en uavhengig internasjonal granskningskomité på mistanke om organtyveri.
The New Arab Staff – 27. desember 2023
Israel har høstet organer fra likene av palestinere, sa lokale myndigheter i Gaza sent tirsdag, etter å ha mottatt dusinvis av lik av drepte palestinere fra israelske styrker.
En undersøkelse av likene viste at det var gjort betydelige endringer på dem, med tegn på tyveri av organer fra lik, sa det Gaza-baserte mediekontoret i en uttalelse, og oppfordret til en internasjonal etterforskning.
Likene ble overlevert til myndighetene i Gaza uten noen identifisering av de døde, opplyser mediekontoret, som legger til at israelske styrker nekter å avsløre hvor likene kom fra.
BESLEKTET
Israelske styrker arresterer og mishandler palestinere på Gaza stadion
Uttalelsen sa også at dette ikke var den første slike hendelsen siden Israels krig mot Gaza begynte 7. oktober, og la til at det hadde vært tidligere hendelser med kropper som manglet organer og kropper gravd opp fra kirkegårder.
Uttalelsen fordømte «tausheten» og passiviteten til internasjonale organisasjoner som opererer i Gaza, inkludert Den internasjonale Røde Kors-komiteen.
Israelske myndigheter har foreløpig ikke kommentert påstandene.
Tidlig tirsdag overleverte Israel likene av dusinvis av rundt 80 palestinere drept av IDF-styrker i Gaza. De antas enten å ha blitt arrestert av israelske styrker under bakkeoperasjoner og deretter drept, eller at kroppene deres ble tatt etter å ha blitt drept i angrep.
Gazas helsedepartement sa at de mottok likene av de drepte palestinerne gjennom grenseovergangen Karam Abu Salem (Kerem Shalom) ved Israel, tidligere tirsdag.
Nyhetsnettverket Quds melder at likene skal begraves i massegraver.
Direktøren for Mohammed Yousef El-Najar-sykehuset i Rafah by, Marwan Al-Hams, sier at FN har informert dem om at likene ville bli overlevert av Israel.
«Likene kom inn i en container, noen intakte, mens andre var i biter, og noen andre hadde råtnet,» sa han.
I forrige måned oppfordret Euro-Med Human Rights Monitor til opprettelsen av en uavhengig internasjonal granskningskomité på mistanke om organtyveri.
Euro-Med Monitor hadde dokumentert den israelske styrkens konfiskering av dusinvis av døde kropper fra Al-Shifa Medical Complex og det indonesiske sykehuset på den nordlige Gazastripen, og andre fra nærheten av den såkalte «trygge korridoren» (Salah al-Din-veien), utpekt for fordrevne på vei til de sentrale og sørlige delene av stripen.
BESLEKTET
Likene av familier «henrettet» av Israel funnet på Gaza-skole
Ifølge Euro-Med Monitor gravde israelske styrker også opp og konfiskerte lik fra en massegrav som ble gravd i midten av november, på en av Al-Shifa Medical Complex sinegårdsplasser.
Mens dusinvis av lik ble overlevert til Den internasjonale Røde Kors-komiteen, som i sin tur transporterte dem til den sørlige Gazastripen for å fullføre begravelsesprosessen, holder den israelske hæren fortsatt likene av dusinvis av døde mennesker.
Israels angrep på den beleirede Gazastripen, som begynte 7. oktober, har drept over 21.110 palestinere – for det meste kvinner og barn – og etterlatt minst 55.243 sårede.
Denne artikkelen er hentet fra The New Arab:
Israel ‘stealing organs from dead bodies in Gaza’: officials
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også The Grayzone:
Oppslag om organtyveri fra Euro Med Human Rights Monitors hjemmeside:
Int’l committee must investigate Israel’s holding of dead bodies in Gaza
Kommentar:
Nå som Sør-Afrika har anmeldt Israel til Den internasjonale domstolen med anklager om folkemord, er det vel naturlig at Euro Med Human Rights Monitor overleverer sitt materiale til domstolen.
Sør-Afrika reiser sak mot Israel for Den internasjonale domstolen
Jacques Delors ødela den europeiske venstresiden
Av Thomas Fazi - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/jacques-delors-odela-den-europeiske-venstresiden/
Den franske sosialisten muliggjorde det populistiske Høyre.
