Nyhetsbrev steigan.no 29.11.2023
Israelsk skip endrer kurs på grunn av «jemenittisk trussel»
BBC innrømmer endelig: Grove feil i koronahåndteringa
WHO og helsediktaturet – DEL 1
Nye EU-regler kan skrote bilen din
Bare Støre kan si nei til disse endringene i WHO-avtalen
Global Digital Infrastruktur gjennom “50-in-5”
Alastair Crooke: diplomat og spion
Israelsk skip endrer kurs på grunn av «jemenittisk trussel»
Av red. PSt - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israelsk-skip-endrer-kurs-pa-grunn-av-jemenittisk-trussel/
De jemenittiske væpnede styrkene har advart om at ethvert israelsk-tilknyttet skip som krysser Rødehavet vil bli ansett som et «legitimt militært mål».
Fra nyhetsdesken i The Cradle.
Et containerskip som ble operert av det israelske rederiet Zim endret kurs for å unngå å passere gjennom Bab al-Mandab-stredet i frykt for angrep fra Jemen, kunngjorde selskapet i en uttalelse 27. november.
«I lys av trusselen mot sikker transitt for global handel i Arabia og Rødehavet, tar Zim midlertidige proaktive tiltak av hensyn til sikkerheten til sine mannskaper, fartøyer og kunders last ved å omdirigere noen av sine fartøyer,» uttalelsen leser.
«Som et resultat av disse tiltakene forventes lengre transitttider i de relevante Zim-tjenestene, selv om det gjøres alt for å minimere forstyrrelser.»
Ifølge informasjon fra dataleverandøren MarineTraffic, passerte Zim Europe, som var på vei fra Boston til Malaysias Port Klang, gjennom Gibraltarstredet og gikk inn i Middelhavet fredag.
Den fortsatte østover før den svingte i motsatt retning lørdag og satte kursen tilbake mot Atlanterhavet.
Zim Europe-fartøyets beslutning om å endre kurs kommer i kjølvannet av nylige jemenittiske militæroperasjoner utført av Jemens Sanaa-regjering til støtte for den palestinske motstanden i Gaza.
Disse operasjonene inkluderer en rekke drone- og missilangrep mot israelske mål, samt nyere maritime operasjoner utført av Ansarallah og Jemens væpnede styrker, rettet mot israelsk-tilknyttede fartøyer.
Jemenittiske marinestyrker snappet opp og fanget det israelsk-eide Galaxy Leader-fartøyet 19. november, og arresterte dusinvis av besetningsmedlemmer som var om bord.
Operasjonen fulgte offisielle advarsler om at de jemenittiske væpnede styrkene ville angripe all israelsk skipsfart i Rødehavet.
Et israelsk-eid skip som seilte det indiske hav ble mål for et droneangrep mindre enn én uke senere, 25. november. Talsmannen for det jemenittiske militæret, Yahya al-Saree, la ut ordet Zim på sosiale medier den dagen, og antydet involvering i angrepet.
Zim er «kontrakt med styrkene til Saudi-Arabia og den [Saudi-ledede] koalisjonen … for å frakte våpen og ammunisjon til Yemen.»
«Den siste av disse forsendelsene ankom Hadhramaut i februar 2022,» la han til.
Iran Observer har lagt ut en videohilsen fra Galaxy Leader der kaprerne og mannskapet synger og roper slagord sammen. Slagordene er rettet mot USA og Israel:
USA har to hangarskipsgrupper i regionen, men later til å være satt helt ut av spill overfor slike nålestikksoperasjoner som de jemenittiske styrkene gjennomfører, og Israel lider store økonomiske tap på grunn av kraftige økninger i fraktprisene.
BBC innrømmer endelig: Grove feil i koronahåndteringa
Av red. PSt - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/bbc-innrommer-endelig-grove-feil-i-koronahandteringa/
I Storbritannia pågår det en Covid-høring med en bredde og et omfang vi ikke har maken til i Norge, og høringa avslører til og med at det ble begått grove feil fra myndighetenes side i håndteringa av den skalte «pandemien». Og dette innrømmes også på kommentarplass i BBC.
BBCs helsekorrespondent Nick Triggle skriver:
For hver uke som går av Covid-undersøkelsen, er det tydelig at det var dype mangler i måten beslutninger ble tatt og informasjon gitt under pandemien.
Og både politikere og forskere tok feil.
Så mye var tydelig fra bevisene gitt av fire av regjeringens fremste Covid-forskere denne uken. Eksperter som ga råd til regjeringen hadde undervurdert hvor raskt viruset spredte seg og overvurdert i hvilken grad det kunne kontrolleres.
Sir Patrick Vallance, som var regjeringens ledende vitenskapelige rådgiver i pandemien, innrømmet det da han dukket opp for undersøkelsen mandag.
Han sa at forskerne hadde tatt «feil» når de trodde de kunne bruke tiltak som begrensninger på sosial omgang utenom en lockdown med presisjon for å produsere en håndterlig bølge av Covid over sommeren – slik planen var frem til midten av mars.
Kommentar:
Vi husker alle de hysteriske tiltakene med sosial distansering, maskepåbud, fryktkampanjer dag og natt der smitte og spredning og sjukdom ble rørt sanmen og servert på toppen av alle aviser med daglige tall som skulle vise hvor farlig dette var. I Storbritannia hadde de sin «Nudge-Unit» som blåste opp frykt blant publikum under Covid-pandemien, sier psykologer i Storbritannia – og fikk parlamentsmedlemmer til å starte en etterforskning av skremselskampanjen. Dette skrev The Telegraph. Artikkelen er bak betalingsmur, men hovedpunktene i innholdet er gjengitt av Microsoft News:
En gruppe psykologer har skrevet til parlamentets komité for offentlig administrasjon og konstitusjonelle anliggender og advart om at et team av embetsmenn dedikert til å «dytte» offentlig oppførsel under pandemien var uansvarlige og uetiske.
Brevets 40 profesjonelle underskrivere – ledet av Dr Gary Sidley, en pensjonert klinisk psykolog – sa at de var imot bruken av dramatiske annonser, som inkluderte slagord som: «Hvis du går ut, kan du spre det, vil folk dø.»
Les: Den britiske «Nudge Unit» «brukte grovt uetiske taktikker for å skremme publikum til Covid-lydighet»
BBCs helsekommentator skriver videre:
Men det var ikke bare det feiltrinnet i starten, bredden av kompetanse som ga råd til statsråder fremstår også som tvilsom.
Englands medisinske overlege professor Sir Chris Whitty sa til undersøkelsen at han var mer forsiktig med å innføre restriksjoner enn andre i Sage, regjeringens vitenskapelige rådgivende organ, på grunn av de indirekte skadene de forårsaker på mental helse, deprivasjon, utdanning og velvære.
Men resten av Sage ble dominert av eksperter på infeksjonssykdommer som var fokusert på hva viruset gjorde. Det betyr at det var lite formelle forsøk på å måle eller kvantifisere konsekvensene av det som var en helt enestående politikk.
Utenfor Sage ser dette også ut til å være tilfelle. Det var for eksempel ingen konsekvensutredning, som er en av måtene regjeringen kan vurdere kostnadene og fordelene ved en beslutning.
Se artikler om den britiske Covid-høringa her: Coronavirus public inquiry.
Å stenge samfunnet og sette alt normalt liv til side uten å vurdere konsekvensene av det man gjør sier det meste om det koronaregimet som ble innført i Storbritannia og her og i de fleste andre land.
Men har BBC sett noe på sin egen rolle?
I steigan.no tok vi avstand fra denne vanvittige unntakstilstanden fra dag 1. Vi kunne ikke se at den var faglig underbygd, vi kunne ikke se at de tiltakene som ble tredd ned over samfunnet uten rett eller mulighet til opposisjon eller kritisk tenkning hadde noe for seg eller kunne forsvares. Vi kunne ikke se at en luftveisinfeksjon av den typen det var snakk om var grunnlag for å sette Grunnloven og en hel serie andre lover og rettigheter til side og innføre en «smittevernstat».
Jo mer som kommer fram, også i den britiske høringa, jo mer later det til at vi hadde rett.
Men vil norske myndigheter eller norske politikere og medier evne å gjøre en slik sjølransakelse som den som pågår i Storbritannia, eller skal de som vanlig feie det under teppet og late som ikke noe?
Vi har våre anelser om hva svaret på det spørsmålet er.
WHO og helsediktaturet – DEL 1
Av Trond Skaftnesmo - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/who-og-helsediktaturet-del-1/
Jeg kjenner ingen som syns det er en god idé å innføre et globalt helsediktatur. Så vidt jeg vet har heller ingen av våre politikere ytret noe i den retning. Det nærmeste måtte da være vår helseminister, Ingvild Kjerkol, som synes det er bra at WHO har «nulltoleranse for feil oppførsel» og kanskje vil gi dem mer makt til å vise det. Men ellers er det få eller ingen som offentlig ivrer for en slik nasjonal suverenitetsavståelse. Rart da å oppdage at det gjennom flere år har skjedd et målrettet og intensivt arbeid for å realisere denne dystopien. Men alt har foregått i det stille, uten at det i noe land har vært en demokratisk prosess rundt saken.
Hvem styrer WHO?
Siden WHO er et FN-byrå, vil vel folk flest tro det er styrt og finansiert av sine medlemsland,og i den forstand er en demokratisk organisasjon. Vel, det stemmer ikke helt. Faktisk er over80% av WHOs aktivitet basert på private sponsorer.1 Deres nest største sponsor – i 2020 den største – er en privat stiftelse, Bill and Melinda Gates Foundation (GF). Regner vi med støtten fra GAVI, den globale vaksinepromotøren som GF sto fadder for, er Gates fortsatt den største giveren til WHO.2
Bill Gates er altså ikke helt som andre billionærer. Mens de fleste kjøper seg en mega-yachteller en øy i Karibien, har Gates kjøpt seg et FN-byrå i Genève. Vel, hva er problemet? Han erjo bare snill og vil gjerne gi penger til vaksiner. Problemet er (for å begynne et sted) at Gates samtidig er en storinvestor i vaksineindustrien. Og han har selv bekreftet at dette er hans beste investering noensinne.3 Vi snakker om verdens smarteste forretningsidé: Kjøp deg et FN-byrå, som først kan anbefale og senere pålegge alle verdens stater å kjøpe ditt produkt.Det er veldig smart sett fra Gates side. Og veldig farlig sett fra vår side.
WHO var fra starten av et privat-finansiert prosjekt. Byrået ble faktisk stiftet med midler fra Rockefeller Foundation, som også sto bak oppstarten av Folkehelseinstituttet i Norge. Rockefeller Foundation har fortsatt en mektig innflytelse i WHO. I januar 2022 ble de tildelt status som en «ikke-statlig aktør med offisiell relasjon» til WHO.4 Den samme status har også Gates-stiftelsen.5 En tredje stiftelse i samme kategori, som likedan er tungt engasjert ivaksineindustrien, er Wellcome Trust (UK). Stiftelsens direktør siden 2013, Sir Jeremy Farrar,er fra 2023 sjefsforsker ved WHO. Hans oppskrift for å bedre den globale helsen er identisk med Gates’ oppskrift: mer vaksiner. Ifølge GAVI skulle perioden 2010-2020 være «vaksinenes tiår». Vaksineindustrien vil gjerne at det skal gjelde hvert tiår fra nå av og inn i solnedgangen.Løpet er lagt med mRNA-teknologien, der nye vaksiner kan produseres i warp speed. Hva kan stoppe dem, med WHO, GAVI og Gates som mektige promotører?
Bill Gates er altså ikke den første som har sett en strålende forretningsidé i å kombinere «helsefilantropi» med investeringer i vaksiner.6 Men av alle ikke-statlige aktører som har investert i WHO, har hans stiftelse uten sammenlikning den tyngste hånden på rattet.
Fra råd til tvang
WHO var ment å være et rådgivende organ for de 194 medlemsstatene i FN. Fra våren 2022ble det et tema verden over at WHO nå søker å oppnå en maktutøvende rolle. Det var i den forbindelse vår helseminister gikk inn for å «konsolidere WHO», altså gi dem den makten deba om. Det som sto til debatt våren 2022 var den såkalte pandemi traktaten (WHO Ca+) som– om den hadde blitt vedtatt – ville gitt WHO myndighet til å beordre alle medlemsland å innføre bestemte «helserestriksjoner» i forbindelse med en pandemi. Det dreier seg om slike tiltak WHO anbefalte under pandemien i 2020-21 og som er listet opp i artikkel 18 i byråets egne vedtekter, i de såkalte International Health Regulations (IHR 2005). Som kjent ble disse tiltakene tatt i bruk i ulik grad over hele verden; lockdown, karantene og reisebegrensninger,obligatorisk testing, masketvang, vaksinetvang og vaksinepass. Utover dette ønsker WHO også å toppstyre relevant informasjon, kunne gi instrukser om sensur av ytringer og mye mer.
De globale tiltakene våren 2020, kom raskt og i «lock step» fra land til land, nøyaktig slik Rockefeller Foundation hadde forutsett i sin «simuleringsstudie» fra 2010. 7 Det store bildetviste en skremmende ensretting. Men samtidig var det også en vid spennvidde i tvangensomfang og brutalitet, som f.eks. fra Australia og Kina til Norge og Sverige.
WHO vil at det heretter skal være «likt for alle» under en slik pandemi. Det var blant annet dette de ville ha orden på under WHA-møtet våren 2022. (WHA=World Health Assembly, WHOs årlige generalforsamling, der delegater fra alle medlemsland møtes.) Og for WHO er det ikke akkurat Sveriges pandemihåndtering som er modellen. Derimot har WHOs leder, Tedros Adhanom Ghebreyesus, stadig fremholdt Kina som et eksempel til etterfølgelse.
Traktatutkastet våren 2022 kom imidlertid ikke fra Kina, men fra USA. Det ble trukket tilbake på WHA-møtet grunnet et massivt opprør fra afrikanske land, pluss mange andre land i sør.De ville rett og slett ikke gi fra seg sin nasjonale selvråderett, heller ikke under en pandemi.Det kan i parentes bemerkes at Afrika er det kontinentet som hadde «dårligst opptak» av Covid-vaksiner, samtidig som de kom ut med de laveste tall på koronadødsfall.8 Videre ligger Sverige, som i stor grad unngikk nedstengning i koronatiden, nå lavest i overdødelighet i Vesten. Kan det være at befolkningen i begge tilfeller har kommet ut av koronakrisen med mer naturlig immunitet og et mer robust immunsystem enn andre land?
Det er i alle fall et tankekors at land med den høyeste vaksinedekningen nå har de høyeste tallene for overdødelighet.9 Det må her nevnes at myndighetenes statistikker må saumfares med en god porsjon kritisk sans, da det har vært ivrig bruk av definisjonsmakten for å skape bestemte narrativer, som f.eks. at Covid-19 var en «pandemi for de uvaksinerte».10
Et annet tankekors er det at WHO (ved sin ekspertgruppe SAGE) fortsetter å promotere mRNA-vaksinen vidt og bredt, idet de sier: Primary and booster doses are safe and effectivein children and adolescents. […] Vaccinating pregnant persons – including with an additional dose if more than 6 months have passed since the last dose – protects both them and the fetus.11 Dette er uttalelser som står i skarp kontrast til de bekymringer forskere innenfor feltet lenge har gitt uttrykk for, mht. fenomener som peri- og myokarditt, brå hjertedød(SADS), galopperende kreftutvikling etter booster-doser, økning i dødfødsler og spontanaborter etter mRNA-vaksinering, mv.12 Dette er et stort felt der det ennå står igjen mye forskning. Og WHO har ikke gitt noe vitenskapelig belegg for sin skråsikkerhet om at vaksinene er «safe and effective» for alle, inkludert barn og gravide.
Alt dette har relevans for å bedømme hva vi kan vente oss om WHO lykkes i sin streben mot å bli et maktutøvende organ som kan strømlinjeforme tiltakene mot kommende pandemier.Siden vi ikke hadde et slikt maktutøvende WHO denne gangen, kan vi sammenligne utfallene ved ulike strategier. Og vi kan allerede nå se at svært mye av det som ble påtvunget folk fra deres lands myndigheter – nedstengninger, sosial distansering, masker, vaksiner – i ettertid viser seg å ha vært skadelig eller i beste fall uten nytte. Med WHO ved roret ville trolig alle land ha blitt utsatt for de mest drakoniske tiltakene. Og deres tvangstiltak ville ikke kunnekontrolleres eller kritiseres i ettertid, for uten noen «kontrollgruppeland» ville det vært umulig å bedømme effekten.13
Ingen grunn til å puste ut
WHO fikk seg utvilsomt et overraskende tilbakeslag våren 2022, da de måtte legge til side sitt traktatforslag. Men vi har ingen grunn til å puste ut. Dels har WHO varslet at de vil kommetilbake med et revidert forslag, jeg hadde nær sagt: når de har fått tid til å bearbeide alle land som stilte seg i veien. Men dels er dette bare den ene av to hovedveier, de bruker for å rykke fremover mot sitt mål. Endringene av WHO skjer nemlig gjennom to parallelle prosesser,hvorav kun den ene – den som angår pandemitraktaten – har fått særlig oppmerksomhet.Den andre prosessen, som har gått under radaren hos de fleste politikere og journalister,angår revisjonene av WHOs egne vedtekter.
Disse revisjonene skjer på de årlige WHA-møtene etter en såkalt «silence procedure», hvilket betyr at en har møter i lukkede rom (primært med land som kunne tenkes å protestere) førde åpne WHA-møtene.14 Meningen er at forslagene slik skal ha modnet så mye at vedtakene i det åpne møtet kan skje ved konsensus. Alle delegater skal kunne slutte seg til forslagene ved å forholde seg taus når det blir spurt om noen har noen «objections». Prosedyren ligner litt på vielsesritualet i visse kirkesamfunn, der presten spør om noen har noe å innvende mot dette ekteskapet. Teknisk sett er det mulig å heve røsten akkurat i dette øyeblikket. Men det er meget sjelden det skjer, og det er et sterkt sosialt press for at det ikke bør skje.
Delegatene – som regel nokså anonyme helsebyråkrater – har mandat til å vurdere de innspill som kommer underveis i prosessen. De må altså ta en beslutning på vegne av sitt land, skjønt forslagene ikke er blitt gjennomarbeidet og drøftet i forkant i en åpen og demokratisk prosess i hjemlandet.
Når delegatene så kommer hjem, er det mulig for det enkelte land å reservere seg mot bestemte endringer i WHOs vedtekter innen 18 måneder. Men det trengs ingen formell ratifisering. Derfor trengs det heller ingen debatt med vedtak på Stortinget, i Parlamentet(UK) eller i Kongressen (USA). Det trengs ingen åpen debatt om saken overhodet. Straksfristen er overskredet, er de endrede vedtektene blitt bindende lov for hvert medlemsland.
Angrefristen på 18 måneder ble ellers endret på WHA-møtet den 27. mai 2022. USA foreslo å endre den til 6 måneder, men måtte til slutt godta et kompromissforslag på 10 måneder. Så om Norge ikke har protestert innen 27. november 2023, vil den nye fristen være 10 måneder. Men det er selvsagt en meget høy terskel for å protestere, for så driver man jo obstruksjon og så må alt tas opp igjen på neste WHA-møte, osv. Og ingen land kan velge hvilke WHO-vedtekter de vil overholde og hvilke de vil vrake. Her gjelder prinsippet alt eller ingenting.
Når endringer I WHO-vedtekter er vedtatt av et land (ved «silent procedure»), vil de tre ikraft 6 måneder etter at «angrefristen» er utløpt, dvs. 24 måneder etter WHA- vedtaket.Også det ble endret på WHA-møtet våren 2022, igjen etter forslag fra USA. Nå skal nyeendringer tre i kraft 12 måneder etter WHA-vedtak og altså kun 2 måneder etter den nyeangrefristen. Det er grunn til å spørre: Hva er det som haster så forferdelig?
Ved årvisse endringer i IHR-2005, kan WHO oppnå omtrent alt de vil, selv om den omstridtepandemitraktaten skulle bli stanset. For eksempel har WHO ivret for styrke medlemslandenei deres «kamp mot misinformation og desinformation» i forbindelse med en pandemi (ellerpå WHO-språket – en Public health emergency of international concern). De trenger strengttatt ikke en pandemitraktat for å få dette inn i sine vedtekter. Det er nok å fåmedlemslandenes tilslutning, ved en «silent procedure».
Det må her presiseres at begrepet misinformation – altså feilinformasjon – kun indikerer ulike oppfatninger om fakta eller tolkning av fakta. Å definere alle ytringer som går imotWHOs syn som «misinformation» for så å sensurere slike ytringer, er en uhørt innskrenkningav ytringsfriheten. Og ytringsfrihetens død er også demokratiets død. Synd at det ernødvendig å si dette, men det er det åpenbart i en tid hvor politikere hyller WHOs«nulltoleranse for feil oppførsel».
Med desinformasjon menes derimot en intendert feilinformasjon, altså at avsender «lyver og vet at han lyver». Dette kan være straffbart, om det for eksempel forårsaker fare for liv og helse, og det kan og bør i så fall forfølges ved straffeloven. Her trengs intet ekstra mandat til WHO.
Ved å bruke de to begrepene om hverandre, oppnår en derimot å skape uklarhet om hva som gjelder ytringsfriheten og hva som gjelder straffelovens grenser. Mon tro om ikke dennestrategien selv er et eksempel på en utspekulert og intendert feilinformasjon?
Forskere advarer
Francis Boyle, professor i internasjonal lov ved University of Illinois, advarer mot WHOs«dobbeltsporstrategi» og spesielt mot deres ambisjoner om å bli en global sensurinstans.Han kaller pandemitraktaten et masseødeleggelsesvåpen og betviler dens legalitet etterinternasjonal lov og gjeldende konvensjoner. Han sier: «Enten får de gjennom reguleringene eller så får de gjennom traktaten, men begge er eksistensielt farlige. Dette er virkelig farlige,essensielt farlige og lumske dokumenter. […] Enten den ene eller begge vil sette opp et helsediktatur, en totalitær politistat, som vil være utenfor kontroll for nasjonalstaten og de lokale myndigheter.»15
En av de største truslene slik professor Boyle ser det, er WHOs iver etter å setteideen om et globalt vaksinepass ut i livet. En pandemi ville være den perfekte anledningen til dette. Det gikk ikke helt å få det gjennomført denne gangen, ikke minst fordi vaksinen hverken beskyttet mot å smitte eller å bli smittet. Men neste pandemi vil jo bli 10 ganger verre, har vi blitt fortalt. Så kanskje da…
Eller det kommer et økonomisk sammenbrudd á la Tyskland i 1923, da et eple kostet en million DM eller noe deromkring. Da vil alle sultne stille opp og gladelig ta imot statens tilbud… som kanskje vil være en UBI (Universal Basic Income) i form av digitale sentralbankpenger eller CBDC, Central Bank Digital Currency. Med sanering av gammeldagse penger (de er jo smittefarlige og lar seg ikke spore!), vil alt ligge til rette for den perfekte overvåkningsstaten, som rett og slett kan skru av vår kontotilgang om vi viser «feil oppførsel». Vi har allerede sett en slik taktikk i bruk da Canada lyktes med å slå ned traileraksjonen vinteren 2022.
Før CBDC innføres vil det være praktisk å ha implementert det globale vaksinepasset, som også vil være et standardisert ID-bevis, der det vil være enkelt å tilføye nye funksjoner. Globale vaksinepass vil altså være et første naturlig steg i retningen mot et pengeløstsamfunn med et CBDC-system.
Etter å ha sett omrisset av disse mørke, dystopiske fremtidsmulighetene, må vi spørre: Er det da ingen lyspunkter å se i horisonten? Jo, det er heldigvis mange av dem. La oss her barenevne ett… Robert F. Kennedy jr. Vi snakker om sønnen til den RFK som i 1968 lå an til åvinne presidentvalget i USA og som ble skutt samme år. Hans onkel var president John F.Kennedy, som ble skutt i 1963.
Den som har fulgt RFK jr. på nært hold gjennom noen år og vet hva han står for, kan også seat han er en av de sterkeste kort USA har, om de vil vende seg til den lyse siden. Nå har hansagt ja til å la seg nominere som presidentkandidat for det Demokratiske partiet. På spørsmålom hvilke saker han vil prioritere, svarer han:
“My top priority is to end the corrupt merger between state and corporate power that hasruined our economy, shattered the middle class, polluted our landscapes and waters,poisoned our children and robbed us of our values and freedom.”
Så det er fortsatt håp for Amerika. Og så lenge det er håp for Amerika, er det også håp forresten av verden!
Aksjon for å trekke USA ut av WHO
Tidligere president Donald Trump stanset som kjent USAs økonomiske støtte til WHO på slutten av sittsiste år som president. Men dette ble en politisk markering uten konkrete følger, da hans etterfølgerJoe Biden gjenopptok støtten. Nå har imidlertid en aksjon «The Exit from WHO» tatt grep for å få USAtil å trekke seg helt ut av organisasjonen, med kongressrepresentant, Andy Biggs (Arizona) som anfører.Her er deres 10 punkter som begrunner aksjonen:
Sluttnoter
https://www.who.int/news/item/24-05-2022-world-health-assembly-agrees-historic-decision-to-sustainably-finance-who– In the last budget biennium, 2020–2021, assessed contributions [by Member States] representedonly 16% of the approved programme budget.
https://organicconsumers.org/why-who-corrupt-unhealthy-organization/ — GAVI er en organisasjon dannet av Gates, WHO, Verdensbanken og flere vaksineprodusenter for å fremme global vaksinering. Den er slik innrettet for å støtte de samme mål som BMGF arbeider for.
https://twitter.com/CNBC/status/1089268993670725633
https://www.who.int/about/funding/contributors/the-rockefeller-foundation
Her er en oversikt over de 218 organisasjonene som er anerkjent som en Ikke-statlig aktør med offisiell status i WHO: https://cdn.who.int/media/docs/default-source/executive-board/list-of-entities-in-official-relations-with-who.pdf?sfvrsn=c04e75ba_3&download=true – De fleste av disse organisasjonene er selvsagt av mindre betydning, både mht. penger og makt, enn de som er nevnt ovenfor.
Problemet er omtalt av blant andre British Medical Journal, som i 2021 hadde en artikkel om Wellcome Trust med denne vinklingen: The major funder of health research stands to gain financially from the pandemic, raising questions about transparency and accountability: Covid-19, trust, and Wellcome: how charity’s pharma investments overlap with its research efforts. https://www.bmj.com/content/372/bmj.n556
Rockefeller Foundation, 2010: Scenarios for the Future of Technology and International Development.
http://www.nommeraadio.ee/meedia/pdf/RRS/Rockefeller%20Foundation.pdfForsøk på å bortforklare de oppsiktsvekkende lave dødstallene – kun 150.000 sør for Sahara – med en like oppsiktsvekkende stor underrapportering, tilbakevises i dette Lancet-innlegget:
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(23)00112-5/fulltextProf. Jarle Aarstad: «Analyser av 31 land, vektet for befolkningsstørrelse, viser at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå øker månedlig dødelighet med 0,105%.» https://steigan.no/2023/03/covid-19-vaksinasjon-og-overdodelighet/
https://lovoghelse.no/2023/03/17/norman-fentons-analyse-vaksinert-vs-uvaksinert-i-uk/ – se også:
https://freedomfirstnetwork.com/2022/10/how-cancer-deaths-from-the-covid-jabs-are-being-hidden– og:
https://theethicalskeptic.com/2022/10/24/houston-the-cdc-has-a-problem-part-2-of-3/WHO covid vaccine revised roadmap:
(1. April 2023)
https://theethicalskeptic.com/2022/08/20/houston-we-have-a-problem-part-1-of-3/ – Seven of the major eleven International Classification of Diseases codes tracked by the US National Center for Health Statistics exhibit stark increase trends beginning in the first week of April 2021 – featuring exceptional growth more robust than during even the Covid-19 pandemic time frame. This date of inception is no coincidence, in that it also happens to coincide with a key inflection point regarding a specific body-system intervention in most of the US population. These seven pronounced increases in mortality alarmingly persist even now.
Se også: https://steigan.no/2023/02/mit-professor-mrna-sproytene-ma-stanses-umiddelbart-de-dreper-og-skader-mennesker/?utm_source=substack&utm_medium=email, samt https://dailysceptic.org/2022/11/26/as-an-oncologist-i-am-seeing-people-with-stable-cancer-rapidly-progress-after-being-forced-to-have-a-booster/13 Hva WHO er i stand til å gjøre av maktovergrep mot en befolkning når de først slipper seg løs, fikk vi demonstrert i deres brutale tvangsvaksinering (mot meslinger) av befolkningen på øystaten Samoa i 2019. Episoden er beskrevet i boken Vaksinetvang – i skyggen av koronakrisen (Skaftnesmo, 2020/2021).
Denne artikkelen ble først publisert av Fritt vaksinevalg.
Nye EU-regler kan skrote bilen din
Av Romy Rohmann - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/nye-eu-regler-kan-skrote-bilen-din/
EU kommer med nye regler under emnet miljø. Går dette direktivet gjennom kan bilen din bli skrota.
Av Romy Rohmann.
EU har noe som heter End-of-life vehicles-direktivet, og nå vil de utvide dette. Det vil bli etablert et nytt sett med kriterier som avgjør om du skal få beholde og kunne kjøre med bilen din. Hvis bilen din ikke oppfyller kriteriene, vil de nye reglene i EU bestemme at den må vrakes.
Et av kriteriene er at hvis bilen din har gått glipp av den vanlige EU-sjekken i to år, så anses den for å være «avfall», og de vil forlange at du skroter den.
En annen ting de også snakker om er å innføre et «sirkulært pass» for kjøretøy. Hvis kostnadene for å reparere bilen din overstiger verdien av bilen, er det også skroting som er alternativet.
Det er imidlertid et unntak for biler som er mer enn 30 år gamle. Men de må være originale. Det betyr at hvis du setter en annen motor i den enn originalen og bilen din ikke har vært gjennom en EU-kontroll i løpet av de siste to årene, så holder det ikke da er det over og ut med bilen.
Det betyr at mange eldre biler vil bli betraktet som «avfall» av EU og for at vi skal ta hensyn til klimaendringer, miljø og resirkulering er det bare å si farvel til helt brukbare biler.
Er dette noe klokt i et miljøperspektiv? Nei, sjølsagt ikke.
Dette er sjølsagt helt uten mening også i et miljøperspektiv, for hva er det som slipper ut mye karbon? Produksjon av nye biler og da spesielt produksjon av nye elbiler.
Det å skrote brukbare gamle biler for å tvinge oss til å kjøpe nye biler kan ikke være godt for noe, og slett ikke bra for miljøet. Å reparere en allerede eksisterende bil med reservedeler er den desidert beste tingen å gjøre hvis du bryr deg om miljøet.
Men vi veit at dette «grønne skiftet» på ingen måte handler om å redde miljøet, dette handler om kontroll. Dette er vel det som kallas sirkulærøkonomi, (haha) de vil ikke at du skal ha bilen din for lenge.
De som ikke kan følge med på denne karusellen og ikke har råd til ny bil, må vel holde seg hjemme. De er prisgitt et svært dårlig fungerende kollektivtilbud, det vil kun være der rike som har råd til den friheten det ligger i å kunne komme seg dit de ønsker når de vil.
Foreløpig er dette bare en foreslått ny direktivendring, så det er fortsatt håp om at de ikke vil gå gjennom. Men kjenner vi norske politikere er de det første til å implementere hva nå enn EU kommer med og spesielt gjelder det ordninger som kan puttes innafor «det grønne skiftet».
De eneste jeg har sett foreløpig som har kommet med et høringssvar til dette er AMCAR Norge.
De skriver på sine nettsider: Nytt EU-regelverk kan bety slutten for privat delesalg, skriver AMCAR på sine nettsider, de skriver videre: Det tradisjonsrike Ekebergmarkedet, andre viktige delemarked for kjøretøyhobbyen og privat delesalg på Finn.no risikerer å forsvinne hvis EUs nye forslag til regelverk med sirkulære krav til design av kjøretøy og håndtering av kasserte deler og kjøretøy blir vedtatt i nåværende form. Det vil bli så vanskelig for privatpersoner og små aktører å lovlig tilby brukte bildeler for salg etter EU-kommisjonens forslag at det høyst sannsynlig vil lamme det lovlige bruktdelemarkedet som i dag eksisterer i Norge.
