Nyhetsbrev steigan.no 30.04.2022
Dagens overskrifter:
USA vil opprette et sannhetsministerium
Koronavaksiner: Bekrefter funn om hjertemuskelbetennelse
Hvor er sannheten? Hvordan CIA former amerikanernes sinn
Millioner deltok i Sri Lankas generalstreik med krav om Rajapakse-regjeringens avgang
Frode Bygdnes: Steigan-kritikken er urimelig
Den vesle øystaten fant en ny partner. Like etter kom truslene fra Washington.
Algerie advarer EU-land om gassforsyning
USA vil opprette et sannhetsministerium
Av derimot.no - 30. april 2022
Lederen er ekspert på å juge.
Nå får vi et «sannhetsministerium» i USA. Sjefen for det er altså utdannet som ekspert på hvordan en skal lyge. Og virksomheten skal dreie seg om løgner, hvordan disse kan benyttes til å fremme USAs regjerings politikk.
I praksis betyr dette at det USAs forrige president Donald Trump kalte «Fake News» – og som han i neste alle store medier ble latterliggjort for – nå skal iverksettes som et statlig tiltak. USAs regjering ansetter nå folk for å spre «Fake News».
Slik endrer verden seg svært fort og alle journalistisk idealer deformeres til grimaser og vrengebilde av seg selv.
Dette er enda et signal om et system som er i full oppløsning og som slåss mot ryggen mot veggen. Alt en iverksetter blir til dritt og går i oppløsning. Dette minner ikke bare om samfunnet Orwell beskrev i romanen 1984, det er innledningen til det.
Behandlingen av Julian Assange er et av symptomene på et vesten som mister all moralsk autoritet. Det nye «Sannhetsminiteriet» i USA bekrefter egentlig at denne utviklingen faktisk forsterker seg.
Knut Lindtner
Redaktør i Derimot.no.
Biden-administrasjonen kommer under ild for å danne DHS ‘desinformasjonsstyre’
Styrets direktør har tidligere gitt råd til den ukrainske regjeringen
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Biden-administrasjonen har kommet under kraftig kritikk for å ha opprettet et «Desinformation Governance Board» som faller inn under Department of Homeland Security.
Styret har blitt omtalt som orwellsk da styret ble dannet for å bekjempe det den amerikanske regjeringen anser for å være «desinformasjon». Ifølge Politico er styret ment å «koordinere bekjempelse av feilinformasjon relatert til USAs interne sikkerhet, spesielt fokusert på irregulær migrasjon og Russland.»
Så langt har ikke Biden-administrasjonen lagt ut mye informasjon om nøyaktig hva styret vil gjøre. På spørsmål om det, ga det hvite hus pressesekretær Jen Psaki ingen detaljer.
«Jeg har virkelig ikke gravd i dette nøyaktig, jeg mener, vi støtter selvfølgelig denne innsatsen, men la meg se om jeg kan få mer detaljer,» sa hun.
President Biden utnevnte Nina Jankowicz som leder av styret, som tidligere jobbet som en «desinformasjonsstipendiat» ved Wilson Center og ga råd til det ukrainske utenriksdepartementet som en del av Fulbright Public Policy Fellowship, et program som drives av utenriksdepartementet. Jankowicz hadde også tilsyn med Russland og Hviterussland-programmene ved National Democracy Institute, en amerikansk regjeringsfinansiert NGO.
Jankowiczs utnevnelse kommer ettersom USA eskalerer sin støtte til Ukraina betydelig i kampen mot Russland. En del av Biden-administrasjonens kampanje mot Moskva inkluderer informasjonskrigføring.
Tidligere denne måneden fortalte amerikanske tjenestemenn til NBC News at Biden-administrasjonen har lagt ut informasjon relatert til Russlands krig i Ukraina basert på dårlig etterretning som en del av en informasjonskrig mot Russlands president Vladimir Putin. Som en del av denne innsatsen matet Biden-administrasjonen flere historier til pressen som var basert på påstander som USAs ikke kunne gi bevis for.
Tucker Carlson kommenterer også det nye tiltaket her. Han er ikke nådig:
Artikkelen er oversatt av Derimot.no fra originalen:
Biden Administration Comes Under Fire for Forming DHS ‘Disinformation’ Board
Du kan diskutere artikler fra steigan.no på:
https://motdagforum.no
Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet
Koronavaksiner: Bekrefter funn om hjertemuskelbetennelse
Av red. PSt - 30. april 2022
Unge menn er mer utsatte for myokarditt (hjertemuskelbetennelse) etter andre dose med mRNA-vaksiner, konkluderes det i en nordisk studie som er publisert i JAMA Cardiology. Dette skriver Dagens Medisin.
FHI har deltatt i et nordisk forskningssamarbeid som har undersøkt risikoen for myokarditt (hjertemuskelbetennelse) i en fireukersperiode (28 dager) etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2. Studien SARS-CoV-2 Vaccination and Myocarditis in a Nordic Cohort Study of 23 Million Residents er nå er publisert i JAMA Cardiology.
Det skriver FHI i en nyhetsmelding.
Føre-var
Det var tidlige funn fra denne studien som førte til at FHI i oktober oppfordret menn under 30 år til å velge Pfizer/BioNTech-vaksinen fremfor vaksinen fra Moderna. Anbefalingen ble senere justert til også å gjelde kvinner under 30 år etter et føre-var-prinsipp.
– Hjertekomplikasjoner oppstår også ved covid-19. Begge koronavaksinene har vist seg å beskytte svært godt mot alvorlig covid-19. Ved all vaksinasjon er det derfor viktig å veie fordeler ved vaksinasjon opp mot risiko for alvorlige bivirkninger, understreker Geir Bukholm, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) i nyhetsmeldingen.
Konklusjonen i studien:
Funn: I en kohortstudie av 23,1 millioner innbyggere i 4 nordiske land, var risikoen for myokarditt etter den første og andre dosen av SARS-CoV-2 mRNA-vaksiner er høyest hos unge menn i alderen 16 til 24 år etter den andre dosen. For unge menn som fikk 2 doser av samme vaksine, var data forenlig med mellom 4 og 7 overskytende hendelser på 28 dager per 100 000 vaksinerte etter andre dose BNT162b2, og mellom 9 og 28 per 100 000 vaksinerte etter andre dose mRNA-1273 .
Betydning: Risikoen for myokarditt i denne store kohortstudien var høyest hos unge menn etter den andre SARS-CoV-2-vaksinedosen, og denne risikoen bør balanseres mot fordelene ved å beskytte mot alvorlig COVID-19-sykdom.
Studien er også publisert i det velrennomerte britiske medisinske tidsskriftet BMJ.
Kort sagt: Vaksinene øker faren for hjertefeil hos unge mennesker, og særlig unge menn. Og likevel vil myndighetene tvinge folk til å ta vaksinene.
Hvor er sannheten? Hvordan CIA former amerikanernes sinn
Av Ted Snider.
Oversatt fra Monthly Review for steigan.no av Terje Valen.
Opprinnelig publisert: Antiwar.com 18. april 2022
I likhet med Orwells «Sannhetsdepartement» strømmer propaganda ut av USA som former våre oppfatninger av krigen i Ukraina. Den er produsert av CIA, den uttales av utenriksdepartementet og den publiseres av media. Det kommer fra overalt.
Heltene og skurkene ble satt opp fra starten av. Mediene skrev om historien og skapte myten om den «uprovoserte krigen». Som om Russlands lansering av en ulovlig krig ikke var tilstrekkelig til å sette dem som skurken i våre sinn, la media overalt til adjektivet «uprovosert» for å skape superskurken som trengs for å produsere den nødvendige støtten til krigen. Som om NATO ikke hadde brutt sitt løfte om ikke å gå inn på Russlands grenser. Som om Russlands sikkerhetsbekymringer ikke hadde blitt ignorert. Som om Russland ikke har vært omgitt av militære baser og raketter. Som om Ukraina ikke ble oversvømt av våpen. Som om Jeltsin og Putin ikke hadde protestert og trukket sine røde linjer på årevis.
Heltene og skurkene ble videreutviklet og preget av historier som kom ut av Ukraina i krigens tidlige dager. På den første dagen av krigen rettet et russisk skip sine våpen mot Snake Island og krevde overgivelse av de ukrainske styrkene. Ved å etablere rollene som superskurk og superhelt i våre sinn, trosset ukrainerne tappert russerne, og russerne myrdet angerløst ukrainerne. De ukrainske vaktene «døde heroisk», sa Zelensky, og lovet at «alle vil bli posthumt tildelt tittelen Helt av Ukraina.»
Men vaktene kunne ikke bli posthumt tildelt noe fordi de ikke var døde. De ble tatt til fange og løslatt noen dager senere. Men karakterene hadde blitt kastet i våre sinn. Ikke nok til at ukrainerne virkelig heroisk forsvarte sitt land mot et ulovlig og skurkaktig russisk angrep, for å produsere den nødvendige krigsgjæren, var det nødvendig med en superskurk.
Bare dager senere ble et russisk krigsskip alvorlig skadet eller ødelagt av ukrainske styrker, som vaktene på Snake Island, for tilsynelatende å dukke opp noen dager senere.
De vestlige mediene ville også fortsette å rydde opp i historien og klargjøre helten og skurken ved å slette de ukrainske ultranasjonalistene fra historien og fra historien, fra deres rolle i Donbas til deres rolle i 2019 med å presse Zelensky til ikke å slutte fred med Russland og signere Minsk-avtalen til deres rolle i dag.
Så begynte USA å skrive den perfekte superskurken for det perfekte manuset og den perfekte offentlige oppfatningen. Fra begynnelsen var Russland bevisst rettet mot sivile. Ikke bare drepe dem som en skurk, men bevisst drepe dem som en super-skurk
Men en senioranalytiker i Defense Intelligence Agency lekket til Newsweek at i den første måneden av krigen har «nesten alle langdistansestreikene vært rettet mot militære mål». En pensjonert flyvåpenoffiser, som jobbet med en «stor militærentreprenør som ga råd til Pentagon», fortalte Newsweek at «det russiske militæret faktisk har vist tilbakeholdenhet i sine langtrekkende angrep». Rådgiveren advarte om at «Hvis vi bare overbeviser oss selv om at Russland bomber ukritisk . . . da ser vi ikke den virkelige konflikten». Newsweek-artikkelen påpeker at USA droppet flere raketter den første dagen i Irak i 2003 enn Russland droppet på Ukraina de første 24 dagene. – De aller fleste luftangrepene er over slagmarken, med russiske fly som gir «nær luftstøtte» til bakkestyrker. De resterende –mindre enn 20 prosentene, ifølge amerikanske eksperter – har vært rettet mot militære flyplasser, brakker og støttedepoter.» DIA-analytikeren konkluderte med at «det er det fakta viser. Dette antyder i det minste at Putin ikke angriper sivile med vilje. . . Jeg vet at nyheten stadig gjentar at Putin retter seg mot sivile, men det er ingen bevis for at Russland med vilje gjør det.»
Mer nylig sa en senior DIA-tjenestemann til Newsweek:
«Det er ille. Og jeg vil ikke si at det ikke er så ille. Men jeg kan ikke la være å understreke at utover støyen ser vi ikke krigen tydelig. Der det har vært intense bakkekamper og en standoff mellom ukrainske og russiske styrker, er ødeleggelsen nesten total. Men når det gjelder faktisk skade i Kiev eller andre byer utenfor kampsonen, og med hensyn til antall sivile tap generelt, motsier bevisene den dominerende fortellingen.»
Ifølge Washington og media var Russland ikke bare rettet mot sivile helt fra begynnelsen av krigen, de planla også mulige kjemiske våpenangrep. President Biden hevdet selv at Putin vurderte å bruke kjemiske våpen i Ukraina. Men en «senior amerikansk forsvarsrepresentant» sa i en lekkasje som ble rapportert av Reuters 22. mars at «Det er ingen indikasjoner på at det er noe nært forestående i den forbindelse akkurat nå.»
To uker senere sa «tre amerikanske tjenestemenn» til NBC News at «det er ingen bevis for at Russland har brakt noen kjemiske våpen nær Ukraina». Det var desinformasjon ment, sa de, «for å avskrekke Russland fra å bruke forbudte ammunisjon.»
Desinformasjonskampanjen koordineres av Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd. Den utgitte avklassifiserte informasjonen, sa tjenestemennene, «var ikke bunnsolid:» de publiserte «etterretning med lav tillit.» Det skulle være propaganda som ble brukt i desinformasjonskrigen mot Russland. Men den desinformasjon blir konsumert av den amerikanske offentligheten og former dens oppfatninger av krigen for å skape den nødvendige krigsbegeisting.
Det lovede falske flaggangrepet mot de russisktalende menneskene i Donbas som ville rettferdiggjøre den russiske invasjonen og inneholde video av falske lik ble, «aldri materialisert.»
USA forsøkte også å «komme seg inn i Putins hode» og kanskje enda viktigere, forme den offentlige oppfatningen i Vesten av en svak, inkompetent og frakoblet Putin, ved å frigjøre etterretning som oppdaget at Putin blir villedet av sine rådgivere om Russlands militære prestasjoner i Ukraina. Mens noen tjenestemenn sa at etterretningen var pålitelig, sa andre at den «ikke var avgjørende – basert mer på analyse enn harde bevis». Da han ble avhørt, klassifiserte Biden det senere som «spekulasjoner» og «et åpent spørsmål».
Påstanden fra amerikanske tjenestemenn om at Russland hadde bedt Kina om å levere våpen var et annet tilfelle av å avsløre desinformasjon gitt i et forsøk på å advare Kina, å forme den offentlige oppfatningen med et negativt bilde av Kina og å fortsette å forsøke å drive en kile mellom Russland og Kina. Europeiske og amerikanske tjenestemenn sa til NBC at anklagen «manglet harde bevis» og at «det er faktisk ingen indikasjoner på at Kina vurderer å gi våpen til Russland».
Mens amerikanske tjenestemenn sier at desinformasjonskrigen er ment å avskrekke russiske handlinger og å komme inn i Putins hode, blir den samtidig konsumert av amerikanere og kommer inn i hodene deres, og former deres oppfatninger av Putin, Russland og krigen.
Medienes forming av det amerikanske sinnet har en lang historie i CIA. I det første kvarte århundret av CIA, ifølge Carl Bernstein, » utførte mer enn 400 amerikanske journalister . . . oppdrag for Central Intelligence Agency, ifølge dokumenter som er registrert ved CIA-hovedkvarteret.» Av og til «maskerer cia-ansatte på heltid seg som journalister i utlandet.» Samarbeidet inkluderte artikler skrevet av CIA som en fant igjen nesten ord for ord under spaltistenes bylines og «plantet desinformasjon som var fordelaktig for amerikansk politikk».
Desinformasjonskrigen var ikke begrenset til nye organisasjoner. Kirkekomiteen fant at CIA ved utgangen av 1967 allerede hadde subsidiert utgivelsen av godt over tusen bøker.
I 1955 samarbeidet CIA med Hollywood for å forme det amerikanske sinnet gjennom filmer. I Finks: Hvordan CIA lurte verdens beste forfattere, sier Joel Whitney at «målet var «å sette inn i manusene deres og i deres handling de riktige ideene med riktig subtilitet». Stabssjefene planla hvordan man setter inn disse ideene og faktisk møtte de beste Hollywood-figurene på MGM Studios-kontoret til regissør John Ford. CIA ville gå så langt som å få agenter til å infiltrere Hollywood-studioer. Paramount Studios hadde til og med en leder og som drev sensur som var en CIA-agent som sørget for at Paramounts filmer kuttet ut alt antiamerikansk innhold eller kritikk av amerikansk utenrikspolitikk.
Så, hvor er sannheten. For de fleste amerikanere betyr det å bli informert borgere av verden og informerte deltakere i demokratiet å henvende seg til avisene og nyhetskanalene. Men disse avisene og nyhetskanalene rapporterer desinformasjon fra CIA, utenriksdepartementet og Det hvite hus som former oppfatningene og sinnene til det amerikanske folket.
Ted Snider har en grad i filosofi og skriver om å analysere mønstre i amerikansk utenrikspolitikk og historie.
Varsleren Steigan
Av Lars Ranes - 30. april 2022
Av Lars Ranes.
Kritikken av steigan.no er trist. Et sørgelig lavmål i norsk pressehistorie. Det er tydeligvis ikke så viktig hva som menes og skrives på steigan.no, men hva som folk nå bør mene om hva som skrives på steigan.no.
Kanskje en liten trøst for redaktøren i stormen av unison fordømmelse i hovedstrømsmediene, inkludert Aftenposten 20 april: «En folkefiende midt iblant oss». En velfortjent hedersbetegnelse tross alt. Alt er avhengig av øynene som ser, og hvilke intensjoner man har for å uttale seg.
I mine øyne snakker vi om en godt skolert og utrolig engasjert og utholdende varsler, som kaster lys over de store kreftene som styrer verdensutviklingen, som påvirker samfunnsutviklingen, og lett går under radaren så selv ikke venstreradikale vet hvor de skal rette skytset.
Det handler om å varsle
Jeg vil starte med å sitere forfatteren Niels Christian Geelmuyden post på sin fjesbok 20 april i år. Tidligere populær portrettintervjuer, men ikke fullt så populær da han rettet kritisk søkelys på matindustrien og pilleindustrien i sine bøker. Han sier:
«Det har lenge vært enighet om at ytringsfriheten i Norge befinner seg under sterkt press. Hovedtrusselen ser ut til å være selvsensur. Folk kvier seg for å uttrykke hva de vet eller mener – av frykt for konsekvensene. Det har de all mulig grunn til. Varslere har lenge advart andre mot konsekvensene av å varsle. Det må jeg dessverre også selv gjøre. Å være varsler, slik jeg har vært gjennom en rekke kildebelagte faktabøker i syv år, har en høy pris sosialt, mentalt og økonomisk innenfor dagens samfunn.
Hovedproblemet er i mine øyne at mediene, den fjerde statsmakt, i hovedsak velger å bistå makten fremfor de avmektige. Dermed gjør de i praksis det stikk motsatte av sitt eneste sentrale og for demokratiet helt grunnleggende samfunnsoppdrag.
Situasjonen er i årenes løp blitt vesentlig verre enn Knut Olav Åmås beskriver i denne tankevekkende kronikken fra 2015. Den er blitt såpass ille at jeg ser meg nødt til å advare andre forfattere mot konsekvensene forbundet med å utgi samfunnskritiske faktabøker.»
Det store samrøret
Det er mye om samspillet mellom økonomisk og politisk makt på steigan.no som er essensielt for å forstå vår samtid, og hvor det kan bære hen med vår sivilisasjon.
Istedenfor å se det felles underliggende problemet, som angår alle, uansett om man assosierer seg med å være venstreradikal, konservativ eller liberal, til og med sint høyreekstremist, går noen i fellen og tror at samfunnsendring dreier seg om en kamp langs den tradisjonelle politiske aksen.
Der også, men det kan fort bli slåssing eller samarbeid som barn leker i sandkassa, hvor de ikke ser verden utenfor eller premissene som settes for leken, av de «voksne» som har hatt god til å vokse og utvikle sine maktstrukturer innen industri og finans, i stadig tettere bånd til «ideelle» og overnasjonale organisasjoner, men ikke upåvirket av naturloven om at makt og penger korrumperer. Det ytre vil alltid skinne, glasuren, og godheten og verdiene som ligger i engasjementet for tidens politisk korrekte saker.
En verden i rask endring
I det heseblesende pandemikjøret som startet for godt og vel to år siden passerte vi et kritisk punkt som angår vår frihet og reelle selvbestemmelse i dette landet, og i enda sterkere grad i sentrale EU-land som Tyskland, Frankrike og Italia, og spesielt ekstremt i land som Canada og Australia. De som kaller seg utviklede land tuftet på demokrati og menneskeretter og vestlige gode verdier.
Noe som bør være så banalt selvfølgelig som vår rett til å bestemme over egen kropp, som jødene og alle fikk etter den store utryddelsen, er ikke lenger det – Nürnbergkodeksen.
Personlig frihet og integritet er nå alvorlig truet av vaksine-pass-alliansen av storindustri, EU-teknokrati og overnasjonal helsemakt/makt. For folk flest og vanlige folk, som bare leser hovedstrøms mediene, og de politiske partiene, har det kanskje bare med helse og omsorg å gjøre, vår felles trygghet.
Steigan graver dypere
Det var en stor glede å oppdage avisen steigan.no for to år siden i forbindelse med søk på informasjon om pandemien. Mitt ståsted er på den alternative siden, de som bruker helsekost, naturmedisin og tror på et liv i pakt med naturen. Kanskje er vi godt og vel 10% av befolkningen, og sikkert over gjennomsnittet skeptisk til moderne legemiddelindustri, matindustri, industrielt landbruk, elektromagnetisk stråling og annet som kan ha uheldige sideeffekter for liv og miljø.
Steigan var ikke opptatt av mitt politiske ståsted da jeg leverte noen artikler som har kommet på trykk om pandemien, om mediedekningen, betydningen av kost og ernæring, undertrykte medikamenter som har gått ut på patentdato, og grunnleggende rettigheter som følger med å være født.
Vi er flere likesinnede som nå synes det er vanskelig å finne politiske partier som vi kan identifisere oss med – som taler vår sak – på det som fremtrer som en stadig mer endimensjonal og ensrettet politisk skala – partiflora er et for godt ord.
Minipartiet Demokratene har vært kompromissløse hva angår våre friheter, også under pandemien, men det er nok en lang vei frem til politisk makt der i gården, når de ikke engang blir invitert av allmenkringkasteren NRK når det er valg. Noen få kristne på regionalt plan har hevet stemmen.
Det nye Helsepartiet kunne kanskje være noe for min del, siden de vil gjøre noe med dogmene innen ernæring og medisin, som tærer på samfunnets helse og ressurser, men her er det nok enda lengre vei til politisk makt.
Et håp i de røde
Så oppdaget jeg at partiet Rødt har gått til kjernen av problemet i spørsmål om vårt felles vannkraftgode, og oppnådd god representasjon på tinget. Det kunne være en taktisk velplassert stemme? Endelig et parti som tør å snakke kapitalmakta rett imot. Turte de også å ha en selvstendig tanke om pandemipolitikk, mon tro?
Rødt går til det motsatte steget, selv om tung statistikk fra mange land viser at det er all grunn til å moderere skråsikkerheten om effekten av legemiddelindustriens nye vidunderkur med 95% effekt. «Hvorfor er det å være vaxxer en kampsak for Rødt?», spør en av skribentene på steigan.no 22 april i år.
Det er sikkert mye taktikkeri i politikken som jeg ikke har fått med meg. Det er kanskje ikke mulig å vokse som politisk parti uten å være konform?
Da risikerer man også å ende som Fremskrittspartiet, som ikke lenger er tro mot sine kjerneverdier, bare på motsatt side av den politiske skalaen. Det gjelder alle. Dissonansen mellom partienes verdier og handlinger var et tema i min artikkel på steigan.no 25. februar: «Historisk høring med kort svarfrist: ja eller nei til totalitært styre».
Korporativ makt
Steigan.no belyser den politiske og korporative makten som gjør folk flest og vanlige folk fattigere, både med tanke på personlig økonomi, fellesskapets ressurser og demokratiske rettigheter. Det er et godt grunnlag for klassekamp på venstresiden, men også for å peile ut en mer selvstendig og sunn kurs for landet blant de grønne, blå og liberale, for de som fortsatt tror det er mulig å få til endring på den politiske arenaen.
Selv er jeg mest opptatt av å beholde mitt frie helsevalg og våre grunnlovfestede rettigheter, som jeg trodde vi hadde, men ser nå truet av frihetsberøvende høringsnotat på løpende bånd med stadig kortere frister, og lett påkaller avmakt.
Hvem trekker i trådene!
De to siste regjeringene vil formalisere mer makt til helsepolitikerne i henhold til EUs ønske, så vi blir bedre rustet til å håndtere pandemier. Det skal bli mer beslutningsmyndighet hos kommune og arbeidsgiver, så vi vaksineskeptikere bokstavelig talt kan få sparken og nektes tilgang til det ene og andre som vi trodde var et felles samfunnsgode.
Den WHO-erklærte pandemien har utvilsomt ført oss inn på en ny og mer ekstrem mal for hvordan virus, som ikke tar stort flere liv enn influensa nå skal bekjempes. Det kommer fler har både Guldvog og Camilla Stoltenberg sagt.
Steigan har avdekket mye av maktspillet, de store interessene som virker i kulissene, under fine navn som mange av de mektige alliansene av privat og offentlig partnerskap har fått, CEPI – New vaccines for a safer world – og GAVI-stiftelsen, som vi rundhåndet har donert tosifrede milliardbeløp til, uten debatt.
WHO søker mer overnasjonal makt, som steigan.no blant annet skriver om her, men alt for vår helse, trygghet og omsorg selvsagt.
Vi må ikke akseptere alt
I et demokrati må man akseptere at politikere kan gjøre mye dumt, hvis man ser det slik, som å brenne av over 300 milliarder kroner på en pandemi som aldri har vært noen pest.
Når politikerne bokstavelig talt vil under huden på deg fordi legemiddelindustriens nye genetiske formel ikke virker hvis ikke alle injiserer den, er selvsagt grensen for hva man skal og bør akseptere overskredet for mange.
Steigan.no har under pandemien brakt faglige røster til bords av høy akademisk rang og kvalitet, referert til fremtredende leger og uavhengige forskere, inkludert nobelprisvinnere og oppfinnere av mRNA-teknologi, sitert prestisjefylte tidsskrifter som British Medical Journal, og mennesker med bakgrunn fra internasjonalt vaksinearbeid. Rettslige problemstillinger er dekket av jurister, og kommentert.
De mener noe annet enn det vi har blitt fortalt på regjeringens pressekonferanser, og de statsautoriserte ekspertene som hovedstrøms media gjengir. Disse outsiderene har alle blitt rammet av det nye sensurregimet som oppsto i kjølvannet av den siste amerikanske presidentvalgkampen, nå med norske løpegutter i faktisk.no, men vi er heller ikke mindre påvirket av de transnasjonale teknogigantene enn borgerne i USA.
Totalitære tendenser
Steigan.no har publisert mye om de alvorlige konsekvensene pandemihåndteringen har fått for livet til millioner av mennesker i Europa. De som ikke ukritisk vil underordne seg et nytt regime av tvang og kontroll, med vaksine/helse-pass (grønne må vite), og en unntakstilstand som kan bli den nye normalen.
Digital id til stadig flere formål og planer for en sentralbankstyrt digital valuta, vil snart gjøre det lettere å misbruke statlig makt. Trailersjåførene som demonstrerte mot frihetsberøvende tiltak i Canadas hovedstad fikk smake på hvor ille det er når staten fryser din bankkonto.
Steigan.no har publisert mye om dette. Sist 28 april i artikkelen «Italia er langt framme med det kinesisk-inspirerte sosiale kredittsystemet».
Kanskje kommer det mer i massemediene når utviklingen har kommet enda lenger, og det er for sent å protestere?
Allsidig mediedekning gir best evaluering
Mye av stoffet om pandemien på steigan.no er aktuelt for en kritisk evaluering av pandemihåndteringen. Den har tross alt forgjeldet og traumatisert en hel verden, og burde evalueres utenfra og inn, og fra de fleste innfallsvinkler, og ikke bare i små kontrollerte sirkler ut ifra en indre kjerne av beslutningstagerne som er nødt til å mene det samme.
Tegnene i tiden er illevarslende, men vanskelig å få øye på hvis man ikke evner å se bak en ellers ensrettet strøm av nyheter, som vekker mye følelser og gjør det lett å vite hva man skal mene og hvor man skal ta side.
Ikke personlig ment
“It’s not personal Sonny. It’s strictly business!”
– filmen Gudfaren
På Lørdagsrevyen 23 april kunnen vi se Pål Steigan og Harald Stanghelle i munter prat på sofaen før sending. På NRK Helgemorgen, som dette glippet var forløperen til, fikk også Steigan svare for seg, i forbausende lange partier uten avbrudd til et intervju å være. Jeg vil si at han rakk å gi et viktig innblikk i hva som han mener er viktig å formidle på nettstedet.
Når Dagsrevyen kom på luften, da folk ser på NRK, var derimot brodden spisset og pilen dyppet i gift. Da var det den politiske kommentatoren Stanghelle som fikk prime time med sine vel plasserte og mer ondsinnede merkelapper om et nettsted «som trekker til seg krefter på ytterste høyre som går langt inn i rasismen, og vi ser en kombinasjon av ytterste ytterste høyre og kombinasjonen av ytterste ytterste venstre» – altså to ytterligheter på motsatt pol sammen.
Redaktøren selv rakk så vidt å si at beskyldningen om rasisme var meningsløs, men det var stort sett det hele vi fikk høre fra han da.
Den store avsporingen
Steigans motdebattant fra den venstreorienterte tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, på NRKs Helgemorgen samme dag, var mest opptatt av hva steigan.no har skrevet om maskebrukens negative kollektive psykologiske effekt. Det kunne så tvil om maskebruk og oppslutningen om hele pandemihåndteringen mente han. Ekskluderende grunn nok for partiet Rødt. Så har det stormet i flere store aviser som det gjerne gjør når pressens jaktlag nærer blod.
Da er vi i alle fall advart, i tilfelle noen skulle forville seg inn på nettstedet steigan.no og til og med bli inspirert til å dele noe derifra på sin fjesbok. Men snart trenger man kanskje ikke bekymre seg for det heller. Teknologiselskapenes overvåknings- og sensuralgoritmer blir stadig mer raffinerte med å fange opp avvikende stemmer.
«Vi røsker opp hele treet!»
Kunnskapens tre har mange grener, men roten, stammen og de største grenene er kanskje det viktigste for hva som kan oppstå av blomst og blader. Det kan tjene som en analogi på kategorier, tema og enkeltartikler på en avis som steigan.no, som i sin korte levetid har publisert et femsifret antall artikler.
Når noen skal tas kan både politikere og journalister være flinke til å finne et blad eller blomst som kan se litt sært ut fra utsiden, eller tas til inntekt for noe annet. Er det en knokkel i et gammelt skap som er modent for dagslys? Er det litt rust på en spiker i spikerpakka på 10 000 ellers blanke spiker, som egner seg for en rusten spikersuppe?
Fremfor å rette søkelys på hva stammen og de store grenene forteller oss om kreftene bak utviklingen i tidens store kriser, og nyhetsstoff som forteller en annen historie enn den som styresmaktene er mest komfortable med, plukker kritikere frem små blader som kan fortone seg litt merkelige – til og med konspiratoriske – i alle fall hvis man ikke har observert hele treet under vekst, og fått med seg strømmene av næring og støtteverk i stamme og de tykke sidegreinene.
Nå skal hele treet tydeligvis sorteres ut som et avvik fra anstendig EU-standard, og skulle kanskje helst vært røsket opp ved roten. Da er vi også ved roten av problemet med kritikken av steigan.no slik som den er uttalt.
Liten tue kan velte stort lass
Det synes ikke formildende på kritikerne at steigan.no ikke har ressursene til NRK, og hovedsstrømsmedia med sine rike onkler og velsignede statlige pressekroner. En samstemt fjerde statsmakt som er gode til å bake kake sammen med fin glasur av politisk korrekt stoff, som steigan.no også er kritisert for å ha for lite av.
Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker – Wikipedia.
Avisen steigan,no er drevet av rent og eksplosivt brennstoff: idealisme og høy oktan ståpåvilje.
Gode og ærlige varslere og folkeopplysere er viktigere enn noen gang. Noen som kan rette flombelysning på kreftene bak de skiftende nyhetene og de store hovedsakene, som lett går under radaren for de fleste av oss i en ellers massiv strøm av ensrettet informasjon og underholdning.
Vi trenger noen som fyller det store hullet i dagens journalistikk, og skaper motstand mot grådige og hovmodige folk og grupperinger som kjører verden mot fattigdom og slaveri, som historisk sett har det med å ramme folk flest og vanlige folk.
Heia steigan.no som tør tale der de andre tier, eller bare er uvitende!
“You can fool all the people some of the time and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.”
Abraham Lincoln
Millioner deltok i Sri Lankas generalstreik med krav om Rajapakse-regjeringens avgang
Av skribent - 30. april 2022
Millioner av arbeidere over hele Sri Lanka deltok éndagsgeneralstreiken 28. april 2022, med krav om at president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering trekker seg. Streiken, som var nesten total, involverte arbeidere fra både statsdrevne, statseide og private selskaper. Det er den første storstreiken i landet på fire tiår.
Av reporter for WSWS. Artikkelen er noe forkortet.
Offentlige ansatte fra alle sektorer deltok i manifestasjonen: Fra havnene, elektrisitetsforsynlingen, petroleumsselskapene, vann og avløp-, helse- og utdanningsvesenet, og jernbanen, så vel som ansatte i statsadministrasjonen, provinsregjeringene og de kommunale apparatene. Bare en håndfull ansatte – medlemmer av regjeringspartiet – meldte seg til arbeid i havnene, og for petroleumsselskapene.
Et flertall av de ansatte i statlige og private banker la ned arbeidet, og det samme gjorde hundretusenvis av palantasjearbeidere fra øyas sentrale te-plantasjedistrikter. Plantasjearbeiderne, som er blant de mest undertrykte delene av den srilankiske arbeiderklassen, har blitt hardt rammet av den økonomiske krisa.
Arbeidere fra mange av landets frihandelssoner (FTZ), deriblant i Katunayake, Wathupitiwela og Koggala, deltok også. De fleste av FTZ-arbeiderne er unge.
Selv om fagforeningene begrenset generalstreiken til bare én dag, var torsdagens massive streik en kraftfull og betydelig intervensjon fra arbeiderklassen i Sri Lankas stadig dypere politiske og sosiale krise.
Sri Lankas gjeldstyngde økonomi har blitt hardt rammet av Covid-19-pandemien og av USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, som har ført til kraftige og pågående prisøkninger og mangler på mat, drivstoff og andre livsnødvendigheter.
De landsdekkende antiregjeringsprotestene og demonstrasjonene den siste måneden, som har involvert hundretusener av mennesker, og nå gårsdagens generalstreik, er del av den tiltakende økningen av arbeiderklassens kamper internasjonalt i opposisjon til regjeringers påtvungne kostnadskutt og innstrammingstiltak.
Agitasjonen brøyt ut over den voldsomme inflasjonen og mangelen på livsnødvendigheter, deriblant matvarer, medisiner, drivstoff, og de timerlange daglige strømavbruddene.
Arbeidere og ungdom over hele øya begynte i begynnelsen av april å kreve president Rajapakse og hans regjerings avgang, med massedemonstrasjoner. Disse har fortsatt gjennom hele måneden, blant annet med en pågående tre-uker-lang okkupasjon av Galle Face Green i Central Colombo.
Sri Lankas offisielle inflasjonsrate er nå på 18,7 prosent, og inflasjonen for matvarer er på 30,2 prosent. Professor Steve Hanke fra Johns Hopkins University estimerte imidlertid i forrige uke at landets reelle inflasjonsrate kalkulert på årsbasis er svimlende 119 prosent, verdens tredje høyeste.
Streikende arbeidere gikk i protestmarsjer i alle større byer, fattigbønder på landsbygda ble med i noen av demonstrasjonene, og det var støtte fra mange småhandlere som stengte butikkene sine.
I Colombo samlet det seg utenfor Fort-jernbanestasjonen mer enn 5 000 arbeidere fra havnene, petroleumsselskapene, elektrisitetsforsynlingen og jernbanen, så vel som lærere, før de gikk i demonstrasjonsmarsj til Galle Face Green.
En arbeider fra Katunayake fortalte WSWS-reportere at hun og hennes medarbeidere bestemte seg for å bli med i streiken fordi deres fagforeninger hadde forholdt seg tause. «Befolkningen i dette landet lider av prisøkningene på livsnødvendigheter. Vi har tolerert så mye, men kan ikke overleve på våre nåværende lønninger. Da folk fra hele landet begynte å demonstrere, da tenkte vi at vi ikke bare kunne vente og se,» sa hun.
En lærer som deltok i Colombo-protesten sa: «Levekostnadene er uutholdelige. Ris, dhal, sukker, bensin og matlagingsgass, alt har gått opp. Vi får ikke administrert familieutgiftene våre på lønningene vi nå tjener. En nylig liten lønnsøkning har blitt vasket vekk av inflasjonen. Sosial ulikhet har økt i landet, med en stor del av nasjonalformuen samlet opp av en håndfull storkapitalister.»
Samtidig som millioner av arbeidere deltok i gårsdagens generalstreik forbereder Rajapakse-regjeringen seg på enda større sosiale angrep på den arbeidende befolkningen. Regjeringen misligholdt den 12. april statsgjelden på $ 52 milliarder i utenlandske lån, og forrige uke holdt et regjeringsteam ledet av finansminister Ali Sabry fire dager med forhandlingssamtaler med Det internasjonale pengefondet (IMF), for å sikre et redningslån.
IMF forlanger at Colombo hever skattene, drastisk kutter statens utgifter og utløser et omfattende privatiseringsprogram. Disse tiltakene vil føre til enda større heving av prisene på livnødvendigheter og til brutale nedskjæringer av arbeidsplasser, lønninger, pensjoner og de gjenværende velferdsprogrammene.
Bølgen av antiregjeringsprotester og arbeiderklassekamper har utløst en politisk krise for Rajapakse-regjeringa. Den har nå et skjørt og syltynt parlamentsflertall, etter at noen av partnerne i den regjerende koalisjonen trakk seg.
Til tross for hans svekkede posisjon avventer president Rajapakse tiden, og forbereder seg på å konfrontere arbeiderklassen, bevisst om at det IMF-dikerte angrepet på de arbeidende massene ikke kan gjennomføres med fredelige virkemidler.
Den 19. april åpnet politiet ild mot demonstranter i Rambukkana, der de drepte én person og skadet to dusin andre. Demonstrantene krevde drivstoff de hadde ventet gjennom natta på til prisen fra dagen før. President Rajapakse beordret i forrige uke mobiliseringen av militæret i alle av Sri Lankas 25 distrikter, for å «opprettholde lov og orden».
Les også: Dominoene har begynt å falle – Sri Lanka stenger børsen ei uke i landets verste krise siden 1948
Frode Bygdnes: Steigan-kritikken er urimelig
Av red. PSt 30. april 2022
Det virker som Rødt mener problemet er at jeg legaliserer steigan.no, sier Rødts politiker i Harstad, Frode Bygnes til iHarstad. Det får jeg bare ta som et kompliment, sier Frode Bygdnes om kritikken rundt han de siste dagene. Jeg tror jeg har bidratt til partiets fremgang.
Frode Bygdnes er fast skribent i steigan.no og leverer hver måned gode artikler fra nordnorsk perspektiv.
Les Frode Bygdnes på steigan.no.
Rødt-leder i Troms, Anne-Marith Rasmussen, sa mandag at det var innkalt til styremøte samme kveld der saken skulle behandles. Innkaller til møte om Harstad-politiker: – Ødeleggende for demokratiet og klassekampen.
Bygdnes selv mener kritikken mot han er urimelig.
– Jeg blir kritisert av lederne i Harstad og Troms Rødt for å skrive i nettavisa steigan.no. En må kunne skrive i enhver nettavis eller papiravis uten å måtte ta standpunkt til alle andre artikler en ikke har noe med, sier han i en uttalelse oversendt iHarstad.
– Får ta det som et kompliment
Bygdnes sier han ønsker å få publisert artiklene sine for flest mulige lesere, og at det betyr på flest mulig plattformer.
– Jeg tror faktisk alle mine innlegg har vært med på å gi Rødt den tilliten, og fremgangen, de har hatt, sier han
Han ønsker kritikk velkommen dersom innholdet i det han skriver er kritikkverdig, men mener det virker som at Rødt-lederne synes at innholdet heller er for bra. – Det virker som de mener at problemet er at jeg legaliserer steigan.no. Det får jeg bare ta som et kompliment.
– Har ingenting med partibygging å gjøre
Videre forteller Bygdnes at da han ble med som aksjonær i Mot Dag AS var det for å støtte oppbygginga av en alternativ informasjonskanal, spesielt på internasjonal politikk.
– Denne mediekanalen har ingen ting med partibygging å gjøre, som det virker Rødt-ledelsen er redd for. Mye av den usaklige kritikken som er kommet, kan tyde på at en ikke har skjønt at det er kun et medieforetak.
Bygdnes mener steigan.no har vært en viktig informant om stormaktenes rivalisering i verden.
– Få nettsider eller aviser har klart å gi en forståelig og treffende analyse. Klarest ser vi i disse dagene den handelskrigen som kamufleres som straffetiltak mot Russland. Straffetiltakene er posisjonering for USA og svekking av Europa. Så er vi og inne på hvor kampanjen mot steigan.no kom fra. Faktisk.no tok opp Pentagon sitt råkjør mot frittstående medier. Jeg vi bare minne om overgrepene som for tiden skjer mot redaktøren av WikiLeaks, Julian Assange. I begge disse sakene ser det ut til at ytringsfriheten er ofret.
Han mener det er spesielt skuffende at Rødt-tillitsvalgte ikke ser klasseinteressene i disse angrepene, men snur det hele på hodet.
Den vesle øystaten fant en ny partner. Like etter kom truslene fra Washington.
Av red. PSt - 30. april 2022
En sikkerhetsavtale mellom Kina og Salomonøyene har fått alarmen til å gå i flere vestlige land, skriver Aftenposten, som fortsetter:
I forrige uke underskrev Kina en sikkerhetsavtale med den vesle øystaten Salomonøyene. Landet ligger i Stillehavet, nordøst for Australia.
Avtaleteksten er ikke offentliggjort. Men et utkast til avtalen er blitt lekket. Der står det at Kina vil få muligheten til å sende militære styrker til øystaten. Soldatene skal beskytte kinesiske prosjekter i området, ifølge utkastet.
Australia, New Zealand og USA frykter at Kina nå vil bygge en militærbase på Salomonøyene.
Byggingen av en slik base kan starte allerede i mai, advarer Peter Jennings. Han leder tankesmien Australian Strategic Policy Institute.
I Australia omtales dette som en skandale. Hvorfor det?
21. mai er det valg i Australia. Koalisjonen som leder landet, har hatt sikkerhetspolitikk som et sentralt tema. Nå mener opposisjonsleder Anthony Albanese at regjeringen er ansvarlig for en massiv sikkerhetspolitisk fiasko.
Albanese, som er leder for Labor-partiet, mener at statsminister Scott Morrison burde ha forstått hva som var i emning. Han mener også at regjeringen burde ha tatt affære for å overtale myndighetene på Salomonøyene til å velge en annen løsning.
– Dette er den største utenrikspolitiske fadesen siden andre verdenskrig, sier Albanese.
USA vil ikke utelukke militær aksjon hvis Kina etablerer base i Salomonøyene
Avisa The Guardian skriver:
En av de høyeste amerikanske tjenestemennene i Stillehavet har nektet å utelukke militære aksjoner mot Salomonøyene hvis den skulle tillate Kina å etablere en militærbase der, og sa at sikkerhetsavtalen mellom landene ga «potensielle regionale sikkerhetsimplikasjoner» for USA og andre allierte.
Ambassadør Daniel Kritenbrink, assisterende utenriksminister for østasiatiske og stillehavssaker, var en del av en amerikansk delegasjon på høyt nivå til stillehavslandet forrige uke.
«Vi ønsket å skissere for våre venner i Salomon-landene hva våre bekymringer er,» sa Kritenbrink. «Statsminister Sogavare indikerte at etter Salomonøyenes syn har avtalen de har inngått utelukkende innenlandske implikasjoner. Men vi har gjort det klart at det er potensielle regionale sikkerhetsimplikasjoner av avtalen, ikke bare for oss selv, men for allierte og partnere over hele regionen.»
Tirsdag gjentok Kritenbrink USAs vilje til å handle i regionen dersom en militærbase ble etablert av Kina.
«Selvfølgelig har vi respekt for Salomonøyenes suverenitet, men vi ønsket også å fortelle dem at hvis det ble tatt skritt for å etablere en de facto permanent militær tilstedeværelse, kraftprojeksjonsevner eller en militær installasjon, ville vi ha betydelige bekymringer , og vi vil veldig naturlig svare på disse bekymringene,» sa han.
Dobbeltmoral er dobbelt så bra som vanlig moral
USA hevder å ha «respekt for Salomonøyenes suverenitet», men åpenbart ikke så stor respekt at de utelukker å gå til militær aksjon mot landet hvis det tar egne beslutninger som USA ikke liker.
Det samme USA synes det er helt urimelig at Russland har bekymring for sikkerheten tett inntil sine egne grenser, men synes det altså er svært rimelig at de sjøl legger seg inn i en liten øystats disposisjoner 12.000 kilometer fra USA.
USA reagerer skarpt på angivelige kinesiske baseplaner 12.000 kilometer fra USA
Kommentar: Rivalisering om Indo-Stillehavsområdet
Dette er enda et eksempel på den økende rivaliseringa mellom USA og Kina i det gigantiske Indo-Stillehavsområdet. Til nå har konflikten dreid seg mest om Sør-Kinahavet. Men nå pågår rivaliseringa i hele det mye større området. I Stillehavet har også Kina og Russland begynt å holde felles marineøvelser.
Les: Sør-Kina havet: Sentrum for en kommende storkonflikt USA – Kina?
Kina og Russland holder sin første store felles marineøvelse
Algerie advarer EU-land om gassforsyning
Av derimot.no - 30. april 2022
Forsyningen til Spania kan bli kuttet, advarer Algerie.
Fra Derimot.no.
Algerie, som kan skryte av å være Afrikas nest største gass-leverandør, sier de vil stanse gassleveranser til Spania dersom Madrid overfører dem til å bli «en tredje leverandør».
Advarselen kommer etter en nylig beslutning Spania har gjort for å forsyne Algeries nabo og regionale rival Marokko med gass.
«Naturgass som bli levert til Spania er det den eneste leveringen som står i kontrakten. Noe annet vil bli betraktet som brudd på kontrakt-bestemmelsene», sa den algeriske energiministeren på onsdag.
At Spania nå kommer med et slikt trekk «kan resultere i avslutning på kontrakten mellom Sonatrach og deres spanske kunder», la han til.
Sonatrach er Algeries statseide gass-selskap. De forsynte Madrid med mer enn 40 % av byens naturgass-import i 2021.
Trusselen skiller seg fra forrige ukes uttalelse fra den algeriske presidenten Abdelmadjid Tebboune, som forsikret «det spanske folket at Algerie aldri vil gå fra sine forpliktelser med å skaffe Spania gass, ikke under noen omstendigheter».
I mars tilbakekalte Algerie sin ambassadør fra Madrid etter at Spania støttet Marokko, Madrids tidligere koloni, i disputten med Algerie om Vest-Sahara.
Marokko ser på Vest-Sahara som sitt område, og planlegger å gi dem autonomi (selvstyre), mens Algerie støtter bevegelsen Polisario Front, som går inn for uavhengighet til området, et område med mer enn en halv millioner innbyggere.
I disputten mellom naboene kuttet Algerie de diplomatiske forbindelser med Rabat (Marokko) i fjor. De nektet også å forlenge en avtale om gassleveranser til Spania via en rørledning som går gjennom Marokko, og som skaffer Rabat mesteparten av den naturgassen de behøver.
Spanske kunder får nå bare algerisk energi gjennom en undervanns-rørledning.
Som et EU-land nekter Spania å betale gass fra Russland med rubler.
Madrid lover Rabat (Marokko) hjelp i denne vanskelige situasjonen, og «garanterer dem sikker energiforsyning».
Og tidligere denne uken bekreftet den spanske energi-ministeren planer om å sende gass til Marokko med skip.
I mellomtiden slår Algerie fast at ikke noe algerisk gass vil komme til Rabat.
«Marokko kan jo handle LNG på det internasjonale markedet, losse det ved et gassverk på det spanske fastlandet og bruke Maghreb-rørledningen til å sende gassen til sitt område», forklarer ministeren.
Algerie er en av Afrikas største gass-eksportører. Deres gass blir stadig viktigere for Europa midt i Ukraina-konflikten og Russlands krav om betaling for gass i rubler.
Dette er jo et svar fra Russland på sanksjonene og at Vesten har frosset deres eiendeler utenlands – noe flere EU-land har sluttet seg til.