Nyhetsbrev steigan.no 29.04.2022
Dagens overskrifter:
Største økonomiske sjokk på 50 år
Joe Biden lover Ukraina 33 milliarder dollar til mer krig
EU splittet når det gjelder betaling for russisk gass
Covid har skapt et kapitalistisk mareritt
Jørn Magdahl leter etter sosialister i Ukraina
Nei, Elon Musk er ikke en frelser, men hvis ytringsrommet blir større er det en seier for alle
Alle er i mot krig, inntil krigspropagandaen begynner
Største økonomiske sjokk på 50 år
Av Pål Steigan - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/storste-okonomiske-sjokk-pa-50-ar/
Verdensbanken slår historisk alarm i fersk rapport. Krigen vil bidra til enorme prisstigninger på alt fra gass til hvete og bomull. Og gjett hvem dette først og fremst vil ramme!
Rapporten fra Verdensbanken har tittelen: Commodity Markets Outlook og Børsen Dagbladet skriver om den:
Ifølge ekspertene påfører krigen et «massivt sjokk på råvaremarkedene».
Prisene vil ligge på «historisk høye nivåer» til utgangen av 2024.
– Dette summerer seg til det største råvaresjokket vi har opplevd siden 1970-tallet. Som den gang, blir sjokket større av nye restriksjoner på mat, drivstoff og gjødsel, sier Indermit Gill. Han er visepresident i Verdensbankens avdeling for rettferdig vekst, finans og institusjoner.
– Enorm mangel på mat
Effektene vil merkes over hele kloden. Men Peter Nagle, en av forfatterne bak rapporten, understreker følgende overfor BBC:
– Vi er spesielt bekymret for de fattigste. De bruker en større andel av inntekten på mat og energi. Da er de også ekstra sårbare, sier han.
Betydelige økonomiske tap og menneskelige lidelser
I rapporten heter det:
«Råvaremarkedene opplever et av de største tilbudssjokkene på flere tiår på grunn av krigen i Ukraina,» sa Ayhan Kose, direktør for Verdensbankens Prospects Group, som produserer Outlook-rapporten. «Den resulterende økningen i mat- og energipriser vil føre til betydelig menneskelige og økonomiske tap – og den vil sannsynligvis stoppe framgangen i å redusere fattigdom. Høyere råvarepriser forverrer allerede forhøyet inflasjonspress rundt om i verden.»
Hveteprisene er spådd å øke med mer enn 40 prosent, og nå et all-time high i nominelle termer i år. Det vil legge press på utviklingsøkonomier som er avhengige av hveteimport, spesielt fra Russland og Ukraina. Metallprisene anslås å øke med 16 prosent i 2022 før de avtar i 2023, men vil holde seg på høye nivåer.
For å oversette økonomenes prognosespråk til vanlig språk: Dette betyr massiv hungersnød og død på grunn av sult og fattigdom. «Stoppe framgangen i å redusere fattigdom» vil i mange land betyr å utrydde alt som er av fattigdomsreduksjon og drive mange titalls, hvis ikke hundretalls av millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.
John Baffes, seniorøkonom i Verdensbankens prospektgruppe:
«Dette vil ha varige ringvirkninger. Den kraftige økningen i innsatspriser, som energi og gjødsel, kan føre til en reduksjon i matproduksjonen, spesielt i utviklingsøkonomier. Lavere innsatsbruk vil tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige.»
To sjokk for de fattige: lockdownpolitikken og krigen
I løpet av drøye to år rammes nå verdens arbeiderklasse, lavere middelklasse og de fattige av to forferdelige sjokk: først den totalt destruktive og helt unødvendige lockdownpolitikken og nå krigen i Ukraina.
Dette vil føre til at fattigdommen også i Europa vil nå nivåer som vi må tilbake til trettitallet for å finne maken til.
Og vel å merke: Ikke noe av dette har vært naturkatastrofer. Begge deler er menneskeskapt.
Lockdownpolitikken har vært i strid med alle tidligere protokoller for hvordan en pandemi skal møtes. Den har vært drevet gjennom ovenfra med diktatoriske metoder av helseteknokrater, politikere, med entusiastisk 24-timers propaganda fra mediene. Det hadde ikke vært nødvendig. Det var et gigantisk eksperiment, og tida er moden til å slå fast at eksperimentet mislyktes og å summere opp hva det har kostet og hvem som er ansvarlige for det.
Invasjonen i Ukraina er den russiske generalstabens og Vladimir Putins ansvar. Men det at USA og Vesten nektet å høre på Russlands krav om sikkerhetsgarantier, er deres ansvar. Det at man nå fra alle politiske partier hisser til mer krig, i stedet for å kreve fred, er disse partienes ansvar, og de er dermed også med på å bære ansvaret for de enorme økonomiske tapene og lidelsene som vil ramme arbeiderklassen og de fattige på grunn av denne krigspolitikken.
For ikke å snakke om hva slags ansvar de vil ha dersom denne krigen tipper over og blir en kjernefysisk krig. Akkurat nå er dessverre det en reell fare.
Joe Biden lover Ukraina 33 milliarder dollar til mer krig
Av red. PSt - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/joe-biden-lover-ukraina-33-milliarder-dollar-til-mer-krig/
USAs krig mot Russland med Ukraina som slagmark og ukrainerne som kanonføde er virkelig big business for det militær-industrielle komplekset. Etter å ha vært svært så kjipe med å støtte økonomisk utvikling i Ukraina etter statskuppet i februar 2014, og stort sett bare lagt til rette for at landet ble plyndret av utenlandske og ukrainske oligarker, har USA slått helt om.
Til nå har USA bevilget eller lovt Ukraina 5 milliarder dollar i militær og økonomisk støtte. 28. april 2022 ba Joe Biden Kongressen om å stille til rådighet 33 milliarder dollar. Biden sa at dette var for å støtte Ukrainas «kamp for frihet». Ifølge analysen til våre hjemlige sosialister kaster nå USA seg tungt inn i den «ukrainske frigjøringskampen». Vi hadde satt pris på det hvis Bjørnar Moxnes & co kunne opplyse oss om sist USA øste slike summer over en «nasjonal forsvarskamp». Våre sider står klare for å ta imot innlegg om dette.
Mens vi venter på svaret, kan vi notere at militærindustrien i USA går glade dager i møte. Ikke noe er så fint for investorene og toppsjefene i Raytheon, Boeing, Lockheed Martin (eller Kongsberg Gruppen) som når folk drepes i stor stil et eller annet sted på kloden.
Fra våpen til BigPharma og tilbake igjen
Det er interessant å se på aksjekursen til henholdsvis våpenindustrien og Big Pharma. Hvis man sammenlikner for eksempel militærgiganten Raytheon med det farmasøytiske selskapet Moderna, ser man nesten motsatte kurver.
