Nyhetsbrev steigan.no 28.04.2023
Røkke og Marsdal/Manifest tapte igjen på Rødts landsmøte om havvind
Enda en grense passert: Yuan brukes nå mer enn dollar i Kinas utenrikshandel
Kina skifter gir i Ukraina-mekling
Jordbruksoppgjøret: Er Hurdalsplattformen død?
Storbritannia: 92 % av covid-dødsfallene var blant dem som hadde tre eller flere vaksiner!
Tucker Carlson prøvde å tjene to herrer
Retten reverserer Frankfurt-forbudet mot Roger Waters-konsert
Røkke og Marsdal/Manifest tapte igjen på Rødts landsmøte om havvind
Av Ove Bengt Berg - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/rokke-og-marsdal-manifest-tapte-igjen-pa-rodts-landsmote-om-havvind/
Av Ove Bengt Berg
Det har vært mindre oppmerksomhet om hva Rødts landsmøte vedtok om vindkraft til land og til havs. Røkke har betalt Manifest Analyse, med Rødts ideolog og strateg Magnus Marsdal som leder, millionbeløp for å få Rødt til å gå inn for å bygge havvindanlegg i Norge. Det blei tap på forrige landsmøte. Nå har Marsdal fått 1,5 millioner fra Fritt ord i tillegg til sin medievirksomhet. Det blei likevel nytt tap igjen for Røkke og Marsdal.
At et flertall av Rødts landsmøtedelegater klarte å stå opp mot kravet om å vedta «den eneste mulige politikken», tross Røkkes, Marsdals og Fritt ords sølvpenger, må delegatene få ros for. Rødt trengs ikke for å få til statsstøtta til havvind, men kan spille en viktig rolle for motstanden. Vil Rødts ledelse følge landsmøtevedtaket?
Havvind er meningsløst, unyttig og dyrt
Ifølge Energifakta Norge utgjør elektrisitetsproduksjonen av vindkraft inntil 10 prosent av all elektrisitetsproduksjon i Norge inntil i fjor. Vannkraft utgjør 89 prosent. Foreløpig er nye vindkraftprosjekter satt på vent på grunn av politisk motstand. På grunn av vannbassengene kan vannkraft produseres etter behov, magasinene er et lager. Kjennetegnet ved vindkraftproduksjon er at den er variabel. Den er bare tilgjengelig når det blåser tilstrekkelig, og kan ikke lagres.
Jonas Kristiansen Nøland , Institutt for elektrisk energi, NTNU, skriver sammen med Ole Asbjørn Ness i Nettavisen at Norge har krevende havforhold, vi har djupt vann og ligger avsides. Norge kommer til å bygge den dyreste havvinden i hele Europa, helt uten konkurransefortrinn, skriver de. Havvind-modulene må dessuten byttes ut etter tjue år.
Forsker ved NTNU, Jan Emblemsvåg, skriver i Universitetsavisa:
Landets ledere overser grunnleggende fysiske realiteter når de satser på havvind. Mange av disse anleggene vil komme inn under de samme værsystemene som hovedtyngden av vindkraftanleggene i Vest- Europa og vil gi overproduksjon eller manglende produksjon om hverandre, på daglig nivå. Dette betyr store behov for balansekraft, som i 26 OECD-land er gasskraft. Summen av dette blir svært varierende og sterkt økende strømpriser.
Nøland og Ness skriver om at hele Nord-Europa nå satser enormt på havvind:
Når det blåser ett sted i Nordsjøen, blåser det gjerne overalt i Nordsjøen. Dermed vil vi måtte selge Europas dyreste havvind når prisene er på det laveste.
Havvind: Dreier seg om å suge penger ut av statskassa
Havvind er ikke lønnsomt. Det finnes ikke kapitalister som vil investere i sånn produksjon med de prisene som kan oppnås. Den eneste måten kapitalister kan tjene på dette er at alle utgiftene blir betalt med skattepenger fra staten mens de sjøl får inntektene. Dermed er havvindprosjekter som så mye annet når det gjelder klima, for kapitalister som Røkke, investering i finansinntekter, og mer konkret: Utbetaling fra statskassa.
Landsmøtevedtaket
Avstemningsresultatet var 59 for havvind og 128 mot, dvs 32 prosent for og 68 prosent mot. Sist var flertallet mot havvind knepent. Som Stavanger Aftenblad skriver 23.04.2023: «Dermed er Rødt fortsatt det eneste partiet på Stortinget som stiller seg negative til å satse på vindkraft til sjøs.»
Trass i at Fellesforbundets leder og medlem av sentralstyret i Ap, Jørn Eggum, innstendig ba Rødt skifte standpunkt. Havvind er kjernen i det grønne skiftet, sa han. Greenpeace sin leder Pleym sa i følge Stavanger Aftenblad at Rødt går baklengs inn i framtida.
En ny omkamp? Følger ledelsen opp landsmøtevedtaket?
Røkke, Marsdal og LO/Ap kan kanskje sette sin lit til en ny omkamp til neste landsmøte. Det var nemlig at viktig poeng for mange delegater at det ville være et svik mot velgerne å skifte standpunkt midt i valgperioden på noe som partiet hadde gått til valg på.
Rødt trenges ikke for å få vedtatt disse meningsløse havvindsprosjektene. Rødt kan bli en viktig ressurs hvis partiet kaster seg med full kraft inn i kampen mot alle vindmøller og særlig til havs. Men er viljen til å kjempe mot alliansen Røkke og Rødt-guru Magnus Marsdal sterk nok?
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Enda en grense passert: Yuan brukes nå mer enn dollar i Kinas utenrikshandel
Av red. PSt - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/enda-en-grense-passert-yuan-brukes-na-mer-enn-dollar-i-kinas-utenrikshandel/
Yuanen ble den mest brukte valutaen for grenseoverskridende transaksjoner i Kina i mars, og passerte dollaren for første gang, viste offisielle data, som gjenspeiler Beijings innsats for å internasjonalisere bruken av yuanen. Dette skriver Reuters.
Grenseoverskridende betalinger og kvitteringer i yuan steg til rekordhøye 549,9 milliarder dollar i mars fra 434,5 milliarder dollar en måned tidligere, ifølge Reuters-beregning basert på data fra Statens administrasjon for valuta.
Yuanen ble brukt i 48,4 % av alle grenseoverskridende transaksjoner, beregnet Reuters, mens dollarandelen falt til 46,7 % fra 48,6 % en måned tidligere.
