Nyhetsbrev steigan.no 30.04.2024
AstraZeneca innrømmer at deres Covid-vaksine kan forårsake sjeldne bivirkninger
Indias episodiske diplomati ignorerer det store bildet
– Ukraina administreres av Apple, Microsoft og Amazon
Regjeringas distriktspolitikk står til stryk
Er en bindende WHO-avtale positivt for Norge?
Krigsdagbok del 107 – 19. til 25. februar 2024
Jonas Bals, Klassekampen og den falske sammenlikningen med den spanske borgerkrigen
Folkehelsen i Tysvær gikk nedover med vindturbinene. Viktigste spørsmål ble ikke stilt.
Det er ikke maten det er noe galt med
AstraZeneca innrømmer at deres Covid-vaksine kan forårsake sjeldne bivirkninger
Av red. PSt - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/astrazeneca-innrommer-at-deres-covid-vaksine-kan-forarsake-sjeldne-bivirkninger/
Farmasøytisk gigant blir saksøkt i gruppesøksmål for påstander om at vaksinen deres forårsaket død og alvorlig skade i dusinvis av saker. Dette skriver avisa The Telegraph.
Avisa nevner Jamie Scott som fikk hjerneblødning etter covid-vaksinen. Han satt igjen med en permanent hjerneskade etter å ha fått en blødning dagen etter Covid-vaksinen.
AstraZeneca har for første gang innrømmet i rettsdokumenter at Covid-vaksinen kan forårsake en sjelden bivirkning, i en tilsynelatende helomvending som kan bane vei for en juridisk utbetaling på flere millioner pund.
Den farmasøytiske giganten blir saksøkt i et gruppesøksmål for påstander om at vaksinen, utviklet med University of Oxford, forårsaket død og alvorlig skade i dusinvis av tilfeller.
Advokater hevder at vaksinen ga en bivirkning som har hatt en ødeleggende effekt på et antall familier.
Den første saka ble anlagt i fjor av Jamie Scott, en tobarnsfar, som satt igjen med en varig hjerneskade etter å ha fått en blodpropp og en blødning på hjernen som har hindret ham i å jobbe etter at han fikk vaksinen i april 2021. Sykehuset ringte kona hans tre ganger for å fortelle henne at mannen hennes kom til å dø.
AstraZeneca bestrider påstandene, men har akseptert, i et juridisk dokument sendt til High Court i februar, at deres Covid-vaksine «i svært sjeldne tilfeller kan forårsake TTS».
TTS – som står for Thrombosis with Thrombocytopenia Syndrome – fører til at folk får blodpropp og lavt antall blodplater.
51 saker har blitt anlagt for High Court, med ofre og sørgende slektninger som søker erstatning anslått til å være verdt opptil 100 millioner pund.
Les også:
Indias episodiske diplomati ignorerer det store bildet
Av M. K. Bhadrakumar - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/indias-episodiske-diplomati-ignorerer-det-store-bildet/
USA har en historie med å klippe vingene til selv sine nære allierte når de blir for store. Det er usannsynlig at de vil støtte fremveksten av en andre supermakt i Asia.
To sammenhengende utviklinger i den amerikanske kongressen i forrige uke må forstås på grunn av sine vidtrekkende konsekvenser for verdensordenen som uunngåelig vil dukke opp på indiske kyster før heller enn senere. Den første handler om at Representantenes hus vedtok lovforslaget sist lørdag for hele 61,8 milliarder dollar i bistand til Ukraina, og det andre handler om et lovforslag som ble fremmet i Huset med tittelen 21st Century Peace Through Strength Act, fremlagt av House Foreign Affairs Committee ved dens formann Michael McCaul. De ble fremmet i disse urolige tidene når «verden står i brann».
McCauls lov setter en ny terskel i USAs sanksjonspolitikk overfor motstandere, som tillater overføring av frosne russiske suverene eiendeler i USA for å møte Ukrainas behov. Det er ganske kafkask at USA foreslår å finansiere sin proxy-krig mot Russland med russiske reserver. EU vil helt sikkert følge etter. McCaul er en enormt innflytelsesrik republikansk politiker fra Texas, og han har i det siste vært en sentral samtalepartner i den komplekse manøvreringen som resulterte i at Donald Trump fredag undertegnet bistandsforslaget til Ukraina i en spennende gjenoppretting av «topartisk konsensus» i utenrikspolitikken, noe som undergraver forestillingen om polarisering i amerikansk politikk når det kommer til kjernespørsmålene om bevaring av USAs globale hegemoni.
Russland og Kina har opplevd en slik historisk eskalering av bruken av dollaren som våpen fra USAs side, og der de har bemyndiget seg til å konfiskere reservene til motstandere og bruke dem som midler til å oppruste seg selv. Underteksten her er at Washington trekker seg tilbake fra sin høytidelige forpliktelse på begynnelsen av 1970-tallet om å gjøre dollaren fritt tilgjengelig for alle land for transaksjoner i retur for å akseptere dens status som reservevaluta for det internasjonale samfunnet. Dette er noe som igjen har gjort det mulig for USA å ha en sømmelig livsstil ved å skrive ut valutaen sin ubarmhjertig og risikere en massiv gjeldsbyrde (den nådde $34 billioner i april og og det legges til $1 trillion med gjeld til den totale saldoen hver 100. dag). Den amerikanske sentralbankens sjef Jerome Powell advarte i februar om at nasjonen er på en «uholdbar» vei, noe som også fremgår av den avtagende troverdigheten til amerikanske obligasjoner og nylige økninger i gull- og bitcoinpriser.
I stedet for å ta tak i gjeldskrisen, tar USA i bruk en genial metode for «inntektsskaping» ved å beslaglegge andre lands suverene reserver. I dag er Russland og Kina i trådkorset. En slik vilkårlig, ensidig omskrivning av reglene for internasjonal finansiell orden er full av katastrofale kjedereaksjoner. I geopolitiske termer er det som ikke lenger er mulig å tilsløre at USAs uuttalte agenda i Ukrainakrigen hele tiden hadde vært å svekke Russland og kvele landets potensiale til å være en uavhengig stemme og ha en effektiv tilstedeværelse på den globale scenen – på en annen måte, å redusere Moskva til en underordnet rolle i verdenspolitikken – det setter også en presedens for det kommende oppgjøret mellom Vesten og Kina. Trekanten USA-Russland-Kina kommer tilbake med hevn, noe som minner om Henry Kissingers doktrine som ble unnfanget i en lignende periode med amerikansk politisk svakhet etter Vietnamkrigen.
I det nye scenariet kan hvem som helst gjette på om Indias episodiske diplomati er rettet mot det «store bildet» som nevnt ovenfor. For India har Ukrainakrigen i stor grad handlet om tilgangen landet fikk til russisk olje til rabatterte priser – noe USA aksepterte, gitt Delhis overholdelse av Washingtons kjerneagenda om å bevisst og over tid svekke forsvarspartnerskapet mellom India og Russland.
Når det gjelder Kina, har India selvfølgelig fryst samarbeidet med naboen i alle retninger, i stedet for å forsøke å utnytte samarbeidet til gjensidig nytte og moderere forskjeller over tid, som stort sett er mønsteret for internasjonalt diplomati i moderne historie, bortsett fra en kobling av evige fiender som på den koreanske halvøya eller Tyrkia-mot-Armenia.
For utvilsomt ligger det et sannhetens øyeblikk foran India om hvorvidt det er bærekraftig for det å være en lotusspiser i solfylte himmelstrøk som lever i en tilstand av drømmende glemsel og lediggang som menneskene representert i Homers verden. (Forfatteren viser her til fortellingen om lotusspiserne i Odysseen, o.a.) Poenget er at det er en naiv tro gjennomgående i den indiske tankegangen om at med filistinisme som den motiverende kraften i amerikansk politisk kultur, så lenge India kan støtte amerikanske forretningsinteresser, spesielt det militærindustrielle komplekset, er alt bra med verden.
På den annen side, i virkeligheten viser Kinas erfaring noe annet, som det nylige seks dager lange besøket av den amerikanske finansministeren i Beijing vitnet godt om. Enkelt sagt, så mye som Biden-administrasjonen søker stabilitet, forutsigbarhet og kommunikasjonskanaler i USA-Kina-diskursen, øker konkurransen og presset på handel og teknologi forblir nådeløst.
Så er det det utrolige salgsargumentet fra den indiske regjeringen at deres entusiasme for Indias fortid ikke nødvendigvis er et brudd eller avvik med interessene og verdiene til USA eller Europa; tvert imot kan det danne et dypere historisk grunnlag for strategisk samordning mellom vårt land og Vesten. Slikt sofisteri kan ikke fly. Vi burde ikke tulle med oss selv. USA har en historie med å klippe vingene til selv sine nærmeste vestlige allierte hvis de blir for store for støvlene. Den handlet med Japan på 1970-tallet da utenrikshandelen blomstret. Igjen, Tyskland, som ble sett på som en potensiell supermakt for knapt 2-3 år siden, er i dag truet av ‘avindustrialisering’ etter å ha blitt tvunget av Biden-administrasjonen til å forlate Nord Stream-gassrørledningene bygget av russerne.
Tiden er inne for å begynne å tenke på en mer fornuftig måte. Å klatre opp glatte søylen i internasjonal politikk er ingen piknik. Og vær ikke i tvil om at Vesten er fast bestemt på å bevare sin fire århundre gamle dominans. Når det gjelder India spesielt, vil de aldri tillate «et nytt Kina» å dukke opp i Asia. Her ligger Indias knipe. Dagens hendelser ble forutsett av den store visjonære russiske strategiske tenkeren Yevvgeny Primakov på 1990-tallet, da han foreslo en allianse mellom Russland-India og Kina.
Denne artikkelen ble publisert i The New Indian Express:
India’s episodic diplomacy ignores the big picture
– Ukraina administreres av Apple, Microsoft og Amazon
Av red. PSt - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/ukraina-administreres-av-apple-microsoft-og-amazon/
Ukraina er prøvekanin for «Den fjerde industrielle revolusjonen» til Klaus Schwab og World Economic Forum. All teknologi i landet administreres av Apple, Microsoft, Amazon. Og regjeringa gjør i utgangspunktet ikke annet enn å føre krig. Dette sier Tom-Oliver Regenauer i intervju med den uavhengige journalisten Milena Preradovic.
Ukraine – Testgelände für Überwachungs-App durch internationale Organisationen (Tom-Oliver Regenauer im Interview mit Milena Preradovic)
Tom-Oliver Regenauer er journalist, forfatter, musikkprodusent, tekstforfatter og manager. Han har nylig gitt ut boka «TRUMAN SHOW: Texts on turning times, technocracy and corporatism II».
Han forteller om hvordan Ukraina styres via en app, Diia-app, som er en smarttelefon-app som har undertittelen «State in a Smartphone».
Jeg tror det kan være flere nå, men det hadde mellom 70 og 100 funksjoner da jeg skrev artikkelen. Og det spiller ingen rolle om du vil betale inn skatt, om du trenger førerkort, om du trenger avtaler med kommunen. Uansett hva du gjør og hvor enn du samhandler med staten, kan det bare gjøres gjennom denne appen. Og hvis du har denne appen på smarttelefonen din, må du identifisere deg biometrisk med denne appen. Det betyr ansiktsgjenkjenning eller fingeravtrykkskanning for også å låse opp tredjepartsapper. Dette betyr at hvis jeg vil åpne Spotify og høre på musikk, må jeg først identifisere meg på smarttelefonen min. Og staten kan selvsagt bruke denne funksjonen, som er oppstrøms, en tredjepartsapp, til å si at Rumble-videoappen i fremtiden ikke lenger vil være tillatt på smarttelefonen din i vårt land. Dette betyr at når du så identifiserer deg for Staten i Smartphone-appen, vil den fortelle deg at du ikke lenger kan bruke Rumble. Og så fungerer appen bare ikke lenger. Eller Bitcoin-lommebøkene dine eller noe.
Alt dette er administrert av Big Tech, av de vanlige Big Tech-mistenkte fra Silicon Valley. Fremfor alt Amazon, Microsoft og Apple eller Google.
Og det finnes ikke noen motstand i Ukraina lenger på grunn av krigssituasjonen. Det finnes ikke flere kritiske medier. Det er ikke flere opposisjonelle TV-kanaler.
Milena Preradovic: Og som du skriver, er den digitale valutaen ment å bli introdusert i Ukraina i år?
Tom-Oliver Regenauer: Akkurat, dette var planlagt våren i år, ifølge den ukrainske sentralbanken. Jeg husker ikke nøyaktig dato, men jeg tror det var mars, april. Artikkelen sier nøyaktig, med lenke til sentralbankens pressemelding, bør den ukrainske digitale valutaen rulles ut. Du har det selvfølgelig også i smarttelefonappen. Dette betyr at hvis jeg som ukrainer går på nettet og legger ut anti-regjeringsinnhold på Facebook eller et annet sted, blir lommeboken min raskt blokkert og jeg er pengeløs fordi jeg ikke lenger kan handle. Jeg kan ikke lenger kjøpe gass og er i hovedsak ufør. Staten har da full kontroll over borgerens liv via smarttelefonen.
Dette er helt i tråd med de planene World Economic Forum har for Ukraina, slik det er skissert i WEFs egne dokumenter:
World Economic Forum and Ukraine Agree to Work Towards Country’s Digital Transformation
Davos-Klosters, Sveits, 18. januar 2024 – World Economic Forum og Ministry of Digital Transformation of Ukraine har kunngjort sin felles interesse i å etablere et senter for den fjerde industrielle revolusjonen (C4IR) i Ukraina, med fokus på statlige teknologier.
Intensjonsavtalen om å etablere «GovTech»-senteret i Kiev ble signert av Børge Brende, president for World Economic Forum og Mykhailo Fedorov, visestatsminister for innovasjon, utvikling av utdanning, vitenskap og teknologi, og minister for digital transformasjon, Ukraina .
«Vi berømmer det inspirerende arbeidet til Ukrainas departement for digital transformasjon når de implementerer en sterk digitaliseringsagenda under de mest utfordrende omstendighetene. Dette beviser ikke bare motstandskraften til Ukrainas regjering og innbyggere, men også den digitale infrastrukturen i landet, sier Jeremy Jurgens, administrerende direktør, World Economic Forum, Sveits. «Opprettelsen av et nytt senter i Ukraina vil utvilsomt hjelpe Ukraina med å utvikle nye partnerskap og styrke GovTech-agendaen».
I de siste årene har Ukraina utviklet seg til et globalt GovTech-kraftverk, og har blitt det første landet med et digitalt ID-system som kan brukes over hele landet og det fjerde i Europa som lanserer et digitalt førerkort. I tråd med Ukrainas mål om å gjøre 100% av offentlige tjenester tilgjengelig på nettet, bruker nesten 20 millioner ukrainere allerede Diia-applikasjonen, som lar dem få tilgang til viktige dokumenter og offentlige tjenester.
Drømmen om det tapte imperiet
Av Daniel Ducrocq - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/drommen-om-det-tapte-imperiet/
Den franske generalen François Lecointre har vært forsvarssjef fra 2017 til 2021. I et intervju publisert nylig av Algérie patriotique gir han uttrykk for sine tanker om svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika. Han skisserer også det som i fremtiden bør være Europas forhold til Afrika:
»Europeernes felles skjebne, det er Middelhavet og Afrika. Vi franskmenn har hele tiden forsøkt å få europeere bevist på nødvendigheten av å handle kollektivt i Afrika og i Middelhavsområdet. Jeg er lei meg for å se at vårt engasjement i Sahel ble et nederlag. Men jeg er overbevist om at vi vil måtte vurdere situasjonen på nytt. Vi kan nemlig ikke ha som nærmeste nabo et helt kontinent hvor statsapparater oppløses, hvor kaotiske borgerkrigstilstander truer i mange land, hvor en sårbar befolkning blir utsatt for klimatiske endringer. Dessuten vil Afrika oppleve en demografisk økning som ingen kontinent har opplevd tidligere. Kan vi forestille oss hva som kommer til å skje de neste 10 eller 20 årene? Klarer ikke vi å tenke på konsekvensene for Europa fordi vi lever i en slags boble? Dette er enkelt og greit bevisstløshet.
Jeg mener at felleskapets interesser bør en dag få europeere til å handle som en politisk enhet som forsvarer sine interesser også ved hjelp av militær makt. (…)
Nederlaget i Sahel er et fransk, europeisk og afrikansk nederlag forårsaket av mangelen på forståelsen av at en felles handling var nødvendig.
Gjenreising av staten, gjenreising av administrasjoner må gjøres samtidig og koordinert. Ellers er en dømt til å mislykkes, og det er dette som har skjedd.
Jeg har vondt for å akseptere at de militære operasjonene (i Sahel) var et nederlag, slik noen hevder. I realiteten har det ikke vært noe militært nederlag. Den militære intervensjon var én størrelse. Jeg er overbevist om at om noen år, 10 år eller mer, vi vil bli tvunget til være tilbake for å hjelpe de afrikanske folkene. Det er ikke Kina, Russland eller Wagner som vil være i stand til å skape varige løsninger til de store utfordringene som de afrikanske landene vil bli konfrontert med».
Selv om han er yrkesmilitær nøler ikke Lecointre å uttale seg om det politiske. Svekkelsen av Frankrikes posisjon i Afrika vurderer han ikke som et militært nederlag, men som et politisk nederlag. Han anklager helt tydelig myndighetene i de europeiske landene for mangelen på forståelsen av situasjon i Afrika og for å vise svak vilje til å utøve felles handlinger.
Siden den franske økonomien ikke lenger er i stand til å verne om landets interesser i Afrika, utfordrer Lecointre de europeiske landene til en felles politikk ovenfor Afrika, en politikk som ifølge den franske generalen må kunne bli understøttet militært.
Jakten på mineraler tilspisser rivalisering om afrikanske ressurser. Om denne rivaliseringen skulle bli militær i fremtiden, slik Lecointre antyder, kan Afrika bli den neste slagmarken mellom de gamle kolonimaktene og »resten av verden».
Daniel Ducrocq
Regjeringas distriktspolitikk står til stryk
Av Romy Rohmann - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/regjeringas-distriktspolitikk-star-til-stryk/
Det har gått 10 måneder siden regjeringa la fram distriksmeldinga. Sigbjørn Gjeldsvik sa den gangen den blei lagt fram at regjeringas mål med denne meldinga var at folketallet i distriktene skal øke. Nå er det antakelig på tide med en underveisvurdering og så langt er det ikke bestått.
Vi skreiv den 22.6 2023 dette: Fine ord og papirplaner:
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la tirsdag 20.6 fram stortingsmeldingen om distriktspolitikk. Folketallet i distriktet skal øke, det er regjeringens målsetting i distriktsmeldingen som ble lagt fram.
Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Tidligere har målet vært å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, nå går regjeringa ut med en offensiv distriktspolitikk, i hvert fall på papiret.
For å opprettholde eller øke folketallet i distriktene må det arbeidsplasser til, bare de siste ukene har regjeringa tatt to store avgjørelser som vil svekke distriktene, legge ned viktige næringer og avfolke distriktene.
Går man inn i SSB sine tall og ser på netto tilflytting kan man søke på år, fylke og kommune. Der vil du se at det ikke har skjedd noe særlig nettotilflytting til distriktskommunene i det siste. https://www.ssb.no/statbank/table/05471/
Landbruket og da spesielt familielandbruket er i sterk nedgang, at nå staten ikke klarte å komme med et rett tallgrunnlag for næringa betyr fortsatt nedleggelser, fortsatt avfolking av distriktene og mindre matproduksjon og lavere sjølforsyning.
Sjøl om nå jordbruksforhandlingene skulle resultere i at faglaga fikk hele sitt krav igjennom, et krav som mange mente var svært nøkternt, vil det dessverre bety kroken på døra for svært mange bønder.
De neste tre åra vil bli definerende for en hel generasjon bønder som skal gjøre den viktigste jobben, produsere mat. Her kan dere høre leder av NBS sin tale da NBS og BL la fram sitt krav til årets Jordbruksforhandlinger.
Kystfiskerne føler seg også svikta. Regjeringa ga folket i distriktene lovnader og sa de skulle snu utviklinga, snu sentraliseringa og snu at retten til å fiske skal havne på færre hender. Så lander de en avtale med høyresida om kvotemeldinga som vil føre til ytterligere svekkelse av kystfiskernes rett til en levevei.
I tillegg er det krise i kommunenorge, kommunene sliter og klarer ikke å gi befolkninga de lovpålagte tjenester de har rett på. Kommunene får også ulike pålegg fra EU som de må følge opp noe som sjølsagt også svekker kommuneøkonomien.
Velferdsstaten som vi i Norge har skryti så mye av her i landet er langt på vei forsvunnet.
De eneste som tjener på denne politikken regjeringa fører er de rikeste av de rike. Regjeringa påstår til og med at de, for å sikre sysselsettinga og skatteinngangen, må heve pensjonsalderen. Det er 1. mai i morra, arbeidsfolk har mye å kjempe for – det er bare å ta til gatene.
Denne regjeringa går høyresida en høy gang, det kan jo se ut som AP og SP driver med frieri til høyresida for ei felles regjering i neste sving, for regjeringsmakta vil de ikke kunne beholde.
Er en bindende WHO-avtale positivt for Norge?
Av Pål Steigan - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/er-en-bindende-who-avtale-positivt-for-norge/
27. april 2024 ble det arrangert et torgmøte på Torgallmenningen i Bergen. Blant talerne var sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no.
Han holdt to taler og i begge talene refererte han til den andre hovedtaleren, Trond Skaftnesmo.
Dennes taler kan høres her og her.
Se også:
Appell fra May Britt Lundvold, representant for Foreningen lov og helse, under arrangementet «Er bindende avtale med WHO positivt for Norge?» på Torgallmenningen i Bergen 27. april.
Appell fra Are Hegrand, representant for Foreningen for Fritt Vaksinevalg, under arrangementet «Er bindende avtale med WHO positivt for Norge?» på Torgallmenningen i Bergen 27. april.
Krigsdagbok del 107 – 19. til 25. februar 2024
Av Lars Birkelund - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/krigsdagbok-del-107-19-til-18-februar-2024/
Dette er 107. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
19. februar
Det snakkes om fred «i gangene» under sikkerhetskonferansen i München melder Klassekampen. Men det vil tid, da det for vestlige ledere ikke finnes ærefulle måter å avslutte krigen på.
Seinere samme dag:
Alexey Arestovich, rådgiver for Zelensky 2019-2023, sier nå at Zelenskys økonomiske politikk er av samme type som var nær ved å ødelegge Russland på 90-tallet. Dette skjer under kraftig innflytelse fra USA og EU, som Russlands politikk på 90-tallet. Her kommentert og oversatt til engelsk av Glenn Diesen. Så hvem er Ukrainas egentlige fiender?
Seinere samme dag:
«Situasjonen ved frontlinjen er «ekstremt vanskelig» der hvor russiske soldater er fortettet, advarer Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj» – NRK.
Det kommer fram flere tegn på nederlagsstemning under den pågående sikkerhetskonferansen i München. Det har vestlige medier og regjeringer fortjent. 1) Fordi de provoserte fram krigen i Ukraina ved å støtte et statskupp. 2) Fordi de i fjor presset Kiev til en motoffensiv som var dømt til å mislykkes pga mangel på soldater og våpen, særlig flyvåpen.
For to dager siden forberedte Barth Eide oss på nederlag ved å si at «Vi har samtaler om hva som skal til for å erklære seier». Det betyr i praksis samtaler om hvor store landområder Kiev/NATO skal gi opp.
New York Times melder, ifølge RT, at den vestlige optimismen var en «vrangforestilling» og at «vestlige spekulasjoner om at Kiev var på randen av seier har blitt erstattet med fortvilelse».
EUs ‘utenrikssjef’ Josep Borrell sier ifølge RT at «vinden blåser mot Vesten», mens han klager over mangel på samhold i EU, og Støre synes å være mer kompromissvillig enn tidligere. Men det hindrer dem ikke å bruke Navalnys død i nok et forsøk på å mobilisere mot Russland. Dette er fjerde dagen på rad at det skjer.
Et tragisk dødsfall, ja. Men ikke noe som andre land har noe med. Og Navalnyj var ingen engel, han blir bare markedsført sånn, nå også ved at Ola Elvestuen vil gi ham fredsprisen, som ikke skal gis til døde personer. Men Elvestuen vil ha unntak for Zelensky.
Nesten 70% i USA vil ha forhandlinger for å få slutt på krigen, melder Responsible Statecraft.
Krigen mellom Israel og Palestina forverrer naturligvis problemene for NATO-landene, der de blir stående å se på i stedet for å handle, som verden og deres egne befolkninger krever.
20. februar
Nulandistan: 9 facts that prove the U.S. is behind Ukraine crisis.
Seinere samme dag:
EN mann har dødd i et russisk fengsel. USA kjenner ikke en gang årsaken til at han døde, men varsler omfattende sanksjoner mot Russland, samt at de vurderer å erklære Russland som terrorstat.
Israel har DREPT rundt 10 000 palestinske barn siden 7. april, og ca 20 000 voksne. De overlevende sliter med sult, tørst og sykdommer. USA har hverken innført sanksjoner mot Israel eller stemplet landet som terrorstat. Tvert i mot: USA gir Israel våpnene som Israel fortsetter å drepe med, uten det minste tegn til å slutte med det. I går kom det tredje amerikanske vetoet (siden 7. oktober) mot en resolusjon som krever umiddelbar våpenhvile.
21. februar
Seinere samme dag:
Aage Borchgrevink vil ha kritisk journalistikk. Men ikke mot seg sjøl og Helsingforskomiteen. Så jeg ble blokkert (på X).
22. februar
«Folk blir mer og mer pessimistiske i Europa», meldte URIX i går. 17 000 mennesker i 12 europeiske land har blitt spurt. Kun 10 % av dem tror at Kiev/NATO kan vinne krigen mot Russland.
Dette står i skarp kontrast til det våre medier, politikere og Jens «krig = fred» Stoltenberg vil at vi skal tro. For det har blitt vanskeligere og vanskeligere å få folk til å støtte krigen mot Russland, etter hvert som de lærer mer om den. Dette burde Jens Stoltenberg ha tenkt på før han yppet til krig.
Ja, URIX hadde nok et koseintervju med Stoltenberg. Norske ‘journalister’ mener som kjent at det kun er Putin som skal få kritiske spørsmål. Morten Jentoft hadde funnet noen ukrainske soldater som mener at «stemningen er god» tross nederlagene.
Martin Roalsø hadde også et koseintervju, med en amerikansk soldat som har kriget i Ukraina. Hvor mange NATO-soldater finnes i Ukraina, egentlig? Eller norske? Det kan være mange tusen til sammen. Husk dette neste gang NRK og andre NATO-medier sier at ‘Ukraina’ har skutt ned et russisk fly, senket en russisk båt osv.
Roalsø glemte seg ellers ved å si «storskala invasjon» i stedet for «fullskala invasjon», som norske journalister og politikere er instruert til å si. Forøvrig medvirket Rima Iraki, Simen Ekern og Gro Holm.
Seinere samme dag:
La oss si Julian Assange dør i fengsel i morra. Vil norske myndigheter da si at USA og UK er ansvarlige og kreve uavhengig granskning av dødsfallet, slik de sa om Russland kun minutter etter at Navalny døde? Du vet svaret.
Seinere samme dag:
Alex Navalny – made in the West
Dvs, han ble født og vokste opp i Russland. Men legenden om ham, myten om at han var et flott og prektig menneske ble skapt på høyt hold i Vesten – med hjelp av reklamebyråer og medier som CNN, BBC, NRK, Aftenposten, VG og TV 2 – som fortsatt bruker ham i propagandaen, nå særlig for å skaffe flere våpen til USA/NATO/EUs marionetter i Kiev.
USA/NATO/EU har nå overført dyrkningen av Navalny til hans enke, ser det ut som. Julia Navalnaja skal ikke være enke i ordentlig forstand, etter hva jeg har hørt. Hun skal være gift eller kjæreste med «en riking i London», fortalte noen. Men dette har jeg ikke fått bekreftet. Så ta det med en klype salt.
Bildet viser hvordan ‘superhelten’ til Jonas Gahr Støre og øvrige norske politikere, redaktører og journalister, oppfordrer til å bruke skytevåpen mot russiske muslimer.
23. februar
I går var det ti år siden det voldelige kuppet i Ukraina, da et regime av hel og halvfascister stjal makta, med norsk/vestlig støtte. Jeg advarte mot dette, da jeg skjønte at fascisters voldelige statskupp mot en folkevalgt president, kunne få stygge konsekvenser, sjøl om det ikke gikk akkurat slik jeg skrev da. Det gikk mye verre.
Jeg var naturligvis ikke den eneste som advarte. Men det var ikke mange av oss i Norge. Nå som vi kjenner konsekvensene er det rart å tenke på at det ikke var flere som skjønte at det kunne galt.
24. februar
Det at Kiev-regimet ønsket atomvåpen, og at det var en av grunnene til at Russland invaderte Ukraina, er det ikke lovlig å si i Norge. I hvert fall ikke på TV. Men det er helt OK å skremme med at Russland kan bruke atomvåpen.
Faktum er at Ukraina signaliserte det på flere måter før Russlands invasjon for to år siden. Her Andriy Melnyk, Ukrainas ambassadør til Tyskland omtrent ti måneder før Russlands invasjon, i det han sa at Ukraina ville kunne skaffe atomvåpen hvis de ikke fikk bli med i NATO.
Dette var sjølsagt russerne klar over, uten at det betyr at Russland hadde rett til å invadere Ukraina. Men dette kom på toppen av en krig som hadde foregått siden 2014 og der NATO væpnet Kiev til tennene og til og med trappet opp krigføringen uten noen vilje til kompromisser med Russland. US Army General Joseph Hilbert sa at den største feilen Russland gjorde, var å gi USA/NATO/Kiev åtte år til å forberede krigen.
Seinere samme dag:
Norske politikere og mediene deres støtter også de nye sanksjonene mot Russland, som USA og EU har innført. Dette fordi det har dødd en mann i et russisk fengsel, noe som også har skjedd i norske fengsler.
Det er intet spesielt med Navalny, sett med kinesiske, indiske og andres øyne. Det er kun i NATO-propagandiserte land som Norge at Navalny er spesiell.
Sanksjonene tar i økende grad sikte på å straffe alle som handler med Russland. Slik isolerer USA/NATO/EU seg sjøl i forsøket på å isolere Russland. For verden finner seg ikke i å bli behandlet slik. Dvs norske og allierte politikere, finner seg i det, men ikke verden, som dessuten i stadig større grad ser at Ukraina ødelegges fordi USA/NATO/EU bruker ukrainere som kanonføde mot Russland.
Kinas reaksjon viser oss dette: «I en uttalelse gjengitt av nyhetsbyrået Reuters, omtaler ambassaden slike sanksjoner som «typisk eksempel på økonomisk press, unilateralisme og mobbing» – Dagbladet.
25. februar
«G7-landene oppfordrer russiske myndigheter til å legge fram hele sannheten om hvordan Aleksej Navalnyj døde» – NTB/ABC Nyheter.
De er ikke interessert i sannheten, de er kun ute etter å bruke dødsfallet i propagandakrigen mot Russland. Den eneste ‘sannheten’ de vil akseptere er at Putin bryter sammen og tilstår at han gjorde det.
Ellers hører jeg det er knute på tråden mellom Navalnys mor og hans enke, som har funnet seg en annen mann, uten at jeg vet mer enn som så. Jeg mener ikke å være moralistisk overfor enken. Jeg peker kun på nok et forhold som mediene tier om.
Seinere samme dag:
Gode poenger fra Helge Lurås, her i mine ord: Vestlige lederes høye idealer, eller rettere sagt deres sjølskryt og pompøse talemåter om at de står for en høyere form for sivilisasjon, gjør at deres fallhøyde blir ekstra stor når det viser seg at de er som keiseren i H. C. Andersen eventyr: uten klær.
Her Lurås:
«Et utpreget trekk ved oss selv de siste i det minste tretti år, er uærlighet i måten vi fremstiller visse av våre meninger og intensjoner. Denne uærligheten gjelder ikke på alle områder, men den gjelder en del forhold som har med verdier og politiske holdninger å gjøre. Og det er en falskhet vi har med hverandre internt i landet og i Vesten, og en falskhet også i møte med «de andre».
Jeg merket dette tydelig i mine mange år på jobb og på reise i utlandet fra midten av 1990-tallet og frem. I min profesjonelle verden dreide samtalene seg som konflikter, politikk, religion og krig i land og mellom land. Det dreide seg blant annet om å tolke og forstå intensjoner og årsaker, motiver og mål.
De samtalepartnerne som krevde mest innsats for å tolke og forstå, var «mine egne», diplomater, offiserer og politikere fra Vesten. De sa og presenterte ofte «talepunkter», ting som man måtte prøve å finne ut om de selv trodde på og mente eller bare var noe de sa fordi de trodde det var forventet.
Et begrep for dette, når vi snakker om våre egne, interne forhold, har vært «politisk korrekthet». Vi mener da påstander som avsender og mottaker egentlig vet er usant eller en fordreining av noe.
Jeg opplevde som sagt at dette var mer utpreget med oss i Vesten enn det var med samtalepartnere fra mange andre regioner. Ikke at disse «andre» sa sannheten rett frem hele tiden, slett ikke. Men om noe tror jeg forskjellen lå (og ligger) i at de i mindre grad enn oss i Vesten skammer seg over det de oppfatter som sin, og sin «inngruppes» (som regel nasjon/stats) mål.
Og denne ærlig og oppriktige egeninteresse de gir uttrykk for, gjør dem mindre falske».
Eller for å si det på en annen måte: ikke-vestlige ledere later ikke som om de er bedre enn de er. I hvert fall ikke i like stor grad som Jonas Gahr Støre, Guri Melby, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og den slags.
Seinere samme dag:
«Volodomyr Zelenskyj lever i øyeblikket. Han tenker ikke veldig langt inn i fremtiden, og han reflekterer heller ikke særlig over fortiden, sier forfatter Simon Shuster».
Forfatteren har fulgt Zelensky i flere år og jeg er ikke overrasket over konklusjonen hans, da jeg har samme inntrykk sjøl.
I russisk propaganda har det blitt sagt at Zelensky og folk rundt ham (Z har utnevnt venner til viktige posisjoner) er narkomane. Det er sikkert en overdrivelse. Men det betyr ikke at det ikke er noe i det. Zelensky kommer jo fra show business. Det er heller ikke noe bevis for at han er narkoman. Men i det minste har man et mer frilynt og eksperimenterende forhold til ulovlige stoffer i kunstnermiljøer enn i mange andre kretser. Og de karakteristikkene som Shuster bruker i denne artikkelen er typiske for brukere av visse stoffer.
Det at dette publiseres på Forsvarets Forum viser at det nå har blitt ‘lovlig’ å kritisere han som norske medier og myndigheter har smisket for de siste to åra. Noe som passer sammen med at stemningen er i ferd med å snu innenfor det politiske etablissementet i Norge, som en ‘insider’ sa til meg i går. Det skal nå være omtrent 50/50 mellom de som vil fortsette den nåværende Russland/Ukraina-politikken og de som vil gå inn for en ‘myk landing’ med fredsforhandlinger, ble jeg fortalt.
DET er også et tegn i tiden. Og det på toårs-dagen for Russlands invasjon. Denne artikkelen på Forsvarets Forum bør leses i sin helhet.
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
Jonas Bals, Klassekampen og den falske sammenlikningen med den spanske borgerkrigen
Av Eva Thomassen - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/jonas-bals-klassekampen-og-den-falske-sammenlikningen-med-den-spanske-borgerkrigen/
23. mars har Jonas Bals et innlegg i Klassekampen. «Det kjempende demokrati må dessverre ha våpen».
Den spanske borgerkrigen er ifølge Bals, bakteppet for synet «venstresiden» bør ha på krigen i Ukraina. Krigen i Ukraina er vår tids spanske borgerkrig, mener Bals. Venstresiden bør av historiske grunner nærmest forplikte seg til å se krigen i Ukraina som en fortsettelse av den spanske borgerkrigen. Ser man ikke det bør man tituleres som fascist. Alt dette for å legitimere våpenstøtte til regimet i Kiev. Støtter man ikke våpen til Zelensky-regimet er man på feil side av historien. Bals støtter regimet i Kiev. Bals snakker om «verdighetsrevolusjonen» i 2014. En revolusjon, ifølge Bals, som bragte Ukraina frihet. Hvilken verdighet snakker Bals lite om. Bals må jo mene at etter Russland har tapt krigen så stiger verdigheten opp igjen av ruinene til det landet Bals´ våpen har vært med på å legge i grus.
Våpnene Bals snakker så varmt om må jo komme fra et sted. Noen må jo bestemme hvilke våpen som skal drepe fienden. Skal vi tro at det er de selvstendige NATO- landene som velger hvilke våpen som skal «doneres»? At Norge på selvstendig grunnlag velger om de vil sende Norgesplaster eller F-16. At Norge har en høyere og edlere moral enn NATO som allianse? At norske våpen har en rose i geværmunningen?
På NATO-møtet i Bucharest i 2008 var medlemskap for Ukraina tema. Stoltenberg var statsminister i 2008, Støre utenriksminister. I Bucharest var også president Putin og utenriksminister Lavrov. USAs president Bush presset på for å innlemme Ukraina i NATO. President Putin sa at Ukraina i NATO er en rød linje for Russland. Tyskland og Frankrike nølte seg fram til at tja, Ukraina vil bli medlem av NATO, men ikke nå. Hvorfor ikke? Av sikkerhetsgrunner. Hensynet til Russland hadde forrang. NATO- søknaden til Ukraina har ligget i skuffen helt til den ble dratt fram igjen i 2021. Men, hvorfor tar ikke NATO i 2021 hensyn til Russland når de tok hensyn til Russland i 2008? Særlig på bakgrunn av at NATO i mellomtiden har ekspandert stadig nærmere grensene mot Russland. Kan det skyldes «verdighetsrevolusjonen» i 2014? Ja. Stoltenberg har bekreftet det mange visste. Krigen begynte ikke i 2022, men i 2014. NATO har siden 2014 trent, bevæpnet, finansiert den ukrainske hæren til NATO-standard. Hvorfor?
I desember 2021 ba president Putin USA/NATO om å gi Russland sikkerhetsgarantier. De samme garantiene han de facto fikk i 2008. Garantier om at Ukraina skal være en nøytral stat. Det ville ikke USA. NATOs dør står åpen svarte Stoltenberg. Stoltenberg visste hva det betød.
Tilbake til Bals og den spanske borgerkrigen. Finnes det en internasjonal brigade som kjemper side og side med den ukrainske hæren? Som ikke er innrullert i hæren? Ja, men de opptrer ikke særlig verdig. Så lite verdig at de fleste på venstresiden ville betakke seg. Hvorfor skal det være forbudt å snakke om neonazistene i Ukraina? Om rene nazigrupper. Om et regime som gir nazister statsborgerskap og fripass til å drepe russere. Dette er kjent av norske myndigheter siden 2014. Omtalt av norske medier. Plutselig ble det bråstopp 24.2.2022. Det er til og med bråstopp med å nevne ordet «fred» først i setningen. Man må så å si velge om man er for våpen eller for Franco.