Moderna hadde tidlig i 2020 en aksjekurs på om lag 20 dollar. Da vaksinene kom på banen gikk aksjene rett til værs og toppet seg i september 2021 med 450 dollar (det er mye profitt for milliardærene på kort tid), men da begynte den å falle (meldinger om vaksineskader?). Nå er den nede på 142 dollar. Fortsatt skyhøyt over våren 2020, men et stort fall siden september 2021:
For Raytheon er kurven nesten motsatt. Kursen hadde pen og jevn oppgang fra 2018, men falt rett ned da det ble erklært pandemi. Investorene visste hvilken siden brødet var smurt på og flyttet kapitalen dit de ventet å tjene mest. Fra en topp på 98 dollar i februar 2020, falt den til 51,94 i midten av mars. Men med økt spenning og til slutt åpen krig i Ukraina er kursen tilbake på topp. 11. april: 104 dollar.
Dette har gjort det mulig for de største investorene å innkassere snart på det ene, snart på det andre, og de kan gjøre det før alle andre, siden de har innsideinformasjon som ingen andre. Blant de fem største eierne av de to selskapene finner vi naturligvis de «vanlige mistenkte», Vanguard, BlackRock og State Street.
Og vi må unnskylde litt overfor sosialister som beskylder oss for å drive med «konspirasjonsteorier». Vi har helt glemt å nevne at det er noe som heter klassekamp, og den består stort sett i at det rike mindretallet rotter seg sammen (dvs. konspirerer) mot det arbeidende flertallet. Vår feil, vi skulle ha forklart det før.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
EU splittet når det gjelder betaling for russisk gass
Av red. PSt - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/eu-splittet-nar-det-gjelder-betaling-for-russisk-gass/
Energikrisa i EU når nye høyder på grunn av sanksjonene mot Russland. Russland har krevd at kundene skal betale i rubler på grunn av at landet ikke lenger kan være sikker på å få innløst betalinger som er foretatt i dollar eller euro. Dette problemet oppsto etter at USA «frøs», les stjal, 300 milliarder dollar av Russlands utenlandsreserver.
Gassleverandører i EU-landene Tyskland, Østerrike, Ungarn og Slovakia har bestemt seg for å gi etter for det russiske kravet, skriver Financial Times. Det italienske Eni vurderer å gjøre det samme, men har inntil utgangen av mai til å bestemme seg. Dersom de ikke gjør det, risikerer disse landene å havne i en akutt økonomisk, industriell og sosial krise.
EU-kommisjonen, som jo ikke er valgt av noen, og derfor ikke har noen velgere å stå til ansvar for, tar avstand fra dette og sier at slik betaling vil være i strid med de sanksjonene EU har vedtatt mot Russland, sanksjoner som vel å merke USA har presset EU til å vedta. USA har jo som kjent heller ingen europeiske velgere å stå til ansvar for, og kan se fram til å tjene stort på at EU må kjøpe dyrere LNG fra USA.
«Uvennlige land» må nå kjøpe russisk olje og gass i rubler
Den russiske avisa Kommersant melder:
President Vladimir Putin instruerte å gi Gazprom et direktiv om å konvertere kontrakter til rubler for uvennlige land. Etter hans mening gir det ingen mening for oss å levere russiske varer til EU, USA og motta betaling i dollar og euro.
«Både USA og EU har i utgangspunktet misligholdt sine forpliktelser overfor Russland. Og nå vet alle i verden at forpliktelser i dollar og euro kanskje ikke blir oppfylt. <…> Det er helt åpenbart at i denne forbindelse gir det ingen mening for oss å levere våre varer til både EU og USA og motta betaling i dollar, euro og en rekke andre valutaer. Derfor har jeg bestemt meg for å implementere på kortest mulig tid et sett med tiltak for å overføre betalinger for vår naturgass levert til uvennlige land til russiske rubler, sa Putin på et møte med regjeringa.
For å betale i rubler, må man først kjøpe rubler. Putins vedtak skapte umiddelbart et sterklere marked for rubler, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Rubelen, som gikk i fritt fall da sanksjonene ble forsterket fikk seg et skikkelig løft oppover. Da rubelen falt økte den russiske sentralbanken sine renter fra 9% til 20% for å hindre kapitalflukt. Men Putins kunngjøring førte til at rubelen umiddelbart styrket seg mot dollar og euro. Rubelen stiger nå rett til værs og er oppe på det nivået den hadde før invasjonen, og dermed tilbake der den har vært omtrent siden 2016. Det forrige store fallet for rubel mot dollar skjedde etter statskuppet i Kiev i februar 2014.
Russland stanser leveransene til Bulgaria og Polen
Russland har stanset gassleveransene til Bulgaria og Polen. Det sendte gassprisene 20% oppover, skriver Financial Times. Og det sendte euroen til sin laveste kurs mot dollar på fem år. Polen har fått 45% av sin gass fra Russland, mens Bulgarias avhengighet er 90%. Bulgarias regjering påstår at den har en plan for å løse dette problemet, men har ennå ikke avslørt hva den planen består i.
Den russiske stansen i gasseksport vil sende dieselprisene i USA opp fra 5 til 6 dollar per gallon, skriver USA Today.
Covid har skapt et kapitalistisk mareritt
Av skribent - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/covid-har-skapt-et-kapitalistisk-mareritt/
Big Tech og Big Pharma er mektigere enn noen gang
Av Thomas Fazi og Toby Green
I løpet av de siste to årene, mens pandemien krevde livet til millioner av mennesker og snudde opp ned på livene til alle andre, fant en stille revolusjon sted. Vestlig kapitalisme var med ett ekspropriert; erstattet av en enda mer oligarkisk og autoritær kapitalistisk makttilstand – det vi kan kalle nyføydalisme. Selv om restriksjoner oppheves i Storbritannia og andre land, vil konsekvensene av disse endringene merkes i lang tid fremover.
På den ene side ble hundretusenvis av små og mellomstore bedrifter tvunget til å legge ned, noe som utløste en av de verste jobbkrisene siden den store depresjonen. Bare i 2020 tapte arbeidere over hele verden kumulativt 3,7 billioner dollar i inntekt – en nedgang på 8,3 %.
På den annen side har en håndfull mega-selskaper, spesielt i sektorene Big Tech og Big Pharma, gjort et varp og innkassert hundrevis av milliarder mer i «pandemi-superprofitt» enn over det forrige fireårsgjennomsnittet. På toppen av listen er giganter som Amazon, Apple, Microsoft, Alphabet (Google), Facebook, Pfizer, Johnson & Johnson, AstraZeneca og Merck.
Suksessen til teknologigigantene – Amazon, Apple, Microsoft, Alphabet, Facebook – lar seg lett forklare. Da folk ble nødt til å holde seg hjemme, henvendte de seg til internett for stort sett alt: innkjøp, måltider, arbeid, skolegang, underholdning, sosialt samvær, til og med sex. Med andre ord, det som representerte en forbannelse for utallige små og mellomstore tradisjonelle bedrifter, representerte en velsignelse for en håndfull bedriftsgiganter.
Gullegget til legemiddelselskapene kom imidlertid senere – med vaksinene: selskapene bak to av de mest suksessrike Covid-19-vaksinene – Pfizer, BioNTech og Moderna – hadde en samlet fortjeneste på 34 milliarder dollar i 2021. Og hvis den «nye normalen» ender opp med å inkludere permanente booster-skudd, vil slike superprofitter vil bli normen. Det avgjørende er at disse overskuddene deretter distribueres til aksjonærer som overveiende tilhører den rikeste 1% av samfunnet. Det er neppe overraskende at milliardærer over hele verden så velstanden sin øke med 3,9 billioner dollar bare i 2020. Som Oxfam uttalte det skarpt i en fersk rapport: «Rikdommen til de 10 rikeste mennene har doblet seg, mens inntektene til 99 % av menneskeheten er verre stilt».
For å se hva dette betyr i praksis, trenger man bare å se på Latin-Amerika. Der økte milliardærene formuen med 52 % under pandemien. I Mexico, så multimillionærene formuen sin øke med med 31.4% i 2021 alene. På den annen side, i løpet av de to siste årene, ble 78 millioner mennesker i regionen kastet ut i ekstrem fattigdom, mens 13 % av barna helt forlot skolegangen.
I Afrika, hvor det er mest lavinntektsland, er bildet like sterkt. En rapport denne måneden bemerket at ikke bare hadde BNP falt med så mye som 7,8 % i noen tilfeller, men at pengeoverføringer fra utlandet hadde falt med 25 %. I en kontekst der pengeoverføringer fra rike land utgjorde over halvparten av private kapitalstrømmer til Afrika like før pandemien, har dette hatt en ødeleggende effekt på den daglige økonomien, med over 40 millioner ekstra mennesker i ekstrem fattigdom.
Dette koblet med en gjeldskrise, og det er ikke overraskende at innvirkningen på dagliglivet har vært ødeleggende: i Angola beskrev en fersk rapport hvordan arbeidsledigheten blant ungdom doblet seg til nesten 60 % de siste to årene. I mellomtiden har kontinentets milliardærer sett en økning i formuen sin, som andre steder; i januar fant en rapport fra Nigeria at Afrikas 18 milliardærer hadde sett sin formue øke med 15 % bare i 2021.
Likevel er dette på mange måter et globalt fenomen; på alle kontinenter har det vært en hyperkonsentrasjon av rikdom, og fattigere samfunn har lidd. Raseaspektet har forsterket seg ytterligere, med minoritetssamfunn som lider mest i rike land, og fattigere kontinenter er hardest rammet.
Hvorfor har da venstreorienterte kommentatorer støttet politikken som har ført til disse forferdelige utfallene?
Den vanlige forklaringen er at disse konsekvensene utgjorde en uunngåelig virkning av pandemien. Og likevel er bevisene for dette svake, ikke minst fordi de fleste som er berørt av viruset har vært eldre mennesker, ofte over en alder av aktiv sysselsetting. I Afrika kan ikke en økning på 1 % i dødelighet fra Covid i et land som Nigeria forklare kollapsen på 20 % i formelle ansettelser. Faktisk var Tanzania – et av de svært få landene som ikke innførte Covid-restriksjoner i 2020 – også nesten det eneste landet i Afrika som så en økning i BNP, med så mye som 5 % ifølge noen rapporter. I mellomtiden i Sverige, hvor restriksjonene var mye mildere enn i resten av Europa, fått landet til før-pandemiske produksjonsnivåer i midten av 2021, i motsetning til mange andre europeiske land (mens de registrerte lavere dødelighet per capita enn mange andre land).
Så det ser ut til at den svimlende økningen i ulikhet, og i konsentrasjonen av kapital, må være konsekvensen av Covid-tiltakene, ikke av Covid-19. Hva er da noen av de sannsynlige konsekvensene av denne massive akkumuleringen av kapital av et lite antall mennesker, ekspropriert fra eierne av små og mellomstore bedrifter og den globale arbeiderklassen?
En dystopisk fremtid ser ut til å dukke opp fra asken etter pandemien – en der ikke bare er rikdom mer konsentrert enn noen gang i hendene på en liten elite, men der praktisk talt hver sektor av økonomien er dominert av en håndfull allmektige megaselskaper. Kanskje det ikke er overraskende, da, at de som har tjent mest på pandemiresponsen, som Bill Gates og Mark Zuckerberg, også støttet den type respons og fjernet informasjon som kritiserte den fra portalene sine.
Imidlertid er det ytterligere et element som gjør dette scenariet enda mer urovekkende, hvis mulig, og det er den økende konsolideringen ikke bare innenfor, men også mellom, sektorer. Dette blir tydelig når vi ser på investeringsfondene som faktisk «eier» disse selskapene. BlackRock og Vanguard er de to største kapitalforvaltningsselskapene i verden, og forvalter henholdsvis 10 og 8 billioner dollar. Det er 3,7 og 3 ganger mer enn Storbritannias årlige BNP. Disse to fondene er de øverste «eierne» av alle de store i Big Pharma (Pfizer, Johnson & Johnson, Merck), Big Tech (Facebook, Twitter) og i Big Media (New York Times, Time Warner, Comcast, Disney, News Corp). Enda mer bekymringsfullt er det faktum at til tross for at de har aksjeposter på «bare» 5-7 % i disse selskapene, er det økende bevis på at institusjonelle investorer som BlackRock og Vanguard prøver å påvirke selskapets ledelse og styrer på strategi.
Det ser ut til at disse fondene også koordinerer seg imellom. Da de analyserte stemmeatferden i styremøtene til de to fondene, fant forskerne at de koordinerte den gjennom sentraliserte avdelinger for eierstyring og selskapsledelse. Dette er neppe overraskende hvis vi tar i betraktning at BlackRock og Vanguard også er hverandres institusjonelle hovedinvestorer: med andre ord, de «eier» hverandre delvis gjennom krysseide aksjer. Så det vi faktisk står overgor er én enkelt superenhet som «eier» og kontrollerer en stor del av den vestlige økonomien. Selv om dette allerede var tilfelle før pandemien, har pandemien akselerert denne trenden. Enda viktigere, det har brakt til overflaten måten disse fondene, gjennom sin tverrsektorielle bedriftskontroll, kan «harmonisere» disse selskapenes oppførsel for å fremme sine interesser.
Vi kan se dette når det gjelder debatt rundt pandemistrategier på sosiale medier, og sensuren som i dag utøves av sosiale medieplattformer mot enhver kritisk stemme, uansett hvor kvalifisert den er. Et godt eksempel kan være slettingen av en video fra YouTube av en seniorredaktør i British Medical Journal, Peter Doshi, som diskuterte Pfizer Covid-vaksineforsøket i en høring i det amerikanske senatet – der blant annet Doshi hadde stilt spørsmål ved nøyaktigheten av rapporteringen av Pfizer-vaksinens effektivitet.
