Nyhetsbrev steigan.no 30.06.2025
Russland iverksetter «massivt» angrep mot ukrainsk forsvarsindustri
Det advares nå offisielt om at covid-19-vaksinen kan føre til alvorlige hjerteskader
Den største forbrytelsen: Å ødelegge livets økosystem
Krigsdagbok del 209 – 20. og 21. juni 2025
«Jeg ønsker bare at du skal være lykkelig – men er du det, nå som du er gutt?»
Senator Mike Lee med lovforslag om å trekke USA fra NATO
Ja til velferd – nei til mer våpen
Krig med Iran: Laget i Storbritannia?
Møt den israelske fanatikeren som driver Ted Cruz’ kontor
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Russland iverksetter «massivt» angrep mot ukrainsk forsvarsindustri
Av red. PSt - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/russland-iverksetter-massivt-angrep-mot-ukrainsk-forsvarsindustri/
Ukrainakrigen har nesten forsvunnet fra overskriftene i vestlige medier. Det betyr ikke at det ikke skjer dramatiske ting. Russiske medier melder nå at den russiske hæren har rettet voldsomme angrep mot ukrainsk forsvarsindustri.
Det skal ha vært brukt Kinzhal-hypersoniske missiler og droner i angrepet, ifølge militæret.
Ukrainske myndigheter og medier bekreftet angrepet, og noen antydet at det var et av de største siden konflikten eskalerte i 2022.
I en uttalelse som rapporterte om operasjonen, sa det russiske forsvarsdepartementet at styrkene deres hadde «gjennomført et massivt angrep, som involverte høypresisjons langtrekkende luft-, sjø- og landbaserte våpen, inkludert det aeroballistiske hypersoniske missilsystemet Kinzhal, samt ubemannede luftfartøyer, rettet mot Ukrainas militærindustrielle anlegg og oljeforedlingsanlegg».
Ukrainas Vladimir Zelensky bekreftet angrepet i et innlegg på Telegram, og hevdet at det involverte 477 russiske eksplosivlastede droner og 60 missiler av forskjellige typer. Han benyttet anledningen til nok en gang å oppfordre Kievs vestlige støttespillere om å forsyne dem med flere luftforsvarssystemer.
Zelensky avslørte også at Kiev mistet et vestlig levert F-16 jagerfly mens de forsøkte å avverge angrepet. Piloten omkom i hendelsen.
I et innlegg på X anklaget den ukrainske parlamentsmedlemmet Mariana Bezuglaja landets militære ledelse for å «myrde» jagerpiloter ved angivelig å unnlate å utvikle effektive anti-droneprotokoller.
Sammendrag av missil- og droneangrepene mot ukrainske mål sist natt, rapportert av kanalen «NGP Reconnaissance»:
Oljeraffineriet i Drohobych, Lviv-regionen, ble rammet av et massivt angrep som involverte opptil 100 Geran-2-droner og opptil 15 Kh-101-cruisemissiler. Anlegget fikk alvorlige skader.
Oljeraffineriet Krementsjuk ble også angrepet igjen, denne gangen med et avsluttende slag: over 70 Geran-2-droner, 2 hypersoniske Kinzhal-missiler og et gruppeangrep fra en Iskander-missildivisjon.
Et kombinert angrep med Geran-, Kh-101- og Kalibr-missiler traff Lviv flyreparasjonsfabrikk, hvor store droner ble produsert.
Et siste monteringssted for droner i byen Smila i Tsjerkasy-regionen ble ødelagt av et kombinert angrep av Geran-droner og Iskander-missiler.
Nok et siste monteringsanlegg for droner i Poltava ble truffet av Geran-2-droner og Iskander-missiler. Området var godt beskyttet av luftforsvar, så et oppfølgingsangrep ble utført med Kinzhal-hypersoniske missiler.
Flyreparasjonsanlegget i Mykolaiv, der kampdroner ble produsert, ble også rammet av et massivt angrep med Geran-2-droner og Iskander-missiler. Totalt ble over 400 høypresisjonsammunisjon med mellom- og lang rekkevidde avfyrt mot fiendens militære infrastruktur over natten.
Det advares nå offisielt om at covid-19-vaksinen kan føre til alvorlige hjerteskader
Av red. PSt - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/det-advares-na-offisielt-om-at-covid-19-vaksinen-kan-fore-til-alvorlige-hjerteskader/
Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) krever nå at to vanlige COVID-19-vaksiner oppdaterer advarselsetikettene sine for å inkludere informasjon om to sjeldne hjertebivirkninger, skriver mainstream nettavisa The Hill.
«Myokarditt, eller betennelse i hjertemuskelen, og perikarditt, eller betennelse i den tynne sekken som omgir hjertet – er to tilstander som et lite antall personer har opplevd etter å ha mottatt mRNA COVID-19-vaksinen».
De sjeldne tilfellene av myokarditt har hovedsakelig rammet ungdommer og unge voksne menn omtrent en uke etter at de har fått vaksinen, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
Moderna og Pfizer COVID-19-vaksiner har inkludert informasjon om tilstandene på advarselsetikettene sine siden 2021. De oppdaterte advarslene vil nå inneholde informasjon om at tilstandene har blitt sett oftest blant gutter i alderen 12 år og eldre og unge menn opp til 24 år.
De oppdaterte etikettene vil også angi at risikoen for å utvikle myokarditt eller perikarditt er omtrent 8 per 1 million doser hos babyer minst 6 måneder gamle til voksne så gamle som 64 år. For menn hopper tallet til omtrent 27 tilfeller per million doser for de i alderen 12–24 år.
NY STUDIE – Første fagfellevurderte risikostratifiseringsprotokoll for fremtidig hjertestans etter COVID-19-vaksinasjon:
Studien markerer et viktig skritt i å endelig begynne å adressere den ikke-erkjente risikoen for plutselig hjertestans blant tidligere friske individer som har fått én eller flere COVID-19-vaksiner.
Fire år har gått siden starten av massevaksinasjonskampanjen mot COVID-19, og USAs føderale regjering har ikke gjort noe for å håndtere den alvorlige risikoen for plutselig hjertedød blant mer enn 80% av den amerikanske befolkningen som fikk minst én dose.
Denne studien er også den første som fullstendig belyser syndromet kjent som COVID-19-vaksineindusert hjertestans. Subklinisk vaksineindusert myoperikarditt kan utløse reentrant ventrikkeltakykardi eller spontan ventrikkelflimmer, ofte utløst av en økning i katekolaminer under intens trening eller kort tid etter oppvåkning, noe som fører til plutselig hjertedød.