Kinas intensjon om å gå bort fra å bruke amerikanske dollar i internasjonal handel har økt på bakgrunn av omfattende sanksjoner innført av vestlige nasjoner mot Russland, en stor global energiprodusent og eksportør. Dette skriver Silk Road Briefing. Indiske beslutningstakere har også tatt skritt mot å skifte bort fra amerikanske dollar til russiske rubler og indiske rupier i gjensidig handel med Moskva.
Russland har også økt bruken av alternative valutaer i transaksjoner siden i fjor. President Vladimir Putin har foreslått at den kinesiske RMB Yuan bør brukes mer utbredt, ikke bare i handel med Kina, men også i Russlands transaksjoner med land i Afrika og Latin-Amerika. De siste dataene fra Bank of Russia viser at RMB Yuan også har blitt en viktig aktør i Russlands utenrikshandel og står nå for flere volumer enn enten amerikanske dollar eller euro på Moskvas valutabørser.
Kina skifter gir i Ukraina-mekling
Av Bhadrakumar - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/kina-skifter-gir-i-ukraina-mekling/
Til tross for all støyen fra Washington, samordner stadig flere land sine forsyningskjeder med Kina. Til og med den britiske utenriksministeren spiller overtyrer til Kina, mens Zelensky hadde en «lang og meningsfull» telefonsamtale med Xi Jinping onsdag. Washingtons posisjon, sanksjoner og alt, går i oppløsning.
Av M. K. Bhadrakumar.
Det er for tidlig å forutsi hva som vil komme ut av talen på tirsdag i Mansion House av Storbritannias utenriksminister James Cleverly som skisserer regjeringens holdning til Kina. The Global Times ga talen en forsiktig velkomst.
Det er klart at Storbritannia føler at det haster med å grave seg ut av det revehiet som de befant seg i etter kollapsen av Five Eyes-forsøket på å sette fyr på Hong Kong-protestene. Storbritannia kan ikke være langt bak når de generelle interessene til europeiske land som har dype gjensidig fordelaktige økonomiske bånd med verdens nest største økonomi, manifesterer seg som motvilje mot å bli dyttet frem som en fortropp i konfrontasjonen med Kina. (Se bloggen min Hvem tjener på en evig krig i Ukraina?)
Når det er sagt, er timingen interessant. Cleverlys tale kom rett etter telefonsamtalen mellom Kinas president Xi Jinping Ukrainas president Volodymyr Zelenskij (på sistnevntes anmodning.) Fra sin unike plass på den transatlantiske aksen kan Storbritannia fornemme rystelser som påvirker geopolitikken i Indo-Stillehavet og Ukraina-konflikten, som på noen måter henger sammen. Storbritannia posisjonerer seg.
Innholdet i samtaler på toppledernivå avsløres aldri offentlig, og den overveldende massen ligger under vann, som isfjell som kalver fra isbreer. Men den kinesiske utskriften av Xi-Zelensky-samtalen på tirsdag formidler en positiv tone.
Xi hyllet kinesisk-ukrainske forhold som «strategisk partnerskap som fremmer utviklingen og revitaliseringen av de to landene» og fortsatte med en smigrende henvisning til Zelenskijs personlige rolle. Xi uttalte også Kinas konsekvente posisjon gjennom «Gjensidig respekt for suverenitet og territoriell integritet er det politiske grunnlaget for forholdet mellom Kina og Ukraina.» Xi viste vilje til å fremme de to landenes strategiske partnerskap i et langsiktig perspektiv.
I Ukraina-spørsmålet kom Xi med tre nøkkelpunkter: Kinas «kjerneholdning er å legge til rette for samtaler for fred», slik det ble uttalt i posisjonsdokumentet fra 24. februar: Beijing har til hensikt å være proaktiv, og dialog og forhandlinger er den eneste veien videre.
Det springende punktet ligger i Xis referanse til «rasjonell tenkning og stemmer som er på vei oppover» i det siste, og at Kiev burde «gripe muligheten og bygge opp gunstige forhold for det politiske oppgjøret».
Xi holdt øynene på ballen og kan ha antydet at Zelensky fortsatt kan vinne med en knapp margin hvis bare den risikable, meningsløse ideen om en «motoffensiv», som er blitt plantet i tankene hans av Washington og London, blir satt til side.
Etter å ha merket Zelenskijs mottakelighet, foreslo kanskje Xi at Kina vil «gjøre sine anstrengelser for tidlig våpenhvile og gjenoppretting av fred.» Spesielt: «Kina vil sende spesialrepresentanten for den kinesiske regjeringen for eurasiske anliggender til Ukraina og andre land for å ha en grundig kommunikasjon med alle parter om den politiske løsningen av Ukraina-krisen.»
Men ingen tidshorisont ble nevnt. Ikke desto mindre har Xi gjort et proaktivt trekk. Hva kan beregningen være? På det åpenbare nivået har Xi nettopp hatt en rekke samtaler med europeiske ledere som besøkte Beijing, noe som overbeviste ham om at «Ukraina-krisen utvikler seg på komplekse måter med stor innvirkning på det internasjonale landskapet,» som han sa til Zelenskij.
I mellomtiden avslørte de lekkede Pentagon-dokumentene at uenighet, mistillit og divergenser mellom USA, Europa og Ukraina er alvorlige og blir stadig verre. På den annen side er Washington ikke bare det største hinderet for en våpenhvile og fredsforhandlinger, men presser de vestlige allierte til å samle seg bak sin Indo-Stillehavsstrategi for å demme opp mot Kina.
Det er her Frankrikes president Emmanuel Macrons ekstraordinære utbrudd i intervjuet med Politico, ombord på Cotam Unité (Frankrikes Air Force One) mens han returnerte fra Kina etter å ha tilbrakt rundt seks timer med Xi, blir et avgjørende øyeblikk.
Macrons rørende oppfordring om at Europa bør unngå å «komme inn i en blokk versus blokklogikk» ga gjenklang i Zhongnanhai (det kinesiske kommunistpartiets sentrale hovedkvarter, o.a.) – nemlig Europas lengsel etter strategisk autonomi; Europas gnagende tvil og tretthet av å være en «vasall»; og Europas mangfoldige utfordringer innen sosial styring og dets prioritering av utvikling og velstand, noe som til syvende og sist ikke gir det noe annet valg enn å omfavne Eurasia med større tilkoblingsmuligheter, utvikle bilaterale økonomiske og handelsforbindelser med Kina og gjenoppbygge bånd med Russland. Et snøskred av kinesiske kommentarer fulgte Macrons uttalelser. (her, her, her, her, her)
Et avgjørende argument kunne imidlertid ha vært den nylige lekkasjen av klassifiserte amerikanske og NATO-dokumenter om det ukrainske militæret og Kievs mye etterlengtede «vårmotoffensiv» (en lekkasje som det amerikanske justisdepartementet siden har åpnet en etterforskning av.)
Dokumentene avslørte en rekke svakheter og mangler ved det ukrainske militæret og røpet Washingtons topphemmelige vurdering om at det ukrainske militæret er i en kritisk situasjon etter nylige tilbakeslag. Faktisk uttrykte de en del usikkerhet og tap av selvtillit senket seg over Kiev, som er stadig mer usikker på standhaftigheten og påliteligheten til vestlig støtte.
Noe som forsterket dette var at de lekkede etterretningsrapportene viser at USA «også spionerer på Ukrainas øverste militære og politiske ledere, en refleksjon av Washingtons kamp for å få et klart syn på Ukrainas kampstrategier.» (New York Times) Skygger av Edward Snowden — slik beholder USA sitt hegemoni!
Ikke desto mindre har en lederartikkel i Global Times skrevet: «Som tiden går, har det internasjonale samfunnet engasjert seg i mer kjølig refleksjon over denne hete konflikten. Spesielt øker forhandlingsviljen blant alle parter, og mer rasjonelle stemmer dukker opp i ulike europeiske land. På en måte har muligheten for å fremme en politisk løsning på Ukraina-krisen vokst frem.»
Xi fulgte raskt opp samtalen med Zelenskij ved å utnevne Li Hui, visegeneraldirektøren for departementet for Eurasia i utenriksdepartementet, til å lede Kinas delegasjon for løsning av krisen i Ukraina. Det er en smart avgjørelse.
Li Hui, som er en av Kinas dyktigste Eurasia-hender, har tidligere gjort tjeneste som utsending til Kreml i en ekstraordinært lang periode på ti år (2009-2019). Han er godt kjent med både den ukrainske og russiske situasjonen, forstår psykologien til slaviske folk, og selvfølgelig snakker han russisk.
Utnevnelsen av en spesialrepresentant betyr et seriøst forsøk på å aktivere meklingsfunksjoner for å bygge broer. Men det er formidable utfordringer. Russland hilser alt velkommen som kan bringe slutten på Ukraina-konflikten nærmere, men bunnlinjen vil være at de fortsatt trenger å oppnå målene for sin spesielle militæroperasjon i Ukraina.
Russland ser heller ikke noen klar vilje fra Vestens side for en fredelig løsning. Det kan man skjønne, siden Washington er helt avhengig av en militær løsning og total seier.
Kina-meglede forhandlinger vil være et stort slag for den amerikanske strategien i Ukraina, og hvis den får gjennomslag, vil det sette USA på bakfoten også i Indo-Stillehavet. På kort sikt kan det derfor presset på Zelenskij for å starte «motoffensiven» bare bygge seg opp.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
China shifts gear on Ukraine mediation
Jordbruksoppgjøret: Er Hurdalsplattformen død?
Av Romy Rohmann - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/jordbruksoppgjoret-er-hurdalsplattformen-dod/
Staten har valgt å bare gå videre med forhandlingene med Bondelaget. Ønsker ikke staten å virkeliggjøre AP/SPs regjeringsplattform?
Av Romy Rohmann.
Dersom det er slik at politikerne ikke ønsker eller har vilje til å sikre norsk matproduksjon, så er det kanskje greit at de sier klart ifra om dette. Bøndene kan finne seg andre jobber, det kan ikke være den enkelte bondes private ansvar å produsere mat til det norske folk.
Som vi har skrevet om her tidligere på Steigan.no viser tallene fra Budsjettnemda at bondens inntekt har økt med 12.700 kr per årsverk, det er 15 000 kr mindre enn fremforhandlet avtale for 2022 og ser man dette i sammenheng med inflasjonen er det ikke en real inntektsvekst.
Det nærmeste inntektsnivået vi kan referere til er 212.000 kroner, som er beregningene Grytten-utvalget la fram i sin NOU 2022:14.
For å sikre norsk matproduksjon framover må bønder også sikres anstendig inntekt og arbeidsvilkår.
https://steigan.no/2023/04/jordbruksoppgjoret-2023-fredag-kom-tallene-fra-budsjettnemda/
NBS forlot aldri forhandlingsbordet, staten valgte å gå videre med forhandlingene bare med Norges Bondelag, det er første gang dette har skjedd. Det er nok både lettere og antakelig billigere å oppnå en enighet med BL aleine enn om NBS hadde vært med.
Vi ønsket å legge fram vårt krav sier leder Tor Jacob Solberg.
https://steigan.no/2023/04/norsk-bonde-og-smabrukarlag-forlot-aldri-forhandlingsbordet/
Når bønder nå kjemper en kamp for fortsatt matproduksjon i Norge er dette en kamp som angår alle i samfunnet vårt.
NBS hadde med seg tre sakkyndige inn i forhandlingene som fra hver sin posisjon understreket betydningen av at produksjon av mat i Norge ikke bare er en sak for bønder. Disse tre var:
Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet og nå leder i Pensjonistforbundet. Davidsen har også vært medlem av LOs sekretariat.
Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.
Pensjonert generalløytnant Robert Mood. Mood er også tidligere generalmajor i den norske hæren.
Disse tre har på hver sin måte forklart viktigheten av norsk landbruk og igjen hvorfor denne kampen bøndene fører er viktig for alle. Dette har vi skrevet om her den 19.4.
https://steigan.no/2023/04/landbruksoppgjoret-naermer-seg-og-norsk-bonde-og-smabrukarlag-er-klare/
Det har blitt ført referater fra statens underhåndskontakt med Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag i perioden 21. -24 april og sammen med disse referatene leverte faglaga hvert sitt posisjonsnotat.
I posisjonsnotatet NBS la fram 24.4 skriver NBS blant annet:
Videre skriver NBS dette:
I Notatet skriver NBS videre at det er dette de har lagt til grunn når de har utarbeidet innretning og størrelse på tilbudet.
De skriver også at de ber regjeringa på det sterkeste å følge opp egne målsettinger i en tid der verden har for lite mat til å brødfø hele verdensbefolkningen, og FN klart og tydelig oppfordrer alle nasjoner til å sikre egen matberedskap og matproduksjon. Vårt solidariske ansvar som et av de rikeste land i verden er åpenbart ikke å ta ressurser fra andre land, og da fattige land spesielt.