Det er en historie europeiske progressive liker å fortelle seg selv: at regjeringene deres, etter grusomhetene under andre verdenskrig, inngikk et kvasi-utopisk kompromiss mellom kapitalisme og sosialisme – for så å bli korrumpert av importen av den grusomme kapitalismen som definerte Reagans nyliberale kontrarevolusjon på begynnelsen av åttitallet.
Det er en trøstende fabel, designet for å unnskylde deres egne feil. Det er imidlertid helt usant. Nyliberalisme ble ikke eksportert til Europa fra andre siden av Atlanterhavet (eller fra over kanalen, for den saks skyld). Det var en stort sett hjemmelaget affære – en som faktisk ble ledet av europeiske sosialister, og spesielt av én sosialist : Jacques Delors, president for EU-kommisjonen fra 1985 til 1995, som døde denne uken.
For å forstå denne tragedien trenger vi ikke gå tilbake til 1945, men til 1981. I mai det året ble sosialisten François Mitterrand valgt til president i Frankrike, etter mer enn to tiår med venstresiden ekskludert fra vervet. Han dannet en regjering som for første gang siden 1947, også inkluderte kommunistiske ministre, noe som førte til en utbredt tro på at Frankrike var på vei mot et radikalt brudd med kapitalismen.
På den tiden var ikke en slik forestilling utenkelig. De fleste europeiske regjeringer trodde fortsatt sterkt på viktigheten av økonomisk dirigisme– statsdirigering av det økonomiske liv- og behovet for kapitalkontroll og regulerte finansmarkeder, noe som forutsatte en høy grad av økonomisk suverenitet. Ingen steder var dette sannere enn i Frankrike: Franskmennene hadde alltid vært spesielt motvillige til å gå med på noen overnasjonal autoritet – en konsekvent posisjon som hadde hindret fremskritt mot en økonomisk og monetær union. Generelt var det fortsatt troen på at individuelle nasjoner hadde makt til å forme sine egne økonomiske og politiske skjebner – og til og med å selv utfordre det kapitalistiske systemet.
Ingenting eksemplifiserer dette bedre enn Mitterrands seier våren 1981. Den nye presidentens politiske agenda legemliggjorde et ambisiøst reformprogram for keynesiansk økonomisk reflasjon og omfordeling. Den foreslo også omfattende nasjonaliseringer av Frankrikes industrikonglomerater. Ved å implementere denne plattformen, hevdet Mitterrand, ville regjeringen hans utløse et «brudd» med kapitalismen, og legge grunnlaget for en «fransk vei til sosialisme». Det er lett å se hvorfor dette representerte et øyeblikk med enormt håp, ikke bare for den franske venstresiden, men for hele den europeiske venstresiden – av den typen man ikke har sett siden.
Like etter at Mitterrand-eksperimentet satte i gang, begynte det imidlertid å gå i oppløsning. Som en reaksjon på sosialistenes ambisiøse plan for økonomisk reform, begynte kapitalen nesten umiddelbart å flykte fra Frankrike. Til tross for innføringen av drakoniske kapitalkontroller, klarte ikke regjeringen å stoppe flukten.
Dette skapte et nedpress på francen (ytterligere forverret av de globale renteøkningene etter 1979), og truet Frankrikes medlemskap i det europeiske pengesystemet (EMS) – systemet med semi-faste valutakurser som ble opprettet i 1979. Under EMS, hadde sentralbankene i deltakerstatene lite annet valg enn å følge Bundesbanks restriktive pengepolitikk. Likevel var dette uforenlig med Mitterrands reflasjonsprogram – og Mitterrand befant seg i en posisjon der det måtte tas en beslutning om hvorvidt han skulle forlate EMS eller forlate sin progressive agenda. Dessverre valgte han den sistnevnte.
Og så, våren 1983, snudde Mitterrand og sosialistene drastisk kursen, i det som ble kjent som tournant de la rigueur (vending til innstramminger): snarere enn vekst og sysselsetting, ville vekten nå ligge på prisstabilitet, finanspolitisk tilbakeholdenhet og forretningsvennlig politikk. Et avgjørende aspekt ved dette var den gradvise tilbakeføringen av praktisk talt all kapitalkontroll og restriksjoner på finansielle transaksjoner. Og hvem var hovedarkitekten for dette skiftet? Mitterrands finansminister, Jacques Delors.