Den største forbrytelsen: Å ødelegge livets økosystem
Av Einar Flydal - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/den-storste-forbrytelsen-a-odelegge-livets-okosystem/
Hvem er forbryteren? Den som med loven i hånd satte opp mobilmasten, eller den forhenværende politimannen som her i denne 5-minutters videoen bryter seg inn i sikringsskapet og stenger masten ned i fortvilelse og forbannelse over hvordan mikrobølgene ødelegger naturen?
Det er jo dette vi er i gang med når vi tar livet av insektene ved hjelp av radiobølgene: Vi ødelegger klodens økosystem – selve livets maskineri. Det gjør vi nå med både 4G og 5G, og snart går vi i gang med å rulle ut 6G. Feltforsøkene er jo for lengst i gang.
Forskere har advart mot dette i årevis. Og de legger fram overveldende dokumentasjon på skadevirkningene. Men de blir ikke hørt av ingeniører som lever i en alternativ verden der de baserer sine tekniske og forretningsmessige triumfer på snever og foreldet kunnskap – for eksempel på ideen om at de millimeter-korte radiobølgene som de nå tar i bruk, ikke en gang trenger gjennom huden på mennesker. Som er feil. Og forutsetter at dersom ikke menneskelig vev varmes opp av strålingen, kan den heller ikke skade dyreliv og planter. Også dette er feil. Ja, det er ganske enkelt sprøyt. Det forstår stadig flere ettersom kunnskapen og skadevirkningene blir mer synlige.
At statsforvaltningen – de fire direktoratene for strålevern (Dsa), radiofrekvenser (Nkom), miljø (Mdir) og helsepolitikk (Hdir) – ikke skaffer seg kunnskapen selv men bare kopierer bransjens og ingeniørenes forståelse, undergraver tilliten til dem. De utløser den bølgen av mistillit som rekrutterer folk til de politiske ytterfløyene.
Det er derfor en ganske sikker spådom at det kommer til å komme flere slike aksjonister som politimannen i videoen over. Og i mangel av solid informasjon og et kunnskapsbasert strålevern kommer de til å blande inn en og annen mystisk forklaring i stedet for å holde seg til solid kunnskap.
Dersom du vil ha solid forskningsdokumentasjon på skadevirkningene av vår bruk av strøm – både i kraftledninger over vidda og fra mobilmaster – kan du gå løs på den følgende oversiktsartikkelen. Den kan lastes ned gratis.
Artikkelen er på engelsk og krever at du er urimelig sterk i engelskspråklig biofysikk. Den står derfor på min sommers arbeidsliste og kommer på norsk etter hvert som jeg får frikjøpt artikkelen og gjort oversetterjobben.
Levitt BB, Lai HC and Manville AM II (2022) Low-level EMF effects on wildlife and plants: What research tells us about an ecosystem approach. Front. Public Health 10:1000840. doi: 10.3389/fpubh.2022.1000840
(Lastes ned gratis herfra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36505009/)
Du kan også se fram til høstens seminar om insekter og hvordan vår bruk av strøm og stråling belaster dem og miljøet. Det blir den 18. oktober i Litteraturhuset i Oslo: https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/insektsdoden-pa-tide-a-tenke-nytt
Den tradisjonelle miljøbevegelsen har hittil ikke tatt i denne siden av insektsdøden og økosystemødeleggelsene. La oss håpe at den våkner!
Einar Flydal, den 30. juni 2025
Denne teksten ble først publisert på
30.06.2025
Krigsdagbok del 209 – 20. og 21. juni 2025
Av Lars Birkelund - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/krigsdagbok-del-209-20-og-21-juni-2025/
Dette er 209. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
20. juni
Vi må heve oss over redselen for å bli kalt antisemitter/jødehatere, for det er det som er årsaken til at mange ikke tør å si noe kritisk om Israel.
Helene Tveiten inspirerte meg ved å si noe sånt som: Du får kalle meg jødehater eller antisemitt hvis det er det som skal til for at du føler deg god og snill.
Men det er usant. Helenes, min og andres kritikk av Israel deles også av mange jøder, kanskje så mange som en million eller flere på verdensbasis. Og det er kun Israel som tjener på at vi holder kjeft.
For å ta meg sjøl: hvis jeg virkelig hadde hatet jøder hadde jeg gjort noe for å diskriminere jøder i Norge, noe jeg sjølsagt aldri har gjort.
Så hender det nok at jøder blir trakassert av andre i Norge. Men det er ikke min skyld. Dessuten henger det sammen med politikken til Israel, som hevder å representere alle verdens jøder, men som i virkeligheten bare representerer de verste jødene, sånne som Netanyahu. Og jeg gjentar: kritikk av Israel og sionismen, en rasistisk/kolonialistisk ideologi, er ikke jødehat. Det er i tråd med med det beste vi lærer i Norge.
Zelensky, som har sagt at han ønsker at Ukraina skal være et Israel i Europa, støtter sjølsagt også Israel mens Israel angriper Iran, begår folkemord på palestinerne og stjeler stadig mer av Palestina, Syria og Libanons territorium.
21. juni
«Italias forsvarsminister mener Nato ikke lenger har livets rett» (NRK).
NATO steker nå i sitt eget fett. Det skyldes blant annet kravet om at medlemslandene skal mer enn fordoble utgiftene til «forsvar», fra 2% av landenes BNP til 5%. Dette er i og for seg lett for rike Norge, som har sagt ja. Men ikke for land som sliter fra før, blant annet fordi NATO har valgt å føre krig mot Russland.
Det at NATO svekkes og helst sprekker er bra for Norge og bra for verden. Men det er ekstremt pinlig for norske medier, regjeringer og storting, som har satset alt på denne falske organisasjonen siden 1949, og som nylig gikk med på øke forsvarsbudsjettene (les angrepsbudsjettene) fra 2 % av Norges BNP til 5 % av Norges BNP. Hvis det ikke hadde vært så tragisk hadde jeg ledd.
Politikere som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide og Guri Melby vil få en velfortjent plass i historiens skammekrok. «NATO – falsk fra begynnelsen».
Seinere samme dag:
Det finnes snart intet i Norge som ikke har blitt korrumpert av NATO/krigsindustrien.
Det at også Institutt for fredsforskning eller Peace Research Institute Oslo (PRIO), som ble startet av Johan Galtung i 1959, har blitt ødelagt er ingen nyhet. Det har i en årrekke vist seg ved at PRIO stadig ansetter krigshissere.
