– Forvent en finanskrise i Europa med Frankrike i episenteret
Tysk økonomi på kanten av stupet
Krafta vår selges ikke bare til utlandet – den har også utenlandsk eierskap
Analyse: Over 4.500 bedrifter i fare for konkurs
Ukrainas overlevelse henger i en tynn tråd
Europa «forbereder» seg på matkrise
Britisk general: Storbritannia kan ikke kjempe mot Russland i mer enn 2 måneder
Forskere fant mikroplast i blodårer: Koblet til sykdomsrisiko og dødelighet
Flertallet av amerikanerne er imot Israels militære handlinger i Gaza
Furu og gran skades av stråling fra basestasjoner
– Forvent en finanskrise i Europa med Frankrike i episenteret
Av red. PSt - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/forvent-en-finanskrise-i-europa-med-frankrike-i-episenteret/
EU håndhevet aldri sin vekst- og stabilitetspakt eller Maastricht-traktatens regler. Krisa nærmer seg med Frankrike og Italia i søkelyset. Det første havariet vil være grønn politikk. Dette skriver Mish Talk.
Frankrike og Italia er store katastrofer akkurat nå på grunn av budsjettunderskuddsregelen. Frankrike har et budsjettunderskudd på 7 prosent og Italia 5 prosent.
Frankrike må redusere underskuddet sitt med hele 4 prosent av BNP!
Verken Italia eller Hellas skulle i utgangspunktet ha vært tillatt i EMU (European Monetary Union – Eurozone).
Hellas har en gjeld i forhold til BNP på 170 prosent. Målet er 60 prosent.
10. februar gikk EU med på å løsere skatteregler for å kutte gjeld, øke investeringer .
Den siste fornyelsen av to tiår gamle regler kjent som stabilitets- og vekstpakten kom etter at noen EU-land satte opp rekordhøy gjeld da de økte utgiftene for å hjelpe økonomiene sine med å komme seg etter pandemien,og da blokken annonserte ambisiøse grønne, industrielle og forsvarsmål.
De reviderte reglene tillater land med for mye lån å redusere gjelden sin i gjennomsnitt med 1 % per år hvis den er over 90 % av bruttonasjonalproduktet (BNP), og med 0,5 % per år i gjennomsnitt hvis gjeldsbunken er mellom 60 % og 90 % av BNP.
Land med et underskudd på over 3 % av BNP er pålagt å halvere dette til 1,5 % i perioder med vekst, og skaper en sikkerhetsbuffer for tøffe tider fremover.
Forsvarsutgifter vil bli tatt i betraktning når kommisjonen vurderer et lands høye underskudd, et hensyn utløst av Russlands invasjon av Ukraina.De nye reglene gir landene syv år, opp fra fire tidligere, til å kutte gjeld og underskudd fra 2025.
Merk at EU kan justere håndhevelsen, men ikke selve målene for stabilitets- og vekstpakten uten enstemmig avtale og en ny traktat.
Med den bakgrunnen, la oss se fremover til krisa som truer som beskrevet av Eurointelligence.
Vi vil gjerne varsle våre lesere om et tema som har opptatt oss en stund – muligheten for en ny finanskrise i Europa. Vi har generelt vært tilbakeholdne med å varsle om finanskriser. Hovedunntaket var den globale finanskrisen og dens fetter, euroområdets statsgjeldskrise. Femten eller så år senere ser vi nok en finanskrise foran oss her i Europa: en krise av den europeiske sosiale og politiske modellen med dype konsekvenser for finansiell og finansiell stabilitet.
Kanarifuglen i kullgruva er de overskridende budsjettunderskuddene i Frankrike og Italia, på henholdsvis over 7% og over 5% for 2024. Disse tallene er et symptom, ikke en årsak. Bak dem ligger en mangel på økonomisk vekst som er nødvendig for å opprettholde Europas sosiale modell. Tysklands finanspolitikk kunne ikke vært mer annerledes enn Frankrikes eller Italias, og likevel er Tyskland rammet av nøyaktig samme problem.
Den europeiske modellen ble drevet av oligopolistiske industribedrifter, som ble sterkt støttet av staten gjennom reguleringer som vippet like konkurransevilkår i deres favør. Den tyske bilindustrien er et klassisk eksempel, men alle gjorde dette.
Det som dreper denne modellen nå er et skifte i teknologi og geopolitisk fragmentering. Av de to vil vi hevde at den første er den viktigste. Flere og flere funksjoner i livene våre som tidligere var drev av rent mekaniske prosesser, er i dag helt eller delvis digitalisert. Inngangsbarrierer har kollapset. Kina gikk fra null til verdensledende innen elbiler.
Europeiske selskaper genererer ikke lenger tilstrekkelig fortjeneste til å drive den sosiale modellen – og til å finansiere langsiktig forskning. Det er ingen overraskelse at Europa bare har svært få teknologiselskaper. Kort sagt, Europas oligopolistiske gammelteknologiske modell fungerer ikke lenger i en digital verden. Vi har rapportert om EUs forsøk på å hindre teknologisk utvikling gjennom regulering. Men dette er en måte å adressere symptomer, ikke årsaker.
Vi har en finanskrise foran oss, forårsaket av en kombinasjon av fallende produktivitetsvekst og politisk krise. Teknologi er hovedårsaken til nedgangen.
Så kommer Eurointelligence med sine kjepphester:
Geopolitikk er det som akselererte det. Løsningene vi har tatt til orde for gjennom årene – en felles finanspolitisk kapasitet, en kapitalmarkedsunion, felles forsvarsanskaffelser for å nøytralisere økningen i forsvarsutgiftene – er lenger unna enn noen gang. Med mindre en av disse parameterne endres, er en finanskrise et svært plausibelt scenario.
Men om de rir de kjepphestene aldri så mye, så har de rett i at dette ikke kommer til å skje og at finanskrisa kommer som et møtende hurtigtog uten noen i førerhuset.
