Nyhetsbrev steigan.no 30.03.2024
Vindindustrien ødelegger norsk natur – kan man unngå å bli rasende
Medie-Norge må ikke la FHI slippe unna med dette svaret
Israel raserer deler av Gaza for å befeste «langsiktig tilstedeværelse»
WHO bekymrer seg for ytringsfriheten fremskynder pandemitraktat!
Demokratiet under angrep i hele Vesten
Fakler, lenker og svarte kapper
Kraftsluket i Svelgen
Av red. PSt - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/kraftsluket-i-svelgen/
En australsk gigant lover grønne jobber i en kommune med fallende folketall. Hjørnesteinsbedriften frykter dyr strøm og dystre utsikter.
I Bremanger kommune i Vestland fylke planlegger den australske jernmalmgiganten Fortescue en storsatsing på hydrogen og ammoniakk, skriver E24.
Dette er enda et tilfelle av at utenlandsk kapital vil plyndre et lokalsamfunn for billig norsk vannkraft i et spekulativt og svært lite meningsfullt prosjekt.
E24 skriver:
Fra 2027 kan dette bli en ny stor kraftforbruker i Norge, på lik linje med datasentre, olje- og gassbransjen, transportsektoren og ny industri.
Krever svært mye kraft
Planene fører til bekymringer rundt naturinngrep, lyd- og lysforurensing og ulykkesrisiko.
Prosjektet trenger enormt mye kraft, og vil påvirke kraftbalansen i området.
Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge, skriver i en kronikk som er publisert på nettsidene deres:
Hydrogen- og ammoniakkfabrikker er de nye «utenlandskablene»
«Ammoniakk lages av hydrogen og begge produktene har til felles at de er energibærere som krever store mengder strøm i produksjonen. Det er i realiteten et stort energisløseri for å lage svært kostbare drivstoff. For såkalt grønt hydrogen til transportformål får man bare tilbake cirka en tredjedel av strømmen som brukes i elektrolyseproduksjonen. For ammoniakk med samme formål er gevinsten enda mindre. Man får bare tilbake cirka 17 prosent av energien som brukes.
Det virker som om mange av næringslivets ledere raver bedøvet rundt i sitt eget ekkokammer når de jubler over hydrogen- og ammoniakkfabrikker.
En mengde hydrogen- og ammoniakkanlegg er likevel under utvikling rundt om i landet. De fleste av disse er så store at hvert av dem potensielt kan legge beslag på opptil flere prosent av hele landets strømproduksjon i et jafs (Fortesque i Bremanger ca. 2 prosent og Yara i Porsgrunn ca. 3 prosent). I Kvinesdal jobbes det nå med flere hydrogenprosjekt, som til sammen kan sluke opptil fem prosent av strømmen vår».
Samfunnsmessig og miljømessig meningsløst
Å bruke rein og billig vannkraft til å produsere hydrogen eller ammoniakk for så å bruke disse som energibærere har ingen samfunnsmessig nytte eller lønnsomhet. Miljømessige er det også både unyttig og skadelig.
Finansinstitusjoner eier 54% av aksjene i Fortescue Ltd, så selskapet er attraktivt for de store investorene, skriver Yahoo Finance. På aksjonærlista finner vi både Vanguard, State Street og BlackRock. Same old!
Vindindustrien ødelegger norsk natur – kan man unngå å bli rasende
Av skribent - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/vindindustrien-odelegger-norsk-natur-kan-man-unnga-a-bli-rasende/
I et innlegg på Facebook viser Eivind Salen fra Motvind Norge et bilde av Tonstad-området før vindraftanlegget ble bygd og han stiller spørsmålet:
Er det mulig ikke å bli rasende av å se et sånt bilde?
Det er påskekosen, egentlig, vi er på skitur, barnet og jeg. Vi boltrer oss i den norske fjellheimen, dette er Sirdal på sitt vanligste og vakreste. På vei opp er gårder og små samfunn, århundrers historie, i naturens evighet. Det er sånn mennesket trenger, vi trenger sånn avkobling fra hverdagens små og store plikter, og om du ikke er i kategorien «vanlige folk», men for eksempel direktør i Norsk Industri, så trenger du sånn avkobling hele tiden, og må reise med betalt sjøfly for å komme tid, hele tiden.
Vi vanlige folk trenger noen ferier og noen helger. Og vi greier oss fint med en bil eller buss, trenger ikke sjøfly. Vi trenger heller ikke spektakulære nasjonalparker, Bjørnestad i Sirdal, er mer enn godt nok.
Så var det dette vindkraftverket i horisonten. Der det før var fjellenes veldige ro.
Les: Tonstad vindpark
Det er Tonstad vindkraftverk. Jeg har sett det på nært hold, og får aldri de bildene ut av hodet. Det er Dantes inferno, sang 5, kaos av sanseinntrykk. For oss som kjenner historien, den skamløse prosessen, mennesker som blir gjort til prikker på kart, folkehelse som blir neglisjert, verditap på eiendom, kommune som sier «ja» på betingelser, og får en langfinger fra utbygger og staten. Rettssakene.
Hvem vet om strømmen går til Tyskland, til et utenlandsk eid datasenter, en idiotisk batterifabrikk eller annet prosjekt staten vår hykler miljø med, hva vi her hjemme kjenner på kroppen er de altfor høye og altfor ustabile strømregningene det har ført med seg.
Denne skjærtorsdagen, for eksempel, er strømmen billigst akkurat på det tidspunkt på dagen da det gjelder å komme seg ut på tur. Da er den dobbelt så dyr som den var før Tonstad Vindkraftverk ble bygget.
Er det mulig ikke å bli rasende. Er det mulig ikke å gjøre alt man kan for å stoppe det, og ta landet vår og krafta vår tilbake.
Støtt Motvind Norge
Rene påskekrimmen for hytteeiere i Sirdal
Medie-Norge må ikke la FHI slippe unna med dette svaret
Av Kjetil Tveit - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/medie-norge-ma-ikke-la-fhi-slippe-unna-med-dette-svaret/
Å bli holdt for narr skaper avmakt, frustrasjon og sinne.
