Nyhetsbrev steigan.no 31.01.2022
Dagens overskrifter:
Putin spiller sjakk på et høyere nivå enn vestlige medier begriper
– Uetisk å presse mennesker til å ta en vaksine de selv ikke ønsker gjennom utestenging
«Grønt skifte» dreper industrien
Rapporter fra «Convoy for Freedom 2022»
De fundamentale energispørsmål
Språkpedagog: – Utstrakt maskebruk har ført til kraftige forsinkelser av barns språkopplæring
Ukraina: Zelenskij fanget i sin egen felle
Militærleger i USA: Voldsom økning av alvorlige skader etter vaksinering av soldater
Putin spiller sjakk på et høyere nivå enn vestlige medier begriper
Av Ove Bengt Berg - 31. januar 2022 0
Av Ove Bengt Berg.
I siste nummer av Dag og Tid skriver Cecilie Hellestveit en troverdig kommentar om Putins taktikk i spillet om Ukraina. Om spillet er aldri så høyt, skriver Hellestveit at det kan vise seg å være et sjakktrekk, bokstavelig talt med en «gaffel» (to brikker angripes, og en må ofres). Putin bidrar til å synliggjøre og forsterke motsetninger innad i Vesten, der de sentrale europeiske maktene ikke er interessert i krig. Og får ikke Putin varig ro fra en mulig trussel fra Ukraina, kan Putin i stedet få ro på Russlands sørlige flanke, fra Kaspia-statene ved at de kan bli demilitarisert. USA risikerer en omfattende krig mot Iran om de ikke velger rett.
Det er faktisk mulig å se hva denne konflikten dreier seg om hvis en ikke legger det moralsk-fordømmende og krigsagiterende synet til ledende norske og europeiske journalister til grunn. Motsetninger som har utvikla seg og som ikke lar Vesten slippe unna med noen tap for å holde på det de synes er viktigst.
Viktige bindende vedtak framover
I mars skal EU-landa ta stilling til EUs «strategiske kompass», i juni skal Nato vedta sitt nye strategiske konsept og alt i 2024 kan den amerikanske presidenten igjen hete Trump. Russland må også skaffe seg en egen styrke overfor Kina. Det er i dette «landskapet» Russland orienterer seg. Hellestveit skriver:
I det større biletet heng dei alle saman med at rivaliseringa mellom USA og Kina dreg seg til. Tildragingane i geopolitikken set både EU og Russland i skvis mellom USA og Kina. Det er framleis ope korleis den nye geopolitiske røynda vil spelast ut for Europa og Russland. Truleg vil mykje bli avgjort i 2022.
Utgangspunktet
Helge Lurås skreiv om at årsaken til den økte spenninga nå er et resultat av Vestens
«strategisk[e] arroganse med militær intervensjon på Balkan, i Somalia, Afghanistan, Irak, Libya og andre mindre områder, samt en ekspansjon av NATO østover mot Russlands grenser».
Det er ettervirkningen av Vestens overmot, naivitet og idealisme etter den kalde krigens slutt og det militær-industrielle kompleks’ grådighet som nå tydeliggjør seg i Putins rasling med sablene langs Ukrainas grenser.
Hellestveit mener at det ikke er stor fare for en krig om Ukraina mellom Russland og USA/Storbritannia. Derimot er det «endringane i verda som er det store»:
Verda er raskt på veg mot ein ny orden. Frå ei unipolar verd med eit suverent USA i spissen har vi lenge vore på veg mot noko anna: ei multipolar verd med fleire maktsentra eller ein bipolar verdsorden med USA og Kina i kvar sin ende.
Putins krav (eller snarare forhandlingsutspel) om Ukraina og hans vilje til eskalering har som mål å verke inn på dei strategiske diskusjonane som no går føre seg i Nato.
Russland tenker på seg overfor Europa, USA og Kina
Russland har utvida samarbeidet sitt med Kina. Der er Russland lillebror, og de har åpenbart mange motstridende interesser også. Det er nå det må handles. Med Trump i presidentstolen igjen kan mye bli både tilfeldig, mer aggressivt og umulig. Hellestveit:
[Putin] ønskjer seg ei multipolar verd der Russland ikkje er pressa inn i folden til Kina, men er ei sjølvstendig stormakt å rekne med, helst i midten. Med gaffelen sin ønskjer Putin å sikre seg (minst) ein av to viktige posisjonar for Russland. Den eine er garantiar om eit nøytralt Ukraina og dermed sikring av Russlands sørvestlege flanke med Svartehavsflåten på (russiskokkuperte) Krim.
Putin ser for seg at eit nøytralt Ukraina vil kunne normalisere Russlands forhold til EU. Det andre er garantiar om at Kaspia vert demilitarisert for alle andre enn Kaspia-statane (mellom anna Aserbajdsjan, Kasakhstan og Iran), og dermed sikrar Russland sin sørlege flanke. Dette vil kunne halde både USA og Kina ute og betre Moskvas grep om Kaukasus og Sentral-Asia. Putin satsar på at minst éin kan hankast inn i 2022. Med eller utan krigar.
Tyskland vil ikke krig med Ukraina, ikke Frankrike heller
Hellestveit mener at det særlig er Tyskland og Frankrike som er målet for det hun omtaler som Putins «brusing med fjørene»:
Kjernen i den tyske politikken er at Tyskland nektar å risikere krig med Russland. I 2015 sa Tyskland nei til Tyrkia då Russland vart med i krigen i Syria (og tok imot 1 million flyktningar i staden). I 2022 seier Tyskland nei til Ukraina. Britiske fly får ikkje nytte tysk luftrom for å frakte våpen til Ukraina, og tyske våpen skal ikkje seljast til Ukraina. Frankrike har litt andre motiv for ikkje å risikere Moskvas vreide for å tekkjast Kiev.
Sjøl med det krigerske De grønne i den tyske utenriksministerstolen er Tyskland så defensiv.
Lurås regna med at ingen europeisk soldat vil bli sendt for å dø for Ukraina mot Russland.
Russland har alt fått noe
På EUs «austlegske partanarskapsmøte», som Hellestveit omtaler det som, i desember i 2021 sa EU nei til å gi løfter om EU-medlemskap for Ukraina, Georgia og Moldova. Årsaken i følge henne er at:
Det er ikkje i EUs interesse at Aust-Europa, der EU og Russland møtest, vert ein hovudfront i den aukande spenninga mellom Kina og USA. Her er Russland og dei store EU-landa samde.
USAs mulige valgte krig med Iran: «Det er krigen frå helvete».
Hellestveit trekker også inn forholdet til Iran som en av begrunnelsene for Putins ulike utspill. USA trenger Russland til å få i havn en avtale med Iran om atomvåpen. Uten en atomavtale risikerer USA «truleg [å] få ein krig mot Iran i fanget. Den vil ikkje vere avgrensa til Iran. Det er krigen frå helvete».
EU har mest å tape
Hellestveit skriver at det «kan hende» at det blir en storkrig i Ukraina.
Utspelet frå Putin om Ukraina er nøye kalkulert og kalibrert. Det er òg den militære eskaleringa. Dei er adresserte til NATO og USA, men bodskapen rettar seg særleg mot EU og Iran.
Signala frå Putin til EU er tindande klare. Det Russland signaliserer gjennom sin Ukraina-politikk, er at det er EU som vil verte sitjande att med rekninga dersom EU-landa ikkje tek naudsynte omsyn til Russlands interesser og posisjonar i svingane om strategiske kompass og konsept.… Alternativet er ikkje berre krig i Ukraina, men også krig mot Iran i (heile) Midtausten. Russland spelar eit høgt spel og er viljug til å ofre mykje for ikkje å verte pressa inn i Kinas klamme fold.
Enten «får» Russland Ukraina, eller Kaspia. Men hva vil Europa sitte igjen med da, avslutter Hellestveit med. Ingenting — eller ny krig?
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Les også: – Russland satte ei felle for USA og de trampet rett i den
– Uetisk å presse mennesker til å ta en vaksine de selv ikke ønsker gjennom utestenging
Av red. PSt - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/uetisk-a-presse-mennesker-til-a-ta-en-vaksine-de-selv-ikke-onsker-gjennom-utestenging/
Nå må medier og myndigheter bidra til en vitenskapsbasert og etisk forsvarlig vaksinetilnærming, skriver seks eksperter i en kronikk i tidsskriftet Subjekt.
Forfatterne bak artikkelen er
Arild Nørstebø, overlege og kognitiv terapeut
Dag Bratlid, Professor emeritus og barnelege
Birger Sørensen, Adm. Dir., Bionor Holding AS
Erlend Hodneland, PhD, forsker i medisinsk dataanalyse
Jørgen Heier, advokat
Stig R. Wigestrand, ph.d., Førsteamanuensis i pedagogikk
Her er noen hovedpunkter i deres argumentasjon:
Argumentet er at selv om vaksinen kan gi alvorlige skader hos noen, må den positive virkningen veie tyngre enn hensynet til bivirkninger hos noen få uheldige. Dette er en helt ny tankegang i Norge. Skal myndighetene bestemme over kroppen vår?
I lys av forskningen er det oppsiktsvekkende at myndigheter og media indirekte gir uvaksinerte helsearbeidere skylden for Covid-19 dødsfall, når vaksinerte kan ha svært høye virusnivåer. Fullvaksinerte har like høye eller enda høyere virusmengder enn uvaksinerte, spesielt når man sammenligner asymptomatiske personer. En svensk studie finner ingen beskyttelse mot smitte 7 måneder etter andre dose. Vi gjør leseren oppmerksom på at disse studiene på nåværende tidspunkt ikke er fagfellevurdert.
Vaksinerte helsearbeidere kan smitte hverandre like mye som uvaksinerte.
Konsekvensene av at også fullvaksinerte smitter er sammenfattet i et nylig publisert brev til The Lancet Regional Health Europe, der forfatteren konkluderer med at man ikke kan ignorere den vaksinerte delen av befolkningen i utformingen av smitteverntiltak.
Et nylig publisert brev i The Lancet understreker også at det er ingen rimelig grunn til å stigmatisere de uvaksinerte. Professor Elling Ulvestad på Pandemisenteret hevder at kritikken mot helsepersonell som ikke har vaksinert seg, mangler empirisk grunnlag. Det samme skriver lege Solveig Thorp Holmsen ved Diakonhjemmet sykehus.
Press og diskriminering er både uønsket og primitivt
Forskjellsbehandling er ulovlig, ifølge arbeidsmiljøloven – med mindre den har et saklig formål, er nødvendig for formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende mot den som forskjellsbehandles. Diskriminering av uvaksinerte er neppe lovlig med dagens kunnskap om smittespredning blant vaksinerte.
Å legge press på folk til å vaksinere seg med en vaksine vi foreløpig ikke kjenner langtidsvirkningene av, er også et grovt brudd med informert samtykke, beskrevet i Lov om pasient- og brukerrettigheter.
Hele kronikken i Subjekt kan leses her.
Se også relevante kilder for det kronikken behandler:
The epidemiological relevance of the COVID-19-vaccinated population is increasing
The Lancet: COVID-19: stigmatising the unvaccinated is not justified
Professor Elling Ulvestad: Tar uvaksinert helsepersonell i forsvar: – Vaksinen er ikke egnet til å hindre smitte
Solveig Thorp Holmsen: Ikke skyld på uvaksinerte pleiere
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
«Grønt skifte» dreper industrien
Av Jan Herdal - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/gront-skifte-dreper-industrien/
Europas aluminiumsindustri på sotteseng
Av Jan Herdal.
De siste 20 år er produksjonen av aluminium i Europa redusert med en tredel, mens verdensproduksjonen nesten er tredoblet. Nå går mye av gjenværende produksjon på sparebluss, og den kommer neppe til å overleve det grønne skiftet og dagens energipriser særlig lenge.
Deler av Europas største aluminiumsmelteverk i franske Dunkerque har stått stille i flere uker. Årsaken er vinterens strømsjokk, ifølge FAZ (Frankfurter Allgemeine Zeitung). Noen bedring er ikke i sikte. Situasjonen er alvorlig. Ledelsen håper på lavere strømpris i april.
Myndighetene har senket energiskatten, og Frankrikes to siste aluminiumsverk får dessuten støtte gjennom spesialordningen Arenh, som halverer strømprisen. Regningen går til det statlige energiselskapet EDF, som må kjøpe strøm til markedspris. EDF er nedsyltet i gjeld fra før.
Det går ikke mye bedre andre steder i Europa. Alcoa i Spania og Alro i Romania har redusert produksjonen. Aldel i Nederland sto nylig foran sin tredje insolvens på 10 år. Fabrikken ble reddet med et nødskrik i desember, men en tredel av de ansatte må gå.
Aldel, største arbeidsplass i det nordøstlige Nederland, ble etablert på grunnlag av billig gass fra det i sin tid enorme gassfeltet Groeningen, som har vært i fall lenge. Det er gass igjen, men produksjonen fra feltet fases ut politisk, da uttappingen skal ha medført jordskjelv i området.
Ifølge FAZ er produksjonen i de tyske Trimet-smelteverkene redusert med 30 prosent. Bestillinger fra nye kunder må avvises. Man forsøker å hangle seg gjennom krisa. Strømkostnaden har økt til 60-70 prosent av sluttprisen på aluminium.
De tyske bransjefolkene legger ikke skjul på at konkurransen kommer fra Kina og andre land som har tilgang til rimelig kullkraft, uten karbonskatt. Men de er også bekymret for subsidiene i Frankrike, og mener at tysk industri trenger det samme.
Dermed kan grunnlaget for et subsidiekappløp være lagt. Det er ikke holdbart i lengden. Kraftkrevende industri forutsetter rimelig kraft, framstilt av effektive kraftverk. Alt annet er dømt til å mislykkes i en internasjonal konkurransesituasjon.
Kraftkrevende industri er spesielt utsatt, men all produksjon rammes av EUs katastrofale energipolitikk, for ikke å snakke om husholdningene. Situasjonen er dyster, og framtida skremmende, for det er ingen tegn til at makteliten vil endre kurs.
Det er i ferd med å gå riktig ille i Europa nå. Men politikerne regner vel med å klare seg.
Rapporter fra «Convoy for Freedom 2022»
Av red. PSt - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/rapporter-fra-convoy-for-freedom-2022/
Trailersjåførene i Canada har virkelig satt dagsorden med sin rekordstore Freedom Convoy, den største lastebilkonvoien i historien. De protesterer mot vaksinetvang, vaksinepass og lockdown og har hatt en seiersparade uten sidestykke på tvers av Canada fram til Ottawa der de ankom lørdag.
Konvoien har hele tida foregått fredelig og veldisiplinert. Langs ruta har det vært reine folkefesten av kanadiere som endelig har fått et samlingspunkt og en ledelse i kampen mot koronadiktaturet til Justin Trudeau.
Rebel News har samlet rapporter fra frihetskonvoien:
Tens of thousands of Canadians uniting for freedom: Ezra shows some of the viral TikTok videos
Freedom Convoy i Australia!
Convoy to Canberra: Truckies on the road to freedom
Trudeau – trailersjåfører var helter i 2020 og er nå ei «fringe group»
I mars 2020 hyllet Justin Trudeau trailersjåførene som sikret forsyningene til folk over hele landet:
Den 26. januar, på en pressekonferanse, kalte en tydeligvis presset statsminister Justin Trudeau, de millionene som støtter frihetskonvoien for en «fringe minority», og la til at bare ved å underkaste seg myndighetene kan innbyggerne gjenvinne sine rettigheter og friheter.
Sjokkert og synlig rystet over det enorme antallet frihetselskende kanadiere som kommer til Ottawa sa han:
«Den lille, ytterliggående minoriteten av mennesker som er på vei til Ottawa, som har uakseptable synspunkter som de gir uttrykk for, representerer ikke synspunktene til kanadiere som har vært der for hverandre, som vet at de følger vitenskapen og stiller opp for å beskytte hverandre, er den beste måten å fortsette å sikre våre friheter, våre rettigheter, våre verdier, som et land.»
Justin Trudeau, som Klaus Schwab kaller en av sine folk, har da også gått i dekning «på grunn av covid», som han riktignok testet negativt på. Men slik slapp han i hvert fall å møte arbeidsfolk ansikt til ansikt. De liberale mediene har da også rast mot trailersjåførene og kalt dem «rasister», «fascister» og «kvinnefiendtlige».
Men de hater da også alt som lukter av arbeiderklasse. I Hillary Clintons terminologi er de «deploreables».
Men her er de altså foran parlamentet i Ottawa:
Det later til at redaksjonen i avisa med det stolte navnet Klassekampen ennå ikke har oppdaget den klassekampen trailersjåførene i Canada fører. De burde jo ha sendt bort en av sine mange medarbeidere for å sitte på med en av dem og gitt sine lesere førstehåndsreportasjer. Men den gang ei.
De fundamentale energispørsmål
Av Odd Handegård - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/de-fundamentale-energisporsmal/
Av Odd Handegård.
Dagens ekstreme strømpris, særlig sørpå, oppleves som energipolitikkens hovedproblem av de fleste av oss. Men skal vi få strømprisen ned på et mer «sivilisert» nivå (30 øre/kWh gir kraftselskapene enorme inntekter), er det nødvendig å gjøre noe med årsakene til strømproblemene. Og det er ikke åpenbart for alle hva årsakene er. De skyhøye strømprisene har i alle fall ingenting med «lite nedbør» eller «høye CO2-avgifter» å gjøre.
Heller ikke den ideologiske utviklingen i NVE, Statnett og Statkraft er hovedårsaken, selv om ledelsen i disse organene nå stort sett består av økonomer/«liberalister» og av direktører (mest Høyre-folk) med inntekter ofte mellom 4 og 9 millioner i årsinntekt. De har i stor grad overtatt styringen av energipolitikken, bl.a. ved å bidra til endringene i de grunnleggende målene for norsk kraftpolitikk. Prosessen har delvis vært usynlig, bl.a. fordi Stortinget har sovet. Se: Konsesjonsloven for utbygging av vannkraft der det fremdeles heter: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå». Energiloven føyer til at det skal «tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt». Tilsvarende formuleringer finnes i andre offentlige dokumenter.
I tillegg til at Statnett og Statkraft et stykke på vei (sammen med NVE) har overtatt styringen av energipolitikken, er det liberaliseringen av kraftmarkedet og vedtaket om å opprette markedsorganisasjonen Nord Pool som er de politiske og organisatoriske grunnene til at det norske kraftsystemet har kollapset. Bransjen får selge norsk strøm dit prisen er høyest, dvs. til EU, uten å ta hensyn til norske forbrukere. Alle regjeringer etter folkeavstemningen mot medlemskap i EU, har sett bort fra Nei-resultatet, og jobbet kontinuerlig for å integrere også den norske kraftsektoren under EUs forvaltning. Skal strømprisen bli normalisert, er det markedsliberaliseringen og forholdet til EUs energiforvaltning det først og fremst må gjøres noe med.
Ser vi på kraftstoffet i media, handler strømdebatten om helt andre spørsmål enn organiseringen av kraftmarkedet. Det er riktignok interessant at relativt mange enkeltpersoner og en del nettsteder fokuserer på de fundamentale spørsmålene. Men på Stortinget er det dessverre bare Rødt som er på banen. Energidebatten ellers handler for det meste om «irrelevante» spørsmål: Nedbøren i fjor, kull og kjernekraft i EU, Putin, CO2-avgifter, behovet for elektrifisering av sokkelen og av Norge, utbygging av vindkraft i Norge, utbygging av hydrogen, subsidier til noen få, klimaspørsmålet etc.
I et intervju som har stått i en rekke aviser, går klimaminister Espen Barth Eide enda lenger i å konsentrere seg om irrelevante spørsmål for å få oppmerksomheten bort fra det som er viktig. Trolig vil det vise seg at han heller ikke vil nå fram i eget parti, og at Ap kan stå foran en ytterligere tilbakegang. Her er noen kommentarer til deler av intervjuet med ham.
1. Barth Eide starter med at vi må se bort fra at strømkrisen kan løses: Vi må bare «venne oss til store variasjoner i strømprisen».
2. Han fortsetter med at «større svingninger i strømprisene» er en forutsetning om vi skal kunne «akselerere den grønne omstillingen» – han kjøper altså SVs viktigste misforståelse, og tror vel at det kan ha betydning for støtten til regjeringen fra SV.
3. Bart Eide hevder at vi snart vil mangle strøm i Norge, derfor må folk slutte å sløse med strømmen.
4. Det grønne skiftet «vil gå enda litt fortere», ifølge Barth Eide. Altså et ufattelig hykleri fordi Barth Eides regjering har planlagt å produsere all den fossile energi som finnes i Nordsjøen og Barentshavet.
5. Barth Eide er negativ til utbygging av kjernekraft i Norge.
6. Bart Eide svarer ikke på spørsmålet om innføring av makspris på strøm fordi dette spørsmålet ligger på «energiministerens bord», men han sier: «Jeg tror det er viktig å ikke ta vekk insentiver til mer rasjonell bruk av strøm», hva nå det betyr.
7. Barth Eide vil «bygge ut mer fornybar energi», men nevner merkelig nok ikke norsk vindkraft denne gang. Men det er ikke stort bedre at han tror på tvilsom bioenergi som «fornybar» energi, og at det er ønskelig å lage og å eksportere såkalt «blå hydrogen» lagd av gass, noe Støre for noen dager siden på et besøk i Tyskland, fikk beskjed om at Tyskland ikke var interessert i.
8. Ellers gjentar han leksa om årsakene til strømkrisa: Kull- og atomkraftverk er tatt ut av drift i Europa, kraftsystemet er blitt «mer væravhengig», Russland «leverer ikke mer gass enn landet er forpliktet til» (fordi den tyske regjeringen har somlet med å godkjenne den nybygde russiske gasskabelen til Tyskland).
Barth Eide har altså ingen andre forslag til endringer i norsk kraftsektor enn at Norge trenger mer fornybar energi for å realisere «det grønne skiftet». Dokumentasjoner for et slikt kraftbehov mangler. Alt ellers i kraftsektoren er omtrent som det bør være. Barth Eide sier ingenting om utviklingen av strømprisen i Norge til tross for at overskriften på intervjuet er: «Barth Eide om uforutsigbare strømpriser». Hans konklusjon er at de uakseptable tilstandene i kraftsektoren vil og bør fortsette, med variasjoner i strømprisen fra en meget høy pris til en ekstrem strømpris.
Og som antydet: Kan et slikt perspektiv bidra til at Ap bare vil kunne overleve som regjeringsparti i samarbeid med Høyre – med det overordnede målet å integrere enda mer av norsk økonomi i EU?
Språkpedagog: – Utstrakt maskebruk har ført til kraftige forsinkelser av barns språkopplæring
Av red. PSt - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/sprakpedagog-utstrakt-maskebruk-har-fort-til-kraftige-forsinkelser-av-barns-sprakopplaering/
Spedbarn og barn får store kognitive problemer når de ikke kan se ansiktene som snakker.
Logopeden Jaclyn Theek sier at maskebruk under pandemien har forårsaket en økning på 364 % i pasienthenvisninger av babyer og småbarn.
Theek uttalte til WPBF News at før pandemien var bare 5 prosent av pasientene babyer og småbarn, men dette har steget til 20 prosent.
Foreldre beskriver barnas taleproblemer som «COVID-forsinkelser», med tildekking av ansikter som er den primære årsaken til at deres taleferdigheter er alvorlig svekket.
Så unge som 8 måneder gamle begynner babyer å lære å snakke ved å lese på lepper, en utakknemlig oppgave hvis foreldre og omsorgspersoner dekker seg til med masker for å følge påbudene.
«Det er veldig viktig at barn ser ansiktet ditt for å lære, for de ser på munnen din,» sa Theek.
Nyhetsrapporten omtalte en slik mor, Briana Gay, som oppdrar fem barn, men har taleproblemer med sin yngste.
«Det gjør definitivt en forskjell når verden du vokser opp i du ikke kan samhandle med mennesker og ansiktet deres, det er veldig viktig for babyer,» sa Gay.
Ifølge Theek, siden pandemien, har autismesymptomer også gått skyhøyt til værs.
De gjør ingen forsøk på å snakke og kommuniserer ikke med familien i det hele tatt,» sa hun.
Tidligere slettet Forbes en artikkel skrevet av en utdanningsekspert som hevdet at det å tvinge skolebarn til å bruke ansiktsmasker forårsaket psykiske traumer.
En studie utført av forskere ved Brown University viste at gjennomsnittlig IQ-poengsum for små barn født under pandemien har falt med så mye som 22 poeng mens verbal, motorisk og kognitiv ytelse alle har lidd som et resultat av lockdown.
«Med begrenset stimulering hjemme og mindre interaksjon med verden utenfor, ser det ut til at barn fra pandemitida har skåret sjokkerende lavt på tester designet for å vurdere kognitiv utvikling,» rapporterer The Guardian.
Studien inkluderte 672 barn fra delstaten Rhode Island. Av disse ble 188 født etter juli 2020 og 308 født før januar 2019, mens 176 ble født mellom januar 2019 og mars 2020. Barna som ble inkludert i studien ble født fullbårne, hadde ingen utviklingshemming og var stort sett hvite. De fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn klarte seg dårligere i testene, fant forskerne.
Den viktigste årsaken bak de fallende poengsummene er sannsynligvis mangelen på stimulering og interaksjon hjemme, sa Deoni. «Foreldre er stresset og forvirret … at samspillet barnet normalt ville fått har redusert betydelig.»
«Barn født i løpet av det siste året med nedstengninger – i ei tid da regjeringa har forhindret babyer i å se eldre slektninger og andre medlemmer av den utvidede familien, fra å leke med andre barn i parker eller med barna til foreldrenes venner, og fra å studere uttrykkene i ansiktene bak maskene til lokalbefolkningen i innendørs offentlige rom – har betydelig redusert verbal, motorisk og generell kognitiv ytelse sammenlignet med barn født før, ifølge en ny amerikansk studie. Tester på tidlig læring, verbal utvikling og ikke-verbal utvikling ga alle resultater som var langt bak de fra årene før nedstengningene.»
Kommentar: Vi har bare såvidt begynt å ane omfanget av forbrytelsene mot barn og unge
Den ikke-vitenskapsbaserte lockdown- og maskepolitikken som myndigheter over hele verden på diktatorisk måte har tredd ned over milliarder av mennesker har påført ikke minst barn og unge enorme helseplager, kognitive, sosiale og psykiske problemer som vi ennå ikke har oversikt over.
For å si det kort har man ofret barn og unges framtid og helse på alteret til vaksineprodusentenes profitt.
Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for at omfattende maskebruk har noen hensikt for å hindre spredning av virus. Inntil 12. mars 2020 var da også standard oppfatning, også i WHO, at masker ikke har noe for seg for å hindre en epidemi. Den den dagen ble all vitenskap satt på hodet – med skjebnesvangre konsekvenser for barn og unge, ikke minst fra arbeiderklassen, slik en del studier viser.
Tidligere advarte Helsedirektoratet sterkt mot generell bruk av ansiktsmasker. Nå har det vært påbudt mange steder, men fortsatt sier FHI at det ikke foreligger tunge bevis for at det har noe for seg.
Les også:
Fauci : Vil tvinge på barn masker som inneholder kreftframkallende stoffer
Forskning: Bruk av masker gir barn uakseptable nivåer av CO2
Analyse av barns ansiktsmasker: Mange inneholdt farlige bakterier
Forskning: Barn har store plager ved bruk av masker
Den eneste virkelig store studien av maskebruk og smitt er den som ble gjennomført i Danmark, og den viste ingen signifikant forskjell:
Stor dansk studie kan ikke bekrefte at munnbind beskytter mot smitte
Ukraina: Zelenskij fanget i sin egen felle
Av Bjørn Nistad - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/ukraina-zelenskij-fanget-i-sin-egen-felle/
Av Bjørn Nistad.
Den 27. januar snakket USAs president Joe Biden og Ukrainas president Vladimir Zelenskij sammen på telefon. Under samtalen skal Biden ha advart Zelenskij om at et russisk angrep på Ukraina var uunngåelig, og Zelenskij skal ha svart at han ikke var overbevist om at det ville bli noe angrep, og bedt Washington om ikke å frembringe panikk.
Denne telefonsamtalen er interessant. De anti-russiske kreftene som kuppet seg til makten i Ukraina i 2014, har konsekvent søkt konfrontasjon med Russland, fremstilt seg selv som Europas forpost mot asiatisk barbari og avvist ethvert forsøk på å løse konflikten med de opprørske russiskvennlige regionene i Øst-Ukraina ved hjelp av politiske virkemidler, for eksempel ved å oppfylle Minsk-avtalene fra 2015. Tilsynelatende har Kiev-regimets taktikk for å gjøre seg interessant for hva det betrakter som vestlige partnere – og å tiltrekke seg vestlige gaver og lån – vært å gjøre sitt ytterste for å opprettholde et spent forhold til Russland gjennom utallige provokasjoner, for derved å overbevise de vestlige landene om at hadde det ikke vært for Ukrainas motstand mot russisk aggresjon, hadde russiske stridsvogner stått i Warszawa og Berlin.
Etter åtte år med aggresjon og provokasjoner – kombinert med trusselen om et ukrainsk Nato-medlemskap – har Russland fått nok. Landet krever garantier for at Ukraina aldri skal bli medlem av Nato, og for å sette makt bak kravet er 150 000 russiske soldater oppmarsjert på grensen til Ukraina. Krigen Kiev-regimet tilsynelatende har gjort hva det kunne for å frembringe, kan bli virkelighet.
For Ukraina, et land som allerede er mer eller mindre i oppløsning, er dette en katastrofe. Frykten for en russisk invasjon skal ha ført til en kapitalflukt fra Ukraina på 12,5 milliarder dollar bare i løpet av de siste ukene, gullreservene tømmes i et fortvilet forsøk på å stabilisere grivnaen, folk hamstrer dollar, forsikringsselskaper nekter å forsikre utenlandske firmaer som arbeider i Ukraina, prisen på brød og bensin har økt kraftig, og det finnes ikke penger til å kjøpe gass.
Tilsynelatende vil Putin kunne frembringe et fullstendig ukrainsk sammenbrudd bare ved å ha de russiske soldatene oppmarsjert på grensen til Ukraina i noen måneder.
Sannsynligheten for at det virkelig blir et russisk angrep på Ukraina er liten. Det ville innebære en farlig krig, nødvendiggjøre en okkupasjon av ukrainske områder, drive europeerne i hendene på USA og resultere i kraftige politiske og økonomiske sanksjoner mot Russland.
Zelenskij har derfor utvilsomt rett når han sier at han ikke tror det vil bli noe russisk angrep, og når han advarer mot panikk som den virkelige trusselen og oppfordrer folk til å leve mest mulig normalt.
Man skulle tro at USA og andre vestlige land som hevder at de er Ukrainas venner, i dagens situasjon ville gjøre hva de kunne for å hjelpe Zelenskij med å motarbeide panikk. De gjør imidlertid det motsatte.
I de siste dagene har det kommet meldinger om at USA og andre vestlige land er i ferd med å evakuere sine ambassadeansatte og deres familiemedlemmer fra den ukrainske hovedstaden. Samtidig har vestlige massemedier kommet med dramatiske påstander om at Russland er i ferd med å stenge sin ambassade i Kiev, at landet har opprettet felthospitaler langs grensen til Ukraina med mer.
Kombinert med vestlige våpenleveranser til Ukraina kan dette vanskelig oppfattes på en annen måte enn at USA, Storbritannia og andre land gjør hva de kan for å fremprovosere en militær konfrontasjon mellom Ukraina og Russland, eller i det minste for å overbevise omverdenen om at det er en alvorlig konflikt mellom Ukraina og Russland som når som helst kan resultere i full krig.
At resultatet av dette krigshysteriet vil kunne bli Ukrainas fullstendige sammenbrudd ser ikke ut til å bekymre ledelsen i disse landene.
Zelenskij kunne gjøre slutt på krigshysteriet på dagen. Han kunne dra til Moskva og inngå en avtale med Putin. Han kunne erklære at Ukraina, i likhet med Sveits, var villig til å forplikte seg til evig nøytralitet og alliansefrihet. Han kunne bruke sitt flertall i Radaen til å drive igjennom en full oppfyllelse av Minsk-avtalene og dermed omdanne Ukraina til en føderasjon med vidtgående selvstyre for regionene. Han kunne innstille undertrykkelsen av russisk språk og kultur og skape et Ukraina for alle, slik han lovet sine velgere. Da ville de russiske soldatene bli trukket tilbake, spenningene ville opphøre, og Ukraina kunne forsøke å bli et normalt land igjen.
Zelenskij er imidlertid fanget av sin egen krigsretorikk, som han, i likhet med forgjengeren, krigspresidenten Petro Porosjenko, tydde til fra det øyeblikk han inntok presidentpalasset, av konkurrerende nasjonalistiske politikere og partier, av ekstremistiske elementer som Høyre Sektor – og av den ukrainske dypstaten.
Hvordan denne dypstaten fungerer fikk vi nylig et eksempel på da Washington Post kunne avsløre at ukrainske etterretningstjenester var i ferd med å transportere hemmelige dokumenter fra Kiev til Vest-Ukraina: «Ukrainian intelligence has moved sensitive files and equipment out of its headquarters in the capital to safe locations in the west of the country, according to officials familiar with the matter who, like others spoke on the condition of anonymity to discuss sensitive operations.» Om noe er egnet til å skape panikk og krisestemning, er det nettopp denne type meldinger om at sentrale statsinstitusjoner er i ferd med å flykte fra hovedstaden.
At Zelenskij og kretsen rundt ham skal være kilden til disse opplysningene er lite trolig siden de vanskeliggjør deres bestrebelser for å overbevise den ukrainske befolkningen om at de har situasjonen under kontroll, og at det ikke blir noen krig. Det er langt mer sannsynlig at det er folk i den ukrainske etterretningen, eller deres amerikanske kuratorer, som har lekket denne informasjonen.
Hvem arbeider ukrainsk etterretning for? Ukrainske myndigheter som er nødt til å bekjempe krigshysteriet de selv har frembrakt for at Ukraina ikke skal gå fullstendig i oppløsning? Eller USA som har alt å vinne på en konflikt – eller krig – mellom Ukraina og Russland som vil drive Europa i hendene på USA, forsterke de vestlige sanksjonene mot Russland og vanskeliggjøre et samerbeid mellom Europa og Russland?
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Les også: Ukraina ser ingen umiddelbar fare for russisk invasjon – til USAs store ergrelse
– Russland satte ei felle for USA og de trampet rett i den
Militærleger i USA: Voldsom økning av alvorlige skader etter vaksinering av soldater
Av red. PSt - 31. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/militaerleger-i-usa-voldsom-okning-av-alvorlige-skader-etter-vaksinering-av-soldater/
Dramatisk økning av aborter, kreft, nevologiske sykdommer, infertilitet, hjerteinfarkt, lungeemboli etc hos covid-19-vaksinert militærpersonell
Av Enigma.
24. januar 2022 inviterte senator Ron Johnson en gruppe verdenskjente leger og medisinske eksperter til det amerikanske senatet for å gi et helhetlig perspektiv på den globale pandemiresponsen og det nåværende kunnskapsgrunnlaget omkring tidlig behandling, sykehusbehandling, vaksineeffekt og sikkerhet.
I den 5 timer lange paneldebatten presenterte Thomas Renz bivirkningsdata formidlet av blant annet militærleger. Dataene viser plutselig økning innen de fleste kategorier kjente bivirkninger fra Covid-19-vaksinasjon blant amerikanske soldater i løpet av 2021.
Dataene viser 300 % økning av aborter hos kvinnlige soldater siden vaksinasjonsoppstartet i 2021.
I tillegg har det vært nesten 300 % økning i kreftdiagnostikk (fra et femårsgjennomsnitt på 38 700 per år til 114 645 i de første 11 månedene av 2021).
Det har også vært 1000 % økning i diagnostisering av nevrologiske sykdommer, en økning fra basisgjennomsnittet på 82 000 til 863 000.
I tillegg til tallene Renz legger fram i paneldiskusjonen omkring skader og bivirkninger kan disse dataene hentes ut av Defense Medical Epidemyology Database (DMED):
Hjerteinfarkt – 269 % økning
Bells Parese – 291% økning
Medfødte misdannelser (soldatbarn) – 156 % økning
Kvinnelig infertilitet – 471 % økning
Lungeemboli – 467 % økning
Perikarditt – 175 % økning
Myokarditt – 285 % økning
Hjerneslag – 393 % økning
Guillain-Barrè – 250 % økning
MS/demyeliniserende sykdom – 487 % økning
ITP/trombocytopeni – 322 % økning
Immunologiske forstyrrelser – 275 % økning
Menstruasjonsforstyrrelser – 476 % økning
Neoplasi/ukontrollert cellevekst – 296 % økning
Spontan abort – 306 % økning
Spontane hjerneblødninger – 312 % økning
DIC (blødning og koagulasjonsforstyrrelse) – 1175 % økning
Uspesifikke brystsmerter – 1529 % økning