Tre av instituttets «fredsforskere» går nå ut med støtte til det at Norge sender krigsskip mot Kina. «Fredsforskerne» i det «norske» instituttet er alle utlendinger. De hevder at krigsskipene i Stillehavet er «en framtidsrettet norsk sikkerhetspolitikk».
Kun de som tror at USA er fremtiden og har fredelige hensikter tror på sludder som dette. Og slike «fredsforskere» bør sendes tilbake til sine hjemland i stedet for å bidra til at Norge blir enda mer krigshissig. https://klassekampen.no/artikkel/2025-06-21/pa-rett-kurs/NXGe
Seinere samme dag:
Eva Kristin Hansen, den forrige stortingspresidenten, valgte i 2021 å forlate sin stilling grunnet en mediestorm fordi det oppsto tvil om hun hadde fulgt reglene for tildeling av Stortingets pendlerboliger. Dette ble hun frikjent for året etter. Men hun fikk ikke stillingen tilbake. Den sitter norsk-iranske Masud Gharahkhani på den dag i dag.
Eller skal vi si norsk-israelske? For Gharahkhani har vist seg å være en lakei for Israel. Det har aldri vært tydligere enn nå: Etter at Israel for åtte dager siden angrep Iran har han (på sin X-konto) ikke så mye som EN gang klandret andre enn Iran og iranere. Det er det samme om å klandre et voldtektoffer for at hun ble voldtatt.
Enda verre er det sjølsagt at han oppfører seg sånn i sin stilling som Stortingets president, som er den nest høyeste stillingen i Norge, under kongen og over statsminister Jonas Gahr Støre.
Det at Stortinget og Regjeringen (Norge) tillater dette burde i det minste føre til en mediestorm ala den som fikk Hansen til å gå av. Men i Norge er det meg bekjent bare steigan.no som kritiserer dette. Kanskje også Klassekampen?
Uansett blir man igjen nødt til å spørre hvem som faktisk kontrollerer Norge og norske medier, når politikere blir kastet for bagateller og ting de ikke har gjort mens de får lov å fortsette sjøl om de tjener fremmede makter.
Seinere samme dag:
Mørk humor. Men så er det også mørke tider.
Seinere samme dag:
Motstandere av metanhemmere i foret til kuer blir anklaget for å være «polariserende».
Regjeringen (Norge), som innførte dette idiotiet, bidrar altså ikke til «polarisering»? Bidrar de heller ikke til polarisering med sin krighissing og sine faktiske kriger mot land som Libya, Syria og Russland?
Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok
«Jeg ønsker bare at du skal være lykkelig – men er du det, nå som du er gutt?»
Av Hege Nordén - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/jeg-onsker-bare-at-du-skal-vaere-lykkelig-men-er-du-det-na-som-du-er-gutt/
Hun var bare 16 år da hun skiftet navn og juridisk kjønn. Etter flere år i helsevesenet har hun endt opp med diagnosen «kjønnsdysfori», og startet med testosteronbehandling. Situasjonen har etter dette forverret seg. Nå stiller mor spørsmål ved om datteren i det hele tatt har blitt riktig forstått – eller om kjønnsidentiteten er et symptom på dypere psykiske sår.
Foreningen lov og helse, 29. juni 2025
Datteren til en kjær venninne har de siste årene gjennomgått en juridisk og medisinsk kjønnsendring. Hun ble født jente, men identifiserer seg i dag som mann, har endret navn og går nå på testosteronbehandling. Dette til tross for en kompleks og sårbar bakgrunn preget av psykiske utfordringer, et turbulent forhold til faren, og mange år med følelse av utenforskap.
I dag står moren igjen – utslitt, uforstått og alene med spørsmålene systemet aldri tok på alvor.
Det som opprører meg er ikke denne jentas indre kamp, alle ungdommer går igjennom identitetskriser og et slags hatforhold til sin egen kropp, det som opprører meg og skremmer meg er systemets passivitet. Ingen har forsøkt å forstå hvorfor hun føler som hun gjør. Ingen har stilt spørsmål ved årsakene. I stedet har man tilbudt enkle, irreversible løsninger – og gitt kroppen skylden for en følelse som kommer fra sinnet.
Biologi er ikke en tildeling
I dagens samfunn blir unge lært at kjønn er flytende, subjektivt og konstruert. Det kalles gjerne “kjønnstilhørighet”, og man får høre at kjønn blir tildelt ved fødselen – som om det er en administrativ formalitet.
Men dette er helt absurd og vitterlig ikke sant.
Alle vet at kjønn ikke oppstår ved fødsel. Det bestemmes ved befruktning – i DNA-et, i hver eneste celle i kroppen. Å ignorere denne biologiske virkeligheten for å støtte opp under subjektiv opplevelse, er ikke inkludering – det er fornektelse av virkeligheten.
Og resultatet er at disse ungdommene får feil behandling.
Traumene som ble forbigått
Denne unge kvinnen hadde en fraværende og ifølge moren manipulerende og emosjonelt utilgjengelig far. Foreldrene skilte lag da hun var svært liten, og farens tilstedeværelse har siden vært minimal – og utrygg. Storesøsteren har et annet forhold til far. Lillesøster, derimot, sliter tungt med farsrelasjonen og bruker ham aktivt i konflikter med mor.
I ungdomsårene var hun sosialt isolert. Rundt 14-årsalderen fortalte hun at hun var lesbisk. Det ble møtt med støtte og forståelse. Kort tid etter begynte hun å si at hun var gutt. Hun fikk diagnosen “kjønnsdysfori” og ble etter noen år satt på testosteron av det offentlige helsevesenet.
Men hvorfor undersøkte ikke helsevesenet hva som egentlig lå bak denne identitetsreisen?
Hvorfor så de ikke sammenheng mellom barndommens brudd, psykisk smerte, følelsen av å være uønsket og dette behovet for å bli “noe annet”?
I stedet for å utforske denne utviklingen i lys av hennes relasjonstraumer og psykiske sår, ble hun møtt med et system som tilbød enkle svar: Du lider av kjønnsdysfori – her er en resept på testosteron.
Er dette virkelig helsevesenets oppgave? Å sementere en identitet før man har utforsket hva som ligger bak den?
Hva slags behandling er dette?
At en ungdom med dyp psykisk smerte – muligens som følge av utrygg oppvekst og emosjonell forsømmelse av sin far – blir satt på irreversible hormonbehandlinger, uten at man i det hele tatt stiller spørsmål ved traumenes rolle i selvopplevd identitet, er en medisinsk og etisk skandale.
Det er også viktig å huske at slike behandlinger ikke er uten risiko. Testosteron endrer kroppen permanent. Fertiliteten svekkes, og bivirkningene er både fysiske og psykiske. Samtidig viser nyere forskning at mange unge som identifiserer seg som trans i ungdomstiden, i voksen alder viser seg å ha andre underliggende utfordringer – eller angrer.
Keira Bell – det er for sent å angre
Mønsteret er ikke unikt. I Storbritannia vant Keira Bell frem i retten etter å ha saksøkt den kjente Tavistock-klinikken. Hun ble satt på pubertetsblokkere som tenåring, og senere testosteron, uten at klinikken utforsket årsakene til hennes kjønnsforvirring.
I dag sier hun:
«Jeg ble ikke hjulpet – jeg ble bekreftet. De undersøkte aldri hvorfor jeg hadde det så vondt inni meg».
Hun angrer dypt, og hennes sak har fått konsekvenser for britisk helsevesen. I Norge har vi ennå ikke tatt denne debatten på alvor.
Eksplosiv vekst – hvorfor?
Tall fra England viser at antallet jenter som henvises til kjønnsidentitetsklinikker har økt med over 4 000 % på ti år. Det er ikke en jevn økning på tvers av kjønn – det er en eksplosjon av jenter i tenårene. Hva skyldes dette?
Hva skjer med jenter som vokser opp i et stadig mer pornofisert, presset, prestasjonsorientert samfunn, samtidig som de sliter med traumer og relasjonsbrudd? Er det mulig at “trans”-identitet i mange tilfeller tilbyr et slags utløp – en flukt fra en smertefull virkelighet? At man blir tilbudt et miljø der man endelig føler en slags tilhørighet?
Morens fortelling
Moren til jenta er i dag et nervevrak. Hun har gjort alt hun kan for å støtte barnet sitt. Slitt seg selv ut fysisk og mentalt med en underliggende frykt for å miste barnet sitt totalt. Til tross for all kjærlighet og støtte har relasjonen blitt snudd på hodet. Det opprinnelige navnet – gitt i kjærlighet – er forkastet. Det nye guttenavnet må brukes, sammen med “han”, og enhver tvil, undring eller motstand blir møtt med beskyldninger om manglende respekt.
Hun sier:
«Jeg har akseptert og elsket ham gjennom alt. Men nå føler jeg meg psykisk mishandlet. Jeg må gå på nåler i mitt eget hjem. Hvis jeg sier én feil ting, snur alt».
Det er faren – som aldri er til stede – som trekkes inn i alle diskusjoner. Moren blir gjort til syndebukk for alt. Og helsevesenet? De støtter en irreversibel medisinsk behandling av en frisk kropp, uten å stille ett eneste spørsmål ved psykologien bak.
Et system som svikter
En tenåringsjente med depresjon og traumer ville aldri fått kosmetisk kirurgi eller steroider som løsning. Men med kjønnsdysfori er reseptblokken raskere enn vurderingene.
Dette representerer en ny type overgrep – et institusjonalisert svik forkledd som aksept.
Vi burde hjelpe unge til å akseptere sin kropp, forstå sin historie og hele sine sår. I stedet tilbyr vi dem hormoner og identitetsmarkører – som et plaster på traumer vi ikke tør snakke om.
Hvor går vi herfra?
Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene.
Hvem har ansvar for å undersøke årsaken til en ungdoms selvforståelse når den kolliderer med biologisk realitet? Hvem beskytter foreldrene? Og hvem våger å si imot et stadig mer rigid system som har gjort kjønnsidentitet til et hellig tabu?
Er det virkelig mulig å være “født i feil kropp”?
Hvorfor ser vi denne eksplosive veksten, særlig blant unge jenter med psykisk sårbarhet?
Hvem har ansvaret for å utrede, støtte og beskytte – før irreversible skritt tas?
Vet vi at man faktisk blir lykkeligere om man «skifter kjønn»? Løser det problemet?
Dette handler ikke om hat mot de som er annerledes og opplever seg selv som noe annet enn det de er. Det handler om kjærlighet. Om ansvar. Og om et dypere spørsmål: Hva gjør vi når samfunnet har gjort følelser til sannhet og kroppen til en fiende?
Kjærlighet er ikke å bekrefte alt et menneske føler. Kjærlighet er å tørre å stå i sannheten – selv når den er ubehagelig. Og ekte støtte er å hjelpe noen å helbrede, ikke å kutte, endre og fornekte den de er.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Senator Mike Lee med lovforslag om å trekke USA fra NATO
Av Kyle Anzalone - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/senator-mike-lee-med-lovforslag-om-a-trekke-usa-fra-nato/
Senator Mike Lee introduserte et lovforslag om å trekke USA fra Den nordatlantiske alliansen, og argumenterte for at den kollektive forsvarspakten ikke er innenfor USAs nasjonale sikkerhetsinteresser.
The Libertarian Institute, 26. juni 2025.
Lovforslaget med tittelen «Not A Trusted Organization Act» eller «NATO Act», hevder at NATO-utvidelsen førte til den russiske invasjonen av Ukraina. «Oppløsingen av både Warszawapakten og Sovjetunionen endret fundamentalt sikkerhetsmiljøet i Europa og gjorde NATOs grunnleggende kollektive forsvarsoppdrag irrelevant», heter det i lovforslaget. «Til tross for dens avtagende relevans og tidligere forsikringer om det motsatte, begynte NATO i 1999 en dyp utvidelse østover, som fra 2025 kulminerte i en landegrense med Den russiske føderasjonen som overstiger 2.400 kilometer og omkranser Østersjøen».
Lovforslaget sier videre: «Den russiske føderasjonens invasjon av Ukraina i 2022, demonstrerer Den russiske føderasjonens vilje til å anvende militær handling som respons på oppfattede sikkerhetstrusler».
Russlands president Vladimir Putin advarte i 2007, om at Ukrainas oppstigning i NATO ville være en stor nasjonal sikkerhetsrisiko for Moskva. I løpet av det neste halvannet tiåret ville blokken i økende grad behandle Kiev som et medlem, selv om den ikke ville innvilge Ukraina offisielt medlemskap i alliansen.
I 2021 sendte Kreml et forslag til Det hvite hus som ville ha avverget krigen, dersom NATO hadde gått med på at Ukraina ikke skulle bli medlem. Biden-administrasjonen vurderte imidlertid aldri tilbudet seriøst, og NATO fortsatte å uttrykke at døren til medlemskap var åpen for Kiev.
I tillegg til å starte en storkrig i Europa, sier Lee at medlemskap i NATO får USA til å betale for Europas forsvar. «Siden grunnleggelsen av NATO har USA tatt på seg byrden av det som ble karakterisert som en ‘kollektiv’ sikkerhetsallianse, som den største bidragsyteren til økonomi og hard makt», forklarer lovforslaget.
President Donald Trump forsøker å løse problemet ved å pålegge alle alliansemedlemmer å bruke 5% av BNP på forsvar. Lee bemerker imidlertid i lovforslaget, at nesten en tredjedel av blokken for øyeblikket ikke oppfyller dagens minimum på 2%.
Lee hevder at de nåværende spørsmålene i alliansen skaper en situasjon, der «USAs medlemskap i NATO er uforenlig med USAs nasjonale sikkerhetsinteresser».
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Sen. Mike Lee Introduces Bill to Remove US From NATO
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Dangerous risks for U.S. as Ukraine crumbles w/ Peter Erickson from Conversations Among The Ruins
Germany Merz ramps up spending. UK Never here Keir
Reiseinformasjon Libya
Av Terje Alnes - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/reiseinformasjon-libya/
De hadde tenkt å besøke Libya i sommer, men det viser seg at krigen som statsminister Jens Stoltenberg og hele Stortinget så aktivt bidro til i 2011, fremdeles ikke gjør det tilrådelig å besøke landet.
Reiseinformasjon Libya: Sikkerhetssituasjonen i Libya er farlig og uforutsigbar. UD fraråder alle reiser til og opphold i Libya.
Forestill deg å ha så mye makt, og samtidig være så moralsk skruppelløs, at du kan planlegge en løgnkampanje som utløser en krig, en krig som fører til at statslederen i et afrikansk land drepes og hele landets statsapparat går i oppløsning. Konsekvensen av den fremprovoserte krigen er at innbyggerne mister all trygghet og sitt godt utbygde sosiale sikkerhetsnett. Krigen fører i sin tur til at hele regionen som landet ligger i destabiliseres og påvirker alle nabolandenes sikkerhetssituasjon negativt, noe som fremdeles er situasjonen 14 år senere.
Tenk å planlegge og gjennomføre noe sånt, for deretter å slippe unna med det, som om ingenting har hendt.
Vi snakker om lederne i de store liberale demokratiene i Vesten; USAs president Barack Obama (fredsprisvinneren) og utenriksminister Hilary Clinton, den britiske statsministeren David Cameron og Frankrikes president Nikolas Sarkozy, som de fremste pådriverne for den løgnaktige krigen. Alle nyter respekt og har aldri blitt tiltalt for noe som helst, selv om de ødela et land og livene til millioner av nord-afrikanere.
Tenk at de norske politikerne, som hadde så dårlige politiske venner at de ble lurt til aktivt å støtte denne fremprovoserte krigen, flere år senere, da alle løgnene var avslørt, sto for åpent kamera og sa at de ville ha gjort det samme en gang til! Disse politikerne, som gjorde slike grove politiske feil, og som støttet den folkerettsstridige regimeskiftekrigen, fortsetter helt skamløst som før, som om ingenting har hendt, og ingen ser egentlig ut til å bry seg om det.
De samme politikerne blir fortsatt ansett som høyst kompetente og tillitsvekkende av en så godt som samlet norsk presse, en presse som selv ble misbrukt til å videreformidle falske, fabrikkerte nyheter som skulle legitimere bombeangrepene, men som heller ikke ser ut til å bry seg om det, siden de etterpå fortsetter å la seg bruke i regimeskiftekriger initiert av de store liberale demokratiene i Vesten. For slik opererer de store vestlige demokratiene, og det er visst bare naturlig at de mindre vestlige demokratiene gjør det de store ber dem om.
Her sitter vi altså i et land uendelig langt unna Libya, med et parlament der alle parlamentarikerne, med ett hederlig unntak, var enige om å sende fly for å bombe og ødelegge dette landet i en annen verdensdel, et land som selvsagt aldri hadde angrepet oss, men som var så dumme at de holdt seg med en statsleder som de kalte for «diktator» og «Hitler», og som dermed måtte fjernes.
Mange av de samme politikerne som lot seg lure i 2011 sitter ennå i viktige politiske posisjoner, og er like innstilt på å følge de befalingene som kommer fra de store alliertes hovedsteder. De opptrer som om de ingenting har lært, som om de aldri har gransket sine egne beslutninger som førte til katastrofen for folk i Libya og i landene rundt.
Disse politikerne ber oss om være ekstra varsomme nå som Stortingsvalget nærmer seg, for det er nemlig slik at utenlandske makter, som ikke vil oss vel, kan finne på å spre desinformasjon og falske nyheter for å spre usikkerhet blant velgerne og fremprovosere uenighet i det politiske Norge. Uenighet i et demokrati må vi selvsagt bekjempe.
Når stortingsvalgkampen tar til for fullt må alle være obs på farene som utenlandske desinformasjons- og påvirkningsoperasjoner utgjør. Det sier hun som i 2011 var leder for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, og som dermed var en sentral hovedperson da Norge, på løgnaktig grunnlag, sendte jagerfly for å bombe et land i Afrika. Den samme stortingsrepresentanten er forresten leder av den samme stortingskomiteen i dag, 14 år senere.
Vi som kjenner sannheten om Libyakrigen vet at du ikke kan stole på slike politikere, og at de fortjener alt annet enn respekt, til tross for at de fortsatt sitter i viktige politiske posisjoner.
Les også: Libya: Har norske politikere lært?
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.
Ja til velferd – nei til mer våpen
Av Øyvind Andresen - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/ja-til-velferd-nei-til-mer-vapen/
Skal vi bruke 48.000 kroner per innbygger årlig til militære formål?
På siste NATO-toppmøte i Haag ga USAs president Trump ordre til sine undersåtter fra de andre NATO-landene om å bruke fem prosent av BNP på forsvar. NATOs generalsekretær, Mark Rutte, hadde på forhånd slått an tonen ved å sende en privat melding til Trump som avslører den krypende holdningen overfor sjefen:
«Gratulerer, og takk for din handlekraft i Iran, det var virkelig ekstraordinært og noe ingen annen turte å gjøre. Dette gjør oss alle tryggere. Du flyr mot nok en stor suksess i Haag i kveld. Det var ikke lett, men vi har fått alle til å bli enige om 5 prosent.
