Nyhetsbrev steigan.no 29.12.2022
Zelensky legger Ukraina åpent for BlackRock
Hvorfor rører USA i den eksplosive gryta på Balkan?
Når skal vi sette ned foten og si stopp?
Russland og Iran åpner en handelsrute som varsler en blokkdannelse
EUs energipristak er skjebnebestemt til å mislykkes
Zelensky utnevner sexolog og pyramidespillsvindler til ambassadør i Bulgaria
Zelenskys diasporadelegasjon ledet av økonomisk leiemorder som ledet plyndringen av Ukraina
Zelensky legger Ukraina åpent for BlackRock
Av red. PSt - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/zelensky-legger-ukraina-apent-for-blackrock/
Vladimir Zelenskyy og BlackRocks Larry Fink ble onsdag enige om å «fokusere på kort sikt på å koordinere innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere i gjenoppbyggingen av landet vårt, og kanalisere investeringer inn i de mest relevante og virkningsfulle sektorene i den ukrainske økonomien.» Dette skriver CNBC 28. desember 2022.
Denne uka fikk administrerende direktør Larry Fink i BlackRock de facto frie tøyler for å «koordinere investeringene i gjenoppbyggingen av Ukraina», som det het i kunngjøringa fra regjeringa i Kiev etter et videomøte mellom de to mennene.
Et referat fra den ukrainske presidentens offisielle nettsted sa at Zelensky og Fink hadde «blitt enige om å fokusere på kort sikt på å koordinere innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere i gjenoppbyggingen av landet vårt, og kanalisere investeringer til de mest relevante og virkningsfulle sektorene i det ukrainske landets økonomi.»
BlackRock Financial Markets Advisory og det ukrainske økonomidepartementet signerte et memorandum of understanding i november, etter at Fink og Zelensky møttes i september for å diskutere å drive offentlige og private investeringer inn i Ukraina for å gjenoppbygge landet etter krigen.
BlackRock som er verdens største investeringsforvalter, har gitt «rådgivende støtte for utforming av et investeringsrammeverk, med et mål om å skape muligheter for både offentlige og private investorer til å delta i den fremtidige gjenoppbyggingen og utvinningen av den ukrainske økonomien,» som selskapet sa i en uttalelse forrige måned.
Vesten forbereder seg på å plyndre etterkrigstidas Ukraina med nyliberal sjokkterapi
Mens USA og Europa oversvømmer Ukraina med våpen for titalls milliarder dollar, bruker det som en anti-russisk stedfortreder og heller bensin på bålet til en brutal krig som ødelegger landet, legger de også planer om å plyndre landets etterkrigsøkonomi.
Representanter for vestlige regjeringer og selskaper møttes i Sveits i juli 2022 for å planlegge en rekke harde nyliberalistiske politiske retningslinjer som skal påtvinges Ukraina etter krigen, og ber om å kutte arbeidslovgivningen, «åpne markeder», droppe tollsatser, deregulere industrier og «selge statseide bedrifter til private investorer.»
Den 4. og 5. juli 2022 møttes topptjenestemenn fra USA, EU, Storbritannia, Japan og Sør-Korea i Sveits for en såkalt «Ukraina Recovery Conference«. Der planla de Ukrainas gjenoppbygging etter krigen og kunngjorde ytelsesforpliktelser – mens de siklet over en bonanza av potensielle kontrakter.
I mars 2022 vedtok det ukrainske parlamentet en nødlovgivning som tillater arbeidsgivere å suspendere tariffavtaler. Så i mai vedtok den en permanent reformpakke som effektivt fritok det store flertallet av ukrainske arbeidere (de i bedrifter med færre enn 200 ansatte) fra ukrainsk arbeidslov.
Dokumenter som ble lekket i 2021 viste at den britiske regjeringa veiledet ukrainske tjenestemenn i hvordan de kunne overbevise en motstridig offentlighet til å gi opp arbeidernes rettigheter og implementere antifagforeningspolitikk. Opplæringsmateriell beklaget at folkemeningen til de foreslåtte reformene var overveldende negativ, men ga meldingsstrategier for å villede ukrainere til å støtte dem.
Ukraina er konkurs, så kreditorene vil forsyne seg av ressursene
Svært mye av den «bistanden» som er gitt til Ukraina er gitt i form av lån, ulike former for finansiering og låne/leie-ordninger. Det betyr at landet har satt seg i gjeld til langt over pipa. Det finnes ingen måte Ukraina kan tilbakebetale denne gjelda på, så kreditorene vil kreve sitt pund kjøtt, som det heter i Kjøpmannen fra Venezia, i form realverdier, det vil si jord, gruver og andre ressurser.
Krigen har gjort at Ukrainas BNP vil falle med om lag 45% i 2022, skriver Verdensbanken.
BlackRock er den fremste representanten for vestlig multinasjonal kapital, og vil fungere som bobestyrer for det økonomiske etterspillet, eller auksjonen, som man kan kalle det. Tilbake vil det sitte et land som er plyndret til skinnet og kolonisert av de største kapitalgribbene i verden.
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha forklarer i et intervju med The Grayzone at den økonomiske politikken Vladimir Zelenskij står for i Ukraina er en ekstrem form for nyliberal politikk. Denne politikken er så upopulær blant vanlige folk i Ukraina at Zelenskij som ble båret inn på en populistisk bølge og 73 prosent av stemmene i 2019 rett før den russiske invasjonen hadde en oppslutning på bare 31 prosent.
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha, forfatter av Democracy, Populism, and Neoliberalism in Ukraine: On the Fringes of the Virtual and the Real, har studert Zelenskijys oppgang til makten og hvordan han har utøvd den makten siden han ble president. I intervjuet med The Grayzone diskuterer Baysha Zelenskijs omfavnelse av nyliberalismen og økende autoritarisme, hvordan hans handlinger bidro til den nåværende krigen; hans kontraproduktive og selvopptatte lederskap gjennom hele krigen, ukrainernes komplekse kulturelle og politiske synspunkter og identiteter og partnerskapet mellom nyliberale og den radikale høyresiden under og etter Maidan.
Hvorfor rører USA i den eksplosive gryta på Balkan?
Av Larry Johnson - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/hvorfor-rorer-usa-i-den-eksplosive-gryta-pa-balkan/
Tidligere CIA-spesielt: Står vi på randen av 3. verdenskrig?
Av Larry Johnson
De største pådriverne, USA og Storbritannia, som ikke lenger er fornøyd med å provosere Russland til å invadere Ukraina, rører nå i den serbiske gryta og oppmuntrer Kosovo til å åpne en ny front i håp om å avlede Moskva fra å fullføre sin spesielle militæroperasjon i Ukraina. Dette er ikke første gang Balkan spiller en rollen med å tenne lunten som detonerer en brann i Europa.
Da Gavrilo Princip myrdet erkehertugen av Østerrike-Ungarn 28. juni 1914, utløste det den påfølgende «verdenskrigen» som satte England, Frankrike og Russland opp mot Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.
Historien gjentar seg ikke nøyaktig. Det nåværende oppsettet setter Russland mot det meste av Europa (unntatt Serbia og Ungarn) og USA. Hvis spenningen langs grensen til Serbia og Kosovo bryter ut i en åpen krig, vil det forsterke Moskvas tro på at Vesten er helvetes opptatt av å ødelegge Russland og vil gjøre forhandlinger om fred umulig.
Les også: Serbia setter hæren i kampberedskap på grunn av konflikten med Kosovo
Jeg ble intervjuet forrige uke av Alex Pavic, en serber, og utvekslingen vår har blitt sendt på to separate programmer i Serbia. Her er den første (den starter ved 1:26:49-merket):
Her er resten av intervjuet, som ble sendt 25. desember i Serbia. Det starter på 2:35:53-merket.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg våkner hver dag med vondt i magen. Det kan ikke være voksne som leder de vestlige regjeringene siden de arbeider under villfarelsen om at de har klemt Russland inn i et hjørne og at de nå reduserer landet til en svekling.
Jeg tror vi er vitne til slutten av Pax Americana. USA-borgerne er ganske nærsynte og ser absolutt ikke på seg selv som en imperialistisk makt som har til hensikt å styre verden. Men den politiske klassen som infiserer Washington, DC, mener absolutt at den har enerett til å påtvinge verden sin vilje. Oppvåkningen som vil komme med sammenbruddet av Pax Americana vil ryste USA til dets kjerne og en ny verdensorden vil dukke opp. Jeg håper den ikke reiser seg fra en massiv seng av ulmende (radioaktive, red.) glør.
Originalen:
On The Precipice of World War III?
Oversatt av Derimot.no.
Se også:
Når skal vi sette ned foten og si stopp?
Av Romy Rohmann - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/nar-skal-vi-sette-ned-foten-og-si-stopp/
"Opprørets time er kommet". Foto: Shutterstock.
Vi har ei regjering som har sviktet sin egen regjeringsplattform og de som har valgt dem, noe som sjølsagt slår ut på alle målinger.
Av Romy Rohmann.
I Hurdalsplattformen kan vi lese formuleringer som: «Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.»
Vi kan videre lese at Ap/Sp-regjeringa forplikter seg til at: «Fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.»
Vi har ei regjering som gir små almisser til folk av den rikdommen som tilhører folket. Vi har ei regjering som lever og befinner seg så fjernt fra den virkeligheten vi/svært mange i landet lever i at det blir helt absurd.
Om økte strøm-, matvare –, drivstoffpriser og økte renter fortsatt ikke direkte har rammet deg vil jeg tro du kjenner noen, har noen i nær familie, ei gammel bestemor som fryser, noen du kjenner som sparer på maten eller må stå i matkø og du er ikke aleine. Antakelig er det bare en håndfull i dette landet som fortsatt kan leve i sin boble hvor illusjonen om Norge som det beste landet å bo i, fortsatt eksisterer.
Jeg har vært tillitsvalgt i over 20 år, jeg har vært politisk engasjert og organisert hele mitt voksne liv og det jeg spør meg om i disse dager er; hvor er motstanden mot dette, hvor er motstanden som burde vært organisert fra folk i fagbevegelsen og partier som burde stått på vanlige folks side. De gangen folk gjør aktiv motstand, tar til gatene eller aksjonerer både i de landene vi «vanligvis sammenlikner oss med» og i Norge er det ofte helt stille – eller det kan til og med komme motytringer fra fagbevegelsen og den såkalte «venstresida».
Det er noen lyspunkter og Steigan.no er en av disse – men Steigan.no er ei nettavis ikke en politisk bevegelse eller et parti.
Vi har tidligere skrevet om Norges svar på den Britiske kampanjen Don’t Pay som i Norge er protestkampanjen Jeg Betaler Ikke.
Vi har skrevet om denne protestaksjonen her på Steigan.no 11.August
https://steigan.no/2022/08/norge-har-fatt-sin-dont-pay-gruppe-jeg-betaler-ikke/
De skriver sjøl på sin FB-side: Dette er en protest spesielt mot de økte strømprisene, men også de generelt økende prisene på mat, drivstoff og materialer, samt de økende rentene.
Vi fokuserer, hvertfall i første omgang, på en protest mot strømprisene. Det gjør vi ved å nekte å betale mer enn maks 50 øre/kWh og en fast lav nettleie. Vi holder igjen betaling for alt over dette, eventuelt til vi får en oppdatert faktura med korrekt pris per kWh.
Nettselskapene har leveringsplikt, og kan derfor ikke stenge strømmen på grunn av manglende betaling. Vi nekter selvsagt å betale påslag og andre gebyrer fra nettselskapet også.
Dersom vi ikke gjør noe nå, så risikerer tusenvis av mennesker i «Verdens Beste Land» til å både fryse og sulte i vinter. Det er på tide at vi krever vårt rett!
Kraften er vårt arvesølv og vi krever norsk strøm til norske priser!
På sine sider reklamerer de nå for arrangementer i Bergen, Haugesund og Oslo og et Nettarrangement, alle skal foregå på nyåret.
Gå inn på deres nettsider del arrangementene og møt opp. Det er viktig at dere bidrar til å deler da FB siden sjølsagt har fått begrensinger på sin dele funksjon, slik er det i «demokratiet» i vi lever i.
Administrator for Protestaksjonen Jeg betaler ikke har nå sjøl vært i Forliksrådet etter å ha nektet å betale mer enn maks 50øre/kWh. Han skriver om dette her:
Den 20. desember oppdaterer Sascha Libertè på FB:
Jeg har nå vært i Forliksrådet – nesten et helt år etter at jeg gav strømselskapet beskjed om at jeg nektet å betale mer enn maks 50 øre/kWh.
Min ære og samvittighet tillot meg ikke å bare smile og betale, for ved å betale blodprisen de krever legitimerer man svindelen. Det vi utsettes for er intet annet enn ren svindel!
Det hele gikk rolig og sivilisert for seg i Forliksrådet, men strømselskapet står selvsagt på kravet sitt og gav beskjed om at de ikke var interessert i mekling.
Jeg hører først fra Forliksrådet på nyåret, for de gav beskjed om at de vanligvis brukte omkring fire uker på å behandle saker og få sendt ut brev. Oppdatering følger.
Jeg har selvsagt audioopptak av hele seansen, primært for personlig dokumentasjon. Det kan bli aktuelt å publisere hele eller deler av møtet i fremtiden.