Hele posisjonsnotatet han du lese her:
Nå er det altså bare BL som skal føre denne kampen videre på vegne av alle bøndene og andre i Norge. Når staten legger fram sitt forslag 5.mai den blir det kun BL og staten som forhandler videre.
Disse forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai.
Vi får håpe stortingspolitikerne ser sitt ansvar når den framforhandlede avtalen kommer til deres bord.
Næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, advarer mot at det historiske bruddet ikke må bryte med de kravene til jordbruksoppgjøret som Stortinget allerede er enige om og sier i Nationen 25. april:
Det er svært trist at det er blitt brudd i forhandlingene på et så tidlig tidspunkt, og vi oppfordrer partene til å samles igjen for å finne et felles utgangspunkt for å ivareta matsikkerheten og samfunnsoppdraget til jordbruket. Om ikke, får Stortinget en stor utfordring i å ha tillit til forhandlingsinstituttet.
Nationen skriver videre at: Fylkesnes viser til at Stortingsflertallet tidligere har blitt enige om at regjeringa skal levere en tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.
Opptrappinga skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag. Dette er ikke på plass. Det er heller ikke målet om å gjøre en grønn omdreining i landbruket, som stortingsflertallet vedtok under fjorårets jordbruksoppgjør.
Selv om staten nå ikke forhandler videre med Norsk Bonde- og Småbrukarlag, må jordbruksforhandlingene følge opp føringene Stortinget har gitt for jordbrukspolitikken, påpeker Fylkesnes.
Vi forventer at regjeringa følger opp den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget om hva som skal være førende for staten i jordbruksoppgjøret. Økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet. Og det haster, fortsetter Fylkesnes og advarer:
Det at bøndene ikke får det inntektsløftet de er forespeilet vil gjøre at vi får store problemer i landbruket framover. Det er ikke i tråd med det Stortingets mål for jordbruket, matsikkerheten, distriktspolitikken og den bærekraftige utviklingen verden trenger å se.
SV er ikke det eneste partiet som kommenter at Staten bare har valgt å gå videre med forhandlingene med BL.
Geir Jørgensen i Rødt ber Borch ta hva han kaller «politisk ansvar».
NBS er en organisasjon som har styrket seg betydelig i medlemstall siden sist. Selv om det er mulighet i jordbruksavtalen til å forhandle med kun én, er det direkte uklokt. Jeg forventer at Sandra Borch også forhandler med NBS og tar de inn til samtaler i kommende uker, sier han til Nationen.
Bruddet i forhandlingene er, ifølge Jørgensen, alvorlig.
Situasjonen er betegnende for hvor vanskelig det er i norsk jordbruk, og hvor stor avstand det er mellom den jevne bonde uavhengig av faglag, og det som er virkeligheten.
Jørgensen er kritisk til at Borch enda ikke har levert på Stortingets krav om inntektsutjevning.
Det inntektsløftet bonden har blitt lovet er ikke kommet. Her må man velge å se hele landbruket under ett og å samtale med begge. Begge organisasjonene har rimelige krav som regjeringa må forholde seg til.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne er også tydelig på hva han mener og retter en lignende advarsel til landbruksministeren også i Nationen.
Det er ikke snakk om å knipse Småbrukarlaget av bordet, selv om de har litt færre medlemmer enn Bondelaget.
Han er spent på hvordan Borch vil ivareta synspunktene til NBS videre i forhandlingene.
Det som jo er en selvfølge er at landbruksministeren er nødt til å forholde seg til begge faglagene. Det ville være helt uhørt om hun lot være å snakke med en organisasjon som representerer en masse bønder. Om hun gjør det i samme rom som Bondelaget eller på et annet vis, mener jeg ikke noe om. Men at hun er nødt til å også ha en fullverdig dialog med NBS helt fra starten, antar jeg som en selvfølge. Jeg ville reagere veldig sterkt hvis ikke hun gjorde det.
Hansson i MDG omtaler bruddet som «veldig synd», men gir også støtte til NBS.
De er det helt tydelige på sitt grunnsyn. Det er nyttig og avklarende. Så har det alltid kostnader når man er minstemann og setter hardt mot hardt. Men jeg har respekt for at de gjør det, sier han, og kaller tilnærmingen «aktverdig».
Stortingspolitiker Alfred Bjørlo i Venstre går også ut med Støtte i NBS, Nationen skriver:
Norsk Bonde- og Småbrukarlag får også støtte fra Venstre.
Jeg forstår veldig godt at de gjør som de gjør, nettopp ut ifra det at det vi etterlyser: En mye mer grunnleggende diskusjon om norsk mat og landbrukspolitikk, sier stortingspolitiker Alfred Bjørlo.
Han viser til at NBS på sine nettsider oppgir at jordbruksoppgjøret handler om mer enn bondens inntekt, og viser til regjeringas mål om økt selvforsyning av mat, styrket matsikkerhet, god dyrevelferd og bærekraftig produksjon.
Jeg forventer at Borch ser at norsk landbrukspolitikk befinner seg i en kritisk fase, sier Bjørlo.
Venstre-politikeren etterlyser at det kommer en helhetlig, politisk sak til Stortinget, om hvor regjeringa vil med mat- og norsk landbruk.
Når den framforhandlede avtalen og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai bør den være god, og i tråd med Hurdalserklæringa, ellers kan det vel hende at den verken får støtte fra SV, R, MDG eller V og det vil jo by på problemer for regjeringa. Det er ikke lett å spå hva som kan skje dersom Regjeringa vil måtte søke støtte fra Høyre for å få avtalen i havn.
Storbritannia: 92 % av covid-dødsfallene var blant dem som hadde tre eller flere vaksiner!
Av skribent - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/storbritannia-92-av-covid-dodsfallene-var-blant-dem-som-hadde-tre-eller-flere-vaksiner/
Av The Expose
De britiske helsemyndighetene har gitt ut offisielle tall som viser en sjokkerende sannhet: Den full- vaksinerte befolkningen hadde 92 % av covid-dødsfallene gjennom hele 2022 – og 9 av 10 covid-dødsfall i England de siste to årene.
Tallene ble publisert av et britisk helsemyndighetsorgan, Office for National Statistics (ONS), 21. februar 2023. Rapporten, med tittelen «Dødsfall etter vaksinasjonsstatus, England, 1. april 2021 til 31. desember 2022′ finnes på ONS-nettstedet.
Den nye rapporten inneholder tall om dødelighet etter vaksinasjonsstatus for dødsfall av alle årsaker, dødsfall av covid og dødsfall som ikke involverer covid. Ved å se på tabell 1 i datasettet kan vi se at det store flertallet av covid-dødsfallene skjedde blant de som hadde fått tre eller flere doser av covid-injeksjonen.
Tallene viser at covid-dødsfall blant den uvaksinerte befolkningen har blitt nesten ubetydelig, mens dødsfall blant den vaksinerte befolkningen har øket betydelig over tid.
I mai 2021 var det for eksempel 205 covid-dødsfall blant den vaksinerte befolkningen, og bare 84 blant den uvaksinerte befolkningen.
Men spol frem et år, og vi finner at covid-dødsfall økte med 450%, med 1.494 blant de vaksinerte og bare 96 blant de uvaksinerte. Det er sjokkerende å se at til tross for booster-massevaksineringen vinteren 2021 gjorde ikke injeksjonene noe for å minske det enorme antallet dødsfall blant den vaksinerte befolkningen.
Faktisk tyder tallene på at booster-massevaksineringen faktisk gjorde ting verre.
Tallene viser at 25.758 av 28.041 covid-dødsfall i England mellom 1. januar 2022 og 31. desember 2022 var blant den fullvaksinerte befolkningen. Sjokkerende nok betyr dette at den fullvaksinerte befolkningen hadde 92 % av alle covid-dødsfall gjennom hele 2022.
I mellomtiden var det 45.191 covid-dødsfall i England mellom 1. april 2021 og 31. desember 2022, og 38.884 av disse dødsfallene var blant den fullvaksinerte befolkningen, mens bare 6.307 dødsfall var blant den uvaksinerte befolkningen. Dette betyr at den fullt vaksinerte befolkningen hadde 9 av 10 covid-dødsfall i løpet av nesten to år.
Dette reiser et viktig spørsmål: Er covid-injeksjonene virkelig opptil 95 % effektive for å forhindre død? Tallene tyder på noe annet. Det er bekymringsfullt å se at nyheter som dette blir feid under teppet av hovedstrømpressen. Hva annet blir vi ikke fortalt?
Det er på tide at vi tar ansvar for vår egen helse og tar informerte beslutninger om kroppen vår. Vi må ikke blindt følge myndighetenes anbefalinger uten å se på tallene og stille spørsmål ved det vi blir fortalt. Det er tydelig fra disse tallene at noe ikke fungerer, og det burde vært rettet opp for over et år siden.
Fra The Expose, publisert 23 april 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no.
Originalartikkel:
Pfizer killed your Friends & Family for Profit – 92% of COVID Deaths were among the Triple+ Vaccinated in 2022 according to UK Gov
Tucker Carlson prøvde å tjene to herrer
Av Jonathan Cook - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/tucker-carlson-provde-a-tjene-to-herrer/
Fox News-verten betalte prisen fordi han prøvde det umulige, å stå på begge sider av skillet mellom konsernmedier og kritisk journalistikk, skriver Jonathan Cook.
Av Jonathan Cook, 27. april 2023, Jonathan-Cook.net
Noen av de menneskene som nå er opptatt med å hate Tucker Carlson, med god grunn, mangler det større bildet. Carlson var et genuint avvik i amerikanske konsernmedier. Derfor er han borte, sparket av medietitanen Rupert Murdoch.
Ja, gjennom årene spilte Carlson på hvit frykt, som plasserte ham ettertrykkelig på høyresiden. Men han ga også over sin massive bedriftsplattform på Fox News, plass til noen av tidens mest kritiske og gjennomtenkte uavhengige journalister og kommentatorer, fra Glenn Greenwald og Aaron Matè til Jimmy Dore.
Carlson brakte dem ikke bare inn i stuene til vanlige mennesker, han hjalp dem også utvilsomt med å øke sitt publikum og innflytelse.
På den måten eksponerte han vanlige amerikanere for kritiske perspektiver, spesielt på amerikansk utenrikspolitikk, som de ikke hadde noe håp om å høre noe annet sted og absolutt ikke fra såkalte «liberale» konsernmedier som CNN og MSNBC.
Og han gjorde det mens han stadig latterliggjorde medienes feige samspill med makthaverne.
Men alt dette blir ignorert. Medieanalysen av Carlsons avgang har så langt nesten utelukkende lagt vekt på hans sammenstøt med Fox News-ledelsen, og en rekke respektløse tweets, som har kommet frem som et resultat av den nylige Dominion-rettssaken, der Murdoch ble tvunget til forlik, med en massiv utbetaling.
Men disse sammenstøtene kan ikke forstås utenfor en bredere kontekst, der Carlson presset mot institusjonelle mediebegrensninger hos Fox, designet for å forhindre journalistikkens virkelige arbeid: å holde de mektige ansvarlige.
Stillheten om Nord Stream
Her er bare en smakebit på noen av høydepunktene fra hans tid hos Fox News:
Mens resten av amerikanske medier ignorerte en stor etterforskning gjort av den legendariske journalisten Seymour Hersh, eller avledet oppmerksomheten mot en gal, halvoffisiell konspirasjonsteori, som involverte et useriøst mannskap på en yacht, våget Carlson å presentere bevis for at USA sprengte Nord Stream-rørledningene, en handling av enestående industriell og miljømessig terrorisme rettet mot Europa:
Unikt blant konsernjournalister, ga Carlson sendetid til vitnesbyrd fra varslere i OPCW, FNs organ som overvåker kjemiske våpen. Vitnesbyrdet bekreftet at OPCW, under amerikansk press, rigget en etterforskning av et gassangrep i Douma, Syria, for å klandre den syriske presidenten Bashar Assad og i ettertid gi påskudd for ulovlige amerikanske, britiske og franske luftangrep:
Carlson brøt nylig med konsensus i de store mediebedriftene ved å fremheve innholdet i Pentagon-lekkasjene, ikke minst at amerikanske soldater kjemper i det skjulte i Ukraina. Han gikk lenger, og kritiserte journalistkolleger for å ha samarbeidet med Det hvite hus for å bidra til å spore opp lekkasjen og dekke over de viktigste avsløringene:
Og han ga en åpen mikrofon til Jimmy Dore for å forklare at USA for tiden fører uprovoserte kriger mot Russland og Kina: «Din fiende er ikke Kina. Din fiende er ikke Russland. Din fiende er det militærindustrielle komplekset. … USA er verdens terrorist.»
Som Dore tvitret etter sparkingen av Carlson: «Ingen andre, i alle konsernnyhetene, bringer noen gang inn antikrigstemmer, [og] den som gjorde det, ble nettopp økset. Det spiller ingen rolle at han er det mest sette showet i alle nyheter, omtrent som da MSNBC sparket Phil Donohue for hans anti-Irakkrig dekning, da han hadde #1-show på nettverket.»
Løs kanon
I stedet for å ønske denne merittlisten velkommen, foretrakk tribalister på den såkalte venstresiden i stedet å anklage Greenwald, Maté og andre, enten for å oute seg som høyreorienterte ved å opptre på Carlsons show, eller for å gi legitimitet til Fox’ hvite skremselspropaganda.
Det nådde til og med det absurde dypet, at enhver retweet av et Carlson-klipp ble fordømt fordi venstresiden angivelig forgiftet sin egen brønn. Vi skulle angivelig snart konvertere fra sosialisme til nasjonalsosialisme.
Men hvis Murdochs sparking av Carlson antyder noe, er det at konsernmediene hadde blitt stadig mer redde for i hvilken grad Carlson var i ferd med å bli en løs kanon, og at den typen uavhengig journalistikk han var vertskap for og forsterket, fikk gjennomslag.
Gjennom en rask økning i sine seertall, beviste Carlson at det er en stor appetitt for historier som stiller spørsmål ved konsensus-fortellingen, pålagt av resten av de store mediebedriftene, for historier som faktisk stiller de mektige til ansvar, snarere enn bare å hevde det, og for historier som nekter å anta at vestlig innblanding rundt om i verden, nødvendigvis er en god ting.
Hvis det bare var hvit frykthissing som trakk publikum og drev nyhetsverter til topplassering i TV-nettverket, ville Sean Hannity sikkert være kongen av rangeringene, ikke Carlson.
Virkeligheten, den Carlson bekrefter, er at det er et publikum som er klar til å lytte til kritisk, uavhengig journalistikk, når den kan bli funnet. De store mediebedriftenes jobb er nettopp å hindre seerne i å høre dissidentsynspunkter, en regel Carlson spilte fort og løst med for lenge. Nå ser det ut til at han har betalt prisen.
Skjebnen beseglet
Det er også interessant å vurdere, hvis vi diskuterer effekten av å eksponere Fox News-publikum for venstreorienterte og dissidentperspektiver, hvilken innvirkning Greenwald, Maté og andre hadde på Carlson selv.
De som kjenner ham godt, som Greenwald, har hevdet at Carlson er på en politisk vei bort fra synspunktene han en gang hadde. Det er absolutt bevis for dette. Og det kan være at det bare var slike bevis som beseglet hans skjebne.
Carlson høres mer ut som Noam Chomsky, og refererer i klippet nedenfor til media som et «kontrollapparat» og innrømmer at «jeg tilbrakte mesteparten av livet mitt med å være en del av problemet», blant annet ved å promotere Irak-krigen i 2003.
Carlson:
«Mediene er ikke her for å informere dere. Virkelig! Selv på de store tingene som virkelig betyr noe, som økonomi, kriger, Covid … Deres jobb er ikke å informere dere. De jobber for den lille gruppen mennesker som faktisk styrer verden. De er deres tjenere … Og vi bør behandle dem med maksimal forakt, fordi de har fortjent det.»
Antagelig forsto Murdoch at han i stor grad var inkludert i «den lille gruppen mennesker som faktisk styrer verden», en gruppe som burde «fortjene vår forakt».
Men utover å spekulere om Carlsons motiver, er det mer betydningsfulle poenget, det vi bør feire og fremheve, at medias «forbrukere» sakte blir mindre passive og mer kritiske til tradisjonelle informasjonskilder.
Carlson forsto den trenden og prøvde å stå på begge sider av dette skillet. Han hadde en fot i både konsernmedieleiren og den uavhengige leiren. Gjennom sparkingen har han bevist hvor uholdbar den posisjonen er.
Den ene leiren, de store mediebedriftene, er der for å underholde og distrahere oss, og holde oss innelåst i stammeidentiteter, og stange hodene mot hverandre i fullstendig nytteløshet. Den andre leiren, uavhengige medier, er der for å hjelpe oss å tenke mer kritisk om makt og om vårt ansvar som borgere.
Du kan ikke tjene begge de to herrene, som Tucker Carlson nettopp fant ut på den harde måten.
Denne artikkelen er fra forfatterens blogg Jonathan Cook.net
Tucker Carlson Tried to Serve Two Masters
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
PS:
Ikke helt uventet liker avisa Klassekampen at Murdoch sparket Tucker Carlson: Vi er kvitt ham! For denne gang. So long, Tucker
Retten reverserer Frankfurt-forbudet mot Roger Waters-konsert
Av skribent - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/retten-reverserer-frankfurt-forbudet-mot-roger-waters-konsert/
Kjennelsen i favør av Pink Floyd-grunnleggeren blir hyllet som en seier for kunstnerisk frihet og, som en palestinsk rettighetsaktivist uttrykte det, «en episk fiasko for Israel-lobbyen».
Av Brett Wilkins
Common Dreams, 26. April, 2023
En tysk domstol besluttet mandag at byen Frankfurt ikke kan avlyse en kommende Roger Waters-konsert etter anklager om antisemittisme som stammer fra Pink Floyd-grunnleggerens frittalende kritikk av israelsk apartheid og andre forbrytelser mot palestinere.
Deutsche Welle rapporterer at en administrativ domstol i Frankfurt avgjorde at konsertarrangøren Mess Frankfurt, delstaten Hessen og byen er forpliktet til «å gjøre det mulig for Waters å arrangere konserten», en del av den 79 år gamle engelske rockerens «This Is Not a Drill!»–turné den 29. mai, som kontraktsmessig avtalt. Byen og staten hadde beordret Mess Frankfurt til å avlyse showet, og kalte Waters en av «verdens mest innflytelsesrike antisemitter».
[Realted: WATERS CONCERT: The World As It Is]
«Politikere har ikke rett til å skremme artister og deres fans ved å forby forestillinger», sa Waters før saken. «Jeg kjemper for alle av våre menneskerettigheter, inkludert retten til ytringsfrihet.»
«Jeg vil for ordens skyld og en gang for alle si at jeg ikke er og aldri har vært antisemittisk, og ingenting som noen kan si eller publisere vil endre det,» skrev Waters i forrige måned. «Mine godt publiserte synspunkter er helt knyttet til politikken og handlingene til den israelske staten, og ikke til Israels folk.»
Mens Josef Schuster, president for sentralrådet for jøder i Tyskland, sa at han var «forbløffet» over rettens kjennelse, hyllet Waters’ tilhengere det menneskerettighetsforkjemperen Steven Donziger kalte «en seier for kunstnerisk frihet».
Skjermbilder som akkompagnerer låten «Us and Them» under en Roger Waters-konsert i 2022. (Joe Lauria)
Den palestinske rettighetsaktivisten Sarah Wilkinson sier avgjørelsen representerer «en episk fiasko for Israel-lobbyen».
I søksmålet for å stoppe Frankfurt-konserten siterte statlige og kommunale tjenestemenn kunstnerens støtte til den ikke-voldelige Boikott-, De-invester- og Sanksjonsbevegelsen (BDS) for palestinske menneskerettigheter, hvorav mange fremtredende medlemmer er jødiske, samt hans visning av en griseformet ballong merket med en Davidsstjerne under hans show og hans sammenligninger av Israel med apartheid-tidens Sør-Afrika, som begrunnelse for å kansellere forestillingen.
Roger Waters på konsert i Raleigh, N.C., 2022. (Joe Lauria)
Høytstående sørafrikanske tjenestemenn har fordømt israelsk apartheid, som blir erkjent av et økende antall menneskerettighetsgrupper rundt om i verden, inkludert i Israel.
Mens retten fant at det kan være i «spesielt dårlig smak» å la Waters opptre på Frankfurt Festhalle, der 3000 jøder ble fengslet før de ble sendt til konsentrasjonsleirer under Holocaust, sa tribunalet at konserten «ikke ville være skadelig for disse menneskenes menneskeverd».
Retten sa også at selv om Waters konserter inneholder «symbolikk åpenbart basert på det nasjonalsosialistiske regimet», kan showene «betraktes som et kunstverk» som «ikke glorifiserte eller relativiserte nazistenes forbrytelser, eller identifiserte seg med nazistisk rasistisk ideologi».
Det er strenge lover i Tyskland som forbyr visning av nazistiske bilder og memorabilia.
I en kronikk publisert i forrige måned av Common Dreams, skrev Vijay Prashad og Katie Halper, som lanserte en underskriftskampanje til støtte for Waters, signert av mer enn 36.000 mennesker, at «i en mer sivilisert verden» ville Frankfurt «gi den velkjente musikeren en pris for hans mot, og ikke prøve å bringe ham til taushet med statlig sensur for hans kritikk av israelsk apartheid.»
Brett Wilkins er skribent for Common Dreams.
Denne artikkelen er fra Common Dreams.
Court Reverses Frankfurt Ban on Roger Waters Concert
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Den nye Jalta
Av George Chabert - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/den-nye-jalta/
Historie går i arv. Alt i 1787 erklærte Alexander Hamilton at Europas overlegenhet «har fristet henne til å opphøye seg selv til verdens herskerinne og til å betrakte resten av menneskeheten som skapt til hennes fordel.» Nord Amerika måtte forene seg i en føderalstat for å frigjøre seg fra Europas grep: «La de tretten statene, bundet sammen i en streng og uoppløselig union, bli enige om å opprette ett stort amerikansk system, overlegen all transatlantisk makt eller innflytelse, og i stand til å diktere vilkårene for forbindelsen mellom den gamle og den nye verden!»
Hundrefemtiåtte år og to verdenskriger senere, ble målet endelig oppnådd ved Jaltakonferansen. Taktikken, oppsummert av Harry S. Truman i 1941, var en klassiker: «Hvis vi ser at Tyskland vinner krigen, bør vi hjelpe Russland; og hvis Russland vinner, bør vi hjelpe Tyskland, og på den måten la dem drepe så mange som mulig.» Etter fem år med krig og titalls millioner døde, de fleste i Russland, ble Europa delt i to og i flere tiår var det USA som dikterte «den gamle verdens» økonomiske, politiske, militære, og kulturelle utvikling.
Men som Rocambole, Europa var ikke død. Frigjort fra kostbare kolonikriger opplevde Europa 30 år med en kontinuerlig økonomisk utvikling og modernisering som franskmennene kaller den dag i dag «de 30 gloriøse årene». Tyskland ble etter hvert en industriell koloss, og etter tysk gjenforening var landet blitt for mektig. Euroen erstattet ikke den amerikanske valuta, men tegnet muligheten på en annen finansiell verdensorden der Dollaren ikke lenge tronet alene.
Ikke nok med det, med regelmessighet kom franske presidenter med erklæringer om Europas rett til egne valg. Sist var Emmanuel Macron: Uten «strategisk autonomi» risikerer Europa å «gå ut av historien», advarte den franske presidenten i et intervju under sitt nylig statsbesøk i Kina. For ham er strategisk autonomi avgjørende for å forhindre at europeiske stater forblir Amerikas «vasaller». Europa, mente presidenten, bør være «den tredje polen» i møte med Kina og USA. Men USA vil nødig la Europa seile sin egen sjø. Det vil den framprovosert konflikt i Øst-Europa og stadig utvidelse av NATO sørge for at det ikke skjer.
Ukrainakrigen er nå blitt til en europeisk krig, og Europe vil alene bære på konsekvensene. På kun ett år ga Europa avkall på sin energi uavhengighet, illustrert på den mest ydmykende vis med sabotasjen av Nord Stream og følgende beskyttelsen av de ansvarlige. På kun ett år har Europa godtatt å kutte økonomiske forbindelser med verdens største land, dets naturressurser og dets markedets uendelige vekst muligheter.
Fra Spania til Finland har Europa godtatt å støtte en krig som tømmer kontinentets militære lagre og øker eksponentielt landenes gjeldsbyrde. Jo lengre krigen varer jo mer svekket vil Europa bli. Slik må forstås Stoltenbergs gjentatte uttalelser om Ukrainas fremtidige NATO-medlemskap – en velkjent ufravikelig casus belli for Russland – og press for en ukrainsk vinter, vår, sommer eller høst offensiv. Budskapet er entydig: Krigen må fortsette!
Russland forventer jo en lang krig. De tsjetsjenske krigene varte til sammen over 10 år. Hvorfor skulle et land som er langt mektigere enn Tsjetsjenia og som støttes av NATO ta mindre tid? Tidligere russisk general og nå deputert til Statsdumaen Andrej Guruljov tror at krigen vil vare fram til 2027 eller 2030. Når den nye «Jaltakonferansen» endelig finner sted, vil en ytterst svekket Europa bli nødt til å godta hva som nå skal bestemmes på hennes vegne. Som i 1945.
Den nye Jalta vil derimot ikke føre til 70 års fred i Europa som i 1945. Russland vil komme forsterket ut, både militært, politisk, geografisk og ikke minst økonomisk. Slik ser Senator Marco Rubio den kommende verdensorden: «De kommer til å handle i sine egne valutaer. De skaper en sekundær økonomi i verden, helt uavhengig av USA». Og verst av alt: «Om fem år vi kan ikke lengre truer med sanksjoner, fordi det vil være så mange land som handler i andre valutaer enn dollar at vi ikke vil ha mulighet til å sanksjonere dem!»
Den nye Østfronten, med de sterke antirussiske baltiske land og Polen, vil bli Amerikas viktigste politiske og militære satsning i Europa. Som Polens statsminister nylig sa i svar til Frankrikes kall om større autonomi for Europa, «I stedet for å bygge strategisk autonomi fra USA, foreslår jeg et strategisk partnerskap med USA». I Washington, Morawiecki tilføyde: «Jeg ser ikke noe alternativ og vi er helt på bølgelengde her til å bygge en enda tettere allianse med amerikanerne.» Den nye kalde krigen vil bli varm og det er ikke sagt at Rocambole vil overleve.
Et planlagt tyveri!
Av skribent - 28. april 2023
https://steigan.no/2023/04/et-planlagt-tyveri/
Av Kjell Jan Hammer.
I visse samfunnsmessige tidsperioder hvor det er stor etterspørsel av arbeidskraft, kan arbeidsfolk klare å legge til side litt av sin hardt tiltrengte arbeidslønn som oppsparte midler, ofte som sparing hos sin bankforbindelse. Dette gjøres for å kunne ha en viss buffer mot vanskeligere tider eller for å kunne skaffe seg nødvendigheter som kan gjøre dagliglivet litt lettere. I gode tidsperioder kan dette skje over noen år og de oppsparte midlene som ofte er ganske små som kapital, kan komme godt med.
Bankkapitalen (finanskapitalistene) er svært glad i disse pengene som settes inn. Pengene kan lånes ut mot renter, penger som avler penger, så lenge pengene ikke tas ut av eierne.
Norge skal tilpasses og innordnes i det europeiske fellesskapet: EU, og på litt sikt, bli fullverdig medlem. Det er finanskapitalen (bankene og kreditt-institusjonene) og partiene: Høyre og Arbeiderpartiet skjønt enige om
Så tar plyndringene av de sårt oppsparte midlene til:
Strømprisene i Norge skal harmoniseres med energi prisene i EU. En vanvittig øking av prisen på strøm blir resultatet.
Krigen mot Russland hvor USA/NATO bruker Ukraina som slaktoffer, førte til at USA og EU satte i gang en rekke straffetiltak (sanksjoner) mot Russland som igjen førte til en kraftig utgiftsøkning på energi og andre grunnleggende varer. En kraftig prisøkning på energi (strøm og drivstoff) samt dagligvarer som familiene trengte, ble resultatet.
Den norske staten fulgte opp ved å øke alle sine avgifter.
Norges Bank og det norske bankvesen (finanskapitalen) lukker håven (fiskehåven) rundt sine lojale bankkunder og øker systematisk rentene på sine lån.
På utrolig kort tid forsvinner de små og sårt oppsparte midlene som arbeidsfolk har satt inn på sine bankkontoer, som dugg for solen. Tyveriet er effektivt utført!
LO krever økt kjøpekraft!
Vil lønnsoppgjøret føre til økt kjøpekraft, det vil si: Reallønnsøkning for arbeidsfolk? LOs krav var 5,2% lønnsøkning, medfører det reallønnsøkning? Allerede som utgangspunkt er dette et bedrag. Konsumprisindeksen fra SSB fra mars 2022 til mars 2023 var på 6,5 prosent. Altså en minus på 1,3 prosent. På langt nær alle vil kunne gjennom lokale lønnsforhandlinger få et tillegg, som i sum sammen med det generelle tillegget som ble gitt, oppnå 5,2% prosent i lønnsøkning.
Vil prisene stoppe å stige når arbeidsfolk har fått litt høyere lønn? Nei på ingen måte. Kapitalistene vil prøve å ta tilbake lønnspålegget så raskt som mulig.
Vil Norges Bank og finanskapitalen stoppe økingen av rentene på lån? Inge ting taler for det. De skal jo holde inflasjonen (prisstigningen) under kontroll? Eller rettere sagt: Håve inn kapital (penger) til sine slunkende (umettelige) kasser.
Vil staten (det er ikke folkets stat, men kapitalens stat) komme med nye avgiftsøkninger? Det er vel sannsynlig!
Her er et eksempel på virkningen av det seierrike lønnsoppgjøret:
LO Stat og Spekter (statens arbeidskjøper) har oppnådd enighet for over 50 000 medlemmer/ansatte. Alle får et generelt tillegg på kr14 625 per år. Det vil gi kr 1219 per måned. De som tjener kr 490 242 eller lavere, vil få et lavlønnstillegg på kr 5850 per år eller kr 1706 per måned. Økt skatt tar sitt og har du eller familien din, 1,5 – 2 millioner i lån i tillegg (noe som er helt vanlig i dag) så har rentestigningen og økt skatt fjernet hele tillegget.
Tyveriet av arbeidsfolks livsmidler utføres på en raffinert og effektiv måte. Den virkelige kjøpekraften til folket vil fortsetter å synke.
Visste lederne i LO dette på forhånd? Ja selvfølgelig. Hvorfor gjorde de det da?
Grunnene er at her i vårt land er det utviklet et tett samarbeid mellom kapitalister og partier, styrt av finanskapitalen og partiene: Høyre og Arbeiderpartiet og med ledelsen i LO som lojale medspillere. Folket skal styres og holdes i nakkeskinnet. Et av deres viktigste mål er å tilpasse Norge til EU og på sikt sørge for fullt medlemskap.
Hvorfor skal arbeidsfolk i Norge ha det bedre enn for eksempel arbeidsfolket i Frankrike og Spania? Det er da ikke solidarisk! La oss forenes i fattigdom? Eller skal vi finne på noe annet?
Ålesund 26. april 2023
Kjell Jan Hammer