Effektene av denne U-svingen kan ikke overvurderes. Mitterrands seier i 1981 hadde inspirert den utbredte troen på at et brudd med kapitalismen – i det minste i sin ekstreme form – fortsatt var mulig. Likevel, to år senere hadde de franske sosialistene lyktes i å «bevise» det stikk motsatte: at globalisering var en uunngåelig realitet. Selv om det fantes alternativer tilgjengelig for Mitterrand (som å forlate EMS og flyte francen, altså la valutakursen utvikle seg i samsvar med situasjonen på valutamarkedene. I motsetning til fast kurs er den ikke bundet på grunn av avtaler eller lovregler om pengesystemet, som for eksempel ved gullstandard eller binding til en annen valuta eller valutakurv.), var konklusjonen de fleste trakk at den «keynesianske veien til sosialisme» hadde mislyktes. Kapitalen hadde vunnet.
For å gjøre vondt verre, fortsatte de franske sosialistene, etter å ha omfavnet nyliberalismen hjemme, å eksportere sine nyvunne synspunkter – på alt fra kapitalbevegelser til monetær integrasjon – til resten av Europa. Her var også Delors sentral. «Nasjonal suverenitet betyr ikke lenger så mye, eller har noe særlig omfang i den moderne verdensøkonomien,» sa han. «En høy grad av overnasjonalitet er avgjørende.» Dette var en radikalt avvik fra Frankrikes tradisjonelle souverainistiske* holdning, som allerede var blitt alvorlig kompromittert av Frankrikes beslutning om å slutte seg til EMS, der landet, som nevnt, faktisk ble tvunget til å underlegge sin egen penge- og finanspolitiske uavhengighet Bundesbanks pengepolitikk.
Med alle Frankrikes historiske bekymringer om overnasjonale (det vil si «europeiske») inngrep i landets suverenitet på den ene siden og tysk hegemoni på den andre, var det få som ikke fikk med seg det ironiske i at det var sosialistene som ga opp denne friheten – og til Tyskland av alle nasjoner. Men på slutten av syttitallet hadde franske politikere på begge sider av det politiske skillet akseptert at opprettholdelsen av Frankrikes status krevde at de forblir fast «i Europa» – det vil si i EMS – som igjen innebar å vedta en lav-inflasjon, stabil valutapolitikk.
Dette førte til et tydelig skifte i holdninger blant sosialistene til Europa – en stemning som Delors oppsummerte i oktober 1983: «Vårt eneste valg er mellom et forent Europa og forfall.» Som Rawi E. Abdelal, professor i forretningsadministrasjon ved Harvard Business School, bemerket: «I den grad den franske venstresiden fortsatte å håpe på sosialistisk transformasjon, kunne medlemmene se Europa som den eneste arenaen der sosialistiske mål kunne oppnås.» Problemet var at de i 1983 hadde lite å tilby i form av et europeisk progressivt alternativ, siden de hadde akseptert forestillingen om at sosialpolitiske mål skulle underlegges «prisstabilitet».
Og så, to år senere, støttet Frankrike sterkt Delors nominasjon til stillingen som president for EU-kommisjonen – en stilling han besatt i et tiår, og tjente i tre perioder, lenger enn noen annen innehaver av embetet. Det er ingen overdrivelse å si at Delors-presidentskapet var banebrytende, og ga den europeiske integrasjonsprosessen et momentum som hadde manglet i det foregående tiåret. Det er også perioden der grunnlaget for den monetære unionen, og mer generelt det nyliberale Europa, ble lagt – en utvikling der Delors, og de franske sosialistene generelt, spilte en nøkkelrolle.
Logikken deres var følgende: gitt at Bundesbank, innenfor EMS, effektivt fastsatte rentene for alle stater som deltok, og at det å forlate EMS ikke ble ansett som et alternativ, ble franskmennene stadig mer overbevist om at det bare var én måte å bevare et lavinflasjons fast valutasystem og samtidig få vridd vekk kontrollen over pengepolitikken fra Tyskland: å presse på for en full europeisk monetær union. For Delors ble opprettelsen av en felles europeisk valuta sterkt prioritert, og han satte seg fore å overtale motvillige europeiske politikere til å omfavne ideen.Første steg var undertegningen av Single European Act i 1986, som satte mål om å etablere et indre marked innen 1992. Delors fortsatte også med å eksportere Frankrikes nye syn på kapitalbevegelser til resten av Europa, ved å presse på for full liberalisering av kapitalstrømmer over hele kontinentet — og bante vei for en monetær union.
Dette setter den historiske betydningen av den franske venstresidens nyliberale vending i skarpt relieff: hvis franskmennene ikke hadde omfavnet finansiell liberalisering på nasjonalt nivå, ville de aldri ha tilbudt sin støtte til et integrert europeisk finansmarked – og en monetær union ville sannsynligvis aldri har sett dagens lys.
Kommisjonens forslag ble i utgangspunktet møtt med hard motstand fra en rekke regjeringer. Men på slutten av åttitallet hadde Delors lykkes med å radikalt endre Europas tilnærming til kapitalkontroll – og få EU-medlemslandene til å innføre full kapitalmobilitet innen 1992, og effektivt gjøre fri bevegelse av kapital til en sentral grunnsetning i det fremvoksende europeiske indre markedet. Dette var en bindende forpliktelse ikke bare blant EU-medlemmene, men også mellom medlemmer og tredjeland.
Faktisk hadde Delors lykkes med å presse Europa til å fullt ut omfavne «Paris-konsensus«, den europeiske ekvivalenten til Washington-konsensus. Konsekvensen av dette var et europeisk finanssystem som i prinsippet var det mest liberale verden noen gang hadde kjent. I denne forstand gikk europeerne, langt fra å være passive mottakere av frimarkedspolitikken som ble laget i Washington, faktisk foran amerikanerne i å omfavne nyliberal globalisering og fremme spredningen av global kapital.
Dette påvirket også konstruksjonen av den monetære unionen. Kort sagt, Delors lyktes i å overbevise europeiske regjeringer om at de ved å slutte seg til EMS og liberalisere kapitalstrømmene faktisk allerede hadde mistet mye av sin økonomiske suverenitet; de hadde derfor lite annet valg enn å omfavne monetær integrasjon som en måte å gjenvinne en viss suverenitet på overnasjonalt nivå, ved å «ha et ord med i laget» i Europas kollektive pengepolitikk. Det var et klokt argument, men feilaktig: Som historien skulle vise, ved å overlate pengepolitikken sin til en overnasjonal sentralbank, endte europeiske regjeringer rett og slett opp med å miste den lille suvereniteten de hadde igjen.
Delors fikk imidlertid hjelp av det faktum at på begynnelsen av nittitallet, hadde til og med det tyske etablissementet tint opp til ideen om en monetær union – og faktisk hadde nasjonale eliter i de fleste europeiske land begynt å akseptere forestillingen om en overnasjonal sentralbank, fullstendig immun mot demokratisk press, som en nyttig måte å isolere økonomisk politikk fra folkelig strid. I 1989 hadde Delors-komiteen publisert sin enormt innflytelsesrike Delors-rapport, som i hovedsak fungerte som en blåkopi for byggingen av en monetær union i de kommende årene.
Den siste handlingen i denne demokratiske tragedien kom tre år senere med Maastrichttraktaten. Dette etablerte ikke bare en tidslinje for etableringen av en monetær union (i tråd med Delors-rapporten), men skapte også en de facto økonomisk grunnlov som bygget inn nyliberalisme i selve strukturen til EU. Da Delors-kommisjonen ble avsluttet, i 1995, var mye av grunnlaget for den teknoautoritære og antidemokratiske juggernauten som EU senere skulle bli, lagt – og i stor grad har vi Delors, en franskmann, sosialist, for å takke for det.
Ironisk nok førte dette ikke bare til raseringen av venstresidens avholdte europeiske sosiale modell, til fordel for finansielle selskapsinteresser (og, selvfølgelig, Tyskland), men det banet også vei for den europeiske sosialistiske venstresidens undergang. — og til fremveksten av det populistiske høyre. Mer enn noen andre er det sistnevnte som i dag bør hylle Delors.
*souverainisme – en politisk doktrine som støtter bevaring av et lands nasjonale suverenitet i forhold til overnasjonale organer.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
Jacques Delors destroyed the European Left
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
Den kompakte minoritet
Av Knut Erik Aagaard - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/den-kompakte-minoritet/
Dr. philos Knut Erik Aagaard skrev en serie artikler i dagspressa fra midten av 1990-tallet og framover. Vi har valgt å presentere dem i en serie hver søndag i en del uker framover. Artiklene har emneknaggen @Oppvekst. – Red.
Oppvekst i Norge 13
Pleased to meet you. Hope you guess my name .. what’s puzzling you is just the nature of my game.
Dagbladet 17.04.2002
Der jeg vokste opp, hadde vi stor respekt for en kamerat som slo ned voksne menner. Ikke minst fordi han også slo ned oss av og til. Han ble siden en aktet borger. I Bergen bor en fjortenåring som slo ned læreren i klasserommet. Han ble utvist fra skolen i 3 – tre – dager.
En av våre ledende psykologer sa det slik: Vi må klare å skille mellom de forpinte sinn, som slår i fortvilelse, og dem som bare skulle hatt litt mer juling. Utlagt: Noen barn trenger omsorg og behandling, andre må gjøres oppmerksom på at de lever i samfunn der deres frihet er begrenset av andres. De trenger litt alminnelig oppdragelse. Tre ekstra fridager er neppe nok til å skjerpe oppmerksomheten hos en kraftig kar med treåringens demokratiske sinnelag.
Det er plutselig blitt moderne å stille krav til innvandrere. Det har jeg lite sans for. Vi skal ikke forlange av andre mer enn vi forlanger av oss selv, nemlig at vi i rimelig grad ter oss som folk og følger skolens reglement. Samtidig er det blitt helt umoderne å stille krav til barn, enda barna utgjør en større trusel mot samfunnet enn innvandrerne.
Et barn har en tung vei å gå, fra universets sentrum til periferien av samfunnet. Vi har alle måttet avfinne oss med en plass i skyggen, den anviste plass, der vi utfolder oss så godt vi kan og hvor det er ganske hyggelig. Barn skal ikke bare utfolde seg, de skal også innordne seg. Langs denne veien formidles kulturen og kunnskapen.
Kunnskap krever arbeid, og arbeidet adler. Uten arbeid kan ikke barn bli voksne, de kan ikke innta sin plass i skyggen, i et forpliktende forhold til oss andre. Skolen var inntil 1976 et godt sted for flertallet av middels begavede og derover, men ikke så god for de svaktbegavede. Nå er det motsatt, og bare i beste fall.
Vi skulle løse ett problem, men vi har til de grader skapt et annet. Vi har fjernet fra skolen det gode den hadde, men barn med lærevansker er fortsatt ikke integrert eller godt undervist. Politisk støtte for å knuse skolen har pedagogene skaffet ved et billig retorisk knep. Under foregivende av å skulle forbedre skolen av 1976 har de manet frem et skremmebilde av kateterundervisningen i puggskolen av 1883, latinskolen som drepte Kiellands lille Marius. Klassisk bruk av stråmann, en logisk kardinalsynd.
En middels psykolog, og dem har vi mange av, ser forskjellen på det forpinte sinn og dem som bare tar seg friheter. Det skulle også være mulig å finne ut hvem som er retardert og hvem som bare er lat på skolen eller er blitt dårlig undervist. Dem er det også mange av.
Likevel er det vanskelig å trekke dette skillet. Det krever en høyere ordens erkjennelse, nemlig selverkjennelse. Foreldrene til vanartede barn vil nødig påta seg ansvaret. Det er lettere å skylde på skolen, fjernsynet og naboens barn. Læreren vil nødig vedgå slett sjømannskap. Det er mye lettere å skylde på foreldrene og fremskaffe diffuse diagnoser som ADHD, dysleksi og atferdsvansker eller andre med enda finere navn, som autisme, Tourette, OCD, NLD og Asperger, hvorved man har fått med seg det meste av normalvariasjonen.
Særlig tungt for det har politikerne. De har i 25 år pøst penger inn i verdens beste og dyreste skole. De har slavisk fulgt siste skrik i den pedagogiske vitenskap, der motene, diagnosene og de uprøvde metoder yngler som kaniner i Australia. Det må være vondt å vende. Undervisningsminister Kristin Clemet prøver utvilsomt, men hun må trosse Bøygen. Den kompakte minoritet av dilettanter, ideologer og pedagoger har hittil hatt Stortinget i sin hule hånd, til stor skade for perspektivet.
Når resultatet blir deretter, når vi ligger som vi reder, har politikerne bare ett svar, særlig de liberale og fremsynte til venstre, de vi for skams skyld gjerne vil være enig med:
Vi har ikke gått langt nok. Vi må gå enda mye lenger, bruke enda mere penger. Vi må reformere skolen enda fortere og enda dypere. Vi må brenne katetrene, skrape tavlene og helt slutte å undervise. Da vil barna bli selvstendige og selv erobre sin kunnskap. Spørsmålet er hva de selv lærer seg når ingen lærer dem noe.
Barn som ikke blir oppdratt og som ikke tilføres kunnskap, de forblir i naturtilstanden som ville dyr. Skolen og familien er de to institusjonene i samfunnet som skulle tilføre naturbarna kultur, men de har abdisert.
La ødes, la gå til spille.
Malaysiska aktivister holder en seks dagers «beleiring av Palestina» nær USAs ambassade
Av Bertil Carlman - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/malaysiska-aktivister-holder-en-seks-dagers-beleiring-av-palestina-naer-usas-ambassade/
Fra Peoples Dispatch, oversatt til svensk av Bertil Carlman.
Aktivister deltar i en sex dagar lång sittprotest i Kuala Lumpur. Det gör de i solidaritet med det palestinska folket och mot USA:s blockering av försök till eldupphör. De har fortsatt sina protester trots obstruktioner från polisen och från stadens myndigheter.
Mer än 100 malaysier har anslutit sig till en sittdemonstration utanför USA:s ambassad i Kuala Lumpur, i solidaritet med Palestina och som svar på USA:s fortsatta veto mot försöken till eldupphör i det pågående israeliska kriget mot Gaza.
Demonstrationen Kepung Demi Palestin eller «Belägringen av Palestina» organiseras av Palestine Solidarity Secretariat (SSP), en koalition av 48 grupper, inklusive politiska partier från både regerings- och oppositionskoalitioner, civilsamhällesgrupper och ungdoms- och studentrörelser.
Den sex dagar långa sittstrejken började på kvällen tisdagen den 26 december med dussintals som deltog i demonstrationerna trots regn och polisens obstruktion. Enligt rapporter skanderade demonstranterna slagord som «Bebas, bebas! Bebas Palestina» (Fritt, fritt! Befria Palestina) och «Från floden till havet kommer Palestina att bli fritt», samtidigt som man håller upp flaggor från Palestina och Malaysia och plakat med texten «USA:s ambassad är ett näste för terrorister».
Enligt organisatörerna var det ursprungligen meningen att demonstranterna skulle hålla en sex dagar lång strejk, precis utanför den amerikanska ambassaden. Men en blockad av Kuala Lumpur-polisen hindrade demonstranterna från att nå vägsträckan framför ambassaden.
Trots polisens försök att hindra sittstrejken från att äga rum, började demonstranterna slå läger på trottoaren vid Jalan Tun Rezzak, en stor aveny intill USA:s ambassad. SSP planerar att fortsätta demonstrationen fram till den 31 december.
Onsdagen den 27 december uppmanade Malaysias socialistiska parti (PSM), som också är en del av SSP, en stor folkmassa att samlas till stöd för demonstranterna som slagit läger över natten på tisdagen.
«Polisen har inte tillåtit oss att sätta upp protestläger i närheten, men kamraterna slår tillbaka och fortsätter sin närvaro över natten», stod det i ett uttalande från PSM på onsdagen. «Vi hoppas få mer solidaritetsstöd från andra malaysier, som ser fram emot att protestmassan kommer att växa.»
Demonstrationen fick betydande stöd från grupper i civilsamhället och politiker från olika politiska, religiösa och etniska grupper, vilket illustrerar det utbredda stödet för den palestinska saken i Malaysia.
I ett uttalande som släpptes på onsdagen krävde SSP rätten att fredligt samlas och uttrycka missnöje mot USA. SSP uppgav att lokala myndigheter tidigt på onsdagen hade försökt avlägsna dem som campade nära ambassaden.
«Vi bestämde oss för att längs en trottoar vid Jalan Tun Razak sätta upp tält och baser för de kommande sex dagarna vilket inte skulle blockera trafik eller vara obekvämt för fotgängare», stod det i SSP:s uttalande. «Men klockan 3 på natten möttes vi den här gången av poliser från Kuala Lumpurs stadshus (DBKL) [sätet för stadsförvaltningen] som bad oss att ta bort våra tält och avsluta vår strejkvakt.»
Demonstranterna ska ha kunnat återvända till sina sittläger flera timmar senare, men hotet om tvångsevakuering från myndigheterna kvarstår.
«Vi kräver vår rätt att fredligt samlas och visa vårt missnöje mot USA för deras fortsatta stöd till de apartheidaktiviteter som Israel utför mot det palestinska folket», betonade uttalandet.
«Detta systematiska folkmord har pågått under de senaste 75 åren och 81 dagarna, det är dags att vi säger till USA, att malaysierna har fått nog, och vi kommer inte att stå passiva och titta på när en massaker äger rum. Vi kommer att fortsätta vår strejk som planerat, och vi bjuder in alla att ansluta sig till oss, för att visa stöd och solidaritet med våra muslimska, kristna och judiska palestinska bröder och systrar.”
USA är fortfarande ett stort hinder för en vapenvila, efter att ha lagt in sitt veto mot alla försök i FN:s säkerhetsråd, samtidigt som man militärt och politiskt fortsätter att stödja det pågående israeliska angreppet på Gaza. Detta trots utbrett motstånd och motreaktioner från hela världen.
Sedan den 7 oktober har Israel dödat över 21 200 palestinier i det belägrade och blockerade territoriet Gaza och på den ockuperade Västbanken, varav över 20 900 har dödats enbart i Gaza. Mer än två tredjedelar av de som hittills dödats är kvinnor och barn. Israel har också drivit mer än 1,9 miljoner av Gazas 2,3 miljoner invånare på flykt och förstört mer än 300 000 bostäder.
Malaysian activists hold six-day “Siege for Palestine” near US embassy : Peoples Dispatch
FN-konvoi angrepet av Israel på utpekt «humanitær rute»
Av skribent - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/fn-konvoi-angrepet-av-israel-pa-utpekt-humanitaer-rute/
UNRWA, som består av et palestinsk flertall, har mistet 142 av sine ansatte på grunn av Israels angrep på Gaza.
Av nyhetsdesken til The Cradle.
Direktøren for UNRWA i Gaza, Thomas White, kunngjorde 29. desember at den israelske hæren hadde rettet bevisste angrep mot en av organisasjonens hjelpekonvoier da den returnerte fra Nord-Gaza på en rute utpekt av Tel Aviv selv.
«Israelske soldater skjøt mot en hjelpekonvoi da den returnerte fra Nord-Gaza langs en rute utpekt av den israelske hæren,» sa White via sosiale medier.
«Vår internasjonale konvoileder og teamet hans ble ikke skadet, men ett kjøretøy fikk skade – hjelpearbeidere skal aldri være et mål,» la han til.
#Gaza– Israelske soldater skjøt mot en hjelpekonvoi da den returnerte fra Nord-Gaza langs en rute utpekt av den israelske hæren – vår internasjonale konvoileder og teamet hans ble ikke skadet, men ett kjøretøy fikk skade – hjelpearbeidere skal aldri være et mål.@UNRWA
— Thomas White (@TomWhiteGaza)29. desember 2023
Israel har vist åpenbar ignorering av humanitære hjelpearbeidere under kampanjen for folkemord og etnisk rensing som startet 7. oktober.
Per 28. desember er 142 UNRWA-ansatte drept som følge av det israelske angrepet på Gaza, ifølge organisasjonens 57. situasjonsrapport om den beleirede enklaven. Ifølge rapporten har også 125 UNRWA-installasjoner blitt skadet.
«Minst 308 internt fordrevne (IDP) som var ly i UNRWAs lokaler har blitt drept og 1095 skadet siden 7. oktober,» legger situasjonsrapporten til.
Det er verdt å merke seg at et stort flertall av de over 30.000 som er ansatt i UNRWA er palestinere.
Dette er ikke første gang palestinere og hjelpearbeidere har blitt målrettet på humanitære ruter spesifikt utpekt av Israel.
Etter å ha gjenopptatt angrepet etter den syv dager lange våpenhvilen som ble avsluttet helt i begynnelsen av denne måneden, publiserte Israel et kart over såkalte «trygge soner» som Gazas innbyggere kan flykte til, og ignorerer det faktum at det store flertallet av palestinerne i Gaza gjør det. De har ikke strøm eller internett for å få tilgang til kartet. Mange Gaza-boere rapporterte om luftangrep på en rekke av sonene utpekt av Israel.
«De såkalte trygge sonene … er ikke vitenskapelige, de er ikke rasjonelle, de er ikke mulige, og jeg tror myndighetene er klar over dette,» sa en talsmann for UNICEF til Al-Jazeera 5. desember.
Gazafolk lider på grunn av en alvorlig mangel på humanitær hjelp, som siden krigens begynnelse har sildret inn i Gaza i et tempo som ikke er i nærheten av raskt nok til å håndtere den alvorlige situasjonen.
Israel fortsetter å bombardere sivilbefolkningen vilkårlig, mens de aktivt forfølger planer for tvangsflytting.
Tel Aviv ga nylig flere evakueringsordre for Gaza-beboere i Khan Yunis for å evakuere lenger sør, ettersom titusenvis av fordrevne Gaza-innbyggere allerede er strandet i den sørlige grensebyen Rafah.
«Folk ble tvunget til å flytte igjen. Flere mennesker på mindre plass. Rafah i sør sprekker nå i sømmene. Ingen pusterom. Tid for en humanitær våpenhvile», skrev Thomas White på sosiale medier 26. desember.
#Gaza-folk tvunget til å flytte igjen.Flere mennesker på mindre plass.Rafah i sør sprekker nå i sømmene.Ingen pusterom.Tid for en humanitær#våpenhvile@UNRWA pic.twitter.com/sC9lhYRjq7
— Thomas White (@TomWhiteGaza)26. desember 2023
Senator Lindsey Graham ber USA blåse deler av Iran av kartet
Av Dave DeCamp - 31. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/senator-lindsey-graham-ber-usa-blase-deler-av-iran-av-kartet/
Den krigshissende senatoren sa at USA burde angripe oljefelt og basene til Revolusjonsgarden.
Senator Lindsey Graham (R-SC) har oppfordret USA til å bombe Iran som svar på Houthi-angrepene i Rødehavet, og sier iranske baser og oljefelt bør blåses «av kartet».
Den haukete senatoren hevdet at uten Iran ville det ikke være noen houthier. Men houthiene, formelt kjent som Ansar Allah, er en hjemmespunnet bevegelse av zaydi-sjiamuslimer. Zaydi-sjia-imamer styrte området i Nord-Jemen som houthiene nå kontrollerer, i rundt 1000 år, frem til 1962.
«Uten Iran er det ingen houthier,» sa Graham til Fox & Friends onsdag. «Houthiene støttes fullt og helt av Iran. Jeg har sagt i seks måneder nå … bomb Iran. De har oljefelt ute i det fri, de har Revolusjonsgardens hovedkvarter du kan se fra verdensrommet. Blås det av kartet.»
Houthiene har angrepet Israel-tilknyttet kommersiell skipsfart i Rødehavet og har gjort det klart at de ikke vil stoppe før Israel avslutter sin beleiring av Gaza. USA lanserte en militæroperasjon som svar, men har ikke rammet houthiene direkte, noe som ville innebære bombing av Jemen.
Graham kritiserte Biden-administrasjonen for ikke å bombe houthiene, noe som ville sette en fredsavtale i Jemen i fare. «Vi kjemper mot houthiene. Vi slo tyskerne og japanerne. Vi bør være i stand til å slå houthiene. Forsvarsminister Austin og Biden-administrasjonen svikter våre tropper i felten,» sa han.
Kjent for sin ekstremt haukete retorikk, har Graham vært en trofast støttespiller for Israels massakre i Gaza, og har tidligere sagt at det er «ingen grense» for hvor mange sivile Israel kan drepe. Han beskrev også situasjonen i Gaza som en «religiøs krig» og ba om at Gaza blir fullstendig jevnet med jorden.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Sen. Lindsey Graham Calls for US to Blow Parts of Iran ‘Off the Map’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Se også dette svært gode intervjuet med professor i økonomi, Jeffrey Sachs, om USAs utenrikspolitikk: