Nyhetsbrev steigan.no 30.05.2022
Ukraina er en kvernstein rundt Europas hals
Hviterussland endrer navnet på den norske utenriksministeren…
Løsning på kryssord i steigan.no
Ny studie: – Covid-vaksiner hindrer dannelsen av antistoffer og svekker immunsystemet
Iransk ingeniør drept i droneangrep på militæranlegg nær Teheran
Algerie undertegner stor olje- og gassavtale med Kina
Tåkelegging i energipolitikken
Ukraina er en kvernstein rundt Europas hals
Av Bhadrakumar - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/ukraina-er-en-kvernstein-rundt-europas-hals/
Konsekvensene av krigen i Ukraina om Europa sees i stor grad i form av usikkerheten rundt kontinentets store avhengighet av russisk energi og virkningen av den på økonomien i de 27 EU-medlemslandene. Å pålegge restriksjoner på russisk olje har vist seg å være en mye mer komplisert oppgave enn man tidligere forestilte seg.
Land som er svært avhengige av russisk fossilt brensel er bekymret for implikasjonene av slike tiltak for sin egen økonomi. Ungarn, for eksempel, ber tilsynelatende om økonomisk støtte på mellom 16 og 19 milliarder dollar for å komme seg bort fra russisk energi. Landet nekter også å diskutere saka på det kommende ekstraordinære europeiske toppmøtet mandag/tirsdag i Brussel. Statsminister Viktor Orbán ba i et brev til presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, om at oljeembargoen fjernes fra diskusjonstemaene på toppmøtet.
På samme måte er det mye vindfall som rammer Europa på andre fronter. FN sier at per 24. mai har 6,6 millioner flyktninger forlatt Ukraina til nabolandene. De har rett til sosialhjelp og tilgang til bolig, medisinsk behandling og skoler. Men dette faller sammen med en levekostnadskrise i Europa. Et sammenfall av økonomiske sjokk fortsetter å true utsiktene for EU-blokka. Administrerende direktører i flere europeiske teknologiselskaper fortalte nylig til CNBC at de ser en betydelig resesjon på vei i Europa.
Men det som er desidert mest avgjørende for Europa er sluttspillet i Ukraina, som Russland ikke har råd til å tape. Slike kriger ender vanligvis med et skittent diplomatisk oppgjør. Det er klart at den innledende fasen av krigen med vifting med blå-og-gule stadig viker for en dyster stemning ettersom den langsomme, malende fasen av den russiske framrykninga i Donbass og overveldende suksessen i Mariupol bringer inn dystre realiteter.
Les: Den russiske militærmaskinen maler og maler
Henry Kissinger har gått åpent ut på World Economic Forum i Davos for å argumentere for at Europa må ha sin egen uavhengige og klare definisjon av sine strategiske mål. I en samtale med WEF-gründer Klaus Schwab mandag kom Kissinger med tre viktige poeng. Han sa: «Partene bør bringes til fredssamtaler i løpet av de neste to månedene. Ukraina burde vært ei bru mellom Europa og Russland, men nå, ettersom relasjonene er omformet, kan vi gå inn i et rom der skillelinjene er trukket på nytt og Russland er fullstendig isolert.»
Kissinger vurderer det slik at europeiske interesser ville være best tjent med ei normalisering av forholdet og økt samarbeid på tvers av det europeiske kontinentet, inkludert Russland og Ukraina. Dette er det første punktet. For det andre er Kissingers prognose at konflikten i Ukraina permanent kan restrukturere den globale orden. Med hans ord:
«Vi står overfor en situasjon nå hvor Russland kan fremmedgjøre seg fullstendig fra Europa og søke en permanent allianse andre steder. Dette kan føre til kald krigsliknende diplomatiske avstander, som vil sette oss tiår tilbake. Vi bør strebe etter langsiktig fred.»
Et svært nyansert hint her er at både Europas og Russlands interesser i forhold til Kinas framgang er sammenfallende, og hvis de atlantiske politikerne i Brussel og deres diverse russofobiske allierte i Øst-Europa og deres mentorer i Washington, DC fortsetter å presse på den utdaterte ideologien om den kalde krigen og sette dem over de langsiktige politiske og økonomiske interessene til europeiske borgere, vil det mest sannsynlige scenarioet være enda større russisk tilnærming til Kina.
