Nyhetsbrev steigan.no 29.12.2023
Korrupsjonsskandalen med EU-parlamentets tidligere visepresident Eva Kaili
Krigen i Gaza blir gradvis til en regional krig
Det finnes ingen måte å «forklare» graden av død og ødeleggelse i Gaza på
– Det blir streiker på Teslas tyske megafabrikk
Israelsk soldat skyter og skader kolleger etter Gaza-mareritt
– Økt sykelighet skyldes ikke nytt virus, men nedsatt immunforsvar
Russia Gate del 7 – Den punkterte ballongen kalt Mueller-høringen
USAs og Israels folkemord i Gaza er dårlig nytt for fransk shipping og franske havner
Korrupsjonsskandalen med EU-parlamentets tidligere visepresident Eva Kaili
Av red. PSt - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/korrupsjonsskandalen-med-eu-parlamentets-tidligere-visepresident-eva-kaili/
Korrupsjonsskandalen ryster EU: Titusenvis av euro havnet i søppeldunk. Kontanter ble fraktet i kofferter og byttet hender på parkeringsplasser. Dette er kommet frem i en av EUs største korrupsjonsskandaler. Dette skriver Aftenposten. Artikkelen bygger på og er et sammendrag av en artikkel i Politico.
Eva Kaili – PASOK Eva Kaili (gresk: Εύα Καϊλή; født 26. oktober 1978) er en gresk politiker (PASOK), sosialdemokrat. Hun ble valgt som visepresident for Europaparlamentet 18. januar 2022 med 454 stemmer, etter å ha vært medlem av Europaparlamentet siden 2014. Hun var tidligere nyhetsprogramleder på gresk TV.
Vi har tidligere skrevet om denne saka:
En av EUs visepresidenter og tre andre siktet for korrupsjon i Qatar-skandalen
Politirazzia i Europaparlamentet – korrupsjonsskandalen fortsetter
Innrømmer bestikkelser
Aftenposten skriver:
Den tidligere EU-parlamentarikeren Pier Antonio Panzeri er hovedmistenkt i saken. Allerede i januar signert han en samarbeidsavtale med påtalemyndigheten i Belgia.
Italieneren har tilstått at han mottok bestikkelser fra Qatar og Marokko. Til gjengjeld skal han ha brukt sin innflytelse i EU for å fremsnakke landene. Han hevder også at han har bestukket en belgisk EU-parlamentariker.
Myndighetene i de to landene avviser at de har gjort noe galt. Begge land er blitt kritisert for brudd på menneskerettigheter av Human Rights Watch.
Da politiet ransaket leiligheten til Panzeri i Brussel i fjor, fant de over 600.000 euro i kontanter (6,7 millioner kroner). 380.000 euro var lagret i plastposer under politikerens seng. Resten lå i en safe.
Rett etter pågripelsen sa Panzeri til politiet at pengene kom fra en flerårig avtale med Qatar. Den gikk ut på at Panzeri gjorde «konsulentarbeid» for golfstaten.
Han hevder at han ville ha foretrukket å få pengene overført slik at han kunne skatte av dem, men sier at Qatar mente avtalen måtte forbli hemmelig.
Pengene skal ha kommet i en diplomatkoffert.
Politico: The Qatargate Files: Hundreds of leaked documents reveal scale of EU corruption scandal
Dette er ingen enkeltstående sak. Som kjent er også EUs ikke-valgte president Ursula von der Leyen anklaget for massiv korrupsjon i forhold til Pfizer og selskapets toppsjef Albert Bourla.
Slik må det bli i et system som er ikke-valgt, ikke ansvarlig overfor velgere, uten reell kontroll eller innsyn. EU er det motsatte av demokrati og likner mer på en teknokapitalistisk nyutgivelse av gamle dagers føydalisme og aristokrati. I Brussel røres disse korrupte byråkratene sammen med de multinasjonale selskapenes lobbyister som er der for å kjøpe seg beslutninger som er til deres fordel. Og så skal vi bli overrasket over at det er nettopp det som skjer.
Det patetiske er at det store flertallet av norske politikere har sørget for at Norge er totalt underordnet dette korrupte byråkratiet og at de lar dem og deres oppdragsgivere plyndre oss til skinnet.
Krigen i Gaza blir gradvis til en regional krig
Av red. PSt - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/krigen-i-gaza-blir-gradvis-til-en-regional-krig/
Intensiteten av krigen i Gaza har vært uendret i flere dager og motstanden i Gaza har erklært at den kan fortsette i flere måneder. Dette skriver Iran Observer.
Andre fronter kan raskt eskalere.
● Libanon-fronten
Den israelske hæren forbereder seg på en militæroperasjon mot Libanon for å holde Hizbollah unna grensen. Tusenvis av israelere har blitt fordrevet i nord og israelske overvåkingssystemer har blitt totalt ødelagt. Israelerne føler seg derfor veldig nervøse og deres eneste løsning er en krig med Hizbollah.
● Jemenfronten
Mens Hizbollah får Israel til å miste menneskelig kapital, gir Ansarullah-bevegelsen et slag mot den israelske økonomien ved å gjøre Rødehavet dyrt og farlig for rederier. Jemens forsvarsminister har advart om en kraftig opptrapping dersom krigen i Gaza ikke tar slutt.
● Irak-fronten
Ettersom den irakiske fronten har mindre direkte engasjement med Israel, begynner det å bli vanskelig for USA. Den irakiske statsministeren har sagt at Irak planlegger å avslutte USAs tilstedeværelse i Irak, noe som kan gi legitimitet til irakiske motstandsstyrker til å påføre amerikanske styrker alvorlig skade i Irak.
Iraqi resistance strikes ‘vital Israeli target’ in occupied Golan Heights
US forces in Iraq, Syria came under attack 100 times since October 17: Report
Gantz: «Hvis Libanon ikke stopper Hizbollah, vil vi gjøre det»
Nettavisa The Cradle skriver:
Krigskabinettmedlem Benny Gantz fortalte journalister 27. desember at Israel forsøker å øke intensiteten på sin nordfront mot Hizbollah.
«Jeg sier til vennene våre rundt om i verden: Situasjonen ved den nordlige grensen krever forandring,» sa Gantz. «Tiden for en diplomatisk løsning er i ferd med å renne ut. Hvis verden og regjeringen i Libanon ikke handler for å stoppe brannen mot våre nordlige samfunn og for å drive Hizbollah bort fra grensa, vil den [israelske hæren] gjøre det.»
Tidligere har israelske medier rapportert at lederen av Shtula-bosettingskomiteen hadde sagt: «Vi trodde at Hizbollah ville trekke seg tilbake nord for Litani, men det som skjedde var at vi trakk oss tilbake bak Betzet-elven.»
Den israelske hæren som har bosatt seg nær den libanesiske grensen har sagt at de er i høy beredskap, og militærets stabssjef Herzi Halevi sa: «Vi må være forberedt på å slå til om nødvendig».
Israel har økt sin aggresjon mot Sør-Libanon med nesten daglige angrep, og nylig rettet et israelsk luftangrep mot den sørlibanesiske byen Bint Jbeil som drepte tre sivile.
Hizbollah har holdt den israelske tilstedeværelsen på grensa i en tilstand av panikk. Hizbollah ser på den israelske trusselen som en papirtiger og har daglig siktet mot bosetninger, og fortrengt titusenvis av bosettere som bodde i de nå tomme byene.
Israel har nylig advart om en utvidelse til Libanon, og den 22. desember sa den israelske journalisten Nadav Eyal, som siterer høytstående embetsmenn i hæren, at «alle øyne er rettet mot nord. Titusenvis av israelere er internt fordrevet på grunn av krigen Hizbollah startet umiddelbart etter at Hamas angrep.»
«Den generelle vurderingen i Israel er at diplomatiske forsøk overfor Hizbollah vil mislykkes, og sjansene for krig øker,» la Eyal til.
The Times hadde tidligere rapportert at Israel utarbeidet planer for en invasjon av Libanon da den israelske hæren fryktet et 7. oktober-lignende angrep fra Hizbollah.
Planene og truslene om invasjon i Libanon går i strid med bønner fra israelske allierte mot å utvide krigen ytterligere.
Den israelske reservegeneralen Yitzhak Brick har gitt sine advarsler til Israel og sagt at Israel ikke er forberedt på å møte Hizbollah.
«Hizbollah er i dag utstyrt med 150 000 raketter og missilgranater, og hovedproblemet er at noen av disse er presise og tunge, veier hundrevis av kilo,» advarte Brick og la til at Hizbollah «kan treffe mål som kraftverk. , vann [anlegg], flyvåpenbaser, og forstyrrer veitrafikken og [fortrenger] befolkningen.»
Men den israelske staten er fast bestemt på å true den libanesiske fronten, og forsvarsminister Yoav Gallant sa nylig at «hvis Hizbollah ønsker å gå opp et nivå, går vi opp fem».
Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah talte til fronten i en nylig tale. «Det som skjer på vår front er ekstremt viktig og innflytelsesrikt … det vil ikke forbli begrenset for lenge […] Alle alternativer på den libanesiske fronten er åpne. Alle valg ligger på bordet.»
Det finnes ingen måte å «forklare» graden av død og ødeleggelse i Gaza på
Av skribent - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/det-finnes-ingen-mate-a-forklare-graden-av-dod-og-odeleggelse-i-gaza-pa/
Det finnes ingen måte å «forklare» Israels oppførsel på Gazastripen på. Ødeleggelse, drap, sult og beleiring i slike monstrøse dimensjoner kan ikke lenger forklares eller rettferdiggjøres, selv med et effektivt propagandamaskineri som israelsk offentlig diplomati (hasbara). Dette skriver den velrenommerte israelske journalisten og forfatteren Gideon Levy i den israelske avisa Haaretz.
Det onde kan ikke lenger skjules av noen propaganda. Selv den vinnende israelske kombinasjonen av offerrolle, Jiddishkeit, utvalgte mennesker og Holocaust kan ikke lenger tilsløre bildet. De grufulle 7. oktober-hendelsene er ikke glemt av noen, men de kan ikke rettferdiggjøre det som utspiller seg i Gaza. Propagandisten som kunne forklare å drepe 162 spedbarn på en dag – et tall rapportert av sosiale medier denne uken – er ennå ikke født, for ikke å snakke om å drepe rundt 10.000 barn på to måneder.
Israel er allerede i ferd med å sette opp sin oppdaterte «Yad Vashem» (Holocaust-minne, o.a.). Hundrevis av jødiske funksjonærer fra USA blir fløyet med lufttransport til de brente kibbutsene i sør. Natan Sharansky har også vært i Kfar Azza denne uken, for å se og vise disse antisemittene hva de gjorde mot oss.
Ingen offisiell gjest vil kunne lande i Israel fra nå av uten å bli tvunget til å gå gjennom Kibbutz Be’eri. Og etterpå, hvis han tør vende blikket mot Gazastripen, vil han bli stemplet som antisemittisk. Vent på Birthright-busser med en soldat som våker over hver enkelt, med sin tsjekkiske rifle i helspenn. Også de er allerede på vei til Nir Oz.
Det er svært tvilsomt at dette vil gjøre noe godt. Hasbara er nå en umoralsk maskin. Alle som nøyer seg med å bli sjokkert over det som er blitt gjort mot oss mens de ser bort fra det vi har gjort siden, har ingen integritet eller samvittighet. Man kan ikke ignorere Gaza og bare bli sjokkert av Kfar Azza. Selvfølgelig er det obligatorisk å fortelle og vise verden hva Hamas gjorde mot oss. Men historien begynner først der. Det slutter ikke der. Å ikke fortelle fortsettelsen er en foraktelig handling.
Ved siden av de forferdelige israelske lidelsene, som ikke må undervurderes, står de mye større lidelsene nå på Gazastripen. Det er enormt i omfang og forårsaker fortvilelse. Det har ingen forklaring, og trenger heller ikke en. Det er nok for rapportene som kommer ut fra Gaza og blir kringkastet over hele verden bortsett fra i en liten stat, hvis øyne er lukket og hvis hjerte er forseglet.
Israelsk hasbara er et bedrag. Den forteller en historie som ikke er hele sannheten. Ved å skjule mer enn halve sannheten, burde hasbara blitt sett på som en skammelig aktivitet. Men det er det ikke. I Israel har en absurd skikkelse som Noa Tishbi blitt øyeblikkets heltinne. Det grusomme angrepet på Benny Gantz, som deltok på en fest til ære for henne i hjemmet til den etterlatte faren Eyal Waldman og ble fotografert smilende, et glass i den ene hånden og Tishbi i den andre, gikk glipp av poenget.
Poenget er at bedragere gjøres om til helter her. Å bla gjennom Tishbis X-konto vil få deg til å spy. Natalie Dadon, men med Hollywood-stjernestøv, new age, klemmer, tårer og Colgate-smil, kitsch og død rett fra området nær Gaza-grensen. Den jødiske nasjonen er urbefolkningen i Israel, vi er herfra, sier kvinnen som migrerte bort herfra. I det øyeblikket hun landet på Ben Gurion flyplass, måtte hun søke ly, og selvfølgelig filmet seg selv for å få hjertet til hver «venn av Israel» til å skjelve og få dem til å gråte.
Og smykkene, å smykkene på Tishbi: to Davidsstjerner, ikke én, bare for å være sikker, et Chai-kjede og et fra-elven-til-havet kart, alt i gull. En kvart million følgere. Hanukkah er en sionistisk høytid. Tel Aviv er en by under angrep. «Du må forestille deg hvordan Midtøsten vil se ut etter at Hamas er beseiret,» sier hun til Piers Morgan fra TalkTV.
Vil du vite hvordan Midtøsten vil se ut? Gaza ødelagt til bakken, to millioner hjemløse mennesker og overfor dem, også arret og slått, en apartheidstat, som Tishbi ikke engang har hørt om.
Denne artikkelen ble først publisert av den israelske avisa Haaretz.
Gideon Levy er spaltist i Haaretz og medlem av avisas redaksjon. Levy begynte i Haaretz i 1982, og var i fire år avisas viseredaktør. Han er forfatter av den ukentlige Twilight Zone-innslaget, som dekker den israelske okkupasjonen på Vestbredden og Gaza de siste 25 årene, samt forfatter av politiske lederartikler for avisa. Levy mottok Euro-Med Journalist Prize for 2008, Leipzigs frihetspris i 2001, Israels journalistforbunds pris i 1997 og The Association of Human Rights in Israel Award for 1996. Hans nye bok, The Punishment of Gaza, er nettopp utgitt av Verso Publishing House i London og New York.
– Det blir streiker på Teslas tyske megafabrikk
Av red. PSt - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/det-blir-streiker-pa-teslas-tyske-megafabrikk/
Tesla er den eneste bilfabrikk i Tyskland uten overenskomst. Men det vil fagbevegelsen ikke godta, mener tysk ekspert, som forutser streiker. Dette melder det danske Fagbladet3f.
De skriver videre:
Tesla og Elon Musk er lige nu i kamp med de skandinaviske fagforeninger – men det er kun et spørgsmål om tid, før en langt større modstander venter.
Det mener dr. Heiner Dribbusch, som i 25 år har forsket i strejker på The Institute of Economic and Social Research i Düsseldorf og i år er udkommet med en bog om tyske strejker siden 2000.
Ligesom i Sverige og resten af verden vil Tesla ikke tegne overenskomst på deres tyske kæmpefabrik i Grünheide, modsat alle andre bilfabrikker i Tyskland.
Men den kurs får elbilgiganten ikke held med i længden, vurderer den tyske ekspert.
– Jeg er overbevist om, at IG Metall (den tyske fagforening, der organiserer tyske metalarbejdere, red.) ikke vil acceptere, at et stort tysk bilfirma er uden overenskomst. Hvis Tesla slet ikke vil forhandle, kommer der strejke på et tidspunkt, det er jeg ikke i tvivl om, og det vil være gentagne og længere strejker, siger Heiner Dribbusch.
