Nyhetsbrev steigan.no 29.08.2023
Israelske angrep rammet Syrias Aleppo-flyplass og forårsaket store skader
Forbereder Zelensky en dolkestøtslegende?
EU tvinger medieplattformer til å sensurere «desinformasjon» og «hatefulle ytringer»
India, den motvillige BRICS-deltakeren
USAs militære okkupasjon av Syria begrunnes med «trussel fra IS»
Fra folkehelse til global kontroll – kast lys over WHOs lukkede forhandlinger
Krigsdagbok del 72 – 7. til 9. juli 2023
Israelske angrep rammet Syrias Aleppo-flyplass og forårsaket store skader
Av skribent - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/israelske-angrep-rammet-syrias-aleppo-flyplass-og-forarsaket-store-skader/
Det femte rapporterte israelske angrepet på Aleppo internasjonale lufthavn i år.
Av Middle East Eye.
Det israelske militæret angrep Aleppo internasjonale lufthavn tidlig mandag morgen, ifølge den syriske statskanalen Sana.
Omtrent klokken 04.30 lokal tid utførte Israel en «luftangrepshandling» fra Middelhavet, sa det syriske statlige nyhetsbyrået Sana.
Syriske sivile kjemper mot dødelige israelske luftangrep og amerikanske sanksjoner
Det er ikke rapportert noen personskader, men det syriske transportdepartementet sa at skaden på den eneste fungerende rullebanen har satt flyplassen ut av drift, og la til at flyene har blitt omdirigert til flyplassene i Damaskus og Latakia.
– Vedlikeholdsteam vil starte reparasjonsarbeid i dag for å sette flyplassen i drift så raskt som mulig, sa Suleiman Khalil til AFP.
Syrian Observatory for Human Rights sa at våpenlagre på den tilstøtende Nayrab militærflyplassen også var mål for luftangrep. Angrepet kommer en uke etter at et israelsk angrep på steder i nærheten av Damaskus drepte to pro-regjeringskrigere, ifølge SOHR.
Dette er femte gang på under ett år at Israel angriper flyplassen i Aleppo.
Israelske angrep satte Aleppo flyplass sist ut av drift i mai, og før det to ganger i mars, og en i september 2022. Israelske missilangrep har også rammet flyplassen i Syrias hovedstad Damaskus minst fire ganger i år.
Det israelske militæret har ikke kommet med noen kommentar etter de siste angrepene, en holdning det også har hatt etter tidligere angrep på Syria. Israel har utført hundrevis av luftangrep i Syria siden 2011, rettet mot syriske tropper, Iran-støttede jagerfly og Hizbollah.
Angrep rettet mot flyplasser og lammende luftfart har imidlertid blitt hyppigere det siste året.
Les også: Reported Israeli strike damages Aleppo airport and puts it out of service
Forbereder Zelensky en dolkestøtslegende?
Av red. PSt - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/forbereder-zelensky-en-dolkestotslegende/
Mens amerikanske fagmilitære og etter hvert også regimemedia som New York Times og Washington Post har innsett at Vesten er i ferd med å tape sin stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, begynner dette tydeligvis også å demre for Zelensky og hans klikk av krigsfantaster.
Da gjelder det å ha fortellingene klar og ikke minst vite hvem man skal skylde på. Zelensky vil skylde på Vesten for at han ikke fikk nok våpen og ammunisjon. USA vil skylde på Zelensky for at han ikke var enda flinkere til å sende ukrainske menn i døden når han ikke fikk nok våpen.
Europeerne vil neppe tørre å skylde på USA for å ha lurt dem inn i denne krigen. Men de kan skylde på britene, fordi Storbritannia har vært det landet i vest som mer enn noe annet har ivret for denne krigen og som også har lagt press på USA for å få dem til å gi all den støtten de faktisk har gitt. Og Storbritannia har gått i spissen for å drepe ethvert skritt i retning av en mulig fredsavtale.
I den vestlige imperialistiske alliansen er det Storbritannia, faktisk i større grad enn USA, som har spilt en helt spesiell ledende rolle i alliansens krig mot Russland med Ukraina som slagmark. Det var det britiske forsvarsdepartementet som opprettet Integrity Initiative (med forgreininger til Norge, se her og her), britene og deres Chatham House, med røtter fra kolonitida, spilte en framskutt rolle under Maidan-kuppet i 2014 og britene er verdensledende i psykologisk krigføring på nettet. Den 77. Brigade bruker plattformer på sosiale medier som Twitter, Instagram og Facebook, samt podcaster, dataanalyse og publikumsundersøkelser for å utføre det lederen for det britiske militæret, General Nick Carter, beskriver som «informasjonskrigføring». T.J. Coles belyser mer av Storbritannias rolle i krigen mot Russland i denne artikkelen:
Hvordan Storbritannia fyrte opp Ukrainas krigsmaskin og oppmuntret til direkte konflikt med Russland
Disse og flere andre spørsmål knyttet til situasjonen i Ukrainakrigen er temaer i denne samtalen mellom Alex Christoforou og Alexander Mercouris:
Dolkestøtlegenden var en myte som fikk utbredelse i Tyskland de første årene etter første verdenskrig. Myten gikk ut på at Tysklands nederlag i krigen skyldtes svik på hjemmefronten som følge av sosialistisk og defaitistisk propaganda, og ikke det militære styrkeforholdet ved fronten («dolkestøtet i ryggen på de seierrike tropper»).
Og i mellomtida vil amerikanerne sørge for at servile europeere vil få betale stadig mer av gildet. Og Frankrike, Italia og Tyskland har gjort det klart at de ikke har mye mer å bidra med. Så da blir det de mest godtroende av de servile, nemlig Norge som får punge ut. Det er jo alle partiene på Stortinget skjønt enige om.
EU tvinger medieplattformer til å sensurere «desinformasjon» og «hatefulle ytringer»
Av red. PSt - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/eu-tvinger-medieplattformer-til-a-sensurere-desinformasjon-og-hatefulle-ytringer/
Fra og med 25. august vil store nettplattformer som opererer i Europa måtte følge reglene fastsatt i Digital Services Act, eller møte en enorm bot på opptil 6 prosent av deres årlige globale inntekter, skriver LifeSiteNews.
EUs «Digital Services Act» (DSA) har trådt i kraft i dag, og gir EU-kommisjonen makt til å sensurere «desinformasjon» og «hatefulle ytringer» på nettet.
Fra og med 25. august vil store nettplattformer som opererer i Europa måtte følge reglene fastsatt i DSA, eller få en enorm bot på opptil 6 prosent av deres årlige globale inntekter.
EU- kommissæren for det indre marked, Thierry Breton, truet til og med med å stenge sosiale medieplattformer hvis de ikke overholder reglene i tilfelle sivil uro, slik som de nylige opptøyene i Frankrike.
Macron accused of authoritarianism after threat to cut off social media
«Vi skal ha team som vil kunne gripe inn umiddelbart,» sa Breton i et intervju. «Hvis de ansvarlige ikke handler umiddelbart, vil vi ikke bare kunne bøtelegge dem, men også forby driften av plattformene innenfor vårt territorium.»
Nettverk med mer enn 45 millioner europeiske brukere vil umiddelbart bli berørt av DSA. Dette inkluderer blant annet Amazon, Facebook, Instagram, Google, YouTube, Wikipedia og X/Twitter. Mindre nettplattformer må følge DSA-reglene som begynner i 2024.
DSA gjelder også for noen europeiske land som ikke er medlemmer av EU, som Sveits, Island og Norge.
En integrert del av den nye forskriften er å begrense såkalte «desinformasjon» og «hatfulle ytringer».
Mens forordningen generelt sett kun tar sikte på å forby innhold EU anser som ulovlig eller farlig i landet som er berørt av den, har EU-kommisjonen rett til å utvide omfanget av sin sensur til alle europeiske land hvis den anser det nødvendig.
«Men framgangen er fortsatt for sakte på viktige områder, spesielt når det gjelder å håndtere pro-Kreml krigspropaganda eller uavhengig tilgang til data. Koden bør også begynne å adressere nye trusler som misbruk av generativ kunstig intelligens.»
«Når vi forbereder oss til EU-valget i 2024, ber jeg plattformer om å øke innsatsen for å bekjempe desinformasjon og adressere russisk informasjonsmanipulasjon, og dette i alle medlemsland og språk, enten de er store eller små.»
Interessant nok sensurerte sosiale medieplattformer opprinnelig den beryktede historien om Hunter Bidens laptop i oktober 2020 på grunn av den falske påstanden om at det var russisk desinformasjon. Historien viste seg å være korrekt, og undertrykkelsen av den, ifølge noen meningsmålinger, kan ha påvirket utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2020 i Joe Bidens favør.
Journalist David Boos fra det tyske nyhetsmediet Tichys Einblicke kommenterte EU-forordningen, og uttalte at «DSA er en typisk trojansk hest fra Brussel, som lover større åpenhet til brukere på Internett via personlig annonsering, men utmerker seg først og fremst ved sin regulering av ‘hat’ og ‘desinformasjon’ og den målbevisste innføringen av statlige og overnasjonale kontrollbyråer.»
Kjærkomment redskap for upopulære politikere
Vi lærte under den såkalte «pandemien» at våre politikere elsker anledningen til å kunne påføre befolkninga meningsløse forbud og påbud uten å ha noen forankring i demokratiske prosesser og gjeldende lover.
For dem er EUs nye regelverk en rein godteributikk av drakoniske fullmakter til å gjøre nesten hva som helst mot hvem som helst hvis de finner det for godt.
Vi vet jo fra før at «hatefulle ytringer» er hva som helst noen med makt finner det for godt å stemple som det. Begrepet er så diffust og tøyelig at det gir en ny dimensjon til uttrykket om at «det kreves høy morak for å selge strikk i metervis».
Protester mot vindkraftutbygging kan være «hatefulle ytringer» eventuelt mot «sårbare grupper» som kraftspekulanter og internasjonale gribbefond. Protest mot krig er i seg sjøl mistenkelig og kan betegnes som «hatefullt» mot våpenindustrien, oligarker og de snilleste nazistene i Ukraina.
Og «desinformasjon» er nytale for kritisk og gravende journalistikk, i det hele tatt alt som avslører svindel, korrupsjon og maktmisbruk fra de samme menneskene som utsteder like lover.
I Norge har vi jo også det velbrukte «Arbeiderpartihat» som også kan suppleres med «politikerhat», som er den typen raseri som folk uttrykker når strømprisene femdobles og budsjettene til vanlige folk kuttes med øks.
Vil venstresida godta en slik innskrenkning av ytrings- og pressefriheten? Naturligvis vil den det. Dette kan bli et kjærkomment verktøy for å kneble brysomme kritikere. Vil høyresida godta det? Naturligvis vil den også elske dette. De har så mye grums i bagasjen at det er greit å få frie hender til å blokkere alle som ønsker å grave i det.
Vil mediegigantene motsette seg denne forordninga? Tvert om.
Jusprofessor Natali Helberger, som har skrevet en analyse om hvordan lover som skal begrense teknologikjempenes makt kan ende opp med å gi dem mer makt. De vil altså også omfavne muligheten for å utøve mer diktatur.
Ytringsfrihetskommisjonen skrev et notat om DSA i mars 2021 som ikke akkurat er barrikadestormende i sitt forsvar for ytringsfriheten, men som i det minste inneholder noen interessante momenter.
India, den motvillige BRICS-deltakeren
Av M. K. Bhadrakumar - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/india-den-motvillige-brics-deltakeren/
India ble et fyrtårn av håp for vestlige medier for en kort stund i oppkjøringen til BRICS-toppmøtet i Johannesburg – en potensiell dissenter som kan avspore gruppens stadig raskere utvikling mot en «avdollariseringsprosess».
Reuters spredde et rykte om at statsminister Narendra Modi kanskje ikke ville delta på toppmøtet personlig, noe som selvfølgelig var et overdrevent tilfelle av ønsketenkning, men som gjorde oppmerksom på hvilket geopolitisk spill BRICS har blitt og hvor høyt det spilles.
Slik paranoia var enestående. Inntil i fjør gikk det vestlige spillet ut på å håne BRICS som en uviktig klubb, men nå har pendelen svingt til den andre ytterligheten. Årsakene er ikke vanskelige å finne.
På det mest åpenbare nivået er det stor følsomhet i den vestlige verden fordi den massive innsatsen gjennom de siste 18 månedene for å bruke sanksjoner som våpen mot Russland ikke bare vært en flopp, men også har slått tilbake på Vesten. Og dette er på et tidspunkt da USAs sykelige frykt for å bli forbigått av Kina nådde toppen – og ville kunne begrave Vestens globale hegemoni som har eksistert siden de store «geografiske oppdagelsene» på 1400-tallet.
De siste årene har vært vitne til en jevn styrking av Russland-Kina-partnerskapet, som har nådd et nivå det det har «ingen grenser», i motsetning til den vestlige beregningen om at de historiske motsetningene mellom de to nabogigantene i praksis utelukket en slik mulighet. I virkeligheten er partnerskapet mellom Russland og Kina i ferd med å forme seg som noe større enn en formell allianse i sin sømløse toleranse for den optimale innsatsen for å sørge for begge de to hovedaktørenes nasjonale interesser, samtidig som de støtter begge siders kjerneinteresser.
Dermed er ethvert format der Russland og Kina spiller en hovedrolle, som BRICS, nødt til å være i USAs geværsikte. Det er så enkelt som det. New York Times kalte BRICS-utvidelsen «en betydelig seier for de to ledende medlemmene av gruppen, som øker Kinas politiske innflytelse og bidrar til å redusere Russlands isolasjon».
NYT fant trøst i at gruppen er heterogen og ikke har en klar politisk kurs, «bortsett fra ønsket om å endre det nåværende globale finans- og styringssystemet, gjøre det mer åpent, mer mangfoldig og mindre restriktivt.»
Dette er hele poenget. De indiske analytikerne ser ikke skogen for bare trær. Den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov avslørte til media at Johannesburg-toppmøtet bak lukkede dører hadde «ganske livlig diskusjon» [les divergerende meninger], men nådde en konsensus om «kriteriene og prosedyrene» for BRICS-utvidelsen, som han skisserte som følger :
«Kandidatenes vekt, prominens og viktighet og deres internasjonale anseelse var hovedfaktorene for oss [BRICS-medlemmer]. Det er vårt felles syn at vi må rekruttere likesinnede land i våre rekker som tror på en multipolar verdensorden og behovet for mer demokrati og rettferdighet i internasjonale relasjoner. Vi trenger de som er forkjempere for en større rolle for det globale sør i den globale ordenen. De seks landene hvis tiltredelse ble kunngjort i dag, oppfyller fullt ut disse kriteriene.»
Senere, etter at han kom tilbake til Moskva fra Johannesburg, fortalte Lavrov to viktige ting til russisk stats-tv:
«Vi [BRICS] ønsker ikke å krenke noens interesser. Vi vil rett og slett ikke at noen skal hindre utviklingen av våre gjensidig fordelaktige prosjekter som ikke er rettet mot noen.» Vestlige politikere og journalister «har en tendens til å logre med tungene, mens vi bruker hodet og [engasjerer oss i] konkrete saker».
Det er ikke nødvendig for BRICS å bli et alternativ til G20 nå. Når det er sagt, tar «den formelle inndelingen av G20-gruppen i G7+ og BRICS+ nå en praktisk form.»
Med mindre man er nærsynt, er BRICS’ retningssans klar for alle som ønsker å se. Knurringen og bekymringene om logikken i BRICS-utvidelsen er fullstendig nonsens. For den uuttalte hemmeligheten ligger her, som den ledende russiske strategiske tenkeren Fjodor Lukyanov skrev i regjeringsavisen Rossiyskaya Gazeta:
«Vi kan knapt snakke om en anti-vestlig orientering – med unntak av Russland og nå, kanskje, Iran, ønsker ingen av de nåværende og sannsynlige fremtidige [BRICS]-deltakerne åpent å motsette seg Vesten. Dette gjenspeiler imidlertid den kommende epoken, når politikken til de fleste stater er et konstant valg av partnere for å løse problemene sine, og det kan være forskjellige partnere for forskjellige problemer.»
Dette er grunnen til at India, som nøye beskytter sin linje med «multi-tilknytning» – det vil si samarbeid med alle – også er fornøyd med et stor og heterogent BRICS. Delhi er minst interessert i å styrke antagonistiske følelser i BRICS-samfunnet. De indiske kommentatorene kan ikke fatte dette paradokset.
Faktisk er det slik at pragmatismen ved å ta inn tre store oljeproduserende land fra Gulf-regionen (Iran, Saudi-Arabia og UAE) bare signaliserer hva Lavrov mente med «prosjektene» og «konkrete spørsmål» som BRICS sliter med – hovedsakelig er å skape et nyttinternasjonalt handelssystem for å erstatte det femhundre år gamle systemet som Vesten skapte, som var rettet mot å overføre rikdom fra koloniene til metropolen og gjorde det mulig for sistnevnte å bli fetere og rikere.
I bunn og grunn handler dette i dag om å takle fenomenet petrodollar, som er søylen i det vestlige banksystemet og selve kjernen i «avdollariseringsprosessen» som BRICS sikter mot. Det er nok å si at teppet går ned for den faustianske avtalen på begynnelsen av 1970-tallet som erstattet gull med amerikanske dollar og sørget for at oljen ville bli handlet i dollar, som igjen krevde at alle land holdt reservene sine i dollar, som til slutt ble til hovedmekanismen for USAs globale hegemoni.
Sagt på en annen måte, hvordan er det mulig å rulle tilbake petrodollaren uten at Saudi-Arabia er ved barrikadene? Når det er sagt, er det også godt forstått av alle medlemsland, inkludert Russland og Saudi-Arabia, at mens BRICS er «ikke-vestlig», er en transformasjon av BRICS til en anti-vestlig allianse umulig. I hovedsak er det vi ser i BRICS’ ekspansjon, derfor dens transformasjon til det mest representative fellesskapet i verden, hvis medlemmer samhandler med hverandre og omgår vestlig press.
Dette er nok til å begynne med, noe reaksjonen i de vestlige landene på utfallet av toppmøtet i Johannesburg vitner om. Den ledende tyske dagsavisen Süddeutsche Zeitung bemerket at med denne begrensede utvidelsen i seg selv har BRICS fått «betydelig geopolitisk og økonomisk vekt. Spørsmålet nå er hvordan Vesten vil reagere på dette.»
En toppfunksjonær ved Konrad Adenauer Foundation, Caroline Kanter, sa til avisen: «Det er åpenbart at vi [vestlige land] ikke lenger er i stand til å sette våre egne betingelser og standarder. Det vil forventes forslag fra oss slik at vi i fremtiden vil bli oppfattet som en attraktiv samarbeidspartner.»
Frankrikes Le Figaro skrev at «entusiasmen» til rundt 40 land for BRICS-medlemskap «vitner om utviklingslandenes økende innflytelse på verdensscenen». The Guardian fremhevet ekspertens mening om at BRICS-utvidelsen snarere er «et symbol på bred støtte fra det globale sør for rekalibrering av verdensordenen.»
Samtidig er bunnlinjen at BRICS-utvidelsen i Vesten oppfattes som en politisk seier for Russland og Kina. Ikke desto mindre, til tross for spenningene med Kina, gjorde India det rette ved å trimme seilene sine mens de følte forandringens vinder og forutså et nytt morgengry for BRICS-samarbeidet som kunne injisere ny vitalitet i gruppens funksjon og ytterligere styrke kraften i verdens fred og utvikling.
Det er på tide at regjeringen revurderer levedyktigheten til sin strategi for å holde forholdet til Kina som gissel for grensespørsmålet. BRICS-toppmøtet fremhevet at Kina nyter stor støtte fra det globale sør. Det er mildt sagt overspent, for å si det forsiktig, å opptre som en fullmektig for USA for å begrense Kina.
India vil befinne seg i en blindvei ved å ta avstand fra spørsmålet om lokale valutaer, betalingsinstrumenter og plattformer ganske enkelt fordi Kina kan dra fordel av et nytt handelssystem som er en del av en mer rettferdig, mer jevnbyrdig og mer deltakende global orden. India risikerer å fremmedgjøre seg fra det globale sør som er Kinas naturlige allierte, ved å snu ryggen til BRICS’ kjerneagenda om en multipolar verdensorden.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
India, the reluctant BRICS traveller
USAs militære okkupasjon av Syria begrunnes med «trussel fra IS»
Av skribent - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/usas-militaere-okkupasjon-av-syria-begrunnes-med-trussel-fra-is/
Av The Cradle.
General Mark Milley, formannen for USAs Joint Chiefs of Staff, sa til jordansk TV 24. august at amerikanske styrker som ulovlige okkuperer oljefelt i Syrias nordøst, vil forbli der i overskuelig framtid for å «bekjempe ISIS».
«Ideologien er ennå ikke død, og det er noen ISIS-terrorister som fortsatt streifer rundt i Syrias ørkener og litt inn i Irak, så det utgjør en trussel,» sa Milley til Jordans Al-Mamlaka TV.
«Det er fortsatt krigere i små grupper i og rundt Syria og rundt Irak … og hvis vi på en eller annen måte plutselig skulle trekke oss tilbake, kan disse styrkene rekonstruere seg selv. Så situasjonen er mye, mye bedre enn den var. Men det kreves fortsatt et nivå av engasjement. Så vi har en beskjeden mengde styrker i Syria, og vi har styrker i Irak,» la han til.
Den amerikanske militærsjefen sa også at beslutningen om å forlate Syria faller på president Joe Biden.
«Jeg kan ikke forestille meg at USA noen gang vil gå bort fra [Vest-Asia]. Jeg tror vi vil forbli forpliktet i mange, mange år og tiår freamover,» sa han.
Han sa dette dagen etter at den amerikanske utsendingen til Irak bekreftet at store troppebevegelser i Irak er «en del av utvekslingen av eksisterende styrker». Irakiske tjenestemenn sa tidligere at hundrevis av amerikanske soldater som beveget seg inne i Irak var på vei til Syria.
Mens Det hvite hus hevder at troppene deres er tilstede i Syria for å konfrontere ISIS, sier russisk etterretning og syriske lokalbefolkning at Washingtons styrker huser og trener ekstremistiske militante i den 55 kilometer lange sonen rundt Al-Tanf okkupasjonsbase i det sørøstlige Syria.
En grundig undersøkelse av The Cradle viser at den amerikanske hæren var klar over at ISIS var i ferd med å vinne terreng i Syria for et tiår siden og gjorde ingenting for å stoppe dem, spesielt da gruppa krysset den syriske grensa til Irak i 2014 og startet. et angrep for å ta byen Mosul.
Det amerikanske militæret ignorerte også ISIS’ framrykking mot den gamle syriske byen Palmyra i 2015, som i 2017 hadde blitt frigjort to ganger av syriske og russiske styrker.
ISIS har for tida en gjenoppblomstring i Syria, og utfører flere terrorangrep mot sivile og hærpersonell, og noen rapporter sier at terroristene opererer fra USA-kontrollerte områder i Deir Ezzor.
Ifølge det Storbritannia-baserte Syrian Observatory of Human Rights (SOHR) er Syria vitne til den «voldeligste» eskaleringa av ISIS-aktiviteter siden den ble «eliminert geografisk» i 2019.
Tidligere denne måneden anklaget Damaskus Washington for å «sponse terrororganisasjoner, hvorav den fremste er ISIS» og sa at bruk av sunnimuslimske og kurdiske militser er et «verktøy for å iverksette planene mot Syria og regionen».
Tidligere amerikansk støtte til ISIS ble illustrert av et dokument fra 2012 US Defence Intelligence Agency (DIA) som indikerte et salafistisk førstedømme som ble etablert av ISIS i 2014 ville dukke opp i det vestlige Irak og det østlige Syria. Dokumentet indikerte at dette ville være et positivt resultat etter USAs og dets regionale partnere syn som en del av deres skjulte krig mot den syriske regjeringen, som startet i 2011.
Denne artikkelen ble publisert av nyhetsdesken til nettavisa The Cradle:
US military occupation of Syria hinges on ‘ISIS threat’: Milley
Fra folkehelse til global kontroll – kast lys over WHOs lukkede forhandlinger
Av Eirik Værnes - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/fra-folkehelse-til-global-kontroll-kast-lys-over-whos-lukkede-forhandlinger/
Verdens helseorganisasjon holder lukkede møter om avtaler som gjelder oss alle. Deler av avtalene er allikevel kjent, og i ett av punktene vil Norge gi fra seg retten til å bestemme over sin egen helsepolitikk. Det betyr at WHO kan ta grep som krav om bruk av munnbind, vaksinasjon og portforbud om en krise skulle bryte ut.
Organisasjonen som skal jobbe for bedre helse for verdens befolkning, og som skal gi faglig støtte og råd til sine medlemsland, har lenge beveget seg i en farlig retning. Private aktører får innflytelse gjennom å gi pengestøtte, og organisasjonen har gitt råd som har fått store økonomiske konsekvenser, i tillegg har legemiddelselskaper tjent grovt som følge av deres anbefalinger om medisiner og vaksinering. Nå jobber WHO med avtaler som kan ta makten fra myndighetene og begrense befolkningens frihet. De forsøker å holde innholdet i avtalene skjult.
Da WHO skulle velge en ny generaldirektør i 2017, publiserte Politico en artikkel om stiftelsen Bill & Melinda Gates Foundation sin innflytelse i organisasjonen. Det ble også foreslått at Tedros Adhanom Ghebreyesus var Gates foretrukne kandidat for stillingen.
Laurie Garrett, Council on Foreign Relations: «Stiftelsens innvirkning på WHO er enorm. Hvis de ikke var der, hvis de gikk bort med pengene sine, ville den skadelige innvirkningen være dyp, og alle er altfor klar over det.»
Sophie Harman, professor i internasjonal politikk ved Queen Mary University of London: «Alle kandidatene kommer til å måtte alliere seg med ham på en eller annen måte. Du kan ikke ignorere ham.»
Som vi alle vet, var det den tidligere etiopiske helseministeren og utenriksministeren som ble generaldirektør. Med de nye endringene i internasjonale helsereguleringer, og pandemi-avtalen, vil Tedros få enda mer makt over medlemslandene. Norge inkludert.
Med myndighet til å bestemme over medlemslandenes helsepolitikk vil WHO kunne erklære en global helsekrise utifra sine egne definisjoner – og i tillegg bestemme hvilke tiltak som skal bli satt inn for å takle den. Og det norske folket og våre myndigheter har ingenting de skulle ha sagt om håndteringen, uansett hvor drastiske tiltakene måtte være.
Forhandlinger i lukkede rom
Professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt skriver i et debattinnlegg i Nettavisen om to viktige forhandlinger WHO for øyeblikket jobber med, og som begge har frist i mai 2024. «Det legges med andre ord nå et stort press på medlemslandene om å bli enige, men verden får ikke vite hva som skjer i disse lukkede forhandlingene,» skriver han. Det er kun åpningen og avslutningen av møtet som er tilgjengelig for offentligheten.
Den ene forhandlingen dreier seg om endringer i internasjonale helsereguleringer (IHR). Denne avtalen vil gjøre det mulig for WHOs direktør å bestemme hvordan Norge skal reagere på en ny pandemi. Det kan være stenging av skoler, strenge kontrolltiltak og krav om vaksinasjon.
Forslagene til endringer i IHR har vært synlige før, og de innebar da blant annet: (mulighet til) å innføre tiltak som isolasjon, tvangsvaksinering, innføring av digitalt vaksinasjonssertifikat, bestemme hvilke medisiner og vaksiner som skal taes i bruk – WHO kan selv bestemme hvem som skal produsere vaksiner og medisiner, og organisasjonen skal selv godkjenne dem.
Den andre dreier seg om en Pandemic Accord. Om denne skriver WHO at det er en bindende avtale mellom medlemsland som skal sikre at landene er bedre forberedt og beskyttet, for å kunne forebygge og respondere på fremtidige pandemier.
En intergovernmental negotiating body (INB), etablert av medlemslandene lager et utkast til denne bindende avtalen om pandemier. De skal levere et utkast til gjennomgang på World Health Assembly i 2024.
Mer makt til globale organisasjoner?
Julia Schreiner Benito, redaktør i Hemali, har satt fokus på forholdet mellom WHO, EU, FN og WEF. Når WEF tar finansiell kontroll over FN, og FN jobber med systemer for å fange opp feilinformasjon og utføre faktasjekking, samtidig som både FN og WHO sikter mot å få globale nødfullmakter, er det god grunn til å frykte for sin egen frihet. WHO fortsetter i tillegg arbeidet med EUs digitale helsesertifikat.
I juni i år gikk muligheten for å ta i bruk koronasertifikatet ut i Norge. Og det samme gjorde EUs digitale covid-pass. Men WHO har bestemt seg for å samarbeide med EU om videreutviklingen av det digitale covid-passet som ble brukt under nedstengingen.
Passet ble brukt av EUs 27 medlemsland, og 51 andre land var i tillegg tilknyttet systemet. De siste landene avsluttet bruken av passet i august 2022.
Med WHOs nye avtaler med medlemslandene, vil det ikke ha noe å si om muligheten for å ta i bruk koronasertifikat i Norge har gått ut. WHO kan gå forbi Norges myndigheter i en krisesituasjon, og bestemme hva som vil være vår helsepolitikk. Det kan være portforbud, karantene og isolasjon, innføring av digitalt helsepass, tvangsvaksinering.
WHOs globale digitale helsesertifikat er «det nye kapittelet i utviklingen av digital helse».
Vi har tid til å påvirke avgjørelsen. Men mai 2024 er ikke lenge til.
Helseminister Ingvild Kjerkol er positiv til WHOs avtaler. Selv et tidligere utkast av avtalen – som flere av medlemslandene var i mot – støttet hun. Norske myndigheter vil delta uansett, virker det som.
Sykelig massebevissthet krever motstand
Vi har sett at myndighetene blir påvirket av folkets mening. Under korona-nedstengingen ble det i mange land innført tiltak som grenset til tvangsvaksinering. Østerrike meldte at de ville kreve at alle innbyggere var vaksinert innen februar 2022. Østerrike var et av landene hvor motstanden mot nedstengingen, og demonstrasjonene, var størst. Tusenvis demonstrerte i gatene. Kravet ble opphevet etter bare en måned.
Det var en sykelig form for massebevissthet som utviklet seg under nedstengingen. Den kollektive aggresjonen ble rettet mot de som ikke fulgte reglene. Samme hva reglene bygget på – om de var fornuftige eller ulogiske – så skulle man følge dem. Motstemmene var viktige for å holde denne aggresjonen i sjakk.
Det er fortsatt viktig å snakke, diskutere og kaste lys over myndighetenes handlinger og det – ofte mangelfulle – vitenskapelige grunnlaget for dem. På denne måten kan vi motvirke innføringen av avtaler som tar vår frihet vekk.
Hvis myndighetene får lov til å jobbe i mørket, uten noen form for offentlig debatt, så vil avtalene bli snikinnført, og vi sitter i garnet.
Om alle som leser denne teksten snakker med 10 andre personer om avtalene mellom WHO og medlemslandene deres, og oppfordrer dem man snakker med til å gjøre det samme, vil vi etterhvert nå mange. Mitt råd er å bruke en høflig tone, se an om personen du snakker med er mottakelig for informasjonen, ikke lempe på med for mange opplysninger i starten, men si akkurat nok til å vekke nysgjerrigheten og den kritiske sansen.
Tar du utfordringen?
Min erfaring er at det er mer forpliktende å skrive ned det man bestemmer seg for på et stykke papir. For eksempel kan man sette en frist for når man skal ha snakket med 10 stykker om problemene knyttet til WHO-forhandlingene. Det er garantert noen i alles omgangskrets, enten i vennegjengen, familien eller på arbeidsplassen, som vil synes at norske myndigheter går for langt når de gir vekk vår rett til å ta egne valg under en krisesituasjon.
Man kan gi seg selv et løfte, og sette en frist. «Jeg skal snakke med 10 personer om WHO-forhandlingene innen (velg en dato).»
Hvis du synes denne artikkelen var informativ og nyttig, kanskje til og med et viktig bidrag i kampen for vår frihet, må du gjerne dele den med 10 stykker.
Det endelige målet må være å overbevise, ikke å støte vekk eller havne i en krangel. Vi må få ut denne informasjonen og kaste lys over avtalene de ikke vil at vi skal vite om!
Lenker
https://www.politico.eu/article/bill-gates-who-most-powerful-doctor/
https://hemali.no/meninger/hvorfor-maser-jeg-om-overnasjonal-makt-og-kontroll-igjen/
https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/SPEECH_23_3085
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/lVLzdy/oesterrike-vil-innfoere-vaksinetvang-fra-februar
Krigsdagbok del 72 – 7. til 9. juli 2023
Av Lars Birkelund - 29. august 2023
https://steigan.no/2023/08/krigsdagbok-del-72-7-til-9-juli-2023/
Dette er 72. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
7. juli
Plutselig syns NATO-kringkasteren NRK synd på Prigosjyn, i gårsdagens Dagsrevyen ved å påstå at russiske statsmedier bedriver en svertekampanje mot ham og med evfemistisk ordbruk som «utfordra Putin». Han prøvde etter alt å dømme å begå militærkupp og drepte rundt ti mennesker under forsøket.
Seinere samme dag.
Kommunisme
Vi har blitt indoktrinert til å hate kommunister og kommunisme i over 100 år. Men det er mange paradokser knytta til det. For Einar Gerhardsen ble vi indoktrinert til å elske, sjøl om han også var Moskva-tro kommunist en periode rundt 1920 og gjennomførte en slags norsk kommunisme, samtidig som han var kommunisthater alliert med kommunisthatere: USA/NATO. Dette for lettere å kunne bekjempe sine mest utfordrende konkurrenter på norske arbeidsplasser og ved stemmeurnene: kommunistene i NKP.
Et annet paradoks: Kina har blitt styrt av et kommunistparti siden 1949 og blitt utskjelt som kommunistisk like lenge. Men når man peker på Kinas eventyrlige utvikling når det gjelder levekår og innflytelse i verden heter det seg at Kina har blitt kapitalistisk.
Jeg tror Kinas, etter min mening, positive innflytelse på verden, i alle fall sammenlignet med USAs innflytelse, vil føre til at kommunisme blir mer stuereint og at Kina vil bli et forbilde for verden, sjøl om våre medier, og de fleste politikerne, fortsatt prøver å få oss til å hate Kina (og kommunisme) ved å skremme oss med antikinesisk propaganda.
Jeg sier ikke dette fordi jeg er kommunist. Jeg er snarere sosialdemokrat og kunne ha stemt AP hvis det ikke hadde vært for den destruktive, farlige og krigerske utenrikspolitikken de fører. Vi må heller ikke glemme at det finnes mange former for kommunisme, eller i alle fall mange og mye som har blitt utskjelt som kommunisme, blant annet AP, Norge og partiet Demokratene i USA.
Seinere samme dag:
«I perioden fra Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina 24. februar i fjor til 3. juni i år har Aftenposten registrert 825 angrep på russisk jord (…) Aftenposten har registrert at minst 58 sivile har mistet livet inne i Russland siden 24. februar 2022 til og med 3. juni 2023 (…) blant annet 14 år gamle Dima (…)
Krigen er definitivt kommet til det sivile Russland. Ødeleggelsene og tapene kan ikke sammenlignes med det som skjer i Ukraina (…)
Man kanskje skulle tro at de mange angrepene på russisk territorium førte til motstand mot krigen og Putin. Men det motsatte har skjedd.
– Støtten for «spesialoperasjonen» er faktisk høyere i grenseområdene, ifølge Gusjev, som viser til en undersøkelse fra Khroniki.
Meningsmålinger fra Russland er ikke pålitelige, da man ikke kan vite om de spurte svarer ærlig. Likevel kan de gi en pekepinn på hva som rører seg i landet:
Det nasjonale gjennomsnittet for støtte til krigen er 60 prosent av de spurte. Det tilsvarende tallet er 69 prosent i Belgorod, 77 prosent i Kursk og 66 prosent i Brjansk.
Hvorfor?
Gusjev har en tredelt forklaring på støtten til en krig som rammer den russiske lokalbefolkningen:
1. Sivilbefolkningen i en konflikt vil ofte støtte den siden som fremstår som nærmest og sterkest.
2. Jo flere ofre, desto sterkere blir den tidligere fraværende følelsen av hat mot «fienden». I dette tilfellet blir hatet rettet mot det ukrainske militæret.
3. For lokalbefolkningen i grenseområdet er den russiske propagandaen om at Russland måtte angripe før Ukraina angrep dem, stadig mer overbevisende».
Seinere samme dag:
Sånn kan det gå med flere av de NATO-regjeringene som syns det er viktigere å sende våpen til ukrainske fascister enn å ta vare på eget land.
Seinere samme dag:
Syria, Russland, Hviterussland, Ukraina, Venezuela og Kina er blant landene som norske medier og myndigheter har kritisert for politivold. Dvs, de kritiserte Ukraina for politivold mens Janukovitsj var president, men ikke etter at Ukraina i 2014 fikk et regime av marionetter for USA, NATO og EU.
Politivold i Norge er altså OK, men ikke nødvendigvis i andre land. Det er den norske ‘moralen’, kan vi igjen slå fast etter at nok en norsk politimann ble frikjent etter bruk av vold (i Kongsberg).
8. juli
Seinere samme dag:
USAs import fra Russland øker mens Russlands import fra USA minker.
9. juli
Indiske Hindustan Times bekrefter at USAs (nye) leveranser av klasebomber til Ukraina skyldes mangel på ammunisjon.
Seinere samme dag:
Ryggesløse norske politikere, stolte som haner da de fikk til et forbud mot klasebomber. Men hvor lenge varte det? Inntil de trengte dem sjøl. Ja, for de syns åpenbart at det er greit at deres fascist-allierte i Ukraina bruker slike, som de har gjort siden 2014, i deres felles hellige krig mot Russland. I dag skal norske medier faktisk få skryt for at de tar opp dette.
«– Bruken av slik ammunisjon bør opphøre umiddelbart og ikke brukes noe sted, sier Marta Hurtado, talsperson for FNs høykommissær for menneskerettigheter, ifølge CNN.
– Det er tragisk at man skal sende våpen som vil bli et problem i flere tiår etter at det er fred, fordi man ikke har nok av det man egentlig ønsker å sende, sier Grethe Østern, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, til Dagsavisen (…) – Jeg frykter at denne vestlige sanksjoneringen av klaseammunisjon kan føre til mer bruk, også fra russisk side. Det kan fort hende at bruken av klaseammunisjon i Ukraina nå eskalerer, sier spesialrådgiveren. (…)
Anatolij Antonov, Russlands ambassadør til USA, kaller USAs beslutning om å sende klaseammunisjon til Ukraina en desperat handling, som bidrar til å true hele verdensfreden.
– Dette tiltaket forteller historien om at USA og dets satellitter har innsett at de er maktesløse. De vil imidlertid ikke innrømme sine egne feil og at de ukrainske styrkenes forsøk på å gjennomføre en offensiv mot russiske regioner har mislyktes. Derfor denne siste galskapen fra deres side, sier han også.
Han understreker at å gi Ukraina klasevåpen ikke vil påvirke Russlands vilje eller evne til å oppnå sine militære mål».
https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/07/08/usa-vil-sende-omstridte-vapen-til-ukraina-bruken-av-slik-ammunisjon-bor-opphore-umiddelbart/
Norske politikere, fra skanse til skanse, som sine våpenbrødre i Ukraina, da de er undertallige og mangler våpen og ammunisjon. De ukrainske soldatene som i går kom tilbake fra fangenskap i Tyrkia er fra fascistiske eller nynazistiske Azov-bataljonen.