Donald, du har ført oss alle mot et svært, svært viktig øyeblikk for Amerika og Europa, og verden. Du kommer til å oppnå noe INGEN andre amerikanske presidenter har greid de siste tiårene. Europa kommer til å betale STORT, som de skal, og det vil være din fortjeneste. God reise, og vi sees på hans majestets middag».
Meldingen er selvsagt pinlig for Rutte, men enda mer avslørende fordi Trump er akkurat som den bortskjemte gutten i gotteributikken: han får det han peker på; det vil si milliardkontrakter til de amerikanske våpensmiene. Og den norske regjeringen er med: «Regjeringen vil bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge«, skriver de i en pressemelding.
Dette betyr fordobling av forsvarsbudsjettet. Det skjer uten noen offentlig debatt og uten offentlig innsyn.
Alle partiene på Stortinget stiller seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren som betyr å bevilge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene. Men dette er ikke nok.
Norge har i dag et bruttonasjonalprodukt på omtrent 5.200 milliarder kroner. Med 5,5 millioner innbyggere og et nåværende forsvarsbudsjett tilsvarende 2,2% av BNP (uten støtte til Ukraina), bruker vi ca. 20.000 kroner per nordmann årlig på militæret. Nå har regjeringen kunngjort at den vil øke forsvarsutgiftene til 5% av BNP. Det betyr at Norge i så fall vil bruke 260 milliarder kroner i året på Forsvaret. Fordelt på befolkningen, blir det omtrent 48.000 kroner per innbygger, barn og voksne – hvert eneste år.
Dette er ikke forenlig med våre sivile prioriteringer. Vi snakker altså om å mer enn fordoble Forsvarets budsjett. Det er snakk om investeringer i titalls milliarder årlig – og samtidig ser vi helsevesen, eldreomsorg, psykisk helse og utdanning slite med underfinansiering.
NATO er i dag en militær gigant sammenliknet med Russland. NATO uten USA bruker allerde i dag fire ganger mer på forsvar enn Russland. NATO med USA bruker i dag tre og en halv gang mer til militæret enn Russland og Kina til sammen.
Regjeringens evangelium er jo at «våpen er veien til fred». Finnes det noen som tror på det?
Partiet «Fred og Rettferdighet» vil gå motsatt veg. Vi vil utvide den offentlige velferden for å bekjempe fattigdom og gi oss bedre tid og livskvalitet, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene. Slanker vi militærbudsjettet, får vi råd til det.
Øyvind Andresen
Kandidat for Fred og Rettferdighet ved stortingsvalget i Agder.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Krig med Iran: Laget i Storbritannia?
Av Kit Klarenberg - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/krig-med-iran-laget-i-storbritannia/
Den 14. juni skrøt den britiske statsministeren Keir Starmer av at han flyttet landets militære ressurser og jagerfly til Midtøsten for å gi «beredskapsstøtte i regionen» som svar på Irans motangrep på den sionistiske enheten. På spørsmål fra Sky News om han utelukket direkte militær involvering, svarte han unnvikende: «Jeg går ikke inn på det». Han nektet også å avklare om Tel Aviv ga London noen forhåndsvarsel om sitt kriminelle, uprovoserte angrep på Teheran dagen før.
18. juni 2025
«Dette er åpenbart operative avgjørelser, og situasjonen er i stadig utvikling … Jeg kommer ikke til å gå inn på hvilken informasjon vi hadde den gangen eller siden. Men vi diskuterer disse tingene intenst med våre allierte».
Den 15. juni var finansminister Rachel Reeves mindre tvetydig, og erklærte åpent at britiske militære ressurser «potensielt» kunne brukes til å forsvare Israel, og at regjeringen «ikke utelukket noe», og bemerket at Storbritannia tidligere hadde «støttet Israel da det hadde kommet inn missiler». Hun formulerte eksplisitt Londons interesse i konflikten som drevet av trusselen om stigende oljepriser og forstyrrelser i handelsruter, noe som la ytterligere press på landets allerede kollapsende økonomi.
Likevel har det en stund vært illevarslende indikasjoner på at Storbritannia har forsøkt å tenne en større konflikt i Midtøsten/Vest-Asia – og full krig mellom Iran og Israel, og dets vestlige marionettledere, på hvis avgrunn vi nå balanserer, har vært Londons mål hele tiden. 8. oktober 2023, litt over 24 timer etter at palestinske frihetskjempere brøt gjennom Gazas konsentrasjonsleirmurer, tok veteranklienten «journalisten» Robert Peston til «X» for å publisere eksplosiv innsikt gitt til ham av navnløse «regjerings- og etterretningskilder»:
«Hamas’ angrep på Israel har potensial til å være like destabiliserende for global sikkerhet som Putins angrep på Ukraina … [Benjamin] Netanyahu vil sannsynligvis gjengjelde. Biden og USA ville forsøke å begrense omfanget av ethvert israelsk angrep på Iran, men ville verken ønske eller være i stand til å nedlegge veto mot det. Det er en risiko for at denne krisen sprer seg langt utover Midtøsten … Vi er i de tidlige stadiene av en konflikt med konsekvenser for store deler av verden».
På dette tidspunktet var formen og omfanget av Tel Avivs respons på Operasjon Al-Aqsa-flommen langt fra sikkert. Sionistiske okkupasjonsstyrker gikk ikke engang inn i Gaza før fem dager senere. Vi må derfor spørre oss selv hvordan britisk etterretning kunne ha forutsagt med en slik raskhet at Israels forestående folkemord på palestinerne ville forårsake masseopprør ikke bare i Vest-Asia, men globalt, og potensielt kulminere i konflikt med Iran.
«Fellesaktivitet»
Londons direkte involvering i folkemordet i Gaza har vært tydelig nesten fra det øyeblikket det brøt ut. Medieoppslag sent i oktober 2023 antydet at SAS-enheter var «i beredskap» ved britiske militær- og etterretningsbaser i nærliggende Kypros, angivelig for å forberede seg på å gjennomføre dristige operasjoner i Gaza. Senere artikler antydet at disse skvadronene «trente i Libanon for å redde briter» i Vest-Asia, dersom de skulle bli fanget i krigen i Gaza, eller «bli tatt som gisler» av motstandsgrupper.
Disse avsløringene fikk Storbritannias rådgivende komité for forsvars- og sikkerhetsmedier til å utstede D-varsler til store nyhetskanaler med krav om at de «forhindrer utilsiktet avsløring av klassifisert informasjon om spesialstyrker og andre enheter engasjert i sikkerhets-, etterretnings- og terrorbekjempelsesoperasjoner [i Gaza], inkludert deres metoder, teknikker og aktiviteter.» Som vanlig ble komiteens «råd» universelt fulgt, og referanser til SAS’ tilstedeværelse i Vest-Asia forsvant fra vanlige mediers rapportering om den sionistiske enhetens Holocaust i det 21. århundre.
DSMAs referanse til «sikkerhets-, etterretnings- og terrorbekjempelsesoperasjoner» pekte mot et helt annet formål enn deres formål i regionen enn bare gisselredning. Undersøkelser utført av Declassified UK styrker denne mistanken. Det uavhengige nettstedet har avslørt hvordan militære transportflyvninger til Tel Aviv, fra de samme britiske basene på Kypros der SAS-agenter er stasjonert, har vært en rutinemessig foreteelse siden oktober 2023. Det kan være relevant at London og Tel Aviv i desember 2020 signerte en militær samarbeidsavtale.
Avtalen har blitt beskrevet av tjenestemenn i det britiske forsvarsdepartementet som «viktig … forsvarsdiplomati» som «styrker» militære bånd mellom de to landene, samtidig som den gir «en mekanisme for å planlegge vår felles aktivitet». Innholdet i denne avtalen forblir imidlertid skjult ikke bare for britiske borgere, men også for folkevalgte lovgivere. Spekulasjoner oppstår dermed om at avtalen forplikter Storbritannia til å forsvare Israel i tilfelle angrep, noe som igjen forsterker konklusjonen om at SAS har vært direkte involvert i den sionistiske enhetens folkemordsangrep på Gaza siden dag én.
«Nødoppdrag»
I november 2023 avslørte The Cradle et hemmelig initiativ fra Storbritannia for å sikre uhindret tilgang til libanesisk territorium for sine væpnede styrker. Et lekket dokument om forslagene ga verken en begrunnelse for Londons initiativ, eller spesifisert det spesifikke oppdraget britiske soldater skulle utføre i Beirut. Kravene ble til slutt ikke godkjent, men hvis de hadde fått grønt lys, ville vilkårene for Londons mandat i Beirut vært uten sidestykke.
Avtalen ga «alt [britisk] militært personell» enestående tilgang til Libanons bakke-, luft- og sjøterritorium, og omgikk behovet for «forhåndsdiplomatisk autorisasjon» for «nødoppdrag». Arten av disse oppdragene ble ikke spesifisert. Dessuten ville britiske soldater ha fått lov til å reise i uniform med våpnene synlige hvor som helst i Libanon, samtidig som de hadde immunitet mot arrestasjon eller straffeforfølgelse for å ha begått enhver forbrytelse.
Disse dristige bestemmelsene trekker urovekkende paralleller med den NATO-utarbeidede Rambouillet-avtalen, presentert for Jugoslavia i 1999, hvor avslag ble et påskudd for et USA-ledet militært angrep. På den tiden innrømmet en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet skrytende å «bevisst ha satt listen høyere» enn det Jugoslavias regjering muligens kunne akseptere, eksplisitt for å utløse en 78 dager lang NATO-bombekampanje da Beograd uunngåelig avviste den latterlige avtalen.
London hadde imidlertid god grunn til å tro at Beirut ville kapitulere for deres ublu krav. Som denne journalisten avslørte, har britisk etterretning over mange år gjennomført flere hemmelige operasjoner for å infiltrere libanesiske militære, sikkerhets- og etterretningstjenester på høyeste nivå, samtidig som de har satt sine agenter og allierte inn i viktige statsdepartementer. Hvert av disse initiativene ble støttet av en egen intensjonsavtale mellom de to statene, selv om de nøyaktige vilkårene aldri har blitt offentliggjort.
Storbritannia har lenge holdt et våkent øye med Hizbollahs militære fløy fra en GCHQ-lyttepost på Kypros’ Mount Olympus. I oktober 2023 rettferdiggjorde rapporter fra vanlige medier denne spionasjen med den begrunnelse at London var dypt bekymret for at motstandsgruppen angrep den sionistiske enheten. Visste britene at Tel Aviv hadde til hensikt å starte en intensiv luft- og bakkekampanje mot Beirut, noe som skjedde et år senere? Var det britiske styrkenes forsøk på okkupasjon av Libanon ment å forberede seg på denne eventualiteten?
«Amerikansk Aegis»
Med etterpåklokskapens lys finnes det utvetydige, dypt illevarslende antydninger om at Storbritannia har spilt en nøkkelrolle, både åpenlyst og skjult, i å forme teatret i Vest-Asia for industriell omveltning helt siden 7. oktober 2023. I tillegg til Londons uklare medvirkning i Libanon før invasjonen, falt Bashar Assads regjering i Syria i desember 2024. På den tiden tok Benjamin Netanyahu personlig æren – men senere avsløringer tyder på at MI6 har forberedt Assads erstattere, Al Qaida og ISIS-avleggeren Hayat Tahrir al-Sham, på makten siden minst 2023.
Det åpenbare spørsmålet er hva Storbritannia ønsker å oppnå med det uforanderlige kaoset som endeløst gir gjenlyd over hele Vest-Asia. Til dags dato har «konflikten med konsekvenser for store deler av verden», som ble spådd med uhyggelig fremsyn av Robert Pestons etterretningskilder 8. oktober 2023, tegnet om grenser, destabilisert alle stater i regionen, krevd utallige liv og forårsaket den mulige starten på tredje verdenskrig. I det minste skulle man tro at skadene som er påført Londons innenlandske økonomi, kan være avskrekkende mot å hisse opp slike problemer.
Likevel indikerer lekkede dokumenter at britiske militær- og etterretningsplanleggere er godt klar over den ødeleggende økonomiske konsekvensen provokasjonen og forlengelsen av utenlandske stedfortrederkriger har for gjennomsnittlig briter, og forblir upåvirket. Som avslørt av The Grayzone, har en hemmelig celle i Forsvarsdepartementet kalt Project Alchemy besluttet å «holde Ukraina i kamp … for enhver pris» helt siden konflikten brøt ut i februar 2022, til tross for at de visste at anti-russiske sanksjoner ville «ramme britiske velgere i lommeboka» så lenge de var på plass.
Project Alchemy var også hjernen bak Kievs krig mot Russlands Svartehavsflåte. Den samordnede innsatsen for å ødelegge hele Moskvas marine tjener ingen militær hensikt fra Ukrainas perspektiv, ettersom den ikke har noen implikasjoner for frontlinjen overhodet. Cellen erkjente også at den har skapt en «levekostnadskrise» i Storbritannia. Men London har store geopolitiske mål om å nøytralisere Russlands regionale tilstedeværelse og innflytelse, for å dominere regionen under en bredere tiltenkt «vridning mot» Indo-Stillehavsregionen.
Det må heller ikke glemmes at dagens fastlåste konflikt mellom Israel og Iran er et resultat av et kupp i Teheran i august 1953. Orkestrert av MI6 fjernet det den populære, demokratisk valgte, antiimperialistiske lederen Mossad Mossadeq fra makten, og innsatte det brutale styret til sjah Mohammad Reza Pahlavi, noe som igjen førte til den iranske revolusjonen i 1979 og opprettelsen av Den islamske republikk. På grunn av Storbritannias utvisning av Mossadeq måtte London stole på CIA for å gjøre mesteparten av arbeidet i landet.
I utgangspunktet var byrået, sammen med utenriksdepartementet og Det hvite hus, imot komplottet. Etter at MI6 feilaktig hadde blitt ledet til å tro at en velutviklet plan med en viss sjanse for suksess var blitt utarbeidet, og Eisenhower-administrasjonen ble tilbudt en betydelig del av BPs fortjeneste når Mossadeqs nasjonalisering av iransk olje ble reversert, samtykket CIA. Mossadeqs fjerning var en ganske stor seier. Mot slutten av andre verdenskrig beklaget en tjenestemann i utenriksdepartementet hvordan Storbritannia etter konflikten ville «bli forventet å ta sin plass som juniorpartner i en maktbane hovedsakelig under amerikansk ledelse».
Siden den gang har Londons politiske, militære, etterretnings- og sikkerhetsapparat vært overveldende opptatt av å utnytte og manipulere denne styrken til sine egne formål. Iran-kuppet i 1953 viste MI6, og deres kontrollører i London, nøyaktig hvordan de effektivt kunne styre det større, rikere og mektigere amerikanske imperiet i retninger det selv velger. For britene har de siste 60 årene vært en uendelig kamp for å gjenta denne suksessen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kit Klarenberg.
Les også:
Møt den israelske fanatikeren som driver Ted Cruz’ kontor
Av Wyatt Reed - 30. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/mot-den-israelske-fanatikeren-som-driver-ted-cruz-kontor/
Etter Tucker Carlsons ydmykelse av senator Ted Cruz, har oppmerksomheten blitt fokusert på en toppmedarbeider hos den selverklærte «ledende forsvareren av Israel i USAs senat».
Av Wyatt Reed.
The Grayzone, 23. juni 2025.
18. juni publiserte tidligere Fox-vert Tucker Carlson en video som, selv om den ble markedsført som et intervju, fremsto mer som en drapsfilm. I løpet av to timer kan man se Carlson retorisk slakte sin debattmotstander, den amerikanske senatoren Ted Cruz, angående politikerens besluttsomhet om å se USA angripe Iran på Israels vegne.
Mens Cruz presenterer seg selv som en kristen sionist, drevet av sin egen nidkjærhet for å støtte Israel, kan politikerens Tel Aviv-drevne politiske linje også spores tilbake til hans seniorrådgiver for politikk og kommunikasjon, en israelskfødt sionistisk lobbyist ved navn Omri Ceren.
Før han jobbet med Cruz’ PR, håndterte Ceren Ted Cruz’ utenrikspolitikk som hans nasjonale sikkerhetsrådgiver. Før han ble med i senatorens stab, fungerte Ceren som pressedirektør for The Israel Project, en sionistisk pressgruppe som ble tvunget til å stenge ned, etter å ha blitt avslørt som en de facto israelsk regjeringsfront av Al Jazeeras banebrytende undercover-etterforskning, Lobbyen. Før det lærte Ceren håndtverket innen lobbyvirksomhet i arbeidet for Elfenbenskystens diktator Laurent Gbagbo, som stolte på Ceren som en registrert utenlandsk agent, som lånte ut sin markedsføringsekspertise til det krigsherjede regimet.
Ceren har konsekvent motsatt seg en atomavtale med Iran, i hvert fall siden 2015, da han erklærte at enhver avtale ganske enkelt ville sikre at Teheran var «i stand til å jukse ustraffet». På et foredrag arrangert av den nykonservative tankesmia Hudson Institute i 2018, foreslo han at Washington burde fortsette å preke om «frihet» og oppmuntre iranske demonstranter til å jobbe for regimeendring, samtidig som Trumps forbud mot å la iranere å komme inn i USA opprettholdes.
Omris søster, Merav Ceren, jobbet tidligere under tilsyn av det israelske forsvarsdepartementet, så vel som en annen israelsk regjeringsfront i Washington, Foundation for Defense of Democracies. Søskenparet er født i Haifa, Israel, Merav tok fatt på sin karriere som Israel-lobbyist når hun var høyskolestudent.
Etter utnevnelsen av Merav Cerens til å lede Israel- og Iran-deskene til Trumps nasjonale sikkerhetsråd i april 2025, erklærte en israelsk publikasjon henne som «En av våre egne». Forfatterne fortsatte med å skryte av at Cerens «tilstedeværelse … i diskusjonsrommene gir betydelig rom for å gi uttrykk for israelske interesser». Bare en måned senere fikk hun imidlertid sparken, da spenningene mellom Det republikanske partiets America Først- og Israel Først-fløyer toppet seg.
Mens søsteren hans var på utkikk etter en ny jobb, fortsatte Omri Ceren å representere sitt hjemland som nasjonal sikkerhetsrådgiver for en senator, som har mimet «America Først»-konservatismen, mens han nidkjært har fremmet Israels mål. Cruz’ budskap siden USA bombet Irans atomanlegg den 21. juni, bærer tydelig hans israelske rådgivers godkjenning.
Siden angrepet har Cruz lagt ut 14 kommentarer på Twitter/X. 12 av dem besto av heseblesende uttalelser som heier på bombingen eller angrepene på motstandere av krigen, som han stemplet som «død over Amerika-flokken». De resterende to postene uttrykte hengivenhet for senatorens NBA-lag fra hjembyen hans, Houston Rockets.
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:
Meet the Israeli fanatic running Ted Cruz’s office
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også: