Nyhetsbrev steigan.no 30.12.2023
Hva er målet med Russlands massive rakettangrep på Ukraina?
Ny strømkabel settes i drift – vil gi enda dyrere strøm
Putin løfter krigens tåke i Ukraina
Sør-Afrika reiser sak mot Israel for Den internasjonale domstolen
Norge må fremme våpenhvile og fred i Palestina – ikke delta i opptrapping til krig mot Jemen
Euro-Med Monitor: Israelske styrker henrettet dusinvis av eldre i Gaza
Antikorrupsjonsarbeid i Frankrike: Ikke stikk nesen i sakene våre!
«Fullskala» invasjon? Med alle Russlands militære ressurser?
Inflasjon – fra pengetrykking til pris- og avgiftsøkninger?
Hva er målet med Russlands massive rakettangrep på Ukraina?
Av red. PSt - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/hva-er-malet-med-russlands-massive-rakettangrep-pa-ukraina/
Eksplosjoner i Kiev idet Russland starter massivt angrep over Ukraina, minst 30 døde, skriver den ukrainske avisa Kyiv Post.
Den ukrainske avisa skriver videre:
Ukrainas flyvåpentalsmann, Yury Ihnat, sa at russiske styrker brukte en rekke missiler og droner.
«Vi har ikke sett så mye rødt på skjermene våre på veldig lenge – på tvers av alle områder, i alle retninger. Opprinnelig gjennomførte okkupantene rekognosering gjennom kamp med Shaheds, og deretter skjøt de opp missiler av forskjellige typer.»
I en samtale med AFP sa han senere: «Dette er det mest massive missilangrepet generelt,» og la til at denne opptellingen ekskluderte de første dagene av krigen som ble lansert i februar i fjor, og som så «konstante og uavbrutt» angrep.
I et innlegg på sosiale medier fredag morgen sa president Zelensky at Russland hadde skutt opp rundt 110 missiler mot Ukraina.
Den proukrainske neocon tenketanken Institute for the Study of War skriver:
Russland vil fortsette å gjennomføre angrep mot Ukraina i stor skala i et forsøk på å forringe ukrainsk moral og Ukrainas evne til å opprettholde sin krigsinnsats mot Russland. Zaluzhny (Ukrainas militære sjef, o.a.) uttalte at russiske styrker målrettet kritisk infrastruktur og industrielle og militære anlegg i Ukraina 29. desember.
Ukraina har satset på å utvide sin forsvarsindustribase det siste året, og de rapporterte russiske angrepene mot industrianlegg betyr sannsynligvis å hindre Ukraina i å utvikle nøkkelkapasitet for å opprettholde operasjoner for en lengre krigsinnsats. Ukraina har også søkt vestlige partnerskap for felles produksjon i Ukraina, og russiske angrep på industrianlegg tar sannsynligvis sikte på å øke risikoen for vestlige partnere og selskaper over deres nåværende risikotoleranse for å operere i Ukraina.
Det virker som en realistisk vurdering.
Sivile områder skal være rammet og minst 30 er drept, som ukrainske medier skriver. Målt mot størrelsen av det massive bomberegnet er det likevel et forholdsvis lavt tall. Det tyder på at det faktisk først og fremst er militære anlegg og kritisk infrastruktur som har vært målet. Russland prøver å knekke ryggen til den ukrainske militærmaskinen, og ser ut til å være på vei mot å lykkes med det.
På østfronten fortsetter Russland å male i stykker de ukrainske styrkene. Slik gjengis ett frontavsnitt av ISW:
Og selv Richard Kemp i The Telegraph har begynt å ane tegninga, sjøl om det har tatt tid:
Ny strømkabel settes i drift – vil gi enda dyrere strøm
Av red. PSt - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/ny-stromkabel-settes-i-drift-vil-gi-enda-dyrere-strom/
Ny milliardregning til norske forbrukere, skriver Nettavisen.
Fredag 29. desember settes den nye strømkabelen Viking Link, som forbinder England og Danmark, i drift.
Kabelen har samme kapasitet som de nye kablene Norge har til England og Tyskland, men vil bare gå på halv kapasitet det første året.
Ifølge analyseselskapet Volt Power Analytics vil den nye kabelen sørge for prissmitte fra England til Danmark. Danmark har satset på et strømsystem som nesten utelukkende består av vindkraft, og er derfor avhengig av utveksling med andre land.
Høyere strømpriser i Danmark vil igjen smitte over til Norge.
Ifølge bransjenettstedet Europower viser analysen at Sørvest-landet vil få en økt strømpris på ca 1 øre uten avgifter som følge av den nye kabelen neste år, og 1,5 øre i 2025.
– En slik prisøkning høres beskjeden ut, men det vil faktisk gi produsentene i NO2 en ekstra inntekt neste år på 500 millioner kroner som følge av høyere strømpris – om analysene treffer, skriver bransjenettstedet Europower.
Har Fellesforbundet sovnet?
Et av LOs mektigste forbund, med 170.000 medlemmer, krevde på sitt landsmøte i høst at Norge går ut av Acer og EUs energiunion. I uttalelsen som ble vedtatt på forbundets landsmøte heter det:
«Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».
Kraftopposisjonen fikk et like stort flertall med seg på å gå inn for å reforhandle avtalene om kraftkabler til utlandet.
I tillegg vedtok forbundet at:
Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk kontroll.
Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene.
Men hvor blir det av Fellesforbundet og resten av LO? Har de sovnet? Vet de ikke at medlemmene deres bokstavelig talt lider under Jonas Gahr Støres nyliberale kraftregime? Har de ikke tenkt å gjøre noe for å sette makt bak kravene? Og hva med det flertallet som vant avstemninga på Fellesforbundets landsmøte med så solide stemmetall, har de også gått i hi?
Putin løfter krigens tåke i Ukraina
Av M. K. Bhadrakumar - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/putin-lofter-krigens-take-i-ukraina/
Russlands spesielle militæroperasjon i Ukraina går inn i en ny fase. President Vladimir Putin løftet krigens tåke og antydet hva som kan forventes fremover i en skjelsettende tale ved National Defense Control Center mens han talte til et møte i det russiske forsvarsdepartementets ledelse 19. desember. (Les: 2023: Et historisk vendepunkt.)
Russland har fått overtaket i proxy-krigen mens USA sliter med å gjenskape en ny fortelling. For Putin er dette et triumføyeblikk hvor han ikke har noen grunn til å dra nytte av krigens tåke i Ukraina, mens for president Biden fortsetter krigståken å tjene et nyttig formål som tilsløring foran det avgjørende valget som venter der han søker en annen periode.
Putins tale utstrålte en løftet stemning. Den russiske økonomien har ikke bare gjenvunnet momentumet fra før 2022, men akselererer mot en vekst på 3,5% innen utgangen av året, preget av økende inntekter og kjøpekraft for millioner av innbyggerne og en økning i levestandarden. Arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå og Russland har slått tilbake de vestlige sanksjonene og forsøkene på å isolere dem på den internasjonale arenaen.
Ledemotivet i Putins tale er at dette er en krig som Russland aldri søkte, men ble påtvunget av USA. Putin hadde i fjor listet opp fem klare mål for den russiske militæroperasjonen i februar – sikkerheten til den russiske befolkningen; avnazifisering av Ukraina, demilitarisering av Ukraina, ønske om å få et vennligsinnet regime i Kiev og ikke-opptak av Ukraina i NATO. Dette er selvfølgelig mål som henger sammen. USA og dets allierte vet det, men fortsetter å late som noe annet siden deres fokus i proxy-krigen har vært en militær seier og regimeendring i Russland.
Putins budskap er at enhver ny vestlig fortelling om krigen er dømt til å møte samme skjebne som den forrige med mindre man innser det realistiske i at Russland ikke kan beseires militært og dets legitime interesser anerkjennes.
Kjernen i saken er at Vesten hele tiden oppfattet Ukraina som et geopolitisk prosjekt rettet mot Russland. I dag, selv med nederlaget stirrende i ansiktet, ligger Vestens prioritet i å tvinge Russland til å gå med på en våpenhvile på grunnlag av den eksisterende kontaktlinjen uten noen geopolitiske eller strategiske forpliktelser fra Washingtons side eller den transatlantiske alliansen – som de faktisk, ville bety å la mulighetene stå åpne for opprustning av det mishandlede ukrainske militæret og for Kievs tiltredelse til NATO gjennom bakdøren.
Det er tilstrekkelig å si at den miskrediterte agendaen med å bruke Ukraina som en brikke for å forfølge Vestens anti-russiske politikk fortsatt er i høy grad til stede. Men Moskva vil ikke falle i USAs felle en gang til, og risikere en ny krig som kan bryte ut på et tidspunkt som passer NATO.
Ikke overraskende ga Putins tale stor oppmerksomhet til å få fart på Russlands forsvarsindustri for å møte eventuelle militære krav som måtte oppstå. Men mot slutten av talen dvelte Putin også ved Russlands politisk-militære alternativer under de nåværende omstendighetene.
På den militære siden vil Russland helt klart presse utmattelseskrigen frem til sin logiske slutt med å drive det ukrainske militæret inn i en strategisk blindvei, noe som vil bety å søke taktiske forbedringer langs frontlinjen, undergrave Ukrainas økonomiske potensial, påføre landet militære tap, og styrke Russlands egen forsvarsindustri i en skala som gir styrkebalanse til å veie opp mot eventuelle militære eventyr fra NATO.
Til syvende og sist, hevdet Putin, er Russland fast bestemt på å gjenvinne «de enorme historiske territoriene, russiske territorier, sammen med befolkningen» som bolsjevikene overførte til Ukraina under sovjettiden. Han trakk imidlertid et viktig skille når det gjelder de «vestlige landene» i Ukraina (vest for Dnepr) som er en arv fra andre verdenskrig der det kan være territorielle krav fra Polen, Ungarn og Romania over, og som i det minste i Polens tilfelle også er knyttet til overføringen av «østtyske land, Danzig-korridoren og byen Danzig» etter nederlaget til Det tredje riket.
Putin la merke til at «folk som bor der (vestlige Ukraina) – mange av dem, i det minste, jeg vet dette med sikkerhet, 100 prosent – de ønsker å returnere til sitt historiske hjemland. Landene som mistet disse territoriene, først og fremst Polen, drømmer om å få dem tilbake.»
Når det er sagt, interessant nok, vasket Putin ganske enkelt hendene når det gjelder alle territorielle tvister som kan oppstå mellom Ukraina og dets østlige naboer (som alle er NATO-land.) Ser vi fremover, kommer dette til å bli en boks med slanger for USA. Nylig brukte Russlands etterretningssjef Sergey Naryshkin en kraftig metafor og advarte om at USA kan stå overfor et «nytt Vietnam» i Ukraina som vil komme til å hjemsøke det i lang tid.
Bunnlinjen, slik Putin formulerte det, er som følger: «Historien vil sette alt på sin plass. Vi (Moskva) vil ikke blande oss inn, men vi vil ikke gi opp det som er vårt. Alle bør være klar over dette – de i Ukraina som er aggressive mot Russland, og i Europa og i USA. Hvis de ønsker å forhandle, la dem gjøre det. Men vi vil gjøre det bare basert på våre interesser.»
Putin konkluderte med å si at hvis den endelige dommeren er militær dyktighet, forklarer det hvorfor Russland fokuserer på en «sterk, pålitelig, velutstyrt og riktig motivert væpnede styrker» støttet av en sterk økonomi og «støtte fra det multietniske folket i Russland.»
Det er stor sannsynlighet for at russiske militæroperasjoner beveger seg lenger vestover mot Dnepr i løpet av de kommende månedene, langt utover de fire nye territoriene som ble med i den russiske føderasjonen i fjor – Luhansk, Donetsk, Zaporozhia og Kherson. I fravær av nue forhandlet oppgjør kan Russland velge å ensidig «frigjøre» de sørlige regionene i Ukraina som historisk sett var en del av Russland, som antagelig vil omfatte Odessa og hele Svartehavskysten, og Kharkov nord for Donbass-regionen.
Russland forventer at kampevnene til de ukrainske styrkene vil avta kraftig i nær fremtid, og hæren har allerede vanskeligheter med å få nye rekrutter. Det vil si at gjennom året fremover vil styrkebalansen ved fronten endre seg på grunn av det ukrainske militærets store tap og fallet i vestlig bistand, og på et tidspunkt vil Ukrainas forsvar begynne å smuldre opp.
Russlands nylige fremskritt i militære operasjoner – f.eks. Soledar, Artyomovsk (Bakhmut), Avdiivka, Maryinka, osv. – vitner allerede om et skifte i styrkebalansen mellom de to hærene. Dette skiftet vil akselerere ytterligere ettersom Russlands militærindustrielle kompleks fungerer optimalt og Russland i stor grad distribuerer nye typer våpen, som glidende flybomber, som har endret rollen til det russiske luftvåpenet i konflikten.
Dusinvis av tunge bomber slippes fra luften hver eneste dag, og på samme måte er det økt bruk av moderne sperreammunisjon og noen andre systemer, inkludert presisjonsstyrt ammunisjon. T-90M stridsvogner og nye typer lette pansrede kjøretøy har også dukket opp på slagmarken.
Til sammenligning står Ukraina overfor en nedgang i våpenforsyningen på grunn av begrenset produksjonskapasitet i Vesten hvor bærekraftig produksjonsvekst i industriell skala ikke er oppnåelig på kort sikt. I mellomtiden blir Midtøsten-krisen og spenningene rundt Taiwan store distraksjoner for USA.
Alle disse faktorene tatt i betraktning, er et avgjørende skifte i styrkebalansen mot Ukraina fullt mulig innen utgangen av neste år, noe som kan føre til en slutt på konflikten på Russlands premisser.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M- K- Bhadrakumar:
Putin lifts the fog of war in Ukraine
Sør-Afrika reiser sak mot Israel for Den internasjonale domstolen
Av red. PSt - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/sor-afrika-reiser-sak-mot-israel-for-den-internasjonale-domstolen/
Fra presidenten i republikken Sør-Afrika meldes det at Sør-Afrika henvender seg til Den internasjonale domstolen under folkemordskonvensjonen med hensyn til handlinger begått av Israel i sammenheng av dets angrep på Gaza.
Den sørafrikanske presidentens kontor skriver videre:
Sør-Afrika er alvorlig bekymret over situasjonen til sivile fanget i de nåværende israelske angrepene på Gazastripen på grunn av vilkårlig bruk av makt og tvangsfjerning av innbyggere.
Videre er det pågående rapporter om internasjonale forbrytelser, som forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, som blir begått, samt rapporter om at handlinger som oppfyller terskelen for folkemord eller relaterte forbrytelser som definert i 1948-konvensjonen om forebygging og straff for folkemord, har blitt og kan fortsatt bli begått i sammenheng med de pågående massakrene i Gaza.
Den internasjonale domstolen (fransk: Cour internationale de justice, CIJ, engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol. Den internasjonale domstolen er det øverste juridiske organ i FN. Den ble etablert i 1945 for å erstatte den tidligere domstolen for mellomfolkelig rettspleie og startet sin virksomhet året etter. Domstolen har sete i Haag i Nederland. (Wikipedia)
Den internasjonale domstolen har sitt grunnlag i FN-paktens artikkel 7. Domstolen er pålagt å sørge for at internasjonale lover blir etterfulgt.
Se domstolens nåværende sammensetning.
Sø-Afrika skriver videre:
Derfor, på et spesielt møte avholdt 8. desember 2023, instruerte kabinettet at den internasjonale domstolen i Haag skulle oppsøkes for å få en ordre som påla Israel, som også er en statspart, om å avstå fra enhver handling som kan utgjøre folkemord eller relatert forbrytelser under konvensjonen.
En henvendelse i denne forbindelse ble brakt inn for domstolen 29. desember 2023, der domstolen blir bedt om å erklære på et hastegrunnlag at Israel bryter sine forpliktelser i henhold til folkemordskonvensjonen, umiddelbart bør stanse alle handlinger og tiltak i strid med disse forpliktelsene og iverksette en rekke relaterte handlinger.
Det hører med til sjeldenhetene at et av FNs medlemsland bringes inn for Den internasjonale domstolen. Nå er Israel anmeldt til retten under folkemordskonvensjonen. Det er svært alvorlig både for landet og landets ledere.
At anmeldelsen innleveres av akkurat republikken Sør-Afrika er så symboltungt det kan være.
“Acts by Israel are GENOCIDAL in character, as they are committed with the requisite specific intent to destroy Palestinians in Gaza.”
Norge må fremme våpenhvile og fred i Palestina – ikke delta i opptrapping til krig mot Jemen
Av skribent - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/norge-ma-fremme-vapenhvile-og-fred-i-palestina-ikke-delta-i-opptrapping-til-krig-mot-jemen/
I FNs generalforsamling støttet Norge sammen med flertallet av verdens land våpenhvile i Gaza, men dette blokkeres av USA. FN virker handlingslammet. Når skal Norge si fra og reise kritikken mot USA? Skal Norge bare følge med på ferden?
Jemen truer nå all skipstransport med forbindelse til Israel så lenge Israel gjennomfører folkemord og fordrivelse av palestinere i Gaza. Dette er et virkemiddel for å tvinge Israel og USA til våpenhvile.
Istedenfor å forsterke presset på Israel og USA for å få til våpenhvile, stiller Norge seg nå på USA og Israels side gjennom deltagelse i «Combined Maritime Forces (CMF)», en USA ledet koalisjon av 9 vestlig land pluss Seychellene, rettet mot Jemen. Foreløpig deltar Norge med 10 stabsoffiserer for å sikre skipstransport og forsyninger til Israel gjennom Rødehavet.
I tillegg til norsk våpenproduksjon til Israel demonstrerer dette Norges hyklerske dobbeltmoral.
Antikrigs-Initiativet er sterkt imot deltagelsen i «Combined Maritime Forces (CMF)» og krever:
– Tilbakekall de norske offiserene
– Gjør som andre land, aksepter Jemens blokkade og omdiriger skip rundt Afrikas kyst
– Stopp all våpeneksport til Israel
– Øk presset mot USA og Israel for å få til våpenhvile
– Tilbakekall Norges ambassadør til Israel inntil våpenhvile er på plass.
Antikrigs-Initiativet,
22. desember 2023
Euro-Med Monitor: Israelske styrker henrettet dusinvis av eldre i Gaza
Av skribent - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/euro-med-monitor-israelske-styrker-henrettet-dusinvis-av-eldre-i-gaza/
1.049 eldre menn og kvinner er drept siden 7. oktober. Den israelske hæren har henrettet dusinvis av eldre mennesker i Gaza i «direkte skyteoperasjoner» siden 7. oktober, sier en menneskerettighetsgruppe.
Av Palestine Chronicle – 27. desember 2023
I en uttalelse fredag sa Euro-Med Human Rights Monitor at «1.049 eldre menn og kvinner har blitt drept så langt – omtrent 1% av de estimerte 107.000 eldre som bor på Gazastripen, og 3.9% av alle palestinske dødsfall under aggresjonen.»
«De fleste av dem ble knust til døde under ruinene av hjemmene sine eller tilfluktssentrene, der de søkte sikkerhet etter at israelske fly bombet hjemmene deres, eller mens de ble tvunget til å søke grunnleggende nødvendigheter i gatene og markedsplassene. Alarmerende nok ble imidlertid dusinvis mål for drap og felt-henrettelser», heter det.
Den Genève-baserte organisasjonen uttalte at «den hadde mottatt forferdelige vitnesbyrd om drap og felt-henrettelser av flere personer over 60 år».
«Disse hendelsene inkluderte soldater som skjøt eldre mennesker, umiddelbart etter å ha beordret dem til å evakuere hjemmene sine, og i noen tilfeller henrettet dem bare øyeblikk etter løslatelsen fra timer eller dager med vilkårlig frihetsberøvelse,» la uttalelsen til.
«De eldre betaler en høy pris for de uforholdsmessige angrepene utført av israelske styrker, da hundrevis av dem har blitt drept i Israels folkemord, og tusenvis flere skadet,» uttalte gruppen også.
Grafisk innhold
DIREKTØR FOR NASSER HOSPITAL: Vi behandler skader som kan være forårsaket av internasjonalt forbudte våpen.
FØLG VÅR LIVEBLOGG:https://t.co/vQCjqd3Kh9 pic.twitter.com/sDv5HPAb8A
– The Palestine Chronicle (@PalestineChron) 24. desember 2023
Ifølge gruppen har mange eldre sivile, inkludert både menn og kvinner over 70 og til og med 80 år, opplevd internering.
«Vitnesbyrd fra løslatte fanger bekrefter at de ble nektet tilgang til behandling og utsatt for tortur og overgrep, uavhengig av deres vanskelige helsesituasjon og/eller høye alder», heter det videre.
Ifølge Euro-Med Monitor, «fører Israel en kampanje med utbredt straff og drap, og undertrykker det palestinske samfunnets mest sårbare grupper på en måte som sjelden er sett i den moderne historien om kriger eller væpnede konflikter.»
Organisasjonen «fornyet sin oppfordring til det internasjonale samfunnet, spesielt statene som har signert Genève-konvensjonen, om å utføre sitt ansvar for å gi beskyttelse til sivile på Gazastripen».
Ifølge Gazas helsedepartement er 20.424 palestinere drept og 54.036 såret i Israels pågående folkemord i Gaza fra 7. oktober. Palestinske og internasjonale anslag sier at flertallet av de drepte og sårede er kvinner og barn.
Denne artikkelen er hentet fra The Palestine Chronicle:
Israeli Forces ‘Executed’ Dozens of Elderly People in Gaza – Euro-Med Monitor
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Antikorrupsjonsarbeid i Frankrike: Ikke stikk nesen i sakene våre!
Av Daniel Ducrocq - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/antikorrupsjonsarbeid-i-frankrike-ikke-stikk-nesen-i-sakene-vare/
Organisasjonen Anticor har fått avslag på godkjenningsfornyelsen, skriver franske medier på slutten av året.
Anticors advokat kommenterer det slik: »Dette er en julegave til de korrupte».
Hva er Anticor?
Anticor (en forkortelse for »antikorrupsjon» ) er en organisasjon dannet i 2002 for å »bekjempe korrupsjon og gjenopprette etikk i politikk».
Anticor er 100% finansiert av medlemmene via kontingent og gaver, og mottar ikke offentlig tilskudd eller gaver fra bedrifter eller politisk parti.
Siden den ble opprettet, har organisasjonen behandlet 161 saker. Som illustrasjon kan en nevne tre av de sakene som Anticor har tidligere tatt opp rettens vei: Bolloré affæren, Microsoft affæren og Health Data Hub affæren.
Bolloré-affæren
Vincent Bolloré er den 12. rikeste mann i Frankrike. Han eier 27% av mediehuset Vivendi som kontrollerer flere fjernsyn- og radiokanaler ( (Europe 1, Canal +) samt en rekke aviser og tidsskrifter (Le journal du Dimanche, Paris Match, Femme actuelle, Télé loisirs, National Geographic, med flere). Han er også hovedaksjonær i Bolloré industrikonsernet
I 2013 ble det opprettet en sak mot Bolloré selskapene etablert i Togo. Selskapene ble mistenkt for å underfakturer tjenesten sine, og på denne måten finansiere valgkampen til presidenten i landet, Faure Gnassingbé, som han og familien har styrt i over femti år. Bolloré skal ha blitt belønnet av Togos presidenten ved å få konsesjon over havnebassenget i Lomé, det eneste dypvannbassenget på den afrikanske vestkysten.
Under den første juridiske instansen i februar 2021 ble Boloré erkjent skyldig og bøtelagt. Påtalemyndighetene vurderte straffutmålingen for mild og anket saken som i skrivende stund ikke er avsluttet.
Microsoft-affæren
I mai 2022 ble Anticor part i en sak hvor det franske undervisningsdepartementet var anklaget for å ha begunstiget Microsoft, ved å formulere anbudsdokumenter på en måte som favoriserte det amerikanske selskapet.
I skrivende stund er ikke saken ferdigbehandlet.
Affaire EDUCATION NATIONALE / MICROSOFT – Anticor
Health Data Hub-affæren
Health Data Hub er et nasjonalt prosjekt om å opprette et datasenter med mål om å samle og bruke helseinformasjon. Det er Microsoft som har fått oppgaven om å iverksette prosjektet, uten anbudsrunde.
I mars 2021 anla Anticor sak mot helsemyndighetene, begrunnet i mangel på anbudsrunde og fordi personvernsikkerhet ikke var tilstrekkelig ivaretatt.
Saken er fortsatt ikke avsluttet
Affaire HEALTH DATA HUB – Anticor
Administrative hindringer for det antikorrupsjonsarbeidet
Å være part i saker reist på mistanke om korrupsjon, underslag av offentlige midler, kameraderi, innsidehandel og liknende, er ikke enkelt for franske organisasjoner. En må først være godkjent av regjeringen, og godkjenningen må fornyes hvert tredje år. Deretter må en henvende seg til et administrativt organ kalt »Høy autoritet for åpenhet i det offentlige liv» for å kunne være part i en sak.
Anticor fikk godkjenning av statsminister Jean Castex i april 2021. I juni 2023 søkte Anticor om fornyelsen av godkjenning og fikk avslag, skriver franske media 27.12.23.
L’agrément de l’association anticorruption Anticor non renouvelé (france24.com)
»Dette er en julegave til de korrupte», uttalte Anticors advokaten som stiller seg kritisk til »godkjenningsprosedyren, der herskerne kan både bli stilt til ansvar, og sensurere organisasjonenes handling».
Anticor har klaget avgjørelsen. Om avslag på fornyelsen skulle bli forkastet, kan organisasjonen fortsette sitt arbeid.
Om avslag på fornyelsen består, er muligheten for å drive det antikorrupsjonsarbeidet i Frankrike kraftig redusert.
Signalet fra de styrende er uansett ikke til å misforstå: ikke stikk nesen i sakene våre!
Daniel Ducrocq
«Fullskala» invasjon? Med alle Russlands militære ressurser?
Av Ove Bengt Berg - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/fullskala-invasjon-med-alle-russlands-militaere-ressurser/
Redaktørene for NRK, VG, Aftenposten, Nettavisen, Dagens Næringsliv og Dagsavisen har i sitt mangfoldige enfold ett felles begrep som de lar sine underordna bruke når invasjonen i Ukraina omtales: «Russlands «fullskala» invasjon i Ukraina».
Invasjonen er omfattende og dramatisk med rundt 300 000 døde soldater hittil. Men fullskala er den ikke. Angriperen har ikke brukt alle våpna Russland har til disposisjon.
Bruken av betegnelsen fullskala er selvfølgelig en måte å gi ekstra tyngde til kritikken av invasjonen på, men hvorfor er den graderinga virkelig nødvendig? Den er jo åpenbart feil. Særlig fordi redaktørene derfor også sier at Russland er en svak og ufarlig angriper, når de ikke er mektigere enn det de angrep med. Stikk motsatt det som er USAs/Natos budskap: Russland er farlig, rust opp!
Hva betyr ordet fullskala?
Ordbøkene.no forklarer ordet full med maksimalt innhold, fylt og som fullstendig, hel, komplett og uavgrenset. Skala betyr i følge samme kilde gradinndeling/målestokk/omfang.
På en skala som er full, når noe er fullskala, er mengden på skalaen fylt helt opp med det som er mulig. Når Russlands invasjon er «fullskala» må det bety at Russland har angripi med alt landet har av våpen og soldater. Og det har de jo åpenbart ikke. Men redaktørene vil likevel hjelpe leserne sine med å gjøre invasjonen enda verre enn den er. Og underslår samtidig hvor dramatisk mye værre en fullskala invasjon er enn den faktiske invasjonen som er ille nok.
Wikpedia skriver: «De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig.» Er det disse to som har satt redaktørene på sporet av ordet fullskala lenge før invasjonen starta?
Invasjonen – 13 prosent av hæren
Ifølge TV2.no 01.02.2023 angrep Russland med 160 000 soldater 24.02.2022, og at antall soldater i februar 2023 var på 360 000 soldater. I følge snl.no er det 1 190 000 stridende i Russland, med 1 500 000 i reserve og i tillegg 559 000 halvmilitære. Bare soldater, er 160 000 av 1,2 millioner eller 2,7 (1,2 mill + 1,5 mill), maksimalt 13 prosent av hæren, virkelig fullskala?
Wikipedia opererer med andre tall enn snl.no på antall soldater. Wikpedia skriver:
Russlands bakkestyrker bestod av rundt 400 000 soldater, hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35 000 er marineinfanterister. Russland hadde 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler. Ukraina hadde 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner.
Wikpedia gir heller ikke støtte for påstanden om at det er en invasjon med et fullskala mål:
Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150 000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til den allierte okkupasjonen av Tyskland der det var 90 soldater per 1000 innbyggere…
Atomvåpen inkludert i fullskala
Skal ordet fullskala angrep ha noen mening må alle våpna en militærstat har, være med. Og de er foreløpig ikke i bruk. Russland har mange ubåter med atomvåpen. Det er ikke meldt om det fra Svartehavet skutt ut raketter eller kjernefysiske våpen fra disse ubåtene som Ukraina vanskelig kan forsvare seg mot.
Ikke fullskala angrep, hvorfor da bruke «fullskala»?
Dette er jo bare et ord. Hvorfor henge seg opp i det når det gjelder å bidra til at en av sine egne vinner med moralsk støtte å vri og vende på ord og begreper?
Redaktørene bruker ordet fullskala om noe som ikke er det, for å komme med ekstra kritikk og å høyne dem moralske forargelsen med et antatt uangripelig nøytralt ord. Mediene er aktive i krigen på Ukrainas og USAs side. I krig er alt lovlig, heter det. Og redaksjonene lever nok i en felles rus av suveren makt der de i et mangfoldig enfold kan skrive det samme nærmest i kor uten å få kritikk for det. Kritikerne kan bare avvises med at de er putinister.
Media som en reklamebransje
Det de mer eller mindre statsfinansierte redaktørene driver med, er ikke en gang et forsøk på beskrive virkeligheten. De beskriver virkeligheten sånn de vil at den skal framstå, bestemt på forhånd. Akkurat som de gjør i altfor mange andre saker, særlig i de politisk viktige spørsmåla.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Inflasjon – fra pengetrykking til pris- og avgiftsøkninger?
Av Tollef Hovig - 30. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/inflasjon-fra-pengetrykking-til-pris-og-avgiftsokninger/
Er de grunnleggende årsakene til inflasjon i ferd med å endre seg? Det virker som «pengetrykking» er i ferd med å bli utkonkurrert av andre årsaker til inflasjon, noe som også fører til at inflasjon vil få andre konsekvenser enn tidligere.
Jeg har i to artikler belyst mere lokale og kortsiktige årsaker til inflasjonen i Norge i dag, som har med fallende kronekurs, import og økende priser på energi å gjøre..
Responsen fra steigan.no’s lesere, deriblant Jonny Solem, https://steigan.no/2023/12/kommentar-til-hovigs-artikkel-om-inflasjon/ tyder på at det er interesse for å se på de bredere årsakene til den inflasjonen vi ser i dag. Jeg skal i denne artikkelen redegjøre for mitt syn på dette.
Inflasjon må sees i sin historiske sammenheng
Hvis vi ser på Europa rundt 1470 begynte en ny type inflasjon å gjøre seg gjeldende. Til da hadde den mest vanlige formen for inflasjon vært at kongen reduserte innholdet av edelt metall i myntene. Fra 1470 begynte tilgangen på sølv i Europa å ta seg opp. Først fra en forbedret og utvidet tysk sølvproduksjon, så fra den spanske importen av sølv fra «den nye verden». Overflod av edelt metall var en helt ny grunn til inflasjon. Martin de Azpilzueta Navarro (1491-1586), populært kalt Navarrus fra den såkalte Salamancaskolen i Spania, slo fast at metallpengenes verdi ikke var konstant og ikke bare beroende på pålydende eller metallvekten i mynten. Verdien avhang også av knappheten eller overfloden av penger og andre usikkerhetsmomenter. Han forklarte hvordan floden av edle metaller fra ”den nye verden” førte til at varer blir mer verdt og penger mindre verdt. Spanjolene var ikke de eneste som så denne sammenhengen, franskmannen Jean Bodin (1530-96) var opptatt av det samme. I sitt verk ”Response to the paradoxes of malestroit concerning the rising prices of all things and the means to remedy the situation” fra 1568, diskuterer han ganske detaljert situasjonen i de forskjellige land og pengestrømmen mellom landene. I England ble inflasjon og ”enclosure” diskutert av sir Thomas Smith (1513-77), som et av de de store problemene i tiden. På den måten ble synet på inflasjon omdannet fra å dreie seg om kvaliteten på den enkelte mynt, til et samfunnsmessig anliggende, noe det fortsatt er.
La oss flytte blikket mot Europa på 1900-tallet. De kapitalistiske samfunnene hadde organisert sitt penge- og kredittvesen rundt en nasjonal sentralbank med private filialer og et nasjonalt finanssystem med penger og kreditter, basert på en gullstandard. Ideen var at man skulle bruke fortjenesten fra effektivisering av produksjonen, til utvidelse og videre utvikling av den. For å sikre at pengevolumet var stabilt hadde man gullstandard. Det var i vareproduksjonen overskuddet skulle skapes, ikke i finansorganisasjonen. Dette var teorien og ønsket, men datidens banker søkte på flere måter å skape papirpenger. Gull var tungvint å dra rundt på, så det ble utstedt papirer (veksler mv) som skulle representere et visst volum med gull. Bankene falt selvfølgelig for fristelsen til å utstede mer papirer som representerte gull, enn gullet de faktisk hadde. Da som nå, var finanskapitalens ide, å tjene penger uten å arbeide eller produsere noe. Det førte til at forholdet mellom slike papirpenger (kalt fiatpenger) og gull mengden ble ustabil. Det neste problemet var at gullmengden ikke vokste i takt med varemengden og dermed med varebyttet, men med utvinningen av gull. Dette utgjorde to ustabile størrelser, papirgull vs gull, og gull vs varemengde. De kapitalistiske landene fikk raskt en utvikling med mer og mer utvanning av gullstandarden, og papirpengene fikk større og større betydning, etter hvert som vareproduksjonen vokste. Vi ser utviklingen fra en ren økning i metallmengden fra 1470, til blandingen av metall og papir på 1900-tallet. Denne epoken på 1900-tallet kan vi kalle den monetære perioden, hvor papirpenger i stadig økende grad overtok for gullet som penger. Fra denne tiden har vi den klassiske diskusjonen om pengetrykking mellom Keynes som representerte produksjonskapitalens interesser, og Milton Friedman som representerte finanskapitalens interesser. Keynes ville øke pengetrykkingen i dårlige tider for å stimulere til mer etterspørsel og større produksjon, Friedman ville ikke øke pengetrykkingen for han mente det førte til at pengemengden økte mer enn varemengden i samfunnet, og dermed kom pengene til å få mindre verdi, noe som var imot finanskapitalens interesser.
Så skjer det tekniske og organisatoriske endringer. På den tekniske siden blir tredjegenerasjons datamaskiner med integrerte kretser utviklet mellom 1965 og 1971. På den organisatoriske siden blir det mer o g mer vanlig at folk og bedrifter har bankkonto. Til langt ut på 80-tallet var det vanlig at folk fikk lønning i kontanter, mens i dag får alle pengenes satt inn på konto. Denne nye standarden kan vi kalle kontostandarden. Kontostandarden fundert på datateknisk behandling av tall og at alle har konto, avløser gullstandarden i alle de kapitalistiske landene. Den åpner for en annen måte å finansiere samfunnet på. Tidlig på 1970-tallet er den stadige forbedringen av produksjonen i ferd med å avta. Denne permanente forbedringen, har vært grunnlaget for gullstandarden og fortjenesten i næringslivet. Nå skjer det en endring fra at fortjenesten og finansieringen kommer fra en allerede gjennomført forbedring, til at finansieringen kommer fra muligheten til en framtidig forbedring. Omleggingen som stort sett skjer i perioden 1975-85, fører til at «pengetrykking» blir overført fra sentralbanken til de private bankene. Kontostandarden gjør dette mulig. De private bankene blir satt i stand til å finansiere bedrifter og prosjekter som har en mulighet til å tjene penger, og som har ressurser til å gjennomføre disse låneformålene. Måten de private bankene finansierer på er ved å skape penger (lån) med et tastetrykk på en pc. Før kontostandardens tid var dette ikke en mulig løsning, da var det gull og sentralbankmynt som gjaldt. Det var på 1970-tallet vanskelig å få tak i kapital til prosjekter. Det førte til et stort behov for kapital. Når det ble mulig for de private bankene å dekke dette behovet, spratt renta (prisen for lånekapital) opp mot 18% i de fleste kapitalistiske land. Denne renta sank så gradvis mot 0% i 2019, og da var tiden for denne finansieringsmodellen ute. Jeg kaller denne epoken fra 1980- 2020 for kapitalismens voksenalder, andre navn kan være finansialiseringens tid, eller markedsliberalismens tid. Navnet spiller for så vidt ikke så stor rolle.
Inflasjonen i denne epoken
I denne epoken skiller pengeforsyning og inflasjon lag. Hvis vi ser nøye på grafen under fra BoE (Bank of England), ser vi at den gule og den blå linjen har stor samvarians fram til utpå 1970 tallet. Da skiller linjene for penge- og kredittforsyning (gul linje) og inflasjon (blå linje) lag. Grafen viser en periode med svært høy penge- og forsyning, men allikevel med lav inflasjon.
Hvis vi ser på grafer over inflasjonens utvikling over tid, ser vi at det i denne perioden fra 1970-tallet var en periode med relativt lav inflasjon i forhold til tidligere tider.
Inflasjon i England 1810-2008
Inflasjon i USA 1900-2010
Denne lave inflasjonen er et faktum til tross for en massiv økning av penge- og kredittmengden i den samme perioden. Det viser at det gamle inflasjonsbildet fra den monetære tiden om forholdet mellom pengemengde og varemengde som avgjørende, ikke lenger er det samme. Hvis det hadde vært det, burde jo økningen i penge- og kredittforsyningen gitt samme inflasjon, som i tidligere tider.
Det har en relativt enkel årsak. I den monetære tidsalderen førte pengetrykking til raskt økende økonomisk virksomhet i samfunnet. Det førte på kort sikt til knapphet på alle innsatsressurser, som arbeidskraft, råvarer, maskineri, transport mv, noe som igjen førte til at prisen på alle disse innsatsvarene steg, og dermed kom inflasjonen. Under kontostandarden epoke sikres ressursene som er nødvendig for gjennomføring av det formålet det lånes penger til, på forhånd. Bankene låner som regel ikke ut penger til luftslott. Du må ha en forretningsplan og ressurser til å gjennomføre den. Det førte til at i denne perioden økte produksjonsvolumet og innsatsressursene noenlunde i takt med penge- og kredittvolumet, altså ingen inflasjon på grunn av knapphet på ressurser.
Dagens inflasjon
De kapitalistiske landene har nå kommet over i en ny fase, som jeg kaller Kapitalismens alderdom, jeg har foreløpig ikke hørt andre navn på denne fasen. Vi må ha klart for oss at vi nå står overfor en annen sammensetning av samfunnet, enn det som var dominerende i den monetære tidsalderen. Den samlede vareøkonomiens andel av BNP og sysselsetting har i USA falt fra 55% i 1970 til 35% i 2019, og i EU har den falt ned mot 45%. I den monetære tidsalderen utgjorde vareøkonomien langt større andeler. I 1910 var den i USA 80% og i 1930 rundt 73%. Det er lett å forstå at forholdet mellom pengemengde og varemengde hadde en annen og større betydning i den monetære fasen.
For å forstå bevegelsene bak dagens inflasjon, kan det være nyttig å se for seg et bilde. Tenk deg en passe stor produksjonsbedrift, som må tjene penger til eierne sine for ikke å bli nedlagt. Tenk deg at den på 1950-tallet tjente gode penger gjennom en rask forbedring av sin produksjon, og dermed en rask reduksjon av sine kostnader. Så kan du tenke deg at denne forbedringstakten går langsommere og langsommere. Det kan være år bedriften ikke oppnår noen forbedring i det hele tatt. I perioden med finansiering fra de private bankene kan den låne seg gjennom disse periodene uten fortjeneste, jevne ut gode og dårlige år, og om nødvendig låne penger til å betale aksjonærene utbytte. Så faller denne muligheten til lånefinansiering bort. Hva gjenstår da? Forbedringshastigheten er svært langsom, det går ikke å låne seg til overskudd lenger, da er muligheten å ty til prisøkninger for å sikre overskuddet. I enkle trekk er det bildet nå. I den fasen kapitalismen er inne i nå er kapitaleierne avhengige av prisøkninger og statlige subsidier for å tjene nok penger til at verdien på kapitalene deres ikke skal gå ned. Hvis vi plukker fram en illustrasjon utarbeidet av IMF (International Monetary Fund) om hva som er driverne i dagens inflasjon får vi bildet bekreftet:
Vi ser at bedriftenes økte priser og fortjeneste er årsak til svært mye av dagens inflasjon i EU området. Illustrasjonen er hentet fra Michael Roberts blogg som har svært mye interessant om økonomi: https://thenextrecession.wordpress.com/2023/07/05/from-greedflation-to-stagflation-and-then-slumpflation/
Hvis vi ser på andre land utenfor EU, har bildet nyanser, men offentlige avgifter (til subsidiering av kapitaleierne) og økte priser fra produksjonskapitalen er de store driverne.
Kilde: IMF
Kilde: IMF
Hvordan er utviklingen i denne fasen av kapitalismen nå?
Det er rent grunnleggende sett, ingen grunn til å forvente at forbedringshastigheten i de kapitalistiske land vil øke. Tvert imot, tjenestesektoren vokser stadig og varesektoren blir stadig mindre. Å drive fram store forbedringer i tjenestesektoren er langt mer krevende enn store forbedringer i vareproduserende sektor. Kapitaleierne vil derfor i økende grad være avhengig av finansiering via subsidier fra staten eller prisøkninger. Dette er noe som begge deler fører til en omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne. Under er en graf som viser hvordan utviklingen av denne omfordelingen har vært til nå, hvis en bare ser på lønninger og priser:
Hvis man ser på hva kapitaleierne selv mener de trenger av subsidier fra staten får man et hint i rapporten under, fra 13. desember i år. Der mener World Economic Forum at kapitaleierne må subsidieres med rundt 35 000 milliarder kroner hvert år.
Det utgjør ca 5-7% av årlig BNP for de utviklede landene, noe som tilsvarer omtrent den årlige veksten i gjeldsberget i forrige fase (Kapitalismens voksenalder), da de private bankene hadde grimen på produksjonskapitalen.
Finanskapitalen vil selvfølgelig ikke sitte rolig å se på at produksjonskapitalen alene forsyner seg av godteriene, med prisøkning og statlige subsidier. For å få sin andel, setter de opp prisen (renta) på lånekapitalen, sånn at de får sikret seg sin andel, noe som øker omfordelingen fra det arbeidende folket enda noen hakk.
Hvordan kan inflasjonen denne fasen i kapitalismen utvikle seg videre?
Det er fortsatt litt tidlig å se retningen på hvordan denne fasen kommer til å utvikle seg, men noen trekk er allerede godt synlig.
Tukle med markedsmekanismer
I tidligere faser søkte kapitaleierne monopol for å kunne styre prisene dit de ville. I dag har de store amerikanske IT selskapene som Meta og Google søkt å dra denne arven videre, men det er ikke lenger en hoved-mekanisme. Hoved-mekanismen i dag er å tukle med markedene på global basis. Enten ved å skape behov, som vi så under pandemien, da Big-pharma fikk en eksplosjon i vaksinebehovet, eller gjennom å strupe tilbudet og øke markedsområdet. Eksempel på det siste kan være Englands og Tysklands nedbygging av kapasiteten til å produsere energi, eller det kan være den nederlandske regjeringens forsøk på å bygge ned produksjonen av matvarer. Man kan regne med at den type tukling med markedsmekanismene vil øke. Det spesielle med dem er at de for en stor del er underlagt politisk kontroll. For å komme unna det vedtar politikerne i rask rekkefølge lover som skal minimere velgernes innflytelse på slike spørsmål.
Jevnlig økning av produksjonsprisene
Hensikten med tuklingen med markedsmekanismene er å kunne øke prisene. Dersom denne tuklingen ikke lykkes, eller bare delvis lykkes, kan man regne med at prisene blir satt opp uansett. Produksjonskapitalen vil ikke klare å skape overskuddet sitt foruten.
Økning av statlige subsidier
En slik økning kan skje i form av avgiftsøkninger eller i form av pengetrykking. Når det gjelder pengetrykking har USA en fordel pr i dag, fordi dollaren har den utbredelsen den har. Det medfører at de har større rom for å trykke penger uten konsekvenser, enn så lenge. Dersom det er ledig produksjonskapasitet i det landet hvor pengetrykkingen skjer, er det ingen grunn til å regne med at det fører til umiddelbar inflasjon. Inflasjon på grunn av pengetrykking oppstår ikke før ressursene blir knappe. Denne statlige subsidieringen av kapitaleierne vil medføre en jevnlig politisk kamp. Kapitaleierne har så langt vært flinke til å få middelklassen til å føre denne kampen for seg.
Finanskapitalens andel
Rente er et annet ord for prisen på finanskapitalen. Tiltakene listet over, dreier seg i hovedsak om aktørene produksjonskapital, arbeidende folket/lønninger, og stat/subsidier. Finanskapitalen vil i den nye fasen kapitalismen befinner seg i få en annen og langt mer tilbaketrukket rolle, enn i forrige fase. Da satt de bak rattet, nå kan de i beste fall sitte i baksetet å tappe ut så mye de kan gjennom å heve renta i de periodene det blir mulig.
I sum kommer vi til å se at kapitaleierne sponses av staten, at produksjonskapitalen øker prisene og at finanskapitalen tar ut sin andel i de tidsperiodene det er mulig. Alt dette vil bli forsøkt pakket inn i edle hensikter og høy moral, med middelklassen som kapitaleiernes soldater.