Nyhetsbrev steigan.no 28.09.2022
Løsning på kryssord 4 på steigan.no
EU som en søvngjenger inn i krig og kaos
Sabotasjen mot Nordstream – hvilken konspirasjonsteori er riktig?
Hjernevasket for krig med Russland
Strømrasjonering og smartmålere
Russland spiller ikke poker, men sjakk – i sjakk betyr en bløff å tape
Det demokratiske partiet, er nå det ledende krigspartiet
Fra kvinnekamp til voldelig regimeskifte?
Løsning på kryssord 4 på steigan.no
Av A. Hansen - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/losning-pa-kryssord-4-pa-steigan-no/
22. august publisert vi Kryssord nr 4 fra A. Hansen.
Her er løsningen:
Vi trekker ut fem vinnere fra innsendte løsninger. De får hver sin steigan-kopp i posten.
EU som en søvngjenger inn i krig og kaos
Av red. PSt - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/eu-som-en-sovngjenger-inn-i-krig-og-kaos/
Gjennom sin egen politikk har de såkalte lederne i EU og de enkelte europeiske land klart å skade sine egne samfunn mer enn noen ytre fiende har gjort siden 1945.
Det begynte med «det grønne skiftet» som er som designet for å ødelegge europeisk industri og samfunnsliv. Mangelen på stabil energi begynte å merkes allerede før krigen i Ukraina. Så kom lockdownpolitikken som med vilje kastet millioner ut i arbeidsløshet og raserte de små og mellomstore bedriftene og sendte økonomi og produksjon langt på vei mot avgrunnen.
Så kom sanksjonene «mot Russland» som truer med å avindustrialisere og forkrøple Europa til det ugjenkjennelige.
Thomas Fazi skriver:
Mens politikere fortsetter å utarbeide urealistiske planer for energirasjonering, er realiteten at høye energipriser og fallende etterspørsel allerede har ført til at dusinvis av anlegg i en rekke energiintensive industrier – glass, stål, aluminium, sink, gjødsel, kjemikalier – kutte ned produksjonen eller legge ned, noe som førte til at tusenvis av arbeidere ble permittert. Til og med den pro-krigsvennlige New York Times ble nylig tvunget til å erkjenne den «forkrøplende» innvirkninga som Brussels sanksjoner har på industrien og arbeiderklassen i Europa. «Høye energipriser plager europeisk industri, og tvinger fabrikker til å kutte produksjonen raskt og setter titusenvis av ansatte på permisjon,» rapporterte den.
Sink-, aluminium- og silisiumproduksjonskutt (som tilsvarer svimlende 50 % av produksjonen) har allerede ført til at forbrukere i Europas stål-, bil- og konstruksjonsindustri står overfor alvorlig mangel, som blir kompensert av forsendelser fra Kina og andre steder. I mellomtida begynner stålverk i Spania, Italia, Frankrike, Tyskland og andre land – mer enn to dusin totalt – å bremse ned eller helt stoppe produksjonen.
Gjødselindustrien, som er sterkt avhengig av gass som en viktig råvare og en kraftkilde, er i enda større problemer. Mer enn to tredjedeler av produksjonen – rundt 30 anlegg – er allerede stanset. Det tyske kjemikaliekraftverket BASF har midlertidig stengt ned 80 fabrikker over hele verden og bremser produksjonen med ytterligere 100 ettersom de planlegger ytterligere produksjonskutt avhengig av hva som skjer med gassprisene. For å gjøre ting verre har EUs sanksjoner også begrenset importen av russisk gjødsel.
Krig mot sin viktigste energileverandør og potensielt store handelspartner
De europeiske landa deltar nå i USAs krig mot Russland (med Ukraina som slaktoffer) og det skader disse landas egen økonomi og dermed innbyggernes levevilkår enn noen regjeringer har gjort noen gang i Europa. Når den politiske ledelsen i et land velger politikk som til de grader skader egne velgere og eget land, må man begynne å lure på hvor de har det fra, særlig fordi alle bedriver det samme idiotiet i takt.
Og for å føye skam til skade, så er den forhenværende venstresida stort sett et haleheng på all denne skadelige politikken. De som liksom skulle kjempe for arbeiderklassens og de fattiges sak, støtter politikk som gjør millioner arbeidsløse og sender ytterligere millioner ut i en fattigdom og elendighet som vi foreløpig bare kan ane konturene av. Hvor tar de det fra?
Sabotasjen mot Nordstream – hvilken konspirasjonsteori er riktig?
Av Pål Steigan - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/sabotasjen-mot-nordstream-hvilken-konspirasjonsteori-er-riktig/
En tidligere polsk forsvarsminister, Radek Sikorski, har nevnt USA som ansvarlig for sabotasjen mot to rørledninger, NordStream 1 og 2, som ble bygd for å frakte naturgass fra Russland til Tyskland. «Takk, USA,» skrev Sikorski på Twitter. Sikorski var minister for nasjonalt forsvar fra 2005 – 2007 og fungerte som viseminister for nasjonalt forsvar og viseutenriksminister, tidligere. Han er for tida medlem av Europaparlamentet.
Ifølge det svenske seismologisenteret registrerte målestasjoner i både Danmark og Sverige to eksplosjoner ved rørledningene mandag.
En seismolog ved universitetet i Uppsala svarer den ene eksplosjonen til en eksplosjon forårsaket av 100 kilo dynamitt, melder Reuters.