For å sitere Kissinger:
«Sett på fra et langsiktig synspunkt, har Russland i 400 år vært en vesentlig del av Europa, og europeisk politikk i denne perioden har blitt påvirket, fundamentalt, av dens europeiske vurdering av Russlands rolle. Noen ganger på en observerende måte, men ved en rekke anledninger som garantisten, eller instrumentet, som den europeiske balansen kunne gjenopprette. Gjeldende politikk bør huske på at gjenopprettingen av denne rollen er viktig å utvikle, slik at Russland ikke drives inn i en permanent allianse med Kina. Men europeiske forhold til det er ikke det eneste nøkkelelementet i dette …»
Det Kissinger ikke sa eksplisitt er at i et slikt scenario er EU skjebnebestemt til å lide et tap av innflytelse og innta en underordnet rolle i forhold til Washington, med mindre strategisk autonomi enn det ville og kunne ha hatt, hvis det ikke hadde underordnet alle sine interesser til Washington og hadde i stedet opprettholdt en mer uavhengig og balansert posisjon.
For det tredje argumenterer Kissinger for at realpolitikk tilsier at den europeiske innsatsen bør konsentrere seg om å løse de territorielle konfliktene mellom Russland og Ukraina: «Ideelt sett bør skillelinjen være en retur til status quo ante. Å forfølge krigen utover det vil ikke handle om Ukrainas frihet, men en ny krig mot sjølve Russland.» Med status quo ante refererte han selvfølgelig til Kievs aksept av at Krim, Lugansk og Donetsk forblir under Russlands kontroll.
I et veldig forfriskende perspektiv antydet Kissinger så godt som at en EU-Ukraina-Russland-akse ville være konkurransedyktig med Beijing og Washington på det globale spillebrettet. Han så for seg at Kina og USA «i de neste årene må komme til en definisjon av hvordan de skal utføre det langsiktige forholdet mellom land, det avhenger av deres strategiske kapasiteter, men også av deres tolkning av disse kapasitetene … Utfordringa er om hvorvidt dette motstridende aspektet kan dempes og gradvis lettes av diplomatiet som begge sider utfører, og det kan ikke gjøres ensidig av den ene siden. Så begge sider må komme til den overbevisning at noen lettelser i det politiske forholdet er avgjørende …»
Gitt Kissingers formidable utenrikspolitiske posisjon som diplomat og statsmann, er hans uttalelser nødt til å påvirke de europeiske statsmennene om sluttspillet i Ukraina. Telefonsamtalen mellom Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz lørdag kan sees mot ovennevnte bakteppe.
Samtalen fant sted på tampen av det europeiske toppmøtet i Brussel. Men Washington har latt det bli kjent på lørdag allerede gjennom en medielekkasje at Biden-administrasjonen vurderer å overføre langdistanserakettsystemer til Ukraina så snart som kommende uke. Nå vil det bli sett på som en provokasjon av Russland. Alt tyder på at Biden-administrasjonen ikke vil ha noe imot en langvarig krig i Ukraina og kan se fordeler med det.
Den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj har advart om at Ukraina risikerer ikke bare å miste enorme territorier i sør og øst, men også en «fullstendig ødeleggelse» av sin suverenitet . Han sa at USA egentlig aldri så på Ukraina som et uavhengig land, men som et «territorium hvorfra en total svekkelse av Russland burde begynne». Faktisk minner Zelensky sjøl i økende grad om den kristne legenden om den vandrende jøden som, som en konsekvens av å forkaste Jesus, er dømt til aldri å dø, men til å vandre hjemløs gjennom verden.
For omtrent en måned siden, i en sjelden uttalelse, anklaget Russlands utenriksetterretningstjeneste (SVR) Washington og Warszawa for å planlegge å gjenopprette polsk kontroll over en del av det vestlige Ukraina, som Polen hadde styrt til forskjellige tider i fortida, sist mellom de to verdenskrigene. Territoriene inkluderer byen Lviv, som ble absorbert i Sovjetunionen på slutten av andre verdenskrig.
SVR sa at USA diskuterte med Polen en plan der polske «fredsbevarende» styrker uten NATO-mandat ville gå inn i deler av det vestlige Ukraina hvor sjansen for en konfrontasjon med russiske styrker var lav. SVRs etterretningsscoop utløste antagelig en utvisning av 45 russiske diplomater i Polen og et fysisk angrep på den russiske ambassadøren ved en offentlig tilstelning i Warszawa.
Merkelig nok, like etterpå, den 24. mai, kunngjorde den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky «felles tollkontroll» på Ukrainas grense til Polen, som han beskrev som «også begynnelsen på vår integrering i EUs felles tollområde … (og) en virkelig historisk prosess.» Zelensky sa at forholdet mellom Ukraina og Polen er «endelig helt fri for krangel og arven fra gamle konflikter. Jeg vil at brorskapet mellom ukrainere og polakker skal vare for alltid … vår enhet mellom ukrainere og polakker er en konstant som ingen vil bryte.» To dager før det hadde Polens president Andrzej Duda besøkt Kiev.
Og det er helt sikkert at Zelensky og Duda handlet med amerikansk godkjenning. Faktisk er Ukrainas suverenitet over dets vestlige regioner som grenser til Polen erodert. Kiev har også annonsert planer om å gi polske statsborgere spesiell juridisk status. Enkelt sagt, en de facto «fusjon» er underveis.
En gjenvinning av tapte territorier i det vestlige Ukraina (anslått til å være 178.000 kvadratkilometer) ville gjøre Polen mye større enn Tyskland – over 500.000 kvadratkilometer mot Tysklands 357.588 kvadratkilometer. De geopolitiske implikasjonene er altfor djupe til å overvurderes – for å nevne noen, EUs framtid, Tysklands fremvekst, Europas autonomi, tysk-russiske forhold, Russlands sikkerhet.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til diplomaten M. K. Bhadrakumar.
Hviterussland endrer navnet på den norske utenriksministeren…
Av red. PSt - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/hviterussland-endrer-navnet-pa-den-norske-utenriksministeren/
…eller var det omvendt? Norsk symbolpolitikk når nye høyder når Anniken Huitfeldt endrer det offisielle norske navnet på Hviterussland til Belarus (som betyr Hviterussland).
Utenriksdepartementet har bestemt at de de endrer navnet til Hviterussland. – Vi mener det er riktig å endre navnebruken, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Utenriksdepartementet (UD) har besluttet å bruke navnet Belarus i stedet for Hviterussland. Det kommer frem i en pressemelding som blant annet er gjengitt av TV2.
– Vi mener det er riktig å endre navnebruken, i solidaritet med den belarusiske demokratibevegelsen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Statsministeren har selv møtt demokratibevegelsens leder Svjatlana Tsikhanowskaja. Hun har tatt til orde for at det internasjonale samfunn skal endre bruken av Hviterussland til Belarus.
Navneendringen skjer på den internasjonale dagen for solidaritet med Belarus, som er den 29. mai.
– Jeg er glad for at vi kan kunngjøre navneendringen på denne dagen og vise vår solidaritet med de demokratiske kreftene i Belarus, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Huitfeldt ringte selv Tsikhanowskaja og informerte om navneendringen.
– Hun ble glad og takket for beslutningen, sier utenriksminister Huitfeldt.
Fra politikk til symbolpolitikk
Det offisielle navnet på Hviterussland er Рэспубліка Беларусь, som betyr republikken Belarus (som igjen betyr Hvite Rus eller Hviterussland). Siden dette er republikkens offisielle navn, er det litt uklart hva utenriksminister Huitfeldt og statsminister Støre mener med endring av det norske navnet skulle bety noen «solidaritet med den belarusiske demokratibevegelsen». Kanskje briter og amerikanere kunne endre navn på landet vårt fra Norway til Norge i slagkraftig solidaritet med demokratibevegelsen her til lands?
Dette åpner jo også for at vi kan endre navn på land etter hva innbyggerne sjøl kaller det, slik at vi endelig kan begynne å si Miṣr, Orílẹ̀-èdè Olómìniira Àpapọ̀ Nàìjíríà, Bhārat Gaṇarājya og Aotearoa der vi hittil helt usolidarisk har sagt Egypt, Nigeria, India og New Zealand.
Men Huitfeldt er jo ikke noe norsk navn. Det er gammel dansk adel, og på norsk ville det vel bli Hvitåker eller Kvitaker. Eller Белае поле på hviterussisk, unnskyld, belarusisk. En sak for Alyaksandar Lukashenka? Han kaller forresten også hjemlandet sitt for Беларусь, eller Belarus.
Norge har sin egen president i Belarus
Ikke bare er norske politikere eksperter på internasjonal navneskikk, de vet også best hvem som bør være statsledere i andre land.
Derfor har de gitt «opposisjonslederen» Sviatlana Tsikhanouskaya mottakelse som om hun var statsleder, slik Lars Birkelund viser i denne artikkelen. På TV 2 kunne Øystein Bogen fortelle at 30 millioner kroner av våre skattepenger skal brukes på dette nye forsøket på regimeskifte i inneværende år. Men det er grunn til å frykte at dette bare er toppen av isfjellet. Søreide sa regjeringa skulle bli «mer kreative» for å få fram hjelp til Hviterussland. Men innbyggerne i Hviterussland vil ikke ha Norges kandidat. En spørreundersøkelse gjennomført av Chatham House viser at bare fire prosent av velgerne der tror at hun ville kunne bli en bra president.
Tsikhanouskaya lever i eksil og har en residens i Litauen og en i Polen med et hoff av rådgivere som om hun skulle være leder for ei eksilregjering. Noen betaler for dette sirkuset. Blant dem er norske skattebetalere. For her til lands har vi ingen oppgaver som bedre kunne fortjent pengene.
Denne dybdestudien i liksompolitikk avsluttes best med et sitat fra Lewis Carroll: Alice in Wonderland, og ingen mindre enn The Mad Hatter:
“If I had a world of my own, everything would be nonsense. Nothing would be what it is, because everything would be what it isn’t. And contrary wise, what is, it wouldn’t be. And what it wouldn’t be, it would. You see?”
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Løsning på kryssord i steigan.no
Av red./KAJ - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/losning-pa-kryssord-i-steigan-no/
21. mai publiserte vi vår første kryssordoppgave signert av den erfarne kryssordforfatteren Hansen.
Her er løsningen på oppgaven:
Vi har trukket ut fem vinnere fra innsendte løsninger. De vil få tilsendt hver sin steigan.no-kopp.
Ny studie: – Covid-vaksiner hindrer dannelsen av antistoffer og svekker immunsystemet
Av leserinnlegg - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/ny-studie-covid-vaksiner-hindrer-dannelsen-av-antistoffer-og-svekker-immunsystemet/
Av Politikeren.
Det er en studie med potensiell eksplosiv kraft som US National Institutes of Health and Moderna publiserte som et forhåndstrykk (ennå ikke fagfellevurdert) i april 2022. Dataene deres tyder på at Covid-vaksinasjon svekker kroppens evner å produsere en essensiell type antistoff.
Imidlertid vil disse sannsynligvis spille en viktig rolle i kroppens immunrespons mot viruset – spesielt i nærvær av mutasjoner.
Den nevnte studien er basert på data samlet inn under Modernas randomiserte kontrollstudie av mRNA SARS-CoV-2-vaksine fra juli 2020 til mars 2021. Studien undersøkte spesifikt antistoffrespons mot nukleokapsidproteinkjernen til Coronavirus.
Forskerne gjorde en urovekkende oppdagelse; det var en markant forskjell i anti-nukleokapsid-antistoffkonsentrasjoner mellom vaksinerte deltakere og uvaksinerte medlemmer av placebo-kohorten.
Uvaksinerte deltakere hadde signifikant høyere nivåer av disse antistoffene enn vaksinerte deltakere med samme virusmengde. Mens antistoffene ble påvist hos 60 % av de uvaksinerte som opplevde svært mild covid-infeksjon med lav virusmengde, var det bare 10 % av de vaksinerte som gjorde det.
Med høyere virusmengde og mild sykdom utviklet 71 % av de uvaksinerte anti-nukleokapsidantistoffer – sammenlignet med bare 15 % av de vaksinerte. Ved alvorlige infeksjoner med svært høy virusmengde utvikler vaksinerte også flere av disse antistoffene.
Alex Berenson og Dr. Robert Malone bemerker i en nylig artikkel:
«En uvaksinert person har nesten 60 % sjanse for å utvikle antistoffer selv fra en ekstremt mild infeksjon; en vaksinert person trenger nesten 100 000 ganger så mye virus i blodet for å ha samme sjanse.»
Forskerne tilskrev disse observasjonene til en vaksineindusert reduksjon i serokonversjon – det vil si at vaksinasjon hemmer kroppens immunrespons ved å redusere forekomsten av spesifikke antistoffer.
Studieforfatterne vurderte konsentrasjonen av vaksinen på spikeproteinet til SARS-CoV-2 som en mulig årsak.
De påpekte også at den reduserte anti-nukleokapsid-antistoffresponsen hos vaksinerte kan føre til underrapportering av vaksinegjennombrudd når de måles ved antistoffanalyser.
Den nøyaktige medisinske betydningen av disse antistoffene er hovedsakelig uutforsket. Berenson og Malone skriver:
“Den langsiktige immunologiske og medisinske betydningen av fraværet av disse antistoffene er enda mindre klar. Legemiddelprodusenter målrettet primært piggproteinet i stedet for nukleokapsidet fordi Sars-Cov-2 er avhengig av piggen for dets avgjørende innledende angrep på utsiden av menneskelige celler. Det eksponerer nukleokapsidproteinet først etter at det har levert sitt mRNA inn i selve cellen.”
“Det er imidlertid noen bevis for at antistoffer mot nukleokapsiden senere spiller en viktig rolle i immunresponsen vår. Og spikeproteinet i koronaviruset muterer raskt, noe som potensielt gjør antistoffer mot det ubrukelige. For eksempel er toppen til Omicron ganske forskjellig fra tidligere varianter. Nukleokapsidproteinet muterer mye langsommere og gir en potensiell andre forsvarslinje.”
Dette kan nå være svekket hos vaksinerte personer.
Studien er et forhåndstrykk og har ennå ikke blitt fagfellevurdert. Den rapporterer om ny medisinsk forskning som ennå ikke er evaluert og som ikke bør brukes til å veilede klinisk praksis.
Last ned studien her.
Denne artikkelen ble publisert på Politikeren.
Iransk ingeniør drept i droneangrep på militæranlegg nær Teheran
Av red. PSt - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/iransk-ingenior-drept-i-droneangrep-pa-militaeranlegg-naer-teheran/
Ingen har påtatt seg ansvaret for angrepet, men Israel er mistenkt på grunn av sin historie med liknende angrep inne i Iran.
Av Dave DeCamp, AntiWar.
En iransk ingeniør ble drept i et droneangrep på et iransk militært anlegg utenfor Teheran onsdag, rapporterte The New York Times fredag .
Rapporten siterte tre iranere med kunnskaper om hendelsen og en amerikansk tjenestemann. Iranerne sa at sjølmordsdroner traff militærkomplekset Parchin, som ligger omtrent 37 mil sørøst for den iranske hovedstaden. Det iranske forsvarsdepartementet rapporterte først hendelsen som en ulykke, men sa seinere at de så på det som et angrep.
Dronene eksploderte inn i en bygning som ble brukt av Irans forsvarsdepartement til droneutvikling, og drepte en ung ingeniør som jobbet for departementet og skadet en annen person. Iranske kilder sa at angrepet må ha blitt lansert innenfor Irans grenser siden quadcopter-droner av den typen som ble brukt har kort rekkevidde.
Ingen har tatt ansvar for droneangrepet, men Israel er mistenkt siden det har gjennomført liknende angrep inne i Iran tidligere. Ifølge Times utførte Israel i februar et quadcopter-angrep på et anlegg som produserer droner nær den iranske byen Kermanshah. I juli 2021 traff Israel et iransk atomanlegg i byen Karaj med en quadcopter-drone, som skadet kameraer som tilhører Det internasjonale atomenergibyrået.
Hvis Israel er ansvarlig for onsdagens droneangrep, vil det være det andre israelske angrepet inne i Iran på bare én uke. Søndag ble en oberst i Irans revolusjonære islamske gardekorps (IRGC) skutt ned i Teheran. The Times rapporterte at Israel har informert USA om at de sto bak attentatet .
Begge hendelsene kom ettersom indirekte forhandlinger mellom USA og Iran for å gjenopplive atomavtalen, kjent som JCPOA, har stoppet. Israelske tjenestemenn har presset Biden-administrasjonen til ikke å gå tilbake til avtalen, og angrepene på Iran kan være et forsøk på å avspore samtalene for godt.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War.
Algerie undertegner stor olje- og gassavtale med Kina
Av red. PSt - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/algerie-undertegner-stor-olje-og-gassavtale-med-kina/
Den 28. mai signerte det algeriske nasjonale oljeselskapet Sonatrach en kontrakt på 490 millioner dollar for felles produksjon av olje med Kina. Dette skriver avisa The Cradle.
Dette var Sonatrachs andre avtaleundertegning med Kina. Den første var en avtale på 520 millioner dollar 19. mai for å bygge et anlegg for metyl-tertiær butyleter (MTBE), en brennbar væske som brukes som tilsetning på blyfri bensin.
I henhold til oljeavtalen vil det bli produsert 95 millioner fat olje i løpet av de 25 årene avtalen skal vare. MTBE-anleggskontrakten vil produsere 200.000 tonn per år når prosjektet starter i 2025.
Gjennom sitt Belt and Road Initiative (BRI) har kinesiske investeringer beløp seg til 10 milliarder dollar i direkte investeringer siden juni 2019, med handel mellom de to landene på 9 milliarder dollar årlig.
Dette skjer samtidig som Algerie er i konflikt med Spania på grunn av spanjolenes nye politikk overfor Marokko og Vest-Sahara. Algerie, som er Afrikas nest største gass-leverandør, sier de vil stanse gassleveranser til Spania. Les: Algerie advarer EU-land om gassforsyning. Dette henger igjen sammen med USAs og Israels nye tilnærming til Marokko. Marokko etablerer diplomatiske forbindelser med Israel – og får betalt for det.
Silkeveibeltet har nådd Algerie
Ifølge en undersøkelse fra The Cradle, fokuserer Kina på Vest-Asia og Nord-Afrika for sitt BRI-veikart for investeringer.
«De ambisiøse tilkoblings- og utviklingsprosjektene BRI kan bringe inn i et krigsherjet, utmattet Vest-Asia vil kunne transformere områdene fra Levanten til Persiabukta til et blomstrende verdensmarkedsknutepunkt,» heter det i undersøkelsen: West Asia transforms: Twenty Arab states in China’s BRI sights.
Algerie har også styrket båndene med Russland. Utenriksminister Sergej Lavrov besøkte Algerie 9. mai og partene bekreftet dette. Begge landene er store gasseksportører som ønsker å samarbeide midt i ei global energikrise som er blitt forverret av vestlige sanksjoner mot Moskva. Ifølge Al Mayadeen kan Moskvas strategi presse Algerie i retning av alliansen mellom Russland, Kina, Iran og Venezuela.
Ifølge en analyse fra The Cradle er mye av den arabiske verden avhengig av hveteforsyninger fra Russland og Ukraina. Krisa i de globale matforsyningene og priseksplosjonen vil merkes mest akutt blant land som allerede er rammet av økonomiske problemer, nemlig Libanon, Jemen, Syria, Palestina og Egypt.
Under radaren til vestlige medier
Siden vestlige medier er så ekstremt fokusert på USA og Europa går svært mye av det som skjer i Asia, Afrika og Latin-Amerika under radaren. Det som skjer utenfor de vestlige TV-rutenes og avisforsidenes verden er en omfattende omgruppering av styrkeforholdene der USA presses til side mens Kina og Russland styrker seg. Denne omgrupperinga omfatter også land i Sentral-Asia, India, de store landene i Afrika og Latin-Amerika. Uten å få med seg dette blir innbyggere i Vesten ute av stand til å skjønne i hvor stor grad særlig Vest-Europa blir marginalisert og stadig mindre relevant i store deler av verden.
Les: Det viktigste møtet du ikke hørte om denne uka
Apestreker fra Faktisk.no
Av Ole-John Saga - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/apestreker-fra-faktisk-no/
Faktisk.no sin analyse om koppevaksinelageret og logikkbristene deres som mildt sagt er skremmende
Av Ole-John Saga.
Faktisk.no forteller hvorfor Norge har et lager av koppevaksiner, men klarer ikke å se logikkbristene i sin egen analyse, som mildt sagt er skremmende. Analysen deres ble utført etter at jeg skrev denne bloggen som har blitt delt mere enn tusen ganger, og som også ble publisert på steigan.no, men som Steigan siden har slettet.
Har FHI et beredskapslager av medisiner og vaksiner for disse allmenfarlige smittsome sykdommene også? Gulfeber, miltbrann, polio, rabies og turberkolose er jo mere utbredt enn kopper, så da burde det jo være logisk at de har et beredskapslager mot disse sykdommene også. I så fall, hva er grunnen til at man kun har et beredskapsslager mot kopper og ikke de andre sykdommene?
“Kopper er en svært smittsom sykdom, som ble erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1980. Offisielt finnes viruset nå bare i to laboratorier i USA og Russland, som er under WHOs kontroll. Men det er likevel en frykt for at viruset skal spres: – En stor frykt er at en gal diktator eller terrorister får tak koppeviruset og slipper det løs i verden, sier Aavitsland.”
Det er altså kun kopper man er redd for at skal kunne brukes som terroristvåpen? Miltbrann f.eks, det er ikke et mulig terrorvåpen?
“Overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Preben Aavitsland, kan verken avkrefte eller bekrefte overfor Nettavisen om FHI har vaksinedoser mot apekopper på lager, og viser til at denne informasjonen er unntatt offentligheten (paragraf 21) av hensyn til rikets sikkerhet.”
Men da vil det jo si at fungerende avdelingsdirektør for smittevern og beredskap ved FHI, Siri Laura Feruglio har brutt loven om rikets sikkerhet, nå hun sier dette til NRK:
“I Norge har vi flere vaksiner mot kopper, men bare én av disse er godkjent for bruk mot apekopper.
– Denne har vi et beredskapslager på. Det er en tredjegenerasjons kopper-vaksine, som kan brukes på nærkontakter for å forebygge sykdom, sier hun.”
Men denne tredje generasjons koppevaksinen som er kjøpt inn, den er ikke godkjent i Europa når det gjelder apekopper:
“Dette er en tredjegenerasjons koppvaksine som produseres av Bavarian Nordic. I USA og Canada har vaksinen blitt godkjent under henholdsvis Jynneos og Imvamune. I Europa har vaksinen fått navnet Imvanex.
Andersen er ikke kjent med om det har blitt igangsatt noen prosess for å få vaksinen godkjent for bruk mot apekopper av Det europeiske legemiddeltilsynet EMA.
– Så vidt jeg vet er det foreløpig ikke noen prosess på gang. For å få vaksinen godkjent av EMA, og deretter Norge, må produsenten i så fall sende inn dokumentasjon som underbygger at vaksinen kan beskytte mot apekoppviruset, sier Andersen til Nettavisen.
– Det amerikanske legemiddeltilsynet FDA har godkjent denne vaksinen på grunnlag av data fra dyreforsøk. Det finnes foreløpig ingen kliniske studier som viser at denne vaksinen har noen effekt på apekopper, sier Andersen.”
Ifølge Preben Aavitsland så skal distributøren av vaksinen Norge skal kjøpe inn holdes hemmelig, men her forteller jo NRK hvilke distributører Norge og EU skal kjøpe disse vaksinene av, vaksiner som ikke er godkjent for bruk på mennesker mot apekopper:
“Dagens nyheter skriver at EU skal kjøpe Bavarian Nordic sin Imvanex-vaksine, samt medisinen Tecovirimat fra amerikanske Siga Technologies. Begge brukes mot kopper, som er beslektet med apekopper.”
Norge har altså et beredskapslager av vaksiner mot kopper der man ikke vet om disse vaksinene virker mot apekopper og så kjøper de sammen med EU nye vaksiner mot kopper som heller ikke er godkjent for mennesker som har fått apekopper og som kun har vært testet på dyr. Og når det ikke opplyses om når det lageret som allerede er opprettet ble kjøpt inn og hvilken distributør det er som har produsert vaksinene, så vet jo ikke offentligheten om dette lageret består av de samme vaksinene som nå kjøpes inn.
Les: Om hvordan globale ledere trente på en «kommende pandemi av apekopper» i 2021
Apekopper: Ingen grunn til panikk
Tåkelegging i energipolitikken
Av Odd Handegård - 30. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/takelegging-i-energipolitikken/
Av Odd Handegård.
Norge nærmer seg den politiske behandlingen av de virkelig problematiske sidene av norsk energipolitikk; utbyggingen av vindkraft, produksjonen av hydrogen, elektrifiseringen i Norge, særlig av sokkelen, eksporten av energi osv. – alt bidrar som kjent til økte strømpriser og ustabil krafttilgang i Norge. Det står i nesten alle pressemeldinger fra bransjen at målsettingen for norsk kraftpolitikk er at «mer ny fornybar kraft i Norge vil redusere de globale klimagassutslippene». Slike myter blir mer og mer høylytte og mindre og mindre sanne.
Elektrisitet til sokkelen betyr som kjent at CO2-utslippene på sokkelen flyttes fra det norske klimaregnskapet til klimaregnskapet i EU, altså en kreativ måte å lyve på (tror mange). Og produksjonen av hydrogen er et ufattelig sløseri av energi: Hvis man bruker 10 kWh for å produsere hydrogen, får man igjen ca. 4 kWh strøm (når gassen også skal gjøres flytende). Men det finnes også annen tåkelegging av energipolitikken – her er noen få eksempler fra Energi Norge:
For ei uke siden publiserte «De Facto» (et kunnskapssenter for fagorienterte) en energirapport (vedlegges), der det bl.a. ble slått fast at strømproblemene i Norge har sammenheng med de nye eksportkablene som kom i 2021 (til Tyskland og England). – Ikke bare pga omfanget av eksporten, men også pga de markeder eksporten går til. Norge har eksportert kraft, og importert kraftpriser. Den norske kraftbransjen trenger ikke å selge strømmen til norske forbrukere – den kan selge til de som betaler best. De nye kablene har muliggjort den endrede eksportprofilen.
Markedsdirektøren i Energi Norge, Toini Løvseth, hevder i et intervju at «De Factos» synspunkter «er grunnleggende feil», men hun klarer å finne et eneste overbevisende argument mot rapporten. Det blir bare ei liste med irrelevante og forvirrede påstander:
1. «Kraftprodusentene får den prisen som settes i sitt prisområde, uavhengig av om strømmen går til norske eller utenlandske forbrukere». Det er jo akkurat dette som er så meningsløst: Kraftmarkedet er liberalisert, og åpner for en markedsstrategi som forverrer den økonomiske situasjonen for de fleste av oss.
2. «Vi ville hatt rekordhøye priser også uten disse kablene». Bare en påstand, ingen argumenter. Poenget for de fleste er selvfølgelig at de 3-4 siste kablene ikke burde vært bygd. Og Løvseth har i alle fall ingen argumenter som kan bidra til å styre en kraftbransje som er i ferd med å gå av skaftet pga av de siste, store kraftkablene.
3. Løvseth argumenterer med «flaskehalsinntekter» med formuleringer som det er helt umulig å forstå. Normalt er slike inntekter i prinsippet klare nok, men hva de har å gjøre med den aktuelle strømsituasjonen til norske strømkunder er uforståelig.
4. Løvseth argumenterer med at nedleggingen av kullkraft, kjernekraft og mindre gass fra Russland til EU fører til økt etterspørsel etter norsk kraft og høyere strømpriser. I forhold til de klimaargumentene som brukes, blir dette en forvrengning av de politiske realitetene: Klimaargumentasjonen handler som kjent om at den fornybare energien etter hvert skulle utkonkurrere den fossile energien, dels fordi den skulle være billigere og dels fordi fossil energi skulle pålegges avgifter som skulle gjøre fossil energi dyrere. Men når fornybar og fossil energi får de samme avgiftene og havner på det samme kraftmarkedet, blir det ingen prisforskjell på energiformene. Altså juks.
5. Situasjonen i Ukraina er ikke årsaken til kraftkrisen i Norge, slik Løvseth antyder. Boikotten av billig russisk gass skal erstattes av dyr norsk og amerikansk gass i Europa, men ikke i Norge.
6. Når det blir «overskudd på vind og sol» vil «vi da importere, noe som drar prisen ned». Bare tull: Vi importerer ikke vind- og solkraft fra EU, men den krafta som befinner seg på nettet i EU, og som består av bortimot 80 % «elektrisitet» lagd av kull og gass. Litt av et «klimatiltak».
7. Løvseth trekker også inn at det skal ha vært «lite tilsig til sørnorske vannmagasiner» og at det skal ha vært «en lang tørkeperiode» i Sør-Norge. Bare tull: I 2021 ble det eksportert 25.5 TWh (nettoeksport: 17.3 TWh), og hittil i år har Norge eksportert 10.1 TWh (nettoeksport: 4.1 TWh). Det virker rett og slett som om Løvseth ikke skjønner hva hun snakker om.
Myndighetenes energipolitikk er uten fornuftige mål – ønsket om å bygge ut mer fornybar energi i Norge vil verken bidra til lavere strømpriser eller til reduserte utslipp av CO2. Hensikten er dessverre å skaffe energi for å dekke den enorme sløsingen av fornybar energi til sokkelen, til hydrogenproduksjon, til eksport til EU, til fangst og lagring av CO2-utslipp m.m.
Her er utredningen til «De Facto»: