Nyhetsbrev steigan.no 28.08.2023
Kunsten å prioritere de som trenger det
Kina lover kraftigere politikk for å styrke økonomien
Utenlandskablene gir dyr strøm i Sør-Norge til tross for fulle magasiner
Den systematiske ødeleggelsen av industrinasjonen Tyskland
Det langvarige etterspillet etter USAs okkupasjon av Afghanistan
Svar på spørsmål: – Partier i endring eller hva skjedde med venstresida?
Kunsten å prioritere de som trenger det
Av red. PSt - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kunsten-a-prioritere-de-som-trenger-det/
Hvorfor er det så vanskelig å bruke 30 millioner på de fattige når det er så enkelt å bruke 1,5 milliarder til strømstøtte i Ukraina?
Vi må innrømme at vi har stjålet overskriften av Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson, bortsett fra at hans ingress lød: Hvorfor er det så vanskelig å bruke 30 millioner på de fattige når det er så enkelt å bruke 80 millioner på bullshit?
Men Kristjánsson har i likhet med resten av stortingsgruppa til Rødt bundet seg til at støtte til Ukraina skal prioriteres over alt annet de neste fem årene med årlige overføringer på minst 15 milliarder kroner. Derfor kan han ikke protestere når statsminister Jonas Gahr Støre har vært i Kiev og øst ut 1,5 milliarder norske skattekroner for «å sikre forsyning av strøm og gass før vinteren» i Ukraina. VG skriver om dette her.
Mímir Kristjánsson er ikke villig til å innrømme at en så voldsom prioritering av våpenindustrien og Europas mest korrupte går på bekostning av arbeiderklassen og folket i Norge. Men enhver som vet noe som helst om poltikk og samfunnsøkonomi vet at en slik argumentasjon er, for å låne hans parlamentariske uttrykk, bullshit. Milliardflommen til krig og oligarker rammer ikke minst arbeiderklassen og de fattige i Norge fordi det blir mindre til alt de trenger.
Støre var æresgjest på den offisielle markeringen av uavhengighetsdagen i Kiev.
– Dere kjemper for universelle verdier og for frihet, sa Støre i sin appell.
– Nasjonaldagen er spesiell i Norge og i alle land, men i 2023 er den ingen steder mer spesiell enn her, sa han.
Og han avsluttet talen med:
– Slava Ukraini.
Wikipedia skriver om denne parolen: «In the 1930s, it became widespread as a slogan of the far-right Organization of Ukrainian Nationalists (OUN).»
Det har gått fort for norske politikere å ta den ukrainske fascismen inn i varmen.
Norge har gjort det til en spesialitet å øde titalls på titalls milliarder norske skattekroner over til NATOs aktuelle kriger. I Syria er det brukt 18 milliarder. Men Ukrainastøtten slår alle rekorder og gjøre at den norske pengestrømmen langt overgår bevilgningene fra NATO-land med ti ganger så stor befolkning som vår.
Og det skjer med venstresidas entusiastiske støtte.
Kina lover kraftigere politikk for å styrke økonomien
Av skribent - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kina-lover-kraftigere-politikk-for-a-styrke-okonomien/
Etter mer enn to tiår med eventyrlig vekst har den kinesiske økonomien begynt å vise klare svakhetstegn. Business Standard skriver at «forverring i kinesisk økonomi får alarmklokkene til å ringe over hele verden». IMF skriver at «1% vekst i Kina omsettes til 0,3% vekst for verden som helhet». En stagnasjon i Kina vil derfor få global betydning. I 2008 var Kina den eneste store økonomien som unngikk nedgang. Kinas «zero-covid»-politikk har utvilsomt hatt store negative økonomiske følger. Økende tiltak for å øke veksten midt i en situasjon med press nedover, skriver kommentatoren Ma Jingjing i den offisielle kinesiske avisa Global Times. – Red.
Av Ma Jingjing, Global Times, 4.august, 2023
Kinesiske myndigheter og landets sentralbank lovet fredag å raskt iverksette ytterligere og mer målrettede og kraftige politiske tiltak i henhold til endringer i økonomiske operasjoner, for å fremme vedvarende økonomisk gjenoppretting i andre halvdel av 2023, og sendte nok et klart signal om at mer politisk støtte kommer, siden landet handler raskt for å takle utfordringer og øke veksten.
Løfter om ytterligere politisk støtte kom på fredag etter at kinesiske myndigheter de siste dagene skrudde opp «presise og kraftfulle» makroøkonomiske tilpasninger for å takle nye vanskeligheter og utfordringer og øke veksten i ulike kritiske aspekter av økonomien, inkludert privat sektor og forbruk, og understreket kinesiske toppolitikeres faste vilje til å sikre stabil vekst i verdens nest største økonomi, bemerket eksperter.
Iverksettingen av en rekke politiske tiltak vil øke gjenopprettings-kraften i den kinesiske økonomien, med en høyere økonomisk vekstrate forventet i andre halvår, på toppen av jevn vekst i første halvår, sa eksperter, og ba om tålmodighet og tillit til den kinesiske økonomiske oppgangen. Spesielt sa eksperter at den kinesiske sentralbanken kan kutte reservekravsforholdet (RRR) i andre halvår for å øke likviditeten, og mer effektiv politikk forventes å utvide sysselsettingen og øke innbyggernes inntekt.
Kraftigere politikk
«Vi vil sette jevn vekst i en mer fremtredende posisjon, iverksette makroøkonomisk politikk på en mer presis og kraftfull måte, og øke innsatsen for å utvide innenlandsk etterspørsel, heve tilliten og forebygge risiko. I tillegg til å utvide den nåværende midlertidige politikken, vil vi fortsette å studere en rekke mer målrettede og kraftfulle politiske alternativer, sa Yuan Da, visegeneralsekretær i National Development and Reform Commission (NDRC), på en pressekonferanse, den tredje fra NDRC denne uken.
Oppfølgingspolitikken vil dekke seks aspekter: å bedre møte folks behov for å kjøpe sitt første hjem eller forbedre boligsituasjonen, aktivt utvide effektive investeringer, redusere bedriftens byrder, forbedre forretningsmiljøet og stabilisere utenrikshandelen, utvide omfanget av mellominntektsgruppen og sikre sysselsetting for viktige grupper, ifølge tjenestemannen.
Kinesiske aksjer steg på fredag, med transaksjonsvolumet i Shanghai- og Shenzhen-børsene på over 1 billion yuan ($ 140 milliarder), ettersom investorenes tillit fortsetter å ta seg opp takket være sentralregjeringens fastere beslutning om å styrke økonomien.
«Intensiteten, den brede dekningen og det større antallet kommende politiske alternativer, indikerer at sentralregjeringen har hånd om situasjonen for den kinesiske økonomien, og har sterk vilje til å få opp en økonomisk oppgang,» sa Yang Delong, sjeføkonom ved Shenzhen-baserte First Seafront Fund Management Co, til Global Times på fredag.
Yang sa at staten forventes å øke innsatsen i ulike sektorer i tillegg til å øke forbruket, ettersom stabiliserende vekst har blitt et av de viktigste politiske målene akkurat nå.
For neste trinn vil People’s Bank of China koordinere og fleksibelt bruke RRR-kutt, åpne markedsoperasjoner og mellomlangsiktige utlånsfasiliteter (MLF) og andre strukturelle pengepolitiske verktøy for å sikre rimelig god likviditet i banksystemet, sa Zou Lan, generaldirektør for sentralbankens pengepolitiske avdeling, på samme konferanse.
I første halvår nådde landets skatte- og avgiftskutt totalt 927, 9 milliarder yuan, noe som i stor grad bidro til vedvarende bedring og generell oppadgående forbedring av nasjonaløkonomien, sa Luo Tianshu, sjefrevisor for Statens skatteadministrasjon (STA), på møtet.
Han sa at byrået ikke kastet bort tid på å implementere gunstige skattepolitikker og introdusere relatert politikk til målrettede grupper ved å bruke store data. I tillegg ser STA på å rulle ut en femte gruppe tiltak i 2023, for å gjøre det mer praktisk for inn-byggerne å betale skatt, og lover å gjøre sitt ytterste for å redusere relaterte prosesser, dokumenter og deres tid og kostnader, sa Luo.
Positive tegn dukker opp
«Den nylig utgitte makroøkonomiske politikken er sterkere enn forventet, for eksempel lettelser i kjøpsrestriksjoner for folk som ønsker å kjøpe et hus nummer to, tiltak for å støtte private firmaer og innsats for å styrke kapitalmarkedet,» sa Chen Fengying, økonom og tidligere direktør for Institute of World Economic Studies ved China Institutes of Contemporary International Relations, til Global Times fredag.
Cao Heping, økonom ved Peking University, sa at to høydepunkter i den siste makroøkonomiske politikken er kontinuitet og raske handlinger på flere nivåer.
Sjefen for Kinas sentralbank holdt torsdag et møte med representanter fra flere private firmaer for å høre forslag og studere politiske tiltak for å styrke økonomisk støtte til privat sektor, og signaliserte mer støtte til private firmaer, midt i kinesiske politikeres raske tiltak for å støtte ulike viktige aspekter av den kinesiske økonomien.
Beijing kommunale kommisjon for boliger og by-landlig utvikling, sa fredag at det aktivt presser dannelsen av detaljer, som svar på et spørsmål om kommende politikk for å støtte folks behov for å kjøpe sitt første hjem eller forbedre boligsituasjonen, rapporterte det innenlandske mediet Thepaper.
Takket være implementeringen av ulike politikker har markeds-forventningene vist tegn til bedring, viste makroøkonomiske indekser. I juli økte den totale elektrisiteten generert over hele landet med 5,9 prosent, sammenlignet med i fjor, 1,5 prosentpoeng raskere enn juni. Kinas produksjons-PMI var på 49,3 i juli, opp for andre måned på rad, viste offisielle data.
«Folk bør ha tillit til Kinas økonomiske utsikter. Landets økonomi i andre halvår vil uten tvil overgå det som ble registrert i første halvår. Økonomien vil også bli mer stabil neste år sammenlignet med i år», sier Chen. Hun uttrykte optimisme om at Kinas økonomiske vekst vil nå 5,5 prosent, eller enda sterkere i 2023.
Cao anslo at Kinas BNP kan vokse med 6,8 prosent i tredje kvartal og 7 prosent i fjerde kvartal, sammen med produksjons-gjenoppretting og stabile tegn i Kinas eiendomssektor.
«Kinas økonomiske vekstrate på rundt 5 prosent er sunn og god, siden hovedoppgaven til den kinesiske økonomien er å gjennomføre industrielle oppgraderinger og strukturelle reformer samtidig som den opprettholder stabil økonomisk vekst,» sa Cao til Global Times på fredag.
Sammenlignet med generelle RRR-kutt er det viktigere for myndighetene å komme opp med målrettede tiltak for nøkkelgrupper, for eksempel gunstig politikk som støtter folk som ønsker å kjøpe sin første bolig og gir penger til lavinntektsgrupper, sa Chen.
Et nylig møte i politbyrået i Kinas kommunistpartis sentralkomité, understreket at stabilisering av sysselsettingen bør vurderes fra et strategisk og overordnet perspektiv, og at omfanget av mellom-inntektsgruppen bør utvides.
«Etter at forbruksfasilitetene er forbedret og forbrukstilliten økt, bør det tas kraftige tiltak for å bærekraftig utvide sysselsettingen og øke innbyggernes inntekter, noe som er en effektiv måte å øke folks forbrukskapasitet på, « sa Yang.
Han oppfordret til innsats for å fortsette og forbedre det politiske systemet for distribusjon basert på produksjonsfaktorer, utforske flere veier for å gjøre det mulig for lav- og mellominntektsgrupper å tjene mer på produksjonsfaktorer, og øke eiendomsinntektene til by- og landlige innbyggere gjennom flere kanaler.
Denne artikkelen ble publisert som kronikk i den offisielle kinesiske avisa Global Times:
China vows more vigorous policies to bolster economy
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Utenlandskablene gir dyr strøm i Sør-Norge til tross for fulle magasiner
Av red. PSt - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/utenlandskablene-gir-dyr-strom-i-sor-norge-til-tross-for-fulle-magasiner/
Mye høyere priser, selv med overflod av vann- og vindkraft. Dette skriver Nettavisen.
– Dette viser at det ikke nytter å bygge mer vindkraft for å få ned prisene. Verken havvind eller vind på land vil kunne dempe den enorme prissmitten som dette området får fra Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt, til Nettavisen.
Hun viser til den store endringen som har skjedd det siste året, der Sørvest-Norge har fått skyhøye priser selv om de produserer mye mer strøm enn de trenger.
Eksportrekord
– Det var lite sol- og vindkraftproduksjon og høye kraftpriser på kontinentet i forrige uke, noe som bidro til mye eksport fra Sørvest-Norge. Som en følge av en økt pris på kontinentet, og vedvarende flaskehalser på forbindelsene til områdene rundt, økte prisforskjellen mellom dette området og resten av landet, skriver NVE.
Foreløpige tall fra Statnett antyder at denne uken kan bli omtrent lik.
Det renner over på Østlandet og det er mye mer vann enn normalt på Vestlandet. Dessuten er det helt normale mengder vann i sørvest der alle undersjøiske strømkabler går ut fra.
Likevel har prisene helt i sør vært skyhøyt over resten av landet.
Dette til tross for at landsdelen har de største vannmagasinene, og at de har en ganske betydelig mengde vindkraft.
På sin litt innfløkte måte innrømmer olje- og energiminister Terje Aasland at det høye prisnivået i Sør-Norge skyldes utenlandskablene. Han sier til Nettavisen:
– I tillegg er ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia lokalisert i NO2 (Sørvest-Norge). Dette bidrar til at NO2 er mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5.
Eller som vi har pekt på til det kjedsommelige: utenlandskablene betyr at vi importerer europeiske kraftpriser mens kontinentet kan nyte godt av stabil norsk vannkraft til å balansere deres ustabile vind- og solkraft.
Og dette er jo en villet politikk som både statsminister Jonas Gahr Søre og faktisk også kronprins Haakon er nærmest fanatisk opptatte av å forsvare.
Les: Kronprins Haakon ønsker seg flere kraftkabler til Tyskland
Brev fra skuffet AP-veteran til Jonas Gahr Støre
Trygve Tamburstuen er tidligere statssekretær for Ap og skriver om seg sjøl at han «har vært medlem av Det norske Arbeiderparti i 60 år og kommer til å dø i Arbeiderpartiet.»
Men han er åpenbart djupt skuffet over sin partileder, og skriver i et åpent brev i Dagsavisen:
Jeg er skuffet over regjeringens håndtering av kraftprisene.
Det er tydelig at du ikke vil utfordre kraftbørsene Nasdaq, Euronext og den sterke norske og internasjonale finanskapitalen som er kommet inn i det norske strømmarkedet.
Det er ugreit at du og energiministeren helt unnlater å peke på at den totale kommersialiseringen av kraftbørsen og strømomsetningen er en av hovedårsakene til de unaturlig og unødvendig høye norske strømprisene.
Det er jo omgjøringen av norsk vannkraft fra et særdeles godt begrunnet allment samfunnsgode til en ren markedsvare som i utgangspunktet har skapt den dramatiske situasjonen vi nå står oppe i.
Det er også ugreit at du ikke vil utfordre EU, og særlig Tyskland og Storbritannia, når det gjelder kontrollen over de nye utenlandskablene. I praksis fungerer de nyeste kablene som rene eksportkabler, og selv om Statnett har investert enorme 18 milliarder i de to kablene, har vi – den norske stat – altså ingen kontroll over hvordan strømmen skal gå i kablene. Og du sier åpent at situasjonen ikke tilsier at avtalene må reforhandles for å skaffe slik kontroll.
Med vannkraft som handelsvare i et integrert europeisk marked der vi har overlatt hele kontrollen til markedsaktørene, eksporterer vi ren og billig norsk vannkraft og får – i den grad vi trenger import – tilbake svært dyr og forurensende energi. Og det er ikke lenger noen balanse i utvekslingen: Vi eksporterer langt mer enn vi har bruk for å importere.
Norge må kunne kreve at vi skal dekke nasjonale behov med vannkraft før vi eksporterer. EU-land får slike unntak for tilsvarende unike forutsetninger.
I forhold til magasinering og tømming av magasinene tror jeg du vet at det ikke er spesiell mangel på nedbør de siste årene som er årsak til tomme vannmagasiner. Det er rett og slett kraftprodusentenes grådighet, i en situasjon der det frie markedet inviterer til kortsiktig profittjag, på bekostning av norske forbrukere.
Den systematiske ødeleggelsen av industrinasjonen Tyskland
Av Pål Steigan - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/den-systematiske-odeleggelsen-av-industrinasjonen-tyskland/
Den samlede industriproduksjonen i Tyskland er på samme nivå som i 2007. Av Tysklands 6 store industrisektorer var det bare elektroindustrien som klarte å heve seg over nivået før korona i 2019. Tysklands flaggskipindustri, bil- og maskinindustrien, stagnerer. Situasjonen er spesielt dårlig for kjemisk industri.
Dette skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung, flaggskipet blant tyske aviser.
Die deutsche Industrie kommt nicht voran
Tysklands industri har stått på stedet hvil i tre år. Dette viser en ennå upublisert studie fra det arbeidsgiverrelaterte Instituts der deutschen Wirtschaft i Köln. Ifølge denne er industriproduksjonen samlet sett fortsatt under nivået før krisena i 2019. Produksjonsgapet, det vil si avviket i økonomisk produksjon fra dets teoretiske potensial, er fem prosent. Hvis man tar 2018 som målestokk, er tysk industri til og med åtte prosent bak potensialet.
I de seks store industrisektorene i Tyskland var det bare elektronikkindustrien som klarte å komme over nivået før krisa i 2019. Tysklands flaggskipindustri, bil- og maskinindustrien, stagnerer og er dermed en del av den generelle trenden. De er spesielt plaget av flaskehalser for materiell og levering forårsaket av pandemien, som ennå ikke er fullstendig gjenopprettet.
«Forårsaket av pandemien», skriver FAZ, men i virkeligheten må man si «forårsaket av lockdownpolitikken», for det var den helt unødvendige og politisk pålagte stengninga av tysk (og internasjonal) økonomi som førte til en stagnasjon som var brattere og hardere enn finanskrisa i 2008.
Som det går fram av denne industriindeksen ligger tysk økonomi på 96,4% av der den var i 2008. Stagnasjon etter femten år, det er en grufull rekord i nyere tid og minner om tilstander på 1920- og 1930-tallet. Bare at her skyldes det ikke lovmessigheter i kapitalismen.
Det skyldes tre forhold:
Lockdownpolitikken.
Den meningsløse energipolitikken som går under navnet «det grønne skiftet» og som har rammet Tyskland spesielt hardt.
Sanksjonspolitikken mot den viktige handelspartneren og eneregileverandøren Russland, inkludert ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene som skulle ha forsynt tysk industri med billig og stabil gass.
Dette er en villet politikk. Vi må kunne kalle det en bevisst og systematisk ødeleggelse av Tyskland som industrinasjon. Den gjennomføres av politikerkasten i Tyskland, men de opptrer som om de skulle være betalte agenter for USA, for det er bare USA som profiterer på at Tyskland ødelegges på denne måten.
Tyskland trues av avindustrialisering
«Panikkstemning i økonomien – Tyskland trues av avindustrialisering» skrev ntv i oktober 2022:
Tyskland skylder sin velstand til industrien. Men de raskt økende gass- og strømprisene kan være begynnelsen på slutten på den vellykkede modellen. Produksjonsanlegg stenges og flyttes i økende grad til utlandet. Kan Tyskland fortsette å hevde seg som en industrinasjon?
Panikken brer seg i deler av den tyske økonomien på grunn av den raske økningen i gass- og strømprisene. Med tanke på den videre runden med prisøkninger som forventes i begynnelsen av neste år, frykter både selskaper og deres bransjeforeninger at produksjonen i Tyskland kan bli varig ulønnsom. Ifo-instituttet i München forventer at utviklingen i energiprisene vil føre til økte investeringer i utlandet.
Får konsekvenser for hele EU
CNN skriver at den såkalte Purchasing Managers’ Index (PMI), som måler innkjøpssjefenes vurderinga av de økonomiske utsiktene, i Tyskland falt fra 48,5 i juli til 44,7 i august. Alt under 50 er negativt.
CNN mener at dette står i fare for å dra med seg hele eurosonen ned i resesjon. Det er unionens økonomiske lokomotiv som har kjørt seg fast.
«Det nedadgående presset på økonomien i eurosonen i august stammer hovedsakelig fra den tyske tjenestesektoren,» sa Cyrus de la Rubia, sjeføkonom i Hamburg Commercial Bank, som publiserer undersøkelsen av tyske selskaper i samarbeid med S&P Global.
Igjen er bildet verre i Tyskland enn resten av Europa, med «stagflasjon» – som refererer til en giftig blanding av høy inflasjon og langsom vekst – som biter seg fast.
«Aktiviteten har begynt å krympe mens prisene har skutt opp igjen, til og med økende tempo,» sa De la Rubia. «Når inflasjonen ikke kan temmes i eurosonens største økonomi, er dette dårlige nyheter for ECB (Den europeiske sentralbanken).»
Andrew Kenningham, sjeføkonom for Europa i Capital Economics, sa at økonomien i euroområdet sannsynligvis vil gå inn i resesjon i andre halvdel av året, «med Tyskland som sannsynligvis vil ha det dårligst.»
«Tyskland er i ferd med å miste sitt økonomiske DNA som et sted å drive forretninger», uttalte Toralf Haag, administrerende direktør i det tyske teknologiselskapet Voith Group, til avisen Die Welt sommeren 2023. Han utdyper dette med at «utenlandske investorer holder seg på avstand og heller konsentrerer seg om markeder i utvikling».
Haag forteller at hans eget selskap så langt har klart å ri av stormen som herjer med den tyske økonomien. Våren og sommeren har den negative utviklingen preget Tyskland sterkt, og landet er kommet inn i en resesjon. E24 skriver at «justert for sesongvariasjoner og prisvekst var utviklingen fra første til andre kvartal på 0,0 prosent». Denne triste utviklingen kom i kjølvannet av et kvartal med en nedgang på 0,1 prosent og en enda verre avslutning på 2022.
Et eksempel på denne utviklinga er kjemigiganten BASFs nye storsatsing. Selskapet, som utgjør en viktig bestanddel i Tysklands industrielle DNA, investerer ifølge Politico 10 milliarder dollar i et anlegg som skal definere gullstandarden for bærekraftig produksjon. Dette kunne vært alle tyske politikeres drøm, om det ikke var for at anlegget bygges i Kina. BASF har dessuten planer om å legge ned sin fabrikk i Ludwigshafen og flytte produksjonen derfra til land som Belgia og Frankrike.
Haag mener denne utviklingen ikke bare går på tvers av Tysklands identitet, men at den også ødelegger for landets a potensial. Politico beskriver et scenario der resesjonen er et varsel om en djuptgripende tilbakegang som kan sende sjokkbølger gjennom Europa. Et stort antall mellomstore tyske bedrifter trues av nedleggelse, og en like stor andel forbereder seg på en eventuell flytting utenlands, ifølge en undersøkelse gjennomført av BVMV – den tyske foreninga for mellomstore virksomheter.
Det langvarige etterspillet etter USAs okkupasjon av Afghanistan
Av Brian Berletic - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/det-langvarige-etterspillet-av-usas-okkupasjon-av-afghanistan/
USAs invasjon og okkupasjon av Afghanistan, som startet i 2001 og varte til 2021, etterlot et langvarig, men kjent etterspill. De landsomfattende ødeleggelsene som Afghanistan led og den pågående ustabiliteten som vedvarer til i dag etter USAs tilbaketrekning minner om ødeleggelsene og nøden som fulgte etter USAs tilbaketrekning fra Sørøst-Asia på 1970-tallet etter nesten to tiår med krig der.
Selv lenge etter at USA trakk seg ut av Afghanistan, fortsetter landet å kjempe for å plukke opp de knuste bitene som er igjen. Dette er delvis på grunn av det enorme tapet av liv og ødeleggelser forårsaket av USA, men også på grunn av svært bevisste og ondsinnede innsats fra Washington som nekter å la det afghanske folket endelig gå videre med sine liv, sin nasjon og sine ressurser slik de sjøl bestemmer.
Den amerikanske militærinvasjonen og okkupasjonen av Afghanistan etterlot opp mot 43.000 sivile døde og mange flere sårede, ifølge ABC News, som siterer et Brown University-prosjekt som studerer konflikten. Enda verre, amerikanske tropper og deres befal ble sjelden eller noen gang holdt ansvarlige for disse sivile dødsfallene, ifølge den pensjonerte generalløytnant Douglas Lute som fungerte som nestledende nasjonal sikkerhetsrådgiver for Det hvite hus fra 2007–2013. I beste fall ga dette ikke noe insentiv i det hele tatt til å endre karakteren til amerikanske militæroperasjoner i den okkuperte nasjonen, og i verste fall oppmuntret det til en kultur av straffrihet.
Dette fortsatte helt til slutten av USAs okkupasjon. Et amerikansk droneangrep 29. august 2021, utført midt i USAs tilbaketrekning, drepte 10 mennesker, alle var sivile inkluderte sju barn. Det mislykkede droneangrepet eksemplifiserte ikke bare meningsløsheten ved den amerikanske militære okkupasjonen, men straffriheten den nøt. New York Times skrev i en artikkel fra desember 2021 med tittelen «Ingen amerikanske militære vil bli straffet for dødelig Kabul-angrep, Pentagon-sjefen bestemmer,» bekreftet at nok en gang ville ingen bli holdt ansvarlig for meningsløse drap på sivile tusenvis av kilometer fra USAs kyster i en nasjon som på ingen måte utgjorde en trussel mot USA.
Ettersom USA drepte Afghanistans sivile, ødela det også den infrastrukturen som fantes i den krigsherjede nasjonen. Da de styrtet Taliban i 2001 førte det til den landsomfattende ødeleggelsen av nasjonens infrastruktur som skulle bli fulgt av USA-ledet «gjenoppbygging».
Washingtons planer for «gjenoppbygging» beløp seg til lite mer enn en hvitvaskingsordning på flere milliarder dollar. Til og med det amerikanske regjeringsfinansierte mediet Voice of America innrømmet at milliarder av dollar ble kastet bort på infrastrukturprosjekter som verken var ønsket eller en gang nødvendig.
Prosjekter ble tildelt entreprenører som ikke brydde seg om hvorvidt de var gjennomførbare eller nødvendige. Lite eller ingen innsats ble gjort for å sikre at prosjektene skulle være bærekraftige etter at byggingen ble fullført. Målet for de involverte i Afghanistans «gjenoppbygging» var rett og slett å tjene så mye penger som mulig med minst mulig innsats.
Ikke bare forlot USAs okkupasjon Afghanistan ødelagt uten noen reell innsats for gjenoppbygging, men den sosiopolitiske og økonomiske ustabiliteten USAs okkupasjon skapte og etterlot, hindrer også gjenoppbyggingen fram til i dag.
Ekstremistiske grupper som «Den islamske staten» (ISIS) eller East Turkestan Islamic Movement (ETIM), to militante grupper som drar nytte av amerikanske proxy-kriger og separatistbevegelser rettet mot land og regioner fra Libya og Syria til det vestlige Kina, opererer også i Afghanistan, med terrorangrep som hindrer nasjonal enhet og enhver form for storskala utenlandske investeringer inkludert det som kreves for gjenoppbygging.
Den kanskje mest bevisste av alt er USAs tilbakeholdelse av milliarder av den afghanske sentralbankens eiendeler, som nekter nasjonen de økonomiske ressursene som er nødvendige for grunnleggende overlevelse og utvinning fra skadene som er forårsaket av USA.
Selv etter at den siste amerikanske soldaten offisielt forlot afghansk territorium, vil USA fortsette å indirekte skade afghanere gjennom ekstremistiske fullmakter. USA vil fortsette å utnytte det afghanske folket ved å holde tilbake aktiva fra den afghanske sentralbanken og filtrere det som gjenstår gjennom korrupsjonssystemet USA skapte og hvitvasket milliarder gjennom i løpet av sin 20-årige okkupasjon. Ved å gjøre det vil USA fortsette å destabilisere Afghanistan og bruke den resulterende ustabiliteten til å fraråde andre nasjoner å gå inn og forsøke å gi nasjonen mulighetene USA nektet den gjennom 20 år med krig.
USA snakker ofte om «lærdommen» fra sine mange angrepskriger rundt om i verden. Men som Afghanistan beviser, lenge etter at disse krigene «slutter», fortsetter den underliggende urettferdigheten som initierte dem å vedvare inn i fremtiden. På mange måter er den eneste «lærdommen» at USA nekter å lære av sine feil, kanskje fordi disse angrepskrigene ikke regnes som «feil» i det hele tatt, men rett og slett en manifestasjon av en fundamentalt urettferdig og uangrende utenrikspolitikk. En slik utenrikspolitikk utgjør ikke bare en trussel mot nasjonene som allerede er målrettet av Washington, men også for mange andre nasjoner som forblir på Washingtons radar.
Originalens tittel:
The enduring aftermath of the US’ occupation of Afghanistan
Les mer på steigan.no om Afghanistan.
Svar på spørsmål: – Partier i endring eller hva skjedde med venstresida?
Av red./RoR - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/svar-pa-sporsmal-partier-i-endring-eller-hva-skjedde-med-vestresida/
En leser har stilt spørsmål om hva det er som gjør at partier og bevegelser forandrer seg. Hvorfor blir fredspartiet SV et krigsparti? Og hvorfor blir det revolusjonære partiet Rødt et venstresosialdemokratisk, pro-NATO-parti?
Denne gangen er det leseren HM som spør.
Han får tilsendt vår kopp som takk.
Hvis du vil stille spørsmål til Pål Steigan kan du sende spørsmålet til kontakt@steigan.no og merke eposten «Spørsmål til redaktøren».
Du kan abonnere på våre sendinger her: https://www.youtube.com/@steiganlive
Det er gratis det også.
Og som for å illustrere våre poenger hadde Klassekampen denne forsida i dag 28. august 2023:
Kynismens triumf i Ukraina
Av Terje Alnes - 28. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kynismens-triumf-i-ukraina/
Krigen i Ukraina kunne ha vært over for lenge siden, men USA har flere ganger satt foten ned for en forhandlingsløsning. Konsekvensen er hundretusenvis av drepte og millioner av fordrevne.
Det er 18 måneder siden Russlands invasjon i Ukraina. Mye er blitt sagt og skrevet om årsaken til invasjonen. Mens Vesten legger all skyld for krigen på Russland, har få vært klar over at den kunne ha vært avsluttet etter kort tid. Nå vet vi at USA tre ganger satte foten ned for en forhandlingsløsning som Ukraina var klare til å signere.
En tidlig forhandlingsløsning ville ha avsluttet krigen før tapene av menneskeliv ble så massive, før ødeleggelsene av Ukrainas infrastruktur ble så omfattende, og før den økte risikoen for ukontrollert eskalering ble akutt.
USA stoppet tre forhandlingsforsøk
I de første ukene etter invasjonen 24. februar 2022, deltok Russland og Ukraina i tre separate og betydningsfulle forsøk på å forhandle frem en fredelig løsning, dette ifølge en fersk artikkel i tidsskriftet The American Conservative.
Alle tre forhandlingsrundene inneholdt et tilbud fra Ukrainas side om ikke å bli med i NATO. Alle tre forhandlingsforsøkene ble stoppet av USA.
Første forsøk
27. februar, bare tre dager etter invasjonen, kunngjorde Russland og Ukraina at de ville holde samtaler i Belarus. Den ukrainske delegasjonen gikk inn med en vilje til å forhandle nøytralitet. Zelensky sa: «Vi ble enige om at den ukrainske delegasjonen ville møte den russiske delegasjonen uten forutbestemte betingelser.»
3. mars 2022 møttes partene igjen på grensen mellom Belarus og Ukraina. Men selv om Ukraina var villig til å diskutere nøytralitet og «slutten på denne invasjonen», var ikke USA det. USA sa nei til Belarus-samtalene.
Andre forsøk
Den 6. mars 2022 rapporterte israelske medier at daværende statsminister Naftali Bennett hadde avlagt et overraskelsesbesøk i Moskva for å møte Putin i et forsøk på mekling. Etter å ha møtt Putin snakket Bennet to ganger med Zelensky. Han snakket også med Frankrikes president Emmanuel Macron og fløy til Tyskland for samtaler med Tysklands kansler Olaf Scholz.
Ifølge Bennett «initierte Zelensky forespørselen om å kontakte Putin». Bennett sa at «Zelensky ringte meg og ba meg kontakte Putin». Bennett fortalte deretter USA at han «hadde tillit fra begge sider». Selv om USA fortalte Bennett at «det ikke var noen sjanse for suksess»», sa Putin til ham at «vi kan nå en våpenhvile». For å nå den våpenhvilen sier Bennet at Putin ga «store innrømmelser». Da Bennett spurte Putin om han kom til å drepe Zelensky, svarte Putin: «Jeg vil ikke drepe Zelensky». Putin «ga også avkall på Russlands krav om avmilitarisering av Ukraina».
Zelensky ga også en «enorm innrømmelse». I følge Bennet klaget Putin over Vestens brutte løfte om NATO-ekspansjon og ba Bennet om å gi beskjeden videre til Zelensky: «Si meg at du ikke blir med i NATO, og jeg vil ikke invadere». Bennett sier at «Zelensky ga opp å bli med i NATO».
Etter å ha gitt løftet om ikke å bli med i NATO, ønsket Zelensky sikkerhetsgarantier. Bennett foreslo å forlate NATO-lignende garantier til fordel for at Ukraina skulle ta i bruk «den israelske modellen» og opprette en sterk, uavhengig hær som kan forsvare seg selv. Den løsningen ble akseptert av både Putin og Zelensky.
Bennett sa at «det var en god sjanse for å nå en våpenhvile». Men mønsteret med amerikansk obstruksjon som først ble synlig i Belarus fortsatte. Et ukrainsk samtykke om ikke å bli med i NATO og gå for en fredsløsning, ble stoppet av USA.
Tredje forsøk
Det tredje forsøket på å finne en tidlig løsning fant sted i Istanbul i mars/april 2022. De tyrkiske samtalene var de mest fruktbare samtalene av alle, og resulterte i et «foreløpig avtalt» oppgjør.
Under Istanbul-samtalene tilbød Zelensky et løfte om ikke å bli med i NATO. Den 29. mars sa ukrainske forhandlere at Kiev var klar til å akseptere nøytralitet hvis vestlige stater som USA, Frankrike og Storbritannia ga bindende sikkerhetsgarantier. Putin bekreftet senere at «vi oppnådde en avtale i Istanbul». Den foreløpige avtalen var ikke bare muntlig, forhandlingene hadde kommet så langt som til et signert dokument.
Avtalen, som hadde tittelen «Traktaten om permanent nøytralitet og sikkerhetsgarantier for Ukraina», sa at Ukraina ville skrive «permanent nøytralitet» inn i sin grunnlov. Russland, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike ble alle oppført som garantister for Ukrainas fremtidige nøytralitet og sikkerhet. Russland hadde angivelig gitt avkall på kravet om full avmilitarisering av Ukraina, selv om det fortsatt var et gap mellom Russlands og Ukrainas forslag om tak på størrelsen på Ukrainas væpnede styrker.
Men for tredje gang ga USA en kald skulder til en forhandlingsløsning, og ville ikke akseptere Istanbul-avtalen. Det fikk Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu til å reagere. «Det er land i NATO som ønsker at krigen skal fortsette … De vil at Russland skal bli svakere», sa han til CNN Turk.
Storbritannia var et annet av NATOs medlemsland som ønsket at krigen skulle fortsette. Den 9. april hastet Storbritannias statsminister Boris Johnson til Kiev for å tøyle Zelensky, og insisterte på at Russlands president Vladimir Putin «burde presses, ikke forhandles med», selv om Ukraina var klar til å signere en avtale med Russland.
Dermed stengte USA og NATO muligheten til en tidlig avslutning på krigen, og valgte å la den fortsette på Ukrainas bekostning.
Svimlende tapstall
I forrige uke refererte The New York Times offisielle, amerikanske kilder som hevdet at 500.000 soldater er drept eller såret. Avisen kaller tallene «svimlende», men er trolig for lave, siden de ukrainske tapstallene sannsynligvis er langt høyere enn de NYT oppgir.
Wall Street Journal rapporterte nylig at mellom 20.000 og 50.000 ukrainske soldater har amputert en eller flere kroppsdeler siden krigen startet, et antall som verden ikke har sett maken til siden 1. verdenskrig. Også disse tallene er trolig for lave fordi statistikken ikke er helt oppdatert.
Også vestlige medier rapporterer nå at den lenge annonserte motoffensiven er en fiasko. «Det første offeret i den ukrainske motoffensiven var ønsketenkning», skriver The Guardian. Dette til tross for at de samme mediene i månedsvis har prøvd å innbille oss at Ukraina kan vinne en militær seier bare de får nok og mer avanserte våpen.
Fiaskoen kommer ikke overraskende på de som klarer å se bak NATO-propagandaen. Lekkasjer fra Pentagon fortalte allerede i april at «ethvert militært fremstøt fra Ukrainas side kunne bli katastrofalt». I tillegg til akutt mangel på ammunisjon (noe NATO-landene ikke klarer å levere nok av), har russerne tre ganger så mange soldater. De russiske styrkene har nå hatt lang tid på å befeste sine posisjoner. Derfor må den ukrainske fremrykkingen nødvendigvis medføre enorme tapstall.
«En triumferende sommer»
Imens oppsummerer en kommentator i Washington Post at «for USA og NATO, har disse 18 månedene med krig vært en strategisk nedtur, til relativt lave kostnader (annet enn for ukrainerne)». Ifølge kommentatoren har dette likevel «når alt kommer til alt vært en triumferende sommer for alliansen». Smak på kynismen her … «relativt lave kostnader» … «en triumferende sommer» …
For hva har ikke NATO oppnådd? Jo, «Vestens mest hensynsløse motstander har blitt rystet. NATO har blitt mye sterkere med tilveksten av Sverige og Finland. Tyskland er avvent fra avhengigheten av russisk energi og, på mange måter, gjenoppdaget sine verdier.»
500.000 drepte og sårede? Det er verdt det. Send mer våpen!
David Reynolds, som har skrevet kommentaren, er assisterende redaktør i Washington Post, den avisen i USA som står nærmest makten. Vi kan derfor regne med at hans stemme er i samsvar med hvordan det amerikanske maktapparatet tenker.
Myrderiene må ta slutt
Vi hører stadig at Russland ikke vil forhandle. Sannheten er en annen. Det er USA som har holdt krigen gående i 18 måneder, med aktiv støtte fra sine europeiske allierte. Amerikansk etterretning vet at Ukrainas pågående «offensiv» vil mislykkes, men ukrainske liv ofres på den mest kyniske måte.
Er det noen i den norske, politiske tåkeheimen som fremdeles ikke skjønner at Ukraina-krigen er en stedfortrederkrig? At ukrainerne kynisk brukes og ofres? At krigen pågår fordi den tjener et geopolitisk formål for USA, og at målet er å svekke Russland mest mulig?
Alle som bryr seg om menneskene bak soldatuniformene, eller om sivilbefolkningen i krigssonen, må stille seg bak et krav om øyeblikkelig våpenhvile og forhandlinger. Budskapet må ropes ut til alle de politisk hørsels- og synshemmede Stortingsrepresentanten, og sendes oppover til den NATO-infiltrerte regjeringen vår. De NATO-lojale redaksjonene, som er propagandasentraler for krigen, må ikke få fred.
Myrderiene må ta slutt!
Kilder:
“Why Peace Talks, But No Peace?”, theamericanconservative.com 16.08.23, “Troop Deaths and Injuries in Ukraine War Near 500,000, U.S. Officials say”, The New York Times 18.08.23, “In Ukraine, Amputations Already Evoke Scale of World War I”, The Wall Street Journal 01.08.23, “Ukrainian counteroffensive’s slow going offers reality check but could yet pay off”, theguardian.com 02.08.23, “The West feels gloomy about Ukraine. Here’s why it shouldn’t”, The Washington Post 18.07.23, “U.S. intelligence says Ukraine will fail to meet offensive’s key goal”, The Washington Post 17.08.23
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.