Når FHI driver gjøn med folket vedrørende kunnskap som kan redde liv, er dette en så morbid humor at du kan gange frustrasjonen og sinnet med 10.
Dette vet nok FHI. Likevel gjør de det. Hvorfor det?
Dødsårsaksregisteret og SYSVAK ligger begge under FHI.
Forskerne i Dødsårsakdsregisteret har sett den bekymringsfulle assosiasjonen mellom vaksineringen og overdødeligheten. De klør seg i hodet, og skulle så gjerne hatt tak i tallene til SYSVAK på vaksinestatus, men de har altså ikke fått disse. Sitat fra Dagbladet:
«Det framgår av den ferske studien at det er «tidsmessig samsvar mellom økende vaksinedekning og økende overdødelighet».
«For å finne ut dette må man sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte. I dødsårsaksregistret har vi ikke slik informasjon. Vi vet jo ikke om de døde var vaksinerte eller ikke, sier Raknes».
Så FHI holder forskerne i Dødsårsaksregisteret på pinebenken, og sier at disse tallene ikke er interessante:
«En svært stor andel av den norske voksne befolkningen har mottatt en eller flere doser, og de fleste er smittet en eller flere ganger. Så sammenlikningen uvaksinerte mot vaksinerte gir oss nå lite informasjon, og vi gjør derfor ikke denne analysen lenger. Vi har altså ikke disse tallene, og det er heller ikke så enkelt å ta ut disse tallene fra de ulike registrene».
Med denne kunnskapen kan vi avverge mer lidelse og død, og kanskje finne en del løsninger i kjølevannet av mer kunnskap. Men FHI velger å være klovn.
Mediene er medskyldige. Dette er så horribelt ulogisk, og ondt, at når de ikke stiller dem til veggs… intenst over tid, fram til de hoster opp tallene vi vet de har, så er mediene med på det.
Hvis ikke kan de umulig kalle seg den fjerde statsmakt, og vaktbikkje som skal holde makten i ørene.
Jeg ser heller ikke at noen av de store mediene svarer på hvorfor de ikke stiller disse enkle spørsmålene.
Israel raserer deler av Gaza for å befeste «langsiktig tilstedeværelse»
Av skribent - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/israel-raser-deler-av-gaza-for-a-befeste-langsiktig-tilstedevaerelse/
Med opprettelsen av en buffersone vil Israel konfiskere 16 prosent av Gaza.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Israels fortsatte bygging av en buffersone og kontrollkorridor i Gaza innebærer til sammen at den israelske hæren forbereder seg på «en langsiktig tilstedeværelse» i Gaza-stripen, rapporterte Haaretz 29. mars.
Den én kilometer brede buffersonen vil føre til at Israel konfiskerer 16 prosent av Gazas territorium, mens kontrollkorridoren vil kutte Gaza-stripen i to, slik at Israel kan kontrollere palestinsk bevegelse ved kritiske veikryss og mellom nord og sør.
Da den israelske avisa ba om tilleggsinformasjon om prosjektet, brukte den israelske hærens talsperson «vag terminologi», og sa bare at israelske styrker er opptatt med å «arrangere hinderområdet som en del av implementeringen av en forsvarsstrategi, og i samsvar med regjeringens instrukser».
Haaretz publisert høyoppløselige satellittbilder som viser omfanget av ødeleggelsen forårsaket av at buffersonen opprettes.
Bildene viste flere episentre av ødeleggelse, inkludert strukturer jevnet med jorden, enten det var gjennom bevisst riving eller luftangrep startet som en del av Israels krig mot Gaza siden 7. oktober. Bildene viste også palestinske hjem ødelagt utenfor den én kilometer lange avstanden fra den israelske grensen for å hindre tilgang til buffersonen.
Ifølge en israelsk hærkilde som snakker med Haaretz er kontrollkorridoren, kjent som Netzarim, ment å kutte Gaza-stripen i to, slik at militæret raskt får tilgang til forskjellige områder i Gaza. Korridoren vil også tillate Israel å overvåke og kontrollere bevegelsen til palestinere mellom den nordlige og den sørlige delen.
Satellittbildene indikerer at korridoren bygges nær to strategiske veier som forbinder nord og sør: Salah al-Din-veien i sentrum av Gaza og veien langs Middelhavskysten.
Tidlig i krigen krevde den israelske hæren at palestinerne skulle flytte sør for Gaza langs Salah al-Din-veien. Israel erklærte at veien ville være trygg for palestinere å flykte gjennom, men da hundretusener fulgte kravet, bombet israelske styrker veien.
Kontrollkorridoren vil tillate Israel å hindre disse fordrevne palestinerne fra å returnere til sine hjem i nord, et sentralt krav fra Hamas i forhandlingene for å oppnå en våpenhvile.
På grensen til Gaza og Egypt innebærer Israels bygging av buffersonen ødeleggelse av jordbruksmarker, drivhus, solcellepaneler og mange boligstrukturer. Ifølge Haaretz river den israelske hæren nå systematisk disse anleggene.
Ifølge den informerte kilden som snakker med Haaretz vil Israel bygge jorddiker i buffersonen som israelske tropper vil gå inn og ut av. Imidlertid er det foreløpig ingen planer om å opprette noen permanente militære stillinger innenfor den. I stedet vil Israel opprettholde kontrollen over buffersonen gjennom bruk av ild og overvåking innenfra Israel. Hæren vil ikke tillate noen å komme nær buffersonen og vil skyte alle som beveger seg inn i den.
Israels bygging av buffersonen og konfiskering av 16 prosent av Gaza bryter med internasjonal lov og Genève-konvensjonene.
I forrige måned sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk, at «Israel har ikke gitt klare grunner for så omfattende ødeleggelse av sivil infrastruktur. Jeg minner myndighetene om at tvangsoverføring av sivile kan utgjøre en krigsforbrytelse».
Statsminister Benjamin Netanyahu har sagt lite om Israels langsiktige planer for Gaza. Medlemmer av de politiske partiene i koalisjonsregjeringen hans har imidlertid gjort det klart at de har til hensikt å tvangsutvise Gazas 2,3 millioner palestinske innbyggere til andre land, annektere Gaza-stripen og bygge jødiske bosetninger på ruinene av palestinske byer.
Antiimperialistiske våpen
Av Eva Thomassen - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/antiimperialistiske-vapen/
23. mars har Jonas Bals et innlegg i Klassekampen – «Et kjempende demokrati må dessverre ha våpen»
Der hamrer han i korte trekk løs på venstresiden, riktignok på den venstresiden som ikke er villige til å kjempe på Ukrainas side. Kampen skal kjempes med våpen. Den teoretiske overbygningen relaterer han til den spanske borgerkrigen. Ukrainas kamp er «vår tids spanske borgerkrig». Braanen følger 27.3.2024 opp i «Prinsipiell anti-imperialisme» med å teipe fredsvåpen til venstresidens kamp mot all imperialisme, det være seg amerikansk eller russisk.
Det synes som det ikke har skjedd noe mellom den spanske borgerkrigen og Ukrainas «verdighetsrevolusjon» i Ukraina i 2014 og til i dag i 2024.
Selvoppfyllende profeti og NATO-utvidelser østover
For å ikke ta turen helt tilbake til 30.tallet kan vi stanse i 1990. Sovjetunionen og Warszawa -pakten ble oppløst. USA vant den kalde krigen, men, tapte fienden. Hva gjør USA? Beholder fienden og ekspanderer østover. Innlemmer det ene landet etter det andre i NATO. Helt til Russlands dørstokk.
Amerikansk senator Bill Bradley i 2008:
Historiker og Russland ekspert Stephen Cohen i 2010:
I 2008 ble Ukraina invitert inn i «NATO-familien» av president Bush under NATO-møtet i Bucharest. Men, med forbehold om at det medlemskapet skulle ligge å godgjøre seg. Det skulle vise seg at Ukraina ikke var gryteklar.
På dette møtet var daværende statsminister Stoltenberg og daværende utenriksminister Støre. I dag er Stoltenberg NATO-generalsekretær og Støre statsminister i Norge.
På NATO-møtet var også president Putin og utenriksminister Lavrov. Begge varslet – igjen – at et NATO-medlemskap for Ukraina er en rød linje for Russland. Altså er Støre og Stoltenberg ikke ukjente med bakgrunnen for krigen.
Det var sågar nedfelt i Stortingsmelding 25 (2007/2008) at Nato-medlemskap for Ukraina var en dårlig ide. Hvorfor?
Fordi Russland var naboen. Eller kunne det være andre grunner til at Ukraina eller NATO ikke var klar for den krigen vi ser i dag?
NATO-medlemskapet legges i skuffen.
«Verdighetsrevolusjonen» i 2014
Var den «revolusjonen» særlig «verdig»? Ikke hvis man ser noe en hver antiimperialist ser. Det CIA-initierte kuppet hadde alle markørene til amerikansk imperialisme. USAs Nuland i lekket telefonsamtale med den amerikanske ambassadøren i Ukraina, Pyatt, diskuterte hvilke personer som burde inneha ulike embeter. Hvem som burde være statsminister etc. Nuland tok seg også tid til å dele ut cookies til folk på Maidanplassen.
Denne artikkelen ble først trykt i Klassekampen 21. februar 2015:
Kuppet i Ukraina må ha være det mest vellykkede amerikanske kuppet. Ukraina ble plukket fra hverandre. Igjen stod bare skallet. Inn kom EU, IMF; Norge og NATO for å nevne noen. Solberg synes Ukraina fortjente takk for innsatsen og bevilget hundrevis av millioner over bistandsbudsjettet. Hun måtte riktignok innrømme at Ukraina ikke var et U-land, men siden Ukraina var i folden til å dreie vestover burde vi hjelpe til.
I dokument fra 2015 kan man lese at Norge tok på seg jobben med å reformere justissektoren i landet. Norge stilte også opp med sin del av oppbygging av den ukrainske hæren som i 2014 ikke var særlig slagkraftig. Ukraina ble så å si en vestlig koloni eller tumleplass om man vil.
Støre og Solberg uttaler i 2014 at det var bra Ukraina ikke ble medlem av NATO i 2008.
Støre 2014
Støre mente det var bra at Ukraina ikke ble medlem av NATO i 2008.
Det samme hevdet daværende statsminister Solberg. Solberg viser til at Ukraina fortsatt har egne lover om at Ukraina skal være et nøytralt land. Hun viser også til sikkerhetssituasjonen rundt Ukraina.
Statsminister Støre 2024
Hvorfor mener Støre at Ukraina i dag bør bli medlem av NATO og ikke i 2014?
Stoltenberg ble NATO-sjef i 2014.
Stoltenberg sier i 2023 at krigen i Ukraina ikke startet i 2022. Den startet i 2014. Han sier NATO har vært i Ukraina siden 2014. NATO har trent den ukrainske hæren til NATO-standard. Bevæpnet den og gjort den ukrainske hæren til den sterkeste i Europa.
Hvorfor blandet NATO seg inn i denne «verdighetsrevolusjonen»?
Hvorfor i all verden skulle NATO blande seg inn i dette nye «demokratiet»? Den kalde krigen var over. USA vant jo den kalde krigen i 1990.
Amerikansk imperialisme
I hele perioden fra 1990 har USA invadert en rekke land. Norge har deltatt i alle amerikanske kriger siden 1990.
Har noen av disse landene USA har invadert truet USA eller Norge? Har Libya truet Norge? Afghanistan, Syria, Irak, Ukraina? Nei.
Allikevel har vi deltatt. Russland har sittet og sett på uten å kunne foreta seg noe. Russland har sett at USA har 800 baser i verden. Det er kun 3 land i verden som ikke enten er invadert av USA eller har amerikanske baser. Bhutan, Andorra og Liechtenstein. Russland er omringet av amerikanske baser og fått omtrent hele Europa på døra. Det er åpenbart for dem som vil se at USA har ett mål med dette. Det er å beholde verdenshegemoni. Russland må svekkes. Kina må man holde øye med. Russland er en klar fiende, Kina en trussel.
«Demokrati og frihet og menneskerettigheter- og verdighet»
NATO-medlemskap for Ukraina hadde ligget i skuffen siden 2008. Så plutselig dras det ut av skuffen i 2021. Den ukrainske hæren og NATO var gryteklar for krig mot Russland.
Kuppet i 2014 og fram til 2021 hadde fylt opp det tomme skallet av Ukraina med en hær, en politikk med klare nazistiske undertoner, passe for gammelt hat til Russland.
Kuppet i 2014 synliggjorde den store splittelsen i befolkningen. Donbass ble av Kiev-regimet ansett som fiende av det nye Ukraina. Vesten forsøkte å dekke over dette ved å vise demokratisk sinnelag. «Fred» ble utmeislet i form av Minskavtaler i 2015.
Det hele var en bløff. Det har Merkel, Porosjkenko og Hollande innrømmet nylig. Det var for at NATO skulle kjøpe seg tid til å bygge opp den ukrainske hæren til krig mot Russland.
Hvem er Zelensky?
Klovn uten politisk utdanning eller bakgrunn. Han kom rett inn fra sirkusmanesjen. Han lurte folket . Han gikk til valg i 2019 på to valgløfter: Å skape fred i Donbass og med Russland, og å bekjempe korrupsjon. For det fikk han 73% av stemmene. Da NATO banket på døra solgte han landet og folket sitt til NATO i stedet.
Krigen er et faktum
USA har gått til krig mot Russland på ukrainsk jord. Zelensky har fått stående applaus av alle NATO-land, alle kapitalismens private investorer. Penger, våpen og land. Folket har enten flyktet eller ligger i de mange kirkegårdene eller er skadet for livet. Krigen selges inn som en frigjøringskrig. Som en krig mot en imperialistmakt. Zelensky og støttespillerne vil ha alle områdene Russland har okkupert. Hvorfor er det så viktig for USA? Bryr USA seg om den ukrainske befolkningen? Bryr Støre og de andre NATO-landene seg om den ukrainske befolkningen? De sender alle skattepengene våre, De sender mer våpen enn vi har på lager. De kaller det «våpen er veien til fred». Bals og Biden vil at Zelensky skal erobre alle områder som Russland har okkupert. De samme områdene Kiev-regimet har bombet siden 2014. Som vi nå sender våpen for å ytterligere drepe den russisktalende befolkningen. For fienden må jo befinne seg et sted i landet.
USA har klart å få med seg venstresiden i NATO- landene på røverhistorien! Handler det om rasisme?
Syria
På samme måte som med Ukraina har USA klart å få med seg venstresiden til å omtale Assad som en despot, terrorgruppene som demokratiforkjempere, kurderne som helter som trenger en egen stat. At kurderne samarbeider med USA og IS forties. Man kaller krigen en borgerkrig mens det i realiteten er en stat som fører krig mot terrorgrupper. Vi kaller Putin en despot. Han og despoten Assad gasser folk. At USA innfører dødbringende sanksjoner, okkuperer 30% av landet, plyndrer oljen er noe venstresiden ikke bryr seg om. Stemmer historien om despotene Assad og Putin? Nei. Hvorfor tror vi på den da?
Hva er forskjellen på Syria og Ukraina? Hvorfor støtter man de kurdiske separatistene i Syria som vil ha en egen stat fordi de er undertrykt av Damaskus, mens vi ikke støtter den russisktalende befolkningen i Ukraina som er undertrykt av Kiev-regimet?.
Tilbake til Bals og den spanske borgerkrigen
Bals ser for seg en imaginær internasjonal brigade som bør dra og kjempe i Ukraina akkurat som under den spanske borgerkrigen. Bals er rådgiver i LO. Zelensky har ødelagt fagbevegelsens rettigheter i Ukraina. Det bekymrer ikke Bals. Men, hvor mange fra LO har Bals vervet til vår tids spanske borgerkrig? Det ville være av interesse. For med våpen trenger man soldater. Nå er det snart ikke soldater igjen til å betjene våpnene. Soldater er våpen i en krig. Send soldater Bals! Kanskje ikke våpen er veien til fred? Kanskje våpen er veien til helvete? Hva med å sikre at Zelensky ikke ødelegger det lille som er igjen av rettigheter for arbeiderne i Ukraina. LO brød seg om det før krigen. Det var nok før du ble rådgiver i LO. Da du fortsatt var veskebærer i Arbeiderpartiet. Der våpen er veien til fred.
Zelensky ødelegger fagbevegelsen i Ukraina. Bals bryr seg ikke.
Les: Ukrainas arbeiderfiendtlige lover er planlagt lenge
Ukraina bruker krigen som unnskyldning for å angripe arbeidernes rettigheter, mener europeisk fagbevegelse.
Mens det ukrainske folket tappert kjemper mot okkupasjon, bruker regjeringen og parlamentet krigen som påskudd til å angripe fagforeninger og rettigheter, hevder den europeiske samorganisasjonen.
Amerikansk imperialisme kommer i mange farger og fasonger. Bals og Braanen er fargeblinde.
Les også:
Om nynazismens innflytelse i Ukraina
Zelenskij forbyr 11 opposisjonspartier
Ukraina stenger opposisjonens medier og USAs ambassadør jubler
Ukrainakrigen gir våpenprodusentene gigantprofitter
WHO bekymrer seg for ytringsfriheten fremskynder pandemitraktat!
Av enigma - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/who-bekymrer-seg-for-ytringsfriheten-fremskynder-pandemitraktat/
Verdens helseorganisasjon (WHO) har sendt ut en hasteoppfordring til medlemslandene om å undertegne den suverenitetsundergravende «Pandemic Accord» raskest mulig.
Av enigma.
I en pressemelding 20. mars ba WHO om akselerert fremgang fra land som slutter seg til deres foreslåtte traktat – hvilket kritikere har advart vil gi WHO urovekkende grad av overnasjonal makt ved pandemier eller lignende krisesituasjon.
Ytringsfriheten marineres i malurt
WHO er bekymret for motkreftene som eksponerer faremomentene ved suverenitetsavståelsen og uttrykke seg slik:
Når land går inn i det som bør være sluttfasen av forhandlingene, må regjeringer arbeide for å tilbakevise og avkrefte falske påstander om avtalen…WHO
Fra Frankrike har vi allerede sett resultatene av denne type oppfordringer i form av juridiske sanksjoner dersom ytringsfriheten berører helsepolitisk tematikk.
Frankrikes nasjonalforsamling har vedtatt en ny lov som åpner for straffeforfølgelse av personer som protesterer mot myndighetenes anbefalte medisinske behandling. Document
Blant elitens mer banale angrepene på ytringsfriheten – har begreper excessive free speech blitt en hit:
Our democracy is in grave danger! We already know that it is threatened by humor, the Supreme Court, and white rural voters. WEF and Bill and Melinda Gates Foundation’s adviser, Wharton Prof. Adam Grant, also explained that elections are bad for our democracy. That is not all; a grave new threat emerged: excessive free speech.Igor Chudov
Fra hjemlige trakter, ikke mindre ironisk; fra WHOs tidligere mangeårige leder Gro Harlem Bruntland – gjenfinner man de samme holdningene omkring den overflødige ytringsfriheten. Med en arrogant mine avfeier Brundtland meningsmotstanderenes bidrag som digital søppel – ispedd innrømmelsen:
Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.
Faren ved å begrense Menneskerettighetene og Grunnloven gjennom oppfordring til å undergrave ytringsfriheten som feilinformasjon eller med juridiske konsekvenser – er kun et av mange mennskerettighetsmomenter WHO berører. Fra Koronasituasjonen ble vi kjent med flere, deriblant indirekte test- og vaksinetrang, samt begrensning i bevegelsesfriheten på tynt grunnlag.
Stadig utvasking av demokratiske prinsipper
Det er sentralt å forstå hvordan den overnasjonale lovverket vil undergrave demokratiet. Mekanismene handler i stor grad om å modifisere og eliminere nasjonalt lovverk – slik at dette ikke kommer i konflikt med de overnasjonale føringene. Vi har sett dette i en rekke sammenhenger, blant annet i form av justeringer og endringer av smittevernloven, bioteknologiloven og genteknologiloven.
Faren for et vestlig demokratisk forfall – skisseres av Lov og Helse i en artikkel som illustrerer de demoraliserede føringene som ligger til grunne for dagens juridiske situasjon:
I koronapandemien så vi en betydelig eskalering av den pågående avviklingen av demokratiet i Vesten. I tillegg er nivået av hykleri, dobbeltmoral, intellektuelt forfall, propaganda og dobbeltale/nytale nå nådd et stadium hvor det kan være dekkende å kalle alle disse sørgelighetene for selve DNA’et i de fleste vestlige samfunn. Og Norge leder an i dette, kanskje helt fremst.Lov og Helse
Hvordan vil pandemitraktaten påvirke oss
I høst bidro professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt med en betenkning omkring WHOs forslag til pandemitraktat; International Health Regulations (IHR).
Del 1 av betenkningen kan i sin helhet leses her, hvor del 2 snarlig vil publiseres:
Tilhørende foredrag kan sees her:
Forfatter og filosof Trond Skaftnesmo har også bidratt i folkeopplysningen omkring WHO og IHR-traktaten. Bidraget gir innsikt i de prosessene vi nå står ovenfor dersom medlemslandene signerer avtalen med den globale eliten mai 2024:
https://frittvaksinevalg.no/kunnskap/who/who-og-helsediktaturet-del-2/embed/#?secret=RsdBaYpDeS#?secret=x2PWEy2jnL Ytterligere bidrag omkring WHO og IHR gjenfinnes her:
Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.
Charles de Gaulles nye klær
Av George Chabert - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/charles-de-gaulles-nye-klaer/
Forleden dag holdt jeg en forelesning om Charles de Gaulle. Først kommenterte jeg til studentene at Charles de Gaulle minte meg om Vladimir Putin. Etterhvert ble jeg overrasket over antall likhetstrekk mellom disse to statsoverhodene, både i tenkemåte og politiske veivalg.
Da den amerikanske ambassadøren sa at han kjente Frankrike godt fordi han hadde levd der i 20 år, svarte de Gaulle: “Jeg har levd her i to tusen år». Da reporteren Tucker Carlson spurte Putin om dagens konflikt i Ukraina, følte Putin behov for å ta et skritt tilbake; et skritt på 800 år.
Kjernen av de Gaulles Frankrike – storhet, uavhengighet og makt – er flettet inn i hverandre: Frankrike er en selvstående sivilisasjon. Det krever selvstendighet, og selvstendighet kan ikke opprettholdes uten makt. Derfor utviklet Frankrike sitt eget atomarsenal. Putins Russland er en multinasjonal sivilisasjon der enhver trussel som setter landets integritet i fare alene rettferdiggjør bruk av atomvåpen. “Det er klart at det ville være en global katastrofe for menneskeheten, en katastrofe for hele verden; som borger av Russland og leder av den russiske staten må jeg spørre meg selv: Hvorfor skulle vi ønske oss en verden uten Russland”?
Etter nederlaget mot tyskerne i 1940 ønsket de Gaulle å gi Frankrike på nytt troen på fremtiden; i 2000 begynte Putins kamp for å gi russerne på nytt troen på fremtiden. De Gaulle ville være den privilegerte samtalepartneren for den tredje verden; Putin var sentral i dannelse av BRICS. De Gaulle førte Frankrike ut av den integrerte ledelsen i NATO; Putin inngår forsvarsavtaler med andre makter, men vil ikke danne militærallianser. De Gaulle kritiserte dollaren som internasjonal valuta; Putin vil erstatte dollaren som internasjonal valuta. De Gaulle kritiserte USA, Storbritannia og Israel, og det gjør også Putin.
Men det er en stor forskjell mellom de to. De Gaulle klarte ikke å motsette seg USA og klarte heller ikke å samle 50 millioner franskmenn. I 1965 vant de Gaulle presidentvalget med knapp margin, men fire år senere tapte han en folkeavstemning og gikk av på dagen. Putin nøler ikke å motsette seg USA, og har klart å samle 150 millioner russere som aldri før. Etter to tiår ved makten vant han presidentvalget med nesten 88 prosent oppslutning.
Kort sagt, Vladimir Putin er en vellykket Charles de Gaulle. Derfor er han så forhatt i Vesten.
Demokratiet under angrep i hele Vesten
Av Foreningen lov og helse - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/demokratiet-under-angrep-i-hele-vesten/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
27. mars 2024
I koronapandemien så vi en betydelig eskalering av den pågående avviklingen av demokratiet i Vesten. I tillegg er nivået av hykleri, dobbeltmoral, intellektuelt forfall, propaganda og dobbeltale/nytale nå nådd et stadium hvor det kan være dekkende å kalle alle disse sørgelighetene for selve DNA’et i de fleste vestlige samfunn. Og Norge leder an i dette, kanskje helt fremst.
Eksemplene er mange og kommer nærmest daglig, men jeg skal trekke frem tre her. Først skal vi til Tyskland. Den politiske venstresiden i Tyskland har lenge mistet fotfeste og makt, og sliter også med at høyre-partiet AFD (Alternative für Deutschland) lenge har vært på full fart oppover meningsmålingene. Hva er vel da mer passende for et “liberalt demokrati” enn at fløyen som sitter med makten ønsker å forby ved lov den konkurrerende fløyen, for å kunne beholde makten? Det er nemlig det de tyske myndighetene jobber for, og har uttalt helt åpent. Og i den forbindelse – for et par måneder siden kunne man lese en pressemelding fra det tyske innenriksministeriet, hvor innenriksminister Nancy Faenser hadde en sentral rolle.
Pressemeldingen hadde denne den spennende overskriften, oversatt til norsk:
“Resolutt bekjempelse av høyreekstremisme – benytte instrumenter for defensivt demokrati”:
Apropos nytale bør du lese hele artikkelen for å lære litt om hva instrumenter for et defensivt demokrati kan innebære, men jeg skal ta frem noen få eksempler her:
Vi bør behandle høyreekstreme nettverk som organiserte kriminelle grupper. De som håner staten må møte en sterk stat.
En politisk fløy skal altså defineres som kriminell gruppe. Deretter røper Faenser sitt tankegods ved å si at den “som håner staten må møte en sterk stat”. Dette er heftig. Det ble også lagt frem en punktvis plan for hvordan høyreekstremisme skulle bekjempes, hvor det blant annet het:
Eventuelle lovbrudd må straffeforfølges effektivt for å sende et tydelig signal om at et robust demokrati også inkluderer en sterk stat (min utheving).
Det å skulle slå ned på reelle lovbrudd er jo ukontroversielt, men definisjonen av demokrati er nok en gang mildest talt interessant – et robust demokrati innbefatter en sterk stat? Det at staten er stor og mektig er jo et av kjennetegnene for fascistiske og kommunistiske regimer, for ikke å nevne Nazi-Tyskland. Men er det ikke heller tvert om – at et ekte demokrati bør ha en svært begrenset stat både i størrelse, omfang og ikke minst makt? Videre vil tyskerne sørge for at:
..de økonomiske kildene til høyreekstreme nettverk tørker ut: operativt er de økonomiske undersøkelsene ved Federal Office for Protection of the Constitution allerede økt betydelig. Banker sensibiliseres og finansielle strukturer undersøkes i detalj. Men det er foreløpig juridiske grenser, da myndigheten for økonomiske etterforskning er begrenset til oppvigleri og voldsrettet innsats.
Dette er spennende. Man skal bruke bankvesenet, og de venter nok med sitrende spenning på at programmerbare sentralbankpenger kommer på banen, slik at hvis personer har tankegods som er uønskede av den styrende gruppering så kan penger fordufte, lønnsutbetalinger stoppes automatisk, eller penger bare beslaglegges. Jeg biter meg også merke i hjertesukket på slutten av avsnittet over hvor det utrykkes litt misnøye med at det “…foreløpig er juridiske grenser”. Dette sistnevnte tipper jeg det er en plan om å endre på, det åpne og frie demokratiet skal jo reddes, må vite. Videre:
Bekjempelse av hat på Internett: Det sentrale rapporteringspunktet for kriminelt innhold på Internett ved Federal Criminal Police Office utvides ytterligere. I tillegg bør høyreekstremistisk innhold fjernes fra Internett.
Sensur hører tydeligvis hjemme i et åpen demokrati. Som om det å fjerne “hat” fra selve internett og å sensurere en politisk ideologi gjør noe annet enn det stikk motsatte av det man later som er målsetningen. Videre, og her kan vi kjenne oss igjen i Norge også:
Motvirke utenlandsk innflytelse og desinformasjon: Høyreekstremister ønsker å undergrave tilliten til staten vår. Dette målet deler de med utenlandske aktører. Autokratiske stater bruker falske kontoer for å skape kunstig rekkevidde eller finne opp historier ved hjelp av AI-baserte bilder. De forsøker å manipulere den frie meningsdannelsen med koordinerte påvirkningskampanjer.
Og husk – helt samtidig med at den tyske venstresiden vil forby et politisk parti og en politisk fløy kritiserer det samme Vesten Putin for å bruke valg til å beholde makten:
Som nevnt, dobbeltmoral og hykleri er nå selve DNA’et i norsk offentlighet.
Hvordan motvirke uønskede ting?
Jeg vil legge til en liten presisering før jeg fortsetter. Det finnes mange ting i samfunnet jeg synes det er svært viktig å motvirke, så som mange varianter av (ekte) høyreekstremisme og (ekte) venstreekstremisme. Dog må det tillegges at disse begrepene er som mange andre begrep brukt i det offentlige i dag svært utslitte og tidvis helt uten mening. Ekstremisme er viktig å imøtegå. Men ekstremisme bør jo ikke i seg selv være straffbart, for da blir det tankepoliti. Og i det øyeblikk tanker er ulovlige er (det ekte) demokratiet avviklet, så enkelt er det faktisk.
Det finnes jo klare regler for hva som er straffbart, så som trusler og vold. Noen ganger sammenfaller disse straffbare handlingene med ekstremisme men ikke alltid. Noen ganger er det ekstremister som bare er ekstreme i den forstand at de ytrer eller mener ting som kan regnes som ekstremt tankegods, uten at de gjør noe straffbart. Et demokratis plikt er å helt presist sondere og orientere seg i dette landskapet og i tillegg ha helt klare grenser. En nasjon som tar sikte på å bekjempe det de styrende grupper misliker, er per definisjon ikke et demokrati. Det er forskjell på å bekjempe og det å motvirke og imøtegå. Man kan motvirke og imøtegå, med åpenhet, debatt og argumenter. Det er bare åpen debatt og argumenter som kan nøytralisere uønskede tanker, meninger eller ideologier.
Vesten helt samstemt i å avvikle demokratiet
Eksempelet fra Norge under pandemien er et klart eksempel på at det jeg vil kalle den myke fascistisk-totalitære orden er på vei inn i de vestlige landene, mens eksempelet fra Tyskland omtalt lenger opp er et par hakk mindre “mykt”.
I Norge har vi den såkalte hatpratparagrafen, som etter min mening burde avskaffes tvert. Grunnen til det er etter min mening at noe slikt ikke kan føre til noe annet enn forvitring av demokratiet over tid, selv om veien (kanskje) er brolagt med gode intensjoner i dette tilfellet. Et demokrati kan rett og slett ikke forby følelser (hat), ei heller ytringer som er uønskede, negative eller feilaktige, og man kan i hvert fall ikke forby tanker. Begynner en stat med dette har vi verdenene i George Orwells 1984 og Aldous Huxley Brave New World i full fusjonering. Og dit er vi på vei med stø kurs, dessverre.
Skottland og Canada
Jeg kunne holdt på i dagevis med å dokumentere at dette skjer i hele Vesten, men skal nøye meg med to eksempler som er ferske. Det første er fra Skottland hvor politiet nå skal kunne (og blir oppfordret til å) etterforske skuespillere og komikere som sier noe som eventuelt en eller annen blir krenket for. Komikere skal altså ved lov bli politisk korrekte (!).
Det neste er Canada, som alt i alt er det landet som ser ut til å ha kommet lengst i å avvikle demokratiet. Det myndighetene der ser ut til å prøve å innføre, og som får en til å gni seg i øynene, er at de skal innføre lov mot såkalt “precrime”. De slår sågar sammen “precrime” og “hatkrim”, slik at hvis det er mistanke om at du i fremtiden kommer til å uttale noe “hatefullt” rammes du av loven:
Som sagt, det er så man må gni seg i øynene. Man bør legge merke til at de samme sprø tingene innføres i løpet av omtrent samme tidsperiode over hele Vesten. Det er altså ingen tvil om at dette koordineres på en eller annen måte, selv om vi kan krangle om akkurat hvem som gjør det.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Fakler, lenker og svarte kapper
Av Pål Steigan - 30. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/fakler-lenker-og-svarte-kapper-2/
Av Pål Steigan, Tolfa 1999.
Stikk i strid med tradisjonen, var langfredag i Tolfa en varm og vakker dag. Det vanlige silregnet og den vanlige kulda uteble. Isteden gikk påskeprosesjonen i nydelig vårvær. Gatene var tømt for biler, gatebelysningen var slukket og for hver annen meter brant en stearinfakkel. Forrerst i prosesjonen red to romerske offiserer i sine gylne hjelmer, så fulgte to rekker av gamle koner som framsa bønner til Maria. Deretter vekslet to sterke karer på å bære et stort rødt kors med innebygd lys. Det var svært stille i gamlebyen der prosesjonen toget fram. På lang avstand kunne man høre de seks angrende synderne som vandret barbeint med lenker klirrende etter seg. Svisj. Klirrr. Svisj. Klirrr. De var helt kledd i svarte hettekapper. Ingen skulle kjenne dem igjen. Etter føttene å dømme var det i hvert fall tre unge kvinner og et par middelaldrende menn.
Her var flere krusifikser, en rekke små svartkledde mariaer, et par norske leiesoldater innlånt for anledningen og i spissen for folketoget etter selve prosesjonen den kommunistiske borgermesteren og resten av kommunestyret. Prosesjonen i Tolfa regnes som en av de mest opprinnelige i hele området. Og bortsett fra litt elektrisk lys her og der var det ikke mye som ikke kunne vært en del av et opptog i middelalderen.
Jeg kom en gang i skade for å kalle påskeprosesjonen i Tolfa den mest hedenske forestillinga jeg noensinne hadde sett. Det skjedde på stambaren vår i via Roma og utløste et forfriskende rabalder av en diskusjon. Den gangen hadde jeg sett opptoget i regnvær der det strevde seg opp en av de mørke, brolagte gatene fra renessansen.
Kristus og korset, jo da, kristne symboler preget det hele. Men slike opptog ved påsketider har man holdt på med i Italia siden lenge før kristendommen ble innført. Kirkefaderen Augustin forteller at da han kom som ung mann til Roma før han gikk over til kristendommen, så han påskeopptog der folk gråt over guds sønn, bare at den gangen var det Mithras det handlet om og ikke Kristus. Den dag i dag er det folk i Toscana og det nordlige Lazio som går nattlige fakkeltog langs de samme prosesjonsveiene som etruskerne gikk for nesten 3000 år siden.