Oppsummert:
EU-landa har ikke råd til militariseringa og krigen i Ukraina. De har ikke råd til å ødelegge forbindelsene til Russland. Tyskland er ikke lenger noe lokomotiv som kan dra unionen ut av myra. Og EU har ikke råd til «det grønne skiftet» og en vanvittig energipolitikk.
Og de kommer naturligvis til å ta med seg Norge i fallet.
Tysk økonomi på kanten av stupet
Av red. PSt - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/tysk-okonomi-pa-kanten-av-stupet/
Økonomer estimerte opprinnelig økonomisk vekst i Tyskland til 1,3 %. Ledende økonomiske institutter har imidlertid revidert prognosen for inneværende år betydelig ned og forventer kun en vekst på 0,1 %. Dette skriver Euronews.
Fem ledende tyske økonomiske forskningsinstitutter har endret prognosen for tysk økonomisk vekst i år. På høsten hadde de lagt til grunn en vekst på 1,3 prosent. Nå er veksten kun anslått til magre 0,1 prosent.
Den tyske regjeringa venter også en vekst på ikke mer enn 0,2 prosent.
Stefan Kooths fra Institut für Weltwirtschaft i Kiel sa: «Økonomien i Tyskland er rammet. En langsom økonomi er ledsaget av avtagende vekstkraft. Økonomiske og strukturelle faktorer overlapper hverandre i den trege generelle økonomiske utviklingen. En bedring vil sannsynligvis begynne til våren, men dynamikken vil ikke være særlig stor».
Høy inflasjon og høye energikostnader
Tyskland, Europas største økonomi, sliter med høy inflasjon. Energikostnadene har skutt i været på grunn av sanksjonene mot Russland og sabotasjen mot Nord Stream. Tysklands sjølskadende «grønne skifte» har også en stor del av skylda for de høye energikostnadene.
Kjøpekrafta har gått ned.
Tyskland kommer seg «saktere enn vi håpet», sa den tyske økonomiministeren Robert Habeck, da han presenterte regjeringens årlige økonomiske rapport. «Økonomien er i urolig farvann».
I tillegg legger mangelen på kvalifisert arbeidskraft og overdreven byråkrati en belastning på den tyske økonomien.
Tyske politikere fører en politikk som om de skulle være betalt for å ødelegge landets økonomi:
Lockdownpolitikken ødela hundretusener av arbeidsplasser og drev småbedrifter ut i konkurs.
Flyktningepolitikken har vist seg å ikke være bærekraftig.
Det «grønne skiftet» ødelegge tysk energiforsyning og dermed tysk industri.
Sanksjonene mot det viktigste utenlandsmarkedet til Tyskland, nemlig Russland, har også vært ødeleggende.
Og verre skal det bli.
Krafta vår selges ikke bare til utlandet – den har også utenlandsk eierskap
Av Romy Rohmann - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/krafta-var-selges-ikke-bare-til-utlandet-den-har-ogsa-utenlandsk-eierskap/
Utenlandsk eierskap i småkraft har økt med 50 prosent på fire år, dette skriver Europower 27. mars og de skriver videre:
Dårlige kår for småkraftbøndene gjorde det fristende å selge. Trenden startet i 2015 – nå er 27 prosent av småkraften på utenlandske hender.
I november 2022 skreiv vi her på steigan.no dette: 250 vannkraftverk i Norge eies fra skatteparadiser, Omlag 100.000 husholdninger mottar i dag strøm fra norske vannkraftverk med hemmelige eiere, ifølge en ny kartlegging.
Dagens Næringsliv publiserte 25. november 2022 en omfattende oversikt over nesten 10.000 eiendommer som har hemmelige eiere i skatteparadiser.
Blant disse er rundt 250 vannkraftverk. Nesten 18 prosent av de små vannkraftverkene har ukjente eiere, ifølge DN.
– Konsesjonen gis til et selskap, men det stilles ikke krav til å dokumentere eierskap, skriver Carl Andreas Veie, i Energi- og konsesjonsavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til avisen.
Han sier at det ikke stilles krav om opplysninger når aksjeposter får ny eier. Det stilles heller ingen krav om å dokumentere eierskapet bakover i flere ledd. Det samme gjelder vindkraftverk.
Når det kommer til vindkraft, veit vi jo at Zephyr er et navn som går igjen, vi kan lese at Zephyr er et norsk fornybarselskap med nordiske ambisjoner.
På hjemmesida deres står dette:
Zephyr er i dag et fullintegrert vindkraftselskap, som dekker hele verdikjeden. Fra den første dialogen med grunneiere og lokalsamfunn til prosjektutvikling, finansiering, bygging og kommersiell drift av vindkraftverk.
Vi tror på fornybare energiløsninger som spiller godt sammen – derfor er også solkraft et nytt satsingsområde for oss. Vi har lokal tilstedeværelse i Norge, Sverige og Island, med hovedkontor i Sarpsborg i Østfold. Energiprodusentene Østfold Energi og Vardar eier Zephyr. Begge selskapene er offentlig eid og verdiene vi skaper i Zephyr går dermed tilbake til samfunnet, i form av utbytte, skatter og avgifter.
Litt lenger ned står også dette:
Vi har sterke partnerskap. Zephyr har ledet prosjekter og bygget sterke partnerskap med ledende miljøer som Vestas, Siemens og BlackRock.
I forbindelse med den store vindkraft utbygginga på Guleslettene, i Bremanger og Kinn med 47 turbiner, skriver de så flott om samarbeidet med kommunen og hvilke bidrag dette vil gi til lokalsamfunnet.
Det er bare å lese her:
https://zephyr.no/portfolio/guleslettene/
Ser vi litt nærmere på dette prosjektet kan vi også lese:
Prosjektkostnadene er i størrelsesorden 2 milliarder kroner, som finansieres med egenkapital fra BlackRock og et langsiktig lån fra DekaBank. Guleslettene er det andre vindparkprosjektet BlackRock kjøper av Zephyr og hvor DekaBank stiller med lånekapital.
