Nyhetsbrev steigan.no 29.07.2024
Orbán: USA ledet sprengninga av Nord Stream
Valget i Frankrike og parlamentariske illusjoner
Rakettangrep rammer amerikansk okkupasjonsbase i Syria
EU utnytter frosne russiske eiendeler for €1,5 milliarder til våpen til Ukraina
Biden hevder at USA ikke er i krig mens han bomber Jemen
Gransking av Storbritannias statsminister Keir Starmer
Kan boligkjøperen reddes fra boligmarkedet?
Orbán: USA ledet sprengninga av Nord Stream
Av red. PSt - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/orban-usa-ledet-sprengninga-av-nord-stream/
I et intervju med den rumenske kanalen Băile Tușnad sa Ungarns statsminister Viktor Orbán at det var USA som ledet sprengninga av rørledningen Nord Stream.
Orban sa at eksplosjonene på Nord Stream-gassrørledningene ble utført «under amerikansk ledelse».
«I dag gjør Europa ingenting annet enn betingelsesløst å følge utenrikspolitikken til det amerikanske demokratiske partiet, og driver dermed selvskading», sa den ungarske statsministeren. «Det faktum at vi forblir tause om bombinga av Nord Stream-gassrørledningen, at Tyskland selv forblir tause om en åpenbar terrorhandling begått under amerikansk ledelse mot landets eiendom, og at vi ikke etterforsker, prøver ikke å avklare og våger ikke ta opp dette spørsmålet juridisk, akkurat som vi ikke gjorde det rette angående avlyttingen av Angela Merkel, som ble utført med hjelp fra Danmark, er ingenting annet enn underdanighet».
«Europa har nektet å beskytte sine interesser. Alt Europa gjør i dag er betingelsesløst å følge de amerikanske demokratenes politikk, selv på bekostning av egen selvødeleggelse. Det vil skje endringer som ikke har skjedd på 500 år. Vi står overfor en endring i verdensorden,» sa Ungarns statsminister Viktor Orban i den rumenske Bail-Tushnad, melder Associated Press. Han pekte på Kina, India, Pakistan og Indonesia som det «dominerende sentrum» i verden.
Dette har vært en offentlig hemmelighet lenge. Det var allerede klart da Seymour Hersh kom med sin avsløring. Det oppsiktsvekkende er jo at europeiske land lar USA ødelegge seg på denne måten.
Orbán er den første europeiske lederen som setter bjella på katten og sier hvordan det egentlig er. Dermed er det ikke noe rart at Washington og Brussel vil fjerne ham.
Ungarns frittalende statsminister sa også:
«Vi må forberede oss på at Ukraina ikke vil bli medlem av NATO eller medlem av EU fordi vi europeere ikke har nok penger til det. Ukraina vil gå tilbake til posisjonen som en bufferstat. Hvis Ukraina er heldige, vil det bli en avtale mellom USA og Russland som vil inkludere internasjonale sikkerhetsgarantier der vi europeere også vil være involvert».
«Brussel ønsker fred ved å støtte krig. Vi bør huske at siden begynnelsen av mitt fredsoppdrag har de amerikanske og russiske forsvarsministrene snakket sammen, de sveitsiske og russiske utenriksministrene har ført forhandlinger, Zelensky har ringt Trump, og den ukrainske utenriksministeren har fløyet til Beijing for å snakke om fred. Med andre ord: gjæringen har begynt. Sakte men sikkert beveger vi oss fra en pro-krigsstrategi til en pro-fredsstrategi. Dette er uunngåelig fordi tiden arbeider for fred».
«Europa oppfører seg suicidalt hvis det følger politikken til de amerikanske demokratene. At vi forblir tause om bombingen av Nord Stream-gassrørledningen, at Tyskland selv forblir tause om en åpenbar terrorhandling som ble begått mot landets eiendom under amerikansk ledelse, og at vi ikke etterforsker denne saken. Vi oppførte oss på samme måte med avlyttingen av Angela Merkel, som USA utførte med hjelp fra Danmark. Dette er underkastelse».
Orbán er tydeligvis ikke redd for å si sannheten om USAs terrorhandlinger i Europa eller om sine europeiske kolleger. Det er modig gjort når man ser hva som skjedde med Robert Fico og Donald Trump.
Valget i Frankrike og parlamentariske illusjoner
Av Daniel Ducrocq - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/valget-i-frankrike-og-parlamentariske-illusjoner/
Mens opinionens oppmerksomhet er for tiden rettet mot de olympiske lekene, falte nyheten om at syv EU land risikerer økonomiske sanksjoner. Italia, Belgia, Ungarn, Polen, Slovakia, Malta og Frankrike har i 2023 overskredet grensen for offentlig underskudd på 3% av bruttonasjonalproduktet (BNP), slik Unionens stabilitetspakt krever.
Blant de landene med største underskudd relatert til BNP i 2023, finner man Italia (7,4% av BNP), Ungarn (6,7% av BNP), Frankrike (5,5%) og Polen (5,1% av BNP).
De syv EU landene blir nå pålagt til å iverksette tiltak for å begrense sine respektive offentlige utgifter. Om de ikke klarer det, risikerer de en bot på 0,1% av BNP hvert år, så lenge tiltakene ikke virker tilfredsstillende i henhold til stabilitetspakten. For Frankrike alene utgjør en bot på 0,1% av BNP 2,5 milliarder euro pr år.
EUs stabilitetspakt krever også at den offentlige gjelden ikke skal overskride 60% av BNP. Frankrikes offentlige gjeld var i fjor på 110% av BNP.
Dette skriver den franske nyhetskanalen Capital, 26 juli 2024.
For to uker siden erklærte daværende finansministeren i Frankrike Bruno Le Maire, at landet må spare 25 milliarder euro i 2024 for å rette opp sin finansielle situasjon. 15 milliarder euro har allerede blitt spart hittil i år, 10 milliarder må fortsatt spares, skriver Capital.
Det er skapt stor spenning om en mulig allianse i det franske parlament mellom Rassemblement National (Le Pen) og Le nouveau Front Populaire vil klare å endre den meget upopulære pensjonsreformen som ble tvunget gjennom i 2023 uten parlamentarisk flertall.
Vi har tidligere påpekt at EU har vært pådriver for en forskyvning av pensjonsalderen:
Med de kravene som er reist av EU om å begrense det offentlige underskuddet til under 3% av BNP, er det lite sannsynlig at et parlamentarisk flertall i Frankrike vil kunne endre Macrons pensjonsreform i noen særlig grad.
Alle kommentarer om det parlamentariske valget i Frankrike 2024 unnlater å påpeke det vesentlige nemlig at som EU medlem, har Frankrike gitt fra seg styring av egen økonomi. Og uten styring av egen økonomi er den politiske »handlefriheten» betydelig redusert, uansett parlamentarisk flertall.
Om et flertall av de folkevalgte i Frankrike skulle våge seg å opponere mot stabilitetspakten og andre EU-krav, har kommisjonens leder Ursula von der Leyen allerede gitt en advarsel da hun kommenterte valget i Italia i september 2022: »Hvis ting går i vanskelig retning har vi verktøy som i tilfelle Polen og Ungarn».
Daniel Ducrocq
Store lokale protester mot den «grønne satsingen» i Eskilstuna – fabrikken får slippe ut 900 tonn gift
Av Romy Rohmann - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/store-lokale-protester-mot-den-gronne-satsingen-i-eskilstuna-fabrikken-far-slippe-ut-900-tonn-gift/
En kinesisk bedrift, Shenzhen Senior Material bygger ut sin fabrikk i Eskilstuna, de skal framstille separatorfilm* til Northvolt og andre europeiske bedrifter som produserer elbilbatterier.
*Litiumbatteriseparatorfilm er nøkkelkomponenten i strukturen til litiumbatterier, filmen er laget av plast som hindrer direkte kontakt mellom anode og katode for å unngå kortslutning.
Nyheten om at det kinesiske firmaet hadde valgt ut Eskilstuna for sin europasatsning kom i mars 2021, de lovet investeringer på to og en halv milliard Svenske kroner og 600 nye arbeidsplasser.
Industriarbeidernes avis, Dagens Arbete, skriver om dette i juni år, med oppdateringer i juli.
Ekuriren, lokalavisa i Eskilstuna skrev den gang:
«Vi har ännu en gång visat att Eskilstuna är att räkna med för etableringar och vi är oerhört stolta över att kunna välkomna Senior till Eskilstuna». Det säger kommunstyrelsens ordförande Jimmy Jansson (S) om den kinesiska jätteetableringen.
Dette er den største industrisatsingen i byens historie og Shenzhen Senior Materials første satsing utafor Kina og kommunen mener at dette er en framtidsindustri og framstiller dette som at nå har Eskilstuna gått om bord i det grønne toget.
Men som mye av den såkalte grønne satsingen finnes det også her en stor hake, denne separatorfilmen framstilles ved hjelp av en svært giftig kjemikalie, metylenklorid.
Metylenklorid er direkte dødelig ved innånding og på sikt kan den føre til ulike kreftformer, fosterskader, nerveskader med mer.
Metylenklorid har vært forbudt i Sverige siden 1996, men det går an å få dispensasjon i kortere tid dersom det foreligger en plan om utfasing.
Dette forbudet har gitt resultater og bruken av dette kjemikalier har minsket fra 427 tonn i 1996 til rundt 10 tonn i 2022.
Men nå har altså Shenzhen Senior Materials fått dispensasjon til å bruke 2.770 tonn metylenklorid på to år, og de får slippe ut 900 ton per år.
Dette har nå skapt store protester, et innbyggerinitiativ med en underskriftskampanje er i gang, de skriver dette:
Kommuneledelsen må handle for å beskytte innbyggerne mot giftfabrikken!!! Metylenklorid ble allerede forbudt i Sverige i 1996. Det kan forårsake kreft, fødselsskader, demens, spontanabort og nevrologiske skader. 900 tonn/år er beregnet å slippes ut i Eskilstuna.
Kjemikalietilsynet har gitt selskapet rett til å bruke 2.770 tonn metylenklorid i to år. Dette er svært store beløp. I 1996 ble det ifølge DA brukt totalt 427 tonn av kjemikaliet i Sverige. Innen 2022 hadde bedriftenes bruk sunket til 10 tonn totalt.
Men Senior Materials har dermed ikke bare fått bruksrett til 2.770 tonn av kjemikaliet. De får og så rett til å slippe 900 tonn per år eller 2,5 tonn per dag i luften.
Nå må kommuneledelsen gå inn og sikre fremtiden for innbyggerne i Eskilstuna kommune!
Rakettangrep rammer amerikansk okkupasjonsbase i Syria
Av red. PSt - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/rakettangrep-rammer-amerikansk-okkupasjonsbase-i-syria/
Lokale motstandsfraksjoner i Irak og Syria har nylig satt i gang angrep på amerikanske okkupasjonsbaser og israelske mål i regionen.
Rakettsalver traff den amerikanske okkupasjonshærens base ved Syrias største oljefelt i de tidlige timene 27. juli, ifølge lokale kilder som rapporterte om lyden av eksplosjoner i det østlige landskapet av Deir Ezzor i nærheten av oljefeltet Conoco.
Korrespondenten for Sputnik i Deir Ezzor bekreftet at missilsalvene, som angivelig ble avfyrt av lokale motstandsfraksjoner, «oppnådde direkte treff».
Etter angrepet startet amerikanske fly angrep i områder ved siden av deres okkupasjonsbase, rettet mot posisjoner til den syriske hærens hjelpestyrker i de frigjorte områdene nordøst for oljefeltet Al-Omar. Lokale rapporter sier at de amerikanske angrepene også rammet Al-Joura-området i nærheten av byen Deir Ezzor.
Lørdagens angrep markerer andre gang på to dager at amerikanske baser har blitt angrepet av motstandsfraksjoner, etter at Ain al-Asad flybase, den største amerikanske militærbasen i Irak, ble angrepet av et rakettangrep sent på torsdag.
Ifølge Al Mayadeens kilder i det vestlige Irak ble flybasen rammet av en drone og fire raketter.
Angrep på amerikanske baser i Irak og Syria fra Islamic Resistance in Iraq (IRI) til støtte for Palestina ble stoppet tidligere i år. Imidlertid sa IRI-ledere nylig at den væpnede koalisjonen vurderte å fornye operasjonene sine.
Forrige måned sendte den amerikanske hæren en stor konvoi med militære forsterkninger til sine okkupasjonsbaser i det nordøstlige Syria, og lokalbefolkningen meldte at en konvoi på 40 militære kjøretøyer som fraktet drivstofftanker, medisinsk utstyr og ammunisjon kom inn i Syria fra Irak via Al-Walid-kryssinga.
USA og dets kurdiske stedfortredere, kjent som de syriske demokratiske styrkene (SDF), erobret i 2017 store deler av det nordøstlige Syria, inkludert oljefeltene, i en aggressiv kamp for å slå mot Damaskus og dets allierte og for å ta kontroll over den energirike regionen som tidligere var erobret av ISIS.
USA og dets allierte hadde tidligere støttet ISIS og andre Al-Qaida-tilknyttede grupper for å styrte den syriske regjeringa til Bashar al-Assad. Amerikanske planleggere la om strategien med å støtte ISIS for sjøl å okkupere Syria rett etter den russiske intervensjonen i konflikten på slutten av 2015.
EU utnytter frosne russiske eiendeler for €1,5 milliarder til våpen til Ukraina
Av red. PSt - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/eu-utnytter-frosne-russiske-eiendeler-for-e15-milliarder-til-vapen-til-ukraina/
EU har overført 1,5 milliarder euro til Ukraina ved å bruke inntekter fra frosne russiske eiendeler.
Dette trekket er en del av en større vestlig innsats for å støtte Ukraina økonomisk og presse Russland.
Russland har lovet å svare på EUs handlinger, selv om detaljene ennå ikke er klare.
Det er Oilprice.com som skriver dette.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har kunngjort at EU vil sende Ukraina 1,5 milliarder euro (1,63 milliarder dollar) som representerer inntekter fra russiske eiendeler frosset av unionens 27 medlemmer.
«I dag overfører vi 1,5 milliarder i inntekter fra frosne russiske eiendeler til forsvaret og gjenoppbyggingen av Ukraina», skrev von der Leyen på X.
«Det finnes ikke noe bedre symbol eller bruk av Kremls penger enn å gjøre Ukraina og hele Europa til et tryggere sted å bo».
Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, frøs Vesten rundt 276 milliarder euro (300 milliarder dollar) i suverene russiske formuesfond, og G7-landene bestemte i forrige måned å betjene et lån på 50 milliarder dollar til Ukraina med inntekter generert av Russlands frosne eiendeler, noe som fikk Moskva til å true med rettslige skritt.
25. juli sa EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni at G7 sannsynligvis vil ha en rammeavtale om lånet til Ukrainas forsvar og gjenoppbygging innen oktober, ifølge Euractiv.com. I den artikkelen går det fram at det er USA som har presset EU til å gjøre dette, men von der Leyen lot seg nok ikke be to ganger.
EU to be held accountable for supporting war in Ukraine — Orban
Moskva vil svare på EUs ekspropriering av 1,5 milliarder euro i inntekter fra russiske eiendeler Slike ulovlige handlinger bør ikke følges av en rask reaksjon, den bør være gjennomtenkt og fullt ut imøtekomme Russlands interesser, bemerket Dmitrij Peskov på vegne av Russlands regjering. Russland vil ikke la ekspropriasjon av inntekter verdt 1,5 milliarder euro fra reinvestering av frosne russiske eiendeler til EU-kommisjonens midler for Ukraina være ubesvart, sa han.
EF kunngjorde denne avgjørelsen tidligere, og sa at midlene ikke ville gå direkte til Kiev. I stedet vil de bli kanalisert gjennom det europeiske «fredsfondet for å støtte Ukrainas militære kapasiteter» samt for å støtte landets gjenoppbygging. Neste pakke er forventet i mars 2025.
The European Peace Facility brukes til å kompensere EU-land for forsyninger av våpen til Kiev (i gjennomsnitt på betalingsnivå på 40% av kostnadene for våpen og ammunisjon levert), mens midler fra Ukrainafondet brukes til å betale for forsyninger av elektriske generatorer, for eksempel. Kommisjonen fører tilsyn med begge fondene. Hvor grundig dette tilsynet er, er det all grunn til å spørre seg.
Vil pengene nå fram til Ukraina?
Det er mer enn tvilsomt om disse midlene noensinne vil nå fram til EU. Alt taler for at de vil bli brukt til å betale våpen og utstyr som allerede er levert, og som ikke har gjort jobben. Så pengene vil høyst sannsynlig gå til våpenprodusentene og deres eiere, de vanlige mistenkte.
Kommisjonen til korrupte von der Leyen velger altså å trappe opp den økonomiske krigen mot Russland uten å ane konsekvensene av sine handlinger.
Biden hevder at USA ikke er i krig mens han bomber Jemen
Av Dave DeCamp - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/biden-hevder-at-usa-ikke-er-i-krig-mens-han-bomber-jemen/
USA okkuperer også Øst-Syria, er involvert i kampoperasjoner i Irak, og sørger for etterretning, personell og våpen til Israel og Ukraina.
Anti-War, 25. juli, 2024.
Onsdag kveld hevdet president Biden feilaktig i en tale til nasjonen at USA ikke var i krig.
«Jeg er den første presidenten i dette århundret som rapporterer til det amerikanske folket at USA ikke er i krig noe sted i verden», sa presidenten.
Omtrent en halvtime før Biden holdt sin tale, kunngjorde US Central Command at den lanserte nye angrep rettet mot houthiene i Jemen. Siden januar har USA utført hundrevis av angrep i Jemen, som del av en ny krig som ikke har blitt autorisert av Kongressen.
Amerikanske marinesjefer har beskrevet kampen mot houthiene i Rødehavet som det største sjøslaget USA har vært engasjert i siden andre verdenskrig. Tilbake i april sa amerikanske militærtjenestemenn at ammunisjonen brukt i Rødehavet og andre bombeangrep Biden beordret i Irak og Syria siden 7. oktober, har kostet USA rundt $1 milliard dollar.
USA har også vært involvert i kampoperasjoner mot ISIS-rester i Irak og Syria. Tidligere denne måneden sa CENTCOM at de hadde vært involvert i 196 partneroperasjoner i begge land i første halvdel av 2024. Amerikanske tropper utplassert i Syria er ikke ønsket velkommen av regjeringen, noe som gjør det til en ulovlig militær okkupasjon.
På slutten av 2023 og begynnelsen av dette året kjempet USA mot sjia-militser basert i Irak, som begynte å ramme amerikanske baser som respons på USAs støtte til det israelske angrepet i Gaza. I januar ble tre amerikanske tropper drept i et droneangrep på Tower 22, en hemmelig base i Jordan nær den syriske grensen.
USA lanserte flere runder med luftangrep mot sjia-militsene, som er en del av Iraks sikkerhetsstyrker. Bombeangrepene gjorde den irakiske regjeringen rasende og ba USA om å trekke seg ut av landet, og nå forhandler de to sidene om fremtiden for den amerikanske tilstedeværelsen.
USA har også bombet Somalia flere ganger i år for å støtte den Mogadishu-baserte regjeringen mot al-Shabaab. USA lanserte også et luftangrep som de sa var rettet mot ISIS i Somalia tilbake i mai.
I tillegg til de direkte kampene sørger USA også for enorme mengder militærhjelp og etterretningsstøtte til Ukrainas krig med Russland og Israels folkemorderiske kampanje i Gaza. President Biden har brakt USA og Russland nærmere en direkte krig, enn noen gang i historien og landet har fortsatt å muliggjøre en massenedslakting av palestinere.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
President Biden Claims the US Isn’t at War as He Bombs Yemen
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også:
Yes, It Is True: In 1918 America Invaded Russia | The National Interest
Det fransk-britiske komplottet for å dele opp Russland – steigan.no
Se også:
Ray McGovern on Netanyahu Pushing for War with Iran & NATO’s Next Move in Ukraine (youtube.com)
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Gransking av Storbritannias statsminister Keir Starmer
Av Kit Klarenberg - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/gransking-av-storbritannias-statsminister-keir-starmer/
Keir Starmer granskes på grunn av påstander om at han beskyttet den beryktede, britiske pedofile Jimmy Savile.
The Grayzone, 6. juli 2024
I oktober 2012 avslørte en dokumentar hvordan den britiske mediepersonligheten Jimmy Savile seksuelt misbrukte sårbare, mindreårige jenter gjennom hele livet. Dette førte til et utbrudd av rapporter om overgrep, som strekker seg over flere tiår, og offisielle undersøkelser av flere institusjoner som Savile var knyttet til. I dag er det fulle omfanget av hans forbrytelser, og det totale antallet ofre, ukjent. Det er likevel bekreftet at BBC, NHS, britisk politi, og mange journalister hadde full kjennskap til Saviles pedofile og nekrofile perversjoner lenge før hans død.
Underveis var det flere «tapte muligheter» for å stoppe Saviles seksualforbrytelser, som nådde industriell skala. Mest substansielt var det at i 2007, fikk politiet kontakt med en rekke kvinner som hadde stått frem for å vitne om at de ble overfalt og voldtatt av Savile, noe som førte til at stjernen ble grillet av politiet om påstandene. Den etterforskningen ble imidlertid lagt ned, og aldri offentlig anerkjent. Detaljer om hvordan etterforskningen ble torpedert dukket ikke opp før mye senere, og impliserte både etterforskere og Crown Prosecution Service (CPS).
CPS ble på den tiden ledet av Keir Starmer, nå Hans Majestets statsminister. Som tidligere dokumentert av The Grayzone har Storbritannias nye statsminister et dypt, langvarig forhold til London-etablissementets nasjonale apparater for sikkerhet og etterretning, så vel som elitens Trilaterale Kommisjon. Han ledet CPS da tjenesten beskyttet MI5- og MI6-spioner fra rettsforfølgelse for tortur, og konspirerte for å opprettholde en falsk voldtektssak mot Julian Assange.
CPS ødela viktige e-poster relatert til dette knepet som tjente til å holde WikiLeaks-grunnleggeren innesperret i den ecuadorianske ambassaden mens han sto overfor utlevering til Sverige, da påtalemyndighetene i begge land visste at anklagene ikke hadde substans. I løpet av denne tiden makulerte tjenesten også alle journaler av Starmers fire turer til Washington DC. Det er kanskje ingen tilfeldighet at hver fil som ble holdt om Savile av CPS også forsvant i strid med grunnleggende protokoll.
For å si det mildt har Starmer klare, alvorlige spørsmål å svare på om hva han visste om Saviles forbrytelser, og rollen han og hans daværende byrå spilte i å beskytte den seriepedofile og nekrofile Jimmy Saville fra lovens lange arm. De samme britiske mediene som har underbygget Starmers ambisjoner har aggressivt skjermet ham fra kritisk gransking av saken. Det som følger, er dimensjonene av en veldig britisk tildekking.
Påtalemyndigheten skjermer Savile fra rettergang
I februar 2022 under en parlamentarisk dyst anklaget den vanærede, tidligere statsminister Boris Johnson, Starmer for å ha brukt sin tid som CPS-sjef med å «straffeforfølge journalister og unnlate å straffeforfølge Jimmy Savile». Bredsiden utløste en offentlig ildstorm, med britiske politikere fra alle partier og hele hovedstrømsmediene som sto i kø for å fordømme statsministerens kommentarer som en frastøtende injurie. En senior ansatt i Downing Street sluttet i avsky. Presset ble så sterkt at Johnson trakk tilbake kommentaren i løpet av tre dager.
Faktum gjensto imidlertid, at Starmer var riksadvokat da britiske myndigheter hadde sannsynlige bevis for Saviles mangeårige, avskyelige seksualforbrytelser, og Starmer nektet på uforklarlig vis å gå til verks mot den pedofile. Kilder i CPS har hevdet at han ikke hadde kjennskap til beslutningen om å henlegge saken. Det er også ofte påstått at en formell forespørsel Starmer beordret i 2012 til å undersøke unnlatelsen av å straffeforfølge Savile, fordømte etterforskningspolitiet, ikke CPS.
Som granskningsrapportens innhold gjør det klart, er denne karakteristikken fullstendig feil. Etterforskere som intervjuet Saviles ofre i 2007/8 ble faktisk kritisert for ikke å gi dem mer informasjon – nemlig at andre uavhengig hadde stått frem og fortalt lignende urovekkende historier. Rapporten konkluderte med at deres vitnesbyrd burde ha blitt handlet på da «det ikke var noe som tydet på at de påståtte ofrene hadde samarbeidet med deres beretninger, og heller ikke at de på noen måte var [upålitelige]».
Til tross for dette «behandlet politiet dem og beretningene de ga med en grad av forsiktighet som verken var berettiget eller nødvendig». Det er likevel klart at offiserer avsluttet etterforskningen under uttrykkelig CPS-instruks. CPS sin utpekte «undersøkende advokat» for påstandene – en «ekstremt erfaren ‘voldtekts-spesialist’» – fortalte politiet «på et tidlig stadium» at han «ikke ville være tilbøyelig til å straffeforfølge disse sakene fordi de var ‘relativt små’», og på grunn av tiden som hadde gått siden lovbruddene angivelig ble fant sted.
CPS-advokatens «relativt lille» vurdering av Saviles avskyelige forbrytelser «plaget» etterforskeren. «Jeg håper at enhver aktor vil betrakte et seksuelt overgrep som alvorlig i seg selv», skrev de. «Disse spesielle overgrepene var langt fra trivielle: de representerte en oppførsel mot sårbare kvinner og jenter av en mann som faktisk var i en tillitsposisjon». Som et resultat hadde etterforskeren «forbehold om måten aktor kom frem til sin avgjørelse på»:
«Påstandene som ble fremsatt var både alvorlige og troverdige. Aktor burde ha erkjent dette og forsøkt å «bygge» en tiltale. Spesielt var det aspekter ved det han ble fortalt av politiet … noe som burde ha fått ham til å stille flere spørsmål … Jeg har blitt drevet til å konkludere med at hvis politiet og påtalemyndighetene [uthevelse tilføyd] hadde tatt en annen tilnærming, kunne en rettsforfølgelse ha vært mulig».
Starmers ustoppelige korrupte vei til makten
Til tross for denne alvorlige kritikken konkluderte etterforskeren: «Jeg har ikke sett noe som tyder på at beslutningene om ikke å straffeforfølge var bevisst påvirket av noe upassende motiv fra verken politiets eller påtalemyndighetenes side». Noe som kan være sant, om ikke annet fordi alle CPS-filer på Savile ble ødelagt i oktober 2010. Rapporten var derfor «avhengig av materiale levert av politiet for å vise hvilke dokumenter som ble sett av advokaten og rådene som ble gitt».
Selv disse dokumentene var «delvis enten ufullstendige eller [inneholdt] interne inkonsekvenser», noe som «gjorde det til tider vanskelig å vurdere hva som skjedde», og «umulig å gjenskape med noen sikkerhet» informasjonen som faktisk ble sett av den undersøkende advokaten. CPS hadde på sin side «ingen oversikt i det hele tatt» av saken. Etterforskningen ble fortalt at dette skyldtes beslutningen om ikke å iverksette tiltak mot Savile, noe som resulterte i at tjenestens filer ble «automatisk slettet», i henhold til CPS’ «normale retningslinjer».
Imidlertid sier retningslinjer for tjenester om «oppbevaring og avhending» av bevis klart, at dokumenter om «avsluttede saker», der «ingen saksbehandling har funnet sted eller hvor saken ble henlagt før rettssaken», må oppbevares i fem år. Ødeleggelsen av Savile-filen var et åpenbart brudd på disse reglene. Beslutningen om å bryte retningslinjene for en så høyprofilert sak måtte ha blitt tatt på de høyeste nivåene i CPS. Vi er derfor overlatt til å tenke på om Starmer selv kom med den oppfordringen, og i så fall hvorfor?
Det er også et åpent spørsmål hvordan, etter å ha gjennomgått tjenestens håndtering av Savile-saken i 2012, kom Starmer angivelig «veldig nær ved å godkjenne den opprinnelige beslutningen om ikke å straffeforfølge», før han utnevnte sin egen juridiske sjefrådgiver for CPS, Alison Levitt, til å gjennomføre den formelle granskningen. Rapportens funn hevder utvetydig at Savile hadde en veldig klar sak (mot seg*) å svare på, bare basert på påstandene som ble samlet inn mot ham på den tiden. *(Oversetters presisering)
I april 2014 ble Levitt belønnet for sin CPS-tjeneste med en lukrativ jobb i det høyt rangerte advokatfirmaet Mishcon de Reya. I juni samme år sluttet Starmer seg til henne. Selskapet har blitt bøtelagt enorme summer for å legge til rette for hvitvasking av penger, og firmaet hjelper ofte velstående individer og mektige selskaper til å misbruke det britiske rettssystemet for å «skremme og ødelegge» journalister. Starmer ble tvunget i juli 2017 av daværende Labour-leder Jeremy Corbyn, til å forlate sin godt betalte stilling der, etter å ha tatt en rolle i skyggekabinettet.
Starmer mottok over 20.000 dollar for bare 24 timers arbeid hos Mishcon de Reya i 2016. Å miste stillingen var utvilsomt en bitter pille å svelge, men han landet på beina. Hans posisjon som skygge-Brexit-minister ga rikelig anledning til å undergrave Corbyn, og presse Labour i retning av en bli værende i EU-holdning, i strid med partilederens offisielle posisjon, og mot viljen til hærskarene av sine velgere. Da EU-valget i mai 2019 igjen gikk av stabelen, krevde Starmer åpent en ny folkeavstemning om Storbritannias EU-medlemskap, på tvers av andre skyggeministre.
På grunn av intens mobbing og trusler fra Starmer og andre anti-Corbyn-elementer vedtok Labour til slutt en formell politikk for enda en «folkeavstemning» om EU-medlemskap, i juli samme år. Det var en katastrofal feil, noe som gjorde partiets knusende nederlag i parlamentsvalget i desember 2019, til et fait accompli, en avgjort sak. Var dette en bevisst sabotasjehandling fra Starmer og hans klikk for å dømme Corbyn til nederlag, og bane vei for deres egen oppstigning til makten? Akademisk analyse fra måneder tidligere, viste at Labours eneste sjanse til seier var oppslutning fra nei til EU-stemmende konservative valgkretser*. *(Labour’s path to victory is through Leave-voting Conservative marginals | LSE BREXIT. Oversetters endring.)
Det må ikke glemmes at, som The Grayzone avslørte, politikken for den andre folkeavstemningen oppsto med et lite kjent politisk parti, Renew, etablert av individer knyttet til NATOs stratcom-divisjon, MI6, og den britiske hærens psykologiske krigføringsenhet, 77th Brigade. Om den daværende valgkampen har Starmer innrømmet at han visste at Labour ville tape i 2019. Enten det var hans eksplisitte oppdrag eller ikke, banet det vei for hans egen statsministerpost, og styrket hans forbundsfeller innen Storbritannias sikkerhets- og etterretningstjenester.
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:
Keir Starmer faces renewed scrutiny over allegations he protected Jimmy Savile
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
BBC bans Johnny Rotten in 1978 for outing Jimmy Saville (youtube.com)
(4) Crimes That Shook Britain: Jimmy Savile – True Crime Documentary – YouTube
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
Kan boligkjøperen reddes fra boligmarkedet?
Av Tollef Hovig - 29. juli 2024
https://steigan.no/2024/07/kan-boligkjoperen-reddes-fra-boligmarkedet/
Boligpolitikk del 2
Prisutviklingen fra 2019 til nå
I 2010 lå en gjennomsnittlig byggekostnadfor inkludert mva. rundt kr 32 000 pr m2 BRA leilighet, for boligblokker. Den steg gradvis og lå i 2019 rundt kr 36-38 000 pr m2 BRA leilighet. Etter inflasjonsbølgen som startet i 2021 har tilsvarende pris i dag blitt over kr 60 000 pr m2 BRA leilighet. Dette tallet innbefatter endringer i regelverket, prisøkninger arkitekt og byggherreutviklingen etc. (se del 1).
Det tar litt tid før en sånn prisøkning slår ut i nyboligmarkedet, fordi det tar alltid noe tid å få solgt ut boligene som allerede er produsert til gamle priser. Det vi ser nå og framover, er at det blir tiltagende vanskelig å selge leiligheter, fordi de har blitt for dyre. Sånn som Obos og Selvaag selges noen leiligheter per i dag, men det er til investorer. De betaler ikke noe innskudd for leilighetene, og spekulerer i at behovet for leiligheter blir så stort at markedet kommer tilbake i 2027, når leilighetene de kjøper nå ferdigstilles.
Den langsiktige utviklingen i kapitalismens nye fase
Jeg beskrev i forrige artikkel hovedtrekkene i kapitalismens nye fase. Den vil bli preget av offentlige subsidier til utvalgte industrier, som det grønne skiftet og det militær-industrielle komplekset. Dette vil kombineres med en økende omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne. Omfordelingen vil ventelig ta to hovedformer. Den første er gjennom prisøkninger og så høy rentebelastning som mulig. Den andre gjennom at stadig bredere lag av det arbeidende folket vil havne i de lavere inntektsnivåene, og at hovedtyngden av lønnstagerne gradvis vil få mindre å rutte med i forhold til økningen i priser.
Mulighetene man hadde i den forrige langsiktige samfunnsmodellen, hvor man kunne doble lånebeløpet til samme daglige kostnad fordi renta hadde en nedadgående kurve, opphørte i 2019. I den nye langsiktige modellen er det spesifikke industrier som skal subsidieres av staten. Boligproduksjon er ikke innenfor disse industriene, tvert imot bidrar dyrere strøm og utgifter til det grønne skiftet, til økning i boligprisene. Spørsmålet vi da må stille, er om kostnadene til boligproduksjonen noen gang vil falle igjen. For eksempel hvis Norges Bank stanser salg av krona, og kronekursen tar seg opp igjen, da vil importerte byggevarer falle i pris. Det kan være en mulighet, men det er vanskelig å forutsi.
Mest sannsynlig vil en slik prisnedgang bli spist opp av andre prisøkninger. Byggekostnadene i Norge har aldri falt vesentlig fra en periode til en annen, så det mest realistiske er å forutsette at dagens prisnivå for bygging av boligblokker, på i overkant av kr 60 000 pr m2 BRA leilighet vil holde seg, og kanskje stige noe saktere framover. Med en tomtekostnad rundt kr 20-30 000 pr m2 BRA leilighet, samt boligutviklingsselskapets fortjeneste og kostnader til utvikling og salg, vil prisene for nybygde boligblokker fort ligge rundt kr 100 000 pr m2 BRA leilighet. Det er et prisnivå som bare lar seg realisere i de dyrere områdene i de store byene. Med et marked som er gjennomregulert av banker og finans, vil det føre til en stagnerende utbygging av boliger.
Det vil på sikt føre til økende bruktboligpriser og økende leiepriser. Det vil igjen føre til at stadig flere presses ut av de store byene, og etter hvert helt ut av boligmarkedet. Slik jeg ser det, er dette den sannsynlige langsiktige utviklingen i den fasen kapitalismen befinner seg i nå. Det vil komme en gradvis prisøkning i byggekostnadene, som muligens kan bremses ned hvis Norges Bank tar ned kronesalget. Denne økningen kommer på et prisnivå, som nå er så høyt, at det er svært få som kan kjøpe ny bolig. Det prisnivået vil gradvis forplante seg til bruktboligmarkedet, noe som forverrer situasjonen ytterligere. Vi vil få en situasjon i de store byene i Norge, lik den vi ser i de store byene i Europa. I de byene presses de lavere inntektsnivåene ut til mindre byer rundt omkring, og fler og fler presses helt ut av boligmarkedet til campingvogner etc.
Hva kan gjøres for å motvirke denne utviklingen
I den første artikkelen har jeg en oppsummering av endringer som virker prisdrivende på kort sikt. Man kan systematisk gjøre endringer som fører til nedgang i byggeprisen.
Når det gjelder prisdrivende regelendringer kan man gjøre en rekke tiltak. Eksempelet jeg nevnt i den første artikkelen, med størrelsen på en SUV som dimensjonerende for nye P plasser, kan endres til at man har P plasser med forskjellig størrelse, basert på den faktiske bilparken som finnes i Norge. Det finnes et utall muligheter for endringer i regelverket som ikke forringer sikkerhet eller boligens kvalitet, men som fører til prisnedgang.
Når det gjelder prisdrivende tiltak fra arkitekter og byggherrer, peker det på et større problem. Det finnes i dag ingen institusjon eller organisasjon som har interesse av virkelig systematisk rimelig boligbygging. Hverken arkitekter eller boligutviklingsselskaper har noen interesse for å bygge rimelige boliger. Arkitekter er opptatt av bruke dyre og iøynefallende materialer og løsninger, mens boligutviklingsselskaper er opptatt av å optimalisere fortjenesten på den tomtebanken de har til aksjonærenes beste.
Prisøkningene er vanskelig å få bukt med, særlig så lenge det finnes andre deler av entreprisemarkedet enn boligmarkedet, hvor det fortsatt er bra aktivitet. Men normalisering av energiprisene er et svært viktig tiltak for å senke kostnadene på materialer.
Når det gjelder tomtekostnadene, vil oppbremsingen i boligbyggingen etter hvert kunne presse tomtekostnadene ned. Det er ikke gratis å sitte på dyre tomter, og når de ikke kan realiseres med boligprosjekter, vil etter hvert en del aktører bli tvunget til å selge tomter.
Det grønne skiftet innebærer en stor byråkratisering av byggebransjen, som gir kostnadsøkninger. De byggematerialene som benyttes i dag, vil stort sett være de samme før og etter innføringen av klimaregnskap. Det eneste nye er et fordyrende byråkrati. Hvis man kunne få bukt med verstingene betong og stål, hadde man fått tatt det meste av utslippene, og kunne brukt mindre byråkrati på å løse resten.
En stadig økende befolkningsmengde vil gradvis reduseres av seg selv, etter hvert som færre og færre har råd til et sted å bo. Løsningen som vil komme, er at i stedet for en økning i arealet per person, som vi har hatt siden 1980, vil arealet per person i byene, begynne å bli stadig mindre. Boligutviklere kjemper for at de kan bygge mindre leiligheter, for da kan de få til «krympflasjon». Selge en leilighet på 35m2 til samme pris som de tidligere tok for en leilighet på 40m2.
Når det gjelder prisøkninger i markedet, er stans i Norges Banks dumping av norske kroner og en dertil hørende forbedring av kronekursen det viktigste enkelttiltaket.
Saksbehandlingen kan gjøres mer effektivt, men har begrenset innflytelse på prisdannelsen.
Muligheter: leiemarkedet
Økningen i rentene har gjort sitt til at det har forsvunnet mange boliger fra leiemarkedet. Dette har bidratt til økningen i leieprisene. Dersom man ser litt på leiemarkedet i de store byene, er det noen hovedtrekk som går igjen. De tre hovedgruppene som med litt vekslende størrelser legger press på leiemarkedet, er studenter, gjestearbeidere og Airbnb.
Den største gruppen som søker å leie leilighet i byene er studenter. I Oslo er det godt over 60 000 studenter, men bare 8 000 studentboliger. I Trondheim er det 34 000 studenter og 5100 studentboliger, i Bergen er det 26 000 studenter og 4290 studentboliger. Hvis vi ser på situasjonen i Oslo, er det klart at mins 52 000 studenter som må leie på det private markedet, gir et veldig press på leieprisene. Det å bygge studentboliger har allerede mange unntak i byggeforskriftene, noe som gjør det mulig å bygge rimelige studentboliger. Det å bygge ut universitet for flere studenter, sees ikke sammenheng med boliger til studentene. I Oslo bygges for eksempel det nye livsvitenskapsbygget ut, med en kostnadsramme på 12,5 milliarder som sikkert sprekker. Det uten tanke på antall nye studenter og hvor de skal bo. Politisk er det fullt mulig å flytte deler av universitetene ut av de store byene, og ikke tillate flere studenter i byene, enn det er studentboliger til.
En annen gruppe som legger press på utleiemarkedet, er gjestearbeidere. Ifølge SSB er det for tiden i underkant av 13 000 ikke bosatte lønnstakere i Oslo. Oslo Kommune har gjort det stadig vanskeligere å opprette midlertidige brakkerigger for å huse disse. Det medfører at de fleste gjestearbeiderne er presset ut på det vanlige leiemarkedet. Å endre denne politikken er fullt mulig.
En tredje gruppe, som har kommet til de siste årene er Airbnb leilighetene. Disse utgjør et langt større problem i de store turistbyene ute i Europa, men de betyr også en del for utleiemarkedet i Norge. I følge Airbnb er det rundt 6000 Airbnb objekter i Oslo, hvorav over 1000 er på månedsleie. Hvis man regner 2 personer i gjennomsnitt pr Airbnb objekt, utgjør dette 12.000 personer.
Ifølge SSB er det 110.000 husholdninger som leier i Oslo, Det utgjør 31,5% av totalt antall husholdninger. Ifølge SSB er en gjennomsnittshusholdning i Oslo på 2 personer. Legger man det til grunn er det ca 220.000 personer som leier i Oslo. De tre gruppene over utgjør rundt regnet 75 000 personer, altså rundt 35% av leiemarkedet. Det virker derfor fullt mulig å gjøre noe med utleiesituasjonen i Oslo gjennom politiske vedtak. Situasjonen i de andre større byene er mer eller mindre den samme.
Muligheter: Nyboligmarkedet
Å bygge billigere enn markedet
Vi tenker oss at det generelle markedet innehar en gjennomsnittlig pris for ulike boligtyper. En tredje boligsektor, eller andre, for kjøperne gunstige ordninger, innebærer at kjøpere kan få kjøpt en bolig til en lavere pris enn den gjennomsnittlige markedsprisen. En slik lavere pris kan oppstå på to måter. Enten ved at boligen med lavere pris er enklere og mer rasjonell enn gjennomsnittet i boligmarkedet eller at det spares inn på andre kostnadselementer, eller ved at fortjenestemarginene til de ulike aktørene reduseres.
En juridisk konstruksjon for eie
Dersom boligen får en lavere pris enn det som er vanlig gjennom en enklere og mer rasjonell konstruksjon, vil prisen for så vidt reflektere markedsprisen. Dersom boligen får en lavere pris gjennom lavere fortjeneste hos aktørene i boligmarkedet, vil det oppstå en urealisert fortjeneste. Denne urealiserte fortjenesten er differansen mellom den gjennomsnittlige markedsprisen, og den lavere prisen boligen har blitt omsatt for. I dette tilfellet, er det viktig at det lages en juridisk konstruksjon, som sørger for at denne urealiserte fortjenesten forblir i prosjektet i hele dets levetid. Dersom det er muligheter til å ta ut denne fortjenesten, vil aktørene i produksjonsprosessen tenke at det er mer rettferdig at de tar den ut med en gang, enn at en eller annen senere aktør som ikke har gjort noe arbeid på prosjektet tar fortjenesten ut ved en senere anledning. En slik juridisk konstruksjon må være svært robust. Den må forhindre at en som selger en slik rimelig bolig tar ut fortjeneste via penger under bordet. Den må også forhindre at en som bestyrer en organisasjon, som kan selge slike billige boliger tar imot korrupsjon for å selge den til bestemte personer. En slik konstruksjon må være sterkere enn en stiftelse, som for eksempel en kommune kan oppløse, for så å ta ut fortjenesten selv, osv.
Rimeligere boliger gjennom enklere og mer rasjonell bygging
En rasjonell bygging starter allerede på reguleringsstadiet. Kommuner som forlanger 1,2 parkeringsplass under bakken for hver leilighet, har drept muligheten for rimelig bygging allerede på reguleringsstadiet. Men med en nøktern utforming av parkeringskrav, rasjonelle byggegrenser og gesimshøyder, bruk av rimelige og robuste materialer og et rasjonelt og gjennomprøvd byggesystem, vil det være mulig å bygge gode og pene boligblokker, med inntil 20% lavere kostnad enn dagens gjennomsnitt. Problemet med dette konseptet, er at det ikke finnes aktører i markedet som har dette som formål. Det betyr at all rimelig og rasjonell bygging, som fører til rimeligere kostnader, havner i boligutviklingsselskapenes lommer som merfortjeneste, framfor å komme kjøperne til gode. Skal dette bli en vei å gå, må det opprettes aktører som har slik rimelig boligbygging som formål, slik boligbyggelagene fungerte på 50- og 60 tallet.
Rimeligere boliger gjennom omfordeling av overskuddet
Det er mange som ønsker å tjene penger på boligbygging, uten å arbeide for fortjenesten. I dag, i en situasjon uten nevneverdig forbedring av produksjonen, hvor det tvert imot er sånn at produksjonen blir stadig dyrere, innebærer fortjenesten at den enes brød blir den annens død. Eller sagt på en annen måte, aktørene i boligbransjen må ta sitt overskudd direkte fra boligkjøperen. Spørsmålet er om det finnes muligheter for å redusere overskuddet i boligbransjen, til fordel for boligkjøperne. I byggebransjen i dag, er overskuddene ut over de rene kostnadene fordelt omtrent slik: første ledd – materialleverandører og grossister tar 20%, andre ledd -underentreprenørene tar 12-15%, tredje ledd – totalentreprenøren tar normalt12% i fortjeneste på et prosjekt, fjerde ledd -boligutviklingsselskapet tar normalt 15-20% i fortjeneste på både bygging og tomtekostnad, femte ledd – staten tar 25% av de totale kostnadene i merverdiavgift, sjette ledd bankene tar inn penger både for byggelån og for utlån til boligkjøper. Summen av dette blir, at oppå selve kostnaden med å bygge bolig, hvor aktørene får for det arbeidet de har utført, betaler boligkunden langt mere enn kostnaden i fortjeneste til aktørene. Vi starter med material og arbeid = 1.
Leverandører og grossister legger ca 20% på materialkostnad. Materialkostnad utgjør ca halvparten og arbeid ca halvparten, dvs. fortjenesten på materialene utgjør ca .10% på totalen.
1 x 1,10 = 1,10
Underentreprenørene legger påslag på materialene og på utført arbeid, la oss benytte 13%.
1,10×1,13 = 1,243
Totalentreprenøren legger på 12% på underentreprenøren og eventuelt eget arbeid.
1,243 x 1,12 = 1,392
Banken gir byggelån, jeg benytter her 4% på hele entreprisekosten.
1,392 x 1,04 = 1,448
Boligutviklingsselskapet legger på 15-20%, jeg benytter her 18%.
1,448 x 1,18 = 1,708
6 Staten vil ha 35% fortjeneste av det totale.
1,708 x 1,25 = 2,136
Boligkjøperen låner 80% av beløpet, penger som banken skaper med et tastetrykk. Vi forutsetter at kjøperen betale ned lånet på 25 år, med en rente som for tiden ligger i overkant av 5,7%.
2,136 + (2,136 x 0,8 x 0,875) = 3,64
Når man skjønner at på hver krone i kostnad, må boligkjøperen betale 2,64 kroner i fortjeneste til folk som vil tjene penger uten å arbeide, da skjønner man hvor viktig det er å holde kostnadene nede. Dette er den omfordelingen boligmarkedet har å by på, omfordeling fra boligkjøperen til markedsaktørene. En slik omfordeling blir problematisk når man ikke kan forbedre produksjonen så boligene blir billigere, men tvert imot laster på med stadig flere fordyrende tiltak. Spørsmålet er om det finnes muligheter for å redusere denne samlede fortjenesten, som boligkjøperen må betale for.
Kan boligkjøperen reddes fra boligmarkedet?
På 50- og 60-tallet, og ut over 70-tallet var det boligbyggelagene som utførte funksjonen boligutviklingsselskapene utfører i dag. Boligbyggelagene var nonprofitt organisasjoner, hvis formål var å skaffe medlemmene så rimelige boliger som mulig. Fra siste halvdel av 70- tallet og utover, ble deres oppgaver i større og større grad overtatt av boligutviklingsselskapene som hadde som oppgave å tjene penger til sine aksjonærer. De kilte seg inn med en fortjenestemargin, som gradvis økte til de 15-20% den er i dag. Også totalentreprenøren er en relativt ny konstruksjon. Dersom man hadde hatt en ideell organisasjon med en tomt og et formål om rimelig boligbygging, er det ikke veldig vanskelig å sjalte ut både boligutviklingsselskapet og totalentreprenøren, og engasjere folk, som kan utføre deres arbeid på timer, slik at fortjenesten i de leddene kuttes ut. I de dårlige tidene på 90-tallet ble det ved flere anledninger gjort direkte kjøp av materialer fra leverandører til entreprenøren i prosjektet. Det medførte at grossistleddet ikke fikk påslag, og at UE bare fikk påslag på eget arbeid og ikke på materialer. Slike direktekjøp er for tiden igjen blitt diskusjonstema i bransjen.
Husbanken var tidligere en finansieringskilde med rimelige betingelser til oligfinansiering. Den driver ikke lenger på det vanlige boligmarkedet, men med kommunale boliger til flyktninger og vanskeligstilte.
Staten tar inn sin andel av fortjenesten som mva. Boligkjøp er den største investeringen folk gjør i livet. Å ha en flat forbruksskatt på bolig, som alle må ha, er svært diskutabelt. Den burde, som inntektsskatten, vært progressiv.
Konklusjon
Mulighetene både til forenklet og rasjonell bygging innenfor dagens regelverk, og omfordeling av fortjenestemarginer til fordel for boligkjøperne, er begge fullt ut til stede. Det forutsetter imidlertid en organisasjon eller institusjon hvis formål er rimelig boligbygging, kombinert med politisk vilje på både kommunalt og statlig nivå. Dersom noe sånt lykkes, vil det medføre at boligen blir rimeligere enn gjennomsnittlig markedspris. Det må da finnes en juridisk konstruksjon, som sikrer at denne «fortjenesten» forblir i prosjektet i hele dets levetid, og ikke kan realiseres av senere aktører. Et initiativ i denne retningen vil nødvendigvis møte stor motstand blant dagens aktører i boligmarkedet, da det kan true deres fortjenestemargin og posisjon i boligmarkedet som det fungerer i dag. På litt sikt vil imidlertid gapet mellom den gjennomsnittlige markedsprisen for ny bolig og boligkjøpernes kjøpekraft bli så stort, at slike initiativ muligens vil presse seg fram.