Samler krefter til det store slaget
Grünheide-fabrikken åpnet i mars 2022 og er en av fire fabrikker i verden som produserer Teslaer. Her produserer 11.500 ansatte den populære Model Y, som i 2023 blir den mest solgte bilen i Danmark og Europa.
Med en så stor arbeidsplass er det viktig for IG Metall å trå varsomt, mener Heiner Dribbusch.
– De vil først for alvor begynne kampen for en avtale og gå i konflikt når de mener at de er sterke nok på fabrikken til å kunne vinne. De har mange ansatte å snakke med og overbevise før de kan gjøre det, spesielt når det er et selskap som er åpent fagforeningsfiendtlig, sier han.
Fagforbundet har tidligere brukt tid på å samle støtte før de varslet streik. Dette skjedde blant annet i november 2022, etter at det danske vindturbinselskapet Vestas på en årrekke ikke ønsket å signere tariffavtale for sine tyske fabrikkarbeidere.
– Over flere år har det vært samlet oppslutning her blant de ansatte, og først i fjor startet IG Metall en konflikt. Det endte med en veldig lang streik for fabrikkarbeiderne, som varte i 123 dager, men til slutt ga Vestas etter og signerte en avtale, sier han.
Svenske IF Metall i streik siden 27. oktober
Det svenske fagforbundet IF Metall skriver om hvorfor de var nødt til å gå til streik:
Det främsta skälet för IF Metall att vidta stridsåtgärder mot Tesla är att säkerställa att våra medlemmar har schyssta och trygga arbetsförhållanden. Under lång tid har vi försökt diskutera med Tesla om att teckna kollektivavtal med oss, men utan framgång. Nu ser vi ingen annan lösning än att vidta stridsåtgärder.
Medlemmarna: «Därför strejkar vi»
Jag gillar min arbetsplats och Tesla som företag, men utan kollektivavtal så kan de göra precis som de vill. Vi är inte säkra och trygga utan kollektivavtal. Vissa kollegor har inte fått en krona i lönehöjning på grund av stress och produktivitet som inte har uppnåtts. I dessa tuffa tider så känns det inte alls rätt.
Man blir lovad bättre karriärmöjligheter och lön och så vidare, bara man visar framfötterna, arbetar hårt och är lojal. Problemet är att löftena inte infrias.
Jag strejkar för att Tesla är ett företag som anser att lite rabatter och aktier gynnar arbetare mer än förbättrad pension, bättre försäkringar, arbetstidsförkortning och en garanterad årlig löneökning. Ett sådant företag måste skärpa sig, teckna kollektivavtal och följa den svenska modellen.
Jag strejkar för att få en säker, trygg och hållbar arbetsplats. Tesla gör precis som de vill. Vår löneökning (om vi ens får någon) baseras årligen på hur vår produktivitet är som tekniker, samtidigt finns inte tillräckligt med jobb i vår verkstad för att kunna nå en rimlig produktivitet. Hur ska vi kunna få löneökning i så fall? Det är dags att Tesla visar att de är en seriös arbetsgivare som bryr sig om sina anställda och inte bara bryr sig om sin rapport inför kvartalsslutet.
Israelsk soldat skyter og skader kolleger etter Gaza-mareritt
Av skribent - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israelsk-soldat-skyter-og-skader-kolleger-etter-gaza-mareritt/
Soldaten bodde på et rehabiliteringssenter i Ashkelon da han åpnet ild etter å ha våknet fra et mareritt.
The New Arab Staff – 27. desember 2023
En israelsk soldat som nylig kom tilbake fra Gaza skadet medlemmer av sin enhet da han våknet opp fra et mareritt og begynte å avfyre et våpen, rapporterte Israels Channel 12 onsdag.
Soldaten bodde på et feriested i Ashkelon, sør i Israel, som brukes av militæret til rehabiliteringsformål da hendelsen skjedde.
Soldaten åpnet ild mot en vegg og skadet et ukjent antall soldater som fikk splintskader, ifølge Jerusalem Post.
Hendelsen ble henvist til etterforskning hos Israels forsvarsdepartement, men det ble besluttet at det ikke ville bli iverksatt ytterligere tiltak på grunn av soldatens psykiske tilstand.
Tidligere denne måneden rapporterte den israelske avisen Haaretz at 18% av soldatene som deltar i invasjonen av Gaza, lider av psykiske problemer og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Rapporten refererte tall gitt under en høring i Health Warfare Commission av Limor Luria, lederen av det israelske forsvarsdepartementets rehabiliteringsavdeling.
Opptak lagt ut på nettet har vist intensiteten av gate-til-gate-kamper i Gaza, der minst 164 israelske soldater er drept.
En rapport fra Israels Ynet News tidligere denne måneden sa at over 5000 israelske soldater har blitt skadet siden begynnelsen av krigen mot Gaza, med 2000 offisielt anerkjent av Israels forsvarsdepartement som deaktivert.
Den israelske regjeringen har vært ordknapp om omfanget av hærens tap under invasjonen av Gaza, med beskyldninger om et krigstids-tilslag mot den frie pressen av ytrehøyreregjeringen til Benjamin Netanyahu.
Tallrike rapporter om soldater som lider av mentale traumer etter å ha deltatt i Israels brutale angrep på de palestinske territoriene har dukket opp gjennom årene, med soldater som hevder at de ikke er tilstrekkelig støttet av regjeringen.
I august satte den israelske soldaten Bar Khalaf fyr på seg selv midt i en uenighet med det israelske forsvarsdepartementet om hans funksjonsevne. Khalaf tjenestegjorde i Israels angrep på Gaza i 2014, og hevdet senere at han hadde lidd PTSD fra sin erfaring.
Denne artikkelen er hentet fra The New Arab:
Israel soldier shoots colleagues after having Gaza nightmare (newarab.com)
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også artikkel om soldaten Bar Khalaf:
Ex-Israel soldier dies after setting himself on fire – Middle East Monitor
Dagen etter Bar Khalaf tok sitt eget liv, valgte en annen soldat å avslutte livet:
Artikkel om Bar Khalafs begravelse:
Funeral held for IDF veteran who died after self-immolating | The Times of Israel
Artikkel om selvmord i IDF:
– Økt sykelighet skyldes ikke nytt virus, men nedsatt immunforsvar
Av Julia Schreiner Benito - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/okt-sykelighet-skyldes-ikke-nytt-virus-men-nedsatt-immunforsvar/
Allmenn- og bedriftslegen ser flere infeksjoner og mer press på andre sykdommer enn forkjølelse.
– Jeg tror at det har sammenheng med de nye vaksinene, sier lege Jørn Eikemo.
De har ikke hatt noen positiv effekt på covidsykdom, i den grad de gir effekt, er den negativ.
– 25 prosent får ikke bivirkninger, 70 prosent får milde og få bivirkninger mens 4,2 prosent får alvorlige, til dels dødelige bivirkninger. Tre ting går igjen i siste gruppe:
hjertebetennelser
nevrologiske sykdommer
blodpropper av en type vi ikke har sett før og som ikke lar seg løse opp med blodfortynnende
Eikemo er kritisk til at verken myndigheter eller hovedstrømsmedier omtaler det problematiske ved koronavaksinene.
– Særlig etter 13. september 2023 da kardiolog Peter McCullough hadde et innlegg i EU-parlamentet. Han viste til over 3 400 verifiserte, vitenskapelige undersøkelser. Men slik informasjon ser ut til å bli neglisjert.
– Legen bestemmer mindre og mindre selv, direktivene tar over, og det tjener ikke pasienten. Jeg tror at vi trenger en ny sertifisering av helsepersonell der det viktigste er den Hippokratiske ed: do no harm. Vi bør melde oss ut av WHO, den preges av makt- og pengebegjær.
Overdødelighet
I Norge og i EU-land har det vært overdødelighet i 2022 og 2023. Overdødelighet betyr at det dør flere enn forventet. Denne Lancet-studien viser blant annet at fra juni 2022 til juni 2023, var overdødeligheten størst i gruppen 50–64 år. I denne gruppen var overdødeligheten 15 prosent.
I aldersgruppen 25–49 år var overdødeligheten 11 prosent, mens det for dem over 65 var på 9 prosent.
– Det er alarmerende at overdødeligheten ikke først og fremst er blant de eldste. Steve Kirch har analysert tall for sykelighet og dødelighet for hver vaksine. Hans siste analyser bygger på data fra over 4 millioner mennesker i New Zealand. Disse viser at sykdom og dødelighet går opp ved hver vaksinedose.
Vi leger er ikke bare informert av legemiddelindustrien, men også propagandert. For eksempel om kolesterolmedisiner.
Hør Jørn Eikemo om:
Fenomenet Sudden Death.
Hva patologene Ryan Cole og Arne Buchardt finner.
Ulik kvalitet på ulike partier av koronavaksinene, batchene.
Faglig hegemoni gjør at det er vanskelig å bevise vaksineskader.
Det problematiske med at koronavaksinene inneholder DNA.
Sammenhengen mellom autoimmune tilstander og vaksinene.
Staten Sør-Korea har anerkjent at vaksinene er farlige, om noen tar dem og dør innen 42 dager, får pårørende millionerstatning.
Forkjølelse er kroppens enestående evne til å nedkjempe virus.
En ny, fagfellevurdert studie på pasienter med long-covid fant at mRNA-vaksinene er gentoksisk og integreres i humant DNA. Forskningen understøtter en rapport fra 2022 hvor integrasjon ble bekreftet gjennom fenomenet revers transkriptase i tilslutning til Pfizer/BioNTech vaksinen.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Russia Gate del 7 – Den punkterte ballongen kalt Mueller-høringen
Av skribent - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/russia-gate-del-7-den-punkterte-ballongen-kalt-mueller-horingen/
Dette er sjuende og siste del i en serie på 7 artikler om Russia Gate. Artiklene vil komme hver uke framover og bli merket med emneknaggen @RussiaGate. – Red.
Mueller-høringen ble en absurd og pinlig affære. For det første stod de igjen med mer eller mindre ingenting, etter at det var brukt enorme pengesummer og ressurser på etterforskningen, hvor de snudde hver stein rundt Trump og hans team. Det andre pinlige sjiktet var at pressen, istedenfor å ta et oppgjør med seg selv, den dag i dag tviholder på at det som var ingenting tross alt var noe eller ganske mye. Løgnen skal bare opprettholdes.
Av Th. Olsen.
Selve gjennomføringen til Robert Mueller i høringen var også i seg selv ekstremt pinlig, ikke bare innholdet (eller mangel på sådan). Det er mange lange og grundige gjennomganger der ute, men jeg vil virkelig anbefale denne fra Jimmy Dore Show, på grunn av kombinasjonen av Jimmy Dore og journalisten Aaron Maté. Selv om Jimmy Dore ikke har de dypeste analyser, og i seg selv ikke må regnes som en tungtveiende kilde, er han ekstremt god på å understreke de viktige poengene, gjerne ispedd berettiget sarkasme fulgt av betimelig og frenetisk harme. Her går han gjennom hele saken sammen med journalisten Aaron Maté, som er en av dem som har etterforsket denne saken grundigst:
Når det gjelder Mueller-høringens pinlighet er følgende eksempel illustrerende (fra ca 22:30 minutter ut i klippet). Mueller-rapporten klarer altså å stadfeste at “Kremlin” etter valget ønsket å nå Trump og Trump-teamet, men at de manglet kontaktinfo. Ja du leste riktig, dette stod altså i Mueller-rapporten. Så mens man latet som om man hadde en ekte etterforskning angående reell mulighet for samarbeid (collusion) mellom Trump og Putin/Russland, stadfestet man samtidig at Putin/Russland manglet kontaktinfo til Trump-kretsen!
Videre var Mueller-høringen pinlig i den forstand at siden Mueller jo ikke hadde noe å komme med, ble en av hans viktigste taktikker (i tillegg til å være vag) å nekte å svare på spørsmål. Han avstod fra å svare 198 ganger under høringen, noen ganger med begrunnelse i at spørsmålet var utenfor hans mandat, også de gangene det faktisk var innenfor hans mandat (se for eks. 02.40 ut i klippet).
Og for å gjøre det hele mer pinlig, Mueller viste også at han ikke var kjent med sin egen rapport. Se fra 04:40 i klippet, hvor det også kommer en god oppsummering av Steele-mappen og dens omstendigheter.
For å ta det opp enda et nivå i pinlighet, så fremstod plutselig Mueller som han ikke kjente til det fullstendig sentrale firmaet Fusion GPS(!), se fra 08:16 ut i klippet. Dette er sensasjonelt, og man kan bare spekulere i om han faktisk ikke visste om dem, eller løy (som Jimmy Dore påstår i videoen). Pinlig er det uansett.
Mueller måtte i høringen innrømme at han ikke hadde funnet bevis for samarbeid mellom Russland og Trump-teamet (se fra 19:35 ut i klippet). Likevel, i stedet for å si rett ut at de ikke fant bevis, ble formuleringen at selv om de ikke fant bevis så fantes det altså noe «utilstrekkelige bevis». Dette er fantastisk språkbruk, men motivasjonen er jo klar – det skal skapes en ullen tåkesky som pressen skal smi på for å fortsette med illusjonen at selv om det egentlig ikke var noe funn, så var det likevel noe funn.
Til slutt kan jeg trekke frem et tilfelle hvor Mueller er helt ute på glattisen (se fra 27:52 ut i klippet) og virker mer forvirret og senil enn president Joe Biden har vært de siste 3-4 årene. Denne tweeten kom mens høringen pågikk, og handlet om den, og var trolig relatert til akkurat denne seansen:
(Faksimile fra X-profilien (tidligere Twitter) til David Axelrod)
Man lette og lette, men fant ikke
I tillegg til det pinlige i selve seansen ble dermed sluttresultatet av Mueller-høringen faktisk dette:
Mueller måtte avvise Trump-russisk samarbeid (19:35 i klippet),
Mueller måtte avvise den oppdiktede historien om Alfa Bank (23:39 i klippet),
Mueller måtte erkjenne at det ikke var lagt press på etterforskningen av noen i Trump-teamet ifm. etterforskning av finans og skatt (24:40 i klippet),
Det samme gjaldt hindring av etterforskningen (27:20),
Mueller måtte erkjenner at de ikke hadde funnet noe selv når alle Trumps finanser eller skattesedler ble snudd opp ned i letingen. Mueller nektet riktignok å svare på dette i høringen, men da vet du jo svaret. Det var ingen funn der (24:40 i klippet).
Mueller måtte innrømme at «trollhistorien» om Internet Research Agency, den såkalte «trollfabrikken fra St. Petersburg» var tøv (17:27 i klippet), nærmere bestemt at IRA “trollfabrikken” bare var «click bates» for ungdommer, og ikke hadde noen med russiske myndigheter å gjøre, og i tillegg var av et svært begrensent omfang.
Når det gjelder de 12 GRU-agentene og tiltalen om den påstått hackingen, som jeg gikk gjennom i forrige del, tyder veldig myepå at også dette var oppspinn. I tillegg til det jeg nevnte i forrige del om påstandene om de 12 agentene har vi dette:
(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)
Og:
(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)
CrowdStrikes Shawn Henry må altså plutselig innrømme at de ikke hadde bevis for at informasjonen på DNC-serverne ble hentet ut. Dette var jo narrativet hele veien frem til da. Men nå måtte dette endres til at de angivelig skulle ha bevis for at informasjonen ble forberedt til hentes ut, men ikke de facto hentet ut. Men Mueller skriver likevel lekende lett i sin rapport:
(Faksimile fra X-profilen (tidligere kalt Twitter) til Aaron Maté)
Sluttkonklusjonen, etter den massive etterforskningen, og alle ressursene og pengene forbrukt, var slik fra Robert Mueller:
«Etterforskningen fant ikke ut at medlemmer av Trump-kampanjen koordinerte eller konspirerte med russiske myndigheter i dets valginnblandingsaktiviteter».
Altså ingen funn. Aaron Maté har også en god gjennomgang i Le Monde, hvor han beskriver Mueller-rapporten slik:
Kort fortalt, Muellers etterforskning viste at Trump-Russland-narrativet var en fiksjon. Mueller avsluttet sin etterforskning uten å tiltalte en eneste amerikaner for å konspirer med Russland for å påvirke 2016-valget.
Norsk presses vinkling av Mueller-høringen
NRK hadde en ganske fascinerende artikkel hvor de blant annet skrev:
To dager senere offentliggjorde justisminister William Barr et fire sider langt sammendrag av rapporten der han konkluderte med at Russland forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.
Én av løgnene opprettholdes altså, mens den neste løgnen måtte NRK gi seg på, når de videre skrev at rapporten konkluderte:
…med at det ikke er bevis for et hemmelig samarbeid mellom president Donald Trumps medarbeidere og Russland, ei heller klare bevis for at Trump har hindret etterforskningens gang.
Når det gjelder Aftenposten stoler utrolig nok befolkningen på denne som en solid og sikker kilde, litt allá Norges svar på den i dag temmelig havarerte New York Times. Aftenposten har riktignok lavere antall av helt rabiate løgn-artikler enn for eks. de rene propaganda-blekkene som Dagbladet og VG, men når det gjelder Russia Gate hadde Aftenposten det jeg vil anse som smått utrolige oppslag om hele saken, og ikke minst Mueller-høringen, for eks her:
(Faksimile fra Aftenposten.no)
Eller her:
(Faksimile fra Aftenposten.no)
Ord blir fattige. Husk at eventyret om at Trumps-teamet hadde samarbeid med Russland er fullstendig avslørt og tilbakevist. Eller hva med dette, igjen fra Aftenposten:
(Faksimile fra Aftenposten.no)
Mueller-rapporten og hele prosessen bak den er altså et forbrytersk produkt, og kvalitetsmessig et massivt makkverk. Og de fant ingenting på Trump og Russland og deres påståtte samarbeid, eller sågar kontakt! Men hvorfor ikke likevel kalle Mueller-rapporten for “omfattende, detaljert og skadelig for Trump”?
Til slutt kan det jo være på sin plass å vise kanskje det grelleste eksempelet på å snu verden opp-ned, og igjen fra Aftenposten:
(Faksimile fra Aftenposten.no)
FBIs virksomhet var altså til fordel for Trump ifølge Aftenposten! Ord blir igjen fattige (jeg måtte faktisk dobbeltsjekke om artikkelen var publisert 01. april).
Men hvorfor nøye seg med å late som ingenting egentlig er noe (eller masse), hvorfor ikke gå for riksrett? VG hadde blant annet denne:
(Faksimile fra Vg.no)
Den overnevnte fra VG er en blanding av tragisk og vittig. Overskriften sier altså at en såkalt «ekspert» mener det «virker som det er nok til riksrett», og rett under i ingressen står det at «ekspertene» mener at Mueller-rapporten «ikke vil føre til noen konsekvenser for Trump» (igjen må det sjekkes om artikkelen er fra 01. april, men det ser ut til å være fra litt senere ut i samme måned).
Propaganda-blekken Wikipedia har for øvrig per 19.09.23 følgende opprettholdelse av løgnene, og til alt overmål den mest avslørte av de alle, Spy Gate:
(Faksimile fra Wikipedia.no)
FBIs skandaløse operasjon Crossfire Hurricane og etterforskning er altså totalt avslørt og dokumentert, som jeg har vist i en av de forrige delene. Men neida, så lenge vi i Vesten i dag har det kraftigste, største og mest destruktive propaganda-apparater rettet mot egen befolkning som historien noen sinne har sett spiller ikke bevis og avsløringen noen rolle.
Saken med Igor Danchenko
Det er noen interessante perspektiver angående Igor Danchenko, som mange ikke er klar over. Han viste seg etter hvert å være den viktigste kilden til informasjon som fylte opp den omtalte “Steele-mappen” med løgn. Igor Danchenko ble også faktisk tiltalt for disse løgnene, her gjennomgås dette i nok en god gjennomgang av Aaron Maté.
Selv om alle påstander i historien som kalles Russia Gate har vist seg å være enten ren løgn, diktning eller i noen få tilfeller “bare” ikke-verifisert informasjon, har vi en interessant mulighet knyttet til Danchenko. Det kan finnes en mulighet for at man her har et snev av faktisk og reell russisk aktivitet, men da på en helt annen måte enn det Russia Gate-historien påstår. Faktisk ble en del i USA klart over dette etter hvert, og det ble advart om det av enkelte tilsynelatende seriøse aktører både i FBI og CIA. Blant annet i denne artikkelen blir dette diskutert grundig, hvor det blant annet heter:
I juli 2016, bare noen få dager før FBI åpnet sin Crossfire Hurricane-etterforskning, orienterte daværende CIA-direktør John Brennan president Barack Obama om at russerne hadde snappet opp en Hillary Clinton-kampanjerådgiver som diskuterte en plan for å lage en fortelling om at Trump hadde et Russland-problem.
Implikasjonene av dette er faktisk enormt. President Obama ble altså advart om to ting – for det første at Clinton-kartellet aktet å sette i gang et brutalt angrep på det amerikanske demokratiet med en operasjon med en (falsk) historie mot Trump, og for det andre at Russland så ut til å vite om det. Videre mer om det samme:
CIA fortalte FBI at russerne hadde avlyttet en samtale som indikerte at Hillary Clinton personlig godkjente et forsøk «for å vekke en skandale mot USAs presidentkandidat Donald Trump ved å binde ham til Putin og russernes hacking av Den demokratiske nasjonale komiteen».
Videre, hvor artikkelen beskriver det slik ved hjelp av vurderingene fra Devon Nunes:
Bilde vi får fra Durham, DOJ IG og de deklassifiserte CIA-bevisene er det at FBI lukker øynene for det faktum at det ikke var noen bevis for samarbeid, bare en desinformasjonsoperasjon, sa tidligere leder av House Intelligence Committee, Devin Nunes. Og fortsettelsen av etterforskningen i nesten tre år antyder at FBI fortsatte basert på kun politikk, ikke bevis, la han til.
Og følgende er jo virkelig til å undre seg over, her igjen med Nunes’ ord:
«Det er bare så forvirrende for meg hvorfor disse FBI- og DOJ-karakterene og noen av Clinton-kabalen ikke har blitt fremstilt for en konspirasjonsanklage, fordi de tydelig konspirerte for å føre USAs regjering bak lyset, og for å lyve og villede for kongressen.”
Og videre siteres tidligere FBI-sjef Kevin Brock:
Dette har alle de klassiske øremerkene til en russisk informasjonsoperasjon som går gjennom Hillary Clinton-kampanjen, sa han.
Mulig det er for spekulativt å konkludere med at desinformasjonen fra Danchenko til Steele var en russisk etterretningsoperasjon, men det finnes en mulighet for det. Hvis det stemmer er det ganske komisk i flere lag, fordi da er det god grunn til å vurdere om omtrent følgende har skjedd:
UK setter i gang sitt angrep på USA (det er det som må være det korrekte ordet). Clinton-kartellet gjør det samme, og UK og Clinton-kartellet fusjonerer i dette angrepet og operasjonen, og da med hver sin interesse, dog overlappende. Russland blir klar over dette total-korrupte opplegget og sår inn i hvert fall noe innflytelse via falsk informasjon via Steeles kilde Danchenko. Målsetningen fra Russlands side kunne for eks. ha vært at ved å bidra med et totalt falsk angrep på Russland (Russland Gate) ville Russland i første omgang oppnå svekkelse og splittelse av USA, UK og Vesten (splittelsen ville i så fall oppstått blant annet ifm. at en slik total falsk anklage mot Russland vil bli avslørt av mange, dermed splittelse). Dernest innbilte kanskje Russland seg naivt nok at hele skandalen og all den falske informasjonen ville bli avslørt, noe som igjen ville forsterke splittelsen og svekkelsen av USA, UK og Vesten samt styrke Russland. Russland hadde altså, hvis dette er en riktig hypotese, ingen operasjon mot USA via samarbeid med Trump-leiren, og heller ingen inngrep i valget på de måtene som Russia Gate har påstått, men derimot en reell (men muligens liten) innflytelse (og mest etter valget). Men da var altså denne lille påvirkningen i så fall via Clinton-leiren, Storbritannia og blant annet norsk presse som nyttige idioter (bokstavelig talt).
Ironien er i så fall urkomisk. Slik går det når løgn og korrupsjon nærmest er blitt DNA-et i USA, Norge og Vesten.
Men som allerede nevnt, det er ikke sikkert at en slik hypotese er korrekt, selv om enkelte analytikere internt i CIA og FBI var redd det var tilfellet.
Man kan også virkelig spørre seg om Russland hadde noe å tjene på noe slikt, til syvende og sist. I så fall kan man tenke seg at de feilberegnet – Russland regnet som nevnt kanskje med at løgnhistorien til pressen og Clinton-kartellet var så åpenbart løgn at den etter hvert ville falle sammen og bli avslørt, men da feilberegnet de kraftig med tanke på hvor evig løgn sitter fast i Vesten i dag! Sånn sett litt komisk andre veien – at Russland var så naive at de trodde at det i Vesten fantes sterke nok og ærlige elementer som ville rydde opp i dette og avsløre dette!
Avslutning
Russia Gate er så vidt meg bekjent en av de groveste inngrepene/angrepene, eller forsøk på sådan, i et valg som et innenlandsk korrupt nettverk (Clinton og amerikansk hovedstrømsmediene med flere i samarbeid) samt utenlandske organisasjoner (britiske nettverk og organisasjoner samt utenlandsk og norsk hovedstrømspresse) har utført mot et amerikansk valg.
Det som er nødvendig og må bli en av de viktigste lærdommene av denne sagaen er, i tillegg til at folk bør ta et oppgjør med seg selv, at det må bli et kraftig oppgjør med pressen og det fullstendig destruktive propaganda-apparatet det i dag dessverre representerer.
Dette temaet blir omtalt i intervjuet og samtalen mellom Chris Hedges Jeff Gerth. Sistnevnte Gerth har stor kjennskap til hovedstrømsspressen, da han har jobbet der selv, blant annet mange år i New York Times. Det kan for øvrig også være greit å vite at Chris Hedges ikke er noen fan av Donald Trump, for å si det mildt. Her er den gode gjennomgangen:
Jeff Gerth har også her en egen god gjennomgang av tematikken.
Helt avslutningsvis skal jeg trekke ut hva denne vanvittige historien har vist oss:
et tydelig eksempel på både et norsk og et globalt massivt propaganda-nettverk i full sving,
at det amerikanske samfunn, statlige organisasjoner og politikk er gjennområttent og korrupt – USA er en fullstendig bananrepublikk,
at bevis, sannhet og avsløringer nesten ikke spiller noen rolle verken for presse eller befolkning.
Det kan også tillegges at denne sagaen var en stor og viktig byggekloss for oppbyggingen av den storkonflikten mot Russland vi ser i dag. Spesielt USA og UK har i årevis jobbet med å bygge opp en slik konflikt. Selv om hele Russia Gate-sagaen egentlig falt helt i fisk, satt én ikke uviktig del av narrativet igjen i sinnet til folk: nemlig at Russland hadde grepet alvorlig inn i det amerikanske valget og representerte den største trussel mot de vestlige demokratiene! I en slik kontekst kunne styrkeoppbyggingen i og bevæpningen av Ukraina samt manipuleringen av de etniske og samfunnsmessige motsetningene der foregå temmelig uforstyrret frem til i dag.
Russia Gate del 1 – En absurd historie starter
Russia Gate del 2 – historien om hacking slo raskt sprekker
Russia Gate del 3 – hackingen og CrowdStrike
Russia Gate del 4 – “Steele-mappen” og britene
Russia Gate del 5 – skandalen med “Spy Gate”
Russia Gate del 6 – Flere historier faller sammen
USAs og Israels folkemord i Gaza er dårlig nytt for fransk shipping og franske havner
Av John Helmer - 29. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/usas-og-israels-folkemord-i-gaza-er-darlig-nytt-for-fransk-shipping-og-franske-havner-macron-gir-etterretningssjefen-sparken/
Macron gir etterretningssjefen sparken.
Det var en dramatisk melding Frankrikes president Emanuel Macron fikk levert i forrige uke: Ikke bry deg om at Israel struper palestinerne, lød meldingen, houthiene og deres arabiske og iranske allierte er i stand til å strupe Frankrike.
Macron skjøt budbringeren
Bernard Émié fikk sparken 20. desember, og Nicolas Lerner ble satt inn i hans sted. Kunngjøringen – første gang det har vært et slikt bytte mellom de tradisjonelt konkurrerende etterretningssjefene for henholdvis utenriks og innenriks – ble gjort i en tweet av den franske forsvarsministeren Sébastien Lecornu. Émié har vært sjef for Frankrikes utenriks etterretningsbyrå, DGSE (Generaldirektoratet for ekstern sikkerhet), siden 2017. Han erstatter Nicolas Lerner, leder for Frankrikes indre sikkerhetsbyrå, DGSI (Generaldirektoratet for intern sikkerhet), siden 2018.
Ved en tilfeldighet, samme dag som Émié ble sparket, fikk Lecornu en telefon fra Washington.
USAs forsvarsminister Lloyd Austin sa til Lecornu at «Rødehavet er avgjørende for global handel», og bemerket at omfanget og den økende frekvensen av disse angrepene utgjør et betydelig internasjonalt problem som må løses. USA og Frankrike gir begge betydelige bidrag til stabiliteten i regionen og søker videre samarbeid om bilaterale og multilaterale løsninger. Sekretær Austin takket Frankrike for deres støtte til den 44-nasjoners felles uttalelsen som fordømmer houthienes ulovlige angrep på internasjonal skipsfart.
Dette er Pentagon forståelse av uttalelsen. Men det betyr det motsatte.
Frankrike trekker sine marinestyrker i Rødehavet og Adenbukta ut av Austins militæroperasjon og USAs og Israels målretting mot Houthi-enheter på Jemen-kysten, samt av de iranske etterretningsfartøyene, MV Behshad for anker i Rødehavet, og MV Saviz i det østlige Indiahavet (Det arabiske hav).
I følge franske etterretningskilder, signaliserer faktisk elimineringen av Émié, at USAs støtte til Israels folkemordsoperasjon mot Gaza-palestinerne, og utvidelsen av krigen av houthiene i Yemen og Hizbollah i Libanon, driver beregningene av franske nasjonale interesser i motsatt retning av amerikanernes og israelernes. Émié er tidligere fransk ambassadør i Jordan, Libanon, Tyrkia og Algerie, og det franske utenriksdepartementets viktigste beslutningstaker for den arabiske verden i flere år før han ble utnevnt til å lede DGSE i 2017.
Lerner, derimot, har ingen direkte arabisk erfaring. Han er en klassekamerat av president Macron fra universitet, karrieren hans har vært begrenset til politioperasjoner i Sør-Frankrike, Korsika og Paris, og deretter på innenriksministerens private kontor da Macron sparket departementledelsen tre ganger på atten måneder.
Fransk presse sliter med å forklare hva som har skjedd med lederne av landets etterretningstjenester. I følge det statlige pressebyrået AFP og Le Monde lanserte Emié reformer innen DGSE og byråets budsjett økte. Han skal ha forbedret forholdet til det innenlandske sikkerhetsbyrået. Men mange har kritisert DGSE under ham for ikke å forutse den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 og en rekke militærkupp i de tidligere franske koloniene Mali, Burkina Faso og Niger. En høyreorientert, bankeid regional avis, L’Est Républicain, hevder: «Bernard Emié og hans etterfølger Nicolas Lerner bidro til å forbedre de ofte anspente relasjonene mellom DGSE og DGSI, og erstattet førstnevnte med sistnevnte bekrefter koblinger beskrevet i etterretningssamfunnet som veldig ryddig og profesjonelt.»
Forsvarsminister Lecornu har slitt med Macrons pro-amerikanske, pro-israelske, anti-russiske linje mens krigen i Gaza har eskalert. Angående Israel sa Lecornu uken etter at Hamas-operasjonen startet i oktober, at «hoveddelen av støtten vi gir i dag er etterretning. Etterretningen som gis leveres som en del av det vanlige partnerskapet mellom våre to land. Dessverre har vi en lang historie i kampen mot terrorisme, og våre etterretningstjenester har spesielt kraftige ressurser og sensorer…Iran utgjør ubestridelige sikkerhetsutfordringer, både i sin støtte til Russland i krigen i Ukraina og i spørsmålet om atomspredning. I dag er det prioritet å unngå opptrapping. Israel har rett til å forsvare seg selv og sitt folk fra disse grusomhetene. Imidlertid må denne responsen være proporsjonal og i samsvar med krigens lover. Vi understreker at ingen annen aktør som er fiendtlig innstilt til Israel, skal forsøke å utnytte situasjonen…Det er en svært vanskelig situasjon på Gazastripen. Frankrike har ingenting å skamme seg over, det har alltid vært et av de mest pålitelige landene når det gjelder bistand og støtte.»
Siden oktober har franske etterretningskilder forsøkt å berolige den dypt mistroiske Hizbollah; utarbeide en sjøbåren hjelpeplan for Gaza på tross av av israelske innvendinger; og beskytte franske rederier og eksport-import-interesser som nå lider under Houthienes avskjæring av Suez-kanalen og Rødehavet. Hvis havkrigen eskalerer til Gibraltarstredet, er risikoen for Frankrike at Marseille vil bli avskåret fra både sine arabiske og afrikanske oljekilder samtidig; havnen i Marseille står for mer enn en tredjedel av Frankrikes råoljeimportforsyning og petroleumsraffinerikapasitet.
Og ikke bare olje. Mesteparten av Frankrikes containerimport kommer fra Kina, Sør-Korea, Japan, India og De forente arabiske emirater, som losser i Marseille fra fartøyer som reiser over Det indiske hav, Rødehavet og Suez-kanalen.
Et avskjæring fra olje fra alle retninger i løpet av 2024, ledsaget av en containerblokade i øst, ville være en ny katastrofe for den høyreorienterte etterfølgeren som samler seg for å erstatte Macron i presidentvalget i 2027.
Styrken til de amerikanske og israelske lobbyene i Frankrike klarer ikke å undertrykke masseprotestene til de muslimske arabiske samfunnene, så vel som fra franske katolikker hvis trosfeller har blitt myrdet av Israel Defense Forces (IDF) i Gaza og på Vestbredden. Den separate økningen av motstand mot den amerikansk-israelske krigen fra franske industrimenn og havnefagforeninger er uventet – og vanskeligere for Macron å undertrykke slik han har forsøkt med sikkerhetsstyrkene ledet av Lerner ved DGSI.
Følg den franske økonomiske eksponeringen for den arabiske strategien for å bekjempe USA og Israel i denne rapporten fra midten av 2022 av Det internasjonale energibyrået (IEA) og dette kartet. IEA, et anti-russisk byrå dominert av USA, nevner hverken Israel eller Midtøsten-krigen i rapporten.
KART OVER FRANKRIKES OLJEHAVNER, RØRLEDNINGER OG RAFFINERIER, 2022
Klikk HER for forstørret bilde.
Amerikansk militær-, britisk maritim- og kommersiell maritim presse rapporterer at det var flere Houthi-drone- og missiloperasjoner i Rødehavet i løpet av 26. desember.
Mediterranean Shipping Companys containerskip MSC United VIII ble angrepet etter å ha forlatt King Abdullah-havnen i Saudi-Arabia, med kurs mot Pakistan; en talsmann for Houthiene identifiserte ikke den israelske forbindelsen til fartøyet, dets italienske eier eller lasten, men sa at det ble truffet etter at det nektet å svare på tre advarsler. Israel-forbindelsen antas av maritime kilder å være en operasjonell kamuflasjeordning mellom MSC og det israelske ZIM-rederiet, eid av Eyal og Idan Ofer.
Den russiske reaksjonen på Macrons etterretningsutrenskning har ikke blitt forstått av mainstream media; det har blitt dempet ned i spesialiserte militær- og sikkerhetsmedier av Kremls restriksjoner på avsløring og debatt om hvor mye støtte Kreml og generalstaben skal gi til de arabisk militære – Hamas, Hizbollah, houthiene – og til Iran.
Utenom det vanlige, publiserte den Moskvabaserte sikkerhetspublikasjonen Vzglyad som har fulgt en streng pro-israelsk linje siden starten av Gaza-krigen, på mandag en rapport signert Yevgeny Krutikov som avslører sårbarhetene til de franske etterretningstjenestene i Afrika, Libanon og Russland, Krutikov har tidligere tjenestegjort i det russiske militære etterretningsbyrået GRU; familie hans har en lang og fremtredende historie med tjeneste i sovjetisk utenriksdepartement. Krutikov publiserer også på en uavhengig Telegram-konto, Mudraya Ptitsa («Klok Fugl»); der mindre tilbakeholden i sin støtte til de arabiske militære styrker og deres kamp mot Israel, i likhet med de fleste av Russlands slagmarkskorrespondenter, militærbloggerne og deres russiske kilder i hæren.
Krutikovs rapport fokuserer hovedsakelig på hva de russiske kildene hans vet om franske operasjoner i Afrika. Den fortsetter imidlertid å peke på rollen russerne mener Émié har spilt i Libanon, spesielt med Hizbollah. Den russiske teksten er oversatt ordrett; illustrasjoner og referanser er lagt til.
26 desember 2023
Hvordan fransk etterretning tapte for Russland i Afrika
Av Jevgenj Krutikov
Frankrikes president Emmanuel Macron har avskjediget sjefen for Generaldirektoratet for ekstern sikkerhet (DGSE), det vil si utenlandsk etterretning, Bernard Émié. Fransk etterretning har gjort flere store feil på én gang, og dette gjelder spesielt i Afrika, inkludert de landene Frankrike ble tvunget til å forlate, mens Russland derimot utvider sin tilstedeværelse.
Bernard Émié har vært sjef for fransk etterretning siden 2017. Hans forgjenger, Jean-Pierre Palasse, varte som administrerende direktør i syv måneder og ble sparket av Macron med en ødeleggende karakterisering («fullstendig uprofesjonalitet»). Macron var opprørt over at Palasse ikke var i stand til å etablere arbeid i Russland og Ukraina, som dermed resultaterte i at den franske presidenten ble «utilstrekkelig informert», inkludert under den såkalte Normandy Format-prosessen. Fransk etterretning hadde rett og slett ingen agenter i Moskva, og heller ikke evnen til å analysere informasjon.
For Émié var det slutt for noen dager siden, da fire DGSE-ansatte ble arrestert i Burkina Faso på en gang. Paris nekter for at fangene skal være involvert i etterretning («disse er tekniske spesialister»), men den samtidige avgangen til to dusin franske borgere fra Burkina Faso, som fulgte denne interneringen, fanget oppmerksomheten. En slik masseeksodus indikerer tydelig ødeleggelsen av et spionnettverk og kalles vanligvis en «evakuering». Franskmennene forlot også nabolandet Niger fullstendig.