Vi samarbeidet godt rundt finansieringen og byggingen av Tellenes vindpark i 2016-2017, og er svært fornøyde med å kunne bygge Guleslettene sammen med både BlackRock og DekaBank, sier Rommetveit.
https://zephyr.no/guleslettene-vindpark-solgt-til-blackrock/
Les mer på steigan.no om BlackRock
Les også: Et kraftaktig mareritt
Telemark, Terje Aasland og tidens dom
Sosialdemokratiets grunnfortelling
Analyse: Over 4.500 bedrifter i fare for konkurs
Av red. PSt - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/analyse-over-4-500-bedrifter-i-fare-for-konkurs/
Konkursrisikoen øker i nesten alle bransjer, ifølge analyseselskap, melder E24. Dette er resultat av en villet politikk, sier vi.
Nettavisa E24 skriver videre:
Konkursrisikoen i Norge har økt betydelig, ifølge analyser fra data og analyseselskapet Dun & Bradstreet. De estimerer at det vil være 4.588 konkurser det neste året, en forverring på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Nesten alle bransjer står overfor en betydelig økning i konkursrisiko. Bygg- og anleggsbransjen har flest bedrifter i faresonen med 956 selskaper som kan gå konkurs det neste året.
Handel, hotell, og restaurantbransjen har også høy risiko for konkurs. 3,5 prosent av alle bedrifter innen hotell/restauranter står i fare. Dette er en økning på 6.4 prosent fra i fjor.
Under pandemien sparte næringslivet historisk mye penger på grunn av lavere kostnader og statlige overføringer. Men nå er disse ekstra sparepengene i stor grad brukt opp.
– Det står dårligere til enn det har gjort på lenge, sier Kari Mette Almskog.
Hun er administrerende direktør i Dun & Bradstreet i Norge. Data- og analyseselskapet lager hvert kvartal prognoser for konkursrisikoen de neste tolv månedene.
Den har økt betraktelig den siste tiden.
3,5 prosent (385 stykker) av alle bedrifter innen hotell/restaurant står i fare for konkurs, ifølge analysen. Det er en økning på 6,4 prosent fra i fjor.
Kommentar: Som man reder så ligger man
Denne krisa er skapt av en elendig politikk gjennom flere år.
Først gjennomførte regjeringa Solberg (med støtte fra samtlige partier på Stortinget og 99% av mediene) et storstilt angrep på norske bedrifter, norske arbeidsplasser og norsk nærligsliv da de gjennomført den helt unødvendige lockdownpolitikken.
Man kunne da virkelig ikke tro at det ikke ville ha noen konsekvenser for arbeidslivet å stenge landet i månedsvis? Det kom kompensasjonsordninger, men de var for få, for dårlige og gikk i større grad til de rikeste enn til dem som trengte dem mest.
Les også Margrethe Salvesen: Nå er det på tide å våkne! Dette er ikke et samfunn vi vil ha.
Dernest gjennomfører man en energipolitikk til fordel for EU og kraftspekulanter som fører til at norske forbrukere og norske bedrifter får en mangedobling av energikostnadene.
Og så lar man Norges bank føre en rentepolitikk som driver lånerentene til værs, og verst rammer det forbrukerne og småbedriftene.
Skal vi så være overrasket over at det blir massevis av konkurser?
Folk er jo ikke dumme. De skjønner jo at dette er en villet politikk.
Les også: Ida Wolden Bache gjør krona til en shitcoin
Ukrainas overlevelse henger i en tynn tråd
Av M. K. Bhadrakumar - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/ukrainas-overlevelse-henger-i-en-tynn-trad/
En uenighet oppsto unødvendig om varselet fra den amerikanske ambassaden i Moskva 7. mars om at «ekstremister har nært forestående planer om å angripe store forsamlinger i Moskva, inkludert konserter» der de advarte amerikanske statsborgere om å «unngå store forsamlinger». Det tok form av en diplomatisk krangel, og i det minste et øyeblikk hevdet amerikanerne at de delte «informasjonen» med russerne og antydet at sikkerhetsbyråene i Moskva var udugelige, mens sistnevnte slo tilbake og sa at det ikke var noe spesifikt eller noe som kunne utløse handling i det amerikanerne formidlet.
Det er åpeenbart at Washington var i besittelse av informasjon som i det minste var troverdig nok med tanke på kilden, men som ikke var spesifikk nok for Moskva. Interessant nok utstedte også den britiske ambassaden i Moskva et lignende råd som advarte britiske statsborgere mot å besøke kjøpesentre. De amerikanske og britiske etterretningsbyråene jobber tett sammen.
Men i et merkelig forebyggende grep, så å si, rykket utenriksdepartementet i Washington ut bare to timer etter det grufulle angrepet på kjøpesenteret i Moskvas Crocus rådhus 22. mars med en uttalelse som erklærte at Ukraina ikke var ansvarlig for angrepet. USAs europeiske allierte begynte også å etterape den samme verselinjen. Som man kan forvente, fikk amerikanerne et forsprang i propagandakrigen, og det gjorde dem igjen i stand til å lage en fortelling – også i sanntid – som utpekte Den islamske staten som den skyldige i den grufulle forbrytelsen.
Likevel, allerede dagen etter, fortsatte president Vladimir Putin med å avsløre i sin tale til nasjonen at det som skjedde var «et overlagt og organisert massemord på fredelige, forsvarsløse mennesker», og henviste til nazistene når det gjaldt «å iscenesette en demonstrativ henrettelse, en blodig trusselhandling».
Det er viktig at Putin avslørte at gjerningsmennene «forsøkte å rømme og var på vei mot Ukraina, hvor det ifølge foreløpig informasjon ble laget et vindu for dem på ukrainsk side for å krysse statsgrensen». Men han unnlot med å peke ut noen skyldig ettersom etterforskningen pågår.
Det vil si at av Putins avsløring ser det ut til at gjerningsmennenes mentorer/behandlere ga dem instruksjoner om å forlate russisk territorium etter oppdraget ved å bruke en bestemt rute for grensepassering til Ukraina der de ville bli ventet av folk på den ukrainske siden av grensen. Det som nå gjenstår i det «kjente ukjente» handler egentlig om kommandokjeden. Dette er første punkt.
For det andre har en historie blitt formidlet av Washington om at dette var et ISIS-angrep. Denne historien har faktisk blitt formidlet av vestlige medier og var ment som en rød sild for å forvirre dumme folk i utlandet.
Men i virkeligheten oppførte ikke gjerningsmennene seg som ISIS-drapsmenn på selvmordsoppdrag som ville ha søkt martyrdøden, men i dette tilfellet oppførte de seg som flyktninger under flukten. De svarte heller ikke på oppfordringen om ‘jihad’. De var angivelig etniske tadsjikere som innrømmet at de var leiemordere som ble lokket av penger.
Ekspertenes mening om de publiserte videoer er også at bevegelsene deres inne i kjøpesenteret ikke viste kampferdigheter tilskrevet godt trente krigere, og de hadde «dårlig ildgivingsdisiplin», noe som betyr at de bare hadde minimal rifletrening. I sum var deres handlinger preget av motivløs ondskap – det vil si bortsett fra pengene.
Når det er sagt, har det amerikanske militæret «gjenopprettet» tidligere ISIS-krigere i det siste. Russlands utenlandske etterretningstjeneste (SVR) påsto i en uttalelse 13. februar at USA rekrutterte jihadistkrigerne for å utføre terrorangrep på territoriet til Russland og i Samveldet av uavhengige stater (SUS).
Uttalelsen sa: «Seksti slike terrorister med kamperfaring i Midtøsten ble valgt ut i år i januar … de gjennomgår et hurtigopplæringskurs ved den amerikanske basen i Syrias Al-Tanf, hvor de blir undervist i hvordan de skal lage og bruke improviserte eksplosive innretninger, samt subversive metoder (det vil si metoder egnet til å styrte en regjering, o.a.). Spesiell vekt legges på planlegging av angrep på tungt bevoktede anlegg, inkludert utenlandske diplomatiske oppdrag … I nær fremtid er det planer om å utplassere militante i små grupper til territoriet til Russland og SUS-landene».
SVR bemerket også at «spesiell oppmerksomhet ble gitt til involvering av innfødte i det russiske Nord-Kaukasus og Sentral-Asia».
Betegnende nok sa Alexander Bortnikov, direktør for Federal Security Service (FSB), i et intervju med Rossiya TV-kanal 26. mars at fra avhøret av de internerte så langt, er det en politisk bakgrunn for hendelsen. Han sa at radikale islamister alene ikke kunne forberede en slik aksjon på egenhånd, de fikk hjelp utenfra.
Bortnikov uttalte: «De første opplysningene vi fikk fra de arresterte bekrefter dette. Derfor vil vi fortsette å avgrense informasjonen som skal vise oss om deltakelsen fra den ukrainske siden er reell eller ikke. Men uansett er det så langt all grunn til å si at det er akkurat slik. Siden bandittene selv hadde til hensikt å reise til utlandet, var det til Ukrainas territorium, ifølge vår foreløpige operasjonelle informasjon, og at var de ventet der».
Bortnikov la til at terrorangrepet hadde støtte fra ikke bare spesialtjenestene i Ukraina, men land som Storbritannia og USA står også bak massakren. Ifølge ham er hovedmotoren bak hendelsen ennå ikke identifisert, og trusselen om en terrorhandling i Russland vedvarer fortsatt.
Bortnikovs kommentarer antyder en klassisk knipe: Russland har bevis på ukrainsk involvering, men ingen «bevis» er foreløpig tilstrekkelige. Dette er en vanskelig situasjon som land ofte står overfor når det gjelder å bekjempe grenseoverskridende terrorisme, spesielt når det tilfeldigvis er statsstøttet terrorisme. Selvfølgelig vil ingen mengde bevis bli akseptert som bevis av motstanderen til syvende og sist – mens det i Ukrainas tilfelle ofte er en iver etter å kreve æren for å ha blodtappet Russland ved å iverksette operasjoner på russisk jord, som for eksempel attentater.
Når det gjelder USA eller Storbritannia, vurderer russerne at uten informasjon fra etterretning, satellittbilder og til og med logistisk støtte fra vestmaktene, har ikke Ukraina kapasitet til å gjennomføre operasjoner dypt inne i Russland eller den typen komplekse angrep rettet mot russiske krigsskip i Svartehavsflåten. Men vestmaktene er alltid i fornektelsesmodus når de blir konfrontert med slike anklager fra Russland.
Det er ingen tvil om at Crocus City Hall-angrepet vil ha dype geopolitiske konsekvenser og vil påvirke kursen til Ukrainakrigen. Hendelsen har massivt økt verdens sympati for Russland. Det er nå en enorm utfordring når det gjelder statskunst for Putin å handle besluttsomt, slik den russiske offentligheten vil forvente, for å fullstendig rykke opp de mørke kreftene som er forankret i nabolaget.
Det kan tenkes å innebære at Moskva rister opp selve grunnlaget for huset som Washington bygde i Kiev etter kuppet i 2014. New York Times avslørte nylig at CIA har en rekke etterretningsposter langs grenseområdene mellom Ukraina og Russland.
Ta ikke feil av dette, USA er fast bestemt på å holde på den omfattende infrastrukturen de skapte i Ukraina for å sette i gang hemmelige operasjoner og destabilisere Russland, uansett hva det måtte kreve. Hovedpoenget i den vestlige strategien er å svekke Russland og hindre det i å spille en rolle som motstander på den globale scenen.
TS Eliots replikker fra skuespillet Murder in the Cathedral kommer til tankene:
'Hvilken fred kan man finne /
som kan vokse mellom hammeren og ambolten?'
Krigen er beregnet til å eskalere dramatisk, og det er et spørsmål om tid før vestlig kamputplassering finner sted i Ukraina for å redde landets gjenværende potensial som frontlinjestat for NATO i proxy-krigen mot Russland. På sin side har Russland kanskje ikke noe annet alternativ enn å søke en total militær seier. Den flerlags russiske reaksjonen vil utfolde seg avhengig av utfallet av den pågående etterforskningen.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Europa «forbereder» seg på matkrise
Av Romy Rohmann - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/europa-forbereder-seg-pa-matkrise/
I flere år har regjeringene i Europa ført en politikk som har resultert i massenedleggelse av gårdsbruk, nedgang i sjølforsyning og beredskap, og nå forbereder de seg på matkrise.
EU samlet nylig myndigheter og matsikkerhetseksperter for å utarbeide en plan for hvordan de skal håndtere ei matkrise. Ei slik krise er ikke bare noe som kan skje, spørsmålet er hvor fort det skjer.
https://www.tbsnews.net/bloomberg-special/europe-wargaming-food-crisis-804874
På denne samlingen ble det gjennomført en simulering som både gikk gjennom hva som kan skje og det ble arbeidet med planer for hvordan de kan møte slike kriser.
Vi kan jo håpe at det får innvirkning på landbrukspolitikken, men det gjenstår å se – vårens landbruksoppgjør i Norge vil jo være en pekepinn på hvor alvorlig de tar en slik krise.
Ei slik krise har vært varsla lenge og det at man i EU lager en slik simulering betyr jo at de ser dette som svært sannsynlig.
Sentralt sto sjølsagt den sivile uro og det kaos som ville bryte løs når sultne folk gikk til angrep på de få matlagre/butikker som finnes og etter hvert de som står bak denne politikken.
Et slikt senario kan du jo sjøl tenke deg, vi du fortsette å gå på jobb når den lønna du får ikke rekker til mat til familien, og etter ei kort stund vil ikke de elektroniske pengene du har på kortet ditt være tilgjengelig fordi nettet er nede.
Priser på mat vil på kort tid gå opp, de rike vil kunne kjøpe det de trenger og har nok ordna seg. Alt vil stoppe opp, all infrastruktur og transport stopper ingen arbeidsfolk vedlikeholde strøm-, vann- og datanett, ingen vil komme på arbeid i butikker, sjukehus, skoler mm
Du vil sjølsagt ikke gå på jobb du heller, du vil bruke tida på å skaffe det du trenger til deg og dine.
Kanskje på tide at du også lager deg en plan for et slikt senario? Hvor forberedt er du? Det vil antakelig være lurt å forberede seg slik at man ikke trengte å være nødt til å være en av de som var nødt til å gå ut i det verste kaoset de første ukene, eller månedene.
Har du vann, tilgang til vann, varme, kokemuligheter, et matlager, husk nå strømmen går tiner det du har i fryseren. Kan du ta vare på den maten på andre måter? Kan du fiske, jakte har du det du trenger for å gjøre det?
For mange er ei uke på ei hytte uten strøm og vann vanskelig nok å forberede seg på, kanskje du skulle øve litt finne ut hva du mangler av kompetanse og utstyr.
Vi har tidligere her på Steigan.no skrevet om hvor lite Norge er forberedt, og det har på ingen måte blitt bedre.
Kommer du til å trenge mat framover eller har du det du trenger sjøl? Det er ingen grunn til å stole på at myndighetene tar ansvar. Dette skreiv jeg her på Steigan.no i juni -23, da skreiv jeg også dette:
Lurer du på hva som kommer til å skje med landbruket og matforsyningen i landet vårt framover? Tenker du at våre ansvarlige politikere og myndigheter har en plan dersom matforsyningen skulle svikte og har du tillit til at de vil ta ansvar og sørge for befolkningen i dette landet? Kanskje du bør tenke om igjen? Totalberedskapskommisjonens rapport NUO 23/17: Nå er det alvor, peker på den «totalt manglende beredskapsplanlegginga» til våre «ansvarlige» politikere.
I samme artikkel lenka vi til flere andre artikler på steigan.no som kan være nyttige å lese. Vi siterte også fra en annen artikkel dette:
Nå er det ikke slik at fagfolk er uenige om at noe må gjøres, det er faktisk slik at svært mange også peker på hva regjeringa må gjøre for å sikre trygghet for sine innbyggere. Det er heller ikke slik at våre politikere er uvitende til dette, de sier det faktisk av og til også i festtaler og andre taler.
Mattrygghet og sjølforsyning er bare ikke en slik ting en kan skru på når det er gjelder, det veit bonden og de som har dyrka noe – de som har bondevett. Når landbruket i Norge er lagt ned, dyrka marka er gjengrodd, gårdene fraflytta og dyra borte tar det tid å bygge det opp igjen.
Så til dere alle: vær forberedt, gjør det du kan sjøl for å sikre deg og dine, og stå sammen med bønder i Norge. Matsikkerhet gjelder oss alle.
Det er ikke bare det at vi i landet vårt er helt uten beredskap dersom noe skulle skje, vi har også over mange år mista kunnskap om mat og matproduksjon, vi har også opplevd at media og mektige selskaper har gjort det de kan for å utslette menneskehetens kunnskapsbase om ernæring, urter, selvtillit, naturlig immunitet, matproduksjon, beredskap og mye mer.
Så nå står vi der; Cassie B skriver på Newstarget den 22. mars: Etter å ha lagt ned tusenvis av gårder, advarer europeiske regjeringer om en fremtidig matkrise ettersom matusikkerheten forverres.
Hun skriver dette om denne simuleringen:
Som en del av simuleringene deres så myndighetene for seg et scenario der det er mange innhøstingsfeil i 2025 som påvirker prisene på dyrefôr, hemmer produksjonen av husdyr og fisk, mens skip som kommer med avlinger unngår Europa til fordel for høyere bydere i andre deler. av verden. Samtidig kan begrensninger på eksport av palmeolje i Asia redusere forsyningen av en rekke daglige råvarer, inkludert brød.
