Nyhetsbrev steigan.no 30.08.2023
Zelensky skjønner ikke Afrika heller – ber Frankrike om å motvirke Russland for seg
Den første jernbanelasten fra Russland til Saudi-Arabia via Iran
Nok en dag, nok en CIA-pressemelding forkledd som nyheter
Vil regjeringa mislykkes med å svekke offentlighetsloven?
– Regjeringa har ikke klart å endre kurs
– Hvor lenge skal Åslaug Haga få lov til å lyve?
Hvorfor venstrepartierne forandrer sig
Høyre sektor i Oslo – nazisymboler får vaie fritt
Rapport: Ukrainske droneangrep inne i Russland bruker vestlig etterretning
Zelensky skjønner ikke Afrika heller – ber Frankrike om å motvirke Russland for seg
Av red. PSt - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/zelensky-skjonner-ikke-afrika-heller-ber-frankrike-om-a-motvirke-russland-for-seg/
Utenriksminister Dmytro Kuleba er i Paris for å motarbeide Russlands innflytelse på land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, skriver Financial Times.
Kuleba var i Paris som æresgjest på et årlig møte med franske ambassadører arrangert av president Emmanuel Macron, som har forsøkt å spille en formidlende rolle i å hjelpe Ukraina på den internasjonale scenen. Kuleba og Macron skulle møtes tirsdag kveld.
At Ukraina prøver seg med diplomati, er nå en ting. Men når de ber akkurat Frankrike om å gå i forbønn for seg akkurat i Afrika, viser de at de ikke har forstått Afrika heller.
Det er riktig at Russland er populært i Afrika. Ledere fra over 50 afrikanske land deltok i den stor konferansen om forholdet mellom Afrika i Sankt Petersburg nylig. Der ble det inngått viktige økonomiske avtaler og diskutert hvordan forholdet mellom Afrika og Russland kan utvikles videre.
Vi har også sett det fra gatene i Nigers hovedstad Niamey der demonstrantene vifter med russiske flagg.
Når Russland er så populært i Afrika kommer det av at landet blir oppfattet som det motsatte av Frankrike. Frankrikes plyndring av Afrika gjennom mange tiår også etter den formelle frigjøringa av koloniene gjør millioner av afrikanere fullstendig rasende.
Den indiske diplomatene M. K. Bhadrakumar skriver:
Kuppet i Niger har vært et ydmykende tilbakeslag også for Frankrike, og et forferdelig drama for president Emmanuel Macron personlig da han mistet sin beste støttespiller i Afrika for Frankrikes nykoloniale politikk. Macron egget ECOWAS til å invadere Niger og redde Bazoum. Han forsto ikke de dype understrømningene bak kuppet og gamblet om at Nigers militære ville splittes. Hans overreaksjon slo tilbake mot ham da kupplederne over natten opphevet militærpaktene med Frankrike. Og den latente fiendskapen mot Frankrike økte, og tvang Macron til å avgi ledelsen til Washington.
Ikke bare Frankrike, men vestlige makter i det hele tatt forstår ikke at det afrikanske folket har et sterkt politisert tankesett, takket være de voldelige, bitre nasjonale frigjøringskrigene. Ikke overraskende har Afrika vært raske med å tilpasse seg rommet som åpner seg for dem i den multipolare settingen for å forhandle med de tidligere koloniherrene.
Arven fra Françafrique
Françafrique har vært kjent for sine utbyttingsmekanismer som er designet for å tjene på afrikanske ressurser, ved å bruke press, kapital og ofte direkte makt for å opprettholde kontrollen over Frankrikes tidligere imperium. Som et resultat av dette fortsetter mange afrikanske stater, inkludert Niger, å være holdt nede i djup fattigdom og underutvikling.
Burkina Fasos karismatiske ledere Ibrahim Traore talte nylig på toppmøtet mellom Russland og Afrika i St. Petersburg og fordømte det faktum at Afrika er ressursrikt, men at folk er fattige, og kritiserte afrikanske ledere som søker bistand fra vest, som de er avhengige av samtidig som de holdes nede i fattigdom. Han beskrev også det som blir pålagt Afrika som en form for slaveri, og uttalte:
«Når det gjelder det som skjer Burkina Faso i dag, har vi i mer enn åtte år blitt konfrontert med den mest barbariske, den mest voldelige formen for imperialistisk nykolonialisme. Slaveriet fortsetter å påtvinge oss seg selv. Våre forgjengere lærte oss én ting: en slave som ikke kan påta seg sitt eget opprør, fortjener ikke å bli synd.Vi synes ikke synd på oss selv, vi ber ingen om å synes synd på oss.»
Russland er ikke minst populær i Afrika fordi afrikanerne oppfatter at Russland står for det motsatte av det forhatte Frankrike.
Så skal altså Ukraina be akkurat Frankrike om å motvirke Russland. Vi forestiller oss at det er et valg man morer seg over i Kreml.
Den store konspirasjonsjakten
Av skribent - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/den-store-konspirasjonsjakten/
I dette leserinnlegget tar filosof og forfatter Trond Skaftnesmo opp en artikkel fra magasinet Samtiden av Frode Barkved. Signerte leserinnlegg står alltid for forfatterens regning. Hvis Frode Barkved skulle ønske å gi et tilsvar, er han naturligvis hjertelig velkommen hos oss.
– Red.
Den store konspirasjonsjakten
– Ad Frode Barkveds Samtiden-artikkel, Antroposofi og konspirasjonstenkning –
I sin Samtiden-artikkel 3. august 2023[1], hevder Frode Barkved at det er «mulig å støtte deler av Steiners antroposofi» uten å omsette det til konspirasjonstenkning. Dessverre har han ikke nevnt hvilke deler det gjelder. Så hvis han ikke skynder seg og får publisert listen over de konspi-sikre emnene, er jeg redd for at hele dødsboet vil havne på søppelfyllingen.[2]
Ør i hodet
Like etter at den kom ut, spurte jeg en som bekymrer seg for antroposofiens gode navn og rykte hva han mente om Barkveds artikkel. Jeg ville vite om han var fornøyd med den opprydningen i det antroposofiske dødsboet, som nå var foretatt i Samtiden. Da han omsider hadde rukket å lese den lange artikkelen, meldte han tilbake at han var «svimmel» etter lesningen og han mente videre at det var «et imponerende arbeid, og han fikk det jo inn i Samtiden».