Nå kommer en meget viktig detalj, så følg godt med:
Jeg har på dette stadiet, altså etter nesten et helt år uten å betale, ingen betalingsanmerkninger.
Jeg ser det er mange som tror man får betalingsanmerkning om en regning går til inkasso. Dette medfører IKKE riktighet. Man får ikke betalingsanmerkning før kravet har gått til rettslig inndrivelse og man fortsatt unnlater å betale.
Helt frem til kravet har gått så langt har man mulighet til å betale og være helt fri for konsekvenser. Hvis man attpåtil har vært flink å bestride kravet hos inkassobyrået har man heller ikke masse gebyrer og annet rask på regningen heller.
Jeg vil anbefale ALLE å bestride kravet de får fra strøm- eller nettselskapet, uavhengig av hvorvidt man akter å holde tilbake betaling eller ei. Det er ekstremt viktig å sende et kraftig signal om at man vurderer å holde tilbake betaling, for det vil legge press på selskapene – som igjen vil presse dem til å legge press på myndighetene!
Bytt for eksempel ut “og at jeg akter å holde tilbake betaling for alt overskytende.” med “og at jeg nå seriøst vurderer å holde tilbake betaling for alt overskytende.” i det opprinnelige forslaget å sende til strøm- eller nettselskapet. Man finner forslaget her:
https://www.facebook.com/…/permalink/2247016122123403
Noen gjør noe, og det betyr at det fortsatt er håp for det nye året.
Russland og Iran åpner en handelsrute som varsler en blokkdannelse
Av Bhadrakumar - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/russland-og-iran-apner-en-handelsrute-som-varsler-en-blokkdannelse/
Av M. K. Bhadrakumar.
Som en konsekvens av krigen i Ukraina er Azovhavet blir et innlandshav for Russland, omsluttet av Krim-halvøya og munningen av elven Don. Jernbanenettverket og den sjøveis transporten derfra strekker seg til iranske knutepunkter ved Det Kaspiske hav og leder til slutt til Indiahavet. En kronikk i Bloomberg forrige uke med tittelen Russland og Iran bygger en handelsrute som trosser sanksjoner setter dette «sanksjonsavbrytende» prosjektet helt i sentrum for utviklingen i regionen.
Forrige måned rapporterte Mehr News Agency at en første 12 millioner tonns forsendelse med russisk korn på vei til India allerede var i transitt til Iran. Tiden er inne for innlandshandelskorridoren kjent som International North-South Transport Corridor eller INSTC, som ble lansert i 2000 for å forbinde Østersjøen med Indiahavet.
Ironisk nok var det Vestens «sanksjoner fra helvete» mot Moskva som vekket INSTC til live. Moskva er for tiden i ferd med å sluttføre reglene som vil gi skip fra Iran rett til passasje langs indre vannveier på elvene Volga og Don!
INSTC ble tenkt som et 7200 km langt multimodalt transportnettverk som omfatter sjø-, vei- og jernbaneruter for å flytte gods mellom Russland, Sentral-Asia og de kaspiske regionene, Iran og India. I kjernen er dette et russisk-iransk prosjekt for å motvirke Vestens bruk av sanksjoner som våpen.
Men det er mye mer å si om deres sammenfallende interesser. De vestlige sanksjonene motiverer dem til å se etter optimal utvikling av økonomiene sine, og både Russland og Iran dreier seg nå mot det asiatiske markedet, og i prosessen dannes det en ny handelsblokk som er helt fri for vestlig tilstedeværelse. «Målet er å skjerme kommersielle forbindelser fra vestlig innblanding og bygge nye forbindelser med de gigantiske og raskt voksende økonomiene i Asia,» bemerket Bloomberg.
I en tale til en gruppe senior russiske redaktører mandag i Moskva, sa utenriksminister Lavrov :
«Vær trygg på at vi i nær fremtid vil se et alvorlig fall i Vestens evne til å ‘styre’ den globale økonomien slik den vil. Enten Vesten vil det eller ikke, må man sette seg ned og snakke.»
Dette er kjernen i saken – tvinge vestmaktene til å forhandle.
På kort sikt vil INSTCs start avhenge av noen store prosjekter. Mandag 26. desember 2022 snakket den russiske visestatsministeren Alexander Novak om et energinett som involverer Russland, Iran og Sentral-Asia og den sørasiatiske regionen.
Novak sa:
«En konstant tilstrømning av nasjonale valutaer gir tillit til markedet. I begynnelsen av året sto vi overfor en situasjon der det ikke var veldig klart hva vi skulle gjøre med disse valutaene. For øyeblikket omsettes de på børsen og sikrer gjensidig omsetning… Hvis dette svinghjulet svingte veldig hardt i begynnelsen av året, ble det vanlig i løpet av noen få måneder, og vi begynte å handle jevnt og trutt i nasjonale valutaer. ”
Avdollarisering gir et grunnlag for INSTC. Dette er én ting.
For det andre avslørte Novak at Russland og Iran kan komme til enighet om å bytte forsyninger av olje og gass innen utgangen av dette året. Som han sa:
«Hvis vi snakker om perspektiver, inkluderer dette eksport av gass til Afghanistan og Pakistan – enten ved bruk av infrastrukturprosjekter i Sentral-Asia, eller gjennom et bytte fra Irans territorium. Det vil si at vi vil motta deres gass sør i landet [Iran], og i bytte vil vi levere gass til nord for iranske forbrukere.»
Novak la til, «Vi forventer rundt 5 millioner tonn [olje] per år og opptil 10 milliarder kubikkmeter [gass] i det første trinnet.» Pakistan er interessert i å skaffe russisk gass. Novak refererte til Russlands avtale med Aserbajdsjan, som er satt til å øke gassforsyningen, og «når de øker gassproduksjonen, vil vi kunne diskutere bytteavtaler».
Pakistan har en innebygd fordel, ettersom alle deltakende land i INSTC unntatt India også tilfeldigvis er medlemmer av Kinas belte- og veiinitiativ (BRI). På et tidspunkt som ikke behøver å være langt frem vil de to utpekte iranske havnene i INSTC – Bandar Abbas og Chabahar – sannsynligvis bli knyttet til Gwadar Port, som er inngangsporten til Kina-Pakistan økonomiske korridor [CPEC] som fører til Xinjiang, og en viktig komponent av BRI.
Det er klart at INSTC vil skape et nett av internasjonale økonomiske korridorer. Iran er skjebnebestemt til å bli knutepunktet for konvergerende strategiske interesser med betydelige økonomiske dimensjoner som vil bestemme nye allianser og påvirke geopolitikken i Sør- og Vest-Asia utover i det 21. århundre.
USA har ført en informasjonskrig for å avvise CPEC og gi næring til anti-Kina-stemninger i den pakistanske opinionen. Men det er et håpløst forsøk på å baktale INSTC som et geopolitisk prosjekt og upraktisk å true regionale stater fra å knytte seg til det som er en interkontinental handelsrute som ikke er et enkelt lands prosjekt. Tross alt, hvordan sanksjonere en handelsblokk?
Fakta taler for seg selv. INSTC-forsøkene utført for å transportere containere fra Mumbai til St Petersburg ved bruk av handelskorridoren er i stand til å redusere leveringstiden for last fra 45 dager til 25 dager til 30% lavere priser enn via Suez-kanalen, noe som legitimerer håpet om forbedret tilkobling og økt nytte av korridoren. Det er klart at handelspotensialet til INSTC er enormt.
Russland og Iran er imidlertid fast bestemt på å frikoble seg fra Vesten. Lavrov sa mandag:
«Vi kan ikke lenger stole på disse menneskene. Verken vårt folk eller historien vil tilgi oss hvis vi gjør det … for åpent og naivt setter vi vår tro på forsikringene vi hørte på begynnelsen av 1990-tallet om et felles europeisk hjem og behovet for en internasjonal arbeidsdeling som ville stole på den beste ytelse og konkurransefortrinn for hvert land, slik at vi, ved å samle innsatsen og spare ressurser, vil kunne oppnå de beste og kostnadseffektive resultatene. Alt dette var tomprat.»
Iran og Eurasian Economic Union [som omfatter Russland, Hviterussland, Kasakhstan og Kirgisistan] har angivelig ferdigstilt vilkårene for en frihandelsavtale som involverer mer enn 7500 typer varer. Et marked så stort som 700 milliarder dollar åpner seg for iranske produkter og tjenester fra og med neste iranske år [starter 21. mars 2023].
Frihandelsavtalen oppmuntrer til fri bevegelse av varer og tjenester, og sørger for felles politikk innen den makroøkonomiske sfæren, transport, industri og landbruk, energi, utenrikshandel og investeringer, toll, teknisk regulering, konkurranse og antitrustregulering. Det vil være en game changer for INSTC, og transformere kraftdynamikken i den enorme eurasiske landmassen og Gulf-regionen. INSTC betegner en strategisk akse mellom Russland og Iran bygget rundt en handelsrute som varsler en ikke-vestlig handelsblokk fri og dynamisk utvikling av forbindelsene mellom regionale stater som har felles interesser i å motstå vestlig hegemoni.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Russia, Iran open a trade route heralding a bloc
EUs energipristak er skjebnebestemt til å mislykkes
Av Thomas Fazi - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/eus-energipristak-er-skjebnebestemt-til-a-mislykkes/
Etter måneder med krangling, godkjente EUs energiministre endelig det første taket på gasspriser noensinne, som etter planen skal tre i kraft i februar. Målet med tiltaket er å dempe krisa som har rystet Europa det siste året som følge av gass- og energiprisene som har økt til uante nivåer.
Av Thomas Fazi – 21. desember 2022
For å forstå hvordan taket skal fungere, er det viktig å forstå hva som driver energikrisena i utgangspunktet. Det er vanlig å tro at økningen i gassprisene er en konsekvens av at Vladimir Putin øker regningene som gjengjeldelse for vestlig støtte til Ukraina. Men det er ikke slik energimarkedene fungerer.
Prisen på europeisk gass bestemmes i dag ikke lenger av langsiktige semifaste kontrakter knyttet til oljeprisen – som var normen inntil for et tiår siden – og den kan heller ikke endres ensidig fra den ene dagen til den andre basert på eksportørenes luner. Det er snarere knyttet til den prisen gass selges til på virtuelle handelsmarkeder, eller spotmarkeder, som Title Transfer Facility (TTF) i Amsterdam (for EU) eller National Balancing Point (NBP) i Storbritannia, hvor hundrevis av energihandlere og finansaktører hver dag kjøper og selger store mengder gass. Dette betyr at prisen på gass i hovedsak avhenger av svingningene i finansmarkedene.
Skiftet fra oljeindekserte kontrakter til spotmarkedsprising har vært et kjæledyrprosjekt fra EU-kommisjonens side helt siden tidlig på 2000-tallet, i tråd med de europeiske teknokratenes tro på fordelene med økonomisk liberalisering og markedskreftene: ideen om at markedskrefter, hvis de blir overlatt til seg sjøl, alltid vil produsere det optimale resultatet – og den optimale prisen. Som et resultat har spotprising i løpet av det siste tiåret blitt normen over hele Europa.
Som det viser seg, var det en veldig dårlig idé å la finansmarkedene – som er spesielt utsatt for irrasjonell oppførsel, spekulasjoner og prismanipulasjon – sette prisen på en økonomis mest avgjørende vare, energi. Dette ble tydelig tidlig i 2021, ett år før krigen startet i Ukraina, da prisen på gass som handles på TTF, som de fleste EU-gasskontrakter er knyttet til, begynte å stige betydelig.
Ved slutten av året hadde prisen på europeisk gass nådd €100/MWh – den høyeste som noen gang er registrert, og en svimlende 1000 % økning fra begynnelsen av året, da prisen hadde vært rundt €10/MWh.
Det var ikke noe økonomisk fundamentalt som rettferdiggjorde en så drastisk økning. Ja, det var en oppgang i energietterspørselen på grunn av at økonomier begynte å åpne igjen etter nedstengning, men den globale olje- og gassproduksjonen økte også sammenlignet med året før. Og ja, tilførselen av russisk gass til EU – som i 2021 utgjorde rundt halvparten av blokkens samlede forsyning – gikk litt ned i andre halvdel av året. I den grad det var et misforhold mellom tilbud og etterspørsel, var dette imidlertid ikke tilstrekkelig til å rettferdiggjøre en tidoblet prisøkning.
Realiteten er at hovedfaktoren som drev økningen i prisen på TTF-gass ganske enkelt var spekulasjoner (som deretter ble ytterligere forsterket av det faktiske fallet i forsyninger forårsaket krigen i Ukraina og sanksjonsregimet).
Skriv inn det nylig godkjente EU-taket, som setter den maksimale prisen gass kan omsettes til på TTF til €180/MWh. Dette er ikke et tak for prisfastsettelse fra Russland (eller noen andre); det er et tak på systemet for spekulativ handel som EU bevisst har påført sine energimarkeder. Med andre ord, det er nok et tilfelle av organisasjonen som forsøker å fikse et problem som de sjøl har skapt. Hva verre er, det vil sannsynligvis mislykkes: ikke bare er den prisen (og til og med den nåværende prisen på € 100/MWh) fortsatt en massiv økning sammenlignet med prisene før 2021, men det er også en risiko for at tiltaket faktisk kan føre til et fall i gassforsyninger. Og vinteren har så vidt startet.
Originalen:
The EU’s energy price cap is destined to fail
Zelensky utnevner sexolog og pyramidespillsvindler til ambassadør i Bulgaria
Av Alexander Rubinstein - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/zelensky-utnevner-sexolog-og-pyramidespillsvindler-til-ambassador-i-bulgaria/
Mens Zelensky hypnotiserer vestlige regjeringer til å punge ut enorme summer for å finansiere hans krigsinnsats, har han utnevnt en virkelig hypnotisør (og deltidssexolog og multilevel markedsfører) til en diplomatisk stilling på høyt nivå.
Av Alexander Rubinstein – 28. desember 2022
Luksussmykker, hypnose og multinivå markedsføring er ikke kvalifikasjoner vanligvis forbundet med internasjonalt diplomati. Men disse ferdighetene er fremtredende på CV-en til Ukrainas nye ambassadør til Bulgaria, Olesya Ilashchuk.
Siden Vlodymyr Zelensky, president i Ukraina, sin utnevnelse av Olesya Ilashcuk som Bulgarias ambassadør, den 23.desember, har hun låst sin Facebook-konto. På det tidspunktet denne rapporten ble sendt, var bare «intro» -delen av Facebook-siden hennes synlig. Den førte opp litt pedagogisk erfaring og inneholdt følgende fagområder: «Klinisk psykolog, systemisk familieterapeut, gestaltterapeut, sexolog-konsulent.» Ilashchuk har angivelig lagt ut oppdateringer på siden sin om emner relatert til gestaltterapi og sexologi «inntil nylig.»
Ilashchuks mangel på diplomatiske kvalifikasjoner er så slående at selv det britiske, statsfinansierte BBC har merket utnevnelsen hennes «skandaløs.» Etter hvert som hånen vokser, har det ukrainske utenriksdepartementet fyrt av en uttalelse som forsvarer den politiske nybegynneren som ekspert på internasjonale relasjoner og bemerker hennes flytende engelsk – ikke det offisielle språket i Bulgaria.
En Facebook Live fra april 2020, inneholder Ilashchuks introduksjon av seg selv som en moderne hypnotisør. Kiev har ennå ikke kommentert om hun har til hensikt å benytte seg av denne ferdigheten i sitt diplomatiske arbeid.
I slutten av juli 2021 dukket Ilashchuk opp i to videoer på en YouTube-kanal som tilhører Eduard Burdakov, en selvutnevnt ekspert på multi-level markedsføring. Burdakov er et «Diamond Elite» -medlem i RAIN International, et pyramidespill for helse og velvære. I videoer med tittelen «PENGER, KOSTTILSKUDD OG TABU» og «Kosttilskudd, SEX OG MAGNETISME», fremhever Ilashchuk de positive fordelene med kosttilskudd på libido, som hun kaller «pengenes energi.»
Mens Ilashchuk ikke har noen historie med arbeid i diplomatiske tjenester, eller i statapparatet i det hele tatt, har hun en betydelig bakgrunn i smykkesalg. I følge det ukrainske nyhetsnettstedet Bukinfo er Ilashchuk oppført som leder i et smykkefirma kalt Jemma, fra 2010 til 2014, og frem til oktober 2021 ble hun kreditert som medgründer.
Selskapet skal ha «antent» en etterforskning mot den ukrainske oligarken Ivan Rynzhuk, som ble arrestert i 2011 for hvitvasking av penger og for å ha tatt imot en bestikkelse verdt en kvart million dollar. Av de 25 selskapene knyttet til Rynzhuk var Jemma «hovedkilden» til hans inntekt. Politiet beslagla nesten $ 650,000 i gull og diamanter fra smykkefirmaet. Selv om Rynzhuk til slutt ble frikjent, bemerket en ukrainsk nyhetskilde «Det er fortsatt mange spørsmål.»
Utnevnelsen av Ilashchuk har kommet på et svært viktig tidspunkt i forholdet mellom Bulgaria og Ukraina. Frem til begynnelsen av desember var Bulgaria blant de få land i EU som nekter å sende våpen til Ukraina. (Landets sosialistparti hadde blokkert et tiltak for å sende våpen i mai).
Under president Zelenskys nasjonalt, TV-overførte besøk til Det hvite hus og Kongressen den 21. desember, karakteriserte han amerikansk militærhjelp til sitt land som en «investering» i «demokrati». To dager senere, med utnevnelsen av Ilashchuk som ambassadør til en viktig europeisk alliert, demonstrerer Zelensky for verden hvor meritokratisk* hans lands politiske system kan være. *(Makt og autoritet fordeles etter evner og ferdigheter. Overs.merkn.)
I hvilken annen nasjon kan en komiker som ble president, utnevne en sexolog og pyramidespillsvindler som en høytstående diplomat? Kanskje den samme nasjonen der Hunter Biden ble pent kompensert for sin olje- og gassekspertise.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone.
Zelensky appoints sexologist pyramid schemer as ambassador to Bulgaria
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Zelenskys diasporadelegasjon ledet av økonomisk leiemorder som ledet plyndringen av Ukraina
Av Max Blumenthal - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/zelenskys-diasporadelegasjon-ledet-av-okonomisk-leiemorder-som-ledet-plyndringen-av-ukraina/
Grayzone klarte å avskjære Volodymyr Zelenskys ukrainske diasporadelegasjon utenfor Kongressen og møtte Natalie Jaresko, konsernagenten som bidro til å lede Wall Streets plyndring fra Kiev til Puerto Rico. Jaresko sa fornærmet at Zelenskys forbud mot sine politiske rivaler var et nødvendig krigstidstiltak.
Av Max Blumenthal.
Stålgjerder og politibarrikader omringet området rundt Kongressen timer før Volodymyr Zelenskys ankomst. Den ukrainske presidenten dukket opp i Washington DC tidlig på ettermiddagen den 21. desember 2022, da han kom ut av et amerikansk militærfly, kledd i en olivengrønn genser og cargobukser, og hadde ett enestående oppdrag i sikte: Overbevise Kongressen og Biden-administrasjonen om å sende hans regjering mer enn de enorme $ 45 milliarder i militær og humanitær bistand den allerede hadde bevilget for 2023.
Like utenfor politiets barrikader, på østsiden av Capitol-området, da en demonstrasjon fra en liten, men dedikert gruppe antikrigsaktivister gikk mot slutten, samlet en gruppe på rundt 20 ukrainere i mørke forretningsantrekk seg for et bilde. De var på vei inn i Capitol, der de skulle fungere som Zelenskys personlige heiagjeng, som representerte den ukrainske diasporaen foran et nasjonalt tv-sendt publikum.
Jeg henvendte meg til medlemmer av delegasjonen for å utfordre dem på Zelenskys lobbyvirksomhet og den planlagte utvidelsen av NATOs stedfortrederkrig som han leder mot Russland. Mine spørsmål ble møtt med en strøm av utslitte talepunkter om Ukrainas korstog for å forsvare demokratiet, beskyldninger om at Moskva sponset min rapportering, og en klage på at 45 milliarder dollar i amerikansk bistand var for lite.
Flere av de ukrainske delegatene jeg møtte på vei inn i Kongressen, spilte tilfeldigvis viktige roller i transformasjonen av Ukraina fra en nøytral stat til en hypermilitarisert vasall av USA og IMF.
Den mest veltalende blant dem, som fungerte som en de facto talsperson for gruppen, var Natalie Jaresko. Som landets finansminister i post kuppregjeringen, ledet Jaresko, en ukrainsk-amerikansk operatør for finansindustrien, flere av IMFs innstrammingspakker og den voldsomme privatiseringen av Ukrainas økonomi.
Den økonomiske leiemordersken
I vår utveksling forsvarte Jaresko utilslørt Zelenskys forbud mot 11 opposisjonspartier, hans forbud mot opposisjonsmedier, og hans planer om å svarteliste den russiske fløyen av den ortodokse kirken. «Det er unntakstilstand!» utbrøt Jaresko, og rettferdiggjorde Kievs autoritære tilslag som et nødvendig tiltak i krigstid.
Jaresko har sett korrupsjonen og avdemokratiseringen av Ukraina innenfra. Hun bidro til å åpne opp landets økonomi for vestlige multinasjonale selskaper etter å ha blitt utnevnt til Foreign Investors Advisory Council – råd for utenlandske investorer, av Victor Yuschenko, en nyliberal president som fikk makten takket være «Oransjerevolusjonen», som ble støttet av amerikansk etterretning og vestlig allierte oligarker, George Soros og Boris Berisovsky i 2005.
Under Jusjenkos styre, ble nazikollaboratøren Stepan Bandera fra andre verdenskrig, offisielt heroisert av Ukrainas regjering. Under utvekslingen vår bøyde Jaresko av da hun ble spurt om hun støttet Bandera. Men broren hennes, John, har ledet konstruksjonen av et minnesmerke i Bloomingdale, New Jersey til «Helter av Ukraina», inkludert nazikollaboratører fra andre verdenskrig, ifølge forsker Moss Robeson.
Ni år senere, etter Euromaidan-kuppet, som også var iscenesatt av Washington, ble Jaresko finansminister. Hun fikk ukrainsk statsborgerskap samme dag som hun ble utnevnt.
Gjennom sin nye stilling overtok Jaresko kontrollen over Datagroup, selskapet som overvåker Ukrainas telekomsektor. Som tidligere investeringsdirektør Tim Duff fortalte, Jaresko «fortsatte umiddelbart med å presse konkurrenten sin, eieren av Datagroup, ut av driften ved hjelp av den typen gjeldssvindel i utenlandsk valuta som foretrekkes av mafiamiljøer og økonomiske leiemordere ansatt av CIA.»
Mens hun var i Kiev og styrte regjeringen sammen med en kadre av ukrainsk-amerikanske operatører, klaget Jaresko over lønnen sin mens hun fisket etter muligheter til å supplere den. I en ødeleggende analyse av hennes økonomiske egenhandel, gjort av den nå avdøde gravejournalisten Robert Parry, fant han at Jaresko «samlet inn 1.77 millioner dollar i bonuser fra et amerikansk investeringsfond finansiert av skattebetalerne, der hennes årlige kompensasjon skulle være begrenset til $ 150,000»
Etter hvert som Jaresko lepjet opp ros fra konsernmedia i maktens sentrum, anerkjente det NATO-støttede Atlantic Council, som ansatte henne som gjesteforsker, at under hennes vakt er «den gjennomsnittlige månedslønnen i Ukraina bare $ 194, en inflasjonsrate på 55 prosent desimerer borgernes kjøpekraft, og et smertefullt innstrammingsprogram, pålagt av IMF, som involverer vidtrekkende kutt i sosiale programmer, blir implementert.»
I 2017 ble Jaresko belønnet med en utnevnelse og en $ 625,000 lønn som direktør for Promesa, det ikke-valgte amerikanske styret som hadde ansvaret for å restrukturere Puerto Ricos gjeld – og som gjennomsnittlige puertoricanere hånlig refererer til som «La Junta». Jaresko sa opp sin stilling i april etter å ha ettertrykkelig overlatt Puerto Ricos økonomi i hendene på Wall Street-kreditorer.
Den altomfattende sjokkterapien som Jaresko foreskrev fra Puerto Rico til Ukraina var bare mulig takket være samfunnsomfattende katastrofer. I San Juan var det orkanen Maria som satte nyliberal kapitalisme i høygir; i Kiev var det et kupp og en stedfortrederkrig. Faktisk har konflikten med Russland gitt Zelensky en berettigelse til å ribbe 70 prosent av Ukrainas arbeidere for kollektive forhandlingsrettigheter og arrestere alle fra hans politiske rivaler til sosialistiske organisatorer – en bølge av undertrykkelse som Jaresko eksplisitt rettferdiggjorde i sin utveksling med meg.
Den ukrainske presidenten ledsaget sitt Pinochet-lignende tilslag med en apell i oktober, på NYSE-børsen for multinasjonale selskaper å utdype sin utnyttelse av landets økonomi og ressurser. Som Alex Rubinstein fra The Grayzone rapporterte, klistret Zelenskys utenlandske investeringsinitiativ ordet «deregulering» over hjemmesiden til nettstedet.
Les: Zelensky selger bokstavelig talt Ukraina til amerikanske selskaper på Wall Street
Diasporalobbyisten
Da jeg utfordret den ukrainske delegasjonen på de nesten $ 100 milliarder i militærbistand USA har gitt til Kiev, avbrøt en bebrillet middelaldrende mann og krevde å få vite hvorfor jeg angivelig støttet et «uprovosert» angrep på et «uskyldig folk».
Jeg kontret med at jeg motsatte meg det ukrainske militærets åtte år lange angrep på den etnisk russiske befolkningen i Donetsk og Lugansk, der tusenvis hadde blitt drept før det russiske militæret noen gang kom inn i Ukraina, i februar 2022. Jeg spurte så den indignerte karakteren om han også motsatte seg beskytning av sivile i de østlige republikkene.
Hans svar kom i form av et fast «nei!»
Denne personen viser seg å være medlem av den amerikanske kommisjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, nemlig Orest Deychakiwsky. Hans kommisjon har til oppgave å overvåke ukrainsk overholdelse av OSSEs forpliktelser, inkludert de Kiev inngikk – og nådeløst overtrådte – i forhold til Minsk-avtalen. Som tidligere tysk forbundskansler Angela Merkel tilsto i desember, brukte Ukrainas vestlige støttespillere Minsk-avtalen som en uthalingstaktikk for å forberede landet på militær konflikt med Russland.
Som sønn av et tidligere medlem av Stepan Banderas OUN-B-organisasjon som samarbeidet med Nazi-Tyskland mot slutten av andre verdenskrig, fungerer Deychakiwsky som visepresident for USA-Ukraina-stiftelsen. Han jobbet tidligere i Helsingforskommisjonen under senator Ben Cardin, pro-krig demokraten som støttet Magnitsky-loven, som innførte det første settet med harde sanksjoner mot Russland etter den kalde krigen og bidro til å sette scenen for den nåværende konflikten.
Informasjonskrigeren fra Maidan
Et medlem av den ukrainske delegasjonen som holdt seg i bakgrunnen mens hennes meddelegater kjeftet på meg, lignet sterkt på en fremtredende funksjonær i mediekomplekset etter Maidan, som oppsto med hundrevis av millioner i vestlige donasjoner.
Hun lignet på Anastasia Stanko, viseredaktør for Hromadske, et kringkastingsnettverk hun var med på å grunnlegge like før Maidan-kuppet. Stanko ble hedret av den konsernfinansierte Committee to Protect Journalists med sin pris for pressefrihet i 2018.
Mens opposisjonen og russiskspråklige medier har blitt forbudt av Zelensky, har pro-NATO instrumenter for informasjonskrig, som Hromadske, blomstret takket være massive donasjoner fra EU, USAID, Thomson Foundation og transnasjonale eliter som PayPal grunnlegger, Pierre Omidyar.
Selv om Hromadske har forsøkt å slå an den liberale tonen deres velgjørere foretrekker, har den tidvis gitt en plattform for antirussisk nasjonalisme på folkemordnivå.
I mars, dager etter at Russland lanserte sin militæroperasjon inne i Ukraina, raljerte en gjest på Hromadske over at den etnisk russiske befolkningen i Donetsk var fylt av «overflødige» og «absolutt ubrukelige mennesker» som «må drepes».
Forsker Moss Robeson bemerket i sin analyse av Zelenskys ukrainske diasporadelegasjon, at den også inkluderte Andrew Mac, en ubetalt rådgiver for Zelensky, beskrevet av Politico som «en av de største maktspillerne i Washington for Ukraina».
«Vi kommer til å sende mye mer!»
Med flere titalls milliarder på vei til Ukraina fortsetter landets gjeld til internasjonale kreditorer å vokse, og setter scenen for nok en knusende bølge av innstramminger etter krigen. Diaspora-agentene jeg møtte på vei inn i Capitol-galleriet, så ut til å være klare til å lede plyndringen fra en komfortabel tilværelse i forstads-Amerika.
I mellomtiden kan lovgivere fra begge partier knapt holde tilbake sin begeistring for å utvide stedfortrederkrigen. Som en av energibransjens favorittsenatorer, demokraten Joe Manchin, utbrøt da jeg spurte ham på et fortau utenfor Kongressen, om milliardene i militærhjelp på vei til Ukraina: «Vi kommer til å sende mye mer. Jeg er helt med!»
Originalen:
https://thegrayzone.com/2022/12/23/zelenskys-diaspora-hit-woman-ukraine/
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Folkelige opprør
Av Kari Elisabet Svare - 29. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/folkelige-oppror/
Kina, USAs og vår uttalte fiende, har holdt hardt på nulltoleranse mot smitte. I det siste har folk i dette autoritære regimet, der enhver protest blir slått hardt ned, demonstrert mot urimelige diktater. Dette er nyheter Vesten følger og formidler, mens koronaprotestene i egne områder har fått minimal oppmerksomhet. Til tider har store folkemengder blitt møtt med køller, vannkanoner, tåregass og arrest.
Rundt på kloden vokser misnøyen med markedsmakt og autoritære styresett. Kinesiske styresmakter har lempet på kravene. Men vil det iranske regimet slutte å nedverdige kvinner? Kan dårlige ledere erstattes med dugelige? Blir krigsstøtte stanset? Kommer hensynet til sivilbefolkningen til å veie tyngst?
Krigen kryper nærmere
Nærkrig en realitet. Alle kriger er bestialske. For tida skal vi bare bry oss de heltemodige ofrene for russisk råskap. Vi påminnes daglig.
Det å ønske forhandlinger er i praksis tabu både her og der. Allerede før krigsutbruddet ble ukrainske tv-kanaler og medier med slike syn stengt ned. Siden har meningsmotstand blitt forbudt, stigmatisert, straffet. Heltene våre har avskaffet ytringsfriheten.
USA er ingen garantist for fred
Fortsatt fremstilles NATO som en fredsbevarende organisasjon, noe som danner sterk kontrast til Stoltenbergs krigerske retorikk. «Russlands seier i konflikten i Ukraina ville være et nederlag for NATO», sa han på en pressekonferanse 11. oktober. «Alliansen må ikke tillate et slikt utfall.» Samtidig hevder han at NATO ikke tar del.
Fraværende fredsvilje
Onsdag 21.12 sa Ukrainas president at han ikke ville«inngå kompromisser.»Torsdag 22. ytret Putin at «Vi vil forsøke å sørge for at det hele slutter, jo før, jo bedre.» Ifølge Stoltenberg har dialog ingen hensikt.
Vi blir fortalt at hvis vi, det vil si ukrainerne, ikke stanser den russiske aggresjonen, står andre land for tur. I utgangspunktet handlet invasjonen om at Natos utvidelse østover. Å påstå at dette er endret forsterker frykt og fiendeskap.
Så lenge Ukraina får tilført våpen og kjempesummer kommer krigen til å fortsette. Kan en krig mot Russland vinnes militært? Hvor mange må dø? Hvor mye skal raseres? Hvor store lidelser kan aksepteres i «fredens» navn? Innen konflikten ender ved forhandlingsbordet? Begge parter blir til slutt nødt til å lempe på krava, men det må skje uten at de taper ansikt. Kompromissløshet blokkerer enhver mulighet.
Tynnslitt tillit
På NATO-møtet i Madrid sa Stoltenberg at NATO har vært i Ukraina siden 2014 for å bygge opp den ukrainske hæren. Nylig fortalte Angela Merkel i et intervju at Minsk Avtalen 2015 kun var ment for å kjøpe tid så Ukraina kunne rustes til kamp. I nevnte avtale var det enighet om våpenhvile samt forhandlinger om delvis selvstyre i utbryterrepublikkene. Frankrike og Tyskland stilte som garantister. I likhet med løftet om at NATO ikke skulle kline seg innpå Russlands grense, ble også denne avtalen brutt.
Det er forskjell på folk
Når Erdogan går over grenser, bryter folkeretten, dreper kurdere og bomber sivile mål, har NATO-sjef Stoltenberg full forståelse. Han må jo få lov å forsvare seg mot terrorister, det vil si alle i opposisjon og folk han ellers er imot.
USA har over 200 militære baser i mer enn 150 land, blant annet en okkupasjonsstyrke i Syria. Washington har opprettholdt kontrollen over omtrent en tredjedel av landet der det finnes rike oljefelt og fruktbart hveteland. Vestlige ran og økonomisk krigføring blir til stadighet ignorert.
USA ønsker å svekke Russland, men land med omtrent 45% av verdens befolkning stiller seg ikke bak de økonomiske straffetiltakene, som rammer Europa hardt. Mange ser krigen i Ukraina som en konflikt mellom USA og Russland. I en tale 25.12 sa Kinas utenriksminister at de har forsterket et omfattende strategiske partnerskapet med Kreml. Dette er en konsekvens av at vår partner på verdensscenen splitter verden.
Den skjøre freden
Da en ukrainsk rakett landet i Polen, brølte Zelenskiy slik han pleier at russerne har skylda, selv etter at anklagen ble dementert av vestlige makter. Hvis ikke ville Norge vært i krig nå på grunn av NATOs en for alle, alle for en-doktrine. Kamphandlinger og bombefly her? Hvem klarer å fatte en slik realitet?
Hvor «deffensivt» er det å balansere freden på en knivsegg? Kurderne har ingen Zelenskiy som skriker høyt om krigsforbrytelser og overtramp. Det har heller ikke palestinerne og en hel rekke andre nødstilte.
Behovet for energi
Det er hjerterått å frarøve folk lys og varme, særlig i vinterhalvår med kulde og snø. Dette kan alle enes om. Men at norske politikere begår uhørte gjerninger ved å avgi makt og kontroll til markedskyniske krefter, sitter fortsatt for langt inne. Strømdebatten har stått i stampe. Ledende politikere og bransjefolk får lov til å fremsette løgnaktige påstander, gang på gang. Dyr strøm forklares blant annet med lite nedbør og tomme vannbasseng. Så flommet regnet ned, men obs! Strømmen forble dyr. Deretter kom kulda. Jo lavere temperatur, jo høyere pris. All den tid løgn er lov bygges politisk handling på usant fundament.
Kapitalrov, nerver og ressurser
Basisbehov, som mat og varme, må dekkes skal vi kunne føle oss trygge. Hvor mange har nerver til å leve i økonomisk usikkerhet? I alt for kalde hus med alt for tomme matskap? Helseministeren overser denne innlysende sannheten.
Norge har vært utsatt for føringer utenfra, privatisering, kapitalstyring og profittmål i lang tid. Antallet nordmenn med privat helseforsikring har økt til 696.000. Offentlige sykehus sliter med underskudd, mens fødeklinikker og lokale tilbud legges ned.
Personlige helseforetak er attraktive for folk som vil investere. Babcock, vant anbudet for ambulansefly i Norge har solgt seg for 1,6 milliarder til et fondsforvaltnings konsern med hemmelig eierskapet. Elkem eies f. eks. av et kinesisk selskap. Men hvem har kjøpt opp annen viktig infrastruktur, virksomheter og bygninger?
Velferden taper terreng
Hvert år har ulikheta økt. Samtlige regjeringer har støttet opp om denne utviklingen gjennom 25 år. Sosialdemokratiet knaker i forføyningene. Jeg er ikke synsk, men gjetter at krasjlandinga bare er påbegynt. Fortsatt snakker ingen partier om at politikken som føres er ikke til folkets beste. Folkestyret behøver hastevern. Først og fremst må problemet vedkjennes. Dernest behøves konkrete forslag.
Misbruk av bærekraft og balanse
Markedet reguleres ikke lenger etter tilbud og etterspørsel, men innfløkte og uforståelige ordninger. Økte priser på nødvendige varer, knuser grunnmuren under beina på «vanlige folk.» Den 13.11 ble representantene på et G20 møte enige om at de ønsker en rask endring mot et «bærekraftig og motstandsdyktig landbruk, matsystemer og forsyningskjeder.» Hva betyr slike ord i praksis?
F. William Engdahl, økonomisk forsker, historiker og frilansjournalist, mener det er snakk om en radikal, global ødeleggelse av dagens jordbruk, samt at «FNs agenda 2030» er en krig mot bønder over hele verden.»
Vi knuser ikke egg for å lage omelett lenger. Overskudd av egg gjør ikke at de selges billig, selv om mange sliter med regningene. Prisen skal opp, og bønder får betalt for at hønene ikke skal verpe. Tretten produsenter har mottatt 850.000 kroner for å «skape balanse i regnskapet.»
Dobbelthet og hykleri
På årets klimakonferanse i Egypt slet deltakerne med å enes om en felles formulering, som vanlig uten konkrete forpliktelser og konsekvenser. Dette vekket ingen furore. Det gjorde derimot en ung klimaaktivist som sa: «Jeg kan ikke se bort fra at vold kan bli aktuelt.» Det var ikke snakk om bombeattentat, men en modig erklæring om å yte fysisk motstand om nødvendig. Fokuset ble vridd over på ordet vold av to skinnhellige gubber som gjentok seg selv og snakket i munnen på flotte, engasjerte ungdommer. Frederic Hauge, som i sin ungdom bedrev sivil ulydighet, var over seg av skrekk og skuffelse. «Dere må gå politikkens vei», doserte han. Problemet er at klimasaken havnet i politiske hender på 70-tallet og har siden stått i stampe.
Masseovervåkning er legalisert, og den modige unge mannen må regne med at PST følger nøye med på alt han gjør. Det gjelder også dem som kritiserer vaksiner, NATO, USA, EU og udugelige politikere. Kampen mot «uakseptable ytringer» er høyst reell. Men hva eller hvem er det en kamp for?
Ellers har naturen fått sin egen Parisavtale. Men hva er den verdt? Når man kan søke dispensasjon som ni av ti får innvilga? Og hvordan kan avtalen rettferdiggjøre den grenseløse vindmølleutbygging som er på gang?
Glade jul?
Året 2022 har slått alle rekorder når det gjelder ekstremværskader. Humanitære kriser står i kø. De katastrofale effektene av ensidige sanksjoner og inflasjon påvirker mennesker på tvers av landegrenser. Energikrise, priskrise, økte renter og krig oppå og i hverandre raserer den nasjonale samt den globale økonomien. De med mest erverver stadig mer makt, og politikk er et spill uten etiske spilleregler.
Fortsatt fungerer Norge greit. Vi blir ikke bombet, arrestert, torturert, dømt til døden eller beskutt. Her jeg bor er verden vinterhvit, og når sola skinner, lyser åslia midt imot. Å gledes over det gode er den beste gave. Vi behøver ikke å overse det onde av den grunn.
Kari Elisabet Svare