Simuleringen la også merke til hvordan et slikt scenario kunne forårsake sivil uro, spesielt når sultne og mette europeere presser tilbake mot bedriftens grådighet. Til slutt så de for seg at tyver begynte å plyndre supermarkeder senere i 2025, med politiet som kjempet for å holde opprørere under kontroll, husdyrbønder som gikk konkurs og tyske kjøpere som ikke kunne finne kjøtt eller fisk i dagligvarebutikker.
Hun skriver også dette:
En av workshopens arrangører, den pensjonerte amerikanske diplomaten Chris Hegadorn, advarte om at få europeiske regjeringer er forberedt på å håndtere en fremtidig matkrise. Han sa: «Det er mye mer å gjøre på alle nivåer. Kriser kommer bare raskere og hardere».
https://www.newstarget.com/2024-03-22-european-governments-preparing-for-food-crisis-insecurity.html
https://www.linkedin.com/events/foodalertreportlaunch7173006575694036992/
Britisk general: Storbritannia kan ikke kjempe mot Russland i mer enn 2 måneder
Av red. PSt - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/britisk-general-storbritannia-kan-ikke-kjempe-mot-russland-i-mer-enn-2-maneder/
Storbritannias forsvarsminister sier at man ikke skal bekymre seg fordi enhver krig med Russland vil bli utkjempet sammen med NATO-allierte.
En britisk general innrømmet tirsdag at Storbritannia ikke kunne håndtere en krig med Russland i mer enn to måneder, ettersom London i betydelig grad har tømt sine militære lagre ved å bevæpne Ukraina. Dette skriver Anti-War.
The Telegraph skriver: Britain’s ‘hollowed out’ Armed Forces not ready to fight Russia.
Generalløytnant Robert Magowan, nestkommanderende for forsvarsstaben, kom med kommentarene under en høring i det britiske parlamentet der han oppfordret til økte militærutgifter.
Uttalelsene er også gjengitt i det ukrainske avisa Kyiv Post: UK Military Couldn’t Fight Russia for Longer Than Two Months – Daily Telegraph Report.
Magowan sa at Francois uttalelse var sann. Den britiske forsvarsministeren Grant Shapps var også til stede under høringen og bagatelliserte mangelen på britisk militærberedskap, han sa at enhver krig med Russland ville bli utkjempet sammen med NATO-allierte, og henviste til artikkel 5 i alliansens traktat som skisserer gjensidige forsvarsforpliktelser.
«For folk som ser på, og hører at Storbritannia ikke er klar for krig, utelukkende med Russland, er det viktig å forstå at fordi vi er i Nato og artikkel 5 eksisterer, vil vi aldri være i den situasjonen», sa Shapps ifølge The Telegraph.
Kommentarene kom etter at en rapport fra forsvarskomiteen i Underhuset fant at det britiske militæret var «stadig mer overbelastet» og ikke var klar for en krig med Russland. I desember rapporterte The Times of London at Storbritannia hadde «ingenting» igjen i sine militære lagre etter å ha sendt så mange våpen til Ukraina.
Til tross for tilstanden til det britiske militæret, er Storbritannia et av NATO-landene som er mest involvert i Ukrainas stedfortrederkrig. En innspilt samtale mellom to tyske militæroffiserer som nylig ble publisert av russiske medier, avslørte at britiske soldater er «på bakken» i Ukraina og hjelper ukrainske styrker med å avfyre Storm Shadow-missiler.
Se tidligere oberstløytnant Daniel Davies kommentere situasjonen i Ukraina:
Se også den sveitsiske militæreksperten Jaques Baud i samtale med tidligere oberstløytnant Daniel Davies:
Forskere fant mikroplast i blodårer: Koblet til sykdomsrisiko og dødelighet
Av red. PSt - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/forskere-fant-mikroplast-i-blodarer-koblet-til-sykdomsrisiko-og-dodelighet/
Studien peker på en mulig sammenheng mellom forekomst av mikroplast i blodårene og høyere risiko for hjertesykdom, slag og død, ifølge den italienske avisa La Repubblica.
Mikro- og nanoplast angriper også hjertet med ukjente skadevirkninger man ikke har kjent til tidligere. Etter å ha funnet dem hos mennesker i forskjellige organer og vev, inkludert morkake, morsmelk, lever og lunger, inkludert hjertevev, avslører italiensk forskning for første gang deres tilstedeværelse selv i aterosklerotiske plakk, fettavleiringer i arteriene som er farlige for hjertet og fremfor alt gir enestående bevis på hvor farlige de er.
Funnene ble publisert i New England Journal of Medicine i begynnelsen av mars. Italienske forskere står bak studien av 304 pasienter som skulle gjennom et inngrep i halsarteriene for å fjerne avleiringer, såkalt trombendarterektomi.
Studien ble utført av forskere fra Università della Campania Luigi Vanvitelli under ledelse av Raffaele Marfella.
Forskerne analyserte «plakken» som ble fjernet, og hos 58 prosent av pasientene, fant forskerne mikro- og nanoplast. Det er altså snakk om mikroskopiske små plastpartikler.
Ifølge doktor Marfella ble det blant annet funnet polyetylen, eller PE-plast, og polyvinylklorid, kjent som PVC.
PE-plast og PVC i ulike former brukes i en lang rekke produkter, blant annet i produksjon av emballasje til mat og kosmetikk.
Vi har visst en stund at mikro- og nanoplast er praktisk talt allestedsnærværende, ikke bare i miljøet rundt oss, men også i vår egen kropp.
Avisa Il fatto quotidiano skriver:
Dataene som er samlet inn, publisert i New England Journal of Medicine , viser at «forurensede» aterosklerotiske plakk er mer betent enn normalt, derfor mer sprø og utsatt for risiko for brudd . Dette betyr at de er knyttet til minst en 2 ganger høyere økning i risikoen for hjerteinfarkt , slag og dødelighet sammenlignet med aterosklerotiske plakk som ikke er «fylt» med plast.
