Nyhetsbrev steigan.no 29.04.2023
Ukrainas lovede motoffensiv kan bli en fryktelig fiasko
Seymour Hersh: – Utrolig sørgelig det som har skjedd med USAs nyhetsmedier
Upresist mot-publiseringsforsøk fra NRK
En BRICS-valuta kan ryste dollarens dominans
Amerikanske selskaper tjener stort på Ukrainas olje og gass
Forsvaret har snudd om vaksineplikt
Fem arabiske land pluss Iran blant dem som vil bli med i BRICS
Havvind er ikke bærekraftig
Av red. PSt - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/havvind-er-ikke-baerekraftig/
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la denne uka fram forslag til nye områder hvor det kan etableres havvind, men advarte samtidig om manglende lønnsomhet. Norske skattebetalere og strømkunder vil måtte bære kostnadene.
Vindkraftbransjen antydet tidligere at det var behov for opptil 5000 kvadratkilometer for å bygge ut 30 GW havvind. Så ble dette økt til cirka tjue tusen kvadratkilometer. På tirsdagens pressekonferanse er arealet nå blitt hele 54 000 kvadratkilometer. I løpet av bare to år er arealbehovet altså tidoblet. Dette vil gå utover både fiskerier og andre næringer og er på flere måter helt uforsvarlig, skriver Motvind Norge.
Vindkraft til havs fortrenger fiskeriene
En storstilt utbygging av havvind kan ødelegge matfatet vårt. Det er vanskelig å forstå hvorfor NVE i sine vurderinger av havvindindustriens påvirkning på fisk og fiskerier, kun har sett på gyteområder og fiskeområder. Fiskens gyte- og beitevandringer er utelatt fra betraktningen, noe som er både uvitenskapelig og mangelfullt.
Utslipp og forurensing
NVE har ikke vurdert konsekvensene av skadelig plastavfall fra turbinvingene. Denne mikroplasten kan gå inn i næringskjedene via fisk. Turbinvinger kan ikke resirkuleres, og blir derfor bare gravd ned. Konsekvensene av dette er ikke vurdert av NVE.
Skaga-prosjektet avvist
Et lyspunkt er det at Skaga-prosjektet i ytre Oslofjord ikke vil bli tatt med i den videre vurderingsprosessen til NVE.
Havvind vil gi høye strømpriser
Som kjent er det svært kostbart å etablere havvindanlegg. Bydere på konsesjoner for flytende havvind må i dag sannsynligvis beregne seg opp til 2 kr/kWh for å kunne oppnå balanse i regnskapene. Det betyr at med mer havvind løses det inn en stadig høyere strømpris.
Ukrainas lovede motoffensiv kan bli en fryktelig fiasko
Av Larry Johnson - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/ukrainas-lovede-motoffensiv-kan-bli-en-fryktelig-fiasko/
For hver dag som går blir den ukrainske hæren malt i stykker og desimert i Bakhmut. For å bruke en filmatisk metafor, er dette en forhåndsvisning av den kommende attraksjonen, der Ukraina står overfor et intenst press for å starte en motoffensiv som vil presse russerne ut av Ukraina. Det kommer ikke til å skje.
Ta en titt på følgende video. Ja, det er bare en isolert anekdotisk beretning om slaktingen i Bakhmut, men den later til å stemme og gir et skremmende bilde av den desperate tilstanden til ukrainske styrker i det slaget.
Selv om Ukraina skulle være i stand til å skrape sammen tropper og kjøretøy som overgår alt russerne har på plass i frontlinjene i Donbass (en tvilsom antakelse), mangler det fortsatt artilleri, luftstøtte, logistikk og ammunisjon for å opprettholde et slikt angrep.
Hvordan vet jeg det? Veldig enkelt. Bare se på hvordan Ukraina presterer for tiden i Bakhmut, Ugledar og Avdevka. I alle tilfeller trekker ukrainske styrker seg tilbake, om enn sakte, i stedet for å svekke den russiske offensiven. Følgende bilde (hentet fra liveuamap.com, et pro-ukrainsk nettsted) viser den opprivende situasjonen de ukrainske troppene står overfor.
Ukraina, som i teorien burde ha en fordel ved å kjempe fra defensive posisjoner, har ikke klart å stoppe den langsomme, men jevne framrykningen av russiske tropper langs hele kontaktlinja. I stedet for å angripe og ødelegge russiske kommunikasjonslinjer som forsyner de russiske styrkene, lanserer Ukraina artilleri- og HIMARS-missilangrep mot sivile mål. Disse angrepene gjør ingenting for å svekke Russlands taktiske og strategiske situasjon.
De syv blå sirklene som er synlige på kartet angir steder der luftangrepsvarslene lyder den 25. april. Dette betyr at russerne treffer disse stedene med fly gjennom å levere 500 kg glidebomber samt droner lastet med eksplosiver. Effekten er ødeleggende for ukrainerne på mottakersida.
Disse angrepene bekrefter også vurderinga i en av de lekkede dokumentene fra amerikansk etterretning om at Ukrainas luftforsvarssystem (ADS) er ødelagt og Ukraina mangler en lagdelt ADS for å avverge russiske angrep. Russiske militærkilder hevder at de påfører de ukrainske troppene tap på i gjennomsnitt 500 falne per dag. Med andre ord og i så fall, har ukrainerne lidd tap av minst 30.000 drept i kamp bare de siste 60 dagene langs den 950 km lange fronten. Ukraina har ikke en ubegrenset tilgang på nye rekrutter.
Ingen mengde gladprat i Washington eller hovedstedene i andre NATO-land endrer den alvorlige taktiske situasjonen Ukraina står overfor. Hvis du ser på endringene på liveuamap i løpet av de siste seks månedene, er det Russland, ikke Ukraina, som nådeløst angriper langs hele kontaktlinja. Russland fører en brutal utmattelseskrig og Ukraina sender villig uerstattelige styrker inn i ødeleggelsens maur. Hvordan skal Ukraina sette i gang en troverdig motoffensiv uten tilstrekkelig luftstøtte, et utmattet luftforsvarssystem, en svekket stridsvognstyrke, mangel på artilleri og missiler som ikke uten videre kan erstattes og et kaotisk logistikksystem som ikke klarer å holde frontlinjetropper fullt forsynt med ammunisjon, drivstoff og mat?
Ukrainas utsikter blir mer dystre av erkjennelsen av at Russland i løpet av de siste seks månedene har bygget lagdelte forsvarssystemer langs sannsynlige angrepsveier, trappet opp bruken av luftangrep med droner på ukrainske mobiliseringsposisjoner og holdt massive trente reserver utenfor frontlinjene. Russland oppfører seg ikke som en overdrevent selvsikker nummer 1 i NCAA basketballturneringen. Den russiske generalstaben innser at de er i en eksistensiell kamp med NATO og engasjerer seg ikke i for tidlig seiersfeiring. Russland er forberedt på lang sikt. Det er imidlertid ikke Ukraina.
Lederne i Kiev oppfører seg som depraverte junkies, totalt avhengig av Vestens vilje til å fortsette å sende penger og våpen. Men det er et problem. USA og NATO har brukt opp sine lagre av våpen og ammunisjon og har ikke den industrielle basen på plass for raskt å produsere erstatninger. Ukrainsk tillit til seier er ingen erstatning for en fullt forsynt og trent hær. Mangel på forsyninger og ferske rekrutter med minimal grunnleggende opplæring er en oppskrift på katastrofe.
Denne artikkelen ble først publisert av A Son of the American Revolution.
Seymour Hersh: – Utrolig sørgelig det som har skjedd med USAs nyhetsmedier
Av Seymour Hersh - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/seymour-hersh-utrolig-sorgelig-det-som-har-skjedd-med-usas-nyhetsmedier/
Pulitzerprisvinneren Seymour Hersh, som uten tvil er en verdens fremste gravejournalister, blir intervjuet av Aaron Maté om reaksjonene på av avsløringene til Hersh om Biden-regjeringas ansvar for sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene.
Hersh har jobbet for blant annet New York Times og Washington Post og kjenner amerikansk presse fra innsida. I sin tid kunne han publisere sine avsløringer der og i andre store medier i USA.
Where U.S Weapons For Ukraine Are REALLY Going! w/ Sy Hersh
Den utbredte korrupsjonen i Ukraina er ingen hemmelighet, men nå dukker det opp flere detaljer om hvor lite av de amerikanske skattepengene som sendes til Ukraina som havner i plyndrernes lommer. Journalist Seymour Hersh har avdekket bevis på at en betydelig del av militært utstyr sendt til Ukraina ender opp med å bli solgt på det svarte markedet.
Les: Handel med fienden
Siden da har disse mediene forfalt til å bli propagandaorganer og har gitt kvalitetsjournalistikken på båten. Seymour Hersh synes det er utrolig sørgelig.
Seymour Hersh på Substack:
Aaron Maté Substack her:
Upresist mot-publiseringsforsøk fra NRK
Av Terje Sørensen - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/upresist-mot-publiseringsforsok-fra-nrk/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Om man er i stand til å lese eller se/høre audiovisuelle nyheter, har det siden den amerikanske gravejournalisten Seymour Hersh i september i fjor publiserte sin beretning om hvordan US-amerikanske interesser av ulik art, sågar til dels med norsk deltakelse, besørget ødeleggelsen av det russiske Nord Sea-gassrørledningssystemet i Østersjøen, vel ikke vært mulig ikke å få dette med seg.
Publiseringen avstedkom den sedvanlige hovedstrømsmediebaserte mot-publiseringen av en rekke bortforklaringer fra ulikt hold, herunder blant annet fantasifortellingen om at en ‘pro-ukrainsk-gruppe’ hadde leid en middelsstor, tysk seilbåt og fra den utført rørledningssprengningen.
Andre mot-publiseringer har fulgt etter.
I dag, 28.4.2023, prøver etter min mening NRK å skape sin mot-publisering ved å servere en sak på nett med overskrift «Russisk spesialfartøy ved Nord Stream fire dagar før eksplosjonane» – https://www.nrk.no/urix/russisk-spesialfartoy-ved-nord-stream-fire-dagar-for-eksplosjonane-1.16390956. Artikkelen viser til opplysninger fra den danske avisen Information – med overskriften «Forsvaret bekræfter: Rusland havde specialfartøj nær Nord Streams sprængningspunkt». Er du interessert i flere opplysninger om den russiske dåden, anbefaler jeg at du følger URL-en – https://www.information.dk/indland/2023/04/forsvaret-bekraefter-rusland-specialfartoej-naer-nord-streams-spraengningspunkt?lst_frnt og leser. Den er grundigere enn NRKs korte oppsummering.
Men mitt hovedanliggende i dag er ikke den russiske innsatsen fordi den på ingen måte var enestående. «Information» kan nemlig – som medfølgende skjermdump viser – fortelle at så vel danske som «flere land» sine fly og flåtefartøyer befant seg i det samme farvannet på samme tidspunkt som de russiske enhetene.
Hadde NRK vært en institusjon opptatt av å formidle objektiv og ikke-hovedstrømsmediespyttslikkende myndighetsunderdanighet, burde kringkasteren ha fortalt at også andre lands enheter åpenbart i det samme tidsrommet hadde vært på det aktuelle sprengningsstedet. Dette gjelder især når NRKs kilde – Information – inneholder opplysninger om nettopp dét!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
En BRICS-valuta kan ryste dollarens dominans
Av skribent - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/en-brics-valuta-kan-ryste-dollarens-dominans/
Avdollariseringens øyeblikk kan endelig være her.En BRICS-valuta kan ryste dollarens dominans. Dette skriver Joseph W. Sullivan, som er seniorrådgiver i Lindsey Group og tidligere spesialrådgiver og stabsøkonom ved Det hvite hus under Trump-administrasjonen. Artikkelen er publisert i magasinet Foreign Policy: A BRICS Currency Could Shake the Dollar’s Dominance. Her bringer vi et utdrag av teksten.
Snakk om avdollarisering er i vinden. I forrige måned, i New Delhi, sa Alexander Babakov, nestleder i Russlands statsduma, at Russland nå leder utviklinga av en ny valuta. Den skal brukes til grensehandel av BRICS-nasjonene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Noen uker seinere, i Beijing, meldte Brasils president, Luiz Inàcio Lula da Silva, seg inn. «Hver kveld,» sa han, spør han seg selv «hvorfor alle land må basere sin handel på dollaren.»
Denne utviklinga kompliserer narrativet om at dollarens hegemoni er stabilt fordi det er de enøyde pengene i et land med blinde individuelle konkurrenter som euro, yen og yuan. Som en økonom uttrykte det: «Europa er et museum, Japan er et sykehjem, og Kina er et fengsel.» Han tar ikke feil. Men en BRICS-utstedt valuta ville være annerledes. Det ville være som en ny union av framvoksende misfornøyde som, på BNP-skalaen nå kollektivt oppveier ikke bare den regjerende hegemonen, USA, men hele G-7-klassen til sammen.
Utenlandske regjeringer som ønsker å frigjøre seg fra avhengigheten av amerikanske dollar er alt annet enn noen nyhet. Murring i utenlandske hovedsteder om et ønske om å detronisere dollaren har skapt overskrifter siden 1960-tallet. Men praten har ennå ikke gitt resultater. Ett mål på dette er at dollaren brukes i 84,3 prosent av grenseoverskridende handel – sammenlignet med bare 4,5 prosent for den kinesiske yuanen.
Sullivan mener at man ikke kan stole på Russland og velger derfor å se bort fra vurderinger av russisk økonomi.
Men utsiktene til suksess for en BRICS-utstedt valuta er noe nytt, skriver han.
Uansett hvor tidlig det er, og uansett hvor mange praktiske spørsmål som forblir ubesvarte, kan en slik valuta virkelig fjerne den amerikanske dollaren som reservevaluta for BRICS-medlemmer. I motsetning til konkurrenter foreslått tidligere, som en digital yuan, har denne hypotetiske valutaen faktisk potensial til å tilrane seg, eller i det minste riste, dollarens plass på tronen.
La oss kalle den hypotetiske valutaen bric.
Hvis BRICS bare brukte bric for internasjonal handel, ville de fjerne en hindring som nå forpurrer deres innsats for å slippe unna dollarhegemoniet. Disse anstrengelsene tar nå ofte form av bilaterale avtaler for å gjennomføre handel med ikke-dollarvalutaer, som yuan, nå den viktigste valutaen for handel mellom Kina og Russland. Hindringen? Russland er ikke villig til å hente resten av sin import fra Kina. Så etter bilaterale transaksjoner mellom de to landene, har Russland en tendens til å ønske å parkere inntektene i dollar-denominerte eiendeler for å kjøpe resten av importen fra resten av verden, som fortsatt bruker dollaren til handel.
Hvis Kina og Russland bare brukte BRIC for handel, ville Russland imidlertid ikke ha behov for å parkere inntektene fra bilateral handel i dollar. Tross alt ville Russland bruke brics, ikke dollar, for å kjøpe resten av importen. Og dermed endelig avdollarisering.
Er det realistisk å forestille seg at BRICS bare bruker bric for handel? Ja.
For det første kunne de finansiere hele importregninga sjøl. I 2022 hadde BRICS som helhet et handelsoverskudd, også kjent som et overskudd på betalingsbalansen, på 387 milliarder dollar – hovedsakelig takket være Kina.
BRICS vil også være klar til å oppnå et nivå av sjølforsyning i internasjonal handel som andre valutaunioner ikke har kunnet oppnå. Fordi en BRICS-valutaunion – ulik noen før den – ikke ville være blant landene som var forent av felles territoriale grenser, ville medlemmene sannsynligvis være i stand til å produsere et bredere spekter av varer enn noen eksisterende monetær union. Et produkt av geografisk mangfold, som er en åpning for en grad av sjølforsyning som smertelig har unngått valutaunioner definert av geografisk konsentrasjon, som eurosonen, også hjemsted for et handelsunderskudd på $ 476 milliarder i 2022.
Sullivan peker på at hvert medlem av BRICS-gruppa er en økonomisk tungvekter i sin egen region, og derfor vil land rundt om i verden sannsynligvis være villige til å gjøre forretninger i bric. For eksempel kunne Thailand handle med Kina i bric og så Brasil kjøpe reker fra Thailand i bric og beholde Thailands reker på Brasils menyer. Varer produsert i ett land kan også omgå handelsrestriksjoner mellom to land ved å bli eksportert til, og deretter reeksportert fra, et tredjeland.
Les også: Kina og Brasil inngår avtale for å droppe dollaren i samhandel
Avdollarisering skjer i et «overveldende tempo», sier finansekspert
Amerikanske selskaper tjener stort på Ukrainas olje og gass
Av Ben Norton - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/amerikanske-selskaper-tjener-stort-pa-ukrainas-olje-og-gass/
Mens Ukraina selger unna offentlige eiendeler i en storstilt privatiseringsfest, er amerikanske fossilselskaper som ExxonMobil, Chevron og Halliburton i samtaler om å overta olje- og gassindustrien, og IMF innfører Washington-konsensus. Dette skriver Ben Norton i GeoPoliticalEconomy. Her er en forkortet utgave av artikkelen US corporations cash in on Ukraine’s oil and gas.
Mens krigen i Ukraina fortsetter, selger regjeringa i Kiev ut statlige eiendeler i en storstilt privatiseringsfest .
Amerikanske fossilselskaper som ExxonMobil, Chevron og Halliburton deltar i diskusjoner om å overta den østeuropeiske nasjonens olje- og gassindustri, mens Kiev presser på for å øke produksjonen for å erstatte russisk energieksport.
Dette kommer kort tid etter at Ukrainas veststøttede leder, Volodymyr Zelensky, sendte en vennlig videomelding til ei amerikansk lobbygruppe, takket selskaper som BlackRock, JP Morgan, Goldman Sachs og Starlink, og lovet «big business» for andre.
I september åpnet Zelensky også symbolsk New York Stock Exchange, og kunngjorde at landet hans er «åpent for virksomhet», og tilbyr mer enn 400 milliarder dollar i «offentlig-private partnerskap, privatisering og private ventures» for amerikanske selskaper.
Den ukrainske regjeringa har brukt krigen som en unnskyldning for å innføre noen av de mest aggressive anti-arbeiderlovene på kloden.
Direktøren for den Kiev-baserte arbeiderrettighets-NGO Labour Initiatives advarte om et » fullskalaangrep på Ukrainas arbeiderrettigheter «, og skrev i et tysk regjeringsfinansiert tidsskrift at «krigen ikke kan brukes til å rettferdiggjøre å frata arbeidere rettighetene deres» .
I et forsøk på å få slutt på denne krigen, har Kina tatt ledelsen i å gå inn for fredssamtaler. Brasils president Lula da Silva har støttet Beijings innsats.
Vesten, på den annen side, har høyrøstet motarbeidet alle forsøk på diplomatiske forhandlinger og i stedet presset på for å eskalere NATOs proxy-krig mot Russland, og sende jagerfly og stridsvogner til Kiev.
Ukrainske tjenestemenn behandler i mellomtida landet sitt som et profittselskap, og reiser ofte til USA på jakt etter lukrative forretningsmuligheter.
Ukrainas statlige energiselskap Naftogaz frir til krigsprofitør Halliburton
Administrerende direktør for Ukrainas statseide energiselskap Naftogaz, Oleksiy Chernyshov, fløy til Washington, DC i april for å møte amerikanske politikere og bedrifter.
Financial Times rapporterte at Chernyshov satte seg ned med representanter fra ExxonMobil og Halliburton, etter et lignende møte med Chevron i januar.
«Forhandlingene med store amerikanske aktører innen fossilt brensel er en del av et strategisk framstøt for å øke naturgassproduksjonen som ukrainske tjenestemenn tror kan bidra til å erstatte russisk forsyning til Europa i årene framover», skrev avisa.
Halliburton er beryktet for sitt engasjement i korrupsjonsordninger, som involverer fete offentlige kontrakter. I 2017 fikk selskapet en bot på 29,2 millioner dollar av US Securities and Exchange Commission for brudd på Foreign Corrupt Practices Act med svært lønnsomme oljefeltservicekontrakter i Angola.
Halliburton er også verdens største leverandør av fracking-tjenester, eller hydraulisk frakturering, en kontroversiell form for gassutvinning som er så miljøødeleggende at den ble forbudt i Storbritannia.
Som svar på Financial Times-rapporten tvitret økonom Yanis Varoufakis, som tidligere var Hellas’ finansminister: «Og der har du det. EXXON, HALLIBURTON & CHEVRON, etter Irak, overtar nå de ukrainske olje- og gassfeltene. Planlegger å introdusere storskala fracking – en klar og tilstedeværende trussel mot å forgifte Ukraina-landbruket”.
Chernyshov, administrerende direktør for det ukrainske statlige energiselskapet Naftogaz, sa til avisa: «Vi vil at de [Haliburton] skal utvide [sitt nærvær] dramatisk. Vi vil ha dem der på alvor – støvlene på bakken».
«Vi vil ønske dem velkommen,» la han til. «Vi kan gjøre felles produksjon på gass sammen, PSA-avtale – produksjonsdelingsavtale – de kan ha en lisens og produsere sjøl, vi vil ønske det velkommen.»
I november reiste presidenten for Halliburton på den østlige halvkule, Joe Rainey, til Ukraina for å møte Chernyshov.
Naftogaz publiserte ei pressemelding på sine nettsider og skryter av at de «styrker sitt strategiske samarbeid med amerikanske Halliburton, en av verdens største leverandører av oljefelttjenester, for å frigjøre det nye potensialet til Ukrainas oljefelter».
«Din støtte og ditt besøk i Kiev er et kraftig signal for hele markedet og verden,» sa Chernyshov. «Jeg er takknemlig overfor den amerikanske regjeringa, det amerikanske folket og deg personlig for din omfattende støtte til Ukraina. Det setter vi stor pris på. Samarbeidet vårt er ekstremt viktig, og vi gjør vårt beste for å forbedre og utvide det.»
Halliburton var et kjent navn i USA på 2000-tallet, og var praktisk talt synonymt med korrupsjon.
Visepresident Dick Cheney, som tjenestegjorde under tidligere president George W. Bush, hadde jobbet i årevis som styreleder og administrerende direktør i Halliburton.
Cheney, en hardline neokonservativ, var en nøkkelarkitekt bak den ulovlige amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Samme år fikk Halliburton det NPR beskrev som en «kjæresteavtale i Irak«.
Et tiår senere rapporterte International Business Times at Halliburton-datterselskapet KBR hadde mottatt flere Irak-relaterte kontrakter enn noe annet privat firma i løpet av de 10 årene av krigen.
Les resten av artikkelen på engelsk her: US corporations cash in on Ukraine’s oil and gas.
Les også: Zelensky legger Ukraina åpent for BlackRock
Zelensky selger bokstavelig talt Ukraina til amerikanske selskaper på Wall Street
Ukraina bruker krigen som unnskyldning for å angripe arbeidernes rettigheter
Vesten forbereder seg på å plyndre etterkrigstidas Ukraina med nyliberal sjokkterapi
Kommentar:
Det er tragisk at norsk venstreside nå er blitt en entusiastisk støttespiller for det verste nyliberale regimet i verden, ei regjering som plyndrer sitt land i samarbeid med de verste rovdyrkapitalistene i verden, ei regjering som angriper arbeiderrettigheter som om de var en kopi ev Pinochets regime i Chile.
Det var slikt venstresida i sin tid bekjempet med nebb og klør. Nå bidrar den til å tappe den norske statskassa for titalls milliarder kroner som skal gå til krigsindustrien og til ukrainske oligarker. Det er vanskelig å beskrive hvor djupt og hvor fort venstresida har forrådt sine egne idealer.
Red.
Forsvaret har snudd om vaksineplikt
Av Foreningen lov og helse - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/forsvaret-har-snudd-om-vaksineplikt/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Foreningen Lov og Helse skrev et langt brev til det norske Forsvaret i begynnelsen av februar 2023, som også ble lagt ut som et åpent brev her på nettsiden vår. Bakgrunnen til dette var at en del ansatte i Forsvaret var fortvilet over at Forsvaret opererte med fortsatt vaksineplikt (tvang) mot Covid-19 på et tidspunkt hvor dette var et tilbakelagt kapittel alle andre steder i Norge, og hvor mengden beviser og indikasjoner på vaksinens fiasko (i beste fall) hadde begynt å bli formidabel. Vi sendte Forsvaret en ganske stor mengde informasjon, ikke for å endelig bevise noe som helst, men for å gi et bilde som skulle gi grunnlag for å ta problemstillingen på alvor og for å reversere vaksineplikten.
Vi synes ikke responsen til oss fra Forsvaret var veldig imponerende, men nå er foreningen kjent med at Forsvaret har trukket tilbake vaksineplikten. Den nye vurderingen hos Forsvaret er at ansatte “kan fra nå vurderes som medisinsk skikket også med mangler i dokumenterte vaksiner mot og gjennomgått sykdom med covid-19”.
Vi må tillegge at Forsvarets vurdering og redegjørelse fortsatt inneholder betydelige mengder feil og pussigheter, men til tross for det er dette svært gledelige nyheter og et stor skritt i riktig retning! Neste steg for Forsvaret bør nå naturligvis bli å slutte å anbefale eller tilby vaksinen overhodet.
Hva som har fått Forsvaret til å trekke tilbake vaksineplikten og om vi i foreningen er en del av årsaken kan vi bare spekulere i, og for oss er ikke det det avgjørende. Det viktigste er at de ifølge sin nye beslutning nå har begynt å ta bivirkninger og den manglende beskyttende effekten av vaksinen på alvor og med i regnestykket.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.
Fem arabiske land pluss Iran blant dem som vil bli med i BRICS
Av red. PSt - 29. april 2023
https://steigan.no/2023/04/fem-arabiske-land-pluss-iran-blant-dem-som-vil-bli-med-i-brics/
Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Algerie, Egypt, Bahrain og Iran har formelt bedt om å bli med i BRICS-gruppa av nasjoner mens gruppa forbereder sitt årlige toppmøte i Sør-Afrika. Dette skriver nyhetsdesken i The Cradle.
Totalt har 19 nasjoner uttrykt interesse for å bli med i BRICS-gruppa som i dag består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, ifølge Anil Sooklal, Sør-Afrikas ambassadør i gruppa.
«Det som vil bli diskutert er utvidelsen av BRICS og måten det skal skje på … Tretten land har formelt bedt om å bli med, og ytterligere seks har spurt uformelt. Vi får søknader om å bli med hver dag, sa den sørafrikanske tjenestemannen til Bloomberg tidligere denne uka.
BRICS skal holde sitt årlige toppmøte i Cape Town den første uka i juni. Utenriksministrene fra alle de fem medlemslandene har bekreftet at de vil delta.
Tidligere denne måneden avslørte Bloomberg at BRICS snart forventes å overgå de USA-ledede G7-statene i forventningene til økonomisk vekst.
Ifølge deres analyse bidro G7- og BRICS-nasjonene like mye hver til den globale økonomisk veksten i 2020, men veksten i G7 har nylig gått ned. Innen 2028 forventes G7 å utgjøre bare 27,8 prosent av verdensøkonomien, mens BRICS vil utgjøre 35 prosent.
Estimatene kom bare noen få uker etter at nestlederen i Russlands statsduma, Alexander Babakov, avslørte at BRICS jobber med å utvikle en «ny valuta» som vil bli presentert på organisasjonens kommende toppmøte.
BRICS medlemsland står for over 40 prosent av verdens befolkning og rundt en fjerdedel av verdens BNP.
Interessen fra land i det globale sør for å bli med i BRICS kommer på et tidspunkt da flere og flere regjeringer beveger seg bort fra amerikanske dollar. Dollaren har blitt mer upålitelig på grunn av stigende renter som er regulert av US Federal Reserve (FED) og USAs bevæpning av dollaren gjennom økonomiske sanksjoner.
I tillegg står Vesten – spesielt Europa – overfor ei økende energikrise som følge av sanksjoner rettet mot russiske energimarkeder på grunn av invasjonen av Ukraina og USAs sabotasje av Nordstream-rørledningen.
Dersom alle disse kandidatlandene blir tatt opp i BRICS vil det forandre hele den politisk-økonomiske dynamikken ikke bare i Midtøsten, men i hele verden.