Ut fra de ordvekslinger om saken jeg har sett på Facen, er det tydelig at flere er blitt svimle etter å ha lest denne artikkelen. Og er du først blitt ør i hodet, er det som kjent vanskelig å tenke og bedømme ting klart. For eksempel kan det synes storartet at «noen av våre» endelig har sluppet inn i de fine salongene, inntil du begynner å tenke nærmere over hvordan det kunne skje. For her gjelder det ikke et «kom som du er». Nei, aller først må du tørke av deg så grundig på beina, at du ikke drar med deg noe antroposofi-møkk inn på teppene. Som en steinerskolelærer og antroposofi-forakter nylig fortalte oss, snakker vi her om lukten av død hund.[3] Dernest må du – helst i første setning – gi et tydelig signal om at du hører til blant de rene, de som ikke lukter. Men alt dette har Barkved forlengst funnet ut av på egen hånd, så det er ikke for ham jeg skriver dette. Jeg skriver det for alle dem som svimler av hans artikkel og lignende installasjoner innenfor den nye kunstsjangeren; jakten på konspirasjonstenkerne.
I forrige konspi-runde, i Klassekampen 9. februar 2022, gjorde Barkved det klart i første setning at han hadde tatt sine tre doser.[4] Og simsalabim åpnet dørene seg! I sin Samtiden-artikkel begynner han straks å sette økenavn på ting som også de salongfähige forakter. Ja, han lager til og med nye økenavn (det liker de!) som «antroposofisk konspirasjonisme» og hvordan «Steiners esoteriske utlegninger kan generere konspirasjonisme» (noen som ble svimle nå?), slik at alle skjønner at de som er påført disse merkelappene kan gå rett i søpla sammen med sin «antroposofi». Men etter å ha slengt ut disse saftige kjøttstykkene, som dekker Steiners esoteriske og apokalyptiske «utlegninger», står det altså igjen noen «deler» som Barkved vil beholde. Dét er åpenbart ikke noe problem for Samtiden, som allerede er godmette og fornøyde. Og imens er folk blitt så ør i hodet etter all siteringen av halvkvedete viser og tankebrokker, av det jevne drysset av nyord og økenavn som konspiritualitet, konspirasjonisme og det som verre er, at de ikke lenger kan tenke klart.
Hva skal vi med uvenner når vi har slike venner iblant oss?
Å sparke nedover
I sin kommentar til Barkveds artikkel, tar Gottfried S. Fjeldså[5] utgangspunkt i en velvillig feillesning av Barkveds åpningsord, der det i første setning står: «Konspirasjonstenkning kan genereres ut fra Rudolf Steiners antroposofi og kritikken etter pandemien har relevans.»
Uttrykket ’kritikken etter pandemien’ kunne, velvillig lest, gå på kritikken av pandemihåndteringen, en kritikk som også flere antroposofer har stått for. Det er en naturlig lesning med tanke på den enorme maktforskjellen mellom kritikerne og dem kritikken var rettet imot. De siste var de som påførte oss all galskapen – fra reise- og besøksforbud, til hilse- og klemmeforbud (2 års fengsel for dette i Haugesund!), hytteforbud og masketvang, osv. Kritikerne av denne galskapen ble – foruten alt dette – også utsatt for offentlig mobbing og hån, sensur og trusler om yrkesforbud.
Men nei, Barkved retter ikke skytset sitt oppover, mot makten og dens tjenere, for alt i første avsnitt er det Jan-Erik Ebbestad Hansen og brødrene Bjart og Sven Holtsmark som får kreditt for å ha kommet med kritikk som ’har relevans’. Dette er folk som aldri sparker oppover mot makten. Det som forener dem er et hat mot ’konspiratoriske antroposofer’.
Barkved stiller seg slik side om side med alle som gjennom pandemien har slengt dritt om ’antivaksere’ og ’konspirasjonstenkere’ og helst så at de ikke bare mistet munn og mæle (ta fra dem mikrofonen!), men også jobb og utgangsrett. Og med stor kløkt har han funnet på nye og akademisk klingende økenavn. Dette er et drøyt stykke fra Barkveds tilsynelatende ydmyke bekymring i Klassekampen for halvannet år siden, der det var en annen «senvirkning» han fryktet mer enn den han fikk av viruset (etter tre doser), nemlig: «Hva det på sikt vil føre til at det nå er blitt comme il faut [korrekt] å fordele skyld og sette uvaksinerte i en kollektiv, mental gapestokk. […] tendensen til å forenkle det kompliserte, med påfølgende stigmatisering av mennesker.»
Det er mulig Barkved ikke vil vedgå at montasjer som antroposofisk orientert konspirasjonisme, magi og pseudovitenskap, nyord som konspiritualitet og konspirasjonsnarrativ, innebærer et stigma eller ’å forenkle det kompliserte’. Men dette er faktisk stigmatiserende forenklinger. Det er forenklinger, fordi innsikt erstattes med et ord eller en ordmontasje. Innsikt kan du nemlig ikke få uten å bruke logikk på empirien, dvs. data. Og er det noe Barkved og hans likesinnede unngår, så er det nettopp det.
Stigmatiserende er disse nyordene selvsagt innenfor det akademiske miljøet. Tror du meg ikke, så kan du jo forsøke å søke deg en akademisk jobb, med en plakat om halsen, der det står at du driver med magi og pseudovitenskap, konspiritualitet og lignende. Plakaten er bare ett google-søk unna.
Konspiritualitet og konspirasjon
I en tidligere gjennomgang av nyordet konspiritualitet, viste jeg til at det bare er ordet som er nytt. Fenomenet er like gammelt som all religion.[6] Det er derfor villedende å fremstille dette som noe nytt og farlig, som vi nå må passe oss for. Med mindre en da vil argumentere for at all religion er farlig. Det kan en godt forsøke seg på. Men da må alle Barkveder og Ebbestad Hansener og Holtsmarker komme ut i åpent lende og gjøre nettopp det.
Siden Barkved åpenbart ikke har forstått mine «utlegninger» om dette, må jeg ta det på nytt. Nå med noen mindre skjeer. En konspirasjon er som kjent en hemmelig sammensvergelse, som regel negativt oppfattet, altså at to eller flere er blitt enige om å gjøre noe kriminelt eller ondsinnet. Spiritualisme må her forstås som en samlebetegnelse for alle åndelige og religiøse tradisjoner, som anerkjenner eksistensen av en åndelig verden, med åndelige vesener, gode som onde. Ja, det finnes en ateistisk variant av buddhismen. Men Buddha selv ble, som kjent, fristet av demonen Mara. Så vi må nok også inkludere buddhismen her, i alle fall den folkelige.
Altså: Alle religioner vi kjenner til er konspirituelle, med mindre vi vil benekte a) at de er spirituelle og/eller b) at onde åndsvesener (ifølge deres overbevisning) samarbeider ’bak vår rygg’ om å lure oss i sitt nett. Les Lukas 8. 26-39 om du vil ha Jesu syn – og da også det klassiske kristne synet – på dette.
Og hva angår ordet konspirasjonsteori, så har jeg sagt det som trengs å sies om dette ordet i artikkelen Det magiske ordet som struper debatten.[7] Det å erstatte argumenter (logikk og fakta) med name-calling, er en uskikk som nå også har bredt seg inn i akademiske kretser. Den blir ikke bedre av den grunn. For som det ofte er blitt slått fast, er det med k-teorier som med alle andre teorier – de kan være sanne eller usanne. Og bare fakta kan avgjøre forskjellen.
Har empirien relevans?
Men Barkved interesserer seg påfallende lite for fakta. Når han finner påstanden om at Bill Gates ’kjøper seg makt og innflytelse over WHO’ i min artikkel Koronakrisen og den globale politistaten[8], er han ikke interessert i å drøfte de fakta påstanden bygger på, som f.eks. dette:
WHO er ikke, som en kunne tro, fullfinansiert av FNs medlemsland. WHO har stadig mer åpnet opp for private bidragsytere. Den største blant dem er Bill & Melinda Gates Foundation, som nå yter et større bidrag enn noe land bortsett fra USA. For året 2016-17 var ytelsen på rundt 600 millioner USD. Det holdt til en andreplass, med god margin til UK på tredjeplass. Når vi så også finner GAVI på fjerdeplass, med et bidrag på ca. 250 millioner USD, kan vi trygt slå fast at WHO har gjort seg avhengig av Bill Gates for sin fortsatte drift.[9]
Hvis Barkved mener at noen av disse fakta ikke stemmer, ville det være interessant å få vite det. Eller kanskje han mener at det ikke er noe problem at Gates kjøper seg makt og innflytelse over WHO, fordi han er en snill mann som bare vil alle vel? I så fall kunne vi også ha diskutert det og vurdert det faktum at Gates er en storinvestor i vaksineindustrien og selv har bekreftet at dette er hans beste investering noensinne.[10] Har det noen betydning? Betyr fakta overhodet noe, når man i stedet – uten noen form for argumentasjon eller kunnskap om saken – kan komme seg unna med en nedsettende betegnelse? («Sentralt plassert i konspirasjonsnarrativet sto altså Gates som ’kjøper seg makt og innflytelse i WHO’» … osv.) Er det å bruke økenavn som argument, nå blitt en akseptert akademisk praksis? Det synes i hvert fall å være slik i Samtiden. Men det er og blir et lavmål av intellektuell latskap og har ingenting i en saklig debatt å gjøre.
Det er ikke bare i det nevnte tilfellet, om Gates’ nakketak på WHO, at Barkved ignorerer relevante fakta. Han ignorerer alt som kritikerne av myndighetenes pandemi-håndtering har å anføre av fakta og argumenter. At mange av disse kritikerne er toppfolk innenfor sine fagfelt, spiller ingen rolle; alle avspises med distanserte karakteriseringer og ordmontasjer. Ingen fakta er tilbakevist, ingen argumenter er drøftet og ingen er presentert. Økt overdødelighet i etterkant av vaksinekampanjen? – Har ikke sett noe om det i VG. Turbokreft? – Ikke nevnt på Dagsrevyen. En eksplosjon av spontanaborter og dødfødsler fra 2021? – Har det stått på steigan.no? Ja da er det ikke noe å bry seg om … bare konspirasjonsteorier alt som står der. Slik kan en beskytte seg mot ubehagelige sannheter.
Trond Skaftnesmo – naturforvalter og filosof, medlem av Libras redaksjon 2007-2022.
Sluttnoter
[1] https://samtiden.no/samfunn-synspunkt/2023/antroposofi-og-konspirasjonstenkning
[2] En kortere versjon av denne artikkelen sto på steigan.no tirsdag 29. august 2023.
[3] Steingrimur Njálsson: https://klassekampen.no/utgave/2022-02-23/debatt-rusk-i-rorsla – Steingrimur mente antroposofene var ”rusk i rørsla” (Steinerskolen) og innledet slik: ‘Takk til Bjart J. Holtsmark og Sven G. Holtsmark for at de i sin kronikk (Klassekampen 21. februar) gjør offentligheten oppmerksom på konspirasjonsteorier og vaksinemotstand. Tvilsomme påstander, som filosof og antroposof Skaftnesmo har framsatt, bør imøtegås.’ – Njálssons kred til Holtsmarkene overgås av Barkved, som også føyer antroposof-hateren Jan-Erik Ebbestad Hansen til listen over de som skal ha kred for å komme med ‘relevant’ kritikk.
[4] https://klassekampen.no/utgave/2022-02-09/forenklinger – Innlegget begynner slik: En drøy måned etter at jeg hadde tatt tredje vaksinedose, fikk jeg covid-19.
[5] https://fjeldsaa.wordpress.com/2023/08/17/apen-kommentar-til-frode/
[6] Se Tidsskriftet Cogito, nr. 1-2022: Holtsmarkenes krig – en oppsummering. Trond Skaftnesmo. https://www.forumcogito.no/cogito-1-2022/ – samt kap. 7. i boken Dragestrid. Paradigmeskifte forlag (2022).
[7] https://www.nytid.no/magiske-ordet-struper-debatten/
[8] Skaftnesmo, Trond, Koronakrisen og den globale politistaten, Libra 2/2022, 70-85.
[9] https://www.who.int/images/default-source/infographics/budget/top-20.jpg
[10] Bill Gates: This was my ‘best investment’:
https://twitter.com/CNBC/status/1089268993670725633
Trond Skaftnesmo er en norsk skribent, filosof og antroposof. Han er utdannet naturforvalter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og tok hovedfag i filosofi ved Universitetet i Oslo.