Høringssvaret ligger også på siden deres her:
https://www.amcar.no/aktuelt/nytt+eu-regelverk+kan+bety+slutten+for+privat+delesalg.html
Til orientering så kommer også «de svarte boksene» i nye biler fra 2024, dette er sjølsagt også et EU-krav, alle nye biler må ha denne.
Fra 2024 vil alle nye biler være utstyrt med en «svart boks» som registrerer blant annet hastighet, blinklysbruk og bremsing. Etter en ulykke kan disse dataene tas ut.
Vu kjenner disse svarte boksene fra fly, og fra nyttår vil de også komme i alle nye biler. Bpksen registrerer det meste som skjer i bilen under kjøring. Det vil bare være data fra før, under og etter en ulykke som lagres, lover EU, men mange er skeptiske.
Noen forsikringsselskaper som Fremtind og RAC i England har tidligere forsøkt seg med «frivillig» montering av bokser i kundenes biler, mot lovnad om lavere forsikring.
https://dinside.dagbladet.no/motor/eu-krav-alle-nye-ma-ha-denne/80581463
Lurer på hvordan Datatilsynet forholder seg til dette?
Det eneste jeg kan finne om dette er artikler fra 2015 da noen forsikringsselskaper forsøkte denne som en frivilling ordning og den gang var Datatilsynet skeptisk i forhold til personvernet. Men mye har vel snudd siden 2015. Datatilsynet er vel i lomma på noen…
https://e24.no/teknologi/i/7lk4k9/datatilsynet-skeptisk-til-biler-med-svart-boks
https://www.aftenposten.no/norge/i/9mxmd/Datatilsynet-skeptisk-til-biler-med-svart-boks
Tostatsløsningen
Av Jon Nordmo - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/tostatslosningen/
Israels hensynsløse og utrolig barbariske «løsning» på palestinaspørsmålet etter Hamas sitt angrep den 7. oktober dette året, har sjokkert en hel verden. Retorikken til de israelske lederne hvor de beskriver Hamas sine soldater som «dyr» og hvor «den endelige løsning» består i å knuse palestinerne så grundig at de aldri vil engang tenke på å gjøre motstand mot den israelske okkupasjonen av deres land og mot den etniske rensingen som følger av det, har få paralleller i nyere tid.
En hel verden utenfor NATO og deres fire faste allierte (Australia, Japan, Sør Korea og New Zealand og den assosierte allierte India) har unisont krevd stans i myrderiene. Nærmere 20.000 døde sivile og dobbelt så mange hardt sårede er uakseptabelt. Nå må bombingen stanse, nå må det bli våpenhvile.
Våpenhvilen må etterfølges av at «Palestinaspørsmålet» løses en gang for alle. Denne endelige løsningen som verdenssamfunnet krever, er at det opprettes en palestinsk stat i Gaza og på Vestbredden. Innenfor de grensene som eksisterte før Israels siste erobringer etter krigen i 1967. En slik «Tostatsløsning» menes å være det eneste som kan forhindre at nye kriger vil bryte ut i fremtiden.
Kravet er støttet av veldig mange toneangivende land. Faktisk også av flere land som inngår i militæralliansen NATO.
Men er løsningen mulig?
Pål Steigan tar, prisverdig nok, tak i dette spørsmålet i steigan.no. Hans innfallsvinkel er storpolitisk og tar utgangspunkt i USA / NATO og derved også Israel sin svekkede stilling i verden. Økonomisk, militært, moralsk og politisk. Verden i øvrig er ikke lenger villig til å følge marsjordren fra sine gamle herrer, kolonimaktene. De gjennomskuer dobbeltmoralen. De tenker at det er andre i verden de kan samarbeid med. Andre land som kan gi dem større utbytte.
Han trekker opp kontrasten, nemlig kraftsentret Kina i allianse med Russland, med et vell av land som gjerne vil nyte godt av de økonomiske godene som samarbeid med denne gamle, fredelige stormakten vil innebære.
Konklusjon: Dette skiftet i styrkeforholdet i verden kombinert med NATO landenes økende isolasjon, vil kanskje, selv om han tviler på det, innebære at en tostatsløsning har en mulighet for å bli til virkelighet. At Israel vil bli tvunget til å akseptere det.
Selvsagt er dette en mulighet.
Jeg vil dog se spørsmålet fra en annen vinkel. Nemlig hva en tostatsløsning vil innebære innenriks for Israel.
Etter krigen i 1967 okkuperte Israel 3 nye store områder: Gaza stripen på grensen mot Egypt (365 km2, Vestbredden med Jerusalem på grensen til Jordan (nesten 5900 km2) og Golan-høydene på grensen til Syria (1800 km2). Israel er selv 22 000 km2 og de tre nye områdene la ytterligere 8 000 km2 til Israels areal. Det er disse arealene som verdenssamfunnet krever at Israel skal levere tilbake til palestinerne og det er her palestinerne skal opprette sin nasjon.
Gazastripen ble gitt tilbake til palestinerne i 2005 etter 38 års militær okkupasjon. I løpet av disse 38 årene hadde Israel etablert til sammen 21 «bosettinger» på området. Tilsammen 8 000 israelere hadde flyttet dit, og etablert seg. Moderne boliger, gode skoler og helsetjenester, kunstig vannede jordbruksområder, avanserte drivhus med effektiv produksjon av frukt og grønnsaker. Alt omkranset av piggtråd og vakttårn som sørget for at palestinerne ble holdt unna disse oasene, unntatt når det var bruk for innhøstningsarbeidere.
Så kom sjokket! Det israelsk parlamentet vedtok at okkupasjonen av Gaza skulle opphøre, og at de israelske bosetterne skulle komme tilbake til Israel og bosette seg der. For eks. på nyetablerte bosettinger på Vestbredden. De ville få rikelig kompensasjon, ingen fare med det. Ny bolig, penger, gratis flytting osv. Men de måtte altså flytte fra det som de oppfattet som sine hjem, og hvor de hadde tenkt å tilbringe resten av sine liv.
Av disse grunnene møtte regjeringens beslutning enorm motstand hos disse nybyggerne.
Det som forverret situasjonen sett fra regjeringens ståsted, var at bosetterne i all hovedsak var meget religiøse mennesker. De var ikke i tvil om at det var Gud som hadde bestemt at jødene skulle eie hele Palestina / «Stor Israel» som inkluderte Gazastripen. Å levere dette området til palestinerne, var å trosse Guds vilje. En meget alvorlig sak.
Veldig mange av dem nektet å flytte. Selv etter gjentatte henvendelser. Til slutt ble hæren satt inn. Bosetterne barrikaderte seg bak piggtråd sperringer, og det kom til regulære slåsskamper.
I selve Israel var frontene skjerpet og det kom til omfattende demonstrasjoner og uroligheter.
Det gikk likevel som det måtte gå. Nybyggerne ble båret ut fra sine hus og fraktet til Israel.
Deretter gjorde Israel det samme som mange kolonimakter gjorde da de måtte oppgi sine kolonier: De sørget for at palestinerne ikke ville få noen glede av det som var blitt bygget opp. Husene ble jevnet med jorden med bulldosere, drivhusene ble demontert og fraktet til Israel, vanningsanlegg ble enten ødelagt eller fraktet til Israel, klinikker ble tømt for medisiner og deretter smadret …
Nå, i forbindelse med Gazakrigen, står vi overfor et krav om at Israel skal levere tilbake alle områdene som de erobret i 1967. Dvs hele Vestbredden med Øst-Jerusalem i tillegg til Gaza og Golan-høydene.
Hva vil det innebære?
I dag er det i overkant av 700.000 israelske bosettere som har slått seg ned på okkupert palestinsk jord på Vestbredden og på Golan høydene (ifølge tall fra FN). 234.000 av dem bor i palestinsk Øst-Jerusalem, og resten bor i en av de 279 bosettingene som Israel har etablert på okkupert jord.
Disse bosettingene er ulovlig ifølge internasjonal rett, som sier at en okkupasjonsmakt ikke kan bosette egen befolkning på erobrede områder.
De fleste som har valgt å flytte til disse bosetningene, er sterkt religiøse mennesker som i likhet med de som bodde i Gaza, mener at Vestbredden er en del av det landet som Gud ga til jødene. De bor derfor, slik de ser det, faktisk i Israel og ikke i okkupert Palestina. Her har de slått seg ned med sine familier, her har de bodd i flere tiår. Her oppfostrer de sine barn /barnebarn, her skal de tilbringe sin alderdom. Her hører de til.
Bosettingene har alle fasiliteter som er nødvendig for et godt liv. Klinikker, skoler, nok vann, strøm, masse friareal, kulturelle tilbud osv. De er omringet av enten murer eller piggtrådsperringer som gjør det umulig for palestinere å komme inn. De er innbyrdes forbundet med hverandre og med Israel, med et veisystem som er spesialbygget. Det er forbudt for palestinere å kjøre på disse veiene. Det er kun israelere som kan gjøre det. Bosettingene er alle sammen bygd i det såkalte C området av Vestbredden.
A området, 17% av området, farget mørkerødt, styres av de palestinske myndighetene. Når det gjelder sikkerhet (et meget vidt begrep og åpent for alle mulige tolkninger), fordeling av vann ressurser, og grensekontroller, så er det Israel som suverent bestemmer.
B området 23%, farget lyserødt, styres av de palestinske myndighetene. Igjen bortsett fra sikkerhet, fordeling av vannressurser, og grensekontroller. Men i dette området bestemmer Israel også over alle byggetillatelser. Dvs. de palestinerne som bor i disse områdene må søke israelske myndigheter om å få bygge et hus, bore etter vann osv.
C området, 60%, farget lyse gult styres direkte av okkupanten. Det er i dette området, de israelske bosettingene ligger. Her bor det nå i overkant av 450 000 israelere og ca. 300 000 palestinere.
Ta en nøyere titt på kartet. Skal en palestiner fra det ene A området til et annet (eller til et B område), altså begge områdene styrt av palestinerne, så må de altså passere gjennom israelernes grensekontroller. Bli ransaket, forhørt om hva de skal, hvor lenge, hvem de skal besøke osv. Likeledes hvis de skal fra B området til et annet B område eller til et A område.
Hvert A og B område er en isolert øy. Hvor innbyggerne er 100% avhengige av israelernes velvilje for vann, strøm, kommunikasjon osv. Og hvor den israelske hæren, når som helst, kan angripe, arrestere hvem de vil og jevne hvilket som helst hus med jorden. (ansvar for sikkerhet)
Hva vil tostatsløsningen innebære?
Ifølge retorikken til det internasjonale samfunnets ledere, med unntak av USA og de allierte som gjentar deres synspunkter, så skal det opprettes en selvstendig, fredelig palestinsk stat på hele den okkuperte Vestbredden. Side om side med et selvstendig, fredelig Israel. I klartekst betyr det at palestinerne får sitt eget land, som de, og ingen andre, skal styre over.
Er det realistisk?
Jeg kan ikke se at det er det.
Problem 1
Hvis den «kommende» palestinske regjeringen virkelig er de som skal bestemme i sitt land, og de sier at de israelske bosetterne skal ut. Hva da? Tross alt er de der i strid med loven. De har stjålet landet de bor på. Dessuten er de utlendinger, israelere, og hører hjemme i Israel. Vil de flytte? 700 000 sterkt religiøse og godt bevæpnede jøder, som er overbevist om at Gud har gitt dem dette landet til odel og eie? Det er nok å tenke tilbake på det enorme kaoset som oppsto da bare 8000 bosettere måtte forlate Gaza. Nå er det snakk om nesten 100 ganger så mange! 700.000 personer! Samtidig er Israel i tidsrommet mellom 2005 og i dag, blitt enda mere dominert av ekstreme, kompromissløse og velorganiserte jødiske grupper.
Dessuten. Israelerne er faktisk i flertall i 60% av det som eventuelt skal bli det nye Palestina. 450.000 mot 300.000 palestinere!
Problem 2
Hvis den «kommende» palestinske regjeringen som en form for kompromiss løsning sier at de bosetterne som vil, kan få bli, men de må rette seg etter de nye palestinske lovene og myndighetene. Dele godene som nå er forfordelt til bosetterne. Dele på vannressurser, gi plass til palestinere i bosettingene … Vil bosetterne akseptere dette? Vil de akseptere å bli styrt av arabere? Som bestemmer ting som ikke lenger er til fordel for dem, men som den jevne palestiner vil ha stor glede av.
Jeg har store problemer med å se at de vil det.
Problem 3
Hvordan vil de ultra religiøse jødene i Israel reagere? I dag utgjør de over 20% av befolkningen (Haredi jøder og Dati jøder). Vil de akseptere at regjeringen «gir bort» store deler av det landet som Gud har lovet dem? Eller vil det komme til væpnet opprør / borgerkrig?
Problem 4
Hvis det må inngås kompromisser med bosetterne. For eksempel at de får beholde sine bosettinger og i en «overgangsperiode», bli styrt av Israel eller et lignende arrangement, vil palestinerne akseptere det? Når de i forveien har akseptert alle mulige kompromisser som har vist seg i ettertid (Oslo avtalen for eks) å bare forlenge okkupasjonen av deres land og gi dem enda verre kår enn de hadde i utgangspunktet.
Problem 5
Med mindre det forekommer et ras av folkeoppstander i de arabiske landene hvor de korrupte, despotiske regjeringene blir byttet ut, så vil styresmaktene der, som stort sett alle er allierte med USA og huser amerikanske militærbaser, og som ivrer for gode forbindelser med Israel, ikke sette mye inn på å tvinge Israel til å gi fra seg Vestbredden. Hvorfor skulle de det? Palestinernes sak har aldri vært noe de har brydd seg om – annet enn å vise ansikt i forhold til sin egen befolkning. Det de vil er fred og ro. Slik at de kan samhandle med Israel og nyte godt av det som det samarbeidet kan gi. Kan det gjennomføres uten en palestinsk stat eller med en sterkt amputert palestinsk stat (lignende indianer reservatene som USA laget for 150 til 200 år siden) så er det greit for dem.
Min konklusjon må bli at det såkalte internasjonale presset for en reell tostatsløsning, hvor to likeverdige, selvstendige stater eksisterer side om side i fred og harmoni, egentlig er en umulighet.
Men at det er et stort internasjonalt press for å få slutt på de nåværende myrderiene, og at det presset vil gi resultater, kanskje ikke med det samme, men på sikt, det er meget sannsynlig.
Det er for mange store aktører som har en interesse i at bombingen avsluttes og «fred» gjenopprettes.
I Beirut 1982, da Israel gjennomførte en lignende bombekampanje i 78 døgn, sluttet ikke bombingen før Fatah aksepterte å evakuere Beirut og flytte til Tunisia. Kanskje Israel ser for seg en lignende løsning. Hamas til Iran? Eller Jemen?
Deretter et Israel-lydig Quisling-regime i Gaza?
Og en form for moderne økonomisk avhengige indianerreservater på Vestbredden. Side om side med velstående, godt utviklede israelske bosettinger. Og kanskje med en internasjonal «fredsbevarende styrke» for å sikre at palestinerne ikke gjorde motstand mot de uverdige forholdene?
Det ville glede ikke bare Israel, men kanskje også Egypt, Saudi Arabia, Jordan, India og USA m. fl.
Bare Støre kan si nei til disse endringene i WHO-avtalen
Av Eirik Værnes - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/bare-store-kan-si-nei-til-disse-endringene-i-who-avtalen/
WHO har gjort endringer i en traktat som Norge er bundet til å følge. I løpet av de neste dagene går fristen for å avvise forslagene ut. Det er det bare statsministeren som kan gjøre.
Norge har forpliktet seg til å følge WHOs internasjonale helsereguleringer fra 2005. De internasjonale helsereguleringene (IHR) er en smittevernlov på globalt plan. Ved å forplikte oss til dette settet med regler, har vi på samme tid forpliktet oss til å følge endringene som blir gjort i IHR. Er Norge uenig i noen forandringer i IHR, så må vi protestere innen 18 måneder. Hvis ikke er vi automatisk forpliktet til å følge dem.
I mai 2022 utførte WHO fem endringer i IHR. Endringene gjaldt artiklene 55, 59, 61, 62, og 63. Disse endringene gjelder nettopp tidsfristene: Tidsperioden medlemslandene har for å si nei til endringer i IHR og fristen for å iverksette endringsforslagene blir forkortet. I Norge er det bare statsminister Jonas Gahr Støre som kan si nei til at disse tidsfristene forkortes. Det må han gjøre innen 1. desember i år.
I artikkel 59 har det til nå stått at medlemslandene har 18 måneder på å avvise en endring. Avvisning etter 18 måneder vil ikke ha noen virkning.
«Perioden gitt i henhold til artikkel 22 i WHOs grunnlov for avvisning av, eller forbehold til denne forskriften eller en endring av den, skal være 18 måneder fra datoen for underretning fra generaldirektøren om vedtakelse av denne forskriften eller om endring av disse
forskriftene. Ethvert avslag eller forbehold mottatt av generaldirektøren
etter utløpet av denne perioden har ingen virkning.»
Denne fristen for å si nei til et endringsforslag, skal nå kortes ned til 10 måneder.
I samme artikkel er fristen for implementering av endringsforslaget satt til 2 år. Denne fristen skal nå kortes ned til 1 år.
Global smittevernlov
FHI kaller IHR for «en slags global smittevernlov med regler for varsling av og vern mot internasjonale helsetrusler, særlig epidemier.» Folkehelseinstituttet er kontaktpunkt for WHOs varsling om helsetrusler etter IHR-reglene.
Formålet med IHR er å «forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsomme sykdommer og å sikre en internasjonal koordinert oppfølging».
Den globale smittevernloven har blant annet som formål å unngå unødvendige forstyrrelser av internasjonal handel og reising, skriver FHI. Hva skjedde i etterkant av mars 2020? Grensene ble stengt på grunn av en «internasjonal folkehelsekrise». Den eneste måten å krysse grensene på var ved å ha koronasertifikatet i orden. Sertifikatet skulle hindre spredning av viruset, til tross for at de som var vaksinert også kunne smitte. WHO jobber nå med å videreutvikle koronasertifikatet.
Det er WHOs generaldirektør som erklærer en internasjonal folkehelsekrise. I følge FHI baserer generaldirektøren sin vurdering på råd fra en komité med uavhengige eksperter. Men som vi så under utbruddet av apekopper kan generaldirektøren bare sette til side disse vurderingene og erklære en folkehelsekrise, uansett.
Tre land har sagt nei
Tre land har sagt nei til å følge de nye endringene i IHR som gjelder tidsfrister. Det er Estland, Slovakia og New Zealand.
Det kreves en statsleder for å si nei til disse endringsforslagene. I Norge er det altså bare statsminister Jonas Gahr Støre som kan takke nei til at fristene for godkjenning og implementering av endringer i IHR går gjennom. Vil han gjøre det?
Han kan ikke gjøre noe hvis han ikke vet om dem eller kjenner til betydningen av forslagene. I Sverige fikk statsminister Ulf Kristersson spørsmål om endringsforslagene og om hvordan han ville stille seg til dem. Han sa at han vanligvis pleide å være ganske opplest på spørsmål som statsministeren måtte ta stilling til, men at han denne gangen ikke kunne svare.
Hvis dette er saken i Norge også, så må vi kanskje hjelpe Støre med å se hva som skjer, og informere ham om at fristen snart går ut.
En ny runde
I mai 2024 vil det komme enda en ny runde med endringsforslag, og disse forslagene har mer alvorlige konsekvenser hvis de skulle gå gjennom. Det er forslag om å gjøre anbefalingene fra WHO bindende, gi WHO makt til å bestemme hvilke tiltak som skal innføres i en folkehelsekrise og bestemme hvilke medisiner og vaksiner som skal tas i bruk mot sykdommen som eventuelt bryter ut. Dette er foruroligende med tanke på at over 80 prosent av WHOs økonomiske midler kommer fra private sponsorer.
Hvis endringene går gjennom 1. desember, vil nye endringer i IHR kunne godkjennes og iverksettes raskere. For eksempel endringer som gir WHO til å bestemme om det skal innføres et koronasertifikat og hvilke produkter man må ha for at koronasertifikatet skal lyse grønt, så man unngår «unødvendige forstyrrelser i internasjonal handel og reising.»
Det er nettopp den slags forhandlinger som er i gang blant medlemslandene.
Lenker
https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/246107/9789241580496-eng.pdf?sequence=1
***
Jeg skriver også på Motgift, min Patreon-blogg. Her kan du også lese dikt og høre musikk. De fleste tekstene er gratis, men tekster under arbeid er bak betalingsmur. https://www.patreon.com/EirikV%C3%A6rnes
Global Digital Infrastruktur gjennom “50-in-5”
Av leserinnlegg - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/global-digital-infrastruktur-gjennom-50-in-5/
Av Lene.
«På fem år har 50 land designet, lansert og skalert minst én komponent av sin digitale offentlige infrastrukturstabel på en sikker, inkluderende og interoperabel måte.»
https://50in5.net/
Vi prøver så hardt her i landet, å være bestemann i klassen. Sist ut gjennom deltakelse i FN-initiativet 50-in-5. Det dreier seg om å få på plass Digital Public Infrastructure (DPI) – som refererer til et sikkert og interoperabelt nettverk av komponenter som inkluderer digitale betalinger, ID og datautvekslingssystemer. I Norge er vi vel egentlig ikke helt fremmed for dette lenger. – Men nå satses det ekstra, og vi er fremoverlent, som en av de 11 start-deltakerne blant de 50 nasjonene utvalgt til denne digitale manøveren.
Du kan lese mer om initiativet og deltakerne på prosjektets hjemmeside:
https://50in5.net/
. Den 8. november var lanserings- eller implementeringsdatoen United Nations Development Program (UNDP) hadde for 50-in-5.
De 11 landene går under betegnelsen «First-Mover Countries”, som kan sees som en kampanje for å akselerere tilpasning og implementering av digital offentlig infrastruktur rundt om i verden.
«Disse landene fungerer som fyrtårn for fremgang og inspirasjon for land til å bygge sine egne digitale grunnlag og forbedre økonomien og folks velvære.»
«Målet med kampanjen er at 50 land skal ha designet, implementert og skalert minst én DPI-komponent på en sikker, inkluderende og interoperabel måte i løpet av fem år, innen utgangen av 2028.»
Et smart initiativ, når man har så dårlig tid. Fristene henger over oss. 2030 og 2050. Det er så mye som skal på plass. Så mye at man ikke alltid har tid til å involvere og opplyse egen befolkning om det som skjer engang. Man har i hvert fall ikke tid til å vente til neste valg, for å involvere massene. Eller, kanskje det uansett ikke er så viktig. Mannen i gata har jo så mye annet å bekymre seg for, som vinterkulde, høyere priser, og mye urolighet rundt om i verden. Ting er dessuten ganske komplisert om dagen. Så derfor vil sikkert disse nye påtroppende digitale initiativene fremstå som en stor lettelse for ytterligere forenkling i hverdagens strev. For øvrig er det flere ting i vårt vakre demokrati, som kan avlastes hvermannsen, som for eksempel å få på plass gode løsninger på energi fronten og velforhandlede internasjonale pandemiavtaler. Vi er jo så heldige å ha dyktige, objektive politikere. Fullstendig kapable til å gjøre en grundig og god jobb. Kanskje trenger vi heller ikke runde på runde med høringsuttalelser. Så lenge politiske avgjørelser og satsninger baseres på forskning som utelater enhver tvil. Så er vi i trygge hender. For enhver vet å lytte til vitenskapen og fagfolk her i landet.
– Men det kan uansett være greit med et lite innspill fra sidelinjen. Om en av oss plutselig skulle dumpe over noe man tenker kan være nyttig å dele. Om vi plutselig fikk en luke i hverdagen til å reflektere litt ekstra. Om ikke for annet, så avlaster det våre hovedsaksmedier, som sikkert har nok å gjøre. De drives hardt nok om dagen av sine arbeidsgivere.
50-in-5 – Norge som en av de stolte initiativtakerne
Så tilbake til 50-in-5 initiativet, som altså ble lansert av FN for et par uker siden, blant annet i samarbeid med Bill og Melinda Gates Foundation og Co-Develop (The Rockefeller Foundation).
Det plasserer seg bra sammen med en mengde andre initiativer under paraply-slagordet “Leaving no one behind”. – Løftet som FNs medlemsland har lovet å jobbe mot i arbeidet med å nå bærekraftsmålene for 2030.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim uttrykte seg vedrørende Norges rolle:
«Norge har en lang historie med å støtte digitale fellesgoder og er en stolt medstifter og medlem av Digital Public Goods Alliance (DPGA) I denne kampanjen lover land å gjøre minst én nasjonal digital vare tilgjengelig globalt i løpet av de neste fem årene. Jeg ser bare fordeler ved å gjøre det. Hvis skattebetalerne betaler for utviklingen av nasjonale systemer som kan deles uten å skape knapphet eller konkurranse, bør standarden være at det skal frigis globalt som et digitalt fellesgode. Som utviklingsminister er jeg glad og stolt over å se at noen av de digitale fellesgodene som Norge allerede har levert, blir tatt godt i bruk over hele verden.»
Det er ganske utrolig at man ikke kan se noen utfordringer eller negative sider ved så store samfunnsgjennomgripende endringer, som det nye planlagte digitaliseringsløpet kommer til å innebære. – Ingenting å diskutere eller reflektere kritisk over. Det er bare å bukke og takke, og ønske lykke til på reisen mot det som beskrives som et «digitalt økosystem», og som skal bli både inkluderende, sikkert og rettferdig (inclusive, safe, and equitable).
Et dystopisk top-down system?
Inne på 50-in-5 nettsidene står det at:
«Digital offentlig infrastruktur (DPI) – som refererer til et sikkert og interoperabelt nettverk av komponenter som inkluderer digitale betalinger, ID og datautvekslingssystemer – er avgjørende for deltakelse i markeder og samfunn i en digital tidsalder. DPI er nødvendig for alle land for å bygge robuste og innovative økonomier, og for menneskers velvære.»
Konturene av et globalt digitalt system ligger klart. Ifølge sitatet overfor, er det ikke tilrettelagt for alternativer eller diskusjon. Om ikke lenge tres det nedover hodene på oss. Det er essensielt for å kunne delta fullverdig i samfunnet. Hvor inkluderende og rettferdig dette vil virke for de som ikke ønsker å delta, tilpasse eller føye seg, gjenstår å se…
Bill Gates ‘ekskone, Melinda French Gates, snakket også under 50-in-5-lanseringen via forhåndsinnspilt video, der hun understreket viktigheten av å implementere dette systemet. I den sammenheng bemerket hun at innen 2028 vil ytterligere 500 millioner mennesker være koblet til det digitale ID-systemet. Rammen rundt våre liv er i ferd med å endre seg raskt. Før vi rekker å spørre oss om dette er noe vi vil være med på eller ikke, formelig gjetes vi inn i et system helt fullstendig basert på og avhengig av digitale løsninger.
Fra våre styresmakter blafres det av og til med listen over det som anbefales å ha klart i forhold til egenberedskap. Beredskapen i forhold til den elektroniske og digitale sårbarheten er derimot nesten helt fraværende. Verdien av å fortsette og holde liv f.eks. i kontanter står ikke høyt på agendaen om dagen. Vi er i ferd med å gjøre oss mer sårbare enn vi noen gang har vært før.
Og som Kit Knightly skriver i artikkelen “UN & Bill Gates Launch 50in5 Global Digital Infrastructure Plans”; Det er ikke noe nytt her, for de som har viet dette en minste lille oppmerksomhet. Det som derimot bør utforskes og omtales noe mer, er hva Data Exchange Systems innebærer. – Og da ikke bare hva det betyr definisjonsmessig, men også konsekvensene av hva et slikt system innebærer for menneskeheten.
Knightly omtaler det på følgende måte:
“Data Exchange Systems” betyr i hovedsak at nasjonale myndigheter vil dele identitet og økonomiske poster for borgere på tvers av landegrenser med andre nasjoner, eller faktisk med globale offentlige etater. Nøkkelordet er «interoperabel».
FN tar steget mot kontroll over digitale aktiviteter i verden, med enkelt lands datasystemer tilkoblet et globalt nettverk. Det er snakk om digitale systemer som skal rulles ut i verden med grensesnitt som kan samarbeide, der data kan utveksles og deles. Det ligger et enormt potensial i sanntid og datahamstring. Med oversikt, kontroll og profitt som sentrale stikkord, er spørsmålet om vi ikke heller står overfor monstrøse utfordringer knyttet til den digitale transformasjonen.
Som vi har skrevet før, vil den «globale regjeringen» ikke være ett enkelt helsevesen, identitetsdatabase eller digital valuta – men dusinvis av teoretisk separate systemer, alle nøye utformet for å være fullstendig «interoperable». (Kit Knightly)
På sin YouTube-kanal Money GPS kaller David Quintieri, forfatteren av boken Global Economic Collapse, DPI for verdens største overvåkingsprosjekt. «Hvis du trodde at bare CBDC var dårlige nyheter, så er dette et absolutt mareritt.»
Vi står i dag med det ene beinet allerede i et overvåkings- og kontrollsamfunn, der den menneskelige friheten står på spill. I Norge har vi digital ID, de aller fleste betaler digitalt og vi baserer stadig mer av vår infrastruktur og boliger på smarte løsninger. SMART løsninger og SMART byer, IOT teknologi og AI funksjoner, har åpnet for nye dimensjoner på datahamstring, behandling og analyse av big data. Vi logges, spores og filmes. Med flere digitale hverdagsløsninger og interoperable systemer snart på plass, bør vi bli mer opptatt av kostnadene ved disse trollbindende digitale løsningene. Det er mye som minner mistenkelig om et dystopisk top-down samfunn.
https://www.wrongspeakpublishing.com/p/digital-public-infrastructure-initiativ
Alastair Crooke: diplomat og spion
Av Alastair Crooke - 29. november 2023
https://steigan.no/2023/11/alastair-crooke-diplomat-og-spion/
28.11.2023
Før om årene hadde jeg en bekjent som levde av – og for – å lage aforismer, på sparket og skriftlig. Selv gjør jeg det gratis, bare skriftlig, og bare på steigan.no. Det var ham som profetisk formulerte slagordet «Det er aldri for sent å gi opp!» Det var antakelig (og forutseende, for nå er han borte) myntet på president Biden, som kjemper på vikende fronter.
Men det som imponerte meg mer ved ham, var at han som nordmann med våpen i hånd forsvarte byen Rafah sør på Gaza-stripen mot truende farer, på oppdrag fra FNs sikkerhetsråd tidlig på sekstitallet, i uniform med blå beret. Han avtjente verneplikten ved å verne et land som trengte vern.
Ung maa Verden endnu være,
Slægtens Sagas lange Lære
endnu kun dens Vuggesange
og dens Barndoms Eventyr.
Det fremgår av dette intervjuet med Alastair Crooke, britisk diplomat og MI6-agent, publisert mandag 27. november 2023 på Youtube-kanalen Judging Freedom, at:
Avisen New York Times publiserte i helgen tall som viser at den israelske hæren på halvannen måned har drept flere kvinner og barn enn Russland klarte på halvannet år i Ukraina. Om tallene overhodet stemmer, tyder dette på to ting: For det første at vinden snur i USA, både hva Israel og Ukraina angår. For det andre tyder tallene på at Putin er betydelig mer opptatt av sivile lidelser enn president Biden i USA og statsminister Netanyahu i Israel.
For regimetro norske aviser melder jo om at russisk terror og myrderier mot sivile er et helt sentralt element i Putins krigføring. Her er det visst noe som ikke stemmer helt.
Judge Andrew Napolitano intervjuer Alastair Crooke
Judge Andrew Napolitano for Judging Freedom: Det har skjedd en del ting i Midtøsten, som du og andre har referert, men som av en eller annen grunn ikke når ut til hovedstrømsmediene. Et israelsk-eid skip er beslaglagt i Rødehavet, det har vært angrep mot amerikanske baser i Irak, Hezbollah har fyrt av mer enn tusen raketter inn i Israel og det foregår en blodig krig på Vestbredden. Hvorfor hører vi så lite om alt dette?
Alastair Crooke: Det er en forsettlig strategi å roe ned bildet av denne konflikten, til fordel for USA, og spesielt for Biden. Man ønsker å spre en myte om at alt normaliseres, alt går bra, alle vil få det fint. Det eneste som egentlig gjenstår, er å rydde opp litt i Gaza. Deretter kan vi gå tilbake til den gamle dreieboken, holde samtaler med myndighetene på Vestbredden – som etter alt å dømme allerede er maktesløse og diskrediterte – om en eller annen slags politisk løsning for fremtiden. Bortsett fra, altså, at det ikke vil gå slik denne gangen. Ingen har lyst til å delta i slike samtaler. Ingen av de arabiske statene vil involveres. De har allerede sagt det svært tydelig. «Vi vil ikke være en ordensmakt hos palestinerne, vi vil ikke være et slags Vichy-regime i Gaza (dvs. et Quisling-regime). Vi vil ikke under noe påskudd godta at befolkningen fordrives fra Gaza».
Dette er skuebrød for å redusere spenningen. Disse faktorene trylles bort fra opinionen og blir ikke rapportert. Nå er det faktisk fire skip som er beslaglagt. Houtiene har tatt skip, Nasrallah har tatt skip, så nå er det fire. I nord er det rolig, for Hezbollah overholder våpenstillstanden – inntil videre
Napolitano: Er Israel i større fare nå, enn vestlige hovedstrømsmedier vi ha oss til å tro?
Crooke: Å ja, absolutt! Israel er i stor fare, for det er elementer i regjeringen, inkludert Netanyahu, som forvandler konflikten til en episk strid for å holde enhver plan om en palestinsk stat unna forhandlingsbordet. Det er det som foregår nå på Vestbredden, for nybyggerne der har mer maktmidler enn noen, og kan skru varmen opp eller ned ettersom det passer dem. Så Israel har flere åpne fronter. Det er ikke bare Hezbollah i nord, det er Irak-fronten, det er Jemen-fronten og det er flere, som kanskje avhenger av hva som skjer de nærmeste dagene eller om en uke.
Napolitano: New York Times rapporterte i helgen at det er drept flere kvinner og barn på halvannen måned i Gaza enn på nesten to år i Ukraina. Er disse tallene troverdige, og hvordan kan Netanyahu i så fall rettferdiggjøre dem?
Crooke: Tallene er troverdige. Men Netanyahu og hans regjering rettferdiggjør dem ikke, de bare omdefinerer konflikten. Jeg tror det er en feil å fokusere så sterkt på Netanyahu, for resten av regjeringen er, om noe, mer radikal enn ham. Det er ikke Netanyahu som er vriompeisen regjeringen. De andre er verre enn ham. «Det er ingen uskyldige i Gaza, disse folkene er Hamas’ medløpere og derfor er de legitime militære mål». De rettferdiggjør ingenting, de bare sier at denne befolkningen er en del av kampen mot Israel.
Napolitano: Du har deltatt i våpenhvileforhandlinger .. eller våpenhviler .. eller våpenstillstander .. Hvordan er det med slike pauser, sprer de seg, begynner de å leve sitt eget liv, varer de, går de utover seg selv, slik at noen føler begeistring over dem og vil forlenge dem? Eller er det slik at troppene bare omgrupperer, etterfyller det de mangler, og stuper tilbake i kamphandlinger?
Alastair Crooke: Vi kaller det vanligvis «våpenstillstand», for «våpenhvile» har noe litt mer juridisk over seg, og litt mer kontekst rundt seg. En våpenhvile er liksom innfelt i en juridisk ramme. En våpenstillstand betyr bare en midlertidig, avtalt stans i kamphandlingene.
De fleste våpenstillstander som jeg har hatt å gjøre med, er ganske enkelt omgruppering før kampene gjenopptas. Min oppgave var egentlig å prøve å finne ut om det kanskje forelå en mulighet for å bevege situasjonen mer i retning av noe politisk, altså en strategi.
Men slik gikk det sjelden. Avtalene ble oftest brutt, og slike avtaler brytes svært lett. Én slik avtale brøt sammen på grunn av én uttalelse fra én høyere israelsk general, og avtalen bare kollapset. En annen avtale ble brutt fordi en utenforstående gruppe plasserte en bombe i en buss, i Jerusalem. En tredje brøt sammen fordi israelerne slapp en éntonnsbombe i hodet på ham som jeg forhandlet med, mens forhandlingene pågikk.
Alle manøvrerer for skaffe seg et psykologisk overtak, men det er ikke knyttet til noe konkret politisk resultat. En våpenhvile, derimot, er nettopp knyttet til et politisk resultat. En våpenstillstand er, som det ligger i ordet, bare noen dagers pause i kamphandlingene. Risikoen er stor for at avtalen blir brutt. Min erfaring er at det nesten alltid går slik.
Ditt spørsmål om hvorvidt slike avtaler varer, er svært viktig. Jeg ble ofte bedt av EUs spesialutsending om iallfall å skape «litt ro i Betlehem», en slags «Lilleput-ro» i det minste.
Men jeg pleide å svare at det ikke fungerer slik. Og det fungerte selvfølgelig ikke slik i Betlehem. For du kan skape ro i Betlehem, men så går israelerne inn i Hebron, dreper noen palestinere, og så er plutselig alle de palestinske territoriene i opprør. Du kan ikke putte disse stedene i båser og tro at du kan skape ro her uten å skaffe uro der.
Poenget er her at israelerne har en mengde åpne fronter. For det handler ikke bare om Gaza. Det handler om hva som skjer på Vestbredden, det handler om hva som skjer sør i Libanon. Indirekte handler det også om hva som skjer i Jemen og Irak. Så hvis det gjøres feil på noen av disse frontene, eller noen av dem med hensikt eskaleres, så vil en våpenstillstandsavtale kunne ødelegges meget lett.
Napolitano: Forresten, hvorfor omtales israelere i Gaza som «gisler», mens palestinere i israelske fengsler er «fanger»? Er de ikke gisler alle sammen?
Crooke: (ler) .. Jo, de er alle gisler. De fleste av dem som Israel holder tilbake har aldri fått en dom eller juridisk bistand i det hele tatt. De er bare blitt arrestert. Noen arresteres når de er fem eller seks år gamle og sitter fengslet i 8-9 år uten rettssak eller juridisk bistand. Så jeg er enig i at det er riktigere å kalle dem gisler enn fanger.
Napolitano: De forhandlingene som fører frem til denne utvekslingen av mennesker, de foregår vel ikke ansikt til ansikt? Du fortalte jo at israelerne drepte ham som du forhandlet med. Har forhandlerne voldsimmunitet mens de forhandler om gisselutveksling?
Crooke: Nei, for som jeg sa, dette er ikke formaliserte prosedyrer som ved en våpenhvile. Og man må være svært forsiktig. Når jeg drev slike forhandlinger, var jeg svært omhyggelig med å kontrollere at ingen hadde plassert en satellittantenne i klærne mine. Jeg tok aldri telefonen sånn uten videre hvis den ringte når jeg var på Vestbredden. Jeg ble ledet, for eksempel av en liten gutt som holdt meg i hånden, og jeg gikk fra hus til hus gjennom bakdører og blindgater, for at ingen israelsk overvåkning ovenfra neste dag skulle kunne sende en rakett rett inn gjennom vinduet der jeg hadde vært, og drepe ham som jeg hadde forhandlet med. Det var det siste jeg ønsket, så jeg var nødt til å ta slike forholdsregler.
Napolitano: Du har skrevet om et initiativ fra EU om å bestikke Egypt og Jordan, et mislykket initiativ, riktignok. Hva handlet dette om?
Crooke: Dette var en plan som CIA hadde, og som først ble nevnt av Seymour Hersh. Jeg fortalte ham at en slik plan ikke kunne lykkes. Han fortalte meg om CIAs plan, at alle fra Gaza ville bli sendt til teltleire i Sinai-halvøya hvor de kunne bo i ørkenen. Det vil ikke skje, sa jeg. Egypt vil ikke akseptere to millioner Hamas-tilhengere innenfor sine egne grenser. Egypt er i en kritisk stilling nå. Det muslimske brorskap har sterk støtte blant Egypts fattige og i jordbruksbefolkningen. Hamas, som i sin opprinnelse er Muslim-brødre, ville skape kaos om de slapp inn i Egypt.
Så selv om USA har en viss innflytelse over president Al-Sisi, og dermed over Egypt på grunn av statsgjelden, og selv om Ursula von der Leyen kommer innom og tilbyr en svær pengesum for å slette mye av gjeldsbyrden mot at Egypt «midlertidig» huser palestinerne, så hjelper det ingenting. For alle forstår at fordrevne palestinere aldri får komme tilbake til Gaza. Det viser all historisk erfaring og det vet alle som har studert palestinernes historie.
Når palestinerne «midlertidig» fordrives til et annet land .. Jeg mener: De venter fortsatt. Flyktningene sitter fortsatt i de samme flyktningeleirene hvor de ble lempet av for enden av en jernbanelinje i Syria i 1948. I de samme brakkene. De ble kjørt frem i kuvogner og lesset av i disse gamle armébrakkene hvor de fortsatt sitter. Min kone har ofte besøkt disse stedene, og forteller at ingenting har forandret seg der – de sitter fortsatt i de gamle brakkene. Ingen palestiner tror på denne EU-historien om et midlertidig opphold i en teltleir. Det vil ikke skje.
Napolitano: Så Ursula von der Leyen dro til eller ringte til Al-Sisi i Egypt, og til Kongen av Jordan og tilbød dem kontant betaling for å ta imot flyktninger fra Gaza, men ble avvist?
Crooke: Ja, akkurat slik var det. De svarte nei. Og det samme sier alle de arabiske statene. De vil ikke være medskyldige i en ny «stor katastrofe», en ny «Naqba», som i 1948, da så mange palestinere ble tvangsflyttet fra sine landsbyer og sendt til et annet land. Det er fortsatt et brennhett spørsmål. Når du drar til flyktningeleirene i Libanon eller Syria og besøker flyktningene, så oppdager du at de fortsatt har bevart nøklene til sine gamle hus i landsbyen i Palestina. De er stolte av dem og viser dem gjerne frem.
De holder på det, at én dag skal de alle dra hjem og kreve landsbyene sine tilbake. Israel har naturligvis ødelagt de fleste av dem med bulldosere. Så det blir ikke noe av det. Men de har en sterk tro, og de vil ikke ha en ny «Naqba», et nytt 1948. Du vet, mange av de israelske militære avdelingene dro rett inn i landsbyene og drepte beboerne, eller drev dem ut med tvang og skremsel til Jordan og andre steder. De flyktet for sine liv. Det er derfor det er en slik intens motstand mot det som mange i vest synes er en fornuftig løsning.
Jeg vet ikke om von der Leyens ideer faktisk var klarert med EU. Hun leder EU-kommisjonen, men EUs «utenrikspolitikk» styres, som du vet, av Ministerrådet, ikke av Kommisjonen. Så jeg vet ikke hvem som autoriserte hennes utspill, men jeg vet at Rådet er dypt splittet i Palestina-politikken.
Napolitano: Hvilket budskap sender Bidens administrasjon til regjeringen i Israel? Hvilket press, om overhodet noe, legger den på regjeringen for å få den til å forlenge våpenstillstanden og bringe blodbadet til opphør? Jeg mener, denne historien i New York Times om disse massive myrderiene, altså flere kvinner og barn drept i Gaza på halvannen måned enn på to år i Ukraina .. den fikk mange til å sperre øynene opp .. Hvilket budskap sender Biden til Netanyahu?
Crooke: Jeg tror hans budskap til Netanyahu er svært enkelt. «La oss hjelpe deg å gjøre noe som du vil ha nytte av». Med andre ord: Vi prøver desperat å reparere det dårlige omdømme Israel har pådratt seg som en følge av aksjonen i Gaza. Vi gjør vårt aller beste for å håndtere det. «Så gi oss litt drahjelp ved å forlenge våpenstillstanden slik at flere gisler blir løslatt. Det vil gjøre det lettere for oss å hjelpe deg». Det er dét budskapet han sender.
Biden har ingen troverdige pressmidler mot Netanyahu. Det kan gå noen få dager til med løslatelse av kvinner og barn, men så vil Hamas’ taktikk endres, for da blir det snakk om israelske menn i Hamas’ varetekt. Hamas ser israelske menn som soldater, også nybyggerne, som alle har en del militær trening. Og noen israelske menn i Gaza har høy rang. Så vidt jeg vet, har Hamas en israelsk generalmajor. Da vil Hamas kreve alt mot alt. De vil forlange alle seks tusen palestinere holdt i Israel utvekslet mot alle israelske menn som holdes i Gaza.
Napolitano: Jeg vil gjerne lese for deg en linje fra noe du skrev i din egen spalte for et par dager siden, der du siterer en ledende israelsk kommentator: «Dere tenker kanskje at ett presidentbesøk, én presidenttale, tre utenriksministerbesøk, to forsvarsministerbesøk, forsendelsen av to hangarskipsgrupper, en atomdrevet ubåt, en ekspedisjonsenhet fra marinen, og et løfte om $14,3 milliarder i militær nødhjelp vitner om USAs klippefaste hjelp til Israel? Tenk om igjen!» Hva er det han mener?
Crooke: Hans poeng er tindrende klart, nemlig at støtten til Israel fragmenteres i USA, i en grad som setter presidentvalget neste år i fare, selve valgregnestykket. Men verre enn som så: Denne fragmenterte støtten setter også Israels eksistens i fare. For staten Israel ble opprettet på temmelig svake pilarer, og én av de pilarene var full finansiell og militær støtte fra USA. Ikke bare statlig og føderal støtte, men støtte fra lokale pengeinnsamlere i synagogene, fra rike jøder i USA, og fra rike amerikanere som fullt ut istemmer ideen om Det lovede land. (Kommentar: Den jødiske lobbyen AIPAC, kanskje den mektigste i USA, er utslagsgivende for valg av representanter og senatorer til Kongressen). Det var dét han mente med sitt Tenk en gang til! For USAs interesser og Israels interesser splittes nå og går ulike veier. Og dét er en stor fare for Israel. Hvis Israel mister USAs ubetingede støtte, er løpet kjørt.
Det vil ikke skje i morgen, (men det er den veien pilene peker). De eldre støtter Israel, men den yngre generasjonen befinner seg et helt annet sted enn de eldre. Se på Z-generasjonen, X-generasjonen, Millennium-generasjonen og så videre, de er fullstendig mot Israel. Dette vekker sterk bekymring i det demokratiske partiapparatet. Og overveiende arabiskevennlige stemninger er før valget i overvekt nettopp i de kritisk viktige «svingstatene», særlig i delstater som Michigan, hvor det ser ut til at den arabiske befolkningen kan snu opp ned på hele valg-regnestykket.
Napolitano: Hvor lenge vil folkemeningen i Israel støtte regjeringen til Netanyahu, og tåle denne invasjonen og utryddelsen av folket i Gaza?
Crooke: Dette er det viktige spørsmålet, og det er den tesen som nå vil bli testet. Netanyahu og regjeringen spiller høyt på at folkemeningen vil støtte, og fortsette å støtte Gaza-aksjonen når den gjenopptas etter våpenstillstanden, og blir utvidet til Sør-Gaza også. Statistikken tyder foreløpig på at Netanyahu satser riktig. Omtrent 86 prosent av israelerne ønsker at Gaza skal utsettes for et knusende slag. Men det er også divergens her. Familiene til gislene i Gaza har skapt folkelig medfølelse på en svært overbevisende måte.
Så israelerne står i et dilemma. De vil ha hevn over Gaza, men de vil også ha gislene trygt tilbake. Regjeringen må sjonglere med denne tvetydigheten, og det er derfor den motvillig har begynt å snakke om en mulig forlengelse av våpenstillstanden, altså for å få gislene løslatt.
Begge parter vet at det ikke blir snakk om å løslate alle de mannlige gislene i Gaza og alle sikkerhetsfangene i Israel. Så langt vil det ikke gå. Det er dette Netanyahu sjonglerer med, slik at han kan beholde folkelig støtte litt til ved å gi litt mer. Men regjeringens mål, slik den har gjort det klart overfor hæren de siste dagene, er at kampene gjenopptas når våpenstillstanden er over og at kampene utvides til Sør-Gaza.
Napolitano: Er Netanyahu politisk sett et vandrende lik, slik hans motstandere og også noen i (regjeringspartiet) Likud sier?
Crooke: Ja, om dét er det alminnelig enighet. Men det er alltid en fare å undervurdere dem du ikke liker, å avskrive dem som dumme eller inkompetente. Det er det som skjer overfor Netanyahu. Man jeg tror at han har en strategi: For det første å kapitalisere på den overveldende støtten i befolkningen for å gjenoppta kamphandlingene i Gaza. Den andre delen av den strategien, som er like viktig, er å spille på denne manikeismen, å spille på at dette er en strid mellom lys og mørke, mellom det gode og det onde, en strid mot kosmisk ondskap, en strid mot det sataniske Hamas og Gaza. Gaza er en ond stat som vi fører krig mot.
Denne mystisismen hans er myntet på de mest moderate delene av regjeringen, for å utelukke alle tanker om eventuelt å godta en tostatsløsning. Netanyahu sa dette i et intervju allerede for mange år siden: «Med bare litt flaks og ved godt arbeid, vil vi i den neste krigen kunne kvitte oss med alle araberne på hele det historiske Israels jord, og rense Jerusalem i samme slengen». Jeg kjenner ikke Netanyahu godt, og jeg liker ham ikke. Men husk at den du misliker kan være slu som en rev, tro ikke at han mangler en strategi.
(Kommentar: Manikeismen var en innflytelsesrik gnostisk religiøs retning med opprinnelse i Mesopotamia i de tidlige århundrene av vår tid, utbredt fra Kina til Europa, som forente elementer av zoroastrisme, buddhisme, jødedom og kristendom, med fokus på det gode mot det onde).
Napolitano: Men når medlemmer av regjeringen hans offentlig refererer til palestinerne som noe mindre enn menneskelig, når et tidligere medlem av regjeringen hans sier at «Vi skal legge Gazas hovedstad flat som en fotballbane», når slike skjærende ord ytres, er de vanligvis forhåndsgodkjent, er de prøveballonger, eller er de bare fanatiske følelsesutbrudd uten tanke på eventuelle politiske konsekvenser?
Crooke: Nei. Dette er stemninger som øker og er i ferd med å ta overhånd. Det var jo ikke bare den damen som sa akkurat det. En av de mest respekterte og presumptivt fornuftige folkene i hæren sa det nylig: «Humanitær smerte og lidelse spiller oss rett i hendene. For selv om dette medfører epidemier og folk dør av sykdommer, så vil vi selv miste færre soldater når vi tar Gaza, for det vil være færre palestinere».
All empati og medlidenhet er forsvunnet. Det finnes ikke lenger noen empati for palestinere blant 80-90 prosent av israelerne. De betrakter dem som lavere livsformer. Og mange går enda lengre, og har skrevet det offentlig, som forsvarsminister Smotrich og andre i regjeringen. De sier rett ut at disse folkene er like onde som terroristene av 7. oktober. Det er denne stemningen som tar overhånd.
Og det foreligger en reell fare for at vi beveger oss mot nettopp en slik kosmisk krig, for opprettelse av en ren jødisk stat i hele det historiske Stor-Israel, mot den islamske verdens posisjon, nemlig at den skal grunnlegge en palestinsk stat i hele det palestinske landområdet som tilhører dem (dvs. inkludert det nåværende Israel). De to posisjonene er totalt uforenlige.
Det er derfor de ytre aktørene er så viktige. Israelerne bare venter på det, for dette er den såkalte Armageddon-strategien, som noen av regjeringsmedlemmene, blant dem forsvarsminister Smotrich, åpent anbefaler. De arbeider i retning av et Armageddon-scenario, der Israel til slutt vil ta alt og drive araberne ut av området. Dette er svært alvorlig.
Kommentar: Armageddon nevnes ett sted i Bibelen, i Åpenbaringens kapittel 16, vers 16 og ut. Armageddon antas å ha vært et førantikt slagsted nord i Israel, der det siste slag skal utkjempes mellom det gode og det onde. Ifølge bibelteksten innebærer denne endetiden også slutten på menneskehetens historie og ordet brukes i dagligtalen omtrent synonymt med Dommedag eller vårt Ragnarok.
Napolitano: Vil Hezbollah, Iran, Egypt og Tyrkia tillate Israel å «ta alt»?
Crooke: Nei. Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke de vil tillate et Armageddon-scenario. Og jeg sier dette så klart jeg kan. Dette er ikke improviserte uttalelser fra min side: Hamas har en flerfaset plan (for å motvirke Armageddon-strategien). Yayua Sinwar (de facto leder av Hamas) er en smart mann. Han har sittet 22 år i israelsk fengsel. Han snakker perfekt hebraisk. Han visste nøyaktig hvordan han skulle bryte den israelske strategien. Han visste alt om den israelske mentaliteten og om hvordan Israel ville reagere på det som skjedde 7. oktober. Alt dette var del av hans plan. Det var en kalkulert plan for å kullkaste den israelske tankegangen, for å smadre et paradigme og sette hele det palestinske spørsmålet fremst på dagsorden.
Og det lyktes ham perfekt. Se bare på scenene som utspant seg på Vestbredden da palestinske gisler ble kjørt hjem fra fangenskapet av busser fra Røde Kors. Reaksjonene var euforiske, fulle av energi og besluttsomhet, patriotisme. Og islamske også. Alle i den islamske verden har sett disse scenene. Og hvorfor er det så viktig? Jo, for dette er første gang siden 1958 (antar jeg), at vi ser en slik sammensmeltning av islam og arabisk nasjonalisme. Ikke religiøst organisert, men rent ut organisk. Og dét kan vise seg å være en svært mektig kombinasjon.
Transkribert og oversatt av Knut Erik Aagaard.