Siden Bals ikke kommer til å delta i noen imaginær internasjonal brigade, kan jo Bals sysle med det han driver med til daglig i LO. Fagbevegelsen og arbeidernes rettigheter. I Ukraina. Før fagbevegelsen blir fullstendig rasert av Zelensky-regimet. Zelensky benytter krigen til å frarøve arbeidere og fagforeningene rettigheter de hadde før EU og IMF inntok landet i 2014. Zelensky har blitt så vestvendt at han selger landet til kapitalister som kun er ute etter profitt og billig arbeidskraft. For arbeiderklassen i Ukraina er ikke NATO-våpen et kampvåpen.
Les også:
Folkehelsen i Tysvær gikk nedover med vindturbinene. Viktigste spørsmål ble ikke stilt.
Av Einar Flydal - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/folkehelsen-i-tysvaer-gikk-nedover-med-vindturbinene-viktigste-sporsmal-ble-ikke-stilt/
Da vindturbinene kom til Tysvær, var folkehelsa bedre der enn ellers i landet. Nå er den falt til gjennomsnittet. Det som har økt, er de «diffuse plagene», slik bildet viser. Men årsaken er ikke undersøkt, bare antatt: I en spørreundersøkelse svarer folk at støyen fra vindturbinene er plagsom, og det er den åpenbart. Men «skitten strøm», som følger med vindmøllene og gir diffuse helseplager, har ingen målt.
Opinion AS har nylig publisert en spørreundersøkelse de har gjort i Tysvær. Den viser at livskvalitet og helseplager har gått opp i Tysvær etter at vindmøllene ble satt i gang og at funnene er tydelige nok til å være sikre.
Men de årsakene som er undersøkt, er støy, vibrasjoner, iskast fra bladene og det visuelle. Verken Opinion AS eller kommuneadministrasjonen, som har medvirket i utarbeidelsen av undersøkelsen, har tatt for seg om årsaken kan være «skitten strøm», i fagspråket kalt linjebundet spenningsstøy, som oppstår i stort mon fra vindturbinenes generatorer og sprer seg utover i landskapet langs kabler og i husene i nærområdet.
Det er godt dokumentert at slik skitten strøm skaper helseproblemer, og at skitten strøm kan påvises i husene nær vindturbiner og kan knyttes til diffuse helseplager.
Helseundersøkelsen som Opinion AS har gjort i Tysvær er derfor nyttig når det gjelder kartlegging av folkehelsa, men ganske uinteressant for den som er interessert i hva det er ved vindturbinene som skaper nedgangen i folkehelsa i Tysvær og andre steder.
Av dem som kan mye om skitten strøm og helsevirkninger er den nederlandske biologen Hugo Schooneveld ved Universitetet i Wageningen, Nederland. I en kommentar (i en helt annen forbindelse) skrev han nylig om slike diffuse helseproblemer som rapporteres fra Tysvær og som samlet sett omtales som mikrobølgesyke når de knyttes til de mobiler, WiFi og andre radiosendere, eller el-overfølsomhet som mer generell betegnelse for reaksjoner på elektromagnetiske felt (EMF):
«… de fleste helseproblemene er forårsaket av lavfrekvente EMF-kilder i husholdningen, bilen eller arbeidsområdet. De fleste klager handler om sekundære psykiske og kroppslige reaksjoner, som oppstår relativt lenge etter første eksponering for EMF. Helseeffekter som dårlig søvn, hjernetåke og mange andre ikke-målbare «virkninger» er komplekse fenomener …»
Hugo Schooneveld mener derfor at det er viktig å ta ondet ved rota, altså kartlegge hva det er som først utløser slike helseplager som gjerne blir en selvvedlikeholdende ond sirkel, framfor om de enkelte symptomene kan knyttes til helt bestemte årsaker. Og han melder fra at det er lavfrekvente pulser, enten de kommer i radiobølger eller i strømnettet, som er hovedproblemet for biologien.
Vindturbiner gir nettopp slik pulser i strømnettet, slik f.eks. denne grafen fra Canada viser. Uten den skitne strømmen skulle du her sett jevne og glatte sinuskurver:
Måling på nøytral-lederen etter at vindturbinene ble satt i drift.
Einar Flydal, den 29. april 2024
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 29.04.2024
Noen referanser for den som vil vite mer
I mine tidligere bloggposter om vindturbiner og virkninger fra skitten strøm, finner du litt mer forklaringer og en rekke fagreferanser: Se bloggpostene 01.03.2023, 03.03.2023 og 27.02.2023.
For mer om hva «skitten strøm» er, hvordan biologien påvirkes og hva man kan gjøre for å bli kvitt den, se Einar Flydal og Else Nordhagen: «Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa», Foreningen for EMF-reform, 2021 (285 sider): Boka forklarer og omtaler elektromagnetiske pulser og skitten strøm og hva man vet om helsevirkningene. Tester, teori og medisinsk erfaring viser at helseplager er påregnelige. Boka har derfor generell verdi for alle som vil sette seg inn temaet, både teknologer, jurister og forbrukere. Bestilles som trykt bok HER. (2. opplag)
Lastes ned gratis her:
https://einarflydal.com/?sdm_process_download=1&download_id=64602
Det er ikke maten det er noe galt med
Av Margit Vea - 30. april 2024
https://steigan.no/2024/04/det-er-ikke-maten-det-er-noe-galt-med/
Det er ikke deg det er noe galt med. Det er maten, står det på baksiden av boken Ultraprosessert skrevet av Chris van Tulleken. [i]
Egentlig er det ikke maten det er noe galt med.
Det er de som produserer maten det er noe galt med.
Det er de som tillater at maten ødelegges det er noe galt med.
Det er de som tillater at det som ikke er mat omtales som mat, og ekstra galt at de kaller den for sunn mat.
Det er de som utformer kostrådene, som omtaler dødelige og uspiselige substanser som mat, det er noe galt med.
Boken Chris van Tulleken har skrevet er en innholdsrik bok om ødelagt ultraprosesssert mat som skader barn og unges helse, mat som stjeler fremtiden deres, mat om sakte tar livet av dem. Matindustrien gjør dette med overlegg, og det velsignes av akademia, statens ernæringsråd og politikere. Mange har blod på hendene.
Forskningen innen faget mitt, mat og ernæring, er korrupt, og har vært det lenge. Vranglæren gjennomsyrer hele skolesystemet, fra topp til tå, fra universitetsnivå til barnehager. I skrivende stund legges det ut nye kostråd. Kritikken hagler, men den preller av myndighetenes rådgivere innen ernæring og helse. Kostrådene er blitt politikk, og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget ser ut til å være hentet fra det grønne skifte. I tillegg til at de nye kostrådene har en negativ effekt på den norske folkehelsa, er det også svært negativt for norsk tradisjonsmat, norsk matkultur og matproduksjon, levebrødet til en hel næring, kulturlandskapet og bruken av norske naturressurser. Vi anbefales blant annet til å spise mindre kjøtt, noe som indirekte og uten tvil vil øke forbruket av ultraprosessert vegansk mat. Det er ikke kjøtt i seg selv, norsk lam, som øker risikoen for tarmkreft, det er ultraprosessert uspiselig og død mat. Under utforming av de nye kostrådene kan de umulig ha lagt til grunn forskning på menneskers indre økosystem, tarmfloraen.
For meg og mange andre, er ikke kunnskapen om ultraprosessert mat noe nytt. Jeg har skrevet om temaet i over 20 år, både på egen nettside, kronikker i avisene og artikler i blant annet Dinmat.no den gang nettsiden eksisterte. [iii] Jeg er egentlig trøtt og lei av temaet. Trøtt og lei av fremmedgjøringen av vår matkultur. Det er gått altfor langt. Folk har ikke et forhold til maten, råvarene. De spiser ikke råvarer, de spiser produkter, som taco på fredager og Mr Lee i matpausen på skolen. Maten er gjort om til en død ting i en emballasje, et objekt, noe vi kjøper i butikken og hamstrer i skapet.
Kullsmør, det ultimate ultraprosserte produktet
I bokens kapittel 4, del 1, har forfatteren skrevet om kullsmør , margarin. Her var det mye interessant å lese. Blant annet hva en giftgassfabrikk i Libya har til felles med margarinen i kjøleskapene rundt i Norges land. Den margarinen kostrådene anbefaler det norske folk å velge fremfor meierismør som er ekte vare. For den døde maten, med margarin i front, har en stygg historie.
I 1989 ble en fabrikk som produserte giftgass i Lybia, eid av det tyske selskapet Imhausen-Chemie, dømt for å produsere og sende illegale rusmiddelet exsteacy til USA. Samme selskapet ble anklaget for å bistå Libya med å bygge nervegassfabrikk, kjemiske våpen, som viste seg å være verdens største fabrikk for kjemiske våpen med daglig produksjon på mellom 10 og 40 tonn sennepsgass. Eieren, Jürgen Hippenstiel-Imhausen (Hippi), ble dømt til 5 års fengsel. Han ble av aktoratet beskrevet som den ypperste forhandleren av død.
Historien stopper ikke der, den begynte mange år tidligere. I 1912 tok bestefaren til Jüurgens kone, Arthur Imhausen, over et såpeselskap som produserte kjemikalier/eksplosiver, under første verdenskrig. Etter krigen fant Imhausen ut at parafinvoks, avfall etter drivstoffproduksjon, kunne være nyttig for nazipartiet han var medlem av. Han forsto at når parafin kunne brukes til såpe, så kunne det også brukes til noe annet. Med hjelp av en politiker, og nazistpartiet, begynte han å lage spiselig fett av parafinen som var biproduktet etter omdannelsen av kull til flytende brensel.
Fettet var hvitt, smakløst og voksaktig, ikke å langt nær så smakfullt som smør. De tilsatte derfor kjemikalet diacetyl som gav smørsmak, blandet fettet med vann, salt og litt betakaroten for å få det til å se appetittlig ut. Kullsmøret ble brukt som mat til troppene, og de testet ut blandingen på 6000 fanger i konsentrasjonsleirene. Kullsmøret ble godkjent på tross av studier som viste at det syntetiske fettet forårsaket alvorlige nyreproblemer og dekalsifisering av knokler hos dyr.
Etter krigen lot den allierte okkupasjonsmakten Imhausen Chemie fortsette driften. Arthur Imhausen ble satt inn som president for det tyske industri- og handelskammeret. Sønnen tok over selskapet som eksisterer i ulike former den dag i dag. Selskapet hadde også partnere under andre verdenskrig som støttet opp under nazistenes krigsinnsats. De fikk i ettertid høye stillinger i selskaper som blant annet IG Farben, i dag kjent som BASF, Bayer (produserer legemidler og injeksjoner) og Hoechst. Hovedkvarteret i Frankfurt unnslapp bombene under krigen og ble CIAs hovedkvarter etter andre verdenskrig.
Ultraprossesert mat, kjemiske våpen og legemidler
Historien viser at det er de samme selskapene, samme interessene som står bak både ultraprosessert mat, kjemiske våpen og legemidler, inkludert mRNA-tranfeksjonene. Forvandlingen av tysk kull til «kullsmør», til margarin, er den første syntetiske, ultraprosesserte matvaren. Siden den gang har myndighetene i den vestlige verden støttet uetiske produksjonsselskaper med å drive propaganda for margarin og annen helseskadelig ultraprosessert mat. Kostrådene som anbefaler margarin, kullsmøret, på brødskiva, vitner om det.
Om professorene som utformer kostholdsrådene hadde lest boken til Chris van Tulleken, så hadde kanskje de nye rådene våre sett annerledes ut. Eller kanskje ikke, når det igjen viser seg å være politikk og profitt, og ikke vitenskap og fornuft som legges til grunn for utforming av kostrådene.
Herved anbefales boken til de som bryr seg om egen og andres helse.
I 1929 skapte Rockefellers Standard Oil et nytt internasjonalt kartell sammen med IG Farben (det fjerde største selskapet i verden) under Young Plan. Owen Young var direktør for Rockefeller Foundation som ledet General Electric.
I 1928 innførte Young en tysk gjeldsnedbetalingsplan som gav opphav til Bank of International Settlements (BIS), samt konsoliderte et internasjonalt kartell av industrimenn og finansmenn fra City of London og Wall Street. Henry Fords tyske virksomhet slo seg sammen med IG Farben, Dupont industries, Storbritannias Shell og Rockefellers Standard Oil. Kartellavtalen fra 1928 gjorde det også mulig for Standard Oil å overføre alle patenter og teknologier for produksjon av syntetisk bensin fra kull til IG Farben, og dermed tillot Tyskland å øke fra å produsere bare 300 000 tonn naturlig petroleum i 1934, til utrolige 6,5 millioner tonn (85% av det totale) under andre verdenskrig.
Tyskland hadde ikke tilgang til olje, men de hadde store kullgruver i Ruhr- området. Hadde ikke denne patent-/teknologioverføringen funnet sted, ville den moderne mekaniserte krigføringen som preget andre verdenskrig aldri kunne ha funnet sted.
The Anglo-American Hand Behind The Rise Of Fascism Then And Now
Vil du støtte arbeidet mitt?
Vipps: 792562
[i] https://kagge.no/produkt/sakprosa/dokumentar/ultraprosessert/
[iii] https://www.aftenbladet.no/magasin/i/8XQoW/dinmat-er-servert
Det er skrevet mange bøker om IG Farben, blant annet denne: