Nyhetsbrev steigan.no 30.11.2024
Kunne lett ha blitt en skoletaper
Pål Steigan: Tectonic shifts, China and the global south – at Tolfa International Forum
Hundrevis døde, kampene raser når syriske islamistiske opprørere når Aleppo
Nå er Bovaer på vei inn i fôret i Storbritannia
Gjensyn med Great Barrington-erklæringen
Har vaksinene mot Covid-19 egentlig reddet eller tatt flest liv?
Estland forbereder seg på krig: Klar til å evakuere hele befolkningen til utlandet og sprenge byene i luften
Av red. PSt - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/estland-forbereder-seg-pa-krig-klar-til-a-evakuere-hele-befolkningen-til-utlandet-og-sprenge-byene-i-luften/
Det mest sannsynlige destinasjonslandet for evakuering vil være Finland.
Estland forbereder seg på å evakuere hele befolkninga til utlandet hvis det bryter ut krig. Dette sa den nye sjefen for de estiske forsvarsstyrkene, generalmajor Andrus Merilo, på et seminar arrangert i Tallinn.
Dette skriver den finske kanalen Iltalehti.
Den estiske avisa Postimees rapporterte om seminaret og Merilos tale:
– Vi må være klare til å evakuere folk utenfor faresonen, og i verste fall dekker faresonen hele Estland. (I så fall) er sjø-, land- og lufttransport alle viktige for oss, sa Merilo i Tallinn.
I følge Merilo, i tilfelle en krig, begynner den estiske hæren å ødelegge sine egne byer, fordi det hindrer eller i det minste gjør det vanskelig for fienden som invaderer Estland å rykke fram. Ifølge Merilo, når Russland går til krig, har de alltid som mål å erobre landområder.
Ifølge Merilo ønsker imidlertid ikke det estiske forsvaret å avsløre mer detaljert hva slags planer de har for estiske byer i en krigssituasjon.
– Hvis noen tror at vi ikke vil starte kriger fra Narva, tar de feil. Om nødvendig vil den estiske hæren selv begynne å ødelegge estiske byer. I Narva må man for eksempel være forberedt på at byens infrastruktur og gater gjøres uframkommelige for motstanderen, sa Merilo.
– Vi ønsker ikke å snakke høyt om det, men i en krigssituasjon er det veldig viktig at infrastrukturen kan brukes til å hindre fiendens bevegelse.
Ifølge Merilo vil Estland sprenge bygninger og broer om nødvendig. Han fortalte hvordan infrastruktur har vært planlagt i Finland i flere tiår med tanke på at den også kan sprenges om nødvendig.
For eksempel, på seminaret, tok Merilo Kanama-viadukten i Saku kommune nær Tallinn, som ble sprengt for et par uker siden ga det estiske forsvaret øvelse i å ødelegge infrastruktur. 60 kilo TNT (TNT) ble brukt til eksplosjonen. Det skal bygges en ny for å erstatte den gamle viadukten, som også dekker hærens behov bedre.
Merilo sa videre:
– Enten vi liker det eller ikke, hvis det bryter ut en krig mellom NATO og Russland, på grunn av vår geografiske plassering, vil kampoperasjoner også starte i vårt område. Estland er et grenseland. Hvis krigen starter, vil vi uansett miste det ene eller det andre – mennesker, infrastruktur, territorium.
Estland og Finland utvikler plaer for å stenge Finskebukta i tilfelle krig:
Kommentar:
Det er pussig med europeiske politikere og militære. De planlegger for en krig som vil true med å utslette oss alle. Å planlegge for en fred som kan gi oss alle trygghet, er de lite interesserte i.
03:24 Sverige vurderer å leie fengsel i Estland Sverige vurderer å leie fengsel i Estland fordi det er mangel på fengselsplasser i Sverige. Fredag var Sveriges justisminister Gunnar Strömmer i Tallinn der han diskuterte temaet med sin estiske motpart Liisa Pakosta, melder Sveriges Radio (NTB/NRK)
Kunne lett ha blitt en skoletaper
Av leserinnlegg - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/kunne-lett-ha-blitt-en-skoletaper/
Hvem skal forme våre barn?
Av Gottfried Fjeldså, leserinnlegg.
I Klassekampen går det en debatt om skolen, læreplaner, skolereformer. Ifølge leserinnlegg med tittelen «Skolen er et helvete for mange»[1], av 21.10.2024, kan skolen ikke reddes med små justeringer i læreplanen. NTNU sin Per-Odd Eggen beskriver en havarert debatt om læreplaner, under overskriften «Hva skal vi med skolen?»[2] av 9. november 2024, og han stiller viktige spørsmål rundt hva som egentlig er objektiv målbar kompetanse, og om pedagogisk mangfold egentlig en fare for samfunnet.
Her er litt empiri fra en som overlevde skolen!
Hvis det ikke hadde vært for mine foreldres sans for det aparte, så hadde mitt liv garantert havnet i det samme helvete som Engaas beskriver. Men til tross for familiens konstante fattigdom, ble barna på seksti- og syttitallets nordtyske Bremen sendt på en friskole. I samfulle tretten år pendlet jeg og mine tre søsken til delstatshovedstaden med månedskort rundt halsen: opp klokken halv seks, tog, buss, trikk, mens resten av byen ennå sov.
Vår skole var befolket av et fargerikt knippe særinger, entusiaster, tenkere og interessante forbilder man kunne se opp til eller hate. Alle med dyrekjøpt livserfaring. Der var det en jødisk fysiker som hadde flyktet til USA under krigen, og som av samvittighetsgrunner hadde nektet å la seg verve til Manhattenprosjektet, en samfunnsorientert kruttønne av en kvinnelig kjemiker med fartstid fra industrien, en jazzmusiker som fikk oss til å synge klassisk, matematikere med evne til å formidle matematisk tenkning i stedet for bare å terpe på regneregler, en samfunnsfagslærer som stilte opp etter skoletid for å fortsette de fyrrige diskusjonene om dagsaktuell politikk, en russisk dame med et kosmopolitisk blikk på samfunnet, og så videre.
Men her fantes det ikke en eneste lærebok. Ingen kunnskapsmål. Ingen karakterer. Jeg tviler på at dette persongalleriet hadde blitt godtatt i den gjennomregulerte skolen av i dag. Men gjennom disse fikk man altså møte en usminket verden, alt angikk oss, skolen engasjerte, og den marinerte oss med perspektiv og virketrang.
Slik er det ikke i dag: «Gjør rede for hva et eventyr er for noe», var et kunnskapsmål på skolen der barna mine må gå, men deres hjerner og hjerter fikk aldri eventyrenes indre bilder å bale med. De fikk bildene ferdigtygget på en Chromebook, og hjernene ble vasket med skvalderet fra NRK i matfriminuttene i stedet. Ungene mine har lært seg at N-ordet er så vanvittig forbudt at man ikke en gang har lov til å tenke på det, at et menneske aldri kan være tjukt, og at du selv må føle om du egentlig er mann eller kvinne.
For å sette dette på spissen: Regelrytternes offentlige dannelsessystem favoriserer de flittige etterplaprerne. Praktikerne, eller de som er litt sene, de med andre anlegg, originalene, kommer ikke til sin rett i dagens skole. Så: hvorfor skal da skoleløpet være helt likt for alle, hvis alle skal gis de samme sjansene?
Skulle du, kjære kunnskapsminister, lese dette, så viser altså erfaringen fra skoleverdens ekstreme ytterkant at dannelse, idealer som styrker vilje og samfunnsengasjement, begeistrende hjerneføde, forbilder å strekke seg etter, og idébryting som skjerper ungenes motstandskraft mot søppelideologier og grådighet, aldri vil kunne vokse frem fra PowerPointene i et departement, et direktorat, Stortinget eller en minister.
Oppvekst uten skoletapere, skolevegrere og drop outer forutsetter et mangfold av skoletilbud, høy toleranse for frie pedagogiske initiativ og ulike retninger. Derfor bør vi alle slutte oss energisk til Lars Olle Engaas’ uttalelse om at vi trenger et «humanistisk paradigmeskifte» i skolen, og ikke bare enda en ny, jækla reform. Og av dette følger, som professor Per-Odd Eggen skriver: «Det vil […] føre til at UH-sektoren må sørge for rangeringen av studenter for opptak selv. En opptaksprøve som tydelig viser hva studentene må kunne for å lykkes i et studium, kan være en nyttig rettesnor». (UH = universitet og høyskole.)
[1] https://klassekampen.no/artikkel/2024-10-21/debatt-skolen-er-et-helvete-for-mange
[1] https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-09/hva-skal-vi-med-skolen
Pål Steigan: Tectonic shifts, China and the global south – at Tolfa International Forum
Av red./KAJ - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/pal-steigan-tectonic-shifts-china-and-the-global-south-at-tolfa-international-forum/
Pål Steigan is the founder and editor in chief of the news and analytics-outlet www.steigan.no. Here is his introduction to Tolfa International Forum. Below you have an overview of the important contributions from writers and analytics during the forum.
Setting up the forum, and documenting it through video has been an economic challenge, and we hope our readers and viewers will contribute to funding our work.
You can contribute like this: Vipps: 116916
You can also credit Mot Dag’s support account: 9001 30 89050
From abroad: Iban number NO5590013089050 Swift/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus LABANOKK
In October, the first Tolfa International Forum was organized in the town of Tolfa, Italy, more specifically at the 400 year-old Capuccini monastery. Initiator for the event was chief editor of steigan.no Pål Steigan:
“2024 is one of the most dramatic and fateful years in memory. Therefore, sober analysis, knowledge and visions of the future are crucial. We initiated the Tolfa International Forum so people could get together to listen to solid, and interesting presentations of top notch speakers and analysts, and not least engaging in exciting debates. In ancient Greece, Rome and Etruria, broad conversations were combined with culture, food and drink. Convento cappuccini is ideal for this tradition”.
@TolfaInternationalForum
Presentations
Interviews
Hundrevis døde, kampene raser når syriske islamistiske opprørere når Aleppo
Av skribent - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hundrevis-dode-kampene-raser-nar-syriske-islamistiske-opprorere-nar-aleppo/
Terrorister går inn i vestlige distrikter i Aleppo, hovedveien til Damaskus stengt.
Antiwar.com, 29. november 2024
Sent onsdag lanserte den syriske islamistiske opprørsfraksjonen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) en stor offensiv ut av Idlib-provinsen og inn i Aleppo-provinsen. Resultatet er harde kamper og luftangrep, og det rapporteres nå at HTS har nådd selve byen Aleppo.
HTS erobret over 50 byer og landsbyer på vei fra Idlib-provinsen til Aleppo, som er den nest største byen i Syria. Det siste tilgjengelige tallet er at så mange som 400 mennesker, for det meste stridende, har blitt drept i kampene. En rekke andre har også blitt drept i luftangrep fra Syria og Russlands luftstyrker, minst 19 bare på torsdag.
Den Russland-støttede motoffensiven var rettet mot å holde HTS ute av den viktige byen, som før den syriske borgerkrigen var nasjonens industrielle knutepunkt. Det ser ut til at HTS har nådd minst fem nabolag i Aleppo, i vestlige distrikter av byen.
Syrias hær var mye mer optimistisk med hensyn til utsiktene deres, og sa at de hadde «slått tilbake» en stor offensiv inn i Aleppo, til tross for bevis på at HTS-styrker fortsatt er i byen og noen hevder at deres krigere hadde nådd byens sentrum. Hæren rapporterte også at de hadde gjenvunnet noen byer og landsbyer som gikk tapt i offensiven i går, selv om det ennå ikke kan bekreftes.
Det er rimelig å si at motoffensiven ikke går så bra som planlagt, og det er noen rapporter som indikerer at Russlands tunge luftengasjement i den pågående Ukraina-krigen betydde at en mindre styrke ble etterlatt i Syria, og at styrken var treg med å reagere på den overraskende offensiven.
Syrias militære har angivelig overført spesialstyrker til området vest i Aleppo. Dette er sannsynligvis et svar på hvor dårlig kampen har gått på bakken, og det faktum at denne kampen inkluderer mer enn bare HTS-krigere.
Faktisk har den tyrkisk-støttede syriske arabiske hæren (SAA) sluttet seg til HTS-offensiven, og kjemper mot syriske styrker i samme område.
HTS har kalt sin offensive operasjon «Deter the Aggression»- Stopp aggresjonen, og sier at innsatsen er ment å forhindre Syria, Russland og Iran fra å presse inn i Idlib-provinsen, som HTS holder. Kampene har også stengt motorveien M5, som forbinder Damaskus og Aleppo. De skal også ha nærmet seg motorveien M4, som fører østover ut av Aleppo. Det vil sannsynligvis gjøre utplassering av ytterligere forsterkninger fra Syrias regjering vanskeligere i dagene som kommer.
HTS ble dannet tidlig i 2017 som en sammenslåing av flere islamistiske militante grupper, som først sentrerte seg rundt å bekjempe Jabhat al-Nusra, men til slutt også fusjonere med dem. Jabhat al-Nusra var i praksis den syriske fløyen av al-Qaida, selv om de brøt med dem offentlig i 2016. Til tross for det opprettholder HTS mye av den underliggende retorikken til al-Qaida.
Offentlig har HTS og deres leder Abu Mohammad al-Julani forsøkt å ta avstand fra al-Qaida og ISIS, og har kurtisert USAs gunst. Han har kalt den sivile organisasjonen i HTS-dominerte Idlib den syriske frelsesregjeringen. Det har lenge vært mistanke om at denne omdanningen handlet mer om å prøve å gjøre syriske sunni-islamistiske fraksjoner til en mer spiselig partner for vestlig engasjement i regionen, enn noen store ideologiske forskjeller med de internasjonale jihadistene.
Vesten har en historie med å støtte noen av de mer lokale sunni-islamistiske gruppene i den syriske borgerkrigen. Faktisk understreker HTS-båndene til Ukrainas regjering, at mange ser dem som en praktisk partner i deres respektive regionale kriger. Dette kan være en økende bekymring for den syriske regjeringen, ettersom det som en gang var et begrenset problem i Idlib-provinsen ser ut til å eksplodere utover og starte mange av de samme kampene på nytt.
Denne artikkelen ble publisert av Antiwar.com:
Hundreds Dead, Fighting Rages as Syrian Islamist Rebels Reach Aleppo
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jason Ditz er seniorredaktør for Antiwar.com. Han har 20 års erfaring innen utenrikspolitisk forskning, og arbeidet hans har dukket opp i The American Conservative, Responsible Statecraft, Forbes, Toronto Star, Minneapolis Star-Tribune, Providence Journal, Washington Times og Detroit Free Press.
Nå er Bovaer på vei inn i fôret i Storbritannia
Av Pål Steigan - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/na-er-bovaer-pa-vei-inn-i-foret-i-storbritannia/
Arla Foods, det dansk-svenske selskapet som eier Storbritannias største melkekooperativ, har nå slått seg sammen med store britiske forhandlere for å prøve ut et nytt fôrtilsetningsstoff som kan redusere metanutslippene fra melkekyr betydelig.
Den 26. november annonserte Arla et nytt prosjekt som de håper vil kutte Storbritannias metanutslipp.
Målet er sjølsagt å redusere metanutslippene fra kyr, for som vi har hørt er kua en miljøversting.
Dette fôrtilsetningsstoffet kjenner vi til i Norge. Bovaer har ikke blitt noen stor suksess. Vi har skrevet om dette i flere artikler her på steigan.no, det er lenke til flere artikler i denne artikkelen.
Som en del av dette samarbeidsprosjektet vil 30 av Arlas bønder prøve bruken av Bovaer, som sies å redusere metanutslipp fra kyr med 27 prosent i gjennomsnitt. Hvis det lykkes, er målet at flere britiske bønder vil begynne å bruke dette i fôret.
Initiativet er en del av Arlas forpliktelse til å redusere miljøpåvirkningen fra melkeproduksjonen. Organisasjonen har som mål å redusere sine CO2-utslipp med 30 prosent innen 2030.
Bovaer er et fôrtilsetningsstoff som virker ved å undertrykke enzymet i ei kus mage som produserer metan. Ved å gjøre det produseres det mindre metan i kumagen.
Som vi veit holder også Bill Gates også på med slike «metanhemmende prosjekter», og i januar 2023 investerte han millioner i en rivaliserende oppstart, Rumin 8, som utvikler lignende metanreduserende kosttilskudd. Han har også mer på lager:
Bovaer er laget av silisiumdioksid, propylenglykol og organisk forbindelse 3-nitrooksypropanol (kjent som 3-NOP). Sjøl om det har blitt hevdet at tilsetningsstoffet ikke har noen bivirkninger på kyr, fant en rapport fra Food Standards Agency i fjor at 3-NOP «bør betraktes som etsende for øynene, en hudirriterende og potensielt skadelig ved innånding» for mennesker som håndterer det.
https://www.food.gov.uk/research/outcome-of-assessment-of-3-nitrooxypropanol-3-nop-assessment
Halt the Introduction of Bovaer into Cow Feed
Bovaer in Foods: Another Attack on Health and Sovereignty?
Amerikanske leiesoldatfirmaer konkurrerer om «enorme kontrakter» for å kontrollere sikkerheten nord i Gaza
Av skribent - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/amerikanske-leiesoldatfirmaer-konkurrerer-om-enorme-kontrakter-for-a-kontrollere-sikkerheten-nord-i-gaza/
De beryktede Pentagon-kontraktørene Constellis og Orbis er i første rekke til å ta over for den israelske hæren når den etniske rensingen av palestinere nord i Gaza stopper.
Av Nyhetsdesken iThe Cradle, 28. november 2024
Israel undersøker lanseringen av et «pilotprogram» som kan se amerikanske private sikkerhetsfirmaer erstatte hæren i Nord-Gaza, for å «ledsage mat- og medisinkonvoier» for palestinere som forblir i den ødelagte regionen, ifølge en rapport fra den israelske dagsavisen Globes.
Blant de største konkurrentene om multimillionkontrakten er Constellis, den direkte etterfølgeren til det beryktede leiesoldatselskapet Blackwater, og Orbis, et lite kjent selskap fra South Carolina, drevet av tidligere generaler som har jobbet med Pentagon i 20 år.
Tjenestemenn sier at pilotprogrammet for Nord-Gaza tar sikte på å «forhindre Hamas eller andre gjenger fra å ta over hjelpebilene og frigjøre IDF-soldatene fra det farlige oppdraget».
Gazas innenriksdepartement har de siste ukene etablert en ny politistyrke for å håndtere grupper av banditter og gjenger som har raidet humanitære hjelpeforsendelser og utpresset internasjonale organisasjoner på den sørlige Gazastripen.
FN har sagt at disse gjengene sannsynligvis «drar nytte av en passiv, om ikke aktiv velvilje» eller «beskyttelse» fra den israelske hæren.
I oktober hevdet et tredje amerikansk sikkerhetsfirma – Global Delivery Company (GDC) – som beskriver seg selv som «Uber for krigssoner» – å samarbeide med et annet firma for å skape og håndtere «humanitære bobler» i Gaza.
Les også:
GDC drives av Mordechai Kahane, en israelsk forretningsmann som jobbet med israelsk etterretning under krigen mot Syria, for å bevæpne ekstremistgrupper som forsøkte å velte regjeringen til den syriske presidenten Bashar al-Assad.
Selv om det ikke eksisterer noe offisielt tall om størrelsen på kontraktene som tilbys av Tel Aviv for disse leiesoldatfirmaene, siterer Globes oberstløytnant Yochanan Zoraf, en forsker ved Institute for National Security Studies (INSS) og tidligere rådgiver for arabiske anliggender i den israelske hæren, som sier at tallet sannsynligvis vil nå «milliarder av shekel per år».
«Dette er ikke selskaper som vil styre innbyggernes daglige liv», hevder Zoraf, og legger til at «perifert ansvar for forsvaret av [Nord-Gaza] så vel som selve det sivile ansvaret», faller på Israels skuldre.
Den tidligere hæroffiseren sier også at Tel Aviv sannsynligvis vil «be om at USA – eller en ekstern part – finansierer programmet».
Tirsdag rapporterte Israel Hayom at pilotprogrammet ennå ikke har fått godkjenning fra sikkerhetskabinettet, «på grunn av juridiske vanskeligheter med å definere okkupasjonen» basert på folkeretten.
«For å omgå de juridiske hindringene undersøker sikkerhetstjenestene å bringe inn ekstern finansiering fra humanitære hjelpeorganisasjoner eller utenlandske stater for [leiesoldatfirmaene], som koster titalls millioner dollar å operere», legger rapporten til.
Siden starten av folkemordet på palestinere i Gaza, har den israelske regjeringen vendt seg til leiesoldater for å overvinne en vervingskrise. Dette inkluderer samarbeid med tysk etterretning for å rekruttere asylsøkere fra Afghanistan, Libya og Syria.
«I løpet av de siste syv månedene har Values Initiative Association og den tysk-israelske foreningen (DIG), jobbet for å verve disse flyktningene fra krigsherjede land med muslimsk flertall som leiesoldater for Israel. De har blitt tilbudt en månedslønn på mellom €4.000 og €5.000 og fremskyndet tysk statsborgerskap og mange sluttet seg til kampen. Rapporter tyder på at rundt 4,000 innvandrere ble naturalisert bare mellom september og oktober», skriver The Cradle-spaltisten Mohamed Nader al-Omari.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:
US mercenary firms compete for ‘huge contracts’ to control security in north Gaza: Report
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern : Weekly Wrap
Prof. John Mearsheimer: #Reaction to Marco Rubio – plus #Trump and the CIA !
Lebanon ceasefire. Aleppo, Syria conflict
Gjensyn med Great Barrington-erklæringen
Av Thomas Fazi - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/gjensyn-med-great-barrington-erklaeringen/
Hendelser har rettferdiggjort Great Barrington erklæringen, GBD – og nå har Jay Bhattacharya, en av de tre medforfatterne, blitt nominert av Trump som ny direktør for National Institutes of Health (NIH).
Substack, 28. november 2024
Politisk sett er dette dystre dager på nesten alle måter. Men nå og da siver noen gode nyheter gjennom. Trumps nominering av Jay Bhattacharya, professor i medisin ved Stanford University, som ny direktør for National Institutes of Health (NIH), det primære byrået i USAs regjering med ansvar for biomedisinsk forskning og folkehelseforskning, er et slikt eksempel. Gjennom pandemiens mørke dager var Bhattacharya en sjelden kilde til lys og inspirasjon, som sto opp for sannhet og vitenskap i møte med pseudovitenskapelig autoritarisme og korrupsjon i selskapene. Som kjent var han en av de tre medforfatterne, sammen med Sunetra Gupta og Martin Kulldorff, av Great Barrington-erklæringen – et enormt innflytelsesrikt dokument som kritiserte nedstengningspolitikken, og forutsa dens ødeleggende effekter. For anledningen publiserer jeg den delen av boken skrevet av Toby Green og meg selv, The Covid Consensus: The Global Assault on Democracy and the Poor – A Critique from the Left, dedikert til Great Barrington-erklæringen. Dette etterfølges av en artikkel av oss, publisert tidlig i 2022.
Hvordan kunne en alternativ strategi for pandemihåndtering ha sett ut?
Som vi allerede har beskrevet i denne boken, var alternativet å beskytte de som var mest utsatt for viruset – som, det snart ble klart i tilfellet med Covid-19, var de sårbare, de eldre og de i offentlige roller, hvorav et uforholdsmessig antall var fra minoritetssamfunn. En «fokusert beskyttelses»-strategi av denne typen, som et alternativ til nedstengning, ble fremsatt i et åpent brev publisert 5. oktober 2020, kalt Great Barrington Declaration (GBD), forfattet av tre verdensledende forskere: Sunetra Gupta fra University of Oxford, Jay Bhattacharya fra Stanford University og Martin Kulldorff fra Harvard University. Den dreide seg om en enkel, men kraftfull idé:
«Den mest medfølende tilnærmingen som balanserer risikoen og fordelene ved å oppnå immunitet, er å la de som har minimal risiko for død leve sine liv normalt for å bygge opp immunitet mot viruset gjennom naturlig infeksjon, samtidig som de bedre beskytter de som har høyest risiko».
Forfatterne skulle senere uttale at deres intensjon ganske enkelt var å sparke i gang en åpen debatt om mulige alternativer til nedstengninger – spesielt ettersom de økende sosiale og økonomiske kostnadene ble stadig tydeligere. I stedet fikk de det motsatte: en samordnet aggresjon mot erklæringen og dens forfattere, orkestrert på de høyeste nivåene av det politiske, helsemessige og medieetablissementet, og hadde nettopp som mål å stenge ned enhver debatt om nedstengninger. Interessant nok var personene bak angrepet de samme som tidligere hadde forsøkt å stenge ned debatten om alle de tidligere aspektene av pandemien – fra virusets opprinnelse og videre. Motstanderne av GBD var talsmenn for det «enkelt-narrative» synet på pandemien og dens vitenskap [diskutert tidligere i boka].
I dagene rett etter publiseringen av Great Barrington Erklæringen begynte den raskt å få mye oppmerksomhet i pressen. Tusenvis av forskere fra hele verden skyndte seg å signere den. Folkehelsemyndighetene som hadde håndhevet konsensus for nedstengning var ikke glade for det. Takket være e-poster innhentet via en forespørsel gjennom Freedom of Information Act, vet vi nå at Francis Collins, daværende direktør for National Institutes of Health, sendte en e-post den 8. oktober – bare tre dager etter publiseringen av GBD – til Anthony Fauci.
«Dette forslaget fra de tre perifere epidemiologene […] ser ut til å få mye oppmerksomhet – og til og med en medsignatur fra nobelprisvinner Mike Leavitt ved Stanford. Det må være en rask og ødeleggende publisert fjerning av premissene», skrev Collins.
Fauci svarte Collins at fjerningen faktisk var i gang, og ei uke etter hans første e-post snakket Collins selv med Washington Post om GBD.
«Dette er en perifer komponent av epidemiologi», sa han. «Dette er ikke mainstream vitenskap. Det er farlig».
Budskapet hans spredte seg, og den alternative strategien ble avvist i de fleste distrikter. En artikkel i Wired benektet at det var noen vitenskapelig splittelse og hevdet at nedstengninger var en stråmann, altså et svakt eller innbilt argument, og en restriksjon som ikke kom tilbake (den påfølgende måneden ble restriksjoner gjeninnført). Som Wall Street Journal skrev:
Dr. Fauci sendte også en e-post med en artikkel fra The Nation, et venstreorientert magasin, og hans stab sendte ham en rekke til. E-postene antyder en feedback loop, altså en tilbakemeldingssløyfe: Mediene siterte Dr. Fauci som en udiskutabel autoritet, og Dr. Fauci fikk sine talepunkter fra media. Facebook sensurerte omtaler av Great Barrington-erklæringen. Slik fungerer gruppetenkning.
Som ved andre anledninger under pandemien var strategien vellykket. Som Kulldorff mintes:
Noen kolleger slynget skjellsord mot oss, «gal», «eksorsist», «massemorder» eller «trumpianer». Noen anklaget oss for å ta et standpunkt kun for penger, selv om ingen betalte oss en krone. Hvorfor en så ondskapsfull reaksjon? Erklæringen var i tråd med de mange beredskapsplanene for pandemi som ble produsert noen år tidligere, men akkurat det var kjernen. Uten gode folkehelseargumenter mot fokusert beskyttelse, måtte de ty til feilkarakterisering og bakvaskelse, eller innrømme at de hadde gjort en forferdelig, dødelig feil i deres støtte til nedstengninger.
I løpet av få uker hadde det samordnede angrepet på Great Barrington Erklæringen og dets forfattere, lyktes i å demonisere dem i øynene til verdens offentlige mening. Nok en avgjørende debatt som innbyggerne ble nektet – og nok et eksempel på volden og det autoritære som Covid-konsensusen har blitt håndhevet med de siste årene. I ettertid er det imidlertid ingen tvil om at Great Barrington Erklæringen har blitt rettferdiggjort.
Noen kritiserte sterkt anbefalingen fra GBD-forskerne om i hovedsak å la det normale livet fortsette, samtidig som de mest sårbare skjermes, og pekte på det enorme etiske problemet ved å kreve at en stor del av befolkningen isolerer seg fra resten av samfunnet; de etiske dimensjonene ved å påtvinge mennesker fra et bredt spekter av yrker og store deler av de unge livslang fattigdom, å fjerne enhver mulighet for sosial mobilitet blant mange barn fra fattigere kår – hvis utdannelse har blitt skadelidende, av politikk som fører til en enorm økning av vold i hjemmet, og av å bringe sult og sykdommer som har sammenheng med sult, til millioner av barn i det globale sør, var neppe mindre alvorlige.
Men når jeg ser tilbake, var den mest opprørende anklagen mot GBD at de tok til orde for en «la det gå som det går»-strategi – at de i hovedsak ignorerte skjebnen til de mest sårbare menneskene i samfunnet. Faktisk, som Kulldorff bemerker, er den fokuserte beskyttelsestilnærmingen det stikk motsatte. «Ironisk nok er nedstengninger en uthalende form for en «la det gå som det går»-strategi, der hver aldersgruppe blir smittet i samme proporsjon som en la det gå som det går»- strategi», sier han. Faktisk hadde GBD-forskernes anbefalinger for fokusert beskyttelse, klare og praktiske elementer rettet nettopp for å beskytte de eldre og de svakeste, inkludert gratis innkvartering for yngre medlemmer av husholdninger med flere generasjoner og tiltak for å redusere spredningen av Covid-19 i pleiehjem. I lys av det enorme antallet dødsfall registrert i pleiehjem, som vi bemerket i begynnelsen av dette kapitlet, synes det å være liten tvil om at fokusert beskyttelse var den riktige handlingen. Den ville ha unngått å påføre arbeidere, kvinner og barn unødvendig smerte gjennom gjentatte nedstengninger, samtidig som den uten tvil ville ha reddet utallige liv ved først og fremst å fokusere på de eldre og spesielt på sykehjem.
Samtidig var et av de viktigste aspektene ved dokumentet, som Sunetra Gupta uttrykte det senere, at det var et strategisk dokument: «Folk kritiserer oss på de mindre punktene; de spør hvorfor vi ikke la ut nøyaktig hvordan det skulle iverksettes. Men et grunnleggende poeng som folk ikke forstår, var at det var en strategisk uttalelse. Måten det ville bli iverksatt på forskjellige steder, måtte utarbeides spesifikt innenfor disse omgivelsene». De beste strategiene for fokusert beskyttelse ville ikke ha vært de samme i Tyskland som de var i India. Men hvis hele samfunnet hadde vendt oppmerksomheten i retning av å utvikle tydelig og fokusert beskyttelse av sårbare befolkninger, på samme måte som det vendte oppmerksomheten mot nedstengninger, kan det være liten tvil om at oppfinnsomme løsninger ville ha dukket opp. […]
Politiseringen av debatten fulgte den politiske polariseringen fra det forrige tiåret – og ble forsterket av det faktum at 2020 var et år med amerikansk presidentvalg. Likevel var ironien at GBD-forfatterne erkjente at de kom fra forskjellige politiske perspektiver, både venstre og høyre. Sunetra Gupta var for eksempel en internasjonalist, som så på seg selv som «til venstre for venstresiden». GBD-forslagene ble sett på av deres talsmenn som drevet av vitenskap, ikke politikk. Men vitenskapen hadde blitt fanget opp av politikk og andre interesser. Great Barrington Erklæringen ble offentlig ødelagt i en orkestrert blitzkrig i mediene, koordinert av figurer som Dr. Anthony Fauci. Konsekvensene vil merkes i årevis, om ikke tiår, fremover.