Den første jernbanelasten fra Russland til Saudi-Arabia via Iran
Av skribent - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/den-forste-jernbanelasten-fra-russland-til-saudi-arabia-via-iran/
Russland og Iran vil utvikle den internasjonale nord-sør-transportkorridoren for å konkurrere med Suez-kanalen.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Administrerende direktør for Den islamske republikken Iran Railways (RAI) kunngjorde 27. august for første gang transitt av russisk last til Saudi-Arabia via Irans transportkorridor.
Et transitttog som fraktet 36 containere kom inn i Iran fra Russland gjennom Irans Incheh Borun-jernbanegrense nær Turkmenistan, sa Miad Salehi.
Viseveiministeren la til at dette godstransporttoget ble sendt til havnebyen Bandar Abbas ved Hormuzstredet og vil bli overført derfra til den saudiarabiske havnebyen Jeddah sjøveien.
Russland tar sikte på å utvikle den internasjonale nord-sør-transportkorridoren (INSTC) for å forbinde India, Iran, Russland, Aserbajdsjan og andre land via jernbaner og sjø.
Russland sier at INSTC vil konkurrere med Suez-kanalen som en viktig global handelsrute.
I mai signerte Russlands president Vladimir Putin og hans iranske motpart Ebrahim Raisi en avtale for å finansiere og bygge en ekstra iransk jernbanelinje mellom byene Rasht og Astara.
«Den unike nord-sør-transportåren, som Rasht-Astara-jernbanen vil bli en del av, vil bidra til å diversifisere globale trafikkstrømmer betydelig,» sa Putin.
Han sa også på den 162 kilometer lange jernbanen langs Kaspiahavskysten ville bidra til å koble russiske havner ved Østersjøen med iranske havner i Det indiske hav og Gulfen.
«Uten tvil er denne avtalen et viktig og strategisk skritt i retning av samarbeid mellom Teheran og Moskva,» sa Raisi.
Iran ønsker den vellykkede utviklingen av russisk-finansierte jernbaneforbindelser som består av INSTC vil øke transittinntektene og forsterke Irans «Se mot øst»-politikk for å styrke båndene med naboland og østlige makter som svar på vestlige økonomiske sanksjoner.
Raisis assisterende stabssjef for politiske anliggender, Mohammad Jamshidi, hevdet at INTSC-inntektene ville konkurrere med Irans oljeinntekter. På denne måten estimeres den halvoffisielle ISNA den 17. mai årlig inntekt på 20 milliarder dollar fra korridoren.
Den statlige kringkasteren Jam-e Jam beskrev Iran som «handelens gyldne vei» i en artikkel som fremhevet de potensielle fordelene med jernbanen.
Iran og Russland har utviklet tettere økonomiske, diplomatiske og militære bånd de siste årene, ettersom begge landene har vært underlagt amerikanske økonomiske sanksjoner og motstått USAs utenrikspolitikk i Vest-Asia, inkludert Syria, og de tidligere sovjetstatene, inkludert Ukraina.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle:
First rail cargo sets off from Russia to Saudi Arabia via Iran
Les også:
Og dette hadde naturligvis ikke vært mulig hvis ikke Kina hadde klart å løse den diplomatiske floken mellom Iran og Saudi-Arabia og fått de to erkefiendene til å samarbeide:
Seier til Kina: Iran og Saudi-Arabia gjenopptar diplomatiske forbindelser
Nok en dag, nok en CIA-pressemelding forkledd som nyheter
Av skribent - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/nok-en-dag-nok-en-cia-pressemelding-forkledd-som-nyheter/
25. august publiserte CNN en annen Russiagate-lignende tullehistorie:
Russisk etterretning driver et systematisk program for å hvitvaske pro-Kreml-propaganda gjennom private relasjoner mellom russiske operatører og uvitende amerikanske og vestlige mål, ifølge nylig avklassifisert amerikansk etterretning.
Caitlin Johnstone plukker det fra hverandre:
Nok en dag, nok en CIA-pressemelding forkledd som nyheter
Hun avslutter:
En av de sprøeste tingene som skjer i vår verden i dag, er hvordan folk i vesten blir trent til å overse de enorme mengdene vestlig propaganda de blir oversvømt med, dag inn og dag ut, og i stedet fokusere på «russisk propaganda», som ikke har noen meningsfull eksistens i Vesten. I 2017, før Russia Today ble stengt ned i Storbritannia, utgjorde kanalen 0,04 prosent av Storbritannias totale TV-publikum. En studie fra New York University publisert tidligere i år, fant at den antatte russiske påvirkningskampanjen på Twitter, i forkant av 2016-valget, som dominerte overskriftene i årevis, hadde hatt «ingen målbar innvirkning på å endre sinn eller påvirke velgeradferd». En tidligere studie fant at mistenkte russiske kontoer som dukket opp i Facebooks nyhetsfeed i løpet av den tiden, utgjorde «omtrent 1 av 23.000 innholdsstykker.» En studie fra Adelaide University fant at til tross for overskrift etter overskrift som advarte oss om en massiv bølge av russiske bots som manipulerte online diskurs etter at invasjonen av Ukraina begynte i fjor, var det overveldende flertallet av falske kontoer de undersøkte (mer enn 90 prosent) pro-Ukraina-kontoer.
Sammenlign denne mikroskopiske, overfladiske innflytelsen med det faktum at folk i vesten kontinuerlig får sin nyhetsrapportering fra vestlige propagandakilder, som åpent publiserer pressemeldinger fra CIA forkledd som nyheter med jevne mellomrom. Disse menneskene forteller oss absolutt sannheten når de sier at vi er under konstant bombardement av propaganda og påvirkningsoperasjoner – de lyver bare om hvem som virkelig gjør det mot oss.
CNN var ikke den eneste utgiveren som kringkastet den dumme presse-meldingen fra CIA. New York Times gjorde det også, og rapporten er litt mer avslørende:
Russland driver langsiktige påvirkningsoperasjoner rettet mot USA og Europa
Når man leser gjennom de dumme desinformasjonsgreiene, snubler man over denne setningen:
Informasjonen som ble offentliggjort av USA på fredag er designet for å vise hvor mye dypere russiske påvirkningsoperasjoner er enn forsøkene på å så dissens på internett.
Det er ganske avslørende. Informasjonen i CIA-utgivelsen ble ‘designet’ eller tolket for å skape et visst propaganda-narrativ. Det var ikke bare informasjon som kunne bli funnet eller observert av en reporter, men en behandlet samling av elementer, satt sammen for å skape en viss effekt.
