Nyhetsbrev steigan.no 28.08.2022
Det blir ikke noe tilsyn av fastlege Axel Heienberg
Grunnen skjelver under Zelenskys føtter
Gjeldskrisa i Italia en trussel mot hele eurosonen
«Det må ha klikka for Jonas Gahr Støre»
Vestens falske fortelling om Russland og Kina
Når milliardærer og regjeringen jobber sammen for å kontrollere informasjon
Verden er i stor endring. Spenn på sikkerhetsbeltene!
Det blir ikke noe tilsyn av fastlege Axel Heienberg
Av red. PSt - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/det-blir-ikke-noe-tilsyn-av-fastlege-axel-heienberg/
Fylkeslegen i Vestland dropper tanken om å opprette tilsynssak mot fastlege Axel Heienberg. Det melder Bergens Tidende.
Dermed var den ballen lagt død før den ble satt i spill.
Vi meldte tidligere at Heienberg har rådet pasientene fra å ta vaksiner, og at FHI har reagert. Det var tale om å opprette tilsyn med fastlegen.
Artikkelen er bak betalingsmur, men vi tar med noen sitater fra det fastlege Axel Heienberg sier til avisa:
Viser til steigan.no, og Faktisk reagerer som vanlig som vaksineindustriens bolde ridder:
BT skriver: Fylkeslegen vurderer tilsyn med fastlegen som rår pasientane frå koronavaksine
Fylkeslegen planla tilsyn. Det bla sagt at Heienberg kommer til å få beskjed om å innrette seg eller miste legelisensen og inntekt.
Det at Fylkeslegen nå har gitt opp tilsynssaka er ganske enkelt en stor seier for legeetikken og for vanlige folks rett til å nekte å ta vaksinen.
Fastlegen har Nürnberg-koden på sin side
Etter andre verdenskrig var det mange tyske leger og statstjenestemenn som påberopte seg at de «bare utførte ordre» da de for eksempel gjennomførte medisinske eksperimenter på pasienter.
Nürnbergdomstolen slo fast at dette ikke fritar den enkelte fra ansvar, og i Nürnbergkoden er det slått fast i klartekst at frivillig opplyst samtykke er en forutsetning for at mennesker skal kunne bes om å delta i medisinske eksperimenter.
Menneskets frivillige samtykke er helt avgjørende. Dette betyr at den involverte skal ha rettslig handleevne til å gi samtykke; bør være slik plassert at de er i stand til å utøve fri valgfrihet, uten innblanding av noe element av makt, svindel, bedrag, tvang, overgrep eller annen skjult form for tvang eller tvang; og bør ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse av elementene i emnet som er involvert til å gjøre ham i stand til å ta en forståelse og opplyst beslutning. Dette siste elementet krever at før forsøkspersonen aksepterer en bekreftende avgjørelse, må det gjøres kjent for ham eksperimentets art, varighet og formål; metoden og midlene som den skal utføres på; alle ulemper og farer som med rimelighet kan forventes; og virkningene på hans helse eller person som muligens kan komme fra hans deltakelse i eksperimentet. Plikten og ansvaret for å fastslå kvaliteten på samtykket hviler på hver enkelt som initierer, leder eller deltar i eksperimentet. Det er en personlig plikt og ansvar som ikke kan delegeres til en annen ustraffet.
Eksperimentet skal være slik at det gir fruktbare resultater til samfunnets beste, uanskaffelige med andre metoder eller studiemidler, og ikke tilfeldig og unødvendig av natur.
Eksperimentet bør være slik utformet og basert på resultatene av dyreforsøk og kunnskap om den naturlige historien til sykdommen eller andre problemer som studeres at de forventede resultatene vil rettferdiggjøre utførelse av eksperimentet.
Eksperimentet bør utføres slik at all unødvendig fysisk og psykisk lidelse og skade unngås.
Ingen eksperimenter bør utføres der det er en a priori grunn til å tro at død eller invalidiserende skade vil oppstå; unntatt kanskje i de eksperimentene der forsøkslegene også fungerer som forsøkspersoner.
Graden av risiko som skal tas bør aldri overstige den som bestemmes av den humanitære betydningen av problemet som skal løses av eksperimentet.
Riktige forberedelser bør gjøres og tilstrekkelige fasiliteter tilbys for å beskytte forsøkspersonen mot selv fjerntliggende muligheter for skade, funksjonshemming eller død.
Eksperimentet bør kun utføres av vitenskapelig kvalifiserte personer. Den høyeste grad av dyktighet og omsorg bør kreves gjennom alle stadier av eksperimentet av de som utfører eller deltar i eksperimentet.
I løpet av eksperimentet bør den menneskelige personen stå fritt til å avslutte eksperimentet hvis han har nådd den fysiske eller mentale tilstanden hvor fortsettelse av eksperimentet synes å være umulig.
I løpet av eksperimentet må den ansvarlige vitenskapsmannen være forberedt på å avslutte eksperimentet på ethvert stadium, hvis han har sannsynlig grunn til å tro, i utøvelse av den gode tro, overlegen dyktighet og forsiktig dømmekraft som kreves av ham at en fortsettelse av eksperimentet vil sannsynligvis føre til skade, funksjonshemming eller død for forsøkspersonen.
Det er helt opplagt at de eksperimentelle genterapiene, også kalt vaksiner, faller helt og fullt inn under intensjonen i Nürnbergkoden. For at samtykke skal være gyldig, må det være opplyst. Pasienten må være gjort kjent med «eksperimentets art, varighet og formål; metoden og midlene som den skal utføres på; alle ulemper og farer som med rimelighet kan forventes; og virkningene på hans helse eller person som muligens kan komme fra hans deltakelse i eksperimentet.»
Det er godt å se en lege som tør å stå fast ved legeeden sin og med de prinsippene som ligger i Nürnberg-koden. Det vil også styrke andre som slåss mot mer eller mindre tvungen injisering med eksperimentell genterapi.
Grunnen skjelver under Zelenskys føtter
Av Bhadrakumar - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/grunnen-skjelver-under-zelenskys-fotter/
Når man leser og leser om igjen den amerikanske presidenten Joe Bidens uttalelse sist mandag på Ukrainas uavhengighetsdag, blir man minnet om den engelske poeten John Keats sin udødelige replikk, «Melodier man har hørt er søte, men de som ikke er hørt er søtere.» Tre ting er slående.
Av M. K. Bhadrakumar.
Biden påkalte gjentatte ganger USAs langvarige og stabile forhold til det ukrainske folket. Men i hele uttalelsen nevnte han aldri en gang den ukrainske regjeringen eller ledelsen til president Volodymyr Zelensky. En uforsiktig unnlatelse?
For det andre underspilte Biden det intense partnerskapet mellom USA og Ukraina på stat-til-stat-nivå til det punktet at han ignorerte det. Regimet i Kiev er utenkelig uten robust amerikansk støtte. For det tredje, og viktigst, var Biden taus om krigen som sådan, som er på et avgjørende stadium for tida.
Så seint som 18. august oppfordret tjue fremtredende amerikanske fagfolk innen nasjonal sikkerhet Biden-administrasjonen til å «produsere en tilfredsstillende strategisk fortelling som gjør det mulig for regjeringer å opprettholde offentlig støtte til NATO-engasjementet på lang sikt … (og) bevege seg raskere og strategisk, i møte med ukrainske forespørsler om våpensystemer.»
Men Biden omgikk alt det. Selv da han snakket om den siste våpenleveransen til Ukraina verdt 2,98 milliarder dollar, uttrykte Biden håp om at våpensystemene kan sikre at Ukraina «kan fortsette å forsvare seg selv på lang sikt ». (Min utheving, MKB.)
Amerikanske analytikere anslår at våpenpakka på 2,98 milliarder dollar er radikalt forskjellig i fra de tidligere, når det gjelder hvem som er mottakere. Mens militærhjelp hittil ble hentet fra eksisterende lagre av amerikanske våpen og utstyr, vil hjelpepakka denne gangen bli kjøpt eller bestilt fra våpenprodusenter.
John Kirby, talsmannen for det nasjonale sikkerhetsrådet, innrømmet overfor journalister at noe av bistanden i den siste pakka kunne dispenseres langsommere enn andre deler av pakka avhengig av forsvarsentreprenørenes nåværende beholdning. Han sa vagt: «Ærlig talt kommer det til å avhenge av varen vi snakker om. Noen ting vil sannsynligvis fortsatt trenge litt produksjonstid.»
Faktisk kan det militærindustrielle komplekset ha mer å feire i Bidens kunngjøring enn Zelensky. Biden-administrasjonen beveger seg bort fra å tømme amerikanske nåværende lagre, slik europeiske allierte også gjør.
I følge Mark Cancian , seniorrådgiver, internasjonalt sikkerhetsprogram ved CSIS, vil Bidens siste pakke på 2,98 milliarder dollar «opprettholde det ukrainske militæret på lang sikt, men det vil ta måneder eller til og med år å implementere fullt ut… Dermed vil denne (pakka) opprettholde det ukrainske militært på lang sikt, sannsynligvis etter krigen, snarere enn å øke deres evner på kort eller mellomlang sikt …
«Dette betyr at USAs evne til å levere utstyr raskt kan reduseres… Administrasjonen må kanskje be Kongressen om mer penger snart. Selv om den tverrpolitiske konsensusen for å støtte Ukraina fortsatt er sterk, kan det bli en kamp med den progressive venstresida og isolasjonistiske høyresiden om klokheten i å sende penger til utlandet når det er presserende behov hjemme.»
Dette er nesten de samme dilemmaene som USAs europeiske allierte står overfor. Den prestisjetunge tyske tenketanken, Kiel Institute for the World Economy, rapporterte forrige uke : «Flommen av ny internasjonal støtte til Ukraina har tørket opp i juli. Ingen store EU-land som Tyskland, Frankrike eller Italia har gitt nye løfter av betydning.»
Rapporten sa at EU-kommisjonen presser på for større og mer regelmessige hjelpepakker til Ukraina, men entusiasmen mangler på medlemslandsnivå – «Større EU-land som Frankrike, Spania eller Italia har så langt gitt svært lite støtte eller fortsatt svært ugjennomsiktig om sin hjelp.»
Minkende støtte innenlands er hovedfaktoren. Selv i Polen er det «flyktningtrøtthet». Inflasjonen er den altoppslukende bekymringa i opinionen. Det tyske magasinet Spiegel har rapportert at forbundskansler Olaf Scholz står overfor dissens innenfor sine egne partirekker fra de som ønsker at Berlin skal slutte å forsyne Kiev med våpen og i stedet ønsker at forbundskansleren skal gå i dialog med Russland.
Torsdag kom kansler Scholz med en viktig bemerkning på et offentlig arrangement i Magdeburg om at Berlin ikke vil gi Kiev våpen som kan brukes til å angripe Russland. Scholz forklarte at Berlins mål med å sende våpen er å «støtte Ukraina» og «hindre en eskalering av krigen til noe som ville være veldig annerledes.» Han sa at han gjentok Bidens tankegang.
Og faktisk, mens USA på den ene sida fortsetter å utøve militært press på Russland, i håp om å bryte motstanden til sin langsiktige strategiske motstander, har Washington på den andre sida gjentatte ganger signalisert de siste to månedene at man ikke søker seier, men en endelig løsning på Ukraina-problemet gjennom fredelige forhandlinger.
Som i Tyskland er det et enormt antikrigspress også i USA, spesielt blant Det demokratiske partiet og den akademiske eliten, samt pensjonerte høytstående embetsmenn og bedriftsledere, som ber administrasjonen slutte å blåse opp under ilden i Ukraina. Hvis demokratene taper mellomvalget, eller hvis republikanerne kommer til makta i 2024, kan krigen ta en fundamentalt annen vending. Over tid er det høyst sannsynlig at lignende endringer også vil skje i Europa.
Allerede taler den stadige nedgangen i intensiteten av virkningen av europeiske og amerikanske sanksjoner mot Russland for seg selv. The Economist, som er en krass kritiker av Kreml, innrømmet denne uka at det forventede knockout-slaget fra anti-Russland-restriksjoner «ikke har materialisert seg». Magasinet skrev: «Energisalg vil generere et driftsoverskudd på 265 milliarder dollar i år (for Russland), verdens nest største etter Kina. Etter en krise har Russlands finansielle system stabilisert seg og landet finner nye leverandører for noe import, inkludert Kina.»
I en dyster tone skrev The Economist: «Det unipolare øyeblikket på 1990-tallet, da USAs overherredømme var ubestridt, er for lengst borte, og Vestens appetitt til å bruke militærmakt har avtatt siden krigene i Irak og Afghanistan.»
Igjen, internasjonalt har støtten til Ukraina utenfor den vestlige blokken falt dramatisk de siste månedene. Kievs forslag onsdag om å fordømme Russland fikk støtte fra bare 58 av 193 FNs medlemsland, mens 141 medlemsland på FNs generalforsamling 2. mars hadde stemt for en ikke-bindende resolusjon om å fordømme Moskva.
Les: Ukraina: Markant stemningsskifte i FN
På samme måte flasser Zelenskys teflonbelegg av. Hans narkotikaavhengighet er nå ute i offentligheten. Regimet er vaklende, noe bølgen av utrenskninger i det ukrainske sikkerhetsetablissementet viser. I følge Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som nylig møtte Zelensky i Lvov, hørtes sistnevnte utrygg ut og usikker på om han holdes fullt informert om situasjonen på bakken.
Zelenskys uberegnelige oppførsel er ikke akkurat noe formildende for ham heller. Pave Frans er den siste skikkelsen som har blitt refset av Kiev – fordi paven bemerket at Darya Dugina var «uskyldig.» Vatikanets ambassadør ble innkalt til utenriksdepartementet for å motta Kievs protest.
Det tyske avisen Handelsblatt skrev at den «interne samhørigheten» til den ukrainske regjeringen «er i fare. Det er alvorlige anklager mot presidenten … Hjemme er den ukrainske presidenten, som feires i utlandet som en krigshelt, under press … Komikeren har blitt en krigsherre … 44-åringen har så langt vært i stand til å utveksle og handle fritt med teamet sitt, som delvis består av kolleger fra TV-produksjonsselskapet hans. Men fristen ser nå ut til å ha utløpt.» Avisa varslet at man nærmer seg en politisk omveltning innen vinteren.
Biden distanserte seg forsiktig fra Kiev-regimet og fokuserte på forholdet mellom de to folkene. Selv om amerikanerne kjenner de bysantinske maktkorridorene i Kiev, har de ikke råd til å være eksplisitte som den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev som i forrige uke spådde at det ukrainske militæret kan komme til å gjennomføre et kupp og innlede fredssamtaler med Russland.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar under tittelen: Ground beneath Zelensky’s feet is shifting
Gjeldskrisa i Italia en trussel mot hele eurosonen
Av red. PSt - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/gjeldskrisa-i-italia-en-trussel-mot-hele-eurosonen/
Spekulantene i finansmarkedene vedder nå på at Italia vil misligholde sin gjeld og dermed sende sjokkbølger gjennom hele eurosonen. Dette melder Financial Times.
Hedge funds build biggest bet against Italian debt since 2008
Entusiasmen fra investorene for å vedde mot Italia kommer samtidig som landet står overfor økende økonomisk motvind på grunn av den voldsomme prisstigninga på naturgass som følger av EUs sanksjoner mot russisk gasseksport.
«Det er det mest utsatte [landet] når det gjelder hva som skjer med gassprisene, og politikken er utfordrende,» sa Mark Dowding, investeringssjef i BlueBay Asset Management, som forvalter rundt 106 milliarder dollar i kapital. Han shorter italienske 10-årige obligasjoner ved å bruke derivater kjent som futures.
IMF advarte forrige måned om at en russisk gass-embargo ville føre til en økonomisk nedgang på mer enn 5 prosent i Italia og tre andre land, med mindre andre nasjoner deler av sine egne forsyninger.
Italia anses også av investorer for å være blant de mest sårbare landene for Den europeiske sentralbankens beslutning om å avvikle sine stimuleringsprogrammer ved å heve renten og stoppe obligasjonskjøpene som har støttet opp landets enorme gjeldsmarked.
Den brutale lockdownpolitikken i Italia førte til et fall i BNP på 13 prosent. Dette er verdier som aldri kommer tilbake. Denne politikken var et knusende slag mot arbeiderklassen og de små familiebedriftene som holder la vita italiana gående. Mange av dem har vært nødt til å kaste inn håndkleet og gi opp virksomheter som har vært nøkkelfaktoren i mange lokalsamfunn.
Fryktpropagandaen, portforbudene, vaksinetvangen og alle forbudene paralyserte det politiske Italia. Inn fra sidelinja hentet man den globale finanskapitalens mann, den gamle Goldman Sachs direktøren Super Mario Draghi. Og enda det eneste han hadde å tilby var mer av den samme økonomiske politikken, så la de olje på det politiske vannet i Roma.
Men i juli klarte ikke den ikke-valgte Draghi å regjere lenger, så da trakk han seg. Det betyr nyvalg i september, og foran det valget er det lederen for det tidligere (?) fascistpartiet Fratelli d’Italia, Giorgia Meloni, som ligger best an på meningsmålingene. Hun står for en høyrepopulistisk politikk, men det er ingen grunn til å tro at hun vil gjøre noe annet enn politikerne før henne. Hun er, i likhet med de aller fleste politikere i Italia, kontrollert opposisjon.
Det sentrale i italiensk politikk er formulert genialt av forfatteren Giuseppe Tomasi di Lampedusa i romanen Leoparden:
«Alt måtte forandres for at ingenting skal forandres.»
Les: Krisa i Italia spiller rett i hendene til Fratelli d’Italia
USA og EU har sørget for å holde Italia på plass i sanksjonsalliansen mot Russland. Det strider mot alle Italias økonomiske interesser. Italia har hatt et godt forhold til Russland og før det Sovjetunionen. Russisk gass har vært avgjørende for å holde det energifattige Italia gående. Sanksjonene mot Russland er derfor sjølskading på høyt nivå.
Hvis Italia misligholder gjelda eller går ut av eurosonen, som de aldri skulle ha vært med i, vil det få enorme konsekvenser for den felles europeiske valutaen, som kan stå overfor sin største krise siden den ble opprettet.
Eurokrisa kan leses av i kursen mellom euro og dollar. Euroen har aldri stått så lavt før som den gjør nå. Kilde: xe.com:
Dette er en enkel illustrasjon som viser at sanksjonspolitikken som føres an av USA først og fremst rammer deres egne «allierte». USA fører økonomisk krig mot Europa, mens Russland rammes i mye mindre grad enn man hadde trodd. Det kan illustreres med rubelkursen mot dollar:
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
«Det må ha klikka for Jonas Gahr Støre»
Av Pål Steigan - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/det-ma-ha-klikka-for-jonas-gahr-store/
Da Støre vant valget i fjor, lovet han at det skulle bli vanlige folks tur. Det har vi ikke sett mye til. Det folk opplever er en prisvekst vi knapt har sett maken til i etterkrigstida. Mens strømprisene i Sør-Norge til tider har passert 6 kroner per kilowattime har Støre kategorisk nektet å bøye seg for fagbevegelsens krav om å gjeninnføre en sosialdemokratisk energipolitikk. For ham betyr lojaliteten til EU og markedsliberalismen alt.
«Mange tåler de voksende regningene godt»
Fredag ble statsminister Jonas Gahr Støre utfordret på tidligere valgløfter i en episode av TV 2-programmet «Ærlig talt».
Støre kaller situasjonen vi står i for en alvorlig krise. Likevel mener han det er feil at vanlige folk har fått det verre under hans ledelse.
– Det er ikke riktig. For hvis du ser på de store tallene, så går norsk økonomi veldig bra. Vi har fått hundre tusen flere i jobb på disse månedene, og mange nordmenn har spart. Mange klarer seg veldig bra, sier Støre til nyhetskanalen.
Dette fikk den tidligere programlederen Oddvar Stenstrøm til å skrive på Facbook:
«Det må ha klikka for ham (Støre). Å si noe sånt! Etter mye dyrere strøm, mat, drivstoff og stadig høyere renter!!! Hvilken verden lever han i? Hvem er det han omgås? Med flere sånne utsagn er Arbeiderpartiet snart nede på 15-tallet på målingene. Ikke rart vanlige folk er forbanna».
Hvorfor kan de ikke spise kake?
Jonas Gahr Støre seiler med dette opp som en soleklar kandidat til å vinne årets Marie Antoinette-pris. Da folket i Frankrike klagde sin nød over at de ikke hadde råd til å kjøpe brød, skal den franske dronningen ifølge anekdoten ha sagt: «Hvorfor kan de ikke spise brioche?» (kake) Det har ikke latt seg bevise at hun faktisk sa dette, men anekdoten er blitt stående fordi det var slikt et medlem av det franske kongehuset godt kunne ha sagt. Det var slik de tenkte.
«Huset Bourbon har vært vanskelige å slå når det gjelder å være uten kontakt med virkeligheten. Nå har de fått konkurranse.» Dette skrev Financial Times i et syrlig oppgjør med dagens europeiske ledere.
Og om det ikke er påvist at Marie Antoinette faktisk ytret disse herostratisk berømte ordene, så er hersker det ingen tvil om hva ARBEIDERpartiets leder Jonas Gahr Støre har sagt.
Den eneste som kan by Støre i konkurransen om årets fintfølende overklassearroganse er hans franske forbilde Eammanuell Macron, som ved starten av høstsemesteret i fransk politikk uttalte at nå vil være «Fin de l’abondance» – Slutt på overfloden, en overflod som hans klasse fortsatt kommer til å velte seg i og som ti millioner franskmenn ikke har opplevd en flik av.
Det er ti millioner fattige mennesker i Frankrike, men de ultrarike, den klassen Macron representerer, er enda mye rikere enn før.
Det er slike mennesker Støre omgås, og det er sant, de har ingen problemer med strømregningene.
Virkelighetsorientering
Siden Støre synes at folk ikke har noen grunn til å klage, og at det har gått så bra i hans regjeringstid, la oss gjøre en liten virkelighetsorientering ved å vise til Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter kvartal og statistikkvariabel, som det heter i Statistisk Sentralbyrå:
Husk at dette er gjennomsnittspriser. For mange er det mye verre. Men de bør ikke holde pusten mens de venter på at Jonas Gahr Støre skal forstå dem.
Vestens falske fortelling om Russland og Kina
Av skribent - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/vestens-falske-fortelling-om-russland-og-kina/
På 1980- og 1990-tallet ga Harvard-økonomen Jeffrey Sachs råd til Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, OECD og WTO. Fra 1989 til 1991 ga han råd til IMF om «sjokkterapien» i Jugoslavia, Polen og Jeltsins Russland som ødela disse landenes økonomi og la dem åpne for vestlig finanskapital. Under gjeldskrisa i Hellas skrev han sammen med blant annet Thomas Piketty til Angela Merkel og ba om gjeldslette for Hellas. I 2018 skrev han at «det er på høy tid at USA trekker seg fra sin destruktive tilstedeværelse i Syria». I juni 2022 var han med på å undertegne et brev som ba om våpenhvile med Russland i Ukraina.
Red.
Av Jeffrey Sachs – 24. august 2022
Verden er på randen av atomkatastrofe mye på grunn av at vestlige politiske ledere ikke har klart å være oppriktige om årsakene til de eskalerende globale konfliktene. Den endeløse vestlige fortellingen om at Vesten er edel mens Russland og Kina er onde, er banal og usedvanlig farlig. Det er et forsøk på å manipulere opinionen, og ikke håndtere reell og presserende diplomati.
Den essensielle fortellingen om Vesten er innebygd i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi. Den amerikanske kjernetanken er at Kina og Russland er uforsonlige fiender som «forsøker å erodere amerikansk sikkerhet og velstand». Disse landene er ifølge USA «fast bestemt på å gjøre økonomier mindre frie og mindre rettferdige, styrke militæret, og å kontrollere informasjon og data for å undertrykke deres samfunn og utvide deres innflytelse».
Det ironiske er at USA siden 1980 har ført minst 15 kriger (Afghanistan, Irak, Libya, Panama, Serbia, Syria og Jemen bare for å nevne noen), mens Kina ikke har vært i noen, og Russland bare i en (Syria) siden Sovjetunionen. USA har militærbaser i 85 land, Kina i 3 og Russland i 1 (Syria).
President Joe Biden har fremmet dette narrativet, og erklært at den største utfordringen i vår tid er konkurransen med autokratiene, som «søker å fremme sin egen makt, eksportere og utvide sin innflytelse rundt om i verden, og rettferdiggjøre sin undertrykkende politikk og praksis som en mer effektiv måte å møte dagens utfordringer på». USAs sikkerhetsstrategi kommer ikke fra noen enkelt amerikansk president, men av det amerikanske sikkerhetsetablissementet, som stort sett er autonomt og opererer bak en mur av hemmelighold.
Den overdrevne frykten for Kina og Russland selges til folk i vesten gjennom manipulering av fakta. En generasjon tidligere solgte George W. Bush jr. offentligheten ideen om at USAs største trussel var islamsk fundamentalisme, uten å nevne at det var CIA sammen med Saudi-Arabia og andre land som hadde skapt, finansiert og utplassert jihadistene i Afghanistan, Syria og andre steder for å kjempe USAs kriger.
Eller se på Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1980, som i vestlige medier ble definert som en handling av uprovosert perfiditet. Mange år senere fikk vi vite at den sovjetiske invasjonen faktisk ble innledet av en CIA-operasjon designet for å provosere fram den sovjetiske invasjonen! Den samme misinformasjonen skjedde overfor Syria. Den vestlige pressen er fylt med beskyldninger mot Putins militære bistand til Syrias Bashar al-Assad fra 2015, uten å nevne at USA støttet styrtingen av al-Assad fra 2011 med CIA som finansierte en større operasjon (Timber Sycamore) for å styrte presidenten flere år før Russland ankom.
Eller mer nylig, da House Speaker Nancy Pelosi hensynsløst fløy til Taiwan til tross for Kinas advarsler, var det ingen G7-utenriksminister som kritiserte Pelosis provokasjon, men G7-ministrene sammen kritiserte hardt Kinas «overreaksjon» på Pelosis reise.
Den vestlige fortellingen om Ukraina-krigen er at det er et uprovosert angrep fra Putin i søken etter å gjenskape det russiske imperiet. Likevel starter den virkelige historien med vestens løfte til den sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov om at NATO ikke ville utvides mot øst, etterfulgt av fire bølger av NATO-forøkelse: i 1999 da tre sentraleuropeiske land ble innlemmet og i 2004 syv til, inkludert i Svartehavet og de baltiske statene; i 2008 da organisasjonen forpliktet seg til å utvide til Ukraina og Georgia; og i 2022 da fire ledere fra Asia-Stillehavsområdet ble invitert til NATO for å ta sikte på Kina.
Heller ikke vestlige medier nevner USAs rolle i styrtingen av Ukrainas pro-russiske president Viktor Janukovitsj i 2014; unnlatelsen av regjeringene i Frankrike og Tyskland, garantistene for Minsk II-avtalen, til å presse Ukraina til å gjennomføre sine forpliktelser; den enorme mengde amerikanske våpen som ble sendt til Ukraina under Trump- og Biden-administrasjonen i forkant av krigen; og heller ikke USAs avslag på å forhandle med Putin om NATOs utvidelse til Ukraina.
Naturligvis sier NATO at det er rent defensivt slik at Putin ikke skal ha noe å frykte. Med andre ord bør Putin ikke legge merke til CIA-operasjonene i Afghanistan og Syria; NATOs bombing av Serbia i 1999; NATOs styrting av Moammar Gaddafi i 2011; NATOs okkupasjon av Afghanistan i 15 år; heller ikke Bidens ‘feiltrinn’ når han oppfordret til å fjerne Putin (som selvfølgelig ikke var noe feiltrinn i det hele tatt); eller USAs forsvarsminister Lloyd Austin som uttalte at USAs mål med krigen i Ukraina er å svekke Russland.
I kjernen av det hele er USAs forsøk på å forbli verdens hegemoniske makt ved å utvide militære allianser rundt om i verden for å holde tilbake eller beseire Kina og Russland. Det er en farlig vrangforestilling og utdatert idé. USA har bare 4,2 % av verdens befolkning, og nå kun 16 % av verdens BNP (målt i internasjonale priser). Faktisk er det samlede BNP for G7 nå mindre enn BRICS (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), mens G7-befolkningen er bare 6 prosent av verden sammenlignet med 41 prosent i BRICS.
Det er bare ett land hvis selverklærte fantasi er å være verdens dominerende makt: USA. Det er på tide at USA anerkjenner de sanne kildene til sikkerhet: intern sosial samhørighet og ansvarlig samarbeid med resten av verden, snarere enn illusjonen om hegemoni. Med en slik revidert utenrikspolitikk ville USA og dets allierte unngå krig med Kina og Russland, og gjøre verden i stand til å møte sine utallige miljø-, energi-, mat- og sosiale kriser.
Fremfor alt, i denne ekstremt farlige tiden, bør europeiske ledere forfølge den sanne kilden til europeisk sikkerhet: ikke USAs hegemoni, men europeiske sikkerhetsordninger som respekterer de legitime sikkerhetsinteressene til alle europeiske nasjoner inkludert Ukraina, men også Russland, som fortsetter å motstå NATOs utvidelser til Svartehavet. Europa bør reflektere over det faktum at ikke-utvidelsen av NATO og gjennomføringen av Minsk II-avtalene ville ha avverget denne forferdelige krigen i Ukraina. På dette stadiet er diplomati, ikke militær eskalering, den sanne veien til europeisk og global sikkerhet.
Originalens tittel: The west’s false narrative about Russia and China
Jeffrey D. Sachs, professor i bærekraftig utvikling og professor i helsepolitikk og ledelse ved Columbia University, er direktør for Columbias senter for bærekraftig utvikling og FNs nettverk for bærekraftig utvikling. Han har fungert som spesialrådgiver for tre FNs generalsekretærer. Bøkene hans inkluderer The End of Poverty, Common Wealth, The Age of Sustainable Development, Building the New American Economy, og sist, A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism.
Artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Når milliardærer og regjeringen jobber sammen for å kontrollere informasjon
Av Caitlin Johnstone - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/nar-milliardaerer-og-regjeringen-jobber-sammen-for-a-kontrollere-informasjon/
Ifølge Facebook/Meta-sjef Mark Zuckerberg begrenset Facebook synligheten av New York Posts sine artikler om Hunter Bidens bærbare PC i forkant av valget i 2020 etter å ha mottatt rådgivning om dette fra FBI,
«Så vi tok en annen vei enn Twitter,» sa Zuckerberg under en opptreden på The Joe Rogan Experience sist torsdag. «Bakgrunnen her er i utgangspunktet FBI, jeg tror i utgangspunktet de kom til oss – til noen folk på teamet vårt og sa:» Hei, um, bare så du vet det, liksom, dere burde være i høy beredskap. Det var – vi trodde at det var mye russisk propaganda i valget i 2016. Vi har det på varsel at det i utgangspunktet er i ferd med å være en slags dump av noe slag – som ligner på det. Så bare vær på vakt.’»
Zuckerberg sa at det ble tatt en beslutning om å begrense denne informasjonen til Facebooks mange milliarder brukere. Han sa at i motsetning til Twitter, som fullstendig forbød deling av artikkelen, valgte Facebook det noe mer subtile alternativet med sensur etter algoritme.
«Distribusjonen på Facebook ble redusert», sa han, og la til da han ble presset av Rogan at den reduserte synligheten av artikkelen skjedde i en «meningsfull» grad.
Som vi har drøftet tidligere, er sensur etter algoritme i ferd med å bli den foretrukne sensurmetoden på de store Silicon Valley-plattformene fordi det kan gjøres mot langt flere mennesker med langt mindre innvendinger enn direkte de-plattforming og forbud.
I tillegg til å bli sensurert på tvers av sosiale medieplattformer, ble Hunter Biden-historien først ignorert og avvist av de vanlige nyhetsmediene, deretter spunnet som en russisk disinformasjons-operasjon. Disse mediene kom etter hvert til å innrømme at de lekkede e-postene sannsynligvis var autentiske, og Hunter Biden autentiserte dem stilltiende selv da han erkjente at informasjonen «kunne» ha kommet fra den bærbare datamaskinen hans. Ingenting som kom fra den bærbare datamaskinen var på langt nær så skandaløst som den enhetlige fronten presentert av nyhetsmediene og Silicon Valley for å redusere den politiske virkningen av en oktoberoverraskelse før et presidentvalg.
Og nå vet vi at grunnen til at verdens største sosiale medieplattform sensurerte den aktuelle historien var fordi de ble advart av FBI mot å la slik informasjon sirkulere. Hvor mange av de andre institusjonene undertrykte den nyhetssaken fordi de ble fortalt av FBI eller andre offentlige etater å gjøre det? Hvor ofte involverer amerikanske myndighetsorganer seg i sensur? Hvilken annen informasjon blir undertrykt på denne eller lignende måter? Hvilken annen informasjon vil bli undertrykt i fremtiden?
På grunn av myndighetenes og korporasjonenes slør av hemmelighold som skjuler maktens oppførsel for oss, får vi ikke svar på disse spørsmålene. Alt vi får er hva oligarker som Mark Zuckerberg velger å fortelle oss, uansett på hvilken måte og i hvilken grad de velger å fortelle oss om dem.
Men selv det vi har blitt fortalt er temmelig stygt. Et myndighetsorgan og en sosial medieplattform med enestående innflytelse som slår seg sammen for å dempe virkningsfulle politiske ytringer er sensur etter enhver fornuftig definisjon. Mainstream liberals kan komme med alle slags argumenter for hvorfor de stadig utvidede begrunnelsene for nettsensur er helt greie og normale og egentlig ikke sensur, men klarer de å opprettholde disse begrunnelsene når offentlige etater er aktivt involvert? Er det virkelig bedre når politiske ytringer blir sensurert av et samarbeid mellom regjeringsoperatører og milliardærer enn sensurert direkte av regjeringen alene?
Les Alan MacLeod på steigan.no
Alan MacLeod har produsert en rekke rapporter hos Mintpress News som dokumenterer måten mange veteraner fra FBI, CIA, NSA og andre offentlige etater har blitt rekruttert til å jobbe for teknologiselskaper som Google/YouTube, Facebook/Meta og Twitter. Intimiteten som disse regjerings- og bedriftsenhetene jobber sammen i, vokser seg tettere og tettere, og de gjør mindre og mindre anstrengelser for å skjule det.
I en maktstruktur uten klare grenser som skiller selskaper fra regjeringen, er bedriftssensur statlig sensur. Den mektigste maktstrukturen på jorden blir mer og mer frekk og skamløs når det gjelder denne virkeligheten.
Du vet at du lever i et oligarki når Mark Zuckerberg har mer politisk innflytelse over landet ditt enn noen folkevalgt. Demokrati er en illusjon. De som lever under det amerikanske imperiet er en propagandisert og politisk impotent befolkning som bare tror de er frie fordi de har fått illusjonen av frihet, og mindre og mindre innsats blir gjort for å opprettholde den illusjonen.
Vi styres av ikke-valgte sosiopater som ikke har noen visdom, ingen medfølelse og ingen intensjon om å gi fra seg styret. Dette vil fortsette med mindre og til nok av oss våkner og fatter hva som må skje for å stanse dem.
Denne artikkelen ble først publisert av Caitlin Johnstone her: When Billionaires And The Government Work Together To Control Information
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson
Ensidig og hatefullt
Av Kari Elisabet Svare - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/ensidig-og-hatefullt/
Når Klassekampen trykker innlegg fra Kateryna Pedersen, som vil at vi skal hate russere like intenst som hun selv, vil jeg si at avisa fremmer hatprat. K.P. slipper til med jevne mellomrom, og jeg skriver motinnlegg, som ikke kommer på trykk. For litt siden savnet hun en internasjonal domstol som kunne dømme russere, slik tyske nazister ble dømt i Nürnberg. Hun hevder bastant at NATOs ekspansjon østover ikke har noe med krigen å gjøre. Det vil vi aldri få vite, siden hensynet til Russlands sikkerhetsbehov ble totalt ignorert. Kan hende kunne krigsutbruddet vært unngått med en mindre provokativ og mer fredsorientert NATO-ledelse.
I innspillet hennes 25. aug.r hun den russiske befolkningen kollektivt ansvar for Putins handlinger. Hun heier på Zelenskiy som vil at EU nekter 146 millioner mennesker visum til våre verdensdel og refser dem som stiller spørsmål eller har andre syn. I Russland praktiserer autoritært styresett. Meningsmotstand blir slått hardt ned. Det virker som om også Kateryna vil frata også oss retten til frihetlig ytring.
Vestens straffetiltak har ikke lyktes. Tvert om skaper de store problemer for EU, mens Putin har vendt seg mot øst, driver handel og inngår allianser. USAs rolle som ledende stormakt vakler. Å overse denne maktforskyvningen og pågående endringer er blind toskeskap. Det globale flertallet stiller seg ikke bak sanksjonene. Mange folkerike land har grunn til å være skeptiske til USAs imperiepolitikk. Er det greit om de hater 329 millioner amerikanere? Og skal alle nasjoner NATO har herjet med hate oss?
Muligheten for Ukrainsk seier er minimal, sannsynligheten for at krigen vil vare enorm. All krig er bestialsk og inhuman. Daglig rapporteres hvert russisk bombeangrep og antall døde, noe som kun gjelder denne krigen. Andre kan begå krigsforbrytelser i fred. Selvsagt kan jeg forstå kan ukrainsk fortvilelse. Både vestlige politikere og medier opprettholder troa på at Ukraina kan vinne bare de får nok våpen. Dessverre er ikke Katerynas land et mønsterdemokrati, men derimot ganske korrupt. Dette kan forklare hvorfor bare 30 % av de vestlige våpenleveransene kommer dit de er ment. USA mangler oversikt over hvor mesteparten blir av, mens Interpol bekymrer seg for avanserte våpen solgt på svartebørs. (Financial Time) Hvor havner de om ikke i hendene på voldelige bander og terrorister? Plutselig kan de være vendt mot oss.
Russland kommer aldri til å trekke seg ut slik Ukraina krever. Situasjonen er fastlåst. Enn så lenge blir bebyggelse og infrastruktur bombet sønder. Hvor mange døde er den ukrainske motstandskampen verdt? Hvor mye ødeleggelse?
Inderlig hat og haugevis med våpen bringer ikke fred. Amerikansk militærindustri tjener grovt på krigen. Dessverre har aggressive krefter alt for mye makt. FNs ordinære budsjett utgjør 0,3 av NATO medlemmenes samlede militærbudsjett. Dette i ei tid med energi- pris- og klimakrise.
Kari Elisabet Svare
Verden er i stor endring. Spenn på sikkerhetsbeltene!
Av Pepe Escobar - 28. august 2022
https://steigan.no/2022/08/verden-er-i-stor-endring-spenn-pa-sikkerhetsbeltene/
Tektonisk plateskifte for geopolitikken etter seks månadar
Av Pepe Escobar. 24. august, 2022
Seks månadar etter starten på Russlands Spesielle militæroperasjon (SMO) i Ukraina, har dei tektoniske platene til det 21. hundreårets geopolitikk skifta plass i ein sjokkerande fart og djubde – med enorme historiske etterdønningar allereie for handa. For å sitere T. S. Eliot: det er på denne måten (den nye) verda startar, ikkje med eit klynk, men med eit smell.
Det nedrige mordet på Darya Dugina – de facto terrorisme ved Moskvas portar – fell kanskje illevarslande saman med seks-månadarsvegkrysset, men dét endrar ikkje dynamikken i den historiske framdrifta.
FSB [Russlands etterretningsorganisasjon] kan ha løyst saka på litt over 24 timar. Dei har utpeika som gjerningsperson ein nynazistisk Azov-operatør utstyrt av SBU [Ukrainas etterretningsorganisasjon], som sjølv berre er eit verktøy for CIA/MI6-komboen som de facto har makta i Kiev.
Azov-operatøren er berre ein nyttig idiot. FSB kjem aldri til å offentleg avsløre etterretninga dei har samla om dei som gav ordren – og korleis déi vil taklast.
Ein Ilya Ponomaryov, ein anti-Kreml, underordna karakter som har fått innvilga ukrainsk statsborgarskap, skraut av at han hadde kontakt med gruppa som førebudde angrepet på Dugin-familien. Ingen tok han alvorleg.
Det som er alvorleg, er kva slags motiv fraksjonar innan organisert kriminalitet, med band til oligarkiet, kan ha hatt for å eliminere Dugin, ein kristen-ortodoks nasjonalistisk filosof som, ifølge dei, kan ha påverka Kreml til å dreie mot Asia (det gjorde han ikkje).
Men framfor alt skulda desse fraksjonar innan organisert kriminalitet Dugin for ein organisert Kreml-offensiv mot den uforholdsmessig store makta til jødiske oligarkar i Russland. Så desse aktørane har både motiv og den lokale basen/etterretningsinfoen til å iverksette eit slikt kupp.
Om dét er tilfelle, så tyder det på ein Mossad-operasjon – på mange måtar meir sannsynleg enn CIA/MI6. Det som er sikkert, er at FSB vil halde korta tett til brystet – og gjengjelda vil kome raskt, presist og usynleg.
Strået som knekte kamelens rygg
I staden for å gi Russland eit kraftig slag i forhold til SMO-dynamikken, eksponerte attentatet på Darya Dugina berre gjerningspersonane som billige operatørar for Pappskalle Mord Inc.
Ein filosof – eller dottera hans – kan ikkje utslettast av ei heimelaga bombe. I eit viktig essay forklarte Dugin sjølv korleis den verkelege krigen – Russland mot det samla Vesten under USAs leiing – er ein idékrig. Og ein eksistensiell krig.
Dugin definerer, med rette, USA som eit «thalassokrati», arving til «Britannia, herskaren over havet», men no viser dei geopolitiske tektoniske platene ein ny orden: Heartlands retur.
Putin sa det sjølv på Sikkerheitskonferansen i München i 2007. Xi Jinping sette startskotet då han lanserte Den nye Silkevegen i 2013. Imperiet slo tilbake med Maidan i 2014. Russland slo tilbake då dei drog for å hjelpe Syria i 2015.
Imperiet auka innsatsen i Ukraina, der NATO væpna landet non-stop gjennom åtte år. Mot slutten av 2021 inviterte Moskva Washington til ein seriøs dialog om «udelelegheita til tryggleiken» i Europa. Det vart avvist med ein ikkje-respons-respons.
Moskva fekk raskt stadfesta at ein storoffensiv var i emning: Kiev stod på trappene til ein blitzkrig mot Donbas; Ukraina flørta med anskaffing av atomvåpen; og USA-eigde laboratorium arbeidde med biovåpen. Det var strået som knekte ryggen på Silkevegskamelen.
Ein systematisk analyse av Putins offisielle innspel desse siste månadane, avslører at Kreml – så vel som tryggingsrådets Yoda Nikolai Patrushev – skjønte fullt ut korleis dårane i politikken og media, og stormtroppane til det samla Vesten blir dikterte av herskarane over det Michel Hudson kallar FIRE-systemet (financialization, insurance, real estate. Finans, forsikring, eigedom), ein de facto bank-mafia.
Som ein direkte konsekvens, skjøner dei og at folkeopinionen i Vesten, lik Platons hulemann, ikkje har den fjernaste peiling på at dei er totalt fanga av sine FIRE-herskarar, som aldri kan tolerere eit alternativt narrativ.
Så Putin, Patrusjev, Medvedev vil aldri gå utifrå at ein senil teleprompter-lesar i Det kvite hus eller ein cokehead-komikar i Kiev «herskar over» noko som helst. Den uhyggelege Great Reset-inkarnasjonen av ein James Bond-skurk, Klaus «Davos» Schwab, og hans psykotiske historikar-assistent Yuval Harari uttrykker i det minste «programmet» sitt i klartekst: global avfolking, med dei gjenverande neddopa til amnesi.
Sidan USA herskar over den globale populærkulturen, passar det her å låne noko av det Walter White/Heisenberg, ein gjennomsnittsamerikanar som kanaliserer sin indre Scarface, seier i Breaking Bad: «Eg er i Imperie-businessen.» Og Imperie-businessen handlar om utøving av rå makt – brutalt oppretthalden med alle nødvendige middel.
Russland braut trolldommen. Men strategien til Moskva er langt meir sofistikert enn å jevne Kiev med jorda med hypersoniske visittkort, noko dei kunne ha gjort når som helst under dei siste seks månadane, på ein blunk.
Det Moskva gjer, er å snakke med nær heile det globale sør, bilateralt eller med grupper av aktørar, og forklare korleis verdssystemet er i endring rett framfor auga våre, med framtidas nøkkelaktørar konfigurerte som BRI, SCO, EAEU, BRICS+, Greater Eurasia Partnership.
Og svære skarar av det globale sør – eller 85% av verdas befolkning – blir sakte, men sikkert, klare for å engasjere seg i å kaste FIRE-mafiaen ut av sine nasjonale horisontar, og til sist slå dei for godt: ein lang, innvikla kamp som vil medføre mange tilbakeslag.
Fakta i felten
Ute i felten i det som snart blir rest-Ukraina vil distribueringa av hypersoniske visittkort – utskotne frå Tu-22M3 bombefly eller Mig-31avskjerarar – halde fram.
Haugar av HIMARS vil bli tatt. TOS 1A tunge flammekastarar vil fortsette å sende ut invitasjonar til Helvetes portar. Luftforsvaret på Krim vil framleis avskjere allslags små droner med sprengladningar: terrorisme frå lokale SBU-celler som til sist vil bli knuste.
Med hjelp av fenomenal artillerisperreeld – billig og masseprodusert – vil Russland annektere heile det svært verdifulle Donbas – jord, naturressursar og industri. Deretter ber det av garde til Nikolajev, Odessa og Kharkov.
Geoøkonomisk har Russland råd til å selge oljen sin med feite rabattar til kven som helst av kundane i det globale sør, for ikkje å nemne dei strategiske partnarane Kina og India. Utvinningskostnadane når maksimalt $15 per fat, med eit nasjonalbudsjett som legg til grunn $40–45 for eit fat Ural-olje.
Ein ny russisk standard er nært føreståande, så vel som olje i rublar etter den ville suksessen med gass for rubel.
Mordet på Darya Dugina framprovoserte endelause spekulasjonar på om Kreml og forsvarsdepartementet endeleg vil bryte med disiplinen sin. Det kjem ikkje til å skje. Framdrifta langs den nær 300 mil lange fronten er ubøyeleg, svært systematisk og integrert med eit større strategisk bilde.
Det er avgjerande om Russland har ein sjanse til å vinne informasjonskrigen med det samla Vesten. Det vil aldri skje innanfor grensene til NATOstan – sjølv om suksesshistoriene hopar seg opp rundt om i det globale sør.
Som Glenn Diesen så meisterleg har demonstrert, i detalj, i si siste bok, Russophobia , så er det samla Vesten instinktivt, nesten genetisk immun mot å innrømme russiske merittar, sosiale, kulturelle eller historiske.
Og dét vil bli utleidd til irrasjonalitetsstratosfæren, etter kvart som nedharvinga og demilitariseringa av imperiets proxy-armé i Ukraina driv imperiestyrarane og vasallane deira frå sans og samling.
Men det globale sør bør aldri miste «Imperie-businessen» av syne. Løgnimperiet utmerkar seg når det gjeld å skape kaos og plunder, alltid støtta av utpressing, muting av comprador-elitar, mord og alt det den gigantiske FIRE-finansmakta har oppsyn med. Kvart knep i Splitt-og-hersk-boka – og særleg utanfor boka – bør forventast, når som helst. Ein skal aldri undervurdere eit bittert, såra og djupt audmjuka, synkande imperium.
Så spenn på deg sikkerheitsbeltet: dette blir den spente dynamikken heilt fram til 2030-åra. Men før det: gjer deg klar for General Vinter. Når ryttarane hans nærmar seg raskt, vil vinden byrje hyle, og Europa vil fryse til i den svarte natta, medan FIRE-mafiaen puffar på sine sigarar.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i The Cradle: Six months into Ukraine’s collapse, the world has changed forever