For videre lesing, vurder å kjøpe boken vår.
Denne artikkelen er hentet fra Thomas Fazis Substack:
Revisiting the Great Barrington Declaration
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Grønne løgner om havvind
Av Øyvind Andresen - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/gronne-logner-om-havvind/
Enkel prosentregning avslører at både Nasjonalt Kompetansesenter for Havvind AS og Regjeringen driver med desinformasjon om havvind. De skiller ikke mellom effekt og energi.
Bildet over er en pagescreen tatt klokka 17.00 27/11 fra forsida til Nasjonalt Kompetansesenteret for Havvind AS. Det påstås at de to planlagte vindkraftanleggene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II vil produsere strøm til 870 627 husstander.
Per Arne Kykjeeide fra Kristiansand har latt noen skoleelever regne på dette. Han skriver om dette i et innlegg i Fædrelandsvennen 24/11. De dagene var vindstyrken i Nordsjøen under 5 m/s (lett bris). Vindturbiner ville i så fall produsere 7% av installert effekt ifølge en kurve som er laget av NVE. Dette tilsvarer 0,21 GW. Dersom det fordeles på 870.627 husstander, blir det 0,24 kilowatt pr. husstand, altså tilsvarende fire 60 watts pærer, nok til å opplyse et inngangsparti i et hus.
Det blåser ikke kuling kontinuerlig i Nordsjøen
Kurven fra NVE viser at det er bare ved en vindstyrke som først har nådd kuling, (ca 11 til 25 m/s), at turbinene tar ut den maksimalt installerte effekten. Ved storm styrke (fra ca 25 m/s) stopper turbinene fordi det blir for stor belastning på komponentene, ifølge NVE.
Når Nasjonalt Kompetansesenter for Havvind unnlater å vise betydningen av varierende vindstyrke, så driver de med desinformasjon. De underslår at vindkraft er en energikilde med stor tilfeldig variasjon i motsetning til regulerbar vannkraft. Vindkraftturbinene produserer strøm som må brukes umiddelbart og som vanskelig lar seg lagre til senere bruk.
Men det er ikke bare kompetansesenteret som driver desinformasjon. Regjeringen skriver på sine nettsider:
«Et vindkraftverk med kapasitet på 1 500 MW er beregnet til å produsere 7 terrawattimer årlig. Det vil kunne forsyne om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom ett år.»
Men dette forutsetter at det blåser kuling hele tida i Nordsjøen. Dessuten tar det ikke høyde for driftsstans ved vedlikehold og energitap i kablene som skal føre strømmen til land.
Den ustabile vindkrafta krever omtrent like mye balansekraft som den skal levere
Regjeringen har planer om å bygge ut vindkraft til havs som i 2040 vil ha en kapasitet på 30 GW, det tilsvarer altså 140 terrawattimer i året. En betydelig del av dette er lovt til EU av Støre i ett brev til von der Leyen.
Den ustabile vindkrafta krever omtrent like mye balansekraft som den skal levere. Denne balansekraften kommer fra den regulerbare vannkraften. Du kan ikke drive en virksomhet (også et hus) uten stabil og forutsigbar strømforsyning. Å få så store mengder uforutsigbar og uregulert energi inn på strømnettet vil kreve en enorm investering i balansekraft og nettkapasitet på land, noe som vil bli belastet strømkundenes lommebok.
I tillegg har Regjeringen lovet inntil 23 milliarder i støtte til bunnfast havvind i sørlige del av Nordsjøen og minst 35 milliarder til flytende havvind utenfor Vestlandet.
Skiller ikke mellom effekt og energi
Så tilbake til Per Arne Kykjeeide og hans innlegg. Han tar utgangspunkt i et annet innlegg fra Norsk Kompetansesenter for Havvind der de skriver:
«Ifølge NVEs ferske rapport kan vi stå overfor et alvorlig effektunderskudd i årene som kommer. Allerede i 2024 har Norden et underskudd på 4 GW, noe som kan anslagsvis firedoble seg innen 2035. I Norge kan underskuddet bli så stort som 2,9 GW innen samme tid. Dette tilsvarer strøm til cirka 800.000 norske husholdninger i året. Vi trenger mer strøm, og utbyggingen må skje raskt».
Kykjeeide ber så elevene om å svare på følgende spørsmål: “Med dagens vindforhold på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, hvor mye installert effekt må vi bygge der for å produsere 2,9 GW?” Det rette svaret er 41,4 GW. Som nevnt er det totale målet for installert effekt for norsk havvind innen 2040 på 30 GW.
Kykjeeide skriver:
«Når de sier at en effekt på 2,9 GW kan forsyne cirka 800.000 norske husholdninger i året, så ser de vel egentlig ikke forskjell på kW og kWh, – forskjell på effekt og energi? Er ikke dette egentlig helt meningsløst?”
Nasjonalt Kompetansesenter for Havvind AS og Regjeringen skiller ikke mellom energi og effekt. Effekt er en fysisk størrelse og definert som omsatt energi per tidsenhet. Effekt måles i watt. Energi måles i watt pr. tidsenhet (f. eks kilowatt pr. time). En panelovn på 1000 watt bruker i løpet av en time en KWh med strøm).
Fikk 10 millioner i fjor
Nasjonalt Senter for Havvind fikk i fjor 10 millioner over statsbudsjettet. Det er lokalisert i Kristiansand og eies 60% av næringsklyngen GCE Node og 40% av Kristiansand kommune.
Styret ledes av Frank Emil Moen (Energi Innovation i Egersund) og blant styremedlemmene finner vi Åslaug Haga (Fornybar Norge) og Odd Ivar Skisland (tidligere ordfører i Kristiansand).
Det er noe som heter «hvite løgner» som man bruker når man ikke vil såre noen følelser. Så finnes det «grønne løgner» som ikke er fullt så uskyldige og koster skattebetalerne noen ekstra milliarder under dekke av å redde miljøet.
Les også:
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Har vaksinene mot Covid-19 egentlig reddet eller tatt flest liv?
Av Foreningen lov og helse - 30. november 2024
https://steigan.no/2024/11/har-vaksinene-mot-covid-19-egentlig-reddet-eller-tatt-flest-liv/
Våren 2022 kunne vi lese at vaksinene mot Covid-19 hadde reddet 20 millioner liv, dette ble slått opp i alle norske konsernmedier, men også fagblader som Dagens Medisin.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
29. november 2024
Som dere ser kaller Dagens Medisin dette for en studie, noe jeg kommer tilbake til.
Jeg hoppet i stolen den gangen, for jeg skjønte at dette umiddelbart kom både til å spre seg og bite seg fast i Norge som om dette var noe sant. Jeg hoppet en ekstra gang i stolen da jeg så at “studien” var utført av famøse Imperial College i London, som har blitt tatt med buksene nede gang på gang tidligere, både i forbindelse med denne såkalte koronapandemien, men også en rekke ganger tidligere. Nå har Carl Heneghan, professor i evidensbasert medisin på Oxford University, og Dr. Tom Jefferson, klinisk epidemiolog og seniorveileder på Oxford University, gjort en analyse av disse såkalte “studiene” som påstår at vaksinen har reddet mange liv:
I deres kronikk påpekes ett av de sentrale og påtrengende problemene:
Ved å bruke en matematisk modell antok Imperial-teamet at vaksinasjon ga beskyttelse mot Covid-infeksjon (mRNA-vaksiner ble anslått å ha gitt 88 prosent beskyttelse mot infeksjon etter den andre dosen) og utvikling av alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse. Teamet antok også at de som utvikler infeksjon er mindre smittsomme enn uvaksinerte individer.
Dette er rett i kjernen med tanke på det problematiske med metoden datamodellering, for Imperial College har altså lagt inn et et premiss/antakelse om at vaksinen gir såkalt 88% beskyttelse mot infeksjon og utvikling av alvorlig sykdom. De la også inn et premiss/antakelse om at vaksinen hindret smitte. Hvis man pirker borti disse premissene/antakelsene fremstår de svært fort som diktning, og realitetene ser snarere ut til å være helt motsatt – det ser ut til at vaksinen skaper Covid19-sykdom (og annen sykdom), i tillegg til betydelige mengder død. Ved slik datamodellering kan du på “magisk” vis altså trylle frem nesten det du vil ut av hatten, ut fra hva du har puttet inn i den i utgangspunktet.
Jeg minner igjen om denne, som viste hvordan vaksineringen i UK drepte et stort antall eldre, og hvordan myndighetene skjulte det. Jeg minner også om at Imperial College’s såkalte modelleringstudie som skulle vise at 20 millioner liv ble reddet av vaksinen det første året, baserer seg i stor grad på tallene fra Storbritannia, tall som altså er massivt manipulerte av britiske myndigheter.
Folk tenker automatisk at Imperial College driver med vitenskap, og at det er snakk om en studie, men det dreier seg om såkalte datamodelleringer, hvor man nærmest spår utfra gitte antakelser. Man kan få akkurat det sluttresultatet man ønsker, utfra hvilke tall og parametere man mater inn i modellen i utgangspunktet. Caneghan og Jefferson skriver da også rett ut at denne type modelleringer egentlig er ubrukelige, og sier blant annet:
Kliniske studier er den primære studietypen for å bestemme effektiviteten til medisiner eller vaksinasjoner, noe annet er bare dårlig gjetning.
Canaghen og Jefferson sier videre følgende om at konsernmedia sprer slikt helt ukritisk videre:
Dessverre sjekker mange journalister ikke tallene eller fakta: mange av forutsetningene i modellen er feil, og det estimerte antallet dødsfall avverget av vaksiner er usannsynlig.
Hele deres kronikk og analyse er egentlig å regne som en sammenhengende slakt av det grunnlaget som store deler av verden og ikke minst Norge forsvarer sin fortsatt vaksinering av befolkningen på.
De avslutter med følgende:
Så hvorfor bruker vi i det hele tatt modeller for å begrunne beslutningstaking?
Dette er et sentralt spørsmål, og hva tror du grunnen kan være?
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.