Nyhetsbrev steigan.no 31.03.2023
Oberst Jacques Baud: – Hva skjer i Ukraina?
Syrere har all verdens rett til å angripe okkupantene
Forslaget til forskrifter om isolasjon og karantene bryter med Grunnloven og må avvises
Kina og Brasil inngår avtale for å droppe dollaren i samhandel
Utfordring for dollarens verdenshegemoni
Klassekampen på krigsstien (refusert av Klassekampen)
Kennedys hemmelige sicilianske operasjon
Wuhans «mystiske sykdom» er Covids grunnleggende løgn
Oberst Jacques Baud: – Hva skjer i Ukraina?
Av red. PSt - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/oberst-jacques-baud-hva-skjer-i-ukraina/
25. mars 2023 ble det holdt et viktig møte på Solidaritetshuset i Stockholm. Oberst Jacques Baud fra Seits presenterte den nye boka si ”Operation Z” og snakket om situasjonen i Ukraina i samtale med tidligere ambassadør Sven Hirdman.
Den svenske nettavisa Global Politics skriver:
Överste Jacques Baud från Schweiz som arbetat för Nato i Ukraina presenterar sin bok ”Operation Z” i samtal och debatt med Sveriges förre Rysslandsambassadör Sven Hirdman. Jacques Baud sätter i en inträngande analys in kriget i sitt historiska sammanhang alltifrån Ukrainas själv ständighet 1991 över Majdanhändelserna och inbördeskriget i Donbass 2014 till Rysslands angrepp i februari 2022.
Boken har översatts till svenska och utgivits av Karneval förlag.
I Operation Z gör Jacques Baud en inträngande analys av Ukrainakriget och dess bakgrund.
– Han sätter in kriget i sitt historiska sammanhang alltifrån Ukrainas själv ständighet 1991 över Majdanhändelserna och inbördeskriget i Donbass 2014 till den dramatiska upptrappningen i februari 2022.
– Han belyser de stridande styrkorna på båda sidor och deras politiska ideal och militära strategier.
– Han diskuterar Sveriges och Finlands Natoansökan.
– Han tar upp propagandakriget och det ekonomiska kriget.
– I ett för den svenska utgåvan nyskrivet kapitel kommenterar han höstens ukrainska motoffensiver och sabotagen mot Nordstream och Kertjbron. Den detaljerade beskrivning av krigets orsaker, förlopp och möjliga slutpunkt som Jacques Baud gör, utifrån i huvudsak västliga och ukrainska källor, skiljer sig på flera punkter ifrån den som hittills varit dominerande i väst.
VÄST har hävdat att den ukrainska armén, med vapenstöd från Nato, kan vinna över den ryska. BAUD menar att de idag existerande styrkeförhållandena snarare talar för att Ryssland kommer att uppfylla åtminstone delar av sina krigsmål. VÄST har motsatt sig att Zelenskyj förhandlar med Moskva. BAUD ifrågasätter om denna policy varit klok med tanke på att den hittills för Ukraina inneburit ökade förluster både av soldater och territorier.
VÄST har drivit linjen att ekonomiska sanktioner kommer att få Ryssland på fall. BAUD pekar på att Västeuropa i flera avseenden är mer beroende av Ryssland än tvärtom och att kriget förvisso har lett till ekonomisk kris, men inte i Ryssland som det var tänkt, utan i Västeuropa. »Om du varken känner din fiende eller dig själv, så kommer du att besegras i varje slag«, skrev den kinesiske militärstrategen Sun Tzu. Denna lärdom tycks västerländska politiska ledare inte ha tagit till sig när det gäller Ukrainakonflikten, menar Jacques Baud. I brist på djupare kunskap om konfliktens rötter, om kombattanterna och om krigets utveckling har de inte förmått att agera rationellt. Därigenom har de, paradoxalt nog, skadat både Ukrainas och Västeuropas sak, skriver han.
OM JACQUES BAUD Jacques Baud, född 1955, är författare och fri stående konsult i Bryssel inom underrättelse- och säkerhetsområdet. Han har tidigare bl.a. innehaft följande tjänster:
– Överste i schweiziska armén 1998-2020.
– Säkerhetsrådgivare, ansvarig vid Nato för att bekämpa spridning av handeldvapen 2013-2017, bland annat med uppdrag i Donbass.
– Natorådgivare åt Ukraina i dess uppbyggnad av de väpnade styrkorna.
– Chef för FN:s avdelning för fredsbevarande operationer (UN DPKO), New York, 2009-2011.
– Militär rådgivare till det schweiziska utrikesdepartementet 2002-2009.
– Medlem i den schweiziska generalstaben 1999-2002.
– Underrättelseofficer i Schweiz armé med ansvar för Warsawapakten 1983-1990.
Syrere har all verdens rett til å angripe okkupantene
Av Caitlin Johnstone - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/syrere-har-all-verdens-rett-til-a-angripe-okkupantene/
Den vestlige verden minnes høytidelig 20-årsjubiléet for Irak-invasjonen ved blindt å følge USA inn i mer konflikt og militarisme, mens de gjentar alle de samme typene feil opptreden i massemediene.
Av Caitlin Johnstone – 25. mars 2023
Hvis du tror det er en tilfeldighet at den vestlige verden plutselig ble super duper interessert i Kinas menneskerettighetspraksis akkurat da Kina begynte å true USAs planetariske dominans, så er du en spyttslikkende idiot som fortjener å bli hånet i offentligheten.
Et lekket notat fra utenriksdepartementet i 2017 erkjente eksplisitt at det er den amerikanske regjeringens politikk å ignorere menneskerettighetsbruddene til USA-innordnede nasjoner, mens de angriper dem i nasjoner som Kina, Russland, Nord-Korea og Iran. Slutt å abonnere på denne forestillingen.
Kina har tatt seg av Kinas indre anliggender i tusenvis av år. De trenger ikke plutselig hjelp fra en haug med hvite utstoppede skjorter i Washington, London og Canberra bare fordi noen sosiopatiske tenketankere sier det. Overlat til kineserne å ordne opp i Kinas problemer.
Folk som bor i Midtøsten har all rett til å angripe okkupasjonsstyrkene der hvis tilstedeværelse de motsetter seg, og okkupasjonsstyrkene har ingen legitim rett til å gjengjelde.
Hver amerikaner som blir drept eller skadet av dem som motsetter seg amerikanske militære okkupasjoner ble drept eller skadet fordi det amerikanske imperiet plasserte dem der. Det som skjer med dem er imperiets feil, ikke feilen til de som rettmessig motsetter seg en fiendtlig okkupasjon.
Påstander om at angrep på amerikanske okkupanter i Syria er «støttet» av Iran bør aldri bli godtatt på grunnlag av blind tro, men for å være helt tydelig: det er fullstendig legitimt for Iran å involvere seg i denne konflikten. Iran er en alliert av Syria og er i Syria med den syriske regjeringens tillatelse. Ingen av disse tingene er tilfelle for USA. Kanskje enda viktigere, Iran er i Midtøsten, og har derfor uendelig mye mer legitimitet enn USA i å drive sin virksomhet i Midtøsten.
Selv om alt amerikanske forståsegpåere og politikere sier om TikTok er sant (og selvfølgelig er det ikke det), er det fortsatt langt mindre skummelt enn hva den amerikanske regjeringen gjør med oss med amerikanske apper, og det er fortsatt langt mindre skummelt enn å gi Det hvite hus massive nye sensurfullmakter. Hvis du bor hvor som helst under tommelen til det amerikanske imperiet, så er all informasjonsinnhenting eller sensur som den amerikanske regjeringen setter for seg selv, virkelig relevant for livet ditt, fordi den amerikanske regjeringen faktisk har makt over deg. Det har ikke den kinesiske regjeringen. Dette er åpenbart for alle som ikke har suppe der hjernen burde være.
Det er sprøtt hvordan det første grunnlovstillegget eksplisitt sier «Kongressen skal ikke lage noen lov» som avkorter ytringsfrihet eller pressefrihet, og likevel forbereder kongressen seg på å gjøre bokstavelig talt akkurat det med alle amerikanske TikTok-brukere.
Det er også sprøtt at amerikanske kongressmedlemmer som ikke forstår noe mer avansert teknologi enn en spade og tror internett kommer fra magiske bønner, tar beslutninger om nettplattformer som påvirker alle.
Problemet er ikke at Australias korrupte medier sier at nasjonen vil bli nødt til å følge USA inn i krig med Kina, problemet er at de nesten helt sikkert har rett. Dette betyr at australiere må kreve at vi umiddelbart går ut av våre allianser med USA som vil føre til dette. De er ikke uærlige når de sier at vi må følge hvis USA går til krig mot Kina, de er uærlige i sin manglende evne til umiddelbart å begynne å spørre. «OK, SÅ HVORDAN FÅR VI FAEN UT AV DENNE BEDRIDNE SINNSSYKE SITUASJONEN AKKURAT I DETTE ØYEBLIKKET?»
Fordi det er det eneste fornuftige svaret å gi når du finner ut at nasjonen din må gå til krig med sin primære handelspartner for å legge til rette for noen idiotiske agendaer kokt sammen i Washington, Arlington og Langley: spør hvordan faen får vi oss faen ut av denne situasjonen? Hva må vi gjøre? Hvilke allianser må makuleres?
Hvem sine kontorer trenger vi å storme og hvem sine pulter trenger vi å hamre på? Unnlatelse av å stille disse spørsmålene er feil behandling. Fordi å gå til krig mot Kina vil ødelegge landet vårt. Absolutt ødelegge det. Det kan ikke skje.
De australske mediene er ikke kriminelle når de forteller oss at USA kommer til å trekke oss inn i en utrolig forferdelig. De australske mediene er kriminelle når de forteller oss at vi bare er nødt til å akseptere det og venne oss til ideen. Fuck you! Nei! Få oss ut av denne fellen av en tredje verdenskrig umiddelbart.
Aldri i historien har hardtslående, konfliktsøkende journalistikk vært så presserende nødvendig i Australia som det er akkurat nå, og aldri i historien har australske medier vært mindre egnet for jobben.
Hvis du lurer på hvorfor jeg har skrevet så mye om hjemlandet mitt i det siste i stedet for å fokusere på navet i imperiet i USA som jeg vanligvis gjør, er det derfor. Det er fordi vår verdiløse, spyttslikkende presse ikke gjør sine jævla jobber riktig når det er mest presserende viktig at de gjør det.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone.
Syrians Have Every Right To Attack US Occupiers: Notes From The Edge Of The Narrative Matrix
Oversatt til norsk for steigan.no av Astri.
Forslaget til forskrifter om isolasjon og karantene bryter med Grunnloven og må avvises
Av Jørgen Heier - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/forslaget-til-forskrifter-om-isolasjon-og-karantene-bryter-med-grunnloven-og-ma-avvises/
Åpent brev til samtlige stortingsrepresentanter
Av advokat Jørgen Heier
Helse- og omsorgsdepartementet sendte den 3.2.2023 på høring et forslag om bl.a. å etablere permanent hjemmel i smittevernloven for «Kongen» til å gi forskrifter om isolasjon og karantene. Mitt høringssvar er lastet opp på regjeringens side, på vanlig måte, men forventes ikke å tillegges nevneverdig betydning der. Jeg tillater meg derfor å dele mine synspunkter med dere direkte:
Forslaget strider mot Grunnlovens ordlyd så vel som de forfatnings- og menneskerettighetsprinsipper denne bygger på, og er dessuten unødvendig i tillegg til de hjemler smittevernloven allerede gir. Høringsnotatets forsøk på å begrunne (forsvare) forslaget ut ifra et påstått praktisk behov ved tilsynelatende å veie menneskerettigheter opp mot hverandre, virker ikke overbevisende.
I motsetning til formuleringen «Kongen i statsråd», medfører formuleringen «Kongen» at den myndighet som gis, kan delegeres – i praksis til departementet. Utarbeidelse av forskrifter innebærer utarbeidelse av generelle regler av lovs rang, og isolasjon og karantene er frihetsberøvelse – intet mindre. Forslaget legger følgelig opp til at byråkrater skal gis permanent, egenhendig lovgivningskompetanse med hensyn til det mest tyngende av inngrep overfor borgerne.
Forslaget må videre ses i sammenheng med den trinnvise sementeringen som pågår i smittevernloven for øvrig hva angår de siste års tiltakshjemler som egentlig skulle være midlertidige, samt arbeidet som for tiden pågår i WHO med hensyn til å styrke WHOs utøvende rolle i pandemihåndtering, bl.a. nettopp gjennom styrking av strukturer for at WHO skal kunne koordinere nasjonale, utøvende helsemyndigheter direkte. I sum legges det nå gradvis opp til en situasjon der internasjonale og nasjonale helsebyråkrater ved neste korsveg på egenhånd kan definere både faktisk og rettslig grunnlag for pandemitiltak, herunder altså frihetsberøvelse, helt uten Stortingets innblanding i den konkrete situasjonen. Denne glidningen må stoppe.
De siste årene har vi høstet nye erfaringer med byråkrater i tilnærmet fri utfoldelse. Man snublet allerede på hoppkanten ved at «de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid» ble saksbehandlet på post it-lapper på bakrommet i departement/direktorat og ikke i statsråd. Det synes med økende styrke å kunne diskuteres hvorvidt «meteren», munnbind, nedstenginger og restriksjoner på bevegelse og mellommenneskelig samvær var vitenskapelig begrunnet eller egentlig virket mot spredning av koronaviruset, les: Hvorvidt de grunnleggende, rettslige vilkårene for innføring av disse tiltakene egentlig var oppfylt i henhold til smittevernloven § 1-5. Vi opplevde med undring hvordan WHOs generalsekretær egenhendig erklærte apekopper for å være «a Public Health Emergency of International Concern» uten støtte fra egen ekspertkomité, og at FHI tilsvarende gikk inn for å erklære apekopper for å være en «allmenfarlig smittsom sykdom» til tross for at FHIs egen begrunnelse er vanskelig forenelig med de rettslige vilkårene for dette i henhold til smittevernloven § 1-3. Vi har således lært at byråkrater, om enn aldri så velmenende, ikke bør gis ubegrenset spillerom. Denne lærdommen er imidlertid ikke ny. Maktfordelingsprinsippet ble formulert av Charles Montesquieu allerede på 1700-tallet, og ligger til grunn for delingen i Grunnloven mellom den utøvende makt (kapittel B), den lovgivende makt (kapittel C) og den dømmende makt (kapittel D).
Smittevernloven kapittel 5 gir allerede i dag hjemmel og vilkår for konkret begrunnede enkeltvedtak om tvang overfor den som er smittet med en allmenfarlig smittsom sykdom. I tråd med både rettssikkerhetsprinsipper og nevnte maktfordelingsprinsipp, er slike vedtak gjenstand for domstolskontroll, jf. lovens § 5-9. Enda viktigere i denne sammenheng, er at den eksisterende bestemmelsen i smittevernloven § 7-12 dessuten gir nettopp «Kongen» en permanent forskriftshjemmel som dekker det behovet lovforslaget tilsynelatende skal fylle, for de tilfeller det ikke er tid til å involvere Stortinget i vedtakelsen av de nødvendige tiltak i en gitt situasjon. Høringsnotatet nevner bestemmelsen pliktskyldigst, men unnlater å utforske hvorfor denne i tilfelle ikke er bra nok allerede. Den sentrale, praktiske forskjellen mellom smittevernloven § 7-12 og forslaget til ny § 4-3a, er at den eksisterende bestemmelsen i § 7-12 forutsetter rapportering til og etterfølgende kontroll fra Stortinget. Forslaget til ny § 4-3a kan således synes å bygge på et bekvemmelighetshensyn som ikke bør tillegges for mye vekt. I tråd med ovennevnte maktfordelingsprinsipp, er det all grunn til å opprettholde dagens løsning med det samspillet mellom henholdsvis den utøvende og lovgivende makt som smittevernloven § 7-12 legger opp til.
Legalitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i enhver demokratisk rettsstat. Prinsippet kommer til uttrykk i generell form i Grunnloven § 113 som lyder: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». For frihetsberøvelse, som ligger i selve kjernen av legalitetsprinsippets område, kommer dette særskilt til uttrykk i Grunnloven § 94, som av en eller annen grunn ikke er eksplisitt nevnt i høringsnotatet. Dette må ses i sammenheng med en annet sentralt prinsipp i demokratiet, hvilket kommer til uttrykk i Grunnloven § 49 som lyder: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Det er i prinsippet borgerne selv, som gjennom sine valgte representanter på Stortinget – den lovgivende makt – skal fastsette bestemmelser om noe så viktig som frihetsberøvelse. Dette skal ikke overlates til ikke-valgte, ansiktsløse byråkrater i departementer og direktorater, og langt mindre til generalsekretærer i overnasjonale organisasjoner.
Stortinget har gitt helsebyråkratene betydelig spillerom de siste årene. Grensen må imidlertid settes ved lovgivning om frihetsberøvelse. Det er på tide at folket utøver den lovgivende makt gjennom Stortinget over smittevernstaten – og ikke omvendt.
Med hilsen
Advokatfirmaet Campbell & Co AS
Jørgen Heier
Advokat
Les også: Regjeringa ønsker en lov om tvungen isolering, smittekarantene og andre begrensninger av bevegelsesfriheten
De små stegene på vei mot et diktatur
Regjeringa bør få svar på tiltale. Send inn høringssvar her.
Kina og Brasil inngår avtale for å droppe dollaren i samhandel
Av red. PSt - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kina-og-brasil-inngar-avtale-for-a-droppe-dollaren-i-samhandel/
Kina og Brasil har inngått en avtale om å handle i sine egne valutaer, og dropper den amerikanske dollaren som mellomledd, sa den brasilianske regjeringa onsdag 29. mars 2023. Dette melder ChinaDailyNews.
Avtalen vil gjøre det mulig for Kina, verdens nest største økonomi, og Brasil, den største økonomien i Latin-Amerika, å utføre sine massive handels- og finansielle transaksjoner direkte, og bytte yuan mot reais og omvendt i stedet for å gå via dollaren.
«Forventningen er at dette vil redusere kostnadene… fremme enda større bilateral handel og lette investeringer,» sa det brasilianske handels- og investeringsfremmebyrået (ApexBrasil) i en uttalelse.
Kina er Brasils største handelspartner, med rekordhøye 150,5 milliarder dollar i bilateral handel i fjor.
Avtalen, som følger en foreløpig avtale fra januar, ble annonsert etter et Kina-Brasil forretningsforum i Beijing.
Industrial and Commercial Bank of China og Bank of Communications BBM vil utføre transaksjonene, sa tjenestemenn.
Kina har lignende valutaavtaler med Russland, Pakistan og flere andre land.
Tidligere toppsjef i Goldman Sachs ber Kina om å utfordre dollaren
Tidligere Goldman Sachs-sjeføkonom Jim O’Neill ber BRICS om å utfordre dominansen til den amerikanske dollaren. Kinas nylige handlinger med yuanen gjør allerede nettopp det, skriver Kitco.com.
O’Neill sa at dollarens dominans destabiliserer andre nasjoners pengepolitikk, og det er grunnen til at BRICS – som består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – bør motvirke den.
«Den amerikanske dollaren spiller en altfor dominerende rolle i global finans,» skrev han i en artikkel publisert i tidsskriftet Global Policy. «Når Federal Reserve Board har begynt på perioder med pengestramninger, eller det motsatte, løsnede, har konsekvensene på verdien av dollaren og følgeeffektene vært dramatiske.»
O’Neill ser på dollarens dominans som en byrde for nasjoner med dollardenominert gjeld siden deres pengepolitikk blir destabilisert når valutakursen svinger.
Eks-Goldman-sjeføkonomen, som lagda selskapets navn, ber nå BRICS om å utvide seg for å skape et mer rettferdig, multi-valuta globalt system ved å inkludere framvoksende nasjoner som Mexico, Tyrkia, Egypt, Indonesia, Bangladesh, Vietnam, Pakistan og Filippinene.
Fra finanskapitalens synspunkt begynner tydeligvis dollarhegemoniet å bli ei tvangstrøye. Det er så mye av verdenshandelen som ikke har noe med USA å gjøre, og dermed blir det en ekstrakostnad og en hindring å gå via dollaren.
Vi vet ikke hvor representative Jim O’Neills standpunkter er for de ledende finanskapitalistene, men at de uttrykker er trend, er det ingen tvil om.
Bankkrisa i USA forsterker trenden
Krisa i USAs banker forsterker denne trenden. Kommentatoren David P. Goldman skriver i Asia Times: US bank trouble heralds end of dollar reserve system:
Det amerikanske banksystemet er ødelagt. Det varsler slike høyprofilerte fiaskoer som Credit Suisse. Sentralbankene vil holde døende institusjoner i live ved kunstig åndedrett. Men æraen med dollarbaserte reserver og flytende valutakurser som begynte 15. august 1971, da USA brøt koblingen mellom dollar og gull, nærmer seg slutten. Smerten vil bli overført fra bankene til realøkonomien, som vil hunre etter kreditt. Og de geopolitiske konsekvensene vil bli enorme. Beslagleggelsen av dollarkreditt vil akselerere overgangen til et multipolart reservesystem, til fordel for Kinas RMB som en konkurrent til dollaren.
Foreløpig er yuan renminbi på tredjeplass i verden som handelsvaluta etter dollar og euro. Men dette vil endre seg raskt. People’s Bank of China (PBC), Kinas sentralbank, har signert valutabytteavtaler med sentralbanker i 40 land og regioner, med en samlet verdi på mer enn 4 billioner yuan (573,6 milliarder dollar).
Kina har hele infrastrukturen på plass for å kunne takle en slik overgang både i form av banktjenester, handelsbørser, alternativer til SWIFT og andre finansielle verktøy.
Krigen i Ukraina og USAs trusler mot Kina på Taiwan har framskyndet prosessen. Sanksjonene mot særlig Russland, men også Kina, har satt ytterligere fart på den. Vi snakker ikke lenger om en hypotetisk mulighet. Det nye globale valutasystemer kommer, og det kommer fort.
En potensielt stor trussel mot dollarhegemoniet
Wall Street Journal skriver at Saudi-Arabia er i samtaler med Kina for eventuelt å gå over til å ta betalt i yuan renminbi for oljesalg til Kina i stedet for dollar, slik det har vært til nå.
Saudi-Arabia ser ut til å ønske å gjøre seg mer uavhengig av USA. Ifølge Wall Street Journal vurderer de å ikke lenger handle olje eksklusivt mot amerikanske dollar. For eksempel har det lenge vært arbeidet for å gjøre oljeforretninger med Kina i yuan. Samtaler i denne retninga har angivelig pågått siden 2016. Årsaken skal trolig være økende misnøye med USA i det oljeproduserende landet.
Omlag 80 prosent av verdens olje handles i dollar. Det betyr at alle kjøpere og selgere av olje, altså alle verdens land, må kjøpe dollar for å kunne gjøre denne handelen. Det er det stabile grunnlaget for dollarhegemoniet.
Denne petrodollaren ble avtalt mellom USA og Saudi-Arabia i 1974 og erstatter den tidligere gullstandarden.
Dollaren er blitt regnet som «trygg havn» for alle investorer. Men Biden-administrasjonens drakoniske sanksjoner mot Russland tvinger også dette landet til å rive seg helt løs fra dollar og gå over til å handle i egen valuta, gull eller yuan. Dette vil spre seg over hele Eurasia, og vil fort kunne bli en trussel mot USAs politiske og økonomiske hegemoni.
Finansmagasinet Forbes skriver poetisk om Petrodollar Dusk, Petroyuan Dawn: What Investors Need To Know – petrodollarens solnedgang og petroyuans morgengry.
Med 80% av verdenshandelen i dollar kan the greenback virke uslåelig. Men før et leirras ser også kvikkleireområdene faste og sikre ut. Men når saltet i leira er passe utvasket skal det ikke store rystelsene til før fast land går over til flytende suppe.
«Hvordan gikk du konkurs?» – På to måter. Gradvis, og så plutselig. skrev Ernest Hemingway i «Og sola går sin gang».
Dette er en nøkkel til å forstå dollarens kommende kollaps. Først gradvis og så plutselig!
Les: Gradvis – og så plutselig!
Utfordring for dollarens verdenshegemoni
Av Daniel Ducrocq - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/utfordring-for-dollarens-verdenshegemoni/
Av Daniel Ducrocq.
Det franske selskapet Total Energies som er et av de fire største oljeselskapene i verden (med ExxonMobil, BP og Shell), har inngått en kontrakt med kinesiske myndigheter om levering av 65 000 tonn flyttende gass fra De forente arabiske emiratene. Kontrakten er en del av Shanghai Petroleum and Natural Gas Exchange (SHPGX).
Tidligere denne uken ble det offentliggjort at levering av gassen vil bli betalt i yuan, ikke i dollar, skrev det økonomiske nettstedet La Tribune 30 mars som omtaler nyheten som en premiere.
Daniel Ducrocq
TotalEnergies livre à la Chine du GNL payé en yuans, une première
CNOOC og TotalEnergies forseglet sin første kontrakt i yuan gjennom Shanghai Petroleum and Natural Gas Exchange (SHPGX)-plattformen, spesielt opprettet av Kina for å påtvinge sin valuta på hydrokarboneksporten og -importen.
TotalEnergies fullførte sin første LNG-transaksjon i yuan med den kinesiske hydrokarbongiganten CNOOC på tirsdag. Totalt eksporteres 65.000 tonn LNG fra De forente arabiske emirater til Kina under denne kontrakten, noe som bekreftes av TotalEnergies. Da selskapet ble kontaktet av La Tribune, forklarte de ganske enkelt at denne enestående transaksjonen i yuan var «en forespørsel fra CNOOC » i et hydrokarbonmarked der kjøpene lenge har blitt gjort opp i dollar.
Å bryte seg løs fra dollaren innen energi og handel
Under et besøk i Riyadh i Saudi-Arabia i desember, ba president Xi Jinping Gulf-landene om å gå gjennom denne plattformen for å selge sine hydrokarboner i yuan til Kina. Mer generelt er Beijing fast bestemt på å utfordre dollarens hegemoni i internasjonal handel og tvinge fram bruken av sin egen valuta, i det minste i sine egne import-eksportoperasjoner.
Onsdag avduket Kina, Brasilias største økonomiske partner, og Brasil en avtale om at handel mellom de to landene utelukkende skal skje i yuan og reais, uten noen dollar. For å redusere sin avhengighet av dollaren har Beijing allerede inngått lignende avtaler med land som Russland og Argentina.
Les mer på steigan.no om avdollarisering.
Klassekampen på krigsstien (refusert av Klassekampen)
Av Lars Birkelund - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/klassekampen-pa-krigsstien-refusert-av-klassekampen/
Ikke bare mot Russland, men også mot oss som ikke er på krigsstien. Mot oss som sier at våpenstrømmen til Ukraina må stanse, at fredsforhandlinger må innledes og at krigen er en proxykrig (i tillegg til å være en borgerkrig og en krig mellom Russland og Ukraina).
Bare for å ta det mest elementære først: 21. mars hevdet Bjørgulv Braanen at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom USAs invasjon av Irak i 2003 og Russlands invasjon av Ukraina i fjor. Men det er det i høyeste grad, da USAs krig mot Irak var uprovosert, mot et land i en annen verdensdel, mens Ukrainas ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot naboen Russland, samt at de like lenge har hatt NATO-lands støtte til krigføringen. Det betyr ikke at Russlands invasjon var lovlig. Men det er store forskjeller mellom de to krigene.
I 2016 var USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham utsendt til Ukraina, der de lovte president Porosjenko og ukrainske militære all den hjelp de trenger for å slå Russland. «Deres kamp er vår kamp», sa de til ukrainerne.
Både Porosjenko, Merkel og Hollande sa i løpet av 2022 at de saboterte Minsk-avtalene av 2014 og 2015 (som ville ha sikret ukrainsk kontroll over Donbass) for at Ukraina skulle vinne tid til å ruste opp mot Russland, mens Zelenskys rådgiver Arestovich i 2019 sa at en krig mot Russland er uunngåelig, vil komme i løpet av få år og vil sikre ukrainsk NATO-medlemskap.
Da Russland invaderte Ukraina i fjor hadde NATO væpnet Ukraina til Europas nest sterkeste hær etter Russland og det med tanke på krig mot Russland. Forsvarets Karen-Anna Eggen sa for noen uker siden at denne væpningen er årsaken til at Ukraina klarer seg såpass godt mot Russland, sammenlignet med hva for eksempel Tyskland, Frankrike og Storbritannia hadde klart gitt samme type invasjon.
Tross alt dette og mye mer jeg kunne ha nevnt fnyser Braanen av at krigen er en proxykrig (der USA/NATO bruker villige ukrainere som kanonføde). Han kan trøste seg med at han har alle sine kolleger og hele Stortinget med seg. Men ute i verden, utenfor ‘NATO-bobla’ vet folk og ledere bedre. Det er sjølsagt ikke for ingen ting at Kina kaller USA for «sjefsbrannstifteren», bare for å ta ett eksempel.
Ensrettingen i norske medier er nå total. Det eneste av dagsmediene som avviker fra ensrettingen er Steigan.no, som ‘tilfeldigvis’ også er det eneste som ikke får pressestøtte eller andre statlige privilegier, der Klassekampen er blant de mest privilegerte. «Tilfeldigvis» er det også Steigan.no vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke, og Klassekampen er en av ‘skremmerne’. Og: kan det være tilfeldig at Norge, som tjener grovt på krigen, er blant de landene som er mest ensrettet for krig?
I flere NATO-land, som Hellas, Tyrkia og Slovakia er det flertall mot å sende våpen til Ukraina, samt at motstanden øker i andre land. Det store paradokset er at vi som vil ha slutt på denne galopperende galskapen, vestlige eliters ‘hellige’ krig mot Russland, må sette vår lit til at Donald Trump blir gjenvalgt i 2024, hvis han ikke blir arrestert. Eller at en lignende type blir president i USA. For faller USAs støtte til krigen faller naturligvis også Norge/NATOs støtte.
USA-strateger som Dick Cheney og Zbigniew Brzezenski har helt siden 1990-tallet snakket om å splitte opp Russland (ala Jugoslavia på 1990-tallet). Når man ser tilbake på politikken USA/NATO/EU har ført siden da er det grunn til å spørre hva som gir russerne grunn til å tro noe annet. Kan Braanen nedlate seg til å svare meg på det?
Kommentar: det ville Braanen ikke, verken på Facebook eller i Klassekampen. Dette til tross for at jeg ganske nylig har skrevet en bok om krigen, Krig, som bestilt? Den ignoreres også av «venstresidas avis».
Les også: Krig som bestilt?
Kennedys hemmelige sicilianske operasjon
Av Seymour Hersh - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kennedys-hemmelige-sicilianske-operasjon/
Hva CIA ikke fortalte Warren-kommisjonen
Av Seymour Hersh – 29. mars 2023
Jeg og andre har skrevet om bruddet som oppsto mellom Jack og Bobby Kennedy og de hemmelige agentene til Central Intelligence Agency over Kennedyenes gjentatte krav om at byrået skulle finne en måte å myrde Fidel Castro på. Cubas kommunistleder var i brødrenes sikte både før og etter han overlevde den mislykkede Grisebukta-invasjonen i april 1961.
Kennedy-familien var elsket av mediene til tross for denne fiaskoen. Richard Helms, leder for byråets hemmelige operasjoner og hans nære ansatte forsto at det ikke var mulig å si nei til oppdraget. De måtte fortsette å prøve å bli kvitt Castro – og de fortsatte å prøve – helt til drapet på presidenten 22. november 1963 løste dem fra oppgaven. Jeg ble fortalt at natten for Kennedy-drapet var en natt med drikking og feiring for noen av de hemmelige agentene i byrået.
Jeg forsto ikke helt dybden av CIAs sinne mot Kennedy-brødrene før jeg begynte å snakke med Sam Halpern, en pensjonert seniorassistent for Helms. Halpern var kjent for å sitte på hemmeligheter og kunne holde munn. Sammy var veldig gammeldags: den eneste grunnen til at han noen gang snakket med en reporter var for å spre en løgn. Han ble sagt å vite navnet på hver utenlandsk embetsmann som var blitt rekruttert av CIA og hvor mye de ble betalt årlig. Hvis denne informasjonen ikke var i hodet hans, ble det sagt å være i en mytisk svart bok noen trodde han hele tiden hadde med seg.
Halpern var ikke snakkesalig og han var mildt sagt ikke min venn selv på 1990-tallet, på grunn av min rapportering for New York Times og New Yorker om hemmelige operasjoner som inkluderte den eksplosive avsløringen av en bok med CIA-grusomheter – internt kjent som ‘familiejuvelene’ – som ble opprettholdt av byrået. Men Halpern hadde vært pensjonist lenge og navnet hans sto i telefonboken. Jeg ringte ham og sa de magiske ordene: Jeg skrev en bok om Jack og Bobby. Han inviterte meg på en morgenkaffe i hans forstadshus i Virginia. I løpet av de neste månedene ble det mange flere morgenkaffeer. Sammy fortalte om en lang liste av CIA-operasjoner bestilt av Kennedy-brødrene som ikke gikk noen vei. Til slutt fortalte han meg om den ene hendelsen i 1962 som han så på som den mest forferdelige av alle. På grunn av innvendingene fra mange i operasjonsavdelingen ga Bobby Kennedy fullmakt til å få overført en dedikert senioragent til sitt kontor for operasjoner mot mafiaen. Disse ville ikke bli utført i Amerika, men på Sicilia, hjemmet til mange mektige og brutale mafiafamilier.
Det tok flere ukers sjekk av statsadvokatens offentlig tilgjengelige besøks- og telefonlogger før jeg var i stand til å komme opp med navnet Charles Ford til Halpern. Han erkjente at Ford, en hes, mørkhåret veteran fra andre verdenskrig faktisk var Bobby Kennedys personlige agent. Ford foretok minst to turer fra Washington i måneden det neste året på vegne av statsadvokaten, og fortalte aldri CIA-overordnede eller kolleger hvor han dro eller hva han gjorde. Det var hemmeligheter som bare ble delt med den nye sjefen hans. «Han var Bobbys mann og ingen skulle røre ham», fortalte Halpern meg. Han sa også at man var bekymret for Fords sikkerhet. «Vi liker å kontrollere [agentenes] møteplasser», forklarte han. «Vi liker ikke at [agentene våre] går inn på et ukjent sted».
Boken min The Dark Side of Camelot ble utgitt i 1997 og den inkluderte det lille jeg da visste om Bobby Kennedy og Charley Ford. Det holdt seg slik til tidlig i George W. Bush-presidentskapet. Jeg fikk en telefon på kontoret mitt i Washington fra Fords datter, Kathleen, som var gift og bodde sammen med sin mann på en militærbase i Tennessee. Hun hadde lagt merke til en henvisning til faren sin i boken min, og hun hadde to viktige minner hun ønsket å dele.
Kathleen Ford var tenåring høsten 1963 og gikk på en jenteskole i Bethesda, Maryland, da hun brått ble trukket ut av klasserommet av føderale agenter, satt inn i en ventende bil og kjørt til en sikker militærflybase hvor foreldrene ventet. Familien ble fløyet til en marineflystasjon i Newport, Rhode Island, stedet for US Naval War College, hvor faren hennes hadde blitt omplassert. Oppskaket ble hun sendt til en lokal skole ledsaget av sikkerhetspersonell. Hun husket at hun tilbrakte uker under konstant overvåking av grunner hun ikke forsto eller ikke kunne huske. Hennes andre minne var at rundt denne tiden hadde farens CIA-karriere blitt alvorlig kompromittert, og han tilbrakte flere år frem til sin død med å konstant klage over den «jævelen» Bobby Kennedy. Charley Ford døde i 1990.
Sam Halpern døde i 2005, og jeg hadde aldri sjansen til å spørre ham om Kathleen Fords minner. Charley Ford forble et mysterium for meg inntil for noen år siden. Under en samtale med noen i etterretningsmiljøet om byråets problemer med Kennedy-brødrene, stilte jeg et spørsmål som hadde blitt hengende i flere tiår. Hva hadde Charley Ford fått i oppdrag å gjøre av Bobby Kennedy? Jeg hadde lært underveis, kanskje fra Halpern, som alltid visste mer enn han ville fortelle, at Fords dekknavn for hans hemmelige arbeid mot mafiaen var en italiensk klassiker – Rocky Fiscalini.
Historien som ble fortalt fikk meg til å tenke på en annen fortelling om mafiaforræderi og hevn, utløst av Bobby Kennedy, som burde vært avslørt til Warren-kommisjonen etter Kennedys attentat, men som aldri ble det. Det er sikkert blant de mange tusen CIA-dokumentene som har blitt holdt tilbake fra offentlig utgivelse av John F. Kennedy Library. Det vil sannsynligvis aldri bli utgitt.
Charley Fords oppgave var å spre desinformasjon blant de konstant rivaliserende og hissige mafiafamiliene på Sicilia. Det var en viss logikk i oppdraget. Bobby Kennedy hadde markert seg på 1950-tallet som bekjemper av organisert kriminalitet mens han fungerte som sjefsadvokat for en etterforskningskomité i Senatet. Et av komiteens mål var Sam Giancana, sjefen for organisert kriminalitet i Chicago. Det var et berømt øyeblikk under en høring i 1959 da vitnet Giancana gjentatte ganger brukte sin rett til å tie som svar på Kennedys spørsmål, og smilte mens han gjorde det. «Jeg trodde bare små jenter fniste, Mr. Giancana», sa Kennedy. Det ble det stor nyhet av.
Den yngre Kennedy ble utnevnt til statsadvokat etter at broren hans vant valget i 1960 etter insistering fra far Joe Kennedy, familiepatriarken. Det var ingen umiddelbare tegn på at det nye embetet hindret Bobbys kamp mot organisert kriminalitet. Noen dager etter at han tiltrådte, kunngjorde han det Wall Street Journal godkjennende kalte «den mest omfattende kampanjen mot gangstere landet noensinne har sett». Han presenterte sin krig mot organisert kriminalitet som et moralsk korstog. Likevel ville han gripe inn et år senere i en FBI-avlyttingssak mot Giancana etter å ha blitt informert om at Giancana hadde jobbet med CIA i Grisebuktakatastrofen. (Bobby visste selvfølgelig alt om det.) Vitnesbyrd fra høringene i Senatets Church Committee i 1975 om CIA viste at Kennedy gikk med på å henlegge Giancana-saken etter å ha advart CIA om aldri å «gjøre avtaler med organisert kriminalitet igjen» uten å la ham vite på forhånd. På den tiden prøvde Kennedy via Charley Ford selv å handle mot den italienske mafiaen. Reisedokumenter for Bobby Kennedy på John F. Kennedy Library i Boston viser at statsadvokaten besøkte Roma to ganger tidlig i 1962 – én gang i januar og én gang i slutten av februar – akkurat da operasjonene mot den italienske mafiaen startet.. Bortsett fra en offentlig rapportert audiens med pave Johannes XXIII og møter med høytstående italienske embetsmenn, er hans gjerninger i Roma – inkludert to dager med private møter, ifølge New York Times – ikke kjent, og gitt bibliotekets gjentatte avslag på å deklassifisere visse dokumenter som gjelder brødrene er det mulig de aldri bli det.
En annen faktor i Bobbys beslutning om å droppe anklagene mot Giancana måtte være den utbredte troen på at faren hans som med Jacks godkjenning hadde inngått en avtale med Giancana for politisk støtte til valget i 1960, da hans politiske bånd i Chicago var omfattende. Det var også slik at Jack Kennedy og Giancana lå med den samme kvinnen, et faktum som ikke ville bli kjent for offentligheten før navnet hennes, Judith Exner, ble lekket under høringer i Church Committee. Bobby visste nok det også.
Det spesifikke om hva statsadvokaten gjorde sammen med Charley Ford forble et mysterium for meg inntil for noen år siden da jeg tilfeldigvis spurte en god kilde fra etterretningsverdenen om hva som hadde skjedd. Han fortalte meg at CIA-dokumenter kjent for mange hemmelige agenter viste at Fords oppgave var å skape splid blant mafiafamilier på Sicilia. CIA-stasjonen i Roma hadde jobbet med FBI for å gå etter mafiaen der med bistand fra Carabinieri, det respekterte italienske føderale politiet.
På begynnelsen av 1960-tallet hadde mafiaen bygget et sofistikert privat kommunikasjonssystem. Det begynte med stjålne walkie-talkies, og inkluderte deretter mobilt bærbart militærutstyr i mellomklassen, ofte brukt i kjøretøy. Det utvidet seg til et radionettverk over hele Europa og ble brukt til smugling av sigaretter og andre lønnsomme varer. Telefonlinjene i Italia var upålitelige og usikre, men familiene, som hadde hver sine frekvenser og ofte byttet dem, mente nettverket deres var sikkert. De var ikke klar over at Carabinieri og CIA overvåket samtalene deres. Overvåkingen utvidet seg til møteplassene og hjemmene deres, som ble avlyttet med en rekke enheter.
De tidlige 1960-tallet var en tid med relativ ro i Sicilia, da La Barbera-brødrene og de greske søskenbarna, ledere av de to store familiene i Palermo, øyas hovedstad, hadde gått fra kontroll over engros-matmarkedene til en mye mer lønnsom kontroll over bygg og fagforeninger etterhvert som byen Palermo vokste og moderniserte seg. Det var også en tid med store fortjenester i heroinhandelen da den italienske mafiaen ble en stor megler og leverandør av råstoffet til andre gjenger i New York. En hemmelig CIA-analyse krediterte Bobby Kennedys agenter – Charley Ford var ikke alene – med å utløse en stor strid mellom brødrene og søskenbarna i Palermo.
På den tiden var alle mafiafamiliene under kontroll av Camorra-klanen, basert i Napoli. Den ble overvåket av CIA-stasjonen i Roma som jobbet tett med nylig innsatte FBI-agenter der. Hendelsen som skulle sette i gang en morderisk mafiakrig på Sicilia i 1963, var en amerikansk konstruert tvist om fortjenesten fra en heroinforsendelse til New York. De to store Palermo-familiene anklaget hverandre for tyveri. En serie drap brøt ut, og krigen spredte seg over hele Sicilia. Jeg ble fortalt at en intern CIA-studie konkluderte med at mafiakrigen var forårsaket «av intern manipulasjon av CIA-informasjon om hver gruppe, med mål om å plante informasjon for å utløse paranoia og eventuell åpen krigføring blant de forskjellige familiene». Bobby Kennedys hensikt med å skape slik kaos ble sagt å være hans tro på at konflikter mellom mafiafamilier i Italia ville føre til en svekkelse av mafiafamiliene i USA. Med tilsynelatende godkjennelse fra broren hans – presidentens forhold til mafiaen og dens kvinne måtte holdes hemmelig – skulle Bobby Kennedy «dra fordel av det faktum at mafiafamiliene alltid tjuvjaktet på hverandres territorier».
Drapene ble sett på som vanlig mafiakrig helt til en av familiene sprengte en varebil full av medlemmer av Carabinieri og den italienske hæren i Ciaculli i en mafiakontrollert forstad til Palermo og drepte syv. Sentralregjeringen i Roma, med folkelig støtte, handlet deretter for å tøyle mafiafamiliene. Varebilbombingen gjorde det som hadde vært en blodig intern gangsterkrig om til et sjeldent offentlig angrep på mafiaen.
På et tidspunkt, ifølge den interne CIA-studien, fikk imidlertid noen i mafiaen vite gjennom utpressing eller bestikkelser fra en senioroffiser i Carabinieri at CIA hadde vært involvert i å antenne pøbelkrigen. Økende offentlig press tvang mafiaen til å organisere et fredstoppmøte sommeren 1963 på et hemmelig sted arrangert av Salvatore Lima, borgermesteren i Palermo. Det mobben ikke visste var at Lima, et medlem av det dominerende kristendemokratiske partiet i Italia, hadde vært på CIAs lønningsliste i årevis, og det samme var hundrevis av lokale og regionale kristendemokratiske politikere. Byråets penetrasjon av alt politisk og korrupt i Italia var dets største suksess etter krigen.
CIA hadde investert pengene sine i de korrupte kristendemokratene, mafiaen og media etter andre verdenskrig i frykt for at venstresiden – det vil si det italienske kommunistpartiet – med sin vekt på sosiale programmer og arbeiderstabilitet, skulle få makt.
Med Limas godkjenning og i samarbeid med elementer fra National Security Agency avlyttet CIA møterommet. Som rapportert i CIA-dokumenter ble det forstått av mafiaen at det var «amerikanerne som startet krigen». Jeg ble fortalt at avlyttingene «produserte mye snakk – forutsigbart snakk – om hevn. Men hevn mot hvem?» En rekke spesifikke mål ble artikulert, alt fra president Kennedy og hans kone Jackie til Bobby Kennedy og hans kone Ethel til ett eller flere av Jacks eller Bobbys barn. Det ble uttrykt sinne over omfanget av skaden mafiakrigen hadde forårsaket, men ingen bestemt aksjon ble avtalt.
Jeg ble fortalt at det ikke var kjent om Bobby Kennedy ble informert, selv etter mordet på broren hans, om CIA-avlyttingene. Og det ble ikke nevnt noen trussel mot Charley Ford og hans familie. Det var heller ingen bevis i CIA-filene for at Secret Service ble fortalt om mafiatrusselen før attentatet. Heller ikke forholdet ble avslørt for Warren-kommisjonen, hvis uttalte oppdrag var å undersøke alle mulige spor rundt attentatet.
I en mye senere samtale gjorde kilden min det klart at byråets vurdering var at det selv om det var så mye mafiaprat om morderisk hevn «betydde ikke det at de gjorde det. Det kom aldri noen rapport som sa «oppdraget fullført»».
Kennedys vellykkede satsing mot mafiaen på Sicilia nådde ikke amerikansk presse på den tiden fordi det var et høyt klassifisert CIA-program, og høyt klassifiserte CIA-programmer, selv de som involverer ødeleggelse av rørledninger, lekker ikke – med mindre noen inne i regjeringen eller byrået vil at de skal gjøre det.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh:
THE KENNEDYS’ SECRET SICILIAN OPERATION
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Les også: Tre artikler om Italia, fascismen, mafiaen, terroren og CIA
Wuhans «mystiske sykdom» er Covids grunnleggende løgn
Av skribent - 31. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/wuhans-mystiske-sykdom-er-covids-grunnleggende-logn/
Kit Knightly, Off-Guardian.
Nylig, mens jeg undersøkte vår oppdaterte utgave av «40 fakta», kom jeg over denne artikkelen fra magasinet Time, en artikkel som jeg tilsynelatende hadde gått glipp av da den ble publisert første gang, og som på en eller annen måte hadde unnsluppet min oppmerksomhet i de påfølgende tre Covid-sentriske årene.
Artikkelen demonstrerer hvordan covid-fortellingen helt fra begynnelsen var en psy-op-konstruksjon som aldri ga noen iboende mening.
Den fokuserer på arbeidet til den kinesiske virologen Dr Zhang Yongzhen, og hvordan han og teamet hans (angivelig) isolerte Sars-Cov-2-viruset og sekvenserte dets genom. Artikkelen fremstiller Zhang som en helt hvis «tapperhet» varslet verden om en skummel ny trussel.
Det er selvfølgelig bare en historie – et stykke narrativfiksjon i stedet for journalistikk – men den avslører en nøkkelfasett av den pandemiske psy-op-utrullingen.
Den grunnleggende løgnen, arvesynden: Covids «mystiske» opprinnelse.
Hver psykologisk operasjon har én underliggende svakhet – en ujevn søm der den produserte løgnen tvinges sammen med den uunngåelige virkeligheten.
For 9/11 er dette enkel fysikk – asymmetrisk skade kan ikke forårsake symmetrisk kollaps. For JFK er det det påståtte antallet kuler som forårsaker et kjent antall sår, sammen med presidentens hode som går tilbake og til venstre.
Ofte er hovedinnsatsen i enhver medfølgende propaganda å distrahere fra disse uforsonlige ideene. Plasser en selektiv forvrengningslinse over visse hardkodede fysiske realiteter som tvinger folk til å stille spørsmål ved ting de vanligvis aldri ville stilt spørsmål ved.
Dette var egentlig ikke eksplosjoner – det bare hørtes sånn ut.
Hodet hans gikk egentlig ikke bakover – det så bare ut som det gjorde det.
… du skjønner poenget.
For «covid» kan denne brutte frakoblingen lokaliseres veldig spesifikt til Wuhan i desember 2019.
Den påståtte tidslinjen for «oppdagelsen» av Covid er ganske godt kjent, men her er en rask oppsummering:
I midten av desember 2019 ble fire personer innlagt på Wuhan sykehus med lungebetennelse. Ved slutten av måneden hadde tallet vokst til 27.
En ikke navngitt lege bestemmer at denne lungebetennelsen er «mystisk», og sender én prøve fra én pasient til Dr Zhang ved Shanghai Public Health Clinical Center for analyse.
Dr. Zhang tester denne enkeltprøven, fra bare én av 27 påståtte pasienter med lungebetennelse, finner umiddelbart et «nytt koronavirus», og bestemmer seg umiddelbart for at det må være årsaken til dette «mysteriet».
Det er mange problemer med denne historien, og faktisk også med tidslinjen for hendelser som raskt fulgte – fra sekvensering til modellering til utvikling av testanalyser.
Men det merkeligste av alt er spørsmålet den offisielle fortellingen aldri forsøker å svare på:
Hvorfor lette de overhodet?
Dét er bruddet med virkeligheten.
Hvorfor bestemte legen på det sykehuset plutselig at det var et mysterium som trengte en forklaring?
Hva var der for å markere de få pasientene som annerleder fra noen av de andre 450 millioner menneskene som får lungebetennelse hvert år?
Time-artikkelen hevder vagt at denne lungebetennelsen var «spesiell», andre samtidige publikasjoner kalte den «lungebetennelse-mysterium«. De forklarer aldri egentlig naturen til dette «mysteriet».
WHO kalte det lungebetennelse av «ukjent etiologi», mens CDC [Center for Disease Control and Prevention] sa at det var en «atypisk lungebetennelseslignende sykdom som ikke reagerer godt på standardbehandlinger». Men «standardbehandlingen» for lungebetennelse er antibiotika hvis man tror det er bakteriell, eller sengeleie og væsker hvis man tror det er viralt. Dee aller fleste blir bedre av seg selv i løpet av et par uker … akkurat som «Covid».
Noen artikler bemerket at den «mystiske lungebetennelsen» var symptomatisk unik, uten å gå i detaljer. Men vi vet nå at det ikke stemmer. «Covid» har aldri vært symptomatisk forskjellig fra de fleste vanlige luftveissykdommer.
WHO sa til og med i sin første pressemelding, 8. januar 2020:
Symptomene rapportert blant pasientene er felles for flere luftveissykdommer, og lungebetennelse er vanlig i vintersesongen;
Den setningen er helt sann … såkalt «covid-lungebetennelse» er bare – lungebetennelse.
Så hvorfor anså legene i Kina at det var verdt en ny titt?
Hvorfor trodde noen at denne helt normale lungebetennelsen måtte ha en unormal årsak?
Ingenting av dette gir mening. Ingenting av det har noen gang gitt mening.
Vi kan fortsette å lete etter svaret, fortsette å spørre «hvorfor trodde de at denne lungebetennelsen var annerledes?», og finne ingenting annet enn et virvar av vage påstander som ikke holder til noen form for analyse.
Det fantes ingen grunn for den legen til å tro at disse pasientene led av noe annet enn en normal, sesongbetont luftveisinfeksjon.
De påståtte handlingene hans er ikke de til en rasjonell, virkelig person, de er manusoppførselen til en skuespiller som trenger å utføre en bestemt funksjon av bare én grunn – så resten av filmen kan skje.
Vi er tilbake til den ene store løgnen, invitasjonen til å suspendere vantro og akseptere en selvmotsigelse, akkurat som 9/11 og JFK.
For «pandemi»-narrativet er det dette: «Covid kan se ut og føles og oppføre seg som influensa – men det er faktisk spesielt og annerledes.«
Det kommer alltid til å være standard-linjen når en bare skal finne på en ny sykdom.
Dessuten visste de tydeligvis alltid at dette ville være det svake stedet i historien deres, så de skyndte seg gjennom det. De trengte å raskt spore sin «nye sykdom» til eksistens slik at de oppdaget den, ga den navn, sekvenserte den, publiserte den og kunne teste for den … alt på mindre enn tre uker.
Det var raskt, «veldig, veldig raskt» erkjenner Zhang i Time. For raskt, egentlig. De ødela slutten, avslørte morderen før drapet i det hele tatt hadde skjedd.
Verden har beveget seg ganske raskt de siste tre årene, endret seg til å være nesten ugjenkjennelig, og hvis du vil forstå hvordan det hele startet må du reise tilbake i tid. Tidligere vaksiner og ventilatorer. Tidligere pass og PCR-tester. Forbi Pfizer og Fauci og flate kurver … tilbake til begynnelsen.
Helt tilbake til Wuhan, Kina, desember 2019. Der, blir vi fortalt, en lege så fire tilfeller av stereotyp lungebetennelse og kalte det «mystisk», og en virolog begynte å lete etter noe han ikke hadde noen grunn til å tro eksisterte, og fant det tilfeldigvis.
Denne artikkelen er en del av Off-Guardians «Covid – Three Years On«-serie.
Wuhan’s “Mystery Illness” is Covid’s Foundational Lie
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.