Undersøkelsen ble utført på 257 pasienter over 65 år som gjennomgikk endarterektomi for asymptomatisk karotisstenose, en kirurgisk prosedyre hvor aterosklerotiske plakk ble fjernet og deretter analysert med det elektroniske mikroskopet for å oppdage mulig tilstedeværelse av mikro- og nanoplast, dvs. plastpartikler med en diameter på henholdsvis mindre enn 5 millimeter eller 1 mikron (0,001 millimeter). «Analysen viste tilstedeværelsen av PE-partikler i målbare nivåer (omtrent 20 mikrogram per milligram plakk) hos 58,4 % av pasientene og av PVC-partikler (i gjennomsnitt 5 mikrogram per milligram plakk) i 12,5 %”, sier Giuseppe Paolisso, koordinator. av studiet og professor i indremedisin ved «Luigi Vanvitelli» Universitetet i Campania.
Vi har omtalt problemet med mikroplast tidligere, men den italienske studien er altså den første som viser sammenhengen mellom denne plasten og faren for hjerteslag.
Les også: Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene
Vindkraft sprer mikroplast
Flertallet av amerikanerne er imot Israels militære handlinger i Gaza
Av Dave DeCamp - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/flertallet-av-amerikanerne-er-imot-israels-militaere-handlinger-i-gaza/
Meningsmålinger har konsekvent vist at flertallet av amerikanske velgere mener USA bør presse på for en våpenhvile.
Anti-War, 27. mars 2024.
En ny meningsmåling fra Gallup har funnet at flertallet av amerikanere er imot Israels militære handlinger i Gaza, som har drept over 32.000 palestinere, inkludert over 13.000 barn, og har satt hele Gazastripens befolkning på randen av hungersnød.
Spurt om de godkjenner eller ikke godkjenner Israels militære handlinger, sa 55% av respondentene at de ikke godkjente dem, mens bare 36% sa at de godkjente angrepet.
Misnøyen mot Israel har økt etter at Gallup stilte det samme spørsmålet i en meningsmåling som ble offentliggjort i november 2023, som fant at 50% av respondentene godkjente Israels militære kampanje, mens 45% mislikte den.
Misnøyen med Israels militære kampanje har økt blant amerikanerne
Favoriseringen av Israel er sterkest blant republikanerne, med 64% som godkjente Israels angrep på Gaza i den siste meningsmålingen. Bare 29% av uavhengige og 18% av demokratene sa at de støttet Israels kampanje.
Siden 7. oktober har meningsmålinger konsekvent vist at flertallet av amerikanske velgere er for en våpenhvile i Gaza. En meningsmåling utgitt av Data for Progress i februar, fant at 67% av amerikanerne favoriserte at USA presset på for en permanent våpenhvile i Gaza, inkludert 77% av demokratene, 69% av uavhengige og 56% av republikanerne.
Biden-administrasjonen har konsekvent motsatt seg ideen om en våpenhvile i Gaza med mindre den er knyttet til en gisselavtale. Men selv i det spørsmålet sier både USA og Israel at enhver våpenhvile vil være midlertidig og har avvist Hamas tilbud om å forhandle om en permanent våpenhvile.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Meningsmåling: Flertallet av amerikanerne misliker Israels militære handlinger i Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også professor Norman Finkelstein og Chris Hedges diskutere:
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Furu og gran skades av stråling fra basestasjoner
Av Einar Flydal - 29. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/furu-og-gran-skades-av-straling-fra-basestasjoner/
Her får du enda en grunn til å skru av mobildata – i det minste når du ikke bruker det, og i alle fall på hytta ute i skauen:
Av Else Nordhagen og Einar Flydal, den 29. mars 2024.
Det finnes mange artikler som viser at trær skades av elektromagnetisk stråling. Et tyrkisk forskerteam har gjort en langtidsstudie som viser virkningene fra en mobilbasestasjon på furutrær. I tillegg gir forskerne en grundig oppsummering av forskning som påviser skade på planter og trær og hvordan slike skader kan oppstå – også på furu og gran i Norge.
Saken peker klart i retning av at både bruken av WiFi og mobildata på hytter både nå i påska og ellers skader skogen omkring oss, og særlig i solid omkrets rundt mobilbasestasjonene. Det gjelder følgende forskningsartikkel som tar for seg en furuart som vokser i middelhavsregionen som på norsk heter tyrkisk furu (Pinus brutia):
Ozel HB, Cetin M, Sevik H, Varol T, Isik B, Yaman B. The effects of base station as an electromagnetic radiation source on flower and cone yield and germination percentage in Pinus brutia Ten. Biol Futur. 2021 Sep;72(3):359-365. doi: 10.1007/s42977-021-00085-1. Epub 2021 Apr 26. PMID: 34554556.
Forskningen som artikkelen beskriver en klar og enkel: Forskerne fant et område med monokultur, det vil si helt like planter satt i jorda samtidig med faste avstander. Jordsmonnet, solforhold etc. var også helt likt. I ene enden sto det en mobilmast med en basestasjon og området strakte seg fra denne og i 800 meters lengde. Dermed hadde de et perfekt forsøksområde.
Plantene ble satt i jorda som 2-åringer i 1994 i et område som heter Cestepe i Bartin-provinsen i Tyrkia. Trærne ble undersøkt i 2019, mens basestasjonen ble satt opp 14 år før, dvs. i 2005. Ved undersøkelsen var trærne 27 år og hadde blitt bestrålt fra basestasjonen halve livet.
Forskerne analyserte trær i en avstand fra 100 meter fra basestasjonen og hver hundrede meter opp til og med 800 meter. De tok for seg 30 trær og talte opp:
Antall blomster på treet, både hannblomster og hunnblomster. – Alle furuer har separate hann- og hunn blomster på samme treet.
Antall ett år gamle kongler
Antall to år gamle kongler. – Alle furuer har to generasjoner kongler og konglene faller ned andre året med modne frø i.
Spireevnene til frøene fra de modne konglene. Det vil si at de plantet frøene i jord og talte hvor mange som spirte og hvor mange som ikke spirte.
Resultatene de fikk er skremmende, se grafen. Det var nemlig svært stor forskjell på furuene 100 meter fra basestasjonen og de som sto 800 meter unna. På alle de målte parameterene, unntatt spireevne, hadde trærne 100 meter fra basestasjonen bare ca. 1/10 av resultatet i forhold til resultatene til trærne som sto 800 meter unna. Spireevnen 100 meter fra basestasjonen var på 1/3, altså langt dårligere enn 800 meter fra, der den vår på 100%.
Figuren viser endringer i en del parametere hos tyrkisk furu avhengig av avstanden fra en basestasjon. Funnene for trærne 800 meter fra basestasjonen er definert som 100%. Deretter har man beregnet hvor stor prosent av dette de finner hos de andre trærne. Vi ser f.eks. at for trærne 100 meter unna er antall hannblomster under 10% av antallet for de 800 meter unna basestasjonen (oransje linje). Spireevnen er ca. 35 % for de 100 meter unna.
Det skremmende er ikke minst at resultatene er helt konsistente: Nedgangen med nærheten gjaldt for alt de talte opp. Den er helt klar etterhvert som man nærmer seg basestasjonen: Jo nærmere, jo mer negativt påvirket var trærne.
Om man setter sammen nedgang i antall kongler og nedgangen i spireevnen vil det bli ekstremt mange færre spriende trær fra en furu 100 meter unna basestasjonen enn de lenger unna, siden det både blir færre kongler, og dermed færre frø, og de få frøene det blir, har dårligere spireevne.
Artikkelen nevner mange ulike virkninger av elektromagnetisk stråling som kan være bakenforliggende årsaker til de resultatene de finner. Det er en omfattende referanseliste i artikkelen. Forfatterne viser til forskning som påviser stress i eksponerte celler, endringer i funksjonen til ionekanalene som ligger i cellemembranene, ulike biokjemiske endringer og også endringer i jordsmonnets kjemi og biologi som følge av elektromagnetisk stråling. Alt dette kan skade trærne og er generelle skademekanismer som også vil påvirke andre trær – og andre levende organismer.
Forskerne viser også til forskning som har vist vekstfremmende virkninger av elektromagnetisk stråling, men det gjelder kun korttidseksponering. Alle forsøk med langtidseksponering viser negative virkninger. De påpeker derfor at siden de finner slike viktige forskjeller på virkninger fra kort- og langtidseksponering, er det svært viktig å bruke realistiske eksponeringsbetingelser.
Furuen i Norge er en søsken av den undersøkte furuen fra middelhavsregionen. Furuer er eksperter på å klare seg på karrige områder og lite vann. Furu og andre bartrær er også fra en veldig gammel planteslekt med mange grunnleggende egenskaper man finner i de fleste planter. De er «primitive» i den forstand at både frøemnene i hunnblomstene og pollenkornene er lite beskyttet og dermed mye eksponert for det som «er i lufta» der plantene står. Resultatene fra denne forskningen er derfor med stor sannsynlighet overførbare til norske furutrær, og også til andre bartrær som gran, som vi jo også har mye av i Norge.
En del innsekter er også avhengig av nettopp blomstene på bartrær, de har spesialisert seg på dette. Videre fins det fugler og edderkopper som spiser disse insektene. Hele denne næringskjeden blir berørt når antall blomster på bartrær reduseres.
I dette tilfellet er dermed mobilbasestasjonene årsaken til et stort problem som påvirker naturen. Den er også vi mennesker helt avhengig av.
Men er den tyrkiske forskningen til å stole på? Ja. For mange andre har også påvist skader – andre steder med andre metoder:
Kanskje har du fått med deg historien fra Arthur Fistenbergs store bok Den usynlige regnbuen om den tyske radioingeniøren fra Siemens som oppdaget at noe tok knekken på trærne foran huset hans, men ikke bak? Han forsto at måtte være den tynne strålekjeglen til det tyske postverkets radiosamband som var årsaken, og kunne etter hvert regne ut at radiobølgenes energi som vandret gjennom barnålene og ned i bakken, ikke bare skadet trærne, men også skapte sur jord.
Kanskje har du også fått med deg det lille heftet om skader på trær som en tysk forstmann har utarbeidet (bloggpost 24.05.2022) og den store undersøkelsen av skader på trær gjort i to tyske byer (bloggpost 16.3.2023)?
— o —
Det viktigste du selv kan gjøre er å redusere bruken av mobildata så mye du kan! Det gjelder selv om du sitter på ei hytte ute i skauen – ja, altså nettopp da! Og så bør du unngå lange mobiltelefonsamtaler. Les mer i bloggpost 23.03.2024 om hva du kan gjøre.
Etter hvert som problemene synker inn hos myndighetene, kan man håpe på at også de gjør sin del av jobben …
Else Nordhagen og Einar Flydal, den 29. mars 2024
PS. At norsk furu og gran skades, er selvsagt ikke påvist før noen har gjort et forsøk. Men resultatene fra annen forskning er så tydelige at det strengt tatt er unødig. Vi vet jo at mekanismene som skader, også gjelder for norsk furu og gran. Å forlange egen forskning på norsk furu og gran ville vært helt meningsløst.
Og her ser du hvordan tyrkisk furu ser ut: (foto fra
https://www.freepik.com/
)
Denne teksten ble først publisert på
den 29.03.2024.
Har noen lagt merke til hvor lite insekter det er nå, sammenlignet med få år tilbake? Årsaken er utvilsomt den samme. Det skjedde en forverring ved overgangen til 5G. At fuglearter avhengig av insekter som føde også er i stor tilbakegang, sender også et kraftig signal. Det er å håpe at noen med ansvar, tar dette varselet alvorlig!