Tenk på det et øyeblikk, og du vil gjenkjenne at de fleste av «nyhetene» man leser er laget slik.
Noen hevder at det er behov for å skape en viss effekt. Det tenkes ut et narrativ som kan føre til det. Noen biter av fakta eller rykter blir samlet, sortert, filtrert og deretter skrevet opp, til den konstruerte fortellingen antas å være sannsynlig å skape den ønskede effekten. Dette er da det avklassifiserte produktet matet til media, som er villige til å distribuere slike ting.
Den nåværende veldig lange Spiegel-historien om det amerikanske angrepet på Nord Stream-rørledningene er et fint eksempel på et slikt ‘produkt’:
Etterforsker Nord Stream-angrepet – alle bevis peker mot Kiev (arkivert)
Tyske politikere er for feige til å peke ut USA for angrepet og diskutere de nødvendige konsekvensene. De trenger en annen fortelling.
Da det ble gjort et forsøk på å erklære at «Russland gjorde det», falt ikke offentligheten for det. Å skylde på Ukraina er en lettvint utgang. Det kan senere bli tilgitt fordi, vil de si, Ukraina gjorde det de mente var nødvendig og bare gjorde det fordi Russland angrep det.
Det er den ønskede effekten av historien. Informasjonen i Spiegel-artikkelen ble nøye ‘designet’ for å skape det passende narrativet.
At Spiegel trengte 19 navngitte forfattere for å utgi den, sier noe om kompleksiteten i en slik prosess. Det er fortsatt desinformasjon, men i stor skala.
Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama:
MoA – «Information Designed To Show …»
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Vil regjeringa mislykkes med å svekke offentlighetsloven?
Av red. PSt - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/vil-regjeringa-mislykkes-med-a-svekke-offentlighetsloven/
Justisminister Emilie Mehl (Sp) møter sjeldent sterk motstand fra hele opposisjonen, LO, NHO og flere viktige grupper. Dermed kan regjeringen bli presset til å droppe planene om å stramme inn offentlighetsloven.
Dette skriver Aftenposten.
Forslaget fra Ap- og Sp-regjeringen om å stramme inn retten til innsyn i offentlige dokumenter, sables ned av blant annet presseorganisasjonene, LO, NHO, KS, advokatforeningen og juridiske eksperter.
Sjelden har så mange gitt så kritiske merknader til et lovforslag. Mest alvorlig for regjeringen er at deres egne allierte i LO er blant de sterkeste motstanderne.
De mener forslagene vil kunne føre til «unødig hemmelighold av diskusjoner og uenigheter internt i forvaltningen».
– LO ser ikke behovet for endringer. Forslaget gir mindre åpenhet og kan unødig bidra til å skape usikkerhet og mistillit til prosessene i forvaltningen, heter det.
Kjernetroppene imot
Aps kjernetropper, de statsansatte som forvalter loven i det daglige, vender også tommelen rett ned.
LO-forbundet NTL, med 55.000 statsansatte medlemmer, frykter at «økt hemmelighold vil kunne gå ut over tilliten til offentlig forvaltning».
– NTL er overrasket over at disse endringsforslagene fremmes av en regjering utgått av Sp og Ap, skriver NTL.
Regjeringen må ha flertall på Stortinget for å få gjennom endringen, men også der er motstanden stor.
Frp, SV og Rødt er imot, og Venstre-leder Guri Melby sier at forslaget «er en katastrofe for pressens arbeid, for folks mulighet til å se politikerne i kortene og for tilliten til norske politikere».
Og det er slett ikke sikkert at Høyre vil berge regjeringa.
– Med de massivt negative høringsinnspillene som har kommet, forventer jeg at regjeringen skroter hele forslaget. Eller eventuelt gjør store justeringer, sier Tage Pettersen, som er mediepolitisk talsperson i Høyre.
Ti norske redaktører ber regjeringa trekke forslaget til endring av offentlighetsloven. De skriver i et åpent brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl: «Forslaget om å endre offentlighetsloven vil gjøre pressens vilkår dårligere – og være et tilbakeslag for åpenhet som ikke kler landet vårt i 2023. For regjeringen er det ikke for sent å snu.»
Innlegget er trykt som leserinnlegg i Stavanger Aftenblad og Aftenposten.
Redaktørene skriver blant annet:
Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentlighetslovens bestemmelser. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten.
Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.
Generell innsynsrett blir til generelt hemmelighold
Det ironiske er at hensikten med Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) er:
§ 1.Formål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
Hvor mye blir det igjen av at «offentleg verksemd er open og gjennomsiktig» hvis det blir slik som regjeringa forslår i sitt høringsnotat?
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd skal § 14 første ledd lyde:
Eit organ kan gjera unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing, og for journalinnføringar eller innføringar i liknande register som gjeld slike dokument. Unntaket etter første punktum omfattar òg tilvisingar til slike dokument og innføringar i ei samanstilling som nemnt i § 9.
Hemmelighold var regjeringa Solbergs hovedprinsipp, slik det gjaldt med alt som hadde med vaksineavtalene å gjøre og hele koronakuppet generelt. Den «rødgrønne» regjeringa følger den samme praksisen og tar den til nye høyder.
Men kanskje har de styrt skuta rett på skjæret denne gangen.
– Regjeringa har ikke klart å endre kurs
Av Romy Rohmann - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/regjeringa-har-ikke-klart-a-endre-kurs/
Bondelederne evaluerer regjeringas landbrukspolitikk til nå: ingen retningsendring og ingen tidfesting av opptrappinga.
Av Romy Rohmann.
Den 25.august hadde Nationen en samtale med Tor Jacob Solberg, leder for Norsk Bonde og småbrukarlag og Bjørn Gimming, leder for Bondelaget, temaet var en evaluering av regjeringas landbrukspolitikk nå, midtveis i regjeringsperioden.
Det er ikke til å stikke under stol at det var store forventninger til denne regjeringa både fordi SP er en del av den og fordi Hurdalsplattformen hadde noen klare mål om landbrukspolitikken som var svært etterlengta. Det var formulert minst 46 mål landbruk og mat i denne regjeringserklæringa.
Det kommer fram i samtalen at bondelagslederne har svært forskjellig syn på regjeringa: Bondelagets Gimming har skrevet under på to jordbruksoppgjør, mens Solberg fra NBS tidligere har sagt at han aldri kunne satt navnet sitt på årets oppgjør.
Nationen spør Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg om regjeringas innsats så langt for bøndene?
Store sko. Det er ordene Tor Jacob Solberg, leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, svarer på spørsmål om han kan beskrive Sandra Borch (Sp) sin tid som landbruksminister med kun to ord.
Krevende og høye forventninger, svarer leder for Norges Bondelag Bjørn Gimming.
Nationen skriver videre:
Jeg tror ingen var forberedt på hva som var i ferd med å skje den sommeren før regjeringen tiltrådte, sier Bjørn Gimming, og sikter til kostnadsveksten – til drivstoff, kraftfor, strøm – om alt som har blitt dyrere.
Så både hun som statsråd og regjeringen har jo fått kasta på seg ganske store utfordringer. Mye større utfordringer enn det som var en del av ordskiftet i valgkampen i 2021, fortsetter han og legger til:
Jeg tror det har vært krevende å både innfri det de gikk til valg på og samtidig håndtere en europeisk og global situasjon som har påvirket norsk matproduksjon.
Tor Jacob Solberg går rett i angrepsposisjon når han skal forklare hvorfor han mener «store sko» er beskrivende for Borchs periode som landbruksminister.
Så langt har de ikke gjennomført i nærheten av det tempoet som gjenspeiler det ambisjonsnivået de egentlig har.
Han kommer raskt til «inntektsopptrapping» i sin liste over hva regjeringa ikke har levert på.
Det første punktet på regjeringas mål for landbrukspolitikken i Hurdalsplattformen står det at de skal «legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet.» Planen skal baseres på en nytt tallgrunnlag.
To viktige mål fra Hurdalsplattformen er opptrapping av inntekta til bøndene og som har vært diskutert og målet om å bli 50 prosent selvforsynt.
Vi har flere bønder enn på lenge som velger å gi seg. Regjeringa prøver å holde oss sånn passe fornøyd, men de har ikke klart å skape en retningsendring, sier Solberg.
Melkebonden fra Skiptvet i gamle Østfold var med å starte Bondeopprøret våren 2021, som satte fyr på diskusjonen om en tidfestet plan for tetting av inntektsgap og nytt tallgrunnlag.
Fortsatt går bøndene og venter, Borch ville ikke love når planen skulle komme, og det vil heller ikke Pollestad.
Vi skreiv om dette på steigan.no 17. august: Når kommer opptrappingsplanen for bøndenes inntekt? Det haster nå.
Debatten har i lang tid dreid seg om den økonomiske tilstanden i norsk landbruk. Vi har fremdeles etterdønninger fra bondeopprør, en offentlig utredning kalt «Grytten-rapporten», og politikere som muligens ikke helt vet hvordan man skal angripe dette. Misnøyen er stor blant bøndene rundt hvor lang tid prosessen om rett tallgrunnlag skal ta – også i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
«Grytten-rapporten» har snart bursdag. Det er 12 måneder siden utvalget leverte sin rapport 3. oktober. 16. januar 2023 ble høringsrunden avsluttet. Det er hele 200 dager siden. På 200 dager er det svært lite som tyder på at arbeidet med inntektsmåling og rett tallgrunnlag har beveget seg en millimeter.
Der viste vi til et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til landbruks- og matministeren om opptrappingsplanen.
Svaret fra Pollestad kom den 18.august:
Geir Pollestad: Jordbruksavtalane dei siste to åra har gjeve det største bidraget til nivåheving av inntektene i jordbruket som har vore levert i Noreg. Det er gjort i ein situasjon med ekstrem kostnadsvekst. Budsjettmidla til landbruket over statsbudsjettet er økt med 54% sidan regjeringsskiftet. Dette viser kor høgt regjeringa prioriterer inntektsmoglegheiter for jordbruket.
Forhandlingane om jordbruksavtalen i vår vart gjennomført på ordinær måte, utan endringar i grunnlagsmaterialet. Budsjettnemnda for jordbruket skal i haust gjennomgå og revidere delar av talgrunnlaget.
I arbeidet med ein opptrappingsplan må vi sjå på vurderingane og anbefalingane i rapporten frå Gryttenutvalet. Næringsinntekt kan i utgangspunktet ikkje samanliknast med løn direkte, og inntekta til næringsdrivande kan ikkje bli vedtatt slik løn kan. Det er derfor naudsynt å innarbeide avgrensingar og føresetnader, slik Stortingets inntektsmål for jordbruket alltid har hatt – og som det må ha. Gryttenutvalet foreslo ein operativ måte å innarbeide nødvendige avgrensingar og føresetnader for nivåsamanlikning på. Forslaget har fått mykje kritikk i høyringa.
I arbeidet med ein opptrappingsplan må det og takast omsyn til marknadssituasjonen, råvareprisar og kostnader, konkurransekraft mot import og substituttar, internasjonale avtalar og handlingsrommet i statsbudsjettet. Opptrappinga må gjerast på ein måte som ikkje står i motsetnad til andre landbrukspolitiske mål.
Vi ønskjer å kome fram til løysingar, som har tilstrekkeleg tillit både i samfunnet og i næringa. Regjeringa arbeider for å få fram ei sak for Stortinget så fort det er forsvarleg.
Avtalane dei to siste åra har lagt til rette for høgare inntektsvekst enn dei åtte åra før til saman. Mi meinig er at rask oppfølging av inntektsmålsettinga til no har vore viktigare enn ein plan. Arbeidet med ein opptrappingsplan vil ha høg prioritet for meg.
Mange med representanten Ulstein har vore svært oppteken av korleis ein reknar bondens inntekt. Men teknikk kan ikkje erstatte politikk. For at bøndene skal oppleve inntektsvekst trengs det politisk vilje. Og det har denne regjeringa vist mykje meir av enn den førre. Eg vil minne om at fleire av dei borgarlege partia stemte mot jordbruksavtalen i år. Denne regjeringa leverer ei inntektsopptrapping som ein aldri ville fått med eit borgarleg fleirtal på Stortinget.
Her skriver Geir Pollestad: Regjeringa arbeider for å få fram ei sak for Stortinget så fort det er forsvarleg. Ja, ingen tidfesting altså, men så fort det er forsvarlig.
Nationen skriver videre:
Både Gimming og Solberg mener fortsatt at det er realistisk at planen kommer innen to år. Gimming sier at han fortsatt forventer at opptrappingsplanen kommer tidlig i høst, sånn at den kan blir behandlet og vedtatt før neste jordbruksoppgjør.
Har de gjort nok så langt? sier Nationens utsendte og ser på Solberg.
Nei, det er jo helt mislykka, svarer han.
Gimming kommer inn fra høyre og nyanserer bildet:
Nei, de har ikke gjort nok, men samtidig har de innfridd på veldig mange områder i en situasjon som det har vært krevde å stå oppe i. Jeg mener denne regjeringen har forstått viktigheten av matproduksjonen i Norge og tatt grep.
Jeg oppfatter at Pollestad er en handlekraftig politiker, og han må bruke den handlekraften til å gjennomføre egen politikk, også på de områdene som det ikke er gjort noe med ennå, sier Gimming.
Solberg sier at det har aldri vært en regjering som har større forutsetninger for å lykkes enn denne regjeringa. Han sier likevel at han lurer på om regjeringa – og spesielt Senterpartiet – har skjønt at landbrukspolitikken ikke bare er viktig for bonden, men også for hele Norge.
Når de er så opptatt av å utsette og ikke forplikte seg, så lurer jeg på om de har forstått hvor viktig det er? Hvis de hadde gjort det, så hadde de bare levert en pakke for å få ting på stell, sånn som i forsvarsspørsmål, sier han og avslutter intervjuet.
https://eavis.nationen.no/titles/nationen/14174/publications/146/pages/14/articles/1880800/14/1
– Hvor lenge skal Åslaug Haga få lov til å lyve?
Av skribent - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hvor-lenge-skal-aslaug-haga-fa-lov-til-a-lyve/
Den tidligere olje- og energiministeren Åslaug Haga representerer vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA og som det er hun ute i mediene og serverer det som saklig sett må kunne kalles en løgn.
Den tidligere folkevalgte politikeren påstår at «vi satser for lite», når regjeringa nettopp har lovet 23 milliarder i subsidieramme for de første 1,4 GW havvind Støre personlig har lovet Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen.
Eivind Salen fra Motvind reagerer kraftig på Hagas uttalelser og skriver i et innlegg på Facebook:
Åslaug Haga er Norges farligste lobbyist. Det er ingen lobbyister og maktgrupper som har hatt så sterk negativ påvirkning på norske politikere og norsk forvaltning som vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA og nå den sammenslåtte interesseorganisasjonen Forbybar Norge nå har.
…
Sjekk utsagnet til lederen for kraftbransjens interesseorganisasjon, Åslaug Haga, der hun på vegne av medlemmer med klima- og miljøavtrykk mange, mange, mange ganger større enn folk som sliter med å få endene til å møtes, formaner at «Norge gjør altfor lite» og verden satser på fornybar energi, mens i Norge er det stikk motsatt.
Dette er løgn. De stjeler pengene våre, landet vårt, politikerne våre og forvaltningen vår, og de lyver i tillegg oss opp i trynet, vi som er på bunnen og betaler regningene, de sier vi er dårlige mennesker med altfor høye utslipp, det er ikke måte på hvor elendig vårt land og vi som bor her er i disse menneskenes øyne.
…
Den tidligere folkevalgte politikeren har også frekkhet nok til for penger å påstå «vi satser for lite», når regjeringen nettopp har lovet 23 milliarder i subsidieramme for de første 1,4 GW havvind Støre personlig har lovet Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, før han tok seg bryet med å informere Stortinget og folket. Vi fikk beskjeden om de 30 GW han hadde tenkt å bygge på nyåret 2023, og først senere fikk vi via omveier vite at det egentlig ikke var for oss, men for Europa. Støre har lovet vår kraft for våre penger på vårt hav, bort til Europa, personlig til Ursula von der Leyen, with kind regards, som brevet avslutter.
Regjeringen har også varslet 60 milliarder i ramme til «grønn satsing», og de deler dem ut i hytt og pine. Det er flere forskjellige fond, Enova, Eksfin, Snøhvit, noen skifter også navn, og plutselig i dag får vi vite at Eksfin gir 5 milliarder kroner i underskuddsgaranti til noen som vil kjøpe kraft fra havvind – eller rettere sagt: til de som skal selge havvind, om kjøper ikke kan betale, gjør staten det.
Eivind Salen vet mer enn de fleste om vindkraft, naturødeleggelser og havvind.
Som han skriver har han «besøkt en hel rekke av de 64 vindkraftkonsesjonene gitt, og snakket med menneskene berørt av dem, og sett de skrikende natur- og landskapsødeleggelsene det har ført med seg. I tillegg til meg, er det tusenvis nå i Norge som bruker all fritid og store deler av arbeidstiden på å kjempe mot disse redslene, og at de ikke skal ramme flere.«
Han og veldig mange med han har i detalj lagt frem hvilke ødeleggelser de siste tiårenes energipolitikk har hatt for norsk kraftforsyning og strømprisene i landet, og videre hvilke konsekvenser dette har for folk flest. Han skriver:
Det var senest igjen på Dagsrevyen 28. august, høye energipriser fører til høy inflasjon, og det bekjempes med høy rente. Begge deler er sterkt negativt for folks personlige økonomi og derigjennom folks velferd, og det er sterkt negativt for vanlig næringslivs økonomi og for bedrifter som prøver seg i Norge.
Salen har også sett på utviklinga av verdens oljeproduksjon og viser at det er usant at Norge er en «versting»:
Norge er faktisk et av de grønneste landene i verden dersom vi ser på energiforsyninga. Likevel foretrekker kraftbansjens folk og deres lojale politikere å påstå det stikk motsatte, naturligvis for å få enda mere penger til å bygge enda flere helt unødvendige og skadelige anlegg som de tjener enda mer på.
Hvorfor venstrepartierne forandrer sig
Av Pål Steigan - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hvorfor-venstrepartierne-forandrer-sig/
Vi har fått mange kommentarer fra leserne etter at sjefredaktør Pål Steigan svarte på et spørsmål fra en leser om hvorfor partier og bevegelser forandrer seg: Svar på spørsmål fra lesere og seere: Partier i endring. Her er en kommentar fra en leser i Danmark. (Vi har faktisk flere tusen lesere både i Sverige og Danmark.)
Generationsskiftet på venstrefløjen
Hej Pål Steigan.
Du svarede i en video på spørgsmålet “Hvorfor venstrepartierne forandrer sig”.
Jeg vil gerne supplere med et enkelt punkt: Generationsskiftet på venstrefløjen.
I dag styres venstrefløjen af personer på 30-50 år, der er opvokset med amerikanske neoliberale værdier (kapitalisme, marked, privatisering) uden alternativer eller modstand, hverken i medier, kultur, fagforeninger eller universiteter mv.
Vores generation (60-80 år) er opvokset med en stadig kamp og diskussion på grundlæggende samfundsmæssige værdier (kort: kapitalisme contra socialisme) i
medierne (der fandtes en række aviser og tidsskrifter med socialistisk observans),
kultur (fremtrædende socialistiske forfattere, rock-grupper med socialistiske sange, alternative teatergrupper osv)
fagforeninger (arbejderhøjskoler og en række fagpolitiske alternativer til den socialdemokratiske dominans osv)
Universiteter og andre højere læreanstalter (studenteroprør mv).
Desuden fulgte vi frihedsbevægelserne i udlandet og havde vores helte:
Vietnam (Ho Che Minh), Cuba (Fidel Castro og Che Guevara), Chile (Salvador Allende), Sydafrikanske frihedsbevægelser (Mandela, Patrice Lumumba, Samora Machel, Julius Nyere og hvad de hed allesammen).
Desuden var der naturligvis Sovjetunionen og Kina med dertil hørende grundlæggende socialistiske/kommunistiske diskussioner.
I kampen mod kapitalismen og USA var denne geopolitiske agenda afgørende for vores generation.
Alt dette er fraværende for generationen 30-50 år, der er toneangivende for venstrefløjen i dag.
Derfor ser vi manglende forståelse/indsigt i international politik hos venstrefløjen og dermed beskæmmende knæfald for Nato og USA.
Ovenstående er naturligvis ikke en udtømmende analyse af spørgsmålet om venstrefløjens dilemma, men er blot et aspekt, som for mig synes mere og mere iøjenfaldende her i Danmark.
Hilsen Aksel Gasbjerg (født 1948)
Hillerød, Danmark.
Høyre sektor i Oslo – nazisymboler får vaie fritt
Av red. PSt - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hoyre-sektor-i-oslo-nazisymboler-far-vaie-fritt/
Den fascistiske ukrainske organisasjonen Pravij sektor, Høyre sektor, har skaffet seg innpass i Norge. Det rød-svarte flagget deres, som er fascimens og nazismens samlingssymbol i Ukraina, brukes nå jevnlig i Oslo, uten at myndigheter eller politikere reagerer.
Flagget ble observert i barnetoget (!) i Oslo 17. mai i år, og det brukes jevnlig ved ukrainske markeringer og demonstrasjoner i Norge.
Det er utrolig hvor lett fascistene har skaffet seg innpass i Norge og utrolig hvor naive norske politikere og medier er overfor en fascisme som er det nærmeste vi har hatt den hitleristiske bevegelsen i Europa i nyere tid. Det nærmeste man kommer deres ideologi i Norge er en viss A. B. Breivik.
Her er hvordan Pravij sektor framstiler seg sjøl med flagget i bakgrunnen:
Det var Pravij sektor som allerede i 2015 krevde full krig mot Russland. Vi skrev om dette den gangen: Høyre sektor krever ny krig i Øst-Ukraina.
Det rød-svarte flagget knytter seg til den fascistiske «blod og jord»-ideologien, Blut und Boden, på tysk, og for en som kjenner symbolikken er den like tydelig som om de skulle ha brukt svastika.
Det er lenge siden naziflagg fikk vaie fritt i Oslos gater. Vi trodde aldri vi skulle oppleve det. Men takket være urolig naive politikere og myndigheter og dyktige ukrainske nazister er vi der igjen.
Les mer på steigan.no om Pravij sektor.
Rapport: Ukrainske droneangrep inne i Russland bruker vestlig etterretning
Av Dave DeCamp - 30. august 2023
https://steigan.no/2023/08/rapport-ukrainske-droneangrep-inne-i-russland-bruker-vestlig-etterretning/
USA venter at ukrainske droneangrep i Russland vil øke enda mer.
Anti-War, 28. august 2023.
The Economist meldte søndag at Ukrainas økende droneangrep inne i Russland utføres ved hjelp av etterretning samlet inn av Kievs vestlige støttespillere.
Rapporten siterte kilder nær ukrainske droneutviklere og ukrainske militære innsidere, inkludert en dronekoordinator i Ukrainas militære etterretning. Den gikk i detalj om planleggingen som inngår i droneangrepene, som innebærer å samle etterretning om russisk luftvern.
«Operatører starter tidlig om morgenen (når forsvarernes konsentrasjon kan være fallende) og bruker en angrepsordre designet for å holde luftforsvaret opptatt. De samler etterretning (ofte fra vestlige partnere) om radarer, elektronisk krigføring og luftforsvarsressurser», heter det i rapporten.
Siden Ukraina har trappet opp droneangrepene betydelig inne i Russland, har Biden-administrasjonens embetsrepresentanter insistert på at USA ikke «oppmuntrer eller muliggjør» operasjonene. Rapporten motsier påstandene, ettersom USA er den ledende vestlige støttespilleren til Ukrainas krig mot Russland.
Washington Post-spaltist David Ignatius rapporterte på søndag at USA forventer at ukrainske droneangrep mot Russland vil øke enda mer. Han beskrev en skur av 42 droner som var rettet mot Krim fredag, som «en forsmak på hva som ligger foran oss».
The Economist-rapporten sa at et formål med droneangrepene, som innebærer å ramme boligbygg i Moskva, er å ha en «psykologisk innvirkning» på «vanlige russere» som ikke er berørt av krigen, noe som betyr at de med vilje retter seg mot sivile.
Da ukrainske angrep på Moskva først ble hyppigere i forrige måned, sa Yurii Ihnat, en talsmann for det ukrainske luftforsvaret, at «nå påvirker krigen de som ikke var bekymret». President Volodymyr Zelensky sier krigen er på vei tilbake til Russlands «symbolske sentre».
Den ukrainske militære etterretningskilden sier til The Economist at droneangrepene også retter seg mot militære områder, som russiske flybaser. «Vi svarer på appeller fra våre brigader. De forteller oss at de vet hvor russiske våpen blir lagret, men har ingen mulighet til å treffe dem, og de trygler oss om å hjelpe», sier kilden.
Denne artikkelen ble først publisert av Antiwar.com:
Report: Ukrainian Drone Attacks Inside Russia Use Western Intelligence
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp