Nyhetsbrev steigan.no 31.07.2024
Menn skambanker kvinner i OL med OL-komiteens godkjenning
En kikk på sykefraværstrender – del 1
Israel bombet boligområde i Beirut, Hezbollah lover å svare
Mange tusen drept av vaksinene i Norge, men nesten ingen tør å si noe
«Motbydelig»: 1% av de rikeste tok 42 billioner dollar i ny rikdom det siste tiåret
Beijing-erklæringen et historisk vendepunkt for Palestina?
Erdogan: vi kan «gå inn» i Israel slik vi gjorde i Libya og Nagorno-Karabakh
Menn skambanker kvinner i OL med OL-komiteens godkjenning
Av Kjetil Tveit - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/menn-skambanker-kvinner-i-ol-med-ol-komiteens-godkjenning/
Ifølge The Guardian kan man nå forlyste seg med å se på menn som skambanker kvinner under OL i Paris – og jeg brenner etter å forklare hvorfor dette er postmodernisme i praksis.
Den internasjonale olympiske komité (IOC) har tillatt to boksere, Imane Khelif fra Algerie og Lin Yu-ting fra Taiwan, å konkurrere i OL i Paris, til tross for at de ble diskvalifisert fra verdensmesterskapet i 2023 etter å ha feilet på kjønnstester. De to utøverne har «XY-kromosomer».
Artikkelen viser til forsknings som sier at slagkraften er 162% større hos de som har gått gjennom mannlig pubertet sammenlignet med kvinner.
Da postmodernismen fikk rotfeste i norsk akademia på 80 og 90-tallet, var advarslene mange og diskusjonene heftige. Det var før den hadde fått festet seg på et sånt nivå at kritikk mot den i akademia var nesten ensbetydende med kansellering og karriereboikott.
På Wikipedia kan vi lese:
«På enkelte felter har postmodernismen likevel langt på vei blitt normalperspektivet».
Særlig etter kulturrevolusjonen woke gikk sin seiersgang har postmodernismen nå blitt «normalperspektivet» innen det meste ser det ut til.
Videre står det:
«Begrepet postmodernisme («etter modernismen») brukes ofte om en ideologi som er kritisk til modernitetens ideologier, for eksempel troen på fremskrittet, på at ett livssyn er riktigere enn andre livssyn, og på kjernefamilien, demokratiet og andre institusjoner som er blitt selvfølgelige under moderniteten».
I Store norske leksikon kan vi lese at at kritikken går på objektivitet versus subjektivitet og nihilismen postmodernismen medfører. Videre står det:
«Postmodernisme utfordrer slike ideer om objektiv virkelighet, og legger i stedet vekt på subjektivitet, relativisme, mangfold og kreativ interpretasjon av fortiden. På dette vis er postmodernismen knyttet til ideer om å dekonstruere store fortellinger og stiller seg heller kritisk til systemer og institusjoner».
Her trengs det litt forklaring.
Relativisme: At man velger seg det man ønsker skal være sant. Hvis jeg ønsker at kvinner skal være like sterke som menn, er det sant for meg, fordi «relativt til meg» er det sant.
Mangfold: Med mangfold sikter man her til et mangfold av «sannheter» siden sannheten er «sann» for den enkelte, altså et meningsmangfold.
Det betyr at postmodernisten vil se på sine meningsmotstandere som svært umoralske. Mange utvikler følgelig en kraftig og vedvarende avsky og vemmelse mot andre personer med andre meninger og ønsker å skade dem mer enn å diskutere seg fram til en felles forståelse.
Diskusjon er jo uansett uvesentlig når sannheten er noe man har «valgt».
En dogmatiker kan ikke skifte mening om man avslører logiske brist, og vil heller ikke, for andre meninger er jo «umoralske».
Ad hominem (personangrep) som for eksempel brønnpissing blir normal diskurs for disse. Kansellering og polarisering preger samfunnet som en konsekvens. «Mangfold» blir bare et komisk ideal, mens man i realiteten vil støpe alle i samme form.
Idealet om et mangfold av «sannheter», gir paradoksalt totalitær menings-konformitet.
«Kreativ interpretasjon av fortiden»: Interpreatasjon betyr fortolkning, fortiden betyr historien, og i praksis har dette vist seg å bety historieforfalskning.
Filosofen Hans Skjervheim (1926-1999) var tidlig ute med kritikk mot postmodernismen og mente disse strømningene ville føre til dogmatikk, hindre fri diskusjon og at gyldige innsikter ville forkastes til fordel for subjektiv dogmatisme.
Mye av kritikken generelt gikk ut på at postmodernismen var antivitenskapelig, fordi vitenskapen i sin natur må være objektiv, og at det var useriøst å kaste vitenskapelig objektiv metode på skraphaugen..
Så til menn som banker kvinner i OL. Hva har dette med postmodernismen å gjøre?
Med vitenskapelig objektiv metode kan man finne ut hvor hardt en gjennomsnittlig mann slår sammenlignet med en gjennomsnittlig kvinne. Det er bare å måle med kalibrert utstyr som ikke gir bias.
Måleinstrumentet må med andre ord ikke være laget av en som er postmodernist og woke (en historieforfalsker forfalsker alt som kan forfalskes hvis det kan understøtte narrativet, dogme, eller paradigme).
Deretter kan man gjøre som professor i biologi Kristian Gundersen å forske, fortsatt med objektiv metode, på muskulær hukommelse. Da vil man finne ut at om man tar testosteronblokkere i voksen alder, slik som kreves av biologiske menn i kvinneidrett, vil man fortsatt være i stand til å skambanke en kvinne og vinne på falske premiss, fordi musklene «husker» hvor sterke de har vært, selv om man nå har mindre testosteron.
Fordi postmodernismen fornekter objektiv kunnskap, fordi postmodernistene har gjort samfunnet woke, og fordi postmodernismen nå er «rådende» i samfunnet, får vi kavalkader med absurditeter innen vitenskapen også der beslutninger tas i politikken.
Postmodernismen og storkorrupsjonen lever naturligvis i symbiose med hverandre siden begge er lurendreiere.
Postmodernismen har – slik det ble advart mot – erstattet kunnskap med ideologi og dogmatisme.
Det tragikomiske er at når du sender dine håpefulle til universitetet bør du ønske at de ikke blir der lenge, for jo lenger de befinner seg innen akademia, jo dummere blir de.
La oss slå et slag FOR kvinnen denne gang, men husk: ikke PÅ. For en ikke-postmodernist er det å slå kvinner en uting.
Når dette må gis med teskje til voksne folk i 2024, sier det alt om hva postmodernismen har gjort med samfunnet. Her trengs det voksenopplæring.
En kikk på sykefraværstrender – del 1
Av Foreningen lov og helse - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/en-kikk-pa-sykefravaerstrender-del-1/
Vi har senere årene kunne lese om at omtrent alt av sykdom og lidelser øker i befolkningen. Vi kunne nå nylig lese om at unge i Norge har begynt å dø av sykdom i økende grad, hvor det jeg nå betrakter som en ren en påvirkningsagent, nemlig Richard A. White naturligvis har en “god” forklaring på det. I starten av 2024 kom SSB ut med denne om økt sykefravær.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
Selv om vaksinen neppe har skylden for all elendigheten, er det enormt med holdepunkter for at den har hovedskylden i veldig mye av dette. Men i nesten alle formuleringer eller narrativ som blir publisert ut i det offentlige tildekkes dette med et enkelt triks. Man slår rett og slett sammen alle periodene i pandemien til en periode og sammenligner den med pre-pandemitiden, i stedet for å stykke opp pandemiperioden i mindre deler. For eks før og etter vaksinering. Hvis du gjør det sistnevnte slår ofte trendene deg nesten hylende i ansiktet.
Jeg skal se litt på sykefraværstallene fra SSB. Det må tillegges at de er kvartalsvis, noe som reduserer sterkt hvor mye du kan lese ut av dem i forhold til om det hadde vært per måned. Jeg mener likevel man kan se noen interessante ting. Her er grafen fra SSB’s artikkel:
Grafen frem til våren 2021:
Dette er sesongjustert sykefravær, og jeg har markert fire sentrale datapunkter med de fargede pilene (Kv. 1 = Første kvartal). Jeg skal gå gjennom hva jeg ser i grafen. For det første ser vi at på begynnelsen av 2000-tallet var sykefraværet klart høyere enn de siste ti årene. Fra omtrent 2009 til 2015, som er der jeg har satt markørstreken i SSB’s graf, går trenden relativ stødig nedover.
Fra 2015 er trenden temmelig uten utslag helt frem til 1. kvartal 2021 (blå pil). Altså til og med mars 2021. Et lite unntak er 1 kvartal 2020 (orasje pil), som har en liten topp som kanskje bryter litt med trenden. Bit merke i at dette er i det store og hele er før pandemien, dette er altså januar-februar-mars 2020 (igjen dette problemet med at tallene er kvartalsvis og ikke per måned, i teorien er det mulig at det var en enormt sykefravær de siste ukene i mars, selv om jeg tror at det ikke var tilfellet).
Grafen fra våren 2021:
Sykefraværet har altså utfra grafen vært helt stabilt og vanlig gjennom det første pandemiåret. Men en eller annen gang i 2. kvartal 2021 begynner det å gå oppover, og det fortsetter tydelig inn i 3. kvartal (gul graf).
Jeg vil påpeke to følgende ting:
I 1. kvartal 2021, som er vintermånedene og det vi kan kalle “luftveis- og influensavirus-månedene” januar-februar-mars er sykefraværsnivået helt normalt.
Perioden som utgjør 2. og 3. kvartal 2021 er altså vår- og sommermånedene samt tidlig høst, totalt sett fra april-september. Det må sies å være ekstraordinært å ha mye økning av sykdom/sykefravær i denne perioden.
For å si det på en annen måte:
Når influensa- og luftveisperioden var på hell, altså når vi gikk inn i april måned i 2021, så starter altså en bratt, signifikant og vedvarende sykefraværsøkning i Norge.
Jeg påstår hardnakket av det har vært en voldsom og bred påvirkningsoperasjon i Norge for å omkategorisere vaksineskader til å hete “long-covid”. Jeg skal ikke si så mye om dette nå, men siden det er et stort antall i Norge som fortsatt prøver å forklare økt sykdom og død med Covid-19 skal jeg hente frem en tidligere artikkel – Tilbakeblikk: en pandemi av pussigheter. Jeg oppfordrer alle til å lese hele, selv om den er veldig lang, for jeg mener den viser utrolig godt hvordan de illusoriske narrativene har blitt spunnet. Her skal jeg nøye meg med å trekke frem en graf fra slutten av artikkelen i avsnittet “Den tredje smittebølgen”:
Hva vi ser her: Den blå pilen markerer tidspunktet da Nakstad og norske myndigheter erklærte at vi var inne i “tredje smittebølge”. De blå avbrutte linjene oppe i grafen er antall PCR-tester (hvorfor de blå linjene er brutte kan dere se mer om i originalartikkelen, vedrørende noe vi har kalt “helge- eller helligdagsfenomenet”) Kort fortalt blir altså antall tester økt i perioden frem mot at det erklæres smittebølge, og siden Norge utelukkende utad opererte med den helt ufaglige fenomenet absolutt smittetall fikk man da inntrykk av at smitten spredte seg. Men smitten spredde seg ikke, det var bare antall tester som økte.
Det rosa skraverte feltet viser det området man utfra utførte studier kan anta er falske positive, altså en range opp til 2,5%. Kort forklart betyr det at studier har vist at hvis man tester med PCR for Covid-19 vil minst 2,5% av testene kunne være falske positive. Denne prosentandelen øker for øvrig hvis det er “press” på testsystemet og laboratoriene, for eks. hvis det utføres et høyt antall tester. Da kan andelen falske positive være opp mot 7%. Det betyr at hvis du tester 100 personer og 5 personer (andel positive prøvesvar er altså 5 %) slår ut som positive, vil du i dette tilfellet måtte trekke fra ca halvparten med tanke på falske positive.
Den røde linjen er prosentandel positive prøvesvar i denne perioden. Prosentandel positive prøvesvar er en mye bedre måte å vurdere om det er noe smitte i samfunnet kontra de absolutte smittetallene. Vi ser at da det ble erklært smittebølge og krise lå prosentandelen prøvesvar så vidt over området for falske positive, og trenden var i tillegg nærmest ikke -økende.
For å oversette dette til enkel norsk:
Ut fra tallene som norske myndigheter selv både skapte og brukte skjedde det “ingenting spesielt” i samfunnet i mars 2021, omtrent ingen spredning eller økning av smitte, og faktisk kan man si at det så og si ikke var noe smitte i samfunnet overhodet, med tanke på at du bør trekke fra minst 2,5 prosentpoeng på grunn av falske positive.
Dette fortsatte ut i april. Den toppen vi ser i den røde linjen (økt prosentandel positive prøvesvar) i starten av april sammenfallen med bunnbunkt i den blå linjen (antall tester). Dette er Påsken 2021, og betyr bare at når det ble Påske-periode testet man langt færre. Når man tester langt færre er det en slags “lovmessighet” eller vanlig trend at prosentandelen går opp, uten at dette har noe med en reell epidemiologisk trend eller smitte å gjøre.
Oppsummert om våren 2021: det er ingenting “pandemi-messig” eller smittemessig som skjer på denne tiden, bortsett fra feilaktige og illusoriske narrativer fra presse og myndigheter.
Vaksinefaktoren
Hvilke faktor er det da som har inntreffer på vår og sommer 2021?
Elefanten i rommet er naturligvis den skadelige Covid-19-vaksinen:
I 1. kvartal 2021 får ca 700 000 sin første vaksinedose, men dette er i hovedvekt de eldre og de med underliggende sykdommer. I 2. kvartal 2021 derimot begynner “vanlige” folk å få vaksine. I denne perioden (april-mai-juni 2021) får ca 1.9 millioner nordmenn sin første dose, og ca. 1.2 millioner sin andre dose.
Dette fortsetter bare utover i 3 kvartal, og det er her overdødeligheten også begynner.
Toppen i 1. kvartal 2022:
Hvis jeg henter frem den modifiserte grafen fra SBB igjen og ser på sykefraværstoppen i 1. kvartal 2022:
Den røde pilen markerer altså 1. kvartal 2022 (januar-februar-mars). I siste kvartal i 2021 (oktober-november-desember) er det ca 1,5 millioner nordmenn som får sin tredje dose med den skadelige vaksinen, de fleste får på slutten av perioden (ca 1 million i desember 2021) og det er ca 1,3 million som får tredje dose i 1. kvartal 2022, de fleste i starten av perioden (ca 1,1 million i januar 2022).
Utfra den svært sannsynliggjorte hypotesen om at vaksinen skader, er det ikke rart at vi hadde rekordhøyt sykefravær (det høyeste siden 2009) i starten av 2022, for halvåret før hadde hele norske befolkningen fått to doser, i tillegg til at mer enn 2 millioner nordmenn nettopp hadde fått sin tredje dose.
Jeg gjentar at det er umulig å trekke sterke slutninger ene og alene ut fra ovennevnte tall og trender, av forskjellige grunner. Men tesen om av vaksinen er en medisinsk skandale uten sidestykke blir ikke akkurat svekket.
I del 2 skal jeg se kort på sykefravær for to spesifikke underkategorier.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Israel bombet boligområde i Beirut, Hezbollah lover å svare
Av red. PSt - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/israel-bombet-boligomrade-i-beirut-hezbollah-lover-a-svare/
Hezbollah har sverget på at om et eneste hus i Beirut blir ødelagt av Israel, så vil minst ett hus bli ødelagt i Tel Aviv. Nå var det ikke bare et hus, men et tett befolket boligområde som ble rammet. Hezbollah kommer til å svare og en full krig med Israel virker uunngåelig.
Hezbollahs leder Hassan Nasrallah har publisert en video som viser hvordan de har tenkt å svare.
Og Israels drap på lederen av politbyrået til Hamas, Ismail Haniyeh, i Teheran bringer også Iran inn på banen. Hamas vows revenge after political leader Haniyeh assassinated in Tehran.
Israel bomber boligbygg sør for Beirut og etterlater dusinvis av ofre
Et israelsk luftangrep traff en boligbygning i de sørlige forstedene til den libanesiske hovedstaden Beirut 30. juli, og drepte minst tre sivile og såret flere titalls, inkludert flere barn.
Dette skriver The Cradle.
Libanons helsedepartement bekreftet tirsdag kveld at 85 mennesker ble skadet av luftangrepet, som raserte deler av bygningen i Haret Hreik-området i Dahye.
Ifølge israelske medier var målet for angrepet Fuad Shukr, også kjent som Hajj Mohsen, en høytstående person i Hezbollah som angivelig leder som leder motstandsgruppens presisjonsmissilprosjekt. Amerikanske myndigheter beskriver ham som en «seniorrådgiver» for Hezbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah.
Motstridende rapporter på tvers av flere medier har ikke klart å fastslå om forsøket på å Shukrs liv var vellykket.
– Den israelske drapsmaskinen har ikke sluttet å sikte mot libanesiske områder i sør og Bekaa-dalen, som strekker seg til hjertet av Beirut, bare meter unna et av Libanons største sykehus, sa statsminister Najib Mikati etter angrepet.
Iran kalte det israelske luftangrepet «ondskapsfullt» og understreket at aggresjonen «ikke kan stoppe … Libanons stolte motstand fra å fortsette den ærefulle veien med å støtte de undertrykte palestinerne og stå mot aggresjonen til det israelske apartheidregimet.»
Det russiske utenriksdepartementet ga også ut en uttalelse som fordømte angrepet på den libanesiske hovedstaden, og kalte det «et grovt brudd på folkeretten».
Hezbollah traff israelske militærkaserner
Den libanesiske motstandsbevegelsen Hezbollah utførte flere angrep på Israels militærkaserner Beit Hillel den 30. juli. De brukte luftforsvarssystemer for å avvise israelske jetfly som fløy over Libanon, rapporterte Al Mayadeen .
Den islamske motstanden kunngjorde at den hadde målrettet Beit Hillel-kasernen, der den israelske hærens Al-Sahl-bataljon befinner seg, i tre separate angrep tirsdag.
De to første involverte bruk av Katyusha-raketter. Det tredje angrepet brukte en skvadron med selvmordsdroner for å målrette mot hovedkvarteret til Al-Sahl-bataljonen, og drepte og skadet flere soldater.
Irans president advarer mot «tunge konsekvenser» dersom Israel angriper Libanon
Ethvert israelsk angrep på Libanon vil få alvorlige konsekvenser for Israel, sa Irans nyvalgte president Masoud Pezeshkian i en telefonsamtale med sin franske kollega Emmanuel Macron 29. juli, rapporterte Irans halvoffisielle nyhetsbyrå Tasnim .
«Det sionistiske regimet vil gjøre en stor feil hvis det angriper Libanon, noe som vil få store konsekvenser for dem [israelerne]», advarte den iranske presidenten.
Israel ga Hezbollah, den iransk-allierte libanesiske motstandsgruppen, skylden for en eksplosjon i Majdal Shams i de israelsk-okkuperte syriske Golanhøydene lørdag. Angrepet rammet en fotballbane og drepte 12 barn og tenåringer fra de syriske druserne.
Hezbollah benektet enhver involvering, ettersom hendelsen nå antas å ha vært et resultat av en Iron Dome-feil, det vil si at Israel rakettskjold, Iron Dome har feilet, basert på øyenvitneberetninger og inspeksjoner av kraterets størrelse.
Jemen lover å stå ved Libanon i tilfelle israelsk eskalering
Jemens Sanaa-regjering og motstandsbevegelsen Ansarallah har lovet å stå last og brast med Libanon i tilfelle en eventuell kommende israelsk eskalering mot landet.
«Jemens posisjon er ærlig og klar mot enhver israelsk aggresjon mot Palestina, Jemen og Libanon, og vi står sammen med Libanon for å forsvare seg selv i møte med enhver israelsk aggresjon», sa Ansarallahs talsmann og leder for Sanaas FN-delegasjon, Mohammad Abdul Salam, til jemenittiske mediaer den 29. juli mens han var på reise til Teheran, hvor han møtte Irans nye president Masoud Pezeshkian.
«Den israelske fienden er en okkupant av palestinske landområder, syriske landområder og deler av libanesiske landområder, og den er i posisjonen til angriperen», la Abdul Salam til.
Vi ser en storkrig vokse fram i sanntid.
Mange tusen drept av vaksinene i Norge, men nesten ingen tør å si noe
Av Jan Terje Voilaas - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/mange-tusen-drept-av-vaksinene-i-norge-men-nesten-ingen-tor-a-si-noe/
Statistikk 12982 fra SSB forteller en helt annen historie enn den om «trygge og effektive» vaksiner, og den historien ser ikke ut til å ta slutt med det første. Overdødeligheten fortsetter og var i første halvår i år 15,4% høyere enn tilsvarende tall var for 2023, og mer, nå rammes også våre yngste. For en måneds tid siden kunne NRK fortelle at 51,2% flere i aldersgruppen 1-39 år døde av sykdom i 2023.
Det kan argumenteres for at en samlet overdødelighet på 11.411 i virkeligheten er over 12.500, for trenden de siste 16 årene frem til og med 2020, var underdødelighet på i snitt 393 hvert år. Tar vi med fallet i antall nyfødte, så er tallet enda høyere, skjønt her er det vanskelig å være nøyaktig.
Jeg har nylig vært ti dager i Norge, og ble kort og godt bedt om å holde kjeft om alt som har med disse vaksinene å gjøre, og også om alt annet som ikke er en del av konsensus. En person gikk lenger og beskyldte meg for å være en farlig landssviker og folkefiende for alle konspirasjonsteoriene jeg skriver om, og som vedkommende ikke hadde lest. Det var folkets tillit til Staten denne personen var mest opptatt av. Et angrep på den er et angrep på nasjonen.
En nær venn, en som selv ble livstruende vaksineskadet, forlangte at jeg holdt kjeft om alt dette fordi; «det er ikke en DRITT vi kan gjøre noe med»! Virkelig? Vel, kanskje det er riktig? Det er jo ikke en dritt vi kan gjøre med dette nå, annet enn å holde kjeft og bruke MMS, Ivermectin og annet for å få mest mulig av denne giften ut av kroppen, om nå ikke også det er for sent.
Hva med ansvar? Bør ikke noen stilles til ansvar for et medisinsk eksperiment som i kombinasjon med stråling har drept tusenvis av mennesker i Norge? Hva er den juridiske definisjonen av folkemord? Har noen av oss moralsk lov til å holde kjeft om dette? Hva mener dere?
Om økningen i overdødelighet fra 2023 til 2024 er en tilfeldighet eller en trend vites ikke, men samtidig kan det være på sin plass å nok en gang lytte til de siste advarsler fra Dr. Gert Vanden Bossche.
50 kroner kiloen for store poteter
Jeg blir ofte spurt om ikke vi snart bør tenke på å flytte tilbake til Norge, og fikk spørsmålet flere ganger i sommer. Det er en tanke som bare ytterst sjelden streifer meg, men etter noen handlerunder i Norge, så slo en ny variant av spørsmålet inn; vil en retur til Norge i det hele tatt være økonomisk mulig uten bil og bolig og med en netto pensjon på 252.000 kroner i året? Vil det holde for to nylige pensjonister med relativt moderat forbruk?
Jeg har sjekket leieprisene for en leilighet (+/-90 kvm) i Kristiansand, Egersund og Haugesund, og prisene ligger stort sett på samme nivå, på rundt 12.500 kroner i måneden.
Her ryker allerede rundt 60% av pensjonen, og det er før strøm, kommunale avgifter, forsikringer og ditto regnes med. Topper jeg gildet med noen klær, en høvelig bruktbil og mat på nivå med hva vi spiser her, så gir konklusjonen seg selv, helt uten behov for videre budsjettering. Det ville blitt daglige køer hos NAV og Matsentralen fra første dag, og det er uaktuelt for en som gjennom hele livet har klart seg uten.
I Kina er situasjonen snudd på hode. Fra å være tiggere i Norge, er vi her super-sparere, på nøyaktig samme pensjon. Tabellen til venstre gir et bilde av hva det årlige livet koster oss i Kina, konvertert til norske kroner. I den neste tabellen gir jeg noen få priseksempler.
Det er ikke bare prisnivået som er betydelig lavere i Kina, det samme gjelder skattetrykket. En kinesisk bekjent tjener rundt 314.000 kroner i året og betaler 7% i inntektsskatt. Det betyr at jeg kunne senket min norske inntektsskatt fra 19% til rundt samme nivå om jeg tok utflytting til Kina.
Kina har heller ikke innført MVA, selv om det nok er noen mindre avgifter på enkelte produkter, spesielt importerte produkter. Vi er heller ikke belastet med eiendoms-skatt, formueskatt og skogen av avgifter vi kjenner fra Norge.
Selv om disse eksemplene ikke gir et fullstendig bilde, så er min erfaring at vårt normale kostnadsnivå, inklusive skatter og avgifter, er godt under 30% av hva det ville vært i Norge. Dette betyr at fra å befinne oss i ulike tigger-køer i Norge, så kan vi her hvert år fremdeles spare rundt 70% av selv min norske pensjon, og ellers ikke mangle noe.
Når kostnads- og skattenivået i Kina er en brøkdel av hva det er i Norge, så handler dette lite om lønnsnivå, men om grad og farten landenes respektive valuta mister sin kjøpekraft, samt økning i skatter og avgifter. Dette fenomenet er knyttet til hvor i det sykliske livsløpet den respektive sivilisasjon, og følgelig dens valuta, befinner seg i. Kina nådde sitt bunnpunkt omtrent samtidig med at Norge nådde sitt toppunkt, som jeg mener var rundt 1980. Det var da juksingen med inflasjonsberegningen i Norge og resten av vesten startet. Kina nærmer seg nå sin sykliske topp, og Norge sin sykliske bunn.
Russland befinner seg 10-15 år bak Kina, og er nå i solid økonomisk vekst. Kina vokser fremdeles, men takten har avtatt fra glansperioden fra år 2000 til rundt 2015. USA er grovt sett på samme sted som Norge og resten av Europa. Selv om vekslingskurser mellom ulike lands valutaer påvirkes av mange forhold, så kan utviklingen i et lands vekslingskurs normalt gi et bilde av hvor landet befinner seg i sin syklus. La meg illustrere:
I 2009 kjøpte vi en 220 kvm stor leilighet i Xining for 600,000 RMB, som da tilsvarte 430.000 NOK. Vi solgte leiligheten 6 år senere for 1.290,000 RMB, som da tilsvarte nesten 2.000.000 NOK.
Dette eksempelet illustrerer følgende: 1) markant velstandsutvikling og boom i det Kinesiske eiendoms-markedet, 2) et dramatisk fall i den norske kronens kjøpekraft, 3) en halvering av vekslingskursen mellom NOK og CNY og 4), uten å være klar over det på den tiden, jeg var på rett side av historien.
Norge er ikke på rett side av historien, noe alle pensjonister og alle andre allerede merker eller ganske snart vil merke, tror jeg. Og derfra heter neste stasjonen NULL, hvilket vil si NULL kjøpekraft i pensjoner, lønninger, sparepenger, bankinnskudd og finansinvesteringer, om alt dette ikke plutselig forsvinner i et ragnarokk av en planlagt og godt regissert finanskrise. Endestasjonen er uansett NULL, med ytterst få unntak, også for dem som har flyttet til Sveits.
Alle sivilisasjoner synes å følge den samme 70-100 år lange syklus. Når toppunktet er nådd og nedturen har startet så vil skatter, pengetrykking og inflasjon begynne å øke, valutaens kjøpekraft vil falle raskere, reallønnsvekst vil snu til reallønnsfall, produktiv kapital vil begynne flytte til andre land, fallende produksjon vil bli erstattet av tjenester og gjeld, og offentlig juks, løgn, korrupsjon og kriminalitet vil øke.
Når bunnpunktet nærmer seg så vil Staten normalt bli mer og mer autoritær og overgrepene mot egen befolkning vil gradvis bli verre før det meste i samfunnet slutter å fungere som det har gjort, normalt ikke samtidig, men en fallende dominobrikke vil velte den neste.
Etableringen av den første Matsentralen i Norge i 2013, og høy årlig vekst hvert år siden (omfatter nå 911 bedrifter og organisasjoner), er en perfekt indikator på hvor Norge nå befinner seg i sin syklus.
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Jan Terje Voilaas og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.
Å bygge jorden, ikke imperier
Av Lars Ranes - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/a-bygge-jorden-ikke-imperier/
Å bygge en ny jord kan synes fjernt i en tid hvor sivilisasjonen synes å ha det travelt med å utslette seg selv. Uansett har vi ikke annet valg enn å bygge samfunnet på nytt, fra det små til det store. Denne gangen på økosystemets premisser, og mange har allerede startet.
Det er ikke vanskelig å vise at økosystemet har svaret på tidens store kriser, som samlet vitner om en sivilisasjon på hell: naturkrise, klimakrise, ressurskrise, helsekrise – psykisk og fysisk – og nå den store krigsfrykten. Vi har mistet kontakten med økosystemet jorden, og må starte å lære av det.
Økosystemet, med sine mange små og store habitater, gir alle som er en del av dette samfunnet helsebringende mat, boplass med “riktig” miljø og et gunstig mikroklima som positivt bidrar til klodens makroklima. Alle yter sitt bidrag til gjensidig nytte for hverandre. Økonomien er sirkulær, ingen ressurser går til spille som avfall eller forurensing. Stordrift gir ingen ekstra fordel, og derfor ingen motivasjon for å utkonkurrere andre. Et samfunn vi er en liten del av, ikke mer. Økosamfunnet er summen av evolusjonen og styres av naturens intelligens. Ingen over, ingen under.
Det motsatte av staten som har forlatt samfunnsbyggingen for å tjene de som vil bygge globale imperier med pyramidestruktur, med makt og privilegier på toppen og byrdene på bunnen.
Vår felles bakgrunn
Med evolusjonen smeltet jordens elementer, eller sfærer, sammen med det levende til et økosystem (biosfæren): stein (litosfæren), vann (hydrosfæren) og luft (atmosfæren). Vi er et økosystem i økosystemet, kroppen vår, hvor det er over 40 elementer fra «stein», som trengs fra mikrogram til gram for vår vann- og karbonbaserte kjemi, luft (oksygen) som driver energiproduksjonen, og 10 ganger flere bakterier enn menneskeceller. Når maten vår kommer fra levende jord trives de best og gir oss god immunitet og helse. Når vi forgifter og ødelegger økosystemet, så ødelegger det oss.
Bakteriene startet å bygge økosystemet jorden for 4 milliarder år siden, og har sammen med soppene som bygger karbonrike nettverk i jorden, skapt fruktbar matjord som for hver teskje inneholder flere mikroorganismer enn det er mennesker på jorden. Det er grunnlaget for robuste økosystemer, grønne og blå, som rommer millioner av arter utviklet gjennom millioner av år, hvorav halvparten har forsvunnet på grunn av menneskenes aktivitet de siste 50 årene.
En ny modell for helse og matforsyning
For å oppfylle de berømte ordene til legekunstens far, Hippokrates – la din mat være din medisin og medisin være din mat – må helse og matforsyning gå hånd i hånd. Det gjør den bare hvis maten kommer fra fullverdige økosystemer, dvs. fullverdig jord. Vår helse avhenger av alle sporelementene og mineralene som plantene tar opp fra bakken, hvor sopp på plantenes røtter gjør dem tilgjengelige. Vi må slutte å tilføre jordene sprøytegift, som gjør at den gode soppen dør, og sykdomsfremmende sopp oppstår.
Kunnskapen om økologi har vært mangelfull, som har hatt store konsekvenser helt siden jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden. Mangel på kunnskap gir dårlige vaner og kultur, som gir dårlige tradisjoner. Mye tyder på at de gamle stammene som levde av jakt og sanking før jordbruksrevolusjonen hadde bedre benbygning og helse enn da menneskene begynte å dyrke jorden. Uvanen med pløying har vi dratt med oss fra bibelske tider.
Plogen med hest eller traktor foran snur økosystemet på hodet. Det blir kvalt under bakken, hvor livet blir til en giftig sump som hverken binder karbon eller vann. På toppen starter bakteriene å bygge jorden på nytt – primærkulturene – og det blir ugress og lukearbeid. Grønnsaker og korn som vokser på den ødelagte jorden blir lett syk, og må sprøytes for å ikke bli fordøyd for tidlig av naturens renovasjonsvesen. Sprøytegiften havner i grunnvannet og på middagstallerkenen. Kurvene for kreft og annen sykdom følger kurvene for industrialiseringen av jordbruk og matforsyning.
Staten velger kjemi, ikke økologi
Det beskjedne målet om 15% produksjon av økologisk mat i Norge ble forlatt i 2018. Målet er ikke bare tallmessig beskjedent; «økologisk» mat betyr bare et minimum av hva en bør forvente av maten: fravær av sprøytemidler og syntetisk gjødsel. Det sier ingenting om det økologiske fundamentet for maten, hvor fullverdig jorden er på næringsstoffer og mikroorganismer. Det henger sammen. En «økologisk» potet kan være både innskrumpet og næringsfattig. Da er den ikke økologisk. Det sagt, så produseres det mye god økologisk mat i Norge.
De kunnskapsrike pionerene innen regenerativt landbruk snakker om maksimum to generasjoner igjen før det er slutt på det som kan kalles næringsrik mat fra det konvensjonelle landbruket. Næringsinnholdet i frukt og grønt falt 5 – 40% i siste halvdel av forrige århundre, og jorden var skrinn fra før. Prisen beregnes på volum, ikke smak og næringsverdi, som henger sammen. Derfor produseres det smakløse tomater med 50% mindre vitaminer i dag (Industry Scandal – The Loss Of Nutrients). 15 millioner kroner er satt av for å finne ut hva som skjedde med smaken på de norske jordbærene, melder NRK.
Den levende jorden må mates med organisk materiale og kompost hvis den skal gi oss hele næringsspekteret den kan by på. Det har jordbruksindustrien og matindustrien lite interesse av, og legemiddelindustrien som bygger formuer på all den kroniske sykdommen som oppstår når maten mangler essensielle næringsstoffer.
Kjemiindustriens potente miks av kunstig næring stimulerer vekst og volum, men gir ikke noe tilbake til den levende jorden, dvs økosystemet som vår helse er avhengig av. Jorden mates best i skog og mark hvor død flora og fauna ender som siste post i livets karbonkretsløp, og lett blir til bakterieforedlet og næringsrik kompost for nytt liv der hvor dyr beiter. Av jord er du kommet…
Ekte økologisk jordbruk og matforsyning må etterligne naturens kretsløp. Da gir det oss god mat og god helse. Kunnskapen har vært mangelfull, men mange stammer og lokale samfunn lærte seg å leve med økosystemet. Verdens “blå soner” produserer vitale hundreåringer uten milliardene det aldri blir nok av til moderne helsestell.
Monokultur er ukultur
Ingen ting har endret jordens utseende så mye som industriell produksjon av kjøtt: skog og mark ryddes for å huse flest mulig dyr under samme tak, som frarøves muligheten til å gjøre verdifullt jordarbeid for økosystemet utenfor. Det blir uansett ryddet bort for å gi plass til monokultur som sørger for dyrenes ensidige «fengselskost».
Dokumentaren Eating Our Way To Extinction gir et skremmende bilde av de enorme arealene i verden som beslaglegges for å lage næringsfattig dyremat. Både planter, dyr og fisk blir syke når de ikke får leve i sitt naturlige biomangfoldige miljø. Se bare til de norske laksemerdene.
Mor kalles jorden i mange gamle natur- og stammekulturer. I dag vet vi at hun drikker når vann finner veien gjennom den porøse strukturen som mikrober og røtter danner i karbonrik jord. Det skaper hulrom og trykk som gjør at luft sluses inn. Livet må få puste slik at det ikke kveles, som skjer når vi skjærer jorden opp med plog og presser den sammen med for tunge landbruksmaskiner. Da kan jorden hverken holde karbon, luft og vann som livet trenger. Da må det injeksjoner med “amfetamin” til: syntetisk fosfor, kalium og nitrogen. Begrepet levende matjord må en ta bokstavelig.
Den genetiske forurensingen er likevel verst. Den bryter med evolusjonens langsomme utvikling av livet. GMO, og nå syntetisk RNA i vårt eget og husdyrs økosystem. Når samfunnet frakobles økosystemet, forsvinner også vår egen koblingen til livets fundament, sammen med vår biologiske intuisjon og motstandskraft. Da kan imperiebyggerne styre livet i sin retning.
En modell for klima og klimabeskyttelse
Økosystem, atmosfære, miljø og klima griper inn i hverandre, og påvirker hverandre gjensidig. Grønt dekke og skyer er jordens termostat. Fordamping fra fuktig karbonrik jord og vegetasjon skaper skyer som beskytter mot solens stråler. Det samme gjør oksygen fra fotosyntesen som omdannes til ozon i øvre luftlag. Til og med bakteriene (precipitation nuclei bacteria) på bakken bidrar til skydannelsen ved å produsere stoffer som øker kondensasjonen av vannet som fordamper fra jorden, og som svette (transpirasjon) fra vegetasjonen; økologisk og trygt i motsetning til geoingeniørenes skysåing. Skydekket er redusert med 3% siden tidlig 1980-tall. Kan det ha noe å gjøre med vår mangel på omsorg for vår levende jord?
Imperiebyggerne vil nå skape ny energi i naturen, men bryter økosamfunnets lover i forsøket. Alibiet søkes i det internasjonale klimapanelets arbeid, IPCC, som ble opprettet i 1988 med kun ett mandat for øye: å dokumentere virkningen av menneskeskapte klimagasser. Det følger den reduksjonistiske tankegangen fra 1600-tallet som ser verden som en maskin eller et urverk. Det har fjernet samfunnet fra en helhetlig økologisk forståelse, og forskning blir et redskap for å tjene bestemte interesser, via utredninger og salg av “maskindeler”, nå i lanseringen av den mest omfattende produktpakken noen sinne: “klimavennlig» mat, transport og energi.
Økosystemet kan gjøre en bedre jobb med å påvirke vær og temperatur enn klimaaktivister som satser alt på et kort: å stanse menneskelige utslipp, som utgjør 10% av all tilførsel av karbondioksid i atmosfæren, som igjen utgjør 5% av alle klimagasser, hvor resten er vanndamp som er det sentrale å forstå. Det høyverdige målet er å øke utstrålingen fra atmosfæren med 3 watt per kvadratmeter av drivhuset jorden, fiksert på vår egne og kuas utslipp, slik at den totale mengden karbondioksid ikke skal øke over dagens 0,4 promille i sum av alle atmosfæriske gasser. Det skal hindre 1 – 2 grader høyere temperatur, skape bedre vær og redde oss fra jordens undergang
Økosystemet kan bidra med 85 watt ut av atmosfæren per kvadratmeter med frodig grønt dekke og 120 watt per kvadratmeter med skydekke, hvis det er ønskelig og samfunnet heller engasjerte seg i å bygge økosystemer, fremfor solcelleparker, vindmølleparker, og næringsparker hvor administrasjonen skal være. Mye park, men lite grønt. I USA kjøpes det inn 100 millioner tonn syntetisk gjødning og sprøytemidler årlig for å holde plener, bed og parker velfriserte, i tillegg til robotklippere. Insekter og bier, hva er det?
Økosystemet utvikler seg og adapterer, og har reist seg etter 50 istider de siste 2-3 millioner årene. Nye istider kommer, og perioder med varmere vær forhåpentligvis, men ingen grunn til panikk. Økologien jobber langsomt i drivhuset jorden. Det viktigste er å bygge robuste økosystemer mens vi er her, og ellers bruke pengene på å bygge infrastruktur og bygninger som tåler regn uten at det oversvømmes og ødelegges av dårlig vær. U-landsbudsjettet kan benyttes til å regenerere overbeitet og uttørket jordbruksland der innbyggere nå må flykte fordi jorden ikke lenger kan brødfø dem. Det gir mye igjen for hver krone til beplantning, ekspertise og arbeidsredskaper.
Fagmiljøene innen regenerativt landbruk er opptatt av biologien og fysikken bak et grønt klimaregnskap, som vi så på i artikkelen Vi trenger en ekte grønn revolusjon, og bøndene må lede an. Store justeringer må ikke til: 5% mer grøntareal på jorden, eller en økning på 2 % skydekke på himmelen.
Utsiktene i verden
FNs Naturavtale (2022) har mål om å bevare 30% natur (land og hav) innen 2030 og EU vil redusere usunne utslipp fra landbruket. EUs nye jordbrukspolitikk har likevel lite med økologi å gjøre. Den gir hverken bonden tid til omstilling eller et realistisk økologisk alternativ å satse på, men innbyr snarere til mer monokultur og stordrift, og fabrikkprodusert mat vi er evolusjonært dårlig tilpasset å spise.
FNs Naturavtale, som skal bevare biomangfoldet, kritiseres for dårlige systemer for gjennomføring, og Norge som har vært en pådriver sviktet også den forrige planen ifølge evalueringen til flere miljøorganisasjoner (Naturvernforundet), slik de har sviktet mål som er satt for økologisk matproduksjon i landet.
WHO anerkjenner ikke lenger at vårt eget økosystem bygger immunitet, men velger medisinindustriens syntetiske gener. For husdyrene vi har satt i fengsel betyr smitte masseavrettelse.
Kollaps og/eller en ny start
Fra økosystemets ståsted ville det være det beste om den vestlige sivilisasjonen kollapset, og det har gode odds, slik at vi ble tvunget til å starte på nytt.
Store deler av verden vender seg forståelig bort fra det sannsynlige sammenbruddet i vestens økonomi, og «grønn» omstilling i ekspressfart. Det søkes sikrere havner i den nye BRICS-økonomien, men hva vil det bety for miljøet: mer vekst i konsum-kapitalismens fotspor, eller er det håp for økologien? Konklusjonen kan være både og.
Både Kina, India, Afrika og mange araberland har opplevd store utfordringer på grunn av tiår med tørke, vannmangel og ørkenspredning. Utfordringer vokser man som kjent på. Det står ikke på størrelsen på de grønne gigaprosjektene som er lansert: byggingen av Afrikas “Great Green Wall”, mål om planting av 100 milliarder nye trær i Kina innen 2050, og restaurering av elveleier og tørt jordbruksland i mange av Indias delstater.
Det mest interessante med de store økologiske restaureringsprosjektene i verden, som media interesserer seg lite for, er erkjennelsen av at treplanting og bygging av gigantiske nye vannkanaler ikke er nok. Suksessen med å regenerere økologien oppnås først når man skjønner hvordan de lokale økosystemene trives og modnes (mer om oppnåelsene i neste artikkel). Mye av arbeidet følger nå kjente prinsipper i permakultur:
Å lage en permanent kultur hvor terreng, vannsystemer og levende jord spiller på lag for å skape optimale forhold for matplanter og husdyr, fra hage og gårdsbruk til lokalsamfunn og landsbyer, så vel som å transformere ørkenland til grønne oaser. Norsk Permakulturforening holder kurs.
Begrepet regenerativt landbruk brukes gjerne av pionerene i vesten som har funnet en vei bort fra det kjemibaserte landbruket. Understanding AG har systematisert kunnskapen og konsulterer nå bønder som til sammen drifter mer enn 100 millioner mål jordbruksjord i USA og England. Økonomi er en viktig motivasjon for bøndene som slutter seg til. Tiår med kostnadskrevende og overmekanisert landbruk skaper gjeld. Endringer vil uansett tvinge seg frem da mye jordbruksland i vesten er i så dårlig forfatning at det som er igjen blåser eller flommer bort når det er dårlig vær, og 100 år med naturens eget arbeid for å bygge en halv cm med jord går til spille.
Tiden er moden for at moder jord får styre
Økosamfunnet, fra mange små habitater til større landområder og jorden i sin helhet, representerer små sirkler eller sfærer i større sfærer, hvor landegrenser ikke er viktig, og stordrift og konkurranse ikke belønnes. Det er en alternativ modell å bygge jorden på, og å tenke på, fra konkurranse og utbytting, til en sirkulær økonomi hvor alle får glede av ressursene, inkludert de minste organismene som bygger selve fundamentet for en grønn og rik planet: økosystemet i jordsmonnet.
Tiden burde være moden for å gå inn i dette paradigmet, hvor økosystemet setter premissene for samfunnsbyggingen. Det kan bare skje som en grasrotbevegelse som transformerer samfunnet nedenfra og opp. Våre politikere er opptatt med å hjelpe de som vil bygge imperier på jorden.
«Motbydelig»: 1% av de rikeste tok 42 billioner dollar i ny rikdom det siste tiåret
Av skribent - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/motbydelig-1-av-de-rikeste-tok-42-billioner-dollar-i-ny-rikdom-det-siste-tiaret/
«Den rikeste 1% av menneskeheten fortsetter å fylle lommene sine, mens resten blir overlatt til å skrape etter smuler.»
Den rikeste delen av den globale befolkningen hentet inn mer enn $ 40 billioner i ny rikdom det siste tiåret, da land rundt om i verden kuttet skattene for de helt øverst, og dramatisk økte ulikheten som utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet og planeten.
(En billion er 1000 milliarder, det som på amerikansk kalles en trillion. Red.)
En Oxfam-analyse utgitt torsdag i forkant av et møte med finansministre i G20, estimerte at i løpet av de siste 10 årene har de globalt 1 % rikeste, akkumulert 42 billioner dollar i ny rikdom. Det er «nesten 34 ganger mer enn hele de nederste 50 % av verdens befolkning», observerte gruppen.
«Det er motbydelig», skrev Michael Taylor, grunnlegger av Australian Independent Media Network, som svar på de nye tallene.
Analysen kommer midt i et økende press fra nåværende og tidligere verdensledere for at rike land skal vedta en global skatt på milliardærformue, som vil begynne å reversere skaden forårsaket av tiår med regressiv politikk. Oxfam fant i en egen analyse utgitt tidligere i år, at økonomiske og politiske eliters globale «krig mot rettferdig beskatning» har kuttet skattene for de rike med 32 % siden 1980.
Oxfam sa torsdag at globale milliardærer «har betalt en skattesats tilsvarende mindre enn 0,5 % av formuen deres».
«Ulikhet har nådd uanstendige nivåer, og til nå har regjeringer mislyktes i å beskytte mennesker og planeten mot dens katastrofale effekter», sa Max Lawson, Oxfams sjef for ulikhetspolitikk, i en uttalelse torsdag. «Den rikeste 1 % av menneskeheten fortsetter å fylle lommene sine, mens resten blir overlatt til å skrape etter smuler».
«Momentum for å øke skattene på de superrike er ubestridelig, og denne uken er den første virkelige lakmustesten for regjeringer i G20», la Lawson til. «Har de den politiske viljen til å slå til med en global standard som setter behovene til de mange foran grådigheten til en fåtallig elite?»
En fersk rapport av den anerkjente økonomen Gabriel Zucman fra University of California, Berkeley skisserte hvordan nasjoner kunne gå frem for å implementere en minimumsskatt på 2 % på formuen til globale milliardærer – en politisk endring som han viser vil samle opptil 250 milliarder dollar i årlige inntekter, som kan brukes til å støtte en rekke prioriteringer, fra klimainvesteringer til utdannings- og helseprogrammer.
«Takket være nylige fremskritt i internasjonalt skattesamarbeid har en felles skattestandard for milliardærer blitt teknisk mulig», sa Zucman. «Å iverksette det er et spørsmål om politisk vilje».
Økonomens rapport ble bestilt av regjeringen til den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva, som har forfektet en global milliardærskatt i møte med motstand fra mektige nasjoner, inkludert USA – som har flere milliardærer enn noe annet land. I 2018 betalte amerikanske milliardærer en lavere effektiv skattesats enn amerikanere fra arbeiderklassen.
Men rapportering indikerer at lederne av G20-nasjonene – som er hjemsted for omtrent 80% av verdens milliardærer – sannsynligvis vil avvise Lulas press for skatt på milliardærformuene, og i stedet velge å forfølge det Bloomberg beskrev som «forskning på beskatning og ulikhet som kan ta år å levere resultater».
Reuters rapporterte på samme måte onsdag at finansministrene i G20 sitt møte i Brasil, «forbereder en felles uttalelse for torsdag, til støtte for progressiv beskatning som ikke vil gå så langt som å støtte vertenes forslag om en global ‘milliardærskatt’».
Veksten i milliardærenes globale formue kommer i sammenheng med voksende elendighet for store deler av verdens befolkning. En rapport utgitt onsdag av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) estimerte at én av 11 mennesker rundt om i verden – eller opptil 757 millioner mennesker – «kan ha opplevd sult» i fjor.
«Verdens fattigste mennesker betaler den høyeste prisen for sult,» sa Eric Munoz, Oxfams matpolitiske ekspert, som svar på FAO-rapporten. «Vi trenger dypere, strukturell politikk og sosial endring for å adressere alle driverne for sult, inkludert økonomisk urettferdighet, klimaendringer og konflikt».
Denne artikkelen er fra Common Dreams
‘Disgusting’: Global 1% Captured $42 Trillion in New Wealth Over Past Decade
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jake Johnson er seniorredaktør og stabsskribent for Common Dreams.
Beijing-erklæringen et historisk vendepunkt for Palestina?
Av Pål Steigan - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/beijing-erklaeringen-et-historisk-vendepunkt-for-palestina/
Palestinske fraksjoner signerer Beijing-erklæringen om å avslutte splittelsen og styrke palestinsk nasjonal enhet.
En ingrediens i bidragen till «Beijing-erklæringen» är «kinesisk visdom» står det i dokumentet från det kinesiska utrikesministeriet. I denna visdom förekommer ofta ordet harmoni. I öst, som till exempel i Kina, är harmoni inte, som ofta är fallet med oss i väst, bara ett ord bland andra. Det är ett koncept. Som flera kommentatorer, bland annat Alexander Mercouris, har noterat, så har ordet harmoni spridits. Om jag inte missminner mig så har ryska politiker på senare tid använt det ibland. För att skapa denna harmoni i till exempel «försoningssamtalen mellan palestinska fraktioner» har man från kinesisk sida, precis som de brukar, lagt mycket omsorg även på optiken, på vad ögonen upplever under samtalen. Titta till exempel på fotografierna på Wang Yi i talarstolen. Blomarrangemanget liksom bakgrunden utstrålar harmoni som säger oss: «I denna sal tänker vi noga efter innan vi säger något. I denna sal och i detta sällskap lyssnar vi noga på vad andra säger. Vi anstränger oss också med att finna de gemensamma tankarna och med att åtminstone för tillfället skjuta skillnader åt sidan.»
För att jämföra med ett annat möte, så träffade Wang Yi Ukrainas utrikesminister Dmytro Kuleba den 24 juli. Jag kan ta fel, men jag anar att man från kinesisk sida inte lade ner lika mycket möda på detta möte. Det finns inget officiellt från utrikesministeriet. På GT finns något: Global Times editorial. Ändå är ett slut på kriget i Ukraina nog lika viktigt som fred i Palestina; även ur kinesisk synpunkt. Vad är då skillnaden mellan de två mötena? De 14 representanterna för de palestinska fraktionerna var mogna. De visste vad som måste göras för att komma till en fungerande gemensam arbetsenhet. De förmådde bara inte att göra det på egen hand. Dmytro Kuleba var inte mogen. Han träffade Wang Yi med alla de vanföreställningar och orealistiska fredsförslag som den ukrainska regeringen tidigare lagt fram. Naturligtvis visste kineserna det på förhand. En framgång för freden, om än liten, var ändå även detta möte. Kuleba, liksom den regering han representerade, vänder sig inte till USA eller något annat land i Väst; vi är ’rökta’. Ja Kuleba vänder sig till det land som med jämna mellanrum påpekar hur gott och nära samarbetet är med Ukrainas huvudfiende, Ryssland. Så kanske kommer man från ukrainsk sida innan året är slut att lyckas frambringa fredsförhandlare på vilka «kinesisk visdom» inte är «å kaste perler for svin». Kanske, men inte alls säkert. Ju mer tiden går desto oftare påpekas det från flera håll att den nuvarande ukrainska regeringen kanske aldrig mognar. Den kanske gör som en del äpplen. Den faller umodent, som et kart, til bakken.
Vill man ha exempel på diplomatiska möten som mycket lite präglats av ’visdom’ och som inte haft en ’harmonisk’ stämning, kan man ta det som Biden-administrationen bjöd in till i Anchorage i mars 2021. På mötet anklagade USA kineserna för att «hota den ’rules-based order’ som upprätthåller global stabilitet». Kineserna anklagades också för att «framföra angrepp på grundläggande värden som demokrati och mänskliga rättigheter.» Hur de mer optiska omständigheterna var, ja det var då helt ointressant.
När man nu från kinesisk sida vid flera tillfällen visat på vad «kinesisk visdom» kan åstadkomma, är det bara att hoppas på, att de kinesiska diplomaterna också använder denna sin visdom, för att lösa den gränskonflikt som Kina har med Indien i områdena Aksai Chin och Arunachal Pradesh. Denna gränskonflikt har pågått alltför länge. Ryssland vore en lämplig förmedlare av en någorlunda harmonisk lösning på denna konflikt. En lösning skulle innebära en stor framgång för utvecklingen av BRICS-samarbetet, och därmed också främja den multipolära världsordning som nu växer, och som har fred på jorden som sitt förmodligen viktigaste mål.
Bertil Carlman
Den 23 juli 2024 deltog Wang Yi, medlem av KKP:s centralkommittés politbyrå, och utrikesminister, i Peking vid avslutningsceremonin för försoningssamtalen mellan palestinska fraktioner och bevittnade undertecknandet av Pekingdeklarationen om att avsluta splittringen och stärka den palestinska nationella enheten av 14 palestinska fraktioner.
I sina kommentarer noterade Wang Yi att president Xi Jinping sedan han gick in i den nya eran, har han lagt fram förslag och uttalanden om att ta itu med den palestinska frågan, och har bidragit med kinesisk visdom och lösning för att ta itu med den. Nu samlas 14 palestinska fraktioner i Peking med [den palestinska] nationens bästa för ögonen. Detta är ett viktigt historiskt ögonblick i den palestinska befrielsekampen. Kina lovordar de försoningsansträngningar som gjorts av alla fraktioner, och gratulerar dem till framgången med dialogen i Peking och undertecknandet av Pekingdeklarationen.
Wang Yi påpekade att det bara är när palestinska fraktioner talar med en röst för rättvisa som kan höras högt och tydligt, och endast när de tar varandra i hand och marscherar framåt skuldra vid skuldra som de kan lyckas i sin nationella befrielsekamp. Den viktigaste konsensusen från samtalen i Peking är att uppnå försoning och enighet mellan de 14 fraktionerna. Det viktigaste resultatet är att Palestinska befrielseorganisationen (PLO) bekräftas som den enda legitima representanten för hela det palestinska folket. Den största höjdpunkten är överenskommelsen om att inrätta en interimsregering för nationell försoning, som har fokus på att åter bygga upp Gaza efter konflikten. Den starkaste uppmaningen är att verkligen etablera en oberoende palestinsk stat i enlighet med relevanta FN-resolutioner. Nyckeln till den palestinska försoningsprocessen är att stärka förtroendet, hålla sig i rätt riktning och göra stegvisa framsteg. Det är bara genom att göra kontinuerliga ansträngningar för att skapa samförstånd, och genom att omsätta det i praktiken, som försoningsprocessen kan leda till fler och fler konkreta framsteg och större enighet. Försoning är en intern angelägenhet för de palestinska fraktionerna, och det kan inte ske utan internationellt stöd. På vägen mot försoning har Kina samma riktning och destination som arabiska och islamiska länder.
Wang Yi noterade att den palestinska frågan är kärnan i Mellanösternfrågan. Kina har aldrig några själviska intressen i den palestinska frågan. Kina var bland de första länderna som erkände PLO och staten Palestina. Kina stöder hela tiden helhjärtat det palestinska folket i dess återupprättande av landets legitima nationella rättigheter. Vi värdesätter rättvisa och förespråkar rättvisa. För närvarande drar Gazakonflikten ut på tiden, dess spridningseffekter fortsätter att öka och flera regionala konflikter är sammankopplade. För att hjälpa till att ta sig ur den nuvarande konflikten och den besvärliga situationen föreslår Kina ett initiativ i tre steg:
Det första steget är att uppnå en övergripande, varaktig och hållbar vapenvila på Gazaremsan så snart som möjligt, och säkerställa tillgång till humanitärt bistånd och räddningsinsatser på plats. Det internationella samfundet bör skapa mer synergi för att få ett slut på fientligheterna och få till stånd eldupphör.
Det andra steget är att göra gemensamma ansträngningar för att styra Gaza efter konflikten enligt principen att «palestinierna styr Palestina». Gaza är en oskiljaktig och integrerad del av Palestina. Att så snart som möjligt ta itu med återuppbyggnaden efter konflikten, är en brådskande prioritet. Det internationella samfundet måste stödja de palestinska fraktionerna i upprättandet av en tillfällig nationell konsensusregering och förverkligandet av en effektiv förvaltning av Gaza och Västbanken.
Det tredje steget är att hjälpa Palestina att bli en fullvärdig medlemsstat i FN och att börja genomföra tvåstatslösningen. Det är viktigt att stödja sammankallandet av en bred, mer auktoritativ och mer effektiv internationell fredskonferens, för att utarbeta en tidsplan och färdplan för en tvåstatslösning.
Eldupphör och humanitär räddning är angelägna prioriteringar. «Palestinier som styr Palestina» är den grundläggande principen för hur Gaza ska styras efter konflikten. Tvåstatslösningen är den grundläggande vägen framåt. Det internationella samfundet bör stödja parterna i deras strävan att ta de tre stegen på allvar.
Wang Yi noterade att intern palestinsk försoning kommer att ge hopp och en framtid för det palestinska folket. Det är ett viktigt steg mot en lösning på den palestinska frågan, och mot att uppnå fred och stabilitet i Mellanöstern. Vi måste ständigt göra orubbliga ansträngningar i denna riktning. Kina hoppas uppriktigt att de palestinska fraktionerna kommer att uppnå försoning, och på grundval av detta förverkliga en självständig stat i ett tidigt skede. Vi kommer att stärka kommunikationen och samordningen med de berörda parterna och vi kommer att göra gemensamma ansträngningar för att genomföra Pekingdeklarationen.
Chefen för Fatah-delegationen Mahmoud al-Aloul och chefen för Hamas-delegationen Musa Abu Marzouk höll anföranden på de palestinska fraktionernas vägnar. De noterade att Kina har en viktig plats i det palestinska folkets hjärta, och de uttryckte uppriktig uppskattning för president Xi Jinping och Kinas oföränderliga, fasta stöd och osjälviska hjälp till Palestina sedan en lång tid tillbaka. De talade mycket om Kinas agerande som ett ansvarsfullt stort land och om att upprätthålla rättvisa för Palestina i internationella forum. De uttryckte djup uppskattning för Kinas starka stöd för dialog och försoning inom Palestina. De förklarade sig beredda att genomföra konsensus, stärka enigheten mellan fraktionerna, främja försoningsprocessen och arbeta för en snar lösning på Palestinafrågan.
Deltagare i avslutningsceremonin var diplomatiska sändebud till Kina, eller deras representanter, från Egypten, Algeriet, Saudiarabien, Qatar, Jordanien, Syrien, Libanon, Ryssland och Turkiet, samt representanter från de 14 viktigaste palestinska fraktionerna.
Erdogan: vi kan «gå inn» i Israel slik vi gjorde i Libya og Nagorno-Karabakh
Av Pål Steigan - 31. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/erdogan-vi-kan-ga-inn-i-israel-slik-vi-gjorde-i-libya-og-nagorno-karabakh/
Israels utenriksminister svarte med å true Erdogan med at han kunne bli den neste Saddam Hussein.
Anti-War, 28. juli, 2024.
På søndag så det ut til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med militær intervensjon mot Israel, og sa at Tyrkia kunne «gå inn» i Israel som de gjorde i Libya og Nagorno-Karabakh.
«Vi må være veldig sterke slik at Israel ikke kan gjøre disse latterlige tingene mot Palestina. Akkurat som vi gikk inn i Karabakh, akkurat som vi gikk inn i Libya, kan vi gjøre det samme mot dem», sa Erdogan i en TV-tale. «Det er ingen grunn til at vi ikke kan gjøre dette … Vi må være sterke slik at vi kan ta disse skrittene».
Fra og med 2020 begynte Tyrkia, et NATO-medlem, å utplassere militære rådgivere og tusenvis av syriske leiesoldater til Libya for å støtte den FN-støttede nasjonale samlingsregjeringen.
Tyrkia støttet også sterkt Aserbajdsjans angrep på Nagorno-Karabakh i 2020 ved å gi våpen og politisk støtte. Konflikten endte i 2023 med at Aserbajdsjan fullførte den etniske rensingen av de over 100.000 etniske armenere som bodde i Nagorno-Karabakh.
Tyrkia benektet at de intervenerte direkte i Nagorno-Karabakh, men under krigen i 2020 var det påstander om at Ankara sendte leiesoldater rekruttert fra Syria for å kjempe for Aserbajdsjan.
Som svar på Erdogans kommentarer om å gripe inn i Israel, advarte Israels utenriksminister Israel Katz om at den tyrkiske lederen kunne bli den neste Saddam Hussein, som ble styrtet og senere henrettet etter invasjonen av Irak i 2003.
«Erdogan følger i fotsporene til Saddam Hussein og truer med å angripe Israel. Bare la ham huske hva som skjedde der og hvordan det endte», skrev Katz på X.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Erdogan Says Turkey Could ‘Enter’ Israel Like It Did in Libya and Nagorno-Karabakh
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.