NRK siterer forsker Ståle Ulriksen, som mener Russland står bak gasslekkasjene i Østersjøen. Ståle Ulriksen er forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen, og er dermed ingen nøytral observatør. Norge er de facto deltaker i krigen mot Russland og Forsvaret gir betydelig støtte til denne krigen i form av våpen og opplæring. Britiske Telegraph, som er kjent som en notorisk krigshisser sier uten bevis at det er Russland som står bak.
Hvilken konspirasjonsteori er mest sannsynlig?
Det Ulriksen og Telegraph sier er en udokumentert konspirasjonsteori. La oss se hvilke slike som finnes:
Russland sto bak
USA sto bak
Ukraina sto bak
Tyskland sto bak
Polen eller de baltiske statene sto bak
Terrorister sto bak
Teorien om at Russland sto bak har antakelsene mot seg. Det er ikke Russland som har villet stanse gasseksporten til Tyskland. Det er USA, EU og Tyskland som har stått for dette. Hvis Russland vil stanse gasseksporten til Tyskland, har man mye enklere metoder enn å bruke undervannssabotører og dynamitt. Man kan vri på en bryter eller trykke på en knapp. Enklere, billigere, mindre komplisert. Hvis Russland skulle sprenge gassledninger, ville de vel heller ha sprengt de norske, siden det er ledninger de ikke kan skru av så enkelt. Dessuten er Russlands motiver motsatt. Russland ønsker at Tyskland skal ta opp igjen gassimporten. Det er en dårlig måte å gjøre det på å sprenge gassledningene.
Ukraina ville nok ønske å gjøre noe sånt, men landet grenser ikke til Østersjøen og man kan spørre seg om de har kapasiteten.
Tyskland styres av politikere som er så langt ute for tida at man kan tillegge dem ganske mye, men også Tyskland har enklere måter å stenge kranene på.
Polen og de baltiske statene har mange ekstremister som ønsker å trappe opp krigen mot Russland, og mange av disse ekstremistene finnes i det politiske og militære systemet, så de er ikke fritatt for mistanke.
Terrorister er alltid en mulighet, men ingen har så langt skrytt av det, slik terrorister ofte gjør. En mulig, men ikke særlig sannsynlig teori.
Hva så med USA?
USA har viljen, evnen, kapasiteten og motivet.
Denne uttalelsen fra Joe Biden fra 7. februar i år levner ingen tvil om dette:
USAs krig mot Tyskland
I et referat i ABC News fra møtet mellom Joe Biden og den tyske kansleren Olaf Scholz 7. februar heter det:
«Hvis Russland invaderer, betyr det at stridsvogner eller tropper krysser – grensen til Ukraina igjen, så vil det være – det vil ikke lenger være en Nord Stream 2,» sa Biden under pressekonferansen med Scholz, som ikke dro. så langt som Biden, men insisterte på at USA og Tyskland forblir «absolutt forent.»
Dette likner svært mye på en rykende pistol.
Og USA har motiv. USA ønsker for enhver pris å hindre en akse mellom Berlin og Moskva. Det er ei linje som har ligget fast i USAs utenrikspolitikk siden 1922 da taperne i første verdenskrig, Tyskland og Russland (da Sovjet-Russland) inngikk en samarbeidsavtale i den italienske kystbyen Rapallo, nær Genova. Se Rapalloavtalen.
Av de mulige konspirasjonsteoriene, er det denne som har formodningene og interessene med seg. Og i så fall måtte det oppfattes som en betydelig opptrapping av USAs stille krig mot Tyskland.
Sanksjonene knuser tysk industri
Både tyske industriledere og sentrale medier som Handelsblatt snakker om av-industrialisering av Tyskland! Vi snakker om at verdens ledende insdustriland, etter Kina, blir kaputt som industrimakt. Den tyske utgaven av Business-leaders har begynt å gjøre en oversikt over alle nedleggelsene og stengingene og skriver:
Avindustrialisering: Der Bundesverband der Deutschen Industrie (BDI) gjennomførte en undersøkelse av situasjonen i mellomstore industribedrifter, resultatene viser tydelig at det absolutte flertallet av bedriftene ser sterke (58 prosent) eller eksistensielle utfordringer (34 prosent). BDI-president Siegfried Russwurm gjorde det klart: «Innholdet i industrien er truet. Situasjonen er allerede eller vil snart være giftig for mange selskaper. Den føderale regjeringen ser på at den ene fabrikken etter den andre stenger produksjonen. Ti prosent av tyske mellomstore bedrifter ser seg selv på randen av kollaps. Tysk industri betaler nå engrospriser for gass for 2023 som er åtte ganger høyere enn i USA.
Avindustrialisering – offeret for energiprisutviklinga
Insolvens i Tyskland – eller nedleggelse av virksomheter i Tyskland, ofte på grunn av de ikke lenger beregnelige energiprisene. Dette fører til avindustrialisering i Tyskland (også på grunn av stadig økende lønns- og personalkostnader) og i mange tilfeller også til migrasjon av selskaper fra EU til andre land.
På lista over hel eller delvis stenging av tysk industri står blant annet:
Dr. Schneider Unternehmensgruppe
Hellma Materials GmbH, W
Borealis AG
Yara International
Paul Hartmann AG
Heinz-Glas & Plastics Group (founded in 1622!)
Ford
BMW AG
Vitesco Technologies Group AG
Kostal Automobil Elektrik GmbH & Co. KG
Privatbrauerei Bischoff GmbH + Co. KG
Aryzta AG
Villeroy & Boch AG
Neue Porzellanfabrik Triptis GmbH
Dachziegelwerke Nelskamp GmbH
Holcim AG
SKW Stickstoffwerke Piesteritz
Linde GmbH / Linde plc
Hakle GmbH
Ludwig Görtz GmbH
DMV Deutsche Metallveredelung GmbH
ROT Rickert Oberflächentechnik
Baumann Federn AG
Budel-Hütte
Aurubis AG –
Stahl-Holding Saar
Thyssen-Krupp Steel Europe
Salzgitter
Lech-Stahlwerke
Waelzholz
Trimet
Swiss Steel
Glencore
ArcelorMittal –
Bremkamp Elastic GmbH
Cristal d’Arques
Nyrstar Budel
Aldel
Ascometal (Swiss Steel Group)
Lista er ufullstendig, men mer enn tilstrekkelig til å skjønne hva som skjer.
Tysk industri ødelegges i et omfang som om det skulle ha vært en stor krig i landet – og det er det også – en krig som føres med «Russland-sanksjoner», og der USA vinner mens deres «allierte» tvinges i kne.
Ifølge en undersøkelse fra Den tyske industriføderasjonen (BDI) ser mer enn én av tre små og mellomstore bedrifter sin eksistens i fare – en økning på 50 prosent sammenlignet med februar. Bare i august økte antallet insolvenser blant aksjeselskaper og partnerskap, for det meste mellomstore selskaper, med en fjerdedel sammenlignet med året før. For neste oktober spår økonomer ved Leibniz Institute for Economic Research en en tredjedel økning i forhold til 2021. Økte energikostnader og inflasjon gjenspeiles ikke engang i denne prognosen.
Blant små og mellomstore bedrifter sa 90 prosent at de sto overfor en «sterk» (58 prosent) eller «eksistensiell» (34 prosent) utfordring. 71 prosent av alle de spurte bedriftene oppga leveringsproblemer og forsinkelser, og nesten én av ti bedrifter i Tyskland har for tiden redusert eller avbrutt produksjonen. Industrijobber utgjør 40 prosent av de som rammes av insolvens.
Handelsbalansen styrter
Kaster man et blikk på handelsbalansen i Tyskland får man et svært illevarslende bilde:
Noen er ute etter å knekke tysk industri, og disse noen lykkes over enhver forventning. Med ødelagte gassledninger er en forbedring på kort sikt fullstendig i det blå.
All logikk og alle data peker i retning av at disse «noen» er Tysklands store «allierte», som også har aller mest å tjene på at tysk industri tar kvelden.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Hjernevasket for krig med Russland
Av skribent - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/hjernevasket-for-krig-med-russland/
Enda en krig har blitt solgt til offentligheten takket være etablissementets medier og regjeringens snakkende hoder i media.
Takket være etablissementets medier vil trollmannens lærlinger, som gir råd til president Joe Biden – jeg viser til utenriksminister Antony Blinken, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jacob Sullivan og Kina-spesialist Kurt Campbell – ikke ha noen problemer med å samle amerikanere til den største krigen på 77 år, som starter i Una, og kanskje sprer seg til Kina. Og sjokkerende nok under falske forutsetninger.
De fleste amerikanere er uvitende om virkeligheten at vestlige medier eies og drives av de samme selskapene som tjener enorme profitter ved å bidra til å oppildne til små kriger og deretter selge de nødvendige våpnene. Bedriftsledere, og Ivy-belagte eliter*, utdannet til å tro på amerikansk «eksepsjonalisme», finner den skitne profitten og dens skinnende glans for lukrativ til å kunne tenke rett. De lurer seg selv til å tro at (a) USA ikke kan tape en krig; (b) eskalering kan kalibreres og større krig kan begrenses til Europa; og (c) Kina kan forventes å bare sitte på sidelinjen. Holdningen, bevisst eller ubevisst er, «Ikke bekymre deg. Og i alle fall er den skitne profitten og den skinnende glansen verdt risikoen. (*Ivy Leauge – eliteuniversiteter i USA. Oversetters merknad)
Mediene vet også at de alltid kan få gamle russofober, grå i pelsen, til å trave ut for å «forklare», for eksempel hvorfor russerne er «nesten genetisk drevet» til å gjøre ondt (James Clapper, tidligere nasjonal etterretningsdirektør og nå ansatt som forhenværende, enøyd ekspert på CNN); eller Fiona Hill (tidligere nasjonal etterretningsoffiser for Russland), som insisterer på at «Putin ønsker å kaste USA ut av Europa … Som om Putin hadde sagt: «Farvel, Amerika. Ikke la døren treffe deg på vei ut.»
Unntak fra et mirakuløst fravær av klarere hoder, med en mindre kunnskapsløs og umoralsk holdning til kjerneinteressene til Russland i Ukraina, og Kina i Taiwan, vil historikere som overlever til å skrive om krigen, som nå er på dørstokken til oss alle, beskrive den som et resultat av overmot og dumhet gått amok. Objektive historikere kan til og med merke seg at en av deres kolleger – professor John Mearsheimer – fikk det helt riktig fra starten av, da han i høstnummeret av Foreign Affairs, i 2014 skrev, «Hvorfor Ukraina-krisen er Vestens feil.»
Historikeren Barbara Tuchman viste hva slags situasjon verden står overfor i Ukraina i sin bok «The March of Folly: From Troy to Vietnam.» (Hadde hun levd, ville hun sikkert ha oppdatert den for å ta med Irak, Afghanistan, Syria og Ukraina i det historiske regnskapet). Tuchman skrev:
«Treskallethet … spiller en bemerkelsesverdig stor rolle i regjeringen. Den består i å vurdere en situasjon i form av forutinntatte faste forestillinger, mens du ignorerer eller avviser eventuelle motstridende tegn. Den handler etter ønske, samtisom man ikke lar seg avlede av fakta.»
Seks år (og telleverket fortsetter) av hjernevasking
Takket være amerikanske medier vet en svært liten prosentandel av amerikanerne at:
For 14 år siden ble USAs ambassadør til Russland (nåværende CIA-direktør) William Burns advart av Russlands utenriksminister Sergej Lavrov om at Russland kanskje måtte intervenere i Ukraina, dersom landet ble medlem av NATO. Emnelinjen til Burns 1. februar 2008 – Ambassade Moskva-telegram (# 182) til Washington gjør det klart at Amb. Burns ikke la skjul på Lavrovs ord; i emnefeltet sto det: «Njet betyr njet: Russlands røde linjer ved NATO-utvidelse.» Dermed ble Washingtons politikere gitt et forvarsel, i svært spesifikke vendinger, om Russlands røde linje med hensyn til medlemskap for Ukraina i NATO. Likevel, den 3. april 2008, hevdet et NATO-toppmøte i Bucuresti: «NATO ønsker Ukrainas og Georgias euro-atlantiske ambisjoner om medlemskap i NATO velkommen. Vi ble enige i dag om at disse landene skal bli medlemmer av NATO.»
For 8 år siden, den 22. februar 2014, orkestrerte USA et kupp i Kiev – med det rette stemplet som «det mest åpenbare kuppet i historien», i den grad at det allerede hadde blitt avslørt på YouTube 18 dager tidligere. Kievs nye ledere, håndplukket og identifisert ved navn av USAs assisterende utenriksminister, Victoria Nuland, i den YouTube-publiserte samtalen med den amerikanske ambassadøren i Kiev, oppfordret umiddelbart Ukraina til å bli med i NATO.
For 6 år siden, i juni 2016, fortalte Russlands president Vladimir Putin vestlige journalister om sin bekymring for at såkalte antiballistiske missiler i Romania og Polen kunne konverteres over natten for å imøtekomme offensive angrepsmissiler som utgjør en trussel mot Russlands egne atomstyrker. (Se denne unike videoen, med engelske undertekster, fra minutt 37 til 49.) Det er en direkte analogi med Cuba-krisen i 1962 da Moskva satte offensive angrepsraketter på Cuba og president John Kennedy reagerte sterkt på den eksistensielle trusselen den utgjorde mot USA.
21. desember 2021 fortalte president Putin sine øverstkommanderende militære ledere: «Det er ekstremt alarmerende at elementer av det amerikanske globale forsvarssystemet blir utplassert nær Russland. Rakettsystemet, Mk 41, som er i Romania og skal distribueres i Polen, er tilpasset for avfyring av Tomahawk-angrepsmissiler. Hvis denne infrastrukturen fortsetter å bevege seg fremover, og hvis USAs og NATOs missilsystemer blir utplassert i Ukraina, vil deres flytid til Moskva bare være 7-10 minutter, eller til og med fem minutter for hypersoniske systemer. Dette er en stor utfordring for oss, for vår sikkerhet.» [Uthevelse tilføyd.]
30. desember 2021 snakket Biden og Putin på telefon, på Putins presserende forespørsel. Kreml-referatet uttalte: http://en.kremlin.ru/events/president/news/67487
12. februar 2022 orienterte Usjakov mediene om telefonsamtalen mellom Putin og Biden, tidligere samme dag. http://en.kremlin.ru/events/president/news/67761
24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina.
Uprovosert?
USA insisterer på at Russlands invasjon var «uprovosert». Etablissements-mediene gulper pliktskyldigst opp den linjen, samtidig som de holder amerikanerne i mørket om slike fakta (ikke meninger) som er skissert (og hentet) ovenfor. De fleste amerikanere er like grepet av media som for 20 år siden, da de ble fortalt at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak. De tok det ganske enkelt på tro. Heller ikke de skyldige mediene uttrykte anger – eller et minstemål av forlegenhet.
Avdøde Fred Hiatt, som var kronikkredaktør i Washington Post, er et eksempel på dette. I et intervju med Columbia Journalism Review [CJR, mars/april 2004] kommenterte han:
«Hvis du ser på lederartiklene vi skrev i forkant [til krigen], sier vi som et flatt faktum at han [Saddam Hussein] har masseødeleggelsesvåpen.» «Hvis det ikke er sant, ville det vært bedre å ikke si det.»
(Min journalistmentor, Robert Parry, hadde dette å si om Hiatts bemerkning. «Ja, det er et vanlig prinsipp i journalistikken, at hvis noe ikke er sant, skal vi ikke trygt erklære at det er det.»)
Det er verre nå. Russland er ikke Irak. Og Putin har blitt så demonisert de siste seks årene at folk er tilbøyelige til å tro slike som James Clapper om at det er noe genetisk som gjør russere onde. «Russia-gate» var en stor svindel (og nå, beviselig så), men amerikanerne vet ikke det heller. Konsekvensene av langvarig demonisering er ekstremt farlige – og vil bli enda farligere i løpet av de neste ukene, når politikerne kjemper om å være de sterkeste i å motsette seg og motvirke Russlands «uprovoserte» angrep på Ukraina.
Problemet
Humoristen Will Rogers hadde rett:
– Problemet er ikke det folk vet. Det er det folk vet, at det ikke er slik; det er problemet.
Ray McGovern arbeider med Tell the Word, en forlagsavdeling i Den økumeniske Frelserkirken, i sentrum av Washington. Hans 27-årige karriere som CIA-analytiker inkluderte å tjene som sjef for den Sovjetiske utenrikspolitiske avdelingen og tilrettelegger av presidentens Daily Brief. Han er medstifter av Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS).
https://raymcgovern.com/
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
Strømrasjonering og smartmålere
Av Romy Rohmann - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/stromrasjonering-og-smartmalere/
Blir det innført strømrasjonering til vinteren, ligger alle muligheter til rette nå som vi har smartmålere.
På seinsommeren var det mye snakk om strømrasjonering, og det blei meldt om tomme vannmagasiner. Nå bruker kommuner, institusjoner og folk stort sett så lite strøm de kan på grunn av høye priser, så det blir vel spart en del strøm. Offentlige bygg holder lav innetemperatur og folk som har den muligheten fyrer med ved, eller så kler vi oss godt også inne. Så det foregår nok en strømsparing antakelig allerede.
Dersom vi skulle komme dit at det blir en rasjonering bidrar de nye strømmålerne til at det kan gjøres på en systematisk måte.
Allerede har flere nettselskaper bedt om lov til å koble ut strømmen via smartmålerne ved en rasjonering. De har bedt NVE se på et innspill de har sendt.
NRK Vestfold og Telemark skrev om denne saken 15.8, de skriver bla:
Nå reises altså et nytt spørsmål rundt målerne: Skal det være mulig å stenge av strømmen til hundrevis av kunder av gangen?
– Det er en del fordeler ved det, sier leder for kunde og nettdrift i Lede, Hilde Walmestad.
Både Lede og flere andre nettselskaper ønsker en enklere måte å stanse strømmen på.
Hilde Walmestad i Lede er en av flere som har sendt innspillet til NVE.
Ved rasjonering må man i dag ta strømmen i et større område av gangen. Men i slike soner kan det være viktige kunder som må ha strøm. Slik det er i dag må dermed også alle andre i kunder i samme sone få strøm.
Men ved å bruke strømmåleren kan man koble ut alle på det samme stedet bortsett fra viktige kunder.
Da blir det mye enklere, ifølge Walmestad i Lede.
Det er verdt å merke seg at ved en rasjonering vi da blir oppdelt i viktige og mindre viktige kunder, og smartmålerne blir et nyttig redskap til å skille mellom disse kundegruppene.
NRK Vestfold og Telemark skriver videre at ved en rasjonering kan:
Mindre viktige bedrifter, hytter og hus kan derimot miste strømmen noen timer av gangen.
I dag er det ikke lov å kutte strømmen for mange hus på en gang via strømmålerne. Grunnen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tidligere har sagt nei, men nå skal de se på saken på nytt.
NVE og ministeren skal se på forslaget
– Vi har hørt på disse innspillene, og det er noe vi kommer til å vurdere, men vi har ikke startet med den analysen ennå, sier seksjonsleder Ann Myhrer Østenby i NVE.
Også olje- og energiminister Terje Aasland har hørt om forslaget. Han kan ikke si ja eller nei nå.
– Dette må NVE først vurdere, så skal jeg ta stilling til det når det kommer på mitt bord.
NVE skriver på sine sider en del om utfordringene bla med sonevis utkopling, nå har nettselskapene kommet med «løsninger» på disse, og smartmålerne er et svært godt hjelpemiddel for å kunne skille mellom vanlige brukere og prioriterte sluttbrukere.
Nå blir vi også minnet på det ansvaret de som har behov for kontinuerlig strøm har ved strømbrudd, nemlig å sørge for å ha alternativ strømkilde.
Minner om at det er både gode aggregater å få kjøpt og vedkomfyrer til oss som ikke er prioriterte sluttbrukere.
Fakta om kraftrasjonering, fra NVE:
Norge er et land der strømproduksjon er avhengig av vannkraft. Dette gjør at man er avhengig av å få tilført nok vann i magasinene eller ha tilstrekkelig import for å ha tilstrekkelig energi gjennom vinteren. Sannsynligheten for å få energimangel er ansett som svært lav. Markedet fungerer så godt at det må svært spesielle forhold til for at det oppstår energimangel. Dersom det, i ekstraordinære tilfeller, ikke er tilstrekkelig energi tilgjengelig kan Olje- og energidepartementet (OED) erklære kraftrasjonering.
Kraftrasjonering innebærer tvungen reduksjon av forbruk. På fagspråk kalles det tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og vil kunne berøre alle husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Prinsipper for gjennomføring av en kraftrasjonering er gitt av kraftrasjoneringsforskriften. Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger kan gjennomføres på to måter; kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling.
Kvoterasjonering
Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom.
Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff.
Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av måleutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud.
Kvoterasjonering innebærer fortsatt tilgang til kraft i utbytte mot at kvotene overholdes.
Sonevis roterende utkobling
Sonevis roterende utkobling er nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene. Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft.
En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.
Prioriterte sluttbrukere
Både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.
Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;
”Liv og Helse”
”Vitale samfunnsinteresser”
”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”.
Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at tarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner.
Om behovet for uavbrutt tilgang på kraft
Et relevant moment i denne sammenheng er at det i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) ble fastslått at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås, og heller ikke er hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.
Dette betyr at alle må være forberedt på strømavbrudd og at de som er kritisk avhengig av uavbrutt tilgang på kraft selv må sørge for alternativ strømkilde. Dette er spesielt relevant i en rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling, da det kan forventes et høyt trykk på de reserveaggregater som finnes i beredskap hos nettselskaper, kommuner og statsforvaltere.
Russland spiller ikke poker, men sjakk – i sjakk betyr en bløff å tape
Av skribent - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/russland-spiller-ikke-poker-men-sjakk-i-sjakk-betyr-en-bloff-a-tape/
Vil Europa bryte medUSA?
Eg fekk eit godt spørsmål frå ein tysk lesar som tilfeldigvis også er journalist. Han spurde «Om Europa, og særleg Tyskland, skulle bestemme seg for å bryte med USA for å skape fred i Europa og eit økonomisk rammeverk som inkluderer Russland, på kva måte ville det kunne skje, og kva slags praktiske følger ville det få?»
Den feige spyttsleikinga som særleg Tyskland, Frankrike og Storbritannia har demonstrert medan dei pasjonerte har slutta seg til USA sin konfrontasjon med Russland, blir no halden kunstig i live. Trass stadige bombastiske truslar om å halde fram med væpninga av Ukraina til Russland kollapsar, blir europearane råka av dei økonomiske realitetane som av ein iskald dusj frå ein brannslange. Rask inflasjon, særleg i energisektoren, tvingar fabrikkar og forretningar til å ta kvelden. De-industrialiseringa av Europa, særleg Tyskland og Storbritannia, har starta. Tyske stålverk stenger ned, tyske bakeri prøver å finne ut korleis dei skal betale dei stadig større rekningane medan dei enno bakar brød og kringler, og den tyske toalettpapir-produsenten Hakle GmbH har søkt om sjølvadministrert insolvens (omorganisering eller konkurs, betalingsstans). Om du ikkje har bidet eller ei bøtte med sand, er toalettpapir ein svært viktig ting å ha. Inflasjonsspiralen kan føre til at det ein dag blir billigare å tørke seg bak med ein 100-euro-setel enn med tre bitar Hakle.
Så den økonomiske situasjonen i desse landa vil skape eit gigantisk press på dei respektive regjeringane som no hyllar Ukraina og fordømmer Russland, om å revurdere politikken sin. Russland/Ukraina-krigen har allereie skapt betydelege rifter mellom EU-medlemmane, med Ungarn som nektar å legge fleire sanksjonar på Russland. Kalde, svoltne velgarar vil bli stadig meir forbanna over at det blir sendt millionar av dollar til Ukraina samstundes som ein utarmar folk frå Berlin til London.
Kløfta mellom Europa og Russland eg djup, og Russland er ikkje i humør til å tilgi fornærmingane mot alt som russisk er, ran av russiske ressursar eller Europas bruk av terroristangrep på dei som snart skal bli innbyggarar av Kherson, Zaporhyzhia, Donetsk og Lugansk. Russland sit på det kritiske trumfkortet – dei kan stenge flyten av gass og olje som er livsviktig for produksjon og oppvarming av heimane i Europa. Men eg trur ikkje Russland kjem til å gjere det utan eit quid pro quo (ei rimeleg gjenytelse, red.). Kva kunne det vere?
Kva om Europa braut med NATO? Eller om rett og slett NATO blei stoppa? Fram til no har Europa hegna om illusjonen om at Russland ikkje kan fungere økonomisk utan ein europeisk marknad. Dei siste seks månadane av Russlands spesielle militæroperasjon har bevist at det motsette er sant – utan Russlands nøkkelressursar i Europa, er Europa ein daud økonomi som går naken inn i vinterfrosten.
Europas to største handelspartnarar er Kina og USA. Europa køyrer eit handelsunderskot med Kina. Om Kina krev betaling i dollar, heller enn euro, så vil inflasjonspresset på Europa eskalere. Korfor? Fordi verdien på US dollar har auka i forhold til euro og britiske pund sterling. Dei vil måtte bruke fleire euro på å kjøpe dollar, noko som sannsynlegvis vil medføre eit auka handelsunderskot med Kina.
Situasjonen for USA er tvert motsett. USA har hatt eit underskot med Europa, som i sin tur har hatt eit overskot. Det overskotet vil forsvinne, eller i det minste krympe dramatisk. Tysklands kapasitet for produkteksport til USA vil svekkast på grunn av dollarprisen og fordi europeiske fabrikkar vil stenge eller skjere ned på produksjonen.
Om ikkje det kjem ei mirakuløs vending – dvs. Inflasjonen forsvinn og energikrisa går i oppløysing – så vil situasjonen i Europa bli svært påtrengande. Historisk sett medfører denne typen økonomisk turbulens rullande hovud for politikarar som insisiterer på å skade veljarane sine. Då Weimar-republikken i Tyskland feila, opna dei døra for at Adolf Hitler kunne stige til makta. Eg seier ikkje at ein ny Hitler ventar i kulissane, men eg trur bestemt at Dei grøne si makt i Europa vil staggast eller stoppast.
USA står i møte med ei økonomisk katastrofe. Kollapsen til aksjemarknads– no redusert med over 20% sidan nyttår – kjem sannsynlegvis til å halde fram. Trass i at Biden-administrasjonen påståeleg insisterer på at det ikkje er nokon resesjon, så bygger teikna på resesjon seg opp, særleg på bustadsmarknaden. Men det stadig verre økonomiske bildet er enno ikkje gale nok til å generere det nødvendige politiske presset for at det propagandiserte elektoratet i USA skal slutte å sende milliardar til Ukraina. Dét kunne derimot eit digert stagflasjonssjokk eller ein kollaps for den ukrainske arméen gjere.
USA og Europa speler eit høginnsats-pokerspel med Russland. Dei har satsa alle sine chips på at Ukraina enten vil slå Russland eller tvinge Russland til forhandlingsbordet, og at Putin med hatten i handa vil krype for dei Vestlege herrane og be om nåde. Det er sinnssjukt. Men det er mange politikarar og lærde i Washingtons mørke krokar som trur fast på denne fantasien.
Russland speler ikkje poker. Russland speler sjakk, og dei speler det bra. Russland sine framveksande handels- og militærrelasjonar med Kina, Iran, India og Pakistan, Saudi-Arabia og Brasil, gjer Putin sin posisjon sterkare, ikkje svakare. Den komande kollapsen til Ukraina, som resultat av ein økonomi i ruinar og/eller tap på slagmarka, blir meir enn eit blått auge for NATO og Europa. Det vil sannsynlegvis øydelegge sjølve eksistensgrunnlaget til NATO. Det vil deretter legge grunnlaget for ei tilnærming med Russland utan USA.
Det går mot enden for USA som koloss. Onkel Sam vil ikkje lenger ha eit kobbel av europeiske pudlar, Yorkshire- og dachshundar i band. Eg trur vi står på terskelen til eit nytt multipolart, internasjonalt system som endeleg vil smadre arven etter europeisk kolonialisme og amerikansk imperialisme. Som Garland Nixon så klokt sa det: «General Vinter er på veg.»
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Originalen finnes her: Will Europe Break with the United States?
Andre artikler av Larry Johnson her.
Det demokratiske partiet, er nå det ledende krigspartiet
Av skribent - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/det-demokratiske-partiet-er-na-det-ledende-krigspartiet/
Ingen stemmer til krigshauker, uansett parti.
by John V. Walsh, Postet 27. September, 2022
I mai i fjor dukket det opp en bemerkelsesverdig spalte av Stephen Kinzer i Boston Globe. Den hadde overskriften: «Republikanerne vender tilbake til sine røtter som antikrigspartiet.»
Mer betydningsfullt var det at underoverskriften lød: «Siden Vietnam-æraen har amerikanerne begynt å forvente antikrigsretorikk fra liberale demokrater. Ikke lenger.» Spalten begynte:
«Med amerikanere nå oppslukt av lidenskap for Ukraina, var det ikke overraskende at president Biden foreslo å sende våpen og annen hjelp til en verdi av 33 milliarder dollar til Ukrainas beleirede militære. Det var heller ikke overraskende at Kongressen hevet tallet til 40 milliarder dollar, eller at både Senatet og Representantenes hus stemte overveldende for. Skjult i den skjeve avstemningen var imidlertid et sjokk: Hver eneste «nei» -stemme – 11 i Senatet og 57 i Huset – kom fra republikanerne.
«Siden Vietnam-æraen har amerikanerne begynt å forvente antikrigsretorikk fra liberale demokrater. Ikke lenger. Denne månedens avstemninger i Washington signaliserer en dramatisk rolleendring. Plutselig er det konservative republikanere som motsetter seg USAs involvering i utenlandske kriger.»
Påfallende nok stemte ikke bare de «konservative» demokratene for de $ 40 milliardene som inkluderte flere døds- og ødeleggelsesvåpen for Joe Bidens grusomme stedfortrederkrig mot Russland, helt til siste ukrainer. Alle de «progressive» gjorde det, inkludert AOC og The Squad, Bernie Sanders, Ro Khanna, Barbara Lee og alle de andre. De gjorde rent bord.
For det andre var ikke dette en engangshendelse. Det kommer en ny av-stemning i løpet av de neste ukene, for ytterligere $ 13,7 milliarder for Ukraina, med over $ 7 milliarder til våpen. Hva er responsen fra de 100 progressive demokratene på denne forespørselen fra Biden? Svaret kom i løpet av den 11. september Week Of Action, etterlyst av Code Pink og den progressive Fred i Ukraina Koalisjonen, rapporterte her som følger:
«I nasjonens hovedstad sparket CODEPINK medstifterne, Medea Benjamin og Jodie Evans, sammen med oberst Ann Wright og andre aktivister, i gang Aksjonsuken, og gikk fra dør til dør til kontorene til House Congressional Progressive Caucus (CPC), …. Mens noen medlemmer av CPC oppfordrer til sårt tiltrengt diplomati og reiser bekymringer om risikoen for atomkrig – enten gjennom en feilberegning eller et forsettlig første angrep – vil ikke ett medlem av CPC, med nesten 100 medlemmer, forplikte seg til å stemme mot flere våpen for Ukraina. (Utheving, John V. Walsh)
Dette ble også erkjent i et svært nedslående intervju av The GrayZone med fremtredende aktivister etter lobbyarbeidet.
Pro-krig-mentaliteten blant de progressive Demokratene er ikke begrenset til Bidens grusomme stedfortrederkrig frem til siste ukrainer. Det strekker seg til en andre stedfortrederkrig, som nå blir eskalert på Taiwan. Da Nancy Pelosi nylig besøkte øya for å hisse opp separatistfølelser, kom ikke en eneste progressiv demokrat i Kongressen med så mye som et pip av protest. Faktisk økte representant Ro Khanna, medformann for Bernie Sanders’ president-kampanje i 2020, opphissingen av separatistfølelser, med raljering for krig på CNN og Twitter:
Begge disse stedfortrederkrigene bringer USA i konflikt med to andre globale atommakter. Hvis de progressive politikerne ikke kan være imot militær opptrapping i saker som dette, er det vanskelig å se at de er for fred. Og likevel er alt for mange aktivister i den progressive antikrigsbevegelsen lojale mot dem. Faktisk har noen fredsorganisasjoner gått så langt som å støtte dem i valget i 2022, selv etter at de stemte for $ 40 milliarder til Ukraina for eksempel her!
Dessuten viser denne støtten til stedfortrederkrigen i Ukraina seg også blant demokrater på grunnplanet. På alle måter, i en nylig meningsmåling tatt av IPSOS etter 6 måneders krig, var støtten til intervensjon i Ukraina høyere blant demokrater enn blant republikanere eller uavhengige. Hvis årsakene til dette er å finne i partiet, er det dypt urovekkende fordi det betyr at demokratene vil følge krigshaukene bare fordi de er Demokrater. Biden kan være et eksempel på slik feilplassert lojalitet.
La meg avslutte personlig. Når jeg arbeider i fredsorganisasjoner og koalisjoner, finner jeg mange aktivister som utfører et mektig arbeid for fredens sak, og opprettholder sin lojalitet til det demokratiske partiet. Og den lojaliteten strekker seg spesielt til de «progressive» demokratiske politikerne. Dette er mest urovekkende fordi, i de viktigste spørsmålene om krig og fred, får disse fredsaktivistene ingenting tilbake. Siden det ikke er noen pris å betale for deres stemmer til haukene, vil disse politikerne ganske enkelt ignorere slike aktivister. Dette er et destruktivt forhold og bør avsluttes umiddelbart. (Oversetters utheving)
Et minimum i politikken til de som jobber for fred, burde være ganske enkelt: Ingen stemmer til politikere som stemmer for å finansiere krig i Ukraina – uansett parti. Ellers vil de som støtter krig og USAs unipolaritet, fortsette å ignorere de som arbeider for fred.
John V. Walsh, inntil nylig professor i fysiologi og nevrovitenskap ved University of Massachusetts Chan Medical School, har skrevet om spørsmål om fred og helsevesen for San Francisco Chronicle, EastBayTimes / San Jose Mercury News, Asia Times, LA Progressive, Antiwar.com, CounterPunch, Consortium News, Scheerpost, The Unz Review og DissidentVoice.org. John V. Walsh kan nås på john.endwar@gmail.com Se alle innlegg av John V. Walsh.
Artikkelen er hentet fra
https://original.antiwar.com/
The Democratic Party, Now the Leading Party of War – Antiwar.com Original
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
Fra kvinnekamp til voldelig regimeskifte?
Av Jan Herdal - 28. september 2022
https://steigan.no/2022/09/fra-kvinnekamp-til-voldelig-regimeskifte/
Av Jan Herdal.
Du skjønner at det ikke lenger er snakk om kvinnefrigjøring, når norske aviser begynner å intervjue «aktivist» Masih Alinejad. Da er vi inne i et nytt, trolig mislykket amerikansk forsøk på å utnytte berettiget kvinnekamp til å gjennomføre et regimeskifte, denne gangen i Iran.
Alinejad har iransk bakgrunn. Hun har bodd i USA i 12 år, er ansatt i den delen av den amerikanske statlige kanalen Voice of America som er rettet mot Iran, og står dermed på USAs lønningsliste. Hun støtter bl.a. de vestlige sanksjonene mot Iran, som rammer hennes eget folk.
Ifølge nettstedet Responsible Statecraft mottok hun vel 305.000 dollar (ca. 3 mill. NOK) for perioden mai 2015 til september 2019. Denne delen av hennes bakgrunn nevnes ikke av VG.
Gnisten som er forsøkt brukt til å tenne en regimeskifte-brann denne gangen var det tragiske dødsfallet til den 22 år gamle iranske kvinnen Mahsa Amini. Hun ble arrestert av det iranske moralpolitiet for brudd på islamsk kleskode, og sendt til en politistasjon i Teheran.
En video fra et overvåkingskamera viser at hun besvimte i venterommet blant flere øyenvitner, uten å bli angrepet av noen. Hun ble straks ført til sykehus, der hun ble erklært død av hjerteattakk. Leger fant ingen ytre eller indre spor etter fysisk mishandling.
Dette står i sterk kontrast til udokumenterte påstander om at hun var blitt mishandlet av politiet. Myndighetene har likevel krevd en grundig utredning av saken. Hendelsen førte uansett til store demonstrasjoner i flere iranske byer, der kvinner danset i gatene og kastet den forhatte hijaben.
Aksjonene endret imidlertid gradvis karakter, og ble stadig mer voldelige. USAs betalte «aksjonist» Masih Alindine fyrte opp under trykkokeren ved å sendte ut twitter-meldinger der hun hevdet at to andre kvinner var brutalt drept av politiet, uten noen form for dokumentasjon.
Det er ikke kvinnekamp, verken i Norge eller Iran, å skjære halsen over på politibetjenter. Gjenger begynte å gå amok på gatene i flere byer, satte fyr på ambulanser, vandaliserte banker, butikker og visst nok moskeer, og skadet flere politifolk. Foreløpig skal 47 mennesker ha mistet livet.
Det iranske nyhetsbyrået IRNA sier at store mengder våpen, ammunisjon og eksplosiver er konfiskert. Det kan i så fall tyde på at «noen» har ventet på en passende anledning til å agere.
Amerikanske regimeskifte-operasjoner har vist en tiltakende evne til å slå feil i de seinere åra, eksempelvis i Hongkong, Myanmar, Venezuela og Syria. Mye tyder på at det ikke går bedre denne gangen. Også iranske kvinner er nok beste tjent med skape sin egen frigjøring.
PS:
USAs forsøk på regimeskifte i Iran via falske massebevegelser er ikke av ny dato.