I påskeuka var vi noen dager i Roma. Der besøkte vi blant annet San Clemente-kirken ikke langt bak Colosseum. Kirken er vakker i seg sjøl, med en fin forgård og vakre, eldgamle mosaikker. Men det mest interessante finnes under den. Der finnes det nemlig to etasjer til. Det første laget man kommer til, er den tidligkristne kirken der man kan se hedenske marmorinnskrifter som enten er tatt over av de kristne slik de var, eller bare er endret litt for å tilpasses det nye regimet. Men aller mest spennende er det å komme ned i det nederste laget. Der finnes et nesten intakt mithraeum, altså et tempel til ære for Mithras. Her samlet mithrasdyrkerne seg til nattverd ved påsketider for å minnes det siste måltidet Mithras hadde før han steg opp til gud i påsken.
Mithrasdyrkelsen kom til Roma fra Persia via Alexander den stores soldater. Etter tradisjonen skulle Mithras være sønn av solguden og en jomfru og være født i en grotte på sekshundretallet før Kristus. Kulten blomstret i Roma på 100-200-tallet e.Kr. og var før kristendommen den mest innflytelsesrike religionen. Etter at kristendommen tok over, forsvant den helt. Eller gjorde den egentlig det?
Ifølge myten ble Mithras født 25. desember. Som sønn av sola fulgte han solåret. Han ble født idet sola snur og dør, for så å gjenoppstå, ved vårjevndøgn, altså akkurat da dagen blir lengre enn natta og det nye livet spirer og gror over alt. Man veit jo ikke når på året Kristus ble født, men 25. desember var det i hvert fall ikke. Lenge prøvde de kristne å feire 6. januar som Kristi fødsel, men det slo ikke an i Roma der man fra før hadde sin hovedfeiring i forbindelse med Saturn og Mithras ved vintersolverv. Og slik ble det. Kristus fikk arve fødselsdagen til Mithras og de kristne tok over nesten alle mithrasritualene, også påskeprosesjonene. De tok til og med over templene. Denne kulten forsvant ikke, den gikk bare rett opp i kristendommen og ble en del av den, slik den sjøl hadde tatt opp i seg eldre ritualer og tradisjoner. I en innskrift fra Samothrake som kanskje er 3000 år gammel heter det at presten for gudinnen Cybele holdt et hellig måltid med brød og innviet vin for menigheten.
Giovanni Currelli, konservatoren ved bymuseet i Civitavecchia ga oss en glimrende forelesning om kultur, religion og arkeologiske funn i Italia.
«Ikke noe i kristendommen er originalt,» sa han. «Jesus ble ikke født i jula, det var ei feiring til ære for sola og blant annet Mithras. Englene ble ikke funnet opp av de kristne. Du finner dem i Babylon, i Egypt, i Hellas, blant etruskerne og her på en førkristen sarkofag fra romertida. Det er også mye som forener Astarte, Venus og Maria. De religiøse forestillingene er forbløffende like, navnene er forskjellige».
Biskopen var på besøk i småbyen for å tale ved la cresima, konfirmasjonen. Han holder til i Civitavecchia, har tjukke gullringer på sine fyldige fingre og kommer bare på besøk oppe i fjellbyen ved spesielle anledninger. La cresima er en slik anledning. San Egidiokirken var fylt til siste sitteplass og vel så det. Stemningen var forventningsfull. Ute hadde endelig våren fått overtaket og gjennom de åpne kirkedørene sørget maisola for å varme opp den kalde kirken.
– «Det er ikke noe farlig for dere her i Tolfa,» åpnet biskopen, «for dere har Madonna på klippen til å passe på dere.»
Bak San Egidio reiser den mektige Tolfaklippen seg. På toppen ligger en liten kirke viet til Maria, la dolorosissima vergine, som det står over kirkedøra. Den «allersmerteligste» jomfruen står der inne og vokter på oss i den lille byen, så det ikke skal tilstøte oss mer galt enn hva hennes herre finner rimelig. Disse ordene fikk meg til å miste de neste par avsnittene av biskopens tale. Mannen sto jo og sa at Maria er et lokalt fenomen, knyttet til et lite kapell på en klippe. Maria sitter altså ikke der oppe bak skyene et sted. Hun er til stede i form av et gudebilde på klippen, i eika, i grotten. Som en annen husgud på tunet til Dale-Gudbrand står hun der og passer på. Det er ikke noe prinsipielt som skiller en slik gudsoppfatning fra det de kristne kaller hedendom. Maria på klippen kunne vært Astarte eller Afrodite eller Frøya på klippen.
Dette er ikke den teologien biskopen har lært i teologistudiet. Men folket vil ha undere. De har sine hellige steder. De vil ha blødende madonnaer og hellige menn. I barene her i byen henger gamle, solblekete ukebladutklipp som viser La madonnina fra Civitavecchia, den lille Maria-skikkelsen som angivelig begynte å gråte blod her for noen år siden. Og i San Egidiokirken står en to meter høy kopperfarget statue av padre Pio fra Gargano-halvøya, Italias nyeste og mest populære helgen. Derfor justerer biskopen budskapet når han en gang i året besøker sine sognebarn i fjellbyen og taler til dem ved la cresima.
Forestillingen om kristendommen som et brudd med tidligere tider er presteskapets forestilling. De lever bokstavelig talt av den. I virkeligheten handler det om en kontinuitet. Etruskernes religion ble tatt over av romerne, slik de kristne tok over Mithras. Den polske paven som velsigner sine lam på Petersplassen kaller seg Pontifex Maximus, den øverste brobygger, en tittel som ble innført av Oktavian da han erklærte seg som keiser og gud. De etruskiske prestene ble sett på som brobyggere mellom menneskene og gudene. Selv pavens tittel går tilbake til etruskisk tid.
Det etruskiske språket forsvant, de hellige skriftene deres også, men skikkene, ritualene, ja selv genene levde videre. Oppblandet, men i høy grad til stede.
PS
I strid med sunn fornuft bruker jeg det geniale tekstbehandlingsprogrammet Word. Det likte ikke alle ordene i dette klosterbrevet. Ord som påskeuka, Augustin, førgresk og maisola ble foreslått skiftet ut med de velkjente norske ordene påskeruka, Augustfin, fjøregresk og maiscola.
Tolfa, 1999