Nyhetsbrev steigan.no 29.06.2023
Telia-direktøren nekter NRK å sende tekst-tv
The Hill: Vil Ukraina tape i 2023?
Ungarn om tausheten etter Nord Stream-sabotasjen: – Skandale!
Norges Bank gir gass i arbeidet med digital valuta
Bank of England ofrer arbeiderne
Krigsforbryter – et fleksibelt begrep
Indisk diplomat: Russisk etterretning visste alt om hva Prighozin planla
Visste ikke den russiske ledelsen om Prigozhins planer?
Telia-direktøren nekter NRK å sende tekst-tv
Av Ove Bengt Berg - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/telia-direktoren-nekter-nrk-a-sende-tekst-tv/
Av Ove Bengt Berg.
Kabelselskapene er pålagt etter kringkastingsforskriften å sende NRKs fjernsynsprogrammer, uansett hva kabelselskapets eiere synes om NRKs programmer. Verken Medietilsynet eller regjeringa har gitt Telia redaktøransvar for NRKs tv-sendinger. Likevel sensurer Telia NRK, fordi Telia leverer teknisk utstyr til sine kunder som ikke kan videreformidle NRKs tekst-tv-signaler å komme fram på kundenes tv-skjerm. Telia informerer ikke kundene sine at de nekter å sende dem tekst-tv. Medietilsynet må pålegge Telia å inndra alle «dingsene» som ikke kan sende tekst-tv, og levere nye.
Forskriften om kabelselskapenes formidlingsplikt
Kringskastingsforskriften § 4-2 første ledd:
Kabeleier har plikt til å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger og Frikanalen.
Tekst-tv er «ut»
De store kommersielle tv-kanalene i den vestlige verden har lagt ned tekst-tv-sendingene, som også statsfinansierte norske TV2. Tekst-tv var en teknisk nyvinning da det kom, men det er fremmed for influenserungdommen. Den største andelen tekst-tv-brukere er sannsynligvis bare eldre. Og da er det bare å kutte — omtrent samtidig med at regjeringa la fram eldremeldinga si om at eldre skulle få tilrettelagt å leve et normalt og verdig liv? Det trenger vel ikke en direktør for et velstående svensk firma bry seg om?
Telias sensurboks
Det var i forbindelse med Telias oppgradering av teknisk utstyr i borettslaget mitt at Telias redaksjonelle overstyring av NRK kom for en dag. Det viser seg nemlig at det nye tekniske utstyret ikke godtar å vise tekst-tv på skjermen. Likevel kommer Telia med dette utstyret uten å si fra at Telia dermed egenrådig har redusert NRK-tilbudet og gitt seg sjøl en redaksjonell makt. Telia bryter både vilkåret for å drive kabelselskap og dessuten også kringkastingsloven i og med at Telia med dette avsetter kringkastingssjefen.
Medietilsynet har ikke gitt Telia dispensasjon
Jeg har kontakta Medietilsynet, og det har 27.06.2023 ved kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt Nina Bjerke sendt dette svaret til Politikus om unntak fra kringskastingsforskriften § 4-2 første ledd:
Vi har nå sjekket, og Medietilsynet har ikke behandlet noen henvendelser om unntak fra bestemmelsen du viser til i kringkastingsforskriften, fra hverken Telia eller andre.
Telias manglende dispensasjon, som de heller ikke bør få, innebærer at så lenge NRK sender tekst-tv som en del av sine tv-sendinger, må Telia bare finne seg i å videreformidle dem. Det er dessuten andre tv-stasjoner som også sender tekst-tv: Svensk tv, dansk tv, tyske ARD og 3SAT (Tyskland, Østerrike, Sveits). Telia og andre selskaper har sikkert jurister som kan tenkes å prøve å vri seg unna ved å påstå at tekst-tv ikke er tv. Men det går ikke.
Kabelselskapenes rolle
mellom tv-stasjonene og kundene bør diskuteres. Har vi kunder fordeler av dette opplegget? Hvordan skal forbrukerne komme godt ut av dette opplegget? Når kabelselskapene og tv-stasjonene ikke blir enig, er det oss forbrukere som taper.
Medietilsynet må korrigere Telia
At det skal være mulig for Telia å gi meg tilbake tilgangen til tekst-tv, regner jeg med er mulig. Offentlig er det uinteressant hva som skjer med en enkeltkunde. Det som er av offentlig interesse er å få Telia til å rette seg etter de lovene Telia er underlagt, og det er Medietilsynets oppgave.
Derfor må kravet overfor Medietilsynet være å kreve:
Ingen av kabelselskapene kan levere ut tv-bokser som ikke kan videreformidle tekst-tv. Alle utleverte bokser må inndras og nye leveres ut som tilfredsstiller vilkåra for kabeltv-virksomheten.
Med nær en halv million kabel-tv-kunder vil det sikkert koste Telia betydelig, men det er deres egen bevisst valgte feil.
Disse krava vil bli oversendt Medietilsynet til i dag.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
The Hill: Vil Ukraina tape i 2023?
Av red. PSt - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/the-hill-vil-ukraina-tape-i-2023/
Selv i hovedstrømsmediene i USA (ikke i Norge, NB!) begynner man å innse virkeligheten på slagmarka i Ukraina. NATO/Ukraina er i ferd med å tape denne krigen.
Sjøl avisa The Hill som står Biden-administrasjonen nær har nå forsiktig begynt å hente fram analytikere og analyser som sier at denne krigen kan ikke Ukraina vinne.
På sin videokanal har The Hill intervjuet den pensjonerte obersten Daniel Davies som skriver for nettmagasinet 19FortyFive. Dette magasinet er sterkt pro-ukrainsk, og Davies sjøl sympatiserer med Ukraina, men han har i mange måneder pekt på militære fakta og analyser som sier at Ukraina umulig kan vinne denne krigen.
Oberst Davies publiserte nylig artikkelen Ukraine’s Chances of Victory in 2023 are Vanishingly Small.
Der skriver han blant annet:
Formann for Joint Chiefs of Staff General Mark Milley sa i forrige uke at det er «flere hundre tusen russiske soldater gravd inn i forberedte stillinger langs frontlinjen» i Ukraina. Russland vil sannsynligvis ikke gå tom for soldater før Ukrainas offensive potensial er brukt opp. Hvis Kiev nekter å erkjenne sin utilstrekkelige fremgang i denne offensiven og å erkjenne de grunnleggende årsakene til at fremtidig suksess er usannsynlig, kan de miste mesteparten av sin offensive slagkraft og bli sårbare for et russisk motangrep.
Under de beste omstendigheter vil det ta Ukraina ytterligere ni til 12 måneder å gjenoppbygge en styrke med tilsvarende kapasitet som den de brukte de siste ni månedene på å sette sammen. Det ville være uklokt å regne med at Russland ikke har en stor slagstyrke som de kan sette i gang et større motangrep med. Hvis Putin har nok tropper, og Zelensky ofrer sitt offensive potensial med den nåværende operasjonen, kan Ukraina finne seg i å møte en russisk offensiv denne sommeren som Kiev kanskje ikke har kapasitet til å motstå.
Samtidig vil den mest realistiske kursen diplomatisk og politisk være å begynne å legge grunnlaget nå for å søke et forhandlet oppgjør på best mulig vilkår, både med det innenlandske publikummet i Ukraina og med den russiske regjeringen. Et slikt kurs ville uten tvil være avskyelig og frastøtende å tenke på i øyeblikket. Faren ved å nekte å iverksette slike tiltak er imidlertid at ved å fortsette å kjempe når det grunnleggende er så solid oppstilt mot Kiev – uansett tappert og modig – kan det føre til at Ukraina blir utsatt for et slagmarkstap av en slik alvorlighet at de mister enda mer territorium enn de har for tiden.
NATO-garantier til Ukraina vil øke faren for atomkrig
I sin siste artikkel på 19FortyFive skriver oberst Davies:
NATO Security Guarantees to Ukraine Could Mean a Nuclear War with Russia
For å få en aktuell rapport om situasjonen på fronten i Ukraina kan man for eksempel se på Military Summary Channel.
Ungarn om tausheten etter Nord Stream-sabotasjen: – Skandale!
Av red. PSt - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ungarn-om-tausheten-etter-nord-stream-sabotasjen-skandale/
Ungarns utenriksminister, Péter Szijjártó, går til et hardt angrep mot andre EU-land som han mener sitter musestille og til og med er helt uinteressert i sabotasjen mot infrastrukturen. Utenriksministeren sier at det er ”en skandale» at det ikke er satt i gang en uavhengig internasjonal utredning.
Det er i et intervju med det kinesiske tv-selskapet China Global Television Network (CGTN) at Ungarns utrikesminister Péter Szijjártó kommenterte sabotasjen mot gassledningene i Østersjøen.
Szijjártó sier at sabotasjen er en terrorhandling rettet mot kritisk infrastruktur i EU. Til tross for dette er det ingen interesse for å gjennomføre en uhildet granskning av sabotasjen og hvem som sto bak den. Han sier også at vestlige medier har opptrådt med samme taushet om et så alvorlig spørsmål. Også det mener han er en stor skandale.
«Hvordan er det mulig at noen kan bombe kritisk infrastruktur i Europa og at dette ikke blir gjenstand for grundig etterforskning,» spør Szijjártó.
Les mer på steigan.no om Nord Stream.
Norges Bank gir gass i arbeidet med digital valuta
Av red. PSt - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/norges-bank-gir-gass-i-arbeidet-med-digital-valuta/
Bankenes prosjekt for å innføre digital valuta går ufortrødent og raskt framover. Norges Bank har lenge vært blant de toneangivende i dette prosjektet. Sammen med sentralbankene i Sverige og Israel har de jobbet med Project Icebreaker som har hatt i oppgave å kartlegge en praktisk vei fram til et digitalt pengesystem.
Vi siterer fra nettsidene til Norges Bank:
Prosjekt Icebreaker – en ny arkitektur for grensekryssende betalinger med DSP
The Bank for International Settlements (BIS) og sentralbankene i Sverige, Israel og Norge har samarbeidet om Prosjekt Icebreaker. I prosjektet har deltakerne utforsket muligheter og utfordringer ved grensekryssende betalinger med digitale sentralbankpenger (DSP).
Prosjektet har testet tekniske muligheter for å gjennomføre grensekryssende betalinger mellom de tre sentralbankenes testsystemer for DSP.
Prosjektets sluttrapport beskriver hvordan ulike DSP-systemer kan kobles sammen gjennom en ekstern hub. I Icebreaker-modellen deles en grensekryssende betaling opp i to nasjonale betalinger og gjennomføres med støtte fra en valutaveksler (FX-provider) som er aktiv i begge land.
…
Modellen stiller få tekniske krav. Dette gjør det relativt enkelt å knytte sammen systemer som er bygget på ulike teknologiske plattformer (som var tilfellet med de tre sentralbankene som deltok i prosjektet). Dette fremmer enkel tilkobling, skalerbarhet og interoperabilitet.
– Vi er veldig glade for å ha vært del av en av de første eksperimentelle testene av grensekryssende betalinger med DSP, sammen med våre partnere BIS Innovation Hub, Sveriges Riksbank og Bank of Israel. Prosjektet bidrar til det viktige globale arbeidet med å forbedre grensekryssende betalinger. Prosjektet har også tilført betydelig verdi til vår egen eksperimentelle testing av DSP, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank.
Norge og digital valuta
Som vi ser av teksten fra Norges Bank har prosjektet for digital valuta forlatt visjonsstadiet og er nå over i praktisk tilrettelegg og utprøving.
Norge omtales som i front av utviklingen av digital valuta og regner med å starte med testing i år.
En sentralbanks digital valuta (CBDC) er en digital form for sentralbankpenger denominert i den offisielle kontoenheten for brukere til generell bruk. Det pågår et prosjekt i Norges Bank for å vurdere om en CBDC bør innføres i Norge.
«Det lille nordiske landet Norge er kanskje ikke spesielt bemerkelsesverdig på det globale kryptokartet. Med sine 22 tilbydere av blokkjedeløsninger skiller ikke nasjonen seg ut selv på regionalt nivå. Men ettersom kappløpet om å teste og implementere sentralbankers digitale valutaer (CBDCs) akselererer hver dag, tar den skandinaviske nasjonen en aktiv holdning til sin egen nasjonale digitale valuta. Faktisk var det blant de første landene som begynte arbeidet med en CBDC tilbake i 2016.»
Eksperimentell testing av digitale sentralbankpenger er temaet i Norges Banks blogg.
Slik har myndighetene gjort kontant betaling til noe mistenkelig
Norge regnes for å være verdens mest kontantløse land med kun 4 % av landets betalinger utført med sedler og mynter. Påstanden er at Norge startet CBDC-forskning på grunn av en massiv nedgang i kontantbruk, men den nedgangen har ikke skjedd av seg selv. De som ønsker å ta ut kontanter fra en minibank må mange steder lete lenge eller gi opp. I matbutikker kan kun et begrenset beløp tas ut, og ut. Det finnes knapt bemannede bankfilialer igjen.
I 2011 trådte nye regler i skattebetalingsloven i kraft fra. Da ble privatpersoner som betalte over 10.000 kroner kontant til næringsdrivende for kjøp av varer og tjenester, gjort medansvarlig for skatt, merverdiavgift og trygdeavgift dersom den næringsdrivende ikke innberettet betalingen.
Bestemmelsen ble begrunnet med at det var ett av flere tiltak i kampen mot svart arbeid, at ved å presse kjøper til å betale via bank, ville skattemyndighetene kunne kontrollere at både betaler og mottaker kunne identifiseres. Argumentet var at skattemyndighetene ville gjøre det vanskeligere for selger å unndra skatt og moms.
I 2018 ble det bestemt at næringsdrivende ikke lenger skulle få fradrag for kostnader over 10.000 kroner om de ble betalt kontant. Dette gjaldt også for løpende eller periodiske tjenester som kommer over 10 000 kroner på årsbasis, men er delt opp i mindre delbeløp slik som telefon, husleie, vedlikeholdsavtaler, vakthold, revisjon og regnskapsføring.
Bestemmelsene ga myndighetene oversikt og sørget også for en utvidet datahøsting. Myndighetene vil vite alt om landets innbyggere, men viktig utvikling som vil prege våre liv enten vi vil eller ikke utvikles uten noen bred offentlig debatt i åpent lende. Digital valuta og manglende vern av privatliv problematiseres hverken av avisredaktører eller politikere. Nærmest i hemmelighet skapes en økonomiske fremtid for oss alle uten at vi blir involvert i prosessen eller gis mulighet til å si nei takk.
Etter at representanter fra finanskapitalen og det politiske systemet i årevis har agitert for å avskaffe kontanter, er EU-kommisjonen helt overraskende kommet med en intern rapport som sier at avskaffelse av kontanter ville være meningsløst og ville møte hard motstand fra innbyggerne. I rapporten til Europaparlamentet og Rådet heter det at avskaffelse av kontanter ikke har noen som helst betydning i kampen mot terrorfinansiering.
