Nyhetsbrev steigan.no 31.01.2023
Viktor Orbán: «Vesten er i krig med Russland»
Filippinene, USAs nye oppmarsjområde mot Kina?
Et imperium i panikk prøver å gi Russland et «tilbud det ikke kan avslå»
Flere kvinner har søkt erstatning etter vaksinen: – Sjokkert over hvor lite vi visste
Apropos myndighetenes og hovedstrømsmedienes sensur og fordreining av sannheten og fakta
Lite relevant informasjon om superindustrialiseringen av Norge
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Tanks til Ukraina var helt utenkelig – nå forbereder USA å sende jagerfly
Hva inneholder covid-vaksinene?
NATO-stridsvogner i Ukraina: Opptakten til en amerikansk-russisk skarp krig
Viktor Orbán: «Vesten er i krig med Russland»
Av red. PSt - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/viktor-orban-vesten-er-i-krig-med-russland/
Den ungarske statsministeren Viktor Orbán er ikke nådig i sin omtale av Vestens krig mot Russland i Ukraina. i en samtale med 15 journalister ga han nylig sin analyse av krigen og situasjonen i Europa. Han var ikke nådig mot sine europeiske kolleger: De vet ikke hvem de er, sa han. Og om Vestens situasjon sa han: Vi er i enormt store vanskeligheter! Orbán mener at krigen fort kan bli verre. Her er et utdrag av samtalen:
Vesten forstår ikke at tiden er på Russlands side i Ukraina. Russland er et stort land, og kan mobilisere en enorm hær. Ukraina går allerede tom for tropper. Når det skjer, hva så?
«Vi er i store, store problemer,» sa han om Vesten. Hvis Russlands kommende våroffensiv viser seg vellykket, vil NATO-landene bli stilt overfor spørsmålet om sender vi inn soldater for å kjempe for Ukraina? Dette er ikke noe Orbán tror det amerikanske folket ønsker, men det er helt foran i hodet blant et økende antall europeere, fra land som vil bli bli ødelagt hvis krigen sprer seg.
Virkelig? NATO-tropper som kjemper mot russere i Ukraina?
Ja, sa Orbán. Det høres sprøtt ut i dag, «men hvis du ser på tendensen til hvordan vi kom til dette punktet i dag, kan det ikke utelukkes.»
Vesten er «i en krig med Russland. Det er realiteten,» sa han. «Hver dag beveger vi oss lenger inn i den.»
Viktor Orbán ønsker ikke at Vesten skal være i krig med Russland. Han presser på for fred, og har stått på det fra begynnelsen, og sa at ingen vinner fra denne krigen. Men han sier at altfor mange i Vesten lurer seg sjøl når det gjelder hva som egentlig skjer – og hva som kan skje. Vesten tror kanskje at de ikke er i krig med Russland, men ved å sende flere og flere våpen, og komme nærmere faktisk troppeintervensjon, spiller vestlige ledere et ekstremt farlig spill med seg sjøl, med Russland og med vestlig offentlighet.
En journalist spurte statsministeren om han trodde krigen kunne bli en kjernefysisk krig. «Jeg kan ikke utelukke at de ville bruke atombomber». Han presiserte at han snakket om taktiske atomvåpen på slagmarka, ikke soppskyer over Warszawa og Berlin. Jeg tror det ikke, «men jeg kan heller ikke utelukke det.» Hvis Ukraina på en eller annen måte, ved hjelp av vestlige våpen, kommer til det punktet å krysse grensen til russisk territorium, vil framtida til verden bli så lys at Vesten må bruke solbriller.
Selv om Ukraina har «hatt noen fantastiske suksesser mot Russland», sa Orbán, men «på lang sikt, er ikke vi i Vesten på vinnersida, spesielt med tanke på Russlands produksjonskapasitet.
Orbán snakket om å være den eneste dissenter blant de 27 EU-lederne om Ukrainas krigspolitikk. Han sa det er veldig frustrerende, fordi kollegene hans i ledelsen ikke vil diskutere hvor klokt det er å føre denne krigen. Hvorfor ikke?
«De vet ikke hvem de er,» sa han.
Han forklarte at hvis du spurte dem om å definere seg sjøl i forhold til krigen, ville de si: Jeg er leder for et land som står på den rette siden av historien. Denne overbevisninga, og samtidig bli presset hardt av Washington, så vel som «frykt for de liberale mediene,» er det som motiverer deres tenkning – ikke en vurdering av hva som er i deres egne lands interesse. Orbán sa at han ser på sin rolle som den valgte lederen av Ungarn for å hjelpe folket sitt med å takle utfordringene de står overfor i dag, og forberede dem på morgendagens utfordringer. «Men jeg ser ut til å være den eneste som oppfatter [jobben] på den måten,» sa han.
Kommentar: Det er nå bare de med en ekstrem evne til å narre seg sjøl som ikke skjønner at dette er en krig mellom NATO og Russland der ukrainernes rolle er å blø.
Filippinene, USAs nye oppmarsjområde mot Kina?
Av Einar Ødegård - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/filippinene-usas-nye-oppmarsjomrade-mot-kina/
Av Oberstløytnant Einar Magnus Ødegård
Geografi og strategiske interesser
Omkring Sør-Kinahavet finnes Kina i nord, mot vest ligger Vietnam, og i sør er Filippinene, Malaysia, Brunei dar-es Salaam og Indonesia. Tretti prosent av verdens varehandel føres over Sør-Kinahavets dypvannsområder utenfor kystene av Vietnam, Kina og Filippinene for å unngå et stort grunntvannsområde som på kart er merket Dangerous Grounds. Til hverdags kalles det Spratly, som grovt beskrevet dekker 400×400 kilometer med store og mindre atoller som har seilbare dypvannsrenner innimellom.
Nordvest for den filippinske øya Luzon finnes et mindre grunntvannsområde kalt Scarborough Shoal, og helt i nordvest av Sør-Kinahavet finnes Paraceløyene med grunner omkring. Alle de nevnte grunne havområdene er fiskerike og skjuler store forekomster energi.
Det er selvinnlysende at kystfolkene rundt Sør-Kinahavet har drevet fiske der, og har etablert ‘sine’ egne fiskefelt i Spratly. De blir nå gjort til grunnlag for eierskap og havrettskrav med tanke på utvinning av olje og naturgass. Vietnam, Malaysia, Brunei og Filippinene gjør krav på atoller i Spratly, noe som står i strid med at Kina krever mesteparten av Sør-Kinahavet som sitt territorielle farvann. Kravet gjøres på grunnlag av et gammelt kart som viser eierskapet ved den såkalte ‘Nine Dash Line’. På fastlandet og i kystnære havområder er Kinas olje- og gassressurser små. Intet er da nærmere enn å kreve hva som finnes av energikilder i Sør-Kinahavet.
Med virkning fra 1992 ble alle amerikanske baser på Filippinene lagt ned etter krav fra myndighetene. Likevel har USA med politisk press og svake filippinske presidenter før Duterte lyktes i å etablere seg i landet på nytt. Som tidligere amerikansk koloni ble en ‘gjensidig’ forsvarsavtale inngått i 1952, og senere en avtale kalt ‘Visiting Forces Agreement’ med brodd mot Kina inngått. USAs press står i kontrast til Filippinenes behov for den økende handel og samarbeid med Kina som president Duterte startet, og som president Marcos nå fører videre. Filippinene er ‘alliert’ med USA mot sin egne behov på grunn av de ulykkelige forsvarsavtalene.
Kina har gjort Spratly til et sterkt befestet sjøområde
Mange var de som undret seg i 2016 da kineserne startet mudringsarbeider omkring sju forskjellige store atoller i Spratly. Masse fra havbunnen ble pumpet opp for å utvide atollenes fastland. Som vern lå et stort antall sivilregistrerte skip forankret omkring. Der hvor masse er blitt fjernet fra havbunnen er nå en dypvannshavn med seilbar led som fører til nærmeste naturlige dypvannsrenne. Kaier og pakkhus er bygd på det utvidede atollet som er blitt forvandlet til en militær base.
Mest iøynefallende på de sju oppbygde øyene er den tre tusen meter lange rullebanen, som ifølge amerikanske etterretningstjenester er bred nok og tåler belastning av de største kinesiske transportfly. Rullebanen er lang nok til at fullastede jagerfly kan ta av derfra, og omkring finnes oppstillingsplasser for fly, drivsstoffanlegg, lasteområder, hangarer, og alle andre installasjoner for å utgjøre en komplett flystasjon. Radarantenner med forskjellige formål er montert på flystasjonen og på atoller omkring. De amerikanske etterretningstjenestene hevder at bygninger skjuler utskytningsanlegg for flere typer luftvernmissiler. Skjult av andre bygninger finnes utskytningsramper for sjømålsmissiler. Alle de sju basene er bemannet med hensikt å være kampklare på kort varsel, og drive det uendelige vedlikeholdsarbeid som hardt vær og nærhet til havet medfører.
Basenes beliggenhet innebærer at de kontrollerer mesteparten av Spratly med de våpen som er stasjonert der. De vil også kunne støtte den kinesiske krigsmarines operasjoner i havområdet. 6. januar 2023 meldte filippinske nyhetsbyråer at Kina har startet mudringarbeider ved ved fire nye atoller i Spratly. Kina har etablert en base på en av Paraceløyene som er identisk lik basene i Spratly.
Kinas sivile krigsmarine
Da et amerikansk spionskip i 2016 seilte langsomt i internasjonalt farvann utenfor Hainan ble det store skipet med katamaranskrog møtt av trålerlignende kinesiske sivilregistrerte skip. Tre av dem la seg foran det amerikanske skipet der mannskapet begynte å lempe grove tømmerstokker i havet. Spionskipet slo nødstans for ikke å få skader i skroget. Det fjerde skipet krysset aktenfor spionskipet, slapp en dregg som hektet opp slepewire og kabel til instrumentet for å lytte på U-båter. Lytteinstrumentet i enden av kabelen kom snart i kinesisk eie. Slik forløp det første møtet mellom amerikanernes sjømilitære virksomhet og Kinas ikke erkjente sivilregistrerte krigsmarine.
Amerikanske etterretningstjenester mener at denne sivile marinestyrken består av omtrent fire hundre skip. De er trålerlignende, bygd av stål med forsterkede baugpartier, finnes i flere størrelser, og kan gjøre tjueto knop. Filippinske myndigheter hevder at mannskapet ombord er militært personell i sivile klær. Som hjemmehavn har skipene marinebaser. Ingen meldinger om bevæpning av skipene er notert, men det er innlysende at de kan bli våpenbærere.
Kinas fiskeflåte teller ett hundre og åtti tusen skip, der alle på femti tonn og større er mobiliserbare for krigsmarinen.
Politiske samtaler og amerikanske landgangsstyrker
På kort varsel ble utenriksministerne for Malaysia og Filippinene 1.-3. april 2021 kalt til Kina for samtaler med utenriksminister Wang Yi uten at tema er blitt angitt.
En pressemelding 2. april fra US Indo-Pacific Command fortalte at i tiden 3.-7. april skulle hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt sammen med malayiske stridskrefter drive trening i luft-, sjø-, og landgangsoperasjoner i Sør-Kinahavet.
Et hangarskip ligner en flystasjon på kjøl som blir eskortert av overflateskip og U-båter, hensikten med flystyrkene er å etablere luftoverlegenhet og utføre angrep mot land- og sjømål. De nye amerikanske landgangsfartøyer har ombord en stridsgruppe US Marines, jagerbombefly som tar av og lander vertikalt, og helikoptre for landsetting av marinesoldatene. Landgangsskipene har egen eskorte med destroyere og U-båter.
Samtidig med starten på den US-malayiske militærøvelsen strømmet det inn meldinger fra flere hold om at mange skip i Kinas sivile krigsmarine hadde kommet til Spratly. 226 slike skip var avbildet i lagunen ved et stort atoll som kalles Whitsun Reef der skipene lå ankret opp i grupper. I tillegg lå 100-150 andre kinesiske skip i grupper og enkeltvis i dypvannsrennene omkring. 12. april hadde alle de kinesiske skipene forsvunnet fra Spratly, og var blitt erstattet av kinesiske kystvaktfartøyer.
Etter den US-malayiske fellesøvelsen sendte US Indo-Pacific Command ut en ny pressemelding som roste det gode samarbeidet mellom malayiske og amerikanske stridskrefter. Fotografi av en liten formasjon jagerfly var eneste illustrasjon til artikkelen, militærfotografenes yndlingsmotiv er landgangsoperasjoner. Fordi slike bilder manglet tyder alt på at noen landgang aldri fant sted under øvelsen.
Hendelsene sett i sammenheng forteller at USA hadde ‘overtalt’, les presset regjeringene i Kuala Lumpur og Manila til å la amerikanske tropper besette Whitsun Reef under dekke av en fellesøvelse med militære styrker fra Malaysia.
De amerikanske angrepsplanene må ha blitt oppdaget av kinesisk etterretningstjeneste, som ble grunnlag for at den kinesiske utenriksministeren kalte til seg kollegene i Kuala Lumpur og Manila for å gi dem det glatte lag for ettergivenhet for amerikansk politisk press. Kinesernes kjennskap til de amerikanske okkupasjonsplanene ble likedan grunnlag for innsetting i Spratly med 4-500 skip av Kinas sivile krigsmarine der den amerikanske landgangen var planlagt. Ild fra de sju kinesiske basene i Spratly var militær reservestyrke i tilfelle amerikanerne skulle gripe til våpen.
Da USA ville angripe Spratly fra Filippinene
Innen rammen av forsvarsavtalen kalt ‘Visiting Forces Agreement’, ble i tidsrommet 19.-29. april 2021 holdt en liten felles stabsøvelse og flystøtteøvelse med skarpe våpen på Luzon. Deltakere var filippinske og amerikanske soldater, der amerikanerne kom fra et stort landgangsskip som seilte i filippinsk farvann. Der befant seg også hangarskipsgruppen Theodore Roosevelt. De amerikanske styrkene var de samme som under den mislykte Malaysiaoperasjonen.
Da denne filippinsk-amerikanske øvelsen pågikk fikk i midlertid skip fra den kinesiske sivile krigsmarine størst oppmerksomhet. Litt før det store amerikanske landgangsskipet seilte inn i filippinsk farvann kom mange kinesiske skip atter til Spratly. Ved et atoll som kalles Gaven Reef lå oppankret i grupper og enkeltvis 136 skip, og i lagunen ved McKennan Reef der Kina har sin base nr. åtte i Spratly under konstruksjon lå 65 skip. Et stort antall andre kinesiske skip ble meldt i de mange Spratlys dypvannsrenner.
De sivile kinesiske skipene ble denne gang eskortert av to store missildestroyere, tre korvetter og en slepebåt fra den kinesiske krigsmarine. Glemmes bør heller ikke de sju basene som Kina har i Spratly, de har rimeligvis stor ildkraft.
Etter at samøvelsen mellom amerikanske og filippinske styrker var avsluttet og alle skipene fra US Navy hadde forlatt øvingsområdet, forlot også de kinesiske skipene Spratly.
Hensikten med den enorme amerikanske kampkraften forstås best med hva den filippinske ambassadør til Washington uttalte til amerikansk presse den 24. april: ‘Amerikanske myndigheter bare venter på at vi skal be om deres hjelp til å drive kineserne vekk fra Spratly!’
President Duterte beholdt roen, anmodning om amerikansk bistand ble aldri gitt. Presidenten sa at de kinesiske skipene ville forsvinne fra Spratly av seg selv, som de også gjorde.
Hva skjedde da den atomdrevne U-båten USS Connecticut havarerte?
28. september 2021 sendte US Indo-Pacific Command ut en kort pressemelding som fortalte at hangarskipsgruppen Ronald Reagan skal drive trening i Sør-Kinahavet. Samme dato melder det filippinske nyhetsbyrå GMA News at 140 skip fra den sivile kinesiske krigsmarine befinner seg i ‘Sør-Kinahavet’, og at 240 slike skip ligger for anker ved Kalayaan.
3. oktober er en melding på Internetsiden til det engelske militære tidsskriftet Jane Defence Journal: Amerikanske militær fartøyer som seiler i internasjonalt farvann i Sør-Kinahavet blir hindret av sivile kinesiske skip. Spørsmålet blir: Hva er årsaken til at det var stille om saken fra amerikanske myndigheter?
8. oktober er en overskrift i amerikanske CBN: ‘Den atomdrvne U-båten USS Connecticut ble skadet i en undervannskollisjon med ukjent gjenstand i Sør-Kinahavet.’ Artikkelen forteller at den raske angreps-U-båten ble skadet, og at noen av mannskapet ombord hadde behov for medisinsk behandling. Skipet var sjødyktig og seilte mot Guam der hjemmebasen er. US Navy sendte senere ut et fotografi som viste at skipet hadde slått baugen flat, etter regelrett ha ‘tryna’ i ett-eller-annet. Utstyrt med de aller beste sensorer for sikker navigasjon i havdypet, er det mer enn forunderlig at den toppmoderne amerikanske U-båten kolliderte.
At 240 skip fra Kinas sivile krigsmarine lå oppankret ved Kalayaan, som er et stort atoll vest for Palawan beviser at kinesisk etterretningstjeneste nok en gang hadde kikket amerikanerne i kortene og lagt de mange skip der som forsvar mot landsetting av tropper. Meldingen i GMA News om de 140 kinesiske skip i ‘Sør-Kinahavet’ kan uten videre kobles til meldingen i Jane Defence Journal om at sivile kinesiske skip hindret amerikanske krigsskip i å seile i internasjonlt farvann. Var det kanskje slik at de kinesiske skipene la seg foran, kolliderte og på andre måter hindret hangarskipsgruppen Ronald Reagan i å seile mot Kalayaan? Det kan antas som sikkert at USS Connecticut var en av U-båtene som eskorterte hangarskipsgruppen, som hadde planlagt å landsette styrker på Kalayaan.
USA okkuperer Filippinene etter tre mislykte hangarskipsoperasjoner
Det utenkelige hadde skjedd: I løpet av et halvår hadde US Navy mislyktes med ikke bare en, men tre hangarskipsoperasjoner i Sør-Kinahavet da oppdraget hadde vært å besette atoller i Spratlyfeltet. Enda verre enn militære nederlag var at motstanderne hadde vært den sivile kinesiske fåten. Et stort antall skip og rå kinesisk manøvrering gjorde at de amerikanske admiralene ikke løste oppdraget de hadde fått.
Flausene med hangarskipsgruppene ville USA øyeblikkelig hevne: Da jeg åpnet datamaskinen midt på dagen den 14. oktober 2021 lyste en melding fra GMA News ut fra skjermen: Et fotografi viste sjefen for US Indo-Pacific Command admiral Aquelino som håndhilser på den filippinske forsvarssjefen general Lorenzana. Teksten som fulgte var kort: USA og Filippinene er blitt enige om at amerikanske militære styrker skal utføre 300 aktiviteter på Filippinene i løpet av inneværende år. Fire timer senere ble første aktivitet iverksatt da meldingen forsvant fra skjermen. Militær sensur var etablert. Filippinsk ‘enighet’ ble selvsagt oppnådd ved hjelp av trusler, fordi okkupasjonen ikke tjener filippinske interesser som er et godt forhold til Kina.
Visiting Forces Agreement gir USA tilgang til ti baser, de største er Clark Air Station og Subic Bay Naval Station. Tre av de andre åtte basene er flyplasser, fem er for hæravdelinger. Den amerikanske troppestyrken er ukjent, et sannsynlig antall er 40-60 000.
Et oppslag i Manila Times 4. mai 2022 fortalte at offiserer fra USMC og Filippinene hadde sett på kystområder sør og nord i landet med tanke på gruppering av styrker. En slik ordlyd sensur til tross, forteller at USMC for lengst er gruppert i begge områder.
Farvannet mellom Luzon og Taiwan kalles Luzonstredet som er 250 km bredt. De filippinske øygruppene Babuyan og Batanes deler stredet i tre kanaler som er seilbare for store skip. Mellom nordspissen av Luzon og Babuyanøyene er Babuyankanalen, Balintangkanalen finnes mellom Babuyan og Batanesøyene som har Bashikanalen i nord mot Taiwan. Alle de tre kanalene er mindre enn 100 km brede.
For USA er Filippinene det naturlige oppmarsjområde i en krig mot Kina. Med avdelinger fra USMC på Babuyan og Batanes behersker deres sjømålsmissiler fra Kongsberggruppen hele Luzonstredet med ild mot overflateskip. I en krig vil kinesiske sjøstridskrefter bli tvunget til å seile gjennom Taiwanstredet for å bevege seg mellom havet i øst og Sør-Kinahavet. Den amerikanske okkupasjonen av Filippinene har dramatisk innsnevret den kinesiske krigsmarines handlingsrom.
USA hevder at okkupasjonen av Filippinene er etter ‘avtale’ med filippinske myndigheter for å beskytte landet mot kinesisk aggresjon. Påstanden er en blank løgn, som bevises ved at under møtet mellom presidentene Xi og Marcos 5. januar 2023 ble det inngått fjorten forskjellige avtaler om samarbeid. Etablering av en direktelinje mellom de to lands kystvakter, og samarbeid mellom de to landenes kystvakter og fiskerioppsynsskip er to av de inngåtte avtaler.
Sør-Kinahavet er bare for nabolandene
I tillegg til de tre mislykte amerikanske hangarskipsgruppenes erobringsforsøk av atoller i Spratly, seilte i 2021 en fransk destroyer, to australske marinefartøyer, en tysk fregatt og britenes nye hangarskip Queen Elisabeth gjennom Sør-Kinahavet uten episoder. Kinesiske myndigheter nektet dem alle flåtebesøk i Hong Kong.
25. juli 2022 hold Kinas utenriksminister Wang Yi en tale der en setning lød: Sør-Kinahavet er ikke et kampområde for mariner fra stormakter utenfor Asia.
4. januar 2023 sendte US Indo-Pacific Command ut en pressemelding som lød: I kalenderåret 2022 har US Navy utført fire Freedom of Navigation-seilaser gjennom Taiwan Strait, og fire i Sør-Kinahavet.
Men hva med Scarborough Shoal?
Med Spratly og Paracelområdene befestet av Kina, ligger Scarborough Shoal med 150 kvadratkilometer grunntvannsområde ubefestet innen Filippinenes økonomiske sone og Kinas ‘Nine Dash Line’.
23. juni 2018 inngikk Kina og Filippinene en såkalt ‘Memorandum of understanding’, der en felles plan for utnyttelse av olje- og gassforekomstene på Scarborough Shoal ble beskrevet.
20. november 2018 kom Kinas president Xi til Manila, der han og Filippinenes president Duterte i en storslagen seremoni signerte 27 utbyggingsplaner med kinesisk kapital. En av planene var om utvinning av flytende gass på Scarborough Shoal, der betingelsene var som en gullkantet gavepakke til energifattige Filippinene: Utvinningsanlegget skal i sin helhet bekostes av Kina, som også rørledningen for gass til en landstasjon på Luzon. Filippinene skal betale markespris for den gass som ilandføres, som også Kina skal gjøre for den gass som skipes dit. De samlede netto driftsinntekter ved anlegget skal fordeles med 60% til Filippinene og 40% til Kina. Tre uker senere kom en liten melding fra det filippinske utenriksdepartement om at avtalen var lagt på is. USAs ambassade hadde vært ute med truslene sine.
Frem til 5. januar 2023 og president Marcos var i Kina på offisielt besøk har det vært stille om Scarborough Shoal, men ifølge nyhetsmeldinger hadde da president Xi sagt at Kina er villig til å gjenoppta drøftinger om felles olje- og gassutvinning i Sør-Kinahavet. Intet er da nærmere enn å ta inngått avtale ut fra isboksen.
Kina kan i samsvar med utbyggingsavtalen av 20. november 2018 starte boring etter olje og gass på Scarborough Shoal til felles beste for Filippinene og Kina. Boringen vil vekke USAs misnøye, med tilhørende politisk press mot Filippinene for å stanse de kinesiske arbeidene, noe Kina ikke vil ta hensyn til. Avtalen fra 2018 er underskrevet av presidentene for Kina og Filippinene og er derfor jurdisk bindende. Den innebærer at borearbeider i havet og bygging av landstasjonen for ilandføring av gass til Filippinene kan påbegynnes når som helst, noe som åpner for at kinesiske maskiner og arbeidere må oppholde seg i landet.
Utbyggingsarbeider på det ubefestede Scarborough Shoal og til en landstasjon på Luzon egner seg som brekkstang i den fastlåste militære situasjonen mellom USA og Kina der Filippinene er en uskyldig tredjepart. Hvordan USA vil handle overfor en utbygging til Filippinene og Kinas felles beste er usikkert, den sedvanlige beskyttelsen av anleggsarbeidene til sjøs med mange skip fra den sivile kinesiske krigsmarinen må forventes. Det kan se ut som om Kina har til hensikt å provosere USA inn i en krigssituasjon med overordnet hensikt å drive de amerikanske styrkene på Filippinene ut av landet.
Sammendrag
I perioden 2021-23 har Kina befestet sitt herredømme over Sør-Kinahavet. Virkemidlene har vært utenriksminister Wang Yis truende ordbruk, det sterkt befestede Spratlyfeltet, og den tallrike sivile krigsmarine som i en situasjon ble eskortert av fem tungt bevæpnede marinefartøyer.
I 1992 ble alle amerikanske tropper jagd ut fra Filippinene, likevel har USA senere klart å gjøre sin tidligere koloni til et militært baseområde for angrep mot Kina. Som følge av den amerikanske okkupasjon inkludert øyene i Luzonstredet, er skipsfarten gjennom stredet under deres kontroll.
Kina kan ikke leve med at USA fortsetter å bygge ut Filippinene som angrepsbase mot landet, amerikanske styrker på Batanes er nå bare 100 kilometer fra Taiwan. En konflikt mellom kinesiske og amerikanske militære styrker om Scarborough Shoal kan utvides til en krig om Filippinene. Under Koreakrigen tidlig på 1950-tallet kjempet kinesiske og amerikanske styrker mot hverandre uten at krig mellom de to stormaktene ble utløst. Det samme kan og bør skje igjen. Scarborough Shoal kan bli startsted for en krig som endelig vil frigjøre Filippinene fra amerikansk undertrykkelse.
Filippinene 26. januar 2023.
Et imperium i panikk prøver å gi Russland et «tilbud det ikke kan avslå»
Av Pepe Escobar - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/et-imperium-i-panikk-prover-a-gi-russland-et-tilbud-det-ikke-kan-avsla/
USA innser at NATOs krig med Russland sannsynligvis vil ende ugunstig og tester derfor en exitmulighet. Men hvorfor skulle Moskva ta indirekte forslag på alvor, spesielt på tampen av nye militære framskritt og mens de er på vinnersporet?
Av Pepe Escobar
De som står bak Tronen er aldri farligere enn når de har ryggen mot veggen.
Deres makt glipper fort: Militært, via NATOs akselererende ydmykelse i Ukraina. Økonomisk, før heller enn senere, vil mesteparten av Det Globale Sør ikke ha noe å gjøre med valutaen til gigantens konkursbo. Politisk tar det globale flertallet avgjørende skritt for å slutte å adlyde en rovgrisk, diskreditert, de facto minoritet.
Så nå planlegger de bak Tronen å i det minste prøve å stoppe den kommende katastrofen på den militære fronten.
Som det ble bekreftet av en amerikansk kilde på høyt nivå, ble et nytt direktiv om NATO mot Russland i Ukraina videresendt til USAs utenriksminister Antony Blinken. Når det gjelder faktisk makt, er ikke Blinken noe annet enn en løpegutt som bringer budskapet fra de Straussianske neokons og nyliberale (etter teoretikeren Leo Strauss og de nykonservative krigshisserne i USA, o.a.) som faktisk styrer USAs utenrikspolitikk.
Utenriksministeren ble bedt om å videresende det nye direktivet – en slags melding til Kreml – via mainstreams trykte medier, som umiddelbart ble publisert av Washington Post .
I den amerikanske elitens maktfordeling står New York Times svært nær utenriksdepartementet slik Washington Post står nær CIA. I dette tilfellet var direktivet for viktig, og måtte formidles av dokumentet i den keiserlige hovedstaden. Den ble publisert som en kronikk (bak betalingsmur).
Nyheten her er at amerikanerne for første gang siden starten av Russlands spesielle militæroperasjon (SMO) i Ukraina i februar 2022, faktisk foreslår en variant av «tilbudet du ikke kan avvise»-klassikeren, inkludert noen innrømmelser som kan tilfredsstille Russlands sikkerhetskravr.
Avgjørende er at det amerikanske tilbudet går helt utenom Kiev, og bekrefter nok en gang at dette er en krig mot Russland som føres av Imperiet og dets NATO-hjelpere – med ukrainerne som forbruksvare og stedfortreder.
«Vennligst ikke gå på offensiven»
Washington Posts korrespondent av den gamle skolen i Moskva, John Helmer, har gjort oss en viktig tjeneste, og publisert hele teksten til Blinkens tilbud, selvfølgelig omfattende redigert for å inkludere fantastiske forestillinger som «amerikanske våpen hjelper til med å pulverisere Putins invasjonsstyrke» og en forklaring som bør utløse kraftige brekninger: «Med andre ord, Russland bør ikke bli klar til å hvile, omgruppere og angripe.»
Les John Helmers artikkel
Meldinga fra Washington kan ved første øyekast gi inntrykk av at USA ville innrømme russisk kontroll over Krim, Donbass, Zaporozhye og Kherson – «landbrua som forbinder Krim og Russland» – som et fait accompli (et fullbyrdet faktum, o.a.).
Ukraina ville få en demilitarisert status, og utplasseringen av HIMARS-missiler og Leopard- og Abrams-tanks ville bli begrenset til det vestlige Ukraina, for å være en «avskrekking mot ytterligere russiske angrep.»
Det som kan ha blitt tilbudt, i ganske uklare termer, er faktisk en deling av Ukraina, inkludert demilitarisert sone, mot at den russiske generalstaben kansellerer sin ennå ukjente 2023-offensiv, som kan være så ødeleggende som å kutte Kievs tilgang til Svartehavet og/eller avskjæring av tilførselen av NATO-våpen over den polske grensa.
Det amerikanske tilbudet definerer seg selv som veien mot en «rettferdig og varig fred som opprettholder Ukrainas territoriale integritet.» Vel, egentlig ikke. Det vil bare ikke være et rest-Ukraina, og Kiev kan til og med beholde de vestlige områdene som Polen sikler etter å sluke.
Muligheten for en direkte Washington-Moskva-avtale om «en eventuell etterkrigs-militær balanse» manes også fram, inkludert et punkt om inyey Ukraina-medlemskap i NATO. Når det gjelder Ukraina sjøl, ser det ut til at amerikanerne tror at det vil bli en «sterk, ikke-korrupt økonomi med medlemskap i EU.»
Det som er igjen av verdi i Ukraina har allerede blitt svelget ikke bare av dets monumentalt korrupte oligarki, men mest av alt, investorer og spekulanter av BlackRock-varianten. Diverse multinasjonale gribber har rett og slett ikke råd til å miste Ukrainas korneksporthavner, så vel som handelsavtalevilkårene som ble avtalt med EU før krigen. Og de er livredde for at den russiske offensiven kan omfatte Odessa, det store havne- og transportknutepunktet ved Svartehavet – noe som vil gjøre Ukraina innesperret fra havet.
Det er ingen bevis overhodet for at Russlands president Vladimir Putin, og hele det russiske sikkerhetsrådet – inkludert dets sekretær Nikolai Patrushev og nestleder Dmitrij Medvedev – har grunn til å tro på noe som kommer fra det amerikanske etablissementet, spesielt via rene undersåtter som Blinken og Washington Post. Tross alt anser stavkaen – en betegnelse for overkommandoen til de russiske væpnede styrkene – amerikanerne som «ikke-avtaledyktige», selv når et tilbud er skriftlig.
Dette lukter og ser ut som som et desperat amerikansk bondeoffer for å stoppe og presentere noen gulrøtter til Moskva i håp om å utsette eller til og med stanse den planlagte offensiven de neste månedene.
Selv dissidente Washington-operatører av den gamle skolen – som ikke er knyttet til den Straussianske neocon-galaksen – regner med at dette bondeofferet ikke er noe annet enn en ingenting-burger: i klassisk «strategisk tvetydighet»-modus vil russerne fortsette på sin uttalte satsing på demilitarisering, denazifisering og deelektrifisering. og vil «stoppe» når som helst og hvor som helst de finner det passende øst for Dnepr. Eller utover det.
Hva Djupstaten virkelig ønsker
Washingtons ambisjoner i denne NATO mot Russland-krigen går langt utover Ukraina. Og vi snakker ikke engang om å forhindre en Russland-Kina-Tyskland eurasisk union eller et marerittet om en jevnbyrdig konkurrent. La oss holde oss til prosaiske spørsmål på den ukrainske slagmarka.
De viktigste «anbefalingene» – militære, økonomiske, politiske, diplomatiske – ble beskrevet i et strategidokument fra Atlantic Council seint i fjor.
Og i et annet dokument derfra, under «Krigsscenario 1: Krigen fortsetter i sitt nåværende tempo» finner vi den straussianske neocon-politikken fullstendig utformet.
Det er alt her: fra «samlende støtte og militærhjelpsoverføringer til Kiev som er tilstrekkelig til å gjøre det mulig for den å vinne» til «øke dødeligheten av militær bistand som overføres til å inkludere jagerfly som vil gjøre det mulig for Ukraina å kontrollere luftrommet og angripe russiske styrker der; og missilteknologi med tilstrekkelig rekkevidde til å nå inn på russisk territorium.»
Fra å trene det ukrainske militæret «til å bruke vestlige våpen, elektronisk krigføring og offensive og defensive cyberevner, og å sømløst integrere nye rekrutter i tjenesten» til å støtte «forsvar i frontlinjen, nær Donbass-regionen,» inkludert «kamptrening». med fokus på irregulær krigføring.»
I tillegg til å «pålegge sekundære sanksjoner mot alle enheter som gjør forretninger med Kreml», når vi selvfølgelig Alle Plyndringers Mor: «Konfisker de 300 milliarder dollar som den russiske staten har på utenlandske kontoer i USA og EU og bruk beslaglagte penger til å finansiere gjenoppbygging.»
Omorganiseringen av SMO, med Putin, generalstabens sjef Valerj Gerasimov og general Armageddon i sine nye, forsterkede roller avsporer alle disse forseggjorte planene.
Straussianerne er nå i djup panikk. Selv Blinkens nummer to, den russofobiske krigskåte Victoria «F**k the EU» Nuland, har innrømmet overfor det amerikanske senatet at det ikke vil komme noen Abrams-stridsvogner på slagmarken før våren (realistisk: først i 2024). Hun lovet også å «lette sanksjonene» hvis Moskva «går tilbake til forhandlinger». Disse forhandlingene ble skutt i senk av amerikanerne sjøl i Istanbul våren 2022.
Nuland oppfordret også russerne til å «trekke tilbake troppene sine.» Vel, det gir i det minste litt komisk lettelse sammenlignet med panikken som oser fra Blinkens «tilbud du ikke kan avslå.» Følg med på Russlands manglende respons.
Les: Russlands UD avviser forslagene fra Blinken og Nuland
Flere kvinner har søkt erstatning etter vaksinen: – Sjokkert over hvor lite vi visste
Av red. PSt - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/flere-kvinner-har-sokt-erstatning-etter-vaksinen-sjokkert-over-hvor-lite-vi-visste/
Mange kvinner har slitt med blødninger etter koronavaksinen. Vaksineforsker mener vi vet «sinnssykt lite» om menstruasjon, og håper på mer forskning på kvinnehelse. Dette skriver Nettavisen.
Onsdag skrev Nettavisen om Margareth Bårtvedt (47) som fikk erstatning for kraftige blødninger som for henne resulterte i en operasjon. Det er flere kvinner som sliter med, og har fått erstatning for akkurat dette. Norsk pasientskadeerstatning har fått inn 159 krav om erstatning i forbindelse med menstruasjonsforstyrrelser.
Vaksineforsker og immunolog ved UIO Gunnveig Grødeland forteller at menstruasjonsforstyrrelser ikke har blitt tatt med nok i beregningen når vaksinene var i utvikling.
Grødeland fortsetter å forsvare «vaksinene» og hevder at de «gir god beskyttelse». Hun forklarer imidlertid ikke hvordan hun vil dokumentere dette.
Men hun sier i alle fall:
Bruk av vaksiner må alltid ha en klar hensikt i den befolkningsgruppen der de brukes, og den potensielle nytten må alltid ses i sammenheng med bivirkninger. Derfor synes jeg også det er riv ruskende tullete å gi vaksiner mot covid-19 til barn, og også drive med flere boosterdoser til friske voksne.
VG: Rekordmange krav: Har utbetalt millioner i vaksineerstatning
Aldri før har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt så mange krav om erstatning for bivirkninger fra vaksiner som i 2022.
Over 12,3 millioner doser med coronavaksine er satt i Norge, og i fjor søkte totalt 693 personer om erstatning etter å ha tatt vaksinen.
Det er en økning på 133 prosent fra året før.
159 av disse er kvinner som har opplevd forstyrrelser i menstruasjonen.
22 studier som reiser grunnleggende tvil om vaksinenes effektivitet
Paul Elias Alexander har en doktorgrad og har erfaring innen epidemiologi og i undervisning i klinisk epidemiologi, evidensbasert medisin og forskningsmetodikk. Han har gjort en gjennomgang av 22 studier av vaksinenes virkning og effektivitet. Resultatet er lagt fram i denne artikkelen: 22 Studies and Reports that Raise Profound Doubts about Vaccine Efficacy for the General Population.
Funnene tilsier at smitteeksplosjonen globalt sett – etter dobbel vaksinasjon f.eks. Israel, Storbritannia, USA osv. – som vi har opplevd sannsynligvis kommer av at de vaksinerte driver epidemien/pandemien og ikke de uvaksinerte. Vi har vaksinert mot et virus som ikke lenger er noen presserende bekymring, selv om vaksinedataene så langt tyder på effektivitet for den demografiske mest utsatte gruppa.
Dataene ser ut til å antyde at infeksjonen er 50:50 (vaksinert versus uvaksinert) mens Storbritannia rapporterer 70 % av dødsfallene hos vaksinerte (Delta-varianten), selv om det er debatt om forskjellen over og under 50 år gamle. Det ser ut til at det er de vaksinerte som blir smittet og dermed overfører viruset i langt høyere hastighet. Dette slår beina under påstanden om nytten av universelle vaksinepass.
Les: Sikre, effektive … og dødelige
Alvorlige vaksineskader i Norge
«Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har konkludert at kraftige menstruasjonsblødninger etter koronavaksinering skal omtales som en bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax.» skriver Legemiddelverket i oktober 2022. Tusenvis av norske kvinner er rammet.
Overlege Ingrid Aas:
-Til nå har vi behandlet nærmere 13000 meldinger. Over 5000 av disse gjelder kraftige menstruasjonsblødninger.
Men da kvinner begynte å rapportere om kraftige blødninger fra underlivet ble dette avvist som anekdoter av helsemyndighetene. 26.juni 2021, uttaler Steinar Madsen, fagmedisinsk direktør i Legemiddelverket:
– Det er ingenting som tilser at dette har sammenheng med vaksinen, men vi følger med.
– Menstruasjonsforstyrrelser er svært vanlig, og det kan være mange årsaker til at det oppstår. Det er viktig at kvinner oppsøker lege ved vedvarende eller bekymringsfulle symptomer slik at eventuelle andre årsaker til endret menstruasjonsmønster oppdages.
– Det er ikke holdepunkter for at noen av koronavaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.
Det er vanskelig å feste noen lit til Madsens uttalelse om fruktbarheten. Han var også sikker på at «vaksinene» ikke forårsaket blødningene, men så måtte det innrømmes likevel.
Allerede i desember 2021 innrømmet Folkehelsesinstituttet at «Koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen«, likevel har helsemyndighetene fortsatt å anbefale stikkene også til unge kvinner.
Apropos myndighetenes og hovedstrømsmedienes sensur og fordreining av sannheten og fakta
Av Terje Sørensen - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/apropos-myndighetenes-og-hovedstromsmedienes-sensur-og-fordreining-av-sannheten-og-fakta/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat
KRIG ER FRED
FRIHET ER SLAVERI
UVITENHET ER STYRKE
Disse ordene er Partiets offisielle slagord og er innskrevet i massive bokstaver på den hvite pyramiden i Sannhetsministeriet, som Winston Smith, bokens hovedperson, observerer i bok 1, kapittel I. Fordi den introduseres så tidlig i romanen, fungerer denne trosbekjennelsen som leserens første introduksjon til ideen om dobbelttenkning. Ved å svekke uavhengigheten og styrken til enkeltpersoners sinn og tvinge dem til å leve i en konstant tilstand av propaganda-indusert frykt, er Partiet i stand til å tvinge sine undersåtter til å akseptere alt det bestemmer, selv om det er helt ulogisk – for eksempel har Fredsdepartementet ansvaret for å føre krig, Kjærlighetsdepartementet har ansvaret for politisk tortur, og Sannhetsministeriet har ansvaret for å doktorere historiebøker for å gjenspeile partiets ideologi.
At det nasjonale slagordet i Oseania er like motstridende, er et viktig bevis på kraften i Partiets massekampanje for psykologisk kontroll. I teorien er partiet i stand til å hevde at «krig er fred» fordi det å ha en felles fiende holder folket i Oseania forent. «Frihet er slaveri» fordi, ifølge partiet, mannen som er uavhengig, er dømt til å mislykkes. På samme måte er «slaveri frihet», fordi mannen som er utsatt for den kollektive viljen, er fri for fare og nød. «Uvitenhet er styrke» fordi folkets manglende evne til å gjenkjenne disse motsetningene sementerer makten til det autoritære regimet.
[Fra «sparknotes» om George Orwells roman «1984» https://www.sparknotes.com/lit/1984/quotes/ (lett omarbeidet og oversatt fra engelsk av Terje Sørensen)]
Lite relevant informasjon om superindustrialiseringen av Norge
Av Odd Handegård - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/lite-relevant-informasjon-om-superindustrialiseringen-av-norge/
Statnett «legger (i sin nye investeringsplan) til rette» for et «nytt (energi-)forbruk i industri, næringsliv og elektrifisering av samfunnet». «Driverne bak forbruksøkningen er i hovedsak etableringen av ny industri», ifølge konserndirektør (nett) Vardheim i Statnett.
Av Odd Handegård.
Men hva slags industri det er som krever den voldsomme oppgradering av nettet, sies det lite om. (Les for all del det korte intervjuet med konsernsjefen nedenfor!). Det framgår at forbruksøkningen i realiteten handler om generelle spørsmål: Elektrifisering av transportsektor og sokkel, om flere kabler til fortsatt eksport av vannkraft, kabler til evt. havvind, utbygging av vindkraft og av kraftnettet i Norge, og kanskje litt industri som trenger så høy temperatur i produksjonsprosessen at elektrisitet ikke kan brukes (og der fossil energi kan erstattes av hydrogen).
Konserndirektør i Statnett, Elisabeth V. Vardheim: – Totalt er det søkt om å få øke strømforbruket med omtrent 3000 MW i Agder, noe som tilsvarer en økning på 150 prosent.
Men konkrete bedrifter som trenger mer elektrisitet er det lite av i Statkrafts utredninger. Vi vet at det planlegges batteribedrifter i Arendal og Mo. Det er nedlagt grunnstein begge steder, men ellers går det uhyggelig tregt både i nord og i sør. Begge har riktignok fått store offentlige tilskudd for å komme i gang, men pengene er – i alle fall i Mo – foreløpig i stor grad brukt til å betale direktørene enorme årslønner. Ellers står begge bedrifter i stampe på flere områder. Men det viktigste med de eventuelle batteribedriftene, er at det potensielle strømsløseriet (mellom 2 og 3 TWh på hvert sted), er et el-forbruk Norge vil kunne realisere, selv om den tvilsomme utbyggingen fortsetter – i alle fall om vi reduserer eksporten litt og stanser det vanvittige idiotiet med elektrifisering av sokkelen.
Mesteparten av den betydelig industrialiseringen i Norge som Statnett planlegger for, gjelder altså hypotetisk industri som knapt er planlagt, og som Statnett derfor har satt på ei liste som angivelig er «unntatt offentlighet».
Ettersom de fleste av Statnetts «bedrifter» er ultra-hypotetiske, og knapt nok finnes på tegnebrettet, er det en ufattelig frekkhet at kraftselskapene bruker Statnetts luftslott til å droppe bitte små forbruksøkninger i eksisterende industri, jfr. tidligere innlegg her. Statnetts strategi er sikkert «logisk» nok: Hensikten er at mindre bedrifter i Norge skal akseptere myndighetene bløff om at Norge trenger mer vindkraft for å unngå et kraftunderskudd i 2026-2027. – Det får våge seg om dette høres ut som konspirasjonteori. Sant er det i alle fall.
Stoltenbergs månelanding på Mongstad kostet oss milliarder. Men Mongstad-fadesen er egentlig bare en forhistorisk søndagsskole i forhold til Gahr Støres katastrofale galehus.
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Av Lars Birkelund - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/krigsdagbok-del-42-16-til-25-desember-2022/
Dette er 42. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
16. desember
Rasisme, eller «disrespect for africans», er årsaken til at USA taper innflytelse over Afrika. Det er i bunn og grunn sånn USA har oppført seg mot alle land, men sikkert verre overfor afrikanere og asiater (og russere) enn overfor europeere.
Nå har verden fått nok av USA. De siste som kommer til å skjønne dette sitter på Stortinget og i Regjeringen. Arikana Chihombori-Quao, en representant for den afrikanske unionen, forteller videre at Kina opptrer langt mer respektfullt overfor Afrika og afrikanere enn USA gjør (Al Jazeera 15. desember 2022). Men det er bare et av Kinas konkurransefortrinn.
Seinere samme dag:
De norske journalistene som aksepterer at Ukraina har en ‘drapsliste’ som inkluderer 5000 journalister, aksepterer IKKE at Elon Musk har stengt noen journalister ute fra Twitter. Det er «urovekkende» mener Henning Carr Ekroll, tidligere NRK, nå Aftenposten.
‘Doxxing’, den ‘journalistiske’ praksisen som er årsaken til Musks utestengninger av ‘journalister’, har dessuten likheter med den ukrainske ‘drapslista’, da doxxing går ut på å dele personopplysninger om andre folks adresse, tilholdssted og annet.
21. desember
Kansellering, eller sensur, dreier seg ofte om å stenge ute de som kan mest om en sak.
Lytt til Jeffrey Sachs, som har en eventyrlig karriere bak seg. I 1989 var han rådgiver for Polens økonomiske reformer da den kalde krigen gikk mot slutten. Rådene ga gode resultater. Men da han anbefalte samme tiltak for Russland sa hans amerikanske overordnede NEI.
Etter det har han virket som rådgiver for rundt 100 land samt FN. Se denne videoen. Du har aldri sett en så opplysende samtale på NRK eller TV 2 Nyheter.
Seinere samme dag:
«Det å prøve å konvertere Ukraina til en militærbase mot Russland var en feil, sa Budapests parlamentariske speaker (…) Det etterlot Moskva ikke noe annet valg enn å gripe inn».
https://www.rt.com/news/568643-hungary-west-mistake-ukraine/
Seinere samme dag:
Jeg må le, Ivar Dale fra Den ‘norske’ Helsingforskomiteen ble forbanna og blokkerte meg etter at han oppdaga at jeg hadde undersøkt inntekten hans via skattelistene Jeg har hatt noen ganske tøffe diskusjoner med Dale i det siste (også tidligere). Men det var altså dette som fikk ham til å blokkere meg, som om jeg har gjort noe kriminelt
Ja, jeg syns dette er morsomt og ikke minst betegnende for folk som Dale. For han bør jo skjønne at han må regne med å bli sett i kortene. Det gjør i hvert fall jeg, og jeg vet at det finnes folk som blant annet samler på skjermdumper av hva jeg har skrevet, som de håper på å kunne bruke mot meg ved anledning. Jeg vet også at jeg har blitt anmeldt til PST. Men jeg har ikke hørt noe fra PST, bare så det er sagt. At det finnes noen som har sjekket inntekten min, noe som er en vanlig journalistisk metode, går jeg ut ifra, uten at jeg vet det.
Det at Dale ble så rystet over at jeg undersøkte ham (ikke omvendt) skyldes, slik jeg ser det, at ‘folk som Dale’ tror at de er hevet over kritikk. Dette fordi de mener og sier det som er ‘korrekt’ til enhver tid. Jeg tror altså at det forklarer hans panikkartede blokkering. Han ble rystet av at jeg sjekket hans inntekt, men hadde sjølsagt ikke blitt rystet hvis andre hadde undersøkt meg.
You made my day, Ivar Dale.
22. desember
Dagsrevyen i dag fikk meg til å skjønne hensikten med Zelenskys visitt I USA: å motvirke en (svak) tendens til ‘krigstrøtthet’ blant USAs politikere. Og andre vestlige politikere.
23. desember
USA trakk seg ut av Afghanistan for lettere å kunne væpne Ukraina, iflg RT. Og det skjedde som kjent et halvt år før Russlands invasjon. https://www.rt.com/news/568776-us-afghanistan-withdrawal-ukraine-aid/
25. desember
«Russlands president Vladimir Putin har kalt krigen i Ukraina for en krig. Det er han nå blitt anmeldt for. Det er opposisjonspolitikeren Nikita Juferjev i Putins fødeby St. Petersburg som har levert inn en anmeldelse» (NTB/ABC).
Det finnes ikke opposisjon mot Putin i Russland, sier NATO-mediene den ene dagen. Den neste dagen kan de si sånt som dette, som viser at Russland har en ‘tøffere’ opposisjon enn Norge.
Hele kongressen i USA applauderte for Zelensky, påsto NATO-mediene for noen dager siden. Men nå foregår det nærmest en klappjakt på de som ikke applauderte eller ikke applauderte kraftig nok. De blir kalt for forrædere og annet. Det har forøvrig jeg også blitt kalt, av nordmenn som oppfører seg som om Russland har invadert Norge. I dag forteller også Forsvarets Tormod Heier at han har fått drapstrusler fordi han ikke er like krigshissig som sine kolleger.
Denne tilstanden i dagens Vesten minner om Sovjetunionen under Stalin, bortsett fra at det nå er vestlige medier og politikere som oppfører seg sånn (riktignok uten å forvise folk til Sibir eller andre kalde plasser, foreløpig).
Den nye kalde krigen er farligere (for oss) enn den forrige, da den inkluderer en varm krig i Europa, en krig ledende krefter i USA/Vesten har provosert fram. Ja, de ønsket krigen. For hvis ikke hadde de ført en annen politikk.
USAs militær-industrielle kompleks kan igjen glede seg over å føre krig på et annet lands territorium. De ønsker å bruke krigen i (om) Ukraina til å gi Russland et banesår. Denne politikken er norske medier og politikere enten nyttige idioter for eller bevisste tilhengere av, en politikk som kan føre til atomkrig. Men vi vet ikke hvem som er hvem, da de som er tilhengere av politikken ikke tør å innrømme det. En politikk som føres på vegne at et ukrainsk regime som har seg sjøl å takke for at Russland invaderte og der blant annet Zelenskys rådgiver Arestovich har sagt at han ønsket krigen. Fra ca 7 minutter her:
Den samme Zelenskys rådgiver har snakket rosende om IS:
Dette tier NATO-mediene om: NRK, TV 2 Nyheter, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen Oslo, Vårt Land, Bergens Tidende, Nordlys, Romerikes Blad etc. Men det tier ikke øvrige medier om. Derfor vet folk flest i Asia og Afrika at NATO er like ansvarlig for krigen som Russland. Og derfor fører disse landene en politikk som er nøytral ift krigen.
Men fortsatt god jul. Vi overlever nok den, hvis den ikke varer helt til påske.
Seinere samme dag:
Det er sannelig synd på Jens Stoltenberg, som måtte si nei til Zelensky til tross for at det var «følelsesmessig vanskelig» for ham. Det er inntrykket man får etter å ha sett NRKs Årsrevyen. For Jens, NATO og USA har faktisk gitt Zelensky det meste av det han har bedt om, bortsett fra å stenge luftrommet over Ukraina. Men hvis NATO hadde prøvd å gjøre det ville første NATO-fly blitt skutt ned av Russland, noe som så hadde ført til full krig mellom Russland og NATO.
Jeg vet riktignok ikke om Zelensky var klar over hva han ba om. Men det å stenge luftrommet var hva NATO gjorde i Jugoslavia, Irak og Libya. Disse landene hadde imidlertid lite å slå tilbake med.
«Nå er det i gang», ble Jens Stoltenberg fortalt på morgenkvisten 24. februar. Og da han ble fortalt det skjønte han øyeblikkelig hva som var på gang, forteller han i Årsrevyen. Nemlig noe han sjøl var med på å framprovosere: Russlands invasjon av Ukraina. Ja, etter dette er det helt åpenbart at han var klar over at han førte en politikk som ville føre til at Russland ville invadere Ukraina. Altså må man gå ut ifra at han ville at det skulle skje.
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Tanks til Ukraina var helt utenkelig – nå forbereder USA å sende jagerfly
Av leserinnlegg - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/tanks-til-ukraina-var-helt-utenkelig-na-forbereder-usa-a-sende-jagerfly/
Av Thorleif, leserinnlegg.
Ukrainske piloter kan allerede være i trening på F-16 i USA. Kongressen satte allerede i juli 22 av 100 millioner dollar til formålet, og selv om Stoltenberg for en tid siden «utelukket» F-16 til Ukraina , er nok dette allerede på agendaen når NATOs Ramstein giverland møtes i Brussel den 14.februar.
Denne krigen opptrappes dag for dag: Tanks fra vesten var «utenkelig» for noen måneder siden, nå kommer det noen hundre Leopard til en ukrainsk våroffensiv om et par/tre måneder. Den planlegges etter NATO standard for kombinert krigføring, der styrker av tanks, lettere stridskjøretøyer, haubitsere og missiler osv skal samvirke for koordinerte og raske gjennombrudd ved fronten.
De siste våpenleveransene er nok tilpasset dette konseptet – men mangler en vesentlig del: Det er jagerfly, og det er her F-16 kommer inn i bildet . Det ukrainske flyvåpenet er sterkt desimert, og selv om de har fått tilført en del gamle russiske fly fra tidligere østblokk land- er de neppe egnet til å spille denne rollen i den tiltenkte motoffensiven.
Men hvilke piloter skal i såfall fly F-16 fly med ukrainske kjennemerker? Selv om ukrainske piloter ligger i trening nå, er de neppe klare til å bemanne slike jagerfly om noen måneder. Dermed gjenstår en mulighet: Det settes inn erfarne piloter fra NATO land til å bemanne flyene. Nærmeste kandidat er et naboland som begynner på P.
Ut fra Jens Stoltenbergs definisjon av NATO ikke er i krig med Russland, så kan nok jagerfly – som tanks-også være innafor hans definisjon. Begrepene strekkes litt etter litt, og kampanjen er allerede igang:
Nederland sendte for en tid siden ut en prøveballong og tlbød F-16 til Ukraina, temaet går nå høyt i vestlige medier. At Scholz , som sklei fra ingen til mange tanks i løpet av et par uker, nå sier at jagerfly er utelukket er bare å flire av. Tyskland har ikke F-16 selv og kan ikke blokkere noen fra å sende , slik de kunne gjort med Leopardene.
Fly ordnes kanskje best gjennom en koalisjon av «villige» enkeltgivere fra ulike NATO land:
«As with the German Leopard 2 battle tanks, the most likely scenario for the F-16, should it come to it, is some sort of broad European coalition of donors, lessening the political risk for any one country.
And because the F-16 is an American weapon, it will all come down to the say-so of the US government, which jneeds to sign off on any re-sale of the plane.» skriver CNN:
Det er altså i siste omgang opp til USA å avgjøre om vi får se F-16 i Ukraina.
Politico forteller idag at «presset på Pentagon» for å sende F-16 øker. Ukraina har gjort det klart at de har rundt 50 erfarne piloter som er klare til å starte trening på F-16 , bekreftet av kilder i både US forsvarsdept og i Ukraina ( hvis de da ikke allerede er i trening).
At the Pentagon, push to send F-16s to Ukraine picks up steam – POLITICO
Den spanske avisen El Pais drøftet også i går at jagerfly står på NATO agendaen : her pekes det også på at F-16 er aktuelt, men i et lenger perspektiv:
Men for det umiddelbare behovet i en komnende motoffensiv må Ukraina ha fly som ukrainske piloter allerede kjenner. Her er det snakk om 24 MIG-29 fra Polen , ifølge El Pais:
Deigen står alt til hevelse, spørsmålet nå er bare om når brødet blir satt i stekeovnen. I Brussel holder nok Jens på å bearbeide sine medlemmer. Det som begynte med hjelmer, soveposer og anti-tank våpen er etter et år på vei mot randen av kjernefysisk krig.
Whatever it takes?
Telegraph (UK)
Hva inneholder covid-vaksinene?
Av leserinnlegg - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hva-inneholder-covid-vaksinene/
Det er ikke debatt og ulike syn som er farlig, men fraværet av dette
Av Lene, leserinnlegg.
Hva er det med disse vaksinene som gir så mange bivirkninger? Hvorfor er det ikke en større diskusjon knyttet til innholdet i mRNA vaksinene? Det siste spørsmålet burde i seg selv få alarmbjeller til å ringe. Myndigheter og hovedsaksmedia går hånd i hånd, og hva vi presenteres er dessverre både avgrenset og unyansert. Det som ikke passer deres foretrukne bilde, avfeies i alt for stor grad som konspirasjoner og villedende tankespinneri. Det ofte helt uavhengig av hvem som presenterer motargumenter, deres kompetanse og kvalifikasjoner.
Fordi dette avfeies som konspirasjoner og villedende informasjon, og utelates fra hovedstrømsmedia, frarøves folk en viktig innsikt i debatten rundt disse vaksinene. Deres grunnlag for å brette opp ermet for neste stikk er ofte basert på tilgjengelig informasjon i hovedsaksmedia.
Noen av bivirkningene er ikke så lite urovekkende. I Norge har det vært fokus på blant annet bivirkninger som menstruasjonsforstyrrelser og myokarditt. Bivirkninger som kan ha en ikke helt ubetydelig påvirkning på folks liv og helse.
Det begås en stor unnlatelsessynd – ikke bare i forhold til at det det fokuseres så lite på hva som kan være årsakene til disse bivirkningene, men også i forhold til at det er så lite diskusjon og debatt i det offentlige rom når det gjelder dette.
Fagfolk fra ulike disipliner diskuterer urovekkende funn
I to videoer fra november/desember 2022, samlet Reiner Fullmich fagfolk fra ulike vitenskapelige disipliner for å diskutere urovekkende funn og observasjoner av mRNA vaksinenes innhold og virkninger. Dette er interessant, fordi man her åpner for en mer nyansert diskusjon av observasjoner og funn. Det skapes et rom for debatt og diskusjon, noe vi sårt trenger i disse tider.
https://video.icic-net.com/w/sdWHeFYZcMM4p4RvSncnDF
https://video.icic-net.com/w/qhMoFMW4fWhk4XFR3mShQ4
Mørk-felt mikroskopiske (dark-field microscopy) blodprøver avslører krystalliske unaturlige og variable strukturer som viser karakteristikker av nano- eller mikroteknologi. En av deltakerne viser til observasjoner han selv har gjort av det han kaller selvmonterende strukturer (self assembly structures) i mRNA injeksjonene.
“What we are finding when we are looking through these microscopes are amazing things that are in complete contradiction to the narrative.»
Hør på hva disse fagfolkene fra ulike vitenskaps disipliner har å si. Ser du de to videoene, vil du se at de heller ikke er helt enige i hva dette er snakk om. Men en ting er de enige om, og det er at det trengs videre studier og forskning på det de finner. De er bekymret for disse vaksinene og det de mener å se.
Uenighet på konferansen Läkaroppropet i Stockholm søndag 22.01.2023
Underveis i konferansen kommer det frem at det eksisterer ulike syn blant foredragsholderne. Det kommer frem at det er uenighet med henblikk på om det finnes lipid-nanopartikler og grafenoksid i covid-vaksinene.
Av og til blir debatten opphetet. Vi burde ikke forundres over at det finnes ulike syn og henvisning til ulik forskning. Mellom ulike vitenskapelige disipliner og iblant forskere har det alltid vært ulike og kontradikterende syn. Det som bør bekymre oss er tvert imot en hverdag der det kun eksisterer en sannhet – eller rendyrking av en tilnærming til et problem og ekskludering av andre.
I etterkant av denne konferansen i Stockholm, har for øvrig Maryl Nass hatt en kommentar til det som skjedde. Hun deltok på konferansen, og du kan leste hennes oppfatning av det hele her:
Hvorfor skal vi bry oss med dette?
Det er viktig i den grad vi lever i et samfunn der de som styrer forventer at vi skal brette opp ermene og la oss injisere med et middel vi vet lite om når det kommer til innhold og effekt. Det er på høy tid å se nærmere på innhold og virkninger – om ikke for å finne svar på hva vi har å forholde oss til, så i hvert fall for å få et klarere innblikk i hvilket absurde sjansespill dette vaksine tyranniet har vært og er. Frem til den såkalte covid pandemien, forholdt vi oss i det minste til vaksiner basert på såkalt gammel teknologi. Nå og i fremtiden frontes vi av noe helt nytt. Vi har fått vaksiner basert på mRNA teknologi. Snart er det flere vaksiner enn bare covid-vaksinen som lages på ny måte. Disse planlegges heller ikke bare for å injiseres i mennesker, men også i dyr. Med tusenvis av fagfolk som roper varsko fra alle verdens hjørner om disse nye vaksinene, burde det få lamper hos noen og enhver til å lyse illrødt og ikke minst få langt flere til å sette ned foten for egen del. En av deltakerne i videoen referert til ovenfor, uttrykker følgende:
«People need to be told that there is something wrong, because this is part of the informed consent. You cannot consent to something you don’t know anything about. Information is everything.”
Ikke viste de seg å være like sikre. Ikke viste de seg å være effektive. Skal vi nå fortsette å stole på helsemyndighetene når det gjelder disse vaksinene. Burde vi ikke kreve en større åpenhet rundt innhold og ikke minst få en større åpenhet rundt hva som diskuteres i ulike forskningsmiljøer, i ulike land, ved ulike institusjoner, av ulike folk fra ulike fagområder knyttet til innhold og virkninger – og ikke minst få tilgang til deres refleksjoner, spørsmål og bekymringer. Det er snakk om befolkningens helse – ikke bare for dagens, men også for fremtidige generasjoner. Vi vet fint lite om langsiktige virkninger av disse såkalte vaksinene. Fraværende har et føre var prinsipp vært – fraværende har fokus på retten til å bestemme over egen kropp vært – fraværende har prinsippet om informert samtykke vært. Vi som mennesker er i ferd med å umyndiggjøres og degraderes dersom det ikke skjer en forandring.
NATO-stridsvogner i Ukraina: Opptakten til en amerikansk-russisk skarp krig
Av skribent - 31. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/nato-stridsvogner-i-ukraina-opptakten-til-en-amerikansk-russisk-skarp-krig/
Av Andre Damon, 26. januar 2023
På onsdag kunngjorde president Joe Biden at USA ville sende 31 Abrams, tunge stridsvogner til Ukraina, etter at Tysklands forbundskansler Olaf Scholz sa at Tyskland ville sende 14 Leopard 2-stridsvogner som en del av forsendelsen av over 100 tunge stridsvogner fra NATO-land.
Beslutningen om å sende tunge stridsvogner inn i konflikten er ment å sette i gang en kjede av hendelser som vil berettige en stadig større involvering av NATO-tropper og fly, til og med en skarp krig med Russland.
Betydningen av Bidens kunngjøring ligger mindre i stridsvognenes innvirkning på slagmarken, enn i konsekvensene av å utplassere dem. De turbindrevne Abrams-tankene vil kreve et massivt logistisk nettverk inne i Ukraina, som involverer et stort antall spesialiserte amerikanske entreprenører. Angrep på disse forsyningsnettverkene og amerikansk personell som betjener stridsvognene, vil deretter bli brukt til å presse på for implementering av en «flyforbudssone» og utplasseringen av amerikanske og NATO-tropper til Ukraina.
Umiddelbart etter Bidens kunngjøring kom den pensjonerte firestjerners generalen Barry McCaffrey, som dukket opp på MSNBC, med en uvennlig kommentar som avslørte det essensielle innholdet i kunngjøringen.
McCaffrey kontret argumentet tidligere uttalt fra militære embetsrepresentanter, om at Abrams var for komplisert til å sendes til Ukraina, og erklærte: «Selvfølgelig kan ukrainerne, med støtte fra sivile kontraktører, vedlikeholde disse Abrams.»
Hvem er disse «sivile kontraktørene» hvis de ikke er «ukrainere»? McCaffrey ble aldri spurt.
Amerikas enorme flåte av M1 Abrams-stridsvogner betjenes av sivile entreprenører på militærbaser over hele verden, og disse sivile entreprenørene er generelt amerikanere med spesialisert kunnskap og ferdigheter, inkludert direkte ansatte i General Dynamics og andre store våpenprodusenter. Abrams, hærens mest komplekse kjøretøy, krever omtrent åtte arbeidstimer med vedlikehold for hver time den er i drift.
Washington Post forklarte hvorfor det amerikanske militæret var motvillig til å sende Abrams-stridsvognen i fjor, og bemerket: «En senior amerikansk forsvarsrepresentant … sa at … Det er vanskelig for USA å vedlikeholde Abrams-tankene og deres sofistikerte turbinmotor… For ukrainerne, sa tjenestemannen, ville det være umulig.»
Selvfølgelig ville det være umulig, med mindre, som McCaffrey indikerer, et stort antall amerikanske sivile entreprenører som allerede var trent på Abrams, ble sendt sammen med stridsvognene.
Tusenvis av sivilt vedlikeholdspersonell fra NATO-landene vil bli utplassert til Ukraina, sammen med etableringen av massive forsyningskjeder for de spesialiserte høyteknologiske presisjonsdelene som kreves for å holde maskinene i drift, som strekker seg hundrevis av kilometer fra østfronten, gjennom Polen og til amerikanske baser i Tyskland.
Disse forsyningslinjene og amerikansk personell vil trolig bli mål for russiske angrep på våpensystemene som strømmer inn i Ukraina. Kravet, reist tidlig i krigen, om å «lukke luftrommet» og initiere en flyforbudssone, vil raskt bli reist av alle amerikanske medier, for å «redde livene» til amerikanere utplassert i Ukraina.
Med ulastelig presisjon var onsdagens kunngjøring ledsaget av krav i pressen om å sende F-16 og andre fjerdegenerasjons NATO-kampfly.
«Stridsvogner vil ikke være nok: Ukraina trenger F-16-jetfly for å vinne,» skrev den tidligere britiske kommandanten Greg Bagwell i Telegraph. Det er et militært aksiom at bare hærer kan ta og holde bakken. Det er også sant at hærer ikke tar eller holder bakken lenge, uten luftstøtte. Den tidligere RAF-sjefen antydet at hvis USA sender stridsvogner, vil de også måtte sende F-16-fly.
«Det neste store hinderet vil nå være jagerflyene», sier Yuriy Sak, rådgiver for forsvarsminister Oleksij Reznikov, til Reuters. «De ville ikke gi oss tungt artilleri, så gjorde de det. De ville ikke gi oss Himars-systemer, så gjorde de det. De ville ikke gi oss stridsvogner, nå gir de oss stridsvogner. Bortsett fra atomvåpen, er det ingenting igjen som vi ikke vil få.»
Planer for å forsyne NATO-jetfly er allerede i gang. Financial Times rapporterte at Lockheed Martin allerede har økt produksjonen av F-16-jagerfly, for å kompensere for land som planlegger å overføre dem til Ukraina. Selskapet «kommer til å øke produksjonen av F-16-fly i Greenville [South Carolina] for å komme til stedet der vi vil kunne fylle på ganske dyktig,» sa Frank St. John, administrerende direktør i Lockheed Martin.
Utplasseringen av helt klart offensive våpen til Ukraina, har blåst i stykker Det hvite hus’ fiksjon om at «Dette er en krig mellom Russland og Ukraina», og at «NATO ikke er involvert».
Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock uttalte seg til Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg på tirsdag, der hun erkjente den grunnleggende sannheten da hun erklærte: «Vi utkjemper en krig mot Russland, og ikke mot hverandre.»
Det faktum at NATO-krigen mot Russland ikke er erklært, av hverken Tyskland eller Amerika, er helt pari for kursen. USA har ikke erklært en eneste krig de har utkjempet siden andre verdenskrig. Korea-, Vietnam-, Irak- og Afghanistan-krigene ble alle ført uten en krigserklæring fra Kongressen.
Siden starten av krigen i Ukraina, har alle offentlige uttalelser som kommer fra Det hvite hus vært rettet inn mot å holde det amerikanske folket i mørket om regjeringens planer om massivt å eskalere krigen.
I mars lovet Biden offentligheten at USA ikke ville sende «offensivt utstyr» og «stridsvogner» til Ukraina, fordi det ville utløse «tredje verdenskrig». Hvis vi tar Bidens uttalelser fra mars i fjor bokstavelig, da er beslutningen om å sende stridsvogner til Ukraina faktisk en beslutning om å begynne «tredje verdenskrig».
NATO-maktene har besluttet å kaste krigens lodd, og søker gjennom militært nederlag, erobring, oppløsing og utnyttelse av Russland, å løse de utallige krisene kapitalistoligarkiene konfronterer.
Mens deler av det amerikanske politiske etablissementet kan tro at Kreml ikke vil respondere på utplasseringen av tanks, har konflikten en egen logikk. Putin-regjeringen, som representerer deler av det russiske oligarkiet, håpet at invasjonen av Ukraina ville resultere i en form for innordning med imperialistmaktene. Den konfronterer intern krise og krav fra fraksjoner av den russiske styringsklassen om en vesentlig eskalering.
Risikoen for utviklingen av krigen til en atomkrig, og det Biden selv refererte til som «Armageddon», heves til et nytt nivå for hvert punkt i eskaleringen.
Mens USA og NATO-maktene implementerer sin krigspolitikk gjør de alt de kan for å holde den brede massen av befolkningen uvitende om konsekvensene. Bidens overfladiske, 10 minutter lange bemerkninger på onsdag, der han kunngjorde en vesentlig ny fase i krigen, ble levert midt på dagen, uten engang uhederlige spørsmål fra mediene.
Biden-administrasjonen er vel innforstått med at utover de republikanske og demokratiske politikerne, styringseliten og privilegerte deler av den øvre middelklassen, er det ingen bred støtte for krig.
Denne enormt farlige situasjonen øker, ved at folkelig motstand mot krig ikke er politisk organisert. Det er presserende nødvendig å forene arbeiderklassens voksende kamper, som bryter ut over hele verden, med kampen mot krig, og å bevæpne disse kampene med det sosialistiske programmet for å avskaffe det kapitalistiske systemet som er årsaken til krig.
Denne artikkelen ble først publisert av WSWS:
NATO tanks in Ukraine: Prelude to a US-Russia shooting war
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.