Dette er bekymringsfullt i seg selv. Men det blir enda mer bekymringsfullt når vi tenker på at selskapene som selger vaksinen, mediene som former hovedstrømsvaksinenarrativet og de sosiale medieplattformene som håndhever dette narrativet, i stor grad er «eid» og kontrollert av de samme to fondene: BlackRock og Vanguard, som for øvrig håver inn milliarder fra vaksinene. Denne harmoniseringen mellom sektorer (og mellom sistnevnte og regjeringer) peker på fremveksten av et nytt ultramektig kompleks – tekno-media-farma (TMP)-komplekset. Dette er tydelig i økte «synergier» mellom disse sektorene: ta Googles økende investeringer i helse-, farmasøytiske og pandemiforebyggende sektorer, for eksempel, eller Amazons investering i Covid-19-forskning.
Selvsagt ville ingenting av dette vært mulig uten aktiv støtte fra regjeringer, som skaper et mulig miljø som belønner deltakere i TMP-komplekset. Dette er for eksempel tydelig i hemmeligholdet, overprisingen, vennskapet og ineffektiviteten som har kjennetegnet Covid-anskaffelsesavtaler: Covid-tester, PPE, vaksiner, og nå vaksinepassteknologier er alle blitt delt ut til transnasjonale selskaper uten ordentlige anbudsprosesser eller juridisk tilsyn. Dette er med andre ord ikke et scenario der regjeringer forsvinner, men snarere et som er avhengig av stadig mektigere og autoritære statsapparater som fremmer storkapitalens interesser.
Dette er neppe overraskende når vi tar i betraktning i hvilken grad disse bedriftsgigantene har koblet seg inn i våre politiske systemer. USA er et godt eksempel. Obama stod veldig nær Eric Schmidt, administrerende direktør i Google, som senere ble en nær samarbeidspartner av Pentagon i utviklingen av militære applikasjoner for AI. I dag er Bidens økonomiske politikk sterkt påvirket av direktøren for National Economic Council, Brian Deese, en tidligere BlackRock-leder. Denne ultraeliten er nå i en posisjon til å forme alle aspekter av livene våre – og det er ærlig talt skremmende.
Hvis venstresiden skal komme seg fra den katastrofale politikken som den har støttet under pandemien, må den begynne med å erkjenne at den er lat og malplassert til å fordømme de som påpeker disse ubeleilige sannhetene: at rikdommen er hyperkonsentrert som aldri før, at dette er som et resultat av de politiske valgene under pandemien, at disse valgene var enestående, og har blitt støttet av de som beriket seg selv enormt underveis, og sensurerte ethvert alternativt synspunkt.
Hvis vi ikke vil ha en verden dominert av noen svært få ultra-rike mennesker, og deres visjon for å beholde den rikdommen, vil en enestående kollektiv innsats være nødvendig for å kjempe for en annen fremtid. De enorme TMP-konglomeratene vil måtte brytes opp og deres fortjeneste brukes til fordel for hele menneskeheten, og ikke bare deres aksjonærer. Dette vil være kampen mot det post-pandemiske kapitalistiske marerittet – og vi er allerede i ferd med å tape.
Thomas Fazi er forfatter, journalist og oversetter. Hans siste bok ‘Reclaiming the State‘ er utgitt av Pluto Press.
Twitter: battleforeurope
Toby Green er professor i historie ved King’s College, London, og forfatteren av The Covid Consensus: The New Politics of Global Inequality (Hurst)
Twitter: toby00green
Artikkelen først publisert på Unherd.com
Dystopi på høring
Av Eirik Værnes - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/dystopi-pa-horing/
Av Eirik Værnes.
Myndighetene har ennå ikke lagt fra seg koronasertifikatet. Krigen i Ukraina, strømprisene og muligheten for en matkrise er noe av det som preger nyhetsbildet nå. Samtidig foreslår regjeringen å forlenge bruken av koronasertifikatet til 30. juni 2023. Saken fremmes for Stortinget.
Om sertifikatet skulle bli tatt i bruk kan det føre til at mange blir utestengt fra aktiviteter og arrangementer. Til og med fra jobb, skole og barnehage. Trusselen om ekskludering fra samfunnet skaper press og fører til at mange føler seg tvunget til å ta nye vaksinedoser. Det er uforsvarlig å presse noen til å ta en medisinsk behandling. Spesielt når det innebærer en risiko for alvorlig sykdom og død.
11. februar i år la Helse- og omsorgsdepartementet et forslag ut på høring. Det gikk ut på å forlenge bruken av koronasertifikatet. I høringsnotatet kom det frem at innføringen av koronasertfikatet vil gjøre det mulig å stenge uvaksinerte ute fra cafeer og restauranter, kollektivtransport, skoler, barnehager og jobb. Uvaksinerte kan bli henvist til «bestemte områder». Og det kan bli aktuelt å starte tvangsvaksinering av befolkningen.
Les mer om høringsnotatet her: https://binders.info/2022/02/14/bruken-av-koronasertifikatet-skal-forlenges/
Det er viktig å huske på at man mange steder i verden regnes som uvaksinert hvis man ikke har tatt tredje dose, og at noen fagfolk lengter etter årlig vaksinering. Andre fagfolk igjen, advarer mot massevaksinering. Noe som ikke kan skyves under et teppe, er at vaksinene kan forårsake bivirkninger. Og så lenge et produkt innebærer en risiko er det nødt til å være et frivillig valg å ta det. Forslaget som fremmes i proposisjonen kan leses her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-92-l-20212022/id2907899/
Frist for å komme med innspill er 29. april, kl 16.00.
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004594
Bivirkninger
I den siste bivirkningsrapporten fra Statens legemiddelverk er tallet på antallet meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon 58 702. Av dem er 5883 klassifisert som alvorlige. De hendelsene som er hyppigst meldt i Norge, og som er klassifisert som alvorlige er: underlivsblødninger etter overgangsalderen, besvimelse, hjerteposebetennelse, blodpropp i lungene, hjertemuskelbetennelse, dyp venetrombose, anafylaktisk reaksjon, blodpropp, hjerterytmeforstyrrelse, blodpropp eller blødning i hjernen.
Det er mottatt 4682 bivirkningsmeldinger om menstruasjonsforstyrrelser. Til sammen har det kommet inn 253 meldinger om dødsfall etter vaksinering med Comirnaty og Spikevax.
Et stort antall bivirkninger ikke blir meldt inn. Det er forståelig at det er liten vilje til å melde inn bivirkninger blant leger. Det må de bruke sin egen fritid på, ulønnet.
Det er en del som mener at bivirkningene etter gjennomgått Covid-19 er verre enn dem man kan få etter vaksinene. Med det er sjeldent man får hjertebetennelse eller menstruasjonsproblemer etter Covid-19. De aller fleste har milde symptomer og kommer seg gjennom sykdommen uten problemer. Den rammer også skjevt aldersmessig, og visse aldersgrupper og grupper av befolkningen er mer utsatt enn andre. Gir det da mening at man skal ta en vaksine som innebærer en risiko for alvorlig sykdom og død, hvis man ikke er i risikogruppen?
Så må man se på vaksinens effekt. For det blir sagt at vaksinen skal beskytte mot alvorlig sykdom, men det finnes også tilfeller hvor folk har blitt alvorlig syke med korona, selv etter vaksinering. Ville de klart seg dårligere, bedre eller like bra uten vaksine?
Det har kommet frem at Pfizer har pyntet på tallene i sine studier. Canadian Covid Care Alliance er en gruppe som består av over 500 leger, forskere og helsepleiere. De har gått grundig gjennom studien av vaksinen og funnet ut at effekten av vaksinen er mye lavere enn det Pfizer fremstiller den som. Pfizer hevder at deres vaksine har en effekt på 95 %. Men dette er den relative risikoreduksjonen, forholdet mellom hvor mange som ble smittet i vaksine-gruppen versus kontrollgruppen. 0,88 % av de uvaksinerte i studien, ble smittet av Covid-19, men 0,4 % av de vaksinerte ble det. Dette gir en absolutt risikoreduksjon på 0,84 %, i følge CCCA. Det er også verdt å merke seg at – selv om flere av de vaksinerte i studien testet negativt på Covid-19-viruset – så var det flere som fikk bivirkninger, både vanlige og alvorlige, i gruppen som fikk vaksinen, enn i kontrollgruppen. I gruppen som fikk vaksinen døde 15 av deltagerne, mot 14 av deltagerne i kontrollgruppen. Før deltagerne fikk vite hvilken gruppe de tilhørte, og alle fikk tilbud om å ta vaksinen, bare 2 måneder inn i studien. Opprinnelig skulle deltagerne være med i studien, uten å vite om de fikk placebo eller ekte vare, i 3 år.
Gjennomgangen er verdt å se i sin helhet:
https://www.canadiancovidcarealliance.org/
Både bivirkningene og vaksinens lave effekt taler for at den må være frivillig å ta. Folk må få velge selv om de vil få en sykdom som har en lav grad av dødelighet (FHI beregnet i desember 2020 Covid-19 til å ha en dødelighet på 0,12% for den generelle befolkningen, og helt nede på 0,0022% for dem under 39 år) eller om de skal ta en vaksine som skal beskytte mot denne sykdommen, men som ikke alltid virker og i noen tilfeller fører til alvorlige bivirkninger.
Barn og unge
Dette argumentet blir spesielt viktig når det kommer til barn og unge. De har lav risiko for å bli syke og for å smitte videre. Det viser seg at friske, normalt fungerende, unge mennesker også blir alvorlig syke etter vaksinering. I aldersgruppen 12-29 år er det nå meldt inn tilsammen 131 tilfeller av hjertebetennelse.
Er det forsvarlig å fortsette vaksineringen av denne gruppen? Også vanlige unge blir syke av middelet som skal beskytte dem mot en sykdom de nesten ikke rammes av. Og for å la være å rette seg etter kravet fra samfunnet skal de risikere å bli utestengt fra skole og barnehage?
Her fra høringsnotatet av 11. februar 2022:
«Dersom et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har oppstått, kan depar-
tementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder, skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, eller at de må ta nødvendige forholdsregler. Dersom det i slike situasjoner er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene.»
Myndighetene sier de vil ha muligheten til å bruke koronasertifikatet i fremtidige pandemier og utbrudd, men det var ikke vaksinene som fikk slutt på denne pandemien. Det var muteringen til den milde omikron-varianten, som gjorde det meningsløst å holde samfunnet nedstengt. Vaksinerte smitter og å innføre et bevegelsespass vil bare begrense folks mulighet til å leve fritt. I EU sier man at koronasertifikatet gir deg «muligheten til å reise». Det er ikke sertfikatet som gir deg mulighet til å reise. Det innskrenker muligheten til å reise for noen, mens andre må gjennom byråkratiske kontrollsystem for å slippe inn der de vil. Myndighetene må gi slipp på sin trang til å kontrollere befolkningen.
«Når det er en risiko, må det være et valg»
Den britiske læreren og sykepleieren dr. John Campbell ble høyt verdsatt under pandemien for sine systematiske analyser av tall og rapporter fra hele verden. Han hadde høye forventninger til vaksinene. Etter at vaksineringen begynte lot han også noen slippe til på sin YouTube-kanal med sine historier etter at de var blitt skadet av vaksinen.
Brendan, 34 år gammel, fra Australia, beskriver høy puls som gjorde det umulig å sove etter vaksinering. Han hadde store ubehag og var bekymret for å dø mens han ventet på å få time hos kardiolog for å bli diagnostisert og behandlet. Til slutt fikk han diagnosen myokarditt.
Adam, 22 år, England, ble dårlig etter Pfizer-vaksinen han tok i juli 2021. Han er matematikk-student og hadde en aktiv hverdag før vaksinen. 2 uker etter vaksinen holdt han på å besvime, hjertet banket hardt, og han måtte legge seg ned. Armene og beina ble numne. Han hadde smerter i brystet som flyttet seg ut i venstre arm. Legene han oppsøkte fortalte ham at han bare hadde angstanfall, selv om han ikke kunne kontrollere kroppen eller gå ordentlig. Han oppsøkte en nevrolog som ga ham diagnosen ‘funksjonell nevrologisk lidelse’, men som heller ikke kunne finne noe galt annet enn de åpenbare symptomene. Adam har ikke klart å komme tilbake til studiene etter vaksinering. Han har hatt en puls på mellom 140 og 160, og er til utredning hos en kardiolog.
Nikk fra Kent, England, hadde smerter, følte seg dehydrert og besvimte etter vaksinering. Hun fikk en nevrologisk lidelse.
Kyle fra Idaho, en profesjonell syklist, ble dårlig etter 2. dose med Pfizer-vaksinen. Han fikk en metallisk smak i munnen rett etter vaksinering. Etter noen uker begynte pulsen å øke, til han ble nødt til å gå til sykehus. Der fikk han beskjed om at det ikke kunne være vaksine-relatert, men at han hadde et angst-anfall. Han ble til slutt sendt til en kardiolog som diagnostiserte ham med perikarditt. Dr. Campbell er enig med Kyle når han sier: «Where there is a risk, there needs to be a choice.»
Mange som opplever å få bivirkninger rapporterer at de har fått en metallisk smak i munnen rett etter vaksinering.
Også i Norge har det kommet frem personlige historier fra dem som har opplevd alvorlige bivirkninger etter vaksinering.
Facebook-gruppen «Erfaringer med Covid 19 vaksinering» har 27.500 medlemmer. Der kan man dele sine personlige historier etter vaksinering og mange forteller at de ikke blir hørt av legen når de forteller at de har bivirkninger.
Hemali har publisert filmen «Beretninger etter vaksinering» hvor de har intervjuet mange av de som er skadet etter vaksinen: https://hemali.no/siste/film-fra-hemali-beretninger-etter-vaksinering/
Over 200 av kvinnene som fikk menstruasjonsproblemer etter vaksinering har TV2 vært i kontakt med. Dette har de laget en reportasje om: https://www.tv2.no/a/14331467/
Her er en amerikansk side med ekte mennesker som forteller sine historier om hva de har opplevd etter vaksinering:
https://www.c19vaxreactions.com/
Kjerkols redegjørelse for videre håndtering av pandemien
5. april kom helseminister Ingvild Kjerkol med en redegjørelse for regjeringens videre håndtering av koronapandemien. De fleste smitteverntiltak ble avviklet den 12. februar. Og selv om smitten har vært høy, har få blitt syke. Kjerkol tilskriver dette vaksinenes effekt, og at omikron gir mindre alvorlig sykdom.
Pandemien er ennå ikke over, i følge helseminister Kjerkol. Og blant verktøyene hun vil bruke for å bekjempe pandemien i fremtiden er vaksinene.
«Å sikre høy grad av immunitet ved vaksinasjon er et sentralt tiltak i regjeringen sin strategi. Det aller viktigste virkemidlet vi har er en offensiv vaksinestrategi. Høy vaksinasjonsgrad reduserer sykdomsbyrden, og vi kan unngå belastende smitteverntiltak. I befolkningen fra 18 år og oppover er nå 90,6% vaksinert med to doser og vi ønsker at andelen skal øke ytterligere.»
Et vaksinepass har blitt planlagt lenge
Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 2015, og kanskje enda tidligere, jobbet med et digitalt pass som viser din vaksinestatus.
Nå er de i ferd med å nå sitt mål med koronasertifikatet. EU har allerede innført det for sine medlemsland, og i Norge jobber myndighetene hardt for at det kan brukes også her.
I regjeringens høringer argumenteres det for at sertifikatet må være klart til å taes i bruk i en eventuell krisesituasjon. Men det er allerede åpenbart hvor lite nyttig sertifikatet er til å begrense smitte og hindre sykdom. Funksjonen vil være at det begrenser hvor vi kan gå og hva vi kan gjøre. Uten å hindre sykdom.
Det skumle med å innføre et slikt pass – i tillegg til at det legger et press på folk til å ta vaksinen – er at flere funksjoner kan legges til etterhvert. I Australia jobber man med et digitalt økonomisk sertifikat. Bank of England og G7 jobber med å utvikle sin egen kryptovaluta. Pengene kan være «programmerbare»; det vil si at det blir forhåndsbestemt hva de kan brukes til.
Andre helseopplysninger kan også legges til passet. Og kanskje det etterhvert ikke bare blir statusen på koronavaksiner som vil bestemme om du kommer inn på de arrangementene og aktivitetene du ønsker.
Vi er nødt til å se for oss hva et digitalt pass vil gjøre med vår hverdag, når det kan være både et betalingsmiddel og inneholde alle våre helseopplysninger. Det er ikke sagt at dette er måten passet kommer til å fungere på, men mulighetene vil ligge der hvis det blir innført. Og det er dette myndighetene i Norge legger til rette for nå, med sine høringer om forlengelse.
De fleste mennesker er oppegående nok til å ta sunne og smarte valg for sine egne liv. De trenger ikke et kontrollsystem som begrenser deres valgmuligheter. Sertifikatet vil bare skape splittelse og unødvendige restriksjoner.
Hvordan vil du at verden skal se ut i morgen?
Les om koronapass på steigan.no.
Jørn Magdahl leter etter sosialister i Ukraina
Av red. PSt - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/jorn-magdahl-leter-etter-sosialister-i-ukraina/
Vi har et tips om hvor han bør lete.
I et Facebook-innlegg skriver den tidligere lederen av Rød Valgallianse, Jørn Magdahl:
«Støtten vår til den ukrainske motstandskampen er ikke betinget av at vi har politiske sympatier med de dominerende politiske kreftene i landet. Tvert om støtter vi den ukrainske kampen for nasjonal selvbestemmelse mer på tross av enn på grunn av den politiske fargen til et regime der oligarkene har stor makt. Det kan imidlertid se ut som om sosialister, blant annet Sverige og Danmark har vært flinkere til å peke på at det fins grupperinger i Ukraina som (selv om de ikke står sterkt) bør være våre allierte på venstresida.»
Vi skjønner at dette er vanskelig. Men Magdahl, som altså støtter Ukraina til tross for at han ikke nødvendigvis har «sympati med dominerende politiske kreftene i landet», burde kanskje se litt på vilkårene for sosialister og kommunister i Zelenskijs Ukraina?
Det er nemlig slik at den ideologien Rødt står for er forbudt i det regimet Rødt støtter.
9. april 2015 vedtok Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, å forby kommunistiske symboler og propaganda for kommunismen. Alle byer, gater, steder, plasser m.m. som er oppkalt etter kommunister skal skifte navn. Monumenter over kommunister, som ikke allerede er blitt ødelagt av fascistiske bøller, skal ødelegges.
Dette skriver Solidarity with the Antifascist Resistance in Ukraine.
In order to justify this legislation, the ruling parties have resorted to the trick of equating Communism and Nazism. … Of course, the condemnation of Nazism is just a fig leave, as in the same breath, the Rada passed the law “On Legal Status and to commemorate fighters for Ukraine’s independence in the twentieth century.” This law lists dozens of organisations which are recognised as Ukranian freedom fighters, including those which collaborated with the Nazis and carried out massacres of Jews, Poles and others, like the Organisation of Ukrainian Nationalists and the Ukrainian Insurgent Army. Their symbols are widely used by far-right organisations and paramilitary fascists organisations which are now part of the state apparatus.
Så mens man liksom fordømmer nazismen, så hyller man nazistiske og fascistiske personer og grupper som har begått forbrytelser mot menneskeheten. Ikke bare det, men fra nå av er disse fascistiske kreftene beskyttet av loven:
Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.
Det er heretter forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. «Forbudet» mot nazismen er altså en finte. Den virkelige hensikten var å forby kommunismen og hylle fascismen. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler vil ligge på mellom 5 og 10 års fengsel.
Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko, og den ble vedtatt kort etter at fascisten Dmitro Jarosj ble oppnevnt til rådgiver for generalstabssjefen.
Siden man kan risikere inntil ti års fengsel i Ukraina for å propagandere for Rødts ideologi, er antakelig det rette stedet å lete i Ukrainas fengsler, eventuelt i torturkamrene til Azov- og Aidar-brigadene.
Les: Ukrainian neo-Nazis torture Jewish anti-war MMA athlete
Ungkommunister i Ukraina risikerer dødsstraff
Mikhail Kononovitsj, leder av ungdomsfløyen til det forbudte kommunistpartiet i Ukraina (CPU), og hans bror, Aleksander Kononovitsj, ble arrestert av ukrainske myndigheter i Kiev og kan angivelig stå overfor henrettelse. Pressekontoret til Ukrainas sikkerhetstjeneste anklaget de to for å være «propagandister» med sikte på å «destabilisere» den interne situasjonen i Ukraina. De to risikerer dødsstraff.
Les: Ukrainian Communist youth leaders arrested by government, reportedly targeted for death
Men om sosialister og kommunister har trange kår i Ukraina, har nazister og fascister det så mye bedre.
Les det jødiske tidsskriftet Forward Om nazimonumenter i Ukraina.
Er det ikke på tide for Jørn Magdal og andre å stikke fingeren i jorda og lukte etter hva slags regime de gir sin uforbeholdne støtte?
Nei, Elon Musk er ikke en frelser, men hvis ytringsrommet blir større er det en seier for alle
Av skribent - 29. april 2022 0
https://steigan.no/2022/04/nei-elon-musk-er-ikke-en-frelser-men-hvis-ytringsrommet-blir-storre-er-det-en-seier-for-alle/
Av Matt Agorist. Først publisert på The Free Thought Project 26. april 2022. Oversatt til norsk av Martin Langvad, journalist i steigan.no
Mandag kunngjorde Elon Musk at budet hans om å kjøpe Twitter for 44 milliarder dollar hadde blitt akseptert, og den eksentriske sør-afrikanske milliardæren, som er bilprodusent og eier av et romfartsselskap, har blitt eieren av det sosiale medienettverketet med 280 tegns begrensning, som brukes av stormakter i alle land på planeten.
Dette trekket fikk med en gang mange på venstresiden å gå fra vettet og angripe Elon Musk. Den populære politivoldmotstanderen, og twitterinfluenceren Shaun King skrev en tweet og klaget over at Musks kjøp av Twitter utelukkende handlet om «hvit makt», før han slettet kontoen sin.
«I bunn og grunn handler ikke kjøpet til Elon Musk om venstre mot høyre,» tvitret King. «Det handler om hvit makt.»
«Mannen ble oppdratt i Apartheid av en hvit nasjonalist,» argumenterte King. «Han er opprørt over at Twitter ikke vil tillate hvite nasjonalister å forfølge og trakassere folk. Det er hans definisjon av ytringsfrihet.»
King ga ikke et eneste konkret eksempel eller bevis for å støtte påstanden hans før han fjernet seg helt fra diskusjonen.
Andre, som Faiz Siddiqui fra Washington Post, tok til å bruke plattformen sin i avisen for å spre frykt om Musks overtakelse av Twitter. I en tweet hevdet Siddiqui at «Musk-kjøpet av Twitter gir én enkelt person kommandoen over verdens mest verdifulle bilprodusent, det private firmaet som utfører amerikanske romoppskytinger, og kommunikasjonsmediet som brukes av verdens mektigste mennesker. «Han er mektigere enn land nå.»
Tilsynelatende glemte Siddiqui at han skriver for the Post, eid av Jeff Bezos, som faktisk inngår kontrakter med CIA, og hvis tentakler er sammenvevd med mange av verdens mest uetiske aktører.
I mellomtiden, på høyresiden, feires det. Dusinvis av tidligere utestengte kontoer er nå tilbake på plattformen.
Høyresiden er i feststemning da de endelig «eier libs» på Twitter, og mange av dem håper at venstresiden flykter fra plattformen med halen mellom bena mens de selv hyller sin nye frelser, Elon Musk.
Dessverre er det allerede noen på høyresiden som ber Musk om å fjerne kontoer som tilhører deres politiske rivaler, og sensursagaen har allerede tatt tak.
«Men denne gangen er det vår tur, så nå blir det bra,» hører man i startfasen i alle tyranniske samfunn.
I virkeligheten vet vi ikke hva som er i vente annet enn de svært få detaljene Musk har lagt ut allerede – noe som vil være fordelaktig for alle hvis de faktisk implementeres.
Så langt har Musk – en selverklært «ytringsfrihetsabsolutist» – lovet å gjøre nyhetsfeedalgoritmene til åpen kildekode, fjerne alle spambots og autentisere ekte kontoer for å hindre botnettverk fra å styre opinionen. Han har også offentlig uttalt at han vil at alle hans mest dedikerte kritikere skal ha en likeverdig stemme på plattformen.
Alle disse tingene er ekstremt fordelaktige for ytringsfrihet og offentlig diskurs, men bare tiden vil vise om det faktisk skjer. Mange er fortsatt skeptiske til at noe av dette vil skje, og det med rette.
Men hvis det ikke skjer, hva har vi å tape? Twitter vil falle og Musk vil ha brukt 44 millioner dollar på den 15. største sosiale medieplattformen i verden uten grunn.
Så nei, Musk er ikke en frelser eller en messias som kommer med en universalkur mot sensur og anti-demokratiske krefter. Men akkurat som han ikke burde ses som en messias, bør han ikke umiddelbart avvises bare fordi han er milliardær.
Mer offentlig debatt og folks frihet til å si sin meninger – selv om de er grusomme og motbydelige – vil bare føre til gode ting. Til tross for hva de som er pro-sensur mener, har det å tie «bad speak» bare en tendens til å splitte ytterligere, øke spredningen av desinformasjon og føre til mer ekstremisme.
Et eksempel fra begynnelsen av pandemien, da mange delte informasjon på sosiale medier relatert til COVID-19 og laboratoriet i Wuhan, Kina, så ble innleggene deres fjernet, og en del ble til og med utestengt. Facebook, Twitter, Google, hovedstrømsmediene og regjeringer gjorde det til sitt primære oppdrag å «fjerne feilinformasjon» om opprinnelsen til COVID-19-viruset.
Som verden fant ut i mai i fjor, tok faktasjekkerne, myndighetene, big tech og sosiale medier helt feil. Effektene av denne sensurkampanjen førte bare til at folk trodde på merkelige konspirasjonsteorier og presset dem lenger bort fra sannheten.
Ikke misforstå, det finnes definitivt noen skumle og fullstendig teite konspirasjonsteorier og hatefulle ideer om omtrent alt, inkludert COVID-19. Men trenger samfunnet å skjule dette for folk ved å sensurere de som engasjerer seg i det?
Teite og hatefulle ideer pleide ikke å spre seg så langt. Selv i de ytterste hjørnene av konspirasjonsteorisfæren, ble beviselig falske idéer lett motbevist, og raskt avvist. Men det skjer ikke lenger nå takket være sensorene.
Hvis sensorenes plattform er så stor, hvorfor ikke la dem konkurrere med andre plattformer? Å sensurere ideer stanser dem ikke, det lar bare svært dårlige ideer forbli uimotsagt i den offentlige arenaen, og gir dem dermed troverdighet. Dette er ekstremt farlig.
Hvis Musk kan bremse denne prosessen gjennom oppkjøpet av Twitter, så er det en god ting. Men de som feirer ham som en messias fordi han vil hjelpe dem «eie libs» eller «rense dem fra Twitter», er ikke noe bedre enn det rabiate tankepolitiet på venstresiden.