Digitale penger = digitalt diktatur
Bare rundt to prosent av pengemengden er i sedler og mynter som kontanter. Eller for å si det på en annen måte: bare hver femtiende euro. Hvis bare 5 eller 10 prosent av europeerne tok ut pengene sine fra banken, ville korthuset kollapse og de fleste ville stå uten penger. Kontantfri betaling blir stadig mer populært i tider med kredittkort, Apple Pay, PayPal og lignende. Over 90 prosent av alle betalinger gjøres med EC- og kredittkort eller bankoverføringer/direkte belastninger. Faktisk har vi allerede en digital euro. Så hvorfor presser ECB så hardt på å innføre en digital euro i form av en CBDC (Central Bank Digital Currency) for Eurosystemet?
Kort svar: Det handler om kontroll
Alle overføringer og transaksjoner, enten private eller kommersielle, samles inn av bankene og gjennomføres én gang daglig i banksystemet mellom instituttene. Foreløpig er det bare bankene som kan se hva kundene bruker pengene sine på. En overføring av transaksjoner til ECB eller andre parter er ikke mulig og forbudt av en rekke årsaker. Med en CBDC ville dette problemet være permanent løst. Da ville enhver borger i EU ha en digital konto (lommebok) direkte hos ECB – og ECB ville ha full oversikt i sanntid.
Bank of England ofrer arbeiderne
Av Thomas Fazi - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/bank-of-england-ofrer-arbeiderne/
Har Storbritannias politiske eliter utviklet en resesjon?
Da Storbritannias flinkeste økonomer samlet seg i forrige uke, satte de seg en enkel oppgave: å bestemme hva de skulle gjøre med Storbritannias høye inflasjonstakt. Til slutt, etter mye hjernetrim, kom de opp med en løsning: å krasje økonomien.
Det virker nesten uunngåelig at Bank of Englands nylige beslutning om å heve renten for 13. gang på rad siden slutten av 2021 vil presse den britiske økonomien inn i resesjon innen slutten av året. Enkelt sagt betyr å heve rentene at huseiere må bruke en større del av sin disponible inntekt (så mye som 20%, ifølge estimater) til å betale tilbake boliglånene sine, noe som potensielt kan presse 1,2 millioner husholdninger til å bli betalingsudyktige. Leietakere vil sannsynligvis også se at betalingene deres øker ettersom utleiere som kjøper for å leie ut vil overføre den høyere tilbakebetalinga av boliglån til leietakerne. I mellomtida vil bedrifter gå konkurs, arbeidere vil bli permittert, og med mindre penger som kanaliseres inn i økonomien, vil sistnevnte stoppe opp.
Hva verre er, dette katastrofale scenariet er ikke et resultat av at bankens økonomer ikke innser konsekvensene av sine handlinger. Blant Storbritannias politiske elite er dette et ønsket resultat. Som JP Morgans Karen Ward, som også er ekstern rådgiver for finansminister Jeremy Hunt, sa: «Vanskeligheten for Bank of England er at de må skape en resesjon. De må skape usikkerhet og skrøpelighet.» På spørsmål om han var enig i ideen om at sentralbanken skulle gjøre det som var nødvendig for å få ned inflasjonen, selv om det kunne føre til en resesjon, svarte Hunt selv bekreftende.
I dette videreførte han bare det Andrew Bailey, guvernøren i Bank of England, hadde sagt: «Vi ønsker ikke en resesjon. Men vi vil gjøre det som er nødvendig for å få inflasjonen ned til målet» – selv om det betyr å forårsake en resesjon. Rishi Sunak har også uttrykt urokkelig støtte til bankens arbeid, selv om ingen er mer eksplisitt enn Financial Times ‘ Martin Wolf, som gikk så langt som å oppfordre til en konstruert resesjon:
«Spørsmålet er ikke om det vil bli en resesjon ; det er snarere om det må bli en, hvis spiralen skal stoppes. Den plausible oppfatningen er at svaret på den siste delen av dette spørsmålet er «ja».
Hvis ideen om at velstående politikere, journalister og bankfolk (Bailey tjener 575.000 dollar i året) nonchalant snakker om behovet for å kaste millioner av mennesker ut i fattigdom får blodet ditt til å koke, så er det bra for deg: du er fortsatt menneske. Men det er selvfølgelig en logikk i galskapen deres. Deres argument er at den britiske økonomien står overfor en lønns-prisspiral, der arbeidere krever høyere lønn for å kompensere for høyere priser, som selskapene reagerer på med å heve prisene enda mer i et forsøk på å forsvare profittmarginene sine, noe som får arbeidere til å presse på for enda mer. høyere lønn – og så videre, i en inflasjonssløyfe.
I denne sammenhengen, hevder Bailey og hans like, er den eneste måten å bryte inflasjonsspiralen på og få slutt på de «uholdbare» lønnskravene til arbeidere å øke arbeidsledigheten gjennom en konstruert lavkonjunktur, og dermed gjenskape en reservehær av arbeidskraft og svekke arbeidernes forhandlingsstyrke. Hvis en slik politikk høres gal, eller ond ut, er det fordi den er det. Til å begynne med, selv om vi faktisk var vitne til en lærebok-lønns-prisspiral, ville du måtte være spesielt frekk for å klandre vanlige arbeidere for å prøve å beskytte sin levestandard og brødfø familiene sine i møte med en levekostnadskrise som de ikke har gjort noenting for å skape. Til og med den tidligere visedirektøren i Bank of England, Sir Charlie Bean, har erkjent dette og kritisert bankens renteøkning.
I det minste vil denne situasjonen kreve en omforent tilnærming til problemet, via lønns- og prisretningslinjer som vil fordele byrden med å redusere inflasjonen rettferdig mellom arbeidskraft og kapital, snarere enn en ensidig tilnærming som tar sikte på å legge hele tyngden på arbeideres skuldre gjennom høyere arbeidsledighet. Men selv dette ignorerer det faktum at Storbritannias lønns-prisspiral kanskje ikke eksisterer i det hele tatt. I løpet av de siste to årene har reallønningene – det vil si lønninger justert for inflasjon – falt raskere enn noen gang på mer enn to tiår, mens bedriftenes overskudd i flere sektorer har vært skyhøye. Arbeidere har altså allerede tapt i dragkampen med kapitalen om hvem som skal bære byrden av inflasjonen.
Enda viktigere, det er ingen bevis for at inflasjonen i Storbritannia primært er drevet av «uansvarlige» lønnskrav eller til og med overskuddsetterspørselen i økonomien (som delvis var tilfellet da regjeringen støttet folks inntekter under pandemien), noe som i det minste ville gi en teoretisk begrunnelse for argumentet om at økonomien må kjøles ned. Om noe ser det ut til at vi er vitne til en pris-lønnsspiral, der arbeidere rett og slett prøver (og ikke klarer) å holde tritt med selskaper som presser prisene opp, i stedet for omvendt.
Siden begynnelsen av året har imidlertid mange av kostnadene på tilbudssiden som hadde drevet prisene opp gjennom 2021 og 2022 — som de økte kostnadene for energi, gjødsel, metaller og andre råvarer, som et resultat av flaskehalser i forsyningskjeden og krigen i Ukraina — har vært raskt fallende. Det er også vanskelig å argumentere for at Brexit er ansvarlig når matvareprisveksten har vært høyere i euroområdet. Så hvorfor fortsetter prisene å stige?
Ifølge en rekke økonomer handler det hele om grådighet. Tanken er at på slutten av 2022 og tidlig i år har store selskaper, spesielt de som har betydelig markedsmakt, hevet prisene med en større margin enn nødvendig for å møte høyere innsatspriser, og dermed ført til betydelige fortjenestemarginer. Som Albert Edwards, investeringsstrateg i Société Générale, har observert: «Bedrifter har brukt «dekningen» av forsyningsbegrensninger fra pandemien og krigen i Ukraina for å øke produksjonsprisene langt utover det som er rettferdiggjort for å opprettholde marginene» – og forbrukerne har stort sett akseptert disse stigningene som uunngåelige etter å ha hørt så mange historier om energipriser, krigen i Ukraina, forsyningskjedeavbrudd, Brexit og så videre.
Inntil nylig ble «greedflation» eller profittledet inflasjon avvist som en ytterliggående teori, men takket være arbeidet til økonomer som professor Isabella Weber ved University of Massachusetts, blir dens betydning – i hvert fall i USA og eurosonen – ikke lenger ignorert. I mars konkluderte eksperter ved Den europeiske sentralbanken at fortjenestemarginene var blitt den viktigste driveren for inflasjon, og sto for to tredjedeler av de reelle prisøkningene i 2022. Bare denne uken kom en lignende konklusjon av Det internasjonale pengefondet, mens flere studier har pekt på en lignende dynamikk i USA.
Hva med Storbritannia? Dessverre har verken Bank of England, med sine 4500 ansatte, eller regjeringen, følt behov for å bestille en grundig undersøkelse av fenomenet, så vi har egentlig ikke mye solid data å gå på. En analyse publisert i mars av Unite, Storbritannias største fagforening i privat sektor, fant imidlertid ut at de gjennomsnittlige fortjenestemarginene til de 350 sterkeste selskapene notert på London Stock Exchange økte fra 5,7 % i første halvdel av 2019 til 10,7 % i første halvdel av 2022. Og en nyere studie fant at hoppet i selskapsfortjeneste for hele Storbritannia var ansvarlig for nesten 60 % av inflasjonen det siste halvåret, i motsetning til bare 8,3 % på grunn av lønnskostnader.
Til tross for dette har Bank of England systematisk avfeid spørsmålet om bedrifters profittjag. Senest forrige måned sa Andrew Bailey at økningen i bedriftens fortjeneste ikke var et resultat av grådighet, men «en historie om å gjenoppbygge marginer som ble presset, spesielt i begynnelsen av fjoråret». Selv om dette var sant, er det talende at banken anser det som greit for selskaper å «gjenoppbygge marginene sine» etter en to-års klemme, men hvis arbeidere krever høyere lønn for å kompensere for deres egen levestandardskvis, må de knuses .
Når det er sagt, er det bevis på at det, i hvert fall i noen sektorer, foregår en viss grad av prissvindel også i Storbritannia. Matinflasjonen holder seg for eksempel på et historisk høyt til tross for de fallende engroskostnadene bønder og matprodusenter står overfor. Parlamentsmedlemmer, akademikere og fagforeningsmedlemmer har i stor grad skyldt på supermarkeder, og anklaget dem for å øke matvareprisene utover inflasjonstakten og deres egne økende kostnader. Tesco, Storbritannias største supermarked, tjente 2,6 milliarder pund i justert driftsresultat i regnskapsåret 2022-23 – 1 milliard pund mer enn det tjente i 2018 og det høyeste det har tjent i noe annet år enn 2021-22.
Men presset kan også komme lenger ned i forsyningskjeden: fra matprodusenter og produsenter. Marginene blant de store matvareprodusentene er for eksempel i området 16-22 %. Og Paul Donovan, sjeføkonom ved UBS Wealth Management, mener at tusenvis av selskaper har jekket opp regningene i mange måneder, og forbedret fortjenestemarginene på kundenes bekostning.
Uten tvil har Bank of England og regjeringen innsett dette, og har begynt å innrømme at store bedrifter kan spille en rolle i inflasjonsstigningen – men det er for lite, for sent. Faktisk, etter tilbakeslag fra industrien, trakk regjeringen raskt tilbake fra forslag om at supermarkeder skulle pålegge «frivillige tak» på prisene på essensielle varer. Det som gjenstår er en resesjonspolitikk som vil gjøre lite for å dempe inflasjonen, men som vil tjene til å straffe arbeidere for å våge å beskytte inntektene sine. Og dette kommer ikke som noen overraskelse: Ikke for første gang, i den tause klassekrigen som storbedriftene fører mot arbeidere og forbrukere, har Storbritannias teknokratiske eliter gjort det godt klart hvilken side de står på.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
The Bank of England is sacrificing workers
Krigsforbryter – et fleksibelt begrep
Av Jon Nordmo - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/krigsforbryter-et-fleksibelt-begrep/
Av Jon Nordmo.
For ikke så lenge siden ble avislesende og nyhetslyttende mennesker over hele verden fortalt, med meget store bokstaver og gjentatte ganger, at nå var det utstedt en internasjonal arrest ordre på Russlands president Vladimir Putin og en minister i hans regjering som hadde ansvar for barnerettigheter, Maria Alekseyevna Lvova-Belova. Den betød at ethvert land som hadde underskrevet traktaten og deretter underlagt seg Krigsforbryterdomstolens (ICC, International Criminal Court) avgjørelser, 123 av verdens 193 nasjoner, hadde plikt til å arrestere de to ettersøkte for deretter å utlevere dem til Haag, slik at de kunne stilles for retten.
Deres forbrytelse?
Mellom 1400 og 2000 barn ble flyttet fra krigsskueplassen i de tidligere ukrainske, nå russiske områdene Donetsk, Zaporizhzhia, Kherson og Luhansk, til Krim halvøya og til Russlands opprinnelige områder. Det var barn fra barnehjem, uten foreldre. Noen ble adoptert av russiske familier, andre ble flyttet tilbake til der de kom fra etter at krigshandlingene i området stilnet av. Noen ble værende i barnehjem i Russland. Russlands begrunnelse for handlingen var at det var stor risiko for barnas liv å bli værende midt i krigsskueplassen.
I følge krigsforbryterdomstolens lover og regler er flytting av sivilbefolkningen fra krigssoner en krigsforbrytelse med mindre befolkningen flytter frivillig. Barn kan ikke ta en slik beslutning og dermed ble det ansett som «tvangsflytting», altså deportasjon.
Nå skal ikke jeg gi meg ut på å overprøve domstolens beslutning. Ei heller argumentere mot den, selv om mange spørsmål kan stilles til hvorfor domstolen, som i løpet av de siste 21 år har tatt for seg litt over 60 saker, (litt over 30 av dem avsluttet), valgte å kjøre akkurat denne saken.
Jeg vil bare påpeke noen interessante fakta som stiller saken i perspektiv:
Domstolens sammensetning
Domstolen har 18 dommere.
7 er fra NATO land 14% av verdens befolkning
2 fra deres allierte, Japan og Sør Korea. 2,5% av verdens befolkning
4 er fra Afrika 20% av verdens befolkning
4 fra Latin Amerika 8,5% av verdens befolkning
1 fra Georgia (aspirerende NATO land)
Domstolens sjefsanklager (han som avgjør om tiltale skal reises)
Han er fra NATO landet England, et av de aller mest aggressive landene når det gjelder fordømmelse av Russland. (Også før invasjonen av Ukraina).
Hvem har domstolen hittil utstedt arrestordre på?
Det ville føre for langt å ta hele listen og redegjøre navn for navn. Er du særlig interessert kan du gå på Google «International Court Verdicts, der finner du navn og hva personen er anklaget for. Jeg nøyer meg med å summere opp hvor de anklagede kommer fra:
Sudan 5 personer
Kenya 5 personer
Congo 5 personer
Sentralafrikanske Republikk 4 personer
Libya 3 personer (Ghadafis offiserer og slektninger)
Mali 2 personer
Elfenbenskysten 2 personer
Uganda 2 personer
Rwanda 2 personer
Russland 2 personer
16 av disse er på frifot. Det vil si ikke arrestert enda. Men arrestordre er utstedt.
Som en observant leser ganske raskt vil legge merke til, så er samtlige personer fra Afrika!!! Bortsett fra president Putin og hans minister fru Lvova-Belova.
Hvorfor det? Er det bare afrikanere som gjør krigsforbrytelser? Ligger det et snev av rasisme her? De gamle kolonimaktene setter seg til doms over sine usiviliserte tidligere undersåtter? Hvordan ville vi reagert hvis afrikanerne satt opp ICC som kun tok for seg hvite europeeres krigsforbrytelser?
Hvem er ikke blitt anklaget eller dømt?
Likeså interessant som hvem som er anklaget eller dømt, er de som ikke er hverken anklaget eller dømt. Med et kjapt blikk på listen kan vi konstatere: Det er ingen fra noe NATO land!! Eller fra deres allierte!
Hverken George Bush junior eller senior, Barack Obama, Madelaine Albright, Tony Blair, Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Erna Solberg, Nicolas Sarkozy, Anders F. Rasmussen (NATOs generalsekretær før Stoltenberg), Angela Merkel, eller noen annen ledende politiker fra et NATO land er på listen over anklagede eller dømte. Og det til tross for at de og andre politikere i NATO landene har brutt internasjonal lov og rett utallige ganger! Og startet opp og gjennomført folkerettsstridige kriger som har forårsaket millioner av menneskers dødsfall og hele lands totale ødeleggelser. Under disse krigene har de anvendt tortur, brukt våpen som gir radioaktiv stråling og med det misdannede barn ved fødsel og en eksplosiv økning av kreftforekomster, jevnet hele byer med jorda, ødelagt sivil infrastruktur som vann, kloakk og el forsyning, bombet sykehus og tilfluktsrom, sendt droner som fyrer av raketter og dreper intetanende sivile i tusentall.
Ingen av disse handlingene vil ICC sette i gang etterforskning omkring og deretter utstede arrestordre til de ansvarlilge.
Vi finner heller ikke noen personer fra NATO-landenes allierte på listen. Som for eks Israel. Et land som deporterer palestinerne (krigsforbrytelse i henhold til ICC), bosetter egen befolkning på okkupert palestinsk jord (krigsforbrytelse i henhold til ICC), torturerer fanger (krigsforbrytelse i henhold til ICC), sulter ut befolkningen i Gaza (krigsforbrytelse i henhold til ICC) osv osv.
Kanskje ICC burde foreta en navneendring slik at navnet blir mere i takt med deres virksomhet. Hva med NCJE? «Natos Court to Judge it Enemies»
Er det å undres over at en hel verden mer og mer snur ryggen til NATO-landenes forsøk på å belære dem om demokrati, menneskerettigheter, betydningen av å følge lov og rett osv. De ser nemlig det som vi her i Europa og USA, trygt plassert i NATO medienes boble, ikke kan eller vil se. En avgrunn mellom det talte ord og handling. Det som på godt norsk kalles: Dobbeltmoral!
Foreløpig er de afrikanske landene nødt til å finne seg i denne dobbeltmoralen. Så lenge NATO-landene har strupetaket på de enkelte landenes økonomi (og deres statslederes og økonomiske eliters personlige formuer som ofte er plassert i NATO-landene sine banker), så er det ikke lett, offentlig, å kalle en spade for en spade. De må foreløpig pent bite uretten i seg.
Men det vil ikke vare.
Indisk diplomat: Russisk etterretning visste alt om hva Prighozin planla
Av Bhadrakumar - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/indisk-diplomat-russisk-etterretning-visste-alt-om-hva-prighozin-planla/
I en samtale med Peoples Dispatch analyserer den tidligere indisk diplomaten M.K. Bhadrakumar kuppforsøket til Yevgeny Prigozhin fra Wagner-gruppa. Han hevder at russisk etterretning var klar over muligheten for dette opprørsforsøket og Prigozhins sannsynlige bånd til vestlige spionbyråer.
Ambassadør Bhadrakumar beskriver også Prigozhins oppgang og fall og kobler det til hvordan Putin har håndtert oligarker gjennom årene. Han tar opp spørsmålet om denne utviklingen vil ha noen innvirkning på Ukraina-krigen.
Bhadrakumar vil være godt kjent av lesere av steigan.no fordi vi har oversatt og publisert mange av hans artikler. Hans kunnskaper og hans perspektiv fra India gir en innsikt som man vanligvis ikke finner i Vesten.
Peoples Dispatch, tidligere The Dawn News, er et internasjonalt medieprosjekt med som har stil seg som oppgave å bringe fram stemmer fra folkelige bevegelser og organisasjoner over hele verden. De skriver om seg sjøl: «Siden vi ble etablert for tre år siden har vi forsøkt å sikre at dekningen av nyheter fra hele verden ikke er begrenset til politikeres retorikk og formuen til store selskaper, men omfatter rikdommen og mangfoldet av mobiliseringer fra hele verden.»
«The International People’s Media Network
Vi er et nettverk av uavhengige progressive medieprosjekter fra hele verden. Vi søker å kollektivt redefinere journalistikk og media i en tid med global krise.»
Visste ikke den russiske ledelsen om Prigozhins planer?
Av skribent - 29. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/visste-ikke-den-russiske-ledelsen-om-prigozhins-planer/
Det hevdes i vestlige medier, og norske medier er som vanlig ikke noe unntak, at Prigozhin-affæren har svekket Vladimir Putins posisjon. Men har den det? Eller er dette bare nok et uttrykk for ønsketenkning fra NATO-medienes side? Signaturen Moon of Alabama drøfter dette. I en annen artikkel presenterer vi et intervju med den indiske diplomaten M. K. Badhrakumar, som kjenner Moskva ut og inn etter sin tjeneste som diplomat der.
Red.
Av Moon of Alabama.
Den amerikanske propagandakampanjen som feilaktig hevder at Russland er blitt svekket av Wagners væpnede mytteri fortsetter. Mens den siterer utelukkende «vestlige» etterretningstilknyttede kilder, overskrifter Washington Post Putins stilling som global sterk mann i fare etter opprør. Hvor er bevisene for det?
New York Times bistår i et nytteløst forsøk på å så frykt og tvil på russisk side:
En høytstående russisk general hadde forhåndskjennskap til Jevgenij Prigozhins planer om å gjøre opprør mot Russlands militære ledelse, ifølge amerikanske tjenestemenn orientert om amerikansk etterretning om saken, noe som har reist spørsmålet om hvilken støtte leiesoldatslederen hadde i de øverste rekkene.
Tjenestemennene sa at de prøver å finne ut om general Sergei Surovikin, den tidligere øverste russiske sjefen i Ukraina, hjalp til med å planlegge Mr. Prigozhins handlinger sist helg, som utgjorde den mest dramatiske trusselen mot president Vladimir V. Putin i hans 23 år ved makten.
General Sergei Surovikin visste selvfølgelig at noe var i veien med Wagner. Hele den russiske ledelsen visste om det. Det ble åpenbart gitt ordre om at alle skulle trekke seg og la Prigozhin gjøre det han hadde planlagt å gjøre.
Det var null tiltak fra grensevaktenes side, eller fra den indre sikkerhetsstyrken Rosguardia, fra politiet eller det russiske militæret. Det er uforklarlig med mindre det var en ordre fra veldig høyt oppe om å holde tilbake i stedet for å søke kamp. President Putins primære mål var å unngå unødvendige tap, noe han i stor grad oppnådde.
En feilberegning skjedde. Wagner hadde et mobilt Pantsir-1 luftvernsystem som prøvde å dekke konvoiene på deres tur mot Moskva. Flere russiske helikoptre og et fly ble skutt ned da de kom for nærme dem. Det ser ut til at Pantsirs var en overraskelse.
Wagner skulle ikke ha hatt dem:
🌻 Fertilizer Finder 🌻 – @ManiacMagic1 –
En kilde i det russiske forsvarsdepartementet rapporterer at verken forsvarsdepartementet eller maskinbyggingsanlegget «Scheglovsky Val» i Tula solgte Jevgenij Prigozhin og hans firmaer Pantsir S-1 luftvernmissilsystemet til en verdi av mer enn 14.000.000 dollar. Hvordan «Pantsir» havnet i besittelse av terrororganisasjonen «PMC Wagner» og om guvernøren i Tula-regionen Alexei Dyumin er involvert i dette, blir nå undersøkt av etterforskerne av GVSU til ICR og SU av FSB.
Kilden ovenfor er pro-ukrainsk, så dette kan være enda et falskt etterretningsspill, men jeg tror det er en viss sannhet i det. Russisk luftvern i Ukraina fungerer i et integrert miljø hvor alle systemer fra overvåking av store områder og langdistanseforsvar ned til kortdistanse Pantsirs er integrert. Under et slikt system var det aldri fornuftig å gi Wagner sitt eget uavhengige luftvern. De ville i stedet bli gitt luftdekning av den russiske hæren.
Så snart Pantsir ble observert i Wagner-konvoien burde det russiske militæret ha stengt luftrommet nær Wagners rute. At den ikke umiddelbart gjorde det var en feil som kostet den flere dyktige piloter.
Det er fortsatt et åpent spørsmål om hvor mange Wagner-personer som faktisk var involvert i affæren. History Legend har telt transportutstyret i de forskjellige konvoiene og anslår antallet soldater til mellom 1500 og 2000. Tallet virker rimelig. Det betyr at et stort flertall av de nåværende 20 000 Wagner-krigerne ikke deltok i affæren.
I sin siste tale sa Putin at Prigozhins cateringvirksomhet for hæren så vel som hans andre virksomheter nå vil bli undersøkt. Det var uten tvil en del overfakturering og svindel involvert. Prigozhin burde ha visst at under Putins regime har ikke oligarker lov til å gripe inn i politikken. Putin kjempet med suksess mot de oligarkene som prøvde så snart han kom til makten. Prigozhins forsøk på å få forsvarsminister Shoigu og general Gerasimov sparken var et slikt inngrep. Det vil sannsynligvis koste ham virksomheten hans.