Men skyene har samlet seg over Émié siden i sommer. Det begynte å dukke opp artikler i pressen om hans mulige avgang i forbindelse med en serie statskupp i Afrika og reorienteringen av de frankofone landene på kontinentet mot Russland. Mellomresultatet av denne trenden har vært den faktiske opphuggingen av det «franske verden»-systemet i Afrika, frem til oppgivelsen av bruken av det franske språket i en rekke land.
En dokumentar fra 2023 på engelsk som forklarer hvordan Frankrike har styrt, og fortsetter å styre sine tidligere afrikanske kolonier.
Dette er en stor geopolitisk katastrofe for Paris. Det postkoloniale systemet i Afrika var en viktig del av den franske statsdannelsen. Oversikten over hva som skjer i Paris har ennå ikke kommet helt frem, men etterretningssjefen ble det første offeret for prosessen med å tenke nytt om Paris’ rolle i verden. Émié, i likhet med sin forgjenger, «informerte ikke tilstrekkelig» til Macron.
Dette er sannsynligvis sant, men etterretningssjefen er ikke hovedårsaken til Frankrikes tilbaketrekning fra Sahel. Selv om, selvfølgelig, til tross for de seriøse ressursene og posisjonene til DGSE i Afrika, var det ikke Russlands ankomst til kontinentet fransk etterretning ikke fikk med seg, men de dype prosessene som finner sted i landene i regionen. Først av alt, den eksplosive veksten av anti-franske følelser, provosert både av den generelle postkoloniale politikken og fiaskoen til franske forsøk på å takle islamister i Sahel og flere separatistbevegelser.
Russisk bistand har vist seg å være svært effektiv på bakken. Spesielt den nylige frigjøringen av Kidal i Mali, som ble ansett som hovedstaden til tuareg-separatistene, er et tydelig eksempel på dette. Franskmennene klarte i prinsippet ikke å takle separatistene, og regjeringene i flere Sahel-land mistenkte at Paris spilte et dobbeltspill med både islamister og tuareger bak ryggen deres med involvering av DGSE.
I tillegg ser det ut til at DGSE har sovet under aktiveringen av USA i Afrika, som har vært direkte målrettet mot Frankrikes interesser.
Grovt sett utnyttet Washington svekkelsen av Paris sin posisjon på kontinentet og begynte å presse historisk funderte økonomiske preferanser bort fra franskmennene. Særlig gikk oljeselskapet Total på store tap. Og det mulige tapet av urangruver i Mali setter generelt spørsmålstegn ved hele energisystemet i Frankrike.
En annen uheldig historie knyttet til Bernard Émié er forhandlingene bak kulissene i Libanon. Sjefen for fransk etterretning ankom personlig Beirut, hvor han forsøkte direkte å styre den libanesiske regjeringen og organisere forhandlinger med Hizbollah. Faktum er at Émié tidligere var ambassadør i Jordan og Libanon, selv om hans første diplomatiske spesialisering var begrenset til landene i den afrikanske Sahel. Men han mente at hans erfaring og autoritet var nok til å løse noe i Libanon. Forhandlingene i Beirut mislyktes til slutt, og lokalpressen trykket opprørende artikler om at sjefen for fransk etterretning manipulerte den libanesiske regjeringen.
Émié er en karrierediplomat. Dette er et trekk ved Frankrike: sjefen for [utenriks] etterretning utnevnes vanligvis fra diplomatiske kretser. Det antas at administrerende direktørs stilling er mer politisk enn profesjonell. Et kontor i en dyster bygning på Boulevard Mortier nær Père Lachaise-kirkegården er en middelmådig posisjon for karrierevekst.
DGSE-hovedkvarteret på Boulevard Mortier i Paris.
Émié tok imidlertid rollen sin på alvor. Han prøvde å reformere DGSE, fikk Macron til å øke etterretningsbudsjettet. Men Macron har tilsynelatende for høye ambisjoner: han prøver å spille i flere retninger samtidig. Først av alt i Ukraina, og deretter i Afrika.
Den ukrainske retningen var en konsekvent fiasko av tre etterretningssjefer, selv om den franske presidenten regnet med dem og denne prosessen for å spille rollen han siktet til. Etter å ha mislyktes i å oppnå noe i ukrainsk retning, gikk Paris inn i skyggen, men dette var et stort slag for Macrons ego. Og så skjedde det som skjedde i Afrika, og sammenbruddet av innflytelsen fra Paris i utlandet tok form av et snøskred.
Macron har nå tatt en ukonvensjonell avgjørelse. Nicolas Lerner (til høyre), som tidligere jobbet som sjef for fransk kontraetterretning (DGSI), er utnevnt til stillingen som generaldirektør for DGSE. En morsom detalj: hovedkvarteret til den franske kontraetterretningen ligger på Stalingrad Boulevard i en bygning kalt Malakoff, til minne om den franske stormingen av Malakhov Redoubt i juni 1855, under Krim-krigen. Den franske seieren i det slaget førte til Sevastopols fall.
Lerners utnevnelse er et veldig kontroversielt trekk, siden kontraetterretningsoffiserens tenkning er radikalt forskjellig fra etterretningsoffiserens tankestil. Grovt sett er dette ikke bare ulike yrker, men også separate verdener. Og Lerner var også gendarme i nær fortid. Han jobbet både i Paris-politiet og i provinsene [Languedoc-Roussillon], men viktigst av alt, han var politimester på Korsika. Han klarte på en eller annen måte å komme til enighet med lokale separatister, noe som ga en positiv effekt fra Macrons tur til øya der presidenten til og med lovet å øke Korsikas rettigheter til selvstyre. Men den største fordelen med Lerner er noe annet. Han er en barndomsvenn av Macron. De studerte sammen på en parisisk eliteskole, i parallelle klasser. Lerner er en del av presidentens indre sirkel. Macron har satset på en mann han stoler fullt og helt på.
Mest sannsynlig har Lerner blitt henvist til oppgaven med å returnere til de delene av verden og de områdene som Frankrike har evakuert fra de siste fem årene. Og i det store og hele er Macrons ambisjoner om å «gjøre Frankrike flott igjen» prisverdige. Ethvert ønske fra en europeisk stat om å kvitte seg med amerikansk press og bevege seg mot suverenisering av sin politikk er verdig respekt og generelt i tråd med Russlands interesser.
Men Lerner har kommet til DGSE i en veldig dårlig startposisjon. Det er en struktur; den fungerer; men som mange andre vestlige etterretningsbyråer, er den begrenset av ideologiske dogmer som «atlantisk solidaritet». For etterretningsarbeid er det en blindvei her: enten forsvarer du Frankrikes nasjonale interesser, eller «atlantisk solidaritet» der franske interesser ikke er synlige.
I tillegg må den nye sjefen for fransk etterretning nå være på defensiven. Agentnettverket i Sahel er ødelagt. De arabiske landene som tradisjonelt har vært i den franske innflytelsesbanen (Syria, Libanon, Algerie) ser på Macrons forsøk på å blåse opp seg selv med en viss forvirring. For eksempel støtter Algerie åpenlyst de samme tuareg-separatistene som Frankrike ser ut til å ha meldt seg på for å kjempe mot. I løpet av de siste ti årene har DGSE aldri vært i stand til å analysere situasjonen korrekt i noe bestemt land, og det har ført til ubehagelige hendelser. For eksempel var Macrons tur til Rwanda en fullstendig fiasko, selv om den var planlagt som en triumferende retur.
Uansett blir skjebnen til Nicolas Lerner vanskelig. Utnevnelsen av en nær barndomsvenn til stillingen som DGSE-direktør er en landemerkebeslutning. DGSE som struktur vil ha en ekstra maskinvareressurs, men dette vil ikke bety en umiddelbar forbedring av posisjoner selv der de har gått tapt de siste par årene. Og å vende tilbake til det russiske sporet er bare mulig med oppfinnelsen av noen nye tilnærminger. Og dette er ikke synlig i Paris ennå.
Disse artiklene ble først publisert på Dances with Bears:
US-ISRAEL GENOCIDE IN GAZA IS BAD FOR FRENCH SHIPPING AND PORTS, SO MACRON FIRES INTELLIGENCE CHIEF
Oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.