Les også andre kommentarer til Elon Musks oppkjøp av Twitter:
Musk har kjøpt Twitter
Milliardærer kommer bare til unnsetning i filmer og tegneserier
Alle er i mot krig, inntil krigspropagandaen begynner
Av Caitlin Johnstone - 29. april 2022
https://steigan.no/2022/04/alle-er-i-mot-krig-inntil-krigspropagandaen-begynner/
Av Caitlin Johnstone.
Oversettelse: Knut Skoglund
Alle er i mot krig, inntil krigspropagandaen begynner. Ingen ser på seg selv som en kriger, men så begynner propaganda-maskinen å spinne, og før du vet ordet av det, spyr de ut slagordene som er utviklet på snedig vis, tuter og vifter med flaggene de er programmert til å vinke med, og ukritisk samtykker i hva den imperialistiske krigsmaskinen ønsker akkurat i dette øyeblikket.
Nesten alle vil fortelle deg at de elsker fred og hater krig når de blir spurt; krig er det aller verste i verden, og ingen sunn person nyter tanken på det. Men når konflikter eskalerer og det er på tide å motsette seg krig og presse på for fred, er de som tidligere hadde proklamert seg selv «antikrig» nå på den andre siden og skriker etter flere våpen som skal helles inn i en proxy-krig deres regjering bevisst provoserte.
Dette er fordi teorien om å være i mot krig er svært forskjellig fra praksis. I teorien er folk imot ideen om å sprenge andre mennesker uten god grunn. I praksis blir de alltid rammet av et intens bombardment fra media som presenterer det som ser ut som veldig gode grunner til at disse menneskene trenger å straffes / brukes sprengstoff på.
Å være virkelig i mot krig er ikke lett. Det ser ikke ut som folk kan forestille seg det, fordi tanken fort blir knust med en flom av informasjon designet for å manipulere og forvirre, mens de blir skreket til av de som allerede er et offer for hjernevaskingen. Det er ikke spesielt søtt. Det er ikke morsomt. Det er ikke den gode flowerpower-følelsen som folk intuitivt tror det er når de kjenner på den delen av seg selv som søker fred. Den overbevisningen står nemlig opp mot det mest sofistikerte propaganda-apparatet som noen gang har eksistert.
Når folk ser på seg selv som «antikrig», ser de seg vanligvis som anti- en ny Irak-krig, eller anti- en teoretisk Hitler-lignende president som starter en krig fordi han liker å drepe folk. De ser ikke for seg realiteten av hva det å være i mot krig faktisk er, i praksis.
Fordi det å selge krigen til offentligheten er en innebygd del av all krigsstrategi, vil krigen alltid se nødvendig ut fra et mainstreame- perspektivet, og det vil ikke se ut som de andre krigene, som vi nå i ettertid vet var feil. Den er alltid designet for å se tiltalende ut. Det vil alltid være grusomhetspropaganda. Det vil alltid bli prakket på deg salgsargumenter for at denne militære intervensjonen er spesiell og helt nødvendig. Dette vil være tilfelle hver eneste gang, fordi det er slik moderne kriger pakkes og presenteres.
Dette er grunnen til at du alltid vil se en rekke selvproklamerte venstreorienterte og anti-imperialister juble for det siste amerikanske krigsprosjektet. De er ideologisk imot ideen om krig, i teorien, men måten den faktisk dukker opp i praksis er alltid forskjellig fra det de forestilte seg.
Hele sivilisasjonen vår er formet av innenlands propaganda, men den eneste gangen du noen gang hører det ordet i mainstream-diskursen er når det brukes til å diskutere den relativt nesten ikke-eksisterende innflytelsen russisk propaganda har på samfunnet vårt. All mainstream alarmering om russisk propaganda gir inntrykk av at den utgjør nær 100 prosent av den totale propagandaen som vestlige forbruker, når det i virkeligheten er en liten brøkdel av en prosent av den totale propagandaen vestlige land blir utsatt for. Nesten alt annet kommer fra vestlige kilder.
Propaganda er det mest oversette og undervurderte aspektet av samfunnet vårt. Det har langt mer innflytelse over hvordan publikum tenker, handler og stemmer enn noen av våre offisielle mekanismer, men det er knapt diskutert, det blir ikke undervist i skolene, og selv de beste politiske ideologiene berører det knapt i forhold til deres andre fokusområder.
Alle påstander om russisk propaganda fra etablissementets historiefortelling er nær ved å røpe sin hemmelighet: at de vet at det er fullt mulig å manipulere måten publikum tenker, handler og stemmer ved hjelp av media. De innrømmer bare ikke at det er de som gjør dette.
Det er faktisk det rareste i verden at det har påvirket tankene våre direkte hele livet, og direkte påvirker måten hele samfunnet vårt er organisert på, men vi snakker nesten ikke om det. Det bør være sentralt i vår bevissthet.
Men selvfølgelig er det hele ideen. Propaganda virker bare på de som ikke vet at de blir utsatt. Det USA-sentraliserte imperiets evne til å skjule sin propagandamaskin er et grunnleggende element i dens strategi og flinkhet.
Å være virkelig anti krig er nødvendigvis en forpliktelse til ikke bare å finne ut hva som er sant om alle krigsfortellingene som for tiden blir spyttet ut av den imperialistiske krigsmaskinen, men også alle fortellingene du har blitt matet med om verden siden du var ung. Når man virkelig undersøker ulike aspekter ved livet, er en forpliktelse mot sannhet det som klarest åpenbarer seg, nesten som en åndelig kvalitet.
Det er viktig å forske og lære nye ting om verden, men det som er like viktig, og som ikke blir understreket nok, er praksisen med å undersøke troen du allerede har om samfunnet ditt, regjeringen din, nasjonen din og verden. Spør om de virkelig er sanne, og hvem som kan ha nytte av at du tror dem.
Ikke gjør feilen ved å anta at du vil være oppmerksom og informert nok til å oppdage alle løgnene med en gang. Du har å gjøre med den mest avanserte og kraftige propagandamaskinen som noen gang har eksistert, og du er blitt marinert i effektene av den hele livet. Det tar litt tid. Selv de mest bevisste blant oss ble indoktrinert inn i det «normale» verdensbildet til en viss grad tidligere i livet, og til denne dag har det meste av informasjonen vi får om verden noen av sine røtter i deler av propagandastrukturen.
Det kreves arbeid for å se ting tydelig nok til å danne et virkelig sannhetsbasert verdenssyn. Men med mindre du gjør dette, er det umulig å være virkelig anti krig, fordi du ikke kan motsette deg noe du ikke forstår. Å bekjempe den imperialistiske krigsmaskinen er å bekjempe det imperialistiske propaganda-apparatet. Sagt på en annen måte; Å bli bevisst den imperialistiske propagandamaskinen er å bekjempe den imperialistiske krigsmaskinen.
Originalens tittel: Everyone’s Anti-War Until The War Propaganda Starts