Nyhetsbrev steigan.no 28.03.2024
Chris Hedges: PEN America ødelegger seg selv
I Tyskland lever ett av fem barn i fattigdom
Innbyggerne i EU vil ikke ha «Net Zero»
Rettighetsekspert: «rimelige grunner» til å slå fast at folkemord blir begått i Gaza
HPV-vaksine knyttes til 4 ulike autoimmune lidelser
Kina rangerer først i antall artikler publisert i verdens mest fremste tidsskrifter
NRK erstatter kunnskap med uvitenhet
Trikk: Tryggere på femtitallet?
Chris Hedges: PEN America ødelegger seg selv
Av Chris Hedges - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/chris-hedges-pen-america-odelegger-seg-selv/
I mai 2013 trakk Hedges seg fra PEN America da den utnevnte tidligere tjenestemann i utenriksdepartementet Suzanne Nossel til å lede den. Et tiår senere har PEN America blitt en propagandaarm av staten, blant annet om Julian Assange.
ScheerPost 26. mars 2024.
PEN America, en gang en viktig forsvarer av rettigheter for forfattere, redaktører og kunstnere, har under ledelse av Suzanne Nossel, tidligere tjenestekvinne i utenriksdepartementet, forlatt sitt oppdrag, ødelagt sin troverdighet og fremprovosert et opprør blant sine medlemmer.
PEN nekter å fordømme folkemordet i Gaza og Israels målrettede drap på forfattere, akademikere og journalister, som har ført til at mange forfattere har trukket seg fra den årlige PEN World Voices Festival i New York og Los Angeles, planlagt i april og mai.
PEN America har ikke bare unnlatt å fordømme folkemordet, men gir plattformer til israelere som bruker rasistisk og dehumaniserende språk for å beskrive palestinere. Den svartelister de som støtter BDS – boikott-, avhendings- og sanksjonsbevegelsen.
PEN America fungerer som en propagandaarm for administrasjonen til president Biden- og den ukrainske regjeringen – inkludert utestengelsen av russiske forfattere fra et PEN-arrangement i mai i fjor. Den har gjentatt falske anklager mot Julian Assange og nektet å klassifisere ham som journalist.
PEN America promoterer politisk propaganda. Det er vår versjon av Union of Soviet Writers. Menneskerettighetsbruddene begått av USAs fiender er avskyelige forbrytelser, men de til USA eller dets allierte blir ignorert eller hvitvasket.
Forfattere og redaktører, som Assange, som avslører statens løgner og forbrytelser, blir diskreditert, mens propagandister for USA-imperialismen og apartheidstaten Israel – selv om den utfører folkemord – blir hyllet.
Angela Flournoy og Kathleen Alcott avlyste sin deltakelse på PENs «New Year, New Books»-arrangement i januar, på grunn av PENs invitasjon til Mayim Bialik, som Flournoy forklarte at engasjerer seg i «dehumaniserende, antipalestinsk propaganda og samler sine fem millioner tilhengere til det israelske militærets sak».
På Bialik-arrangementet i Los Angeles i februar, ble den palestinsk-amerikanske forfatteren Randa Jarrar fjernet med makt fra rommet for å protestere.
Alcott skrev i en e-post til PEN America:
«.. hvis jeg myser kan jeg kanskje finne to omtaler [på PEN America’s twitter feed] av ordet Palestina, en i referanse til en kronikk i Newsweek som oppmuntrer til en virkelig impotent og ahistorisk nøytralitet (så vel som, uten tvil, noe internalisert islamofobi).»
Over 600 forfattere, deriblant Roxane Gay og Nana Kwame Adjei-Brenyah, signerte i forrige måned et åpent brev, der de krevde at «PEN … tar et faktisk standpunkt mot et faktisk folkemord.»
PEN America er en nikkedukke for USA og Israel. Nossel aksepterte finansiering fra den israelske regjeringen – som rutinemessig sensurerer og fengsler palestinske journalister og forfattere i Israel og på den okkuperte Vestbredden, og myrder dem og deres familier i Gaza – til den litterære gruppens årlige World Voices-festival i New York.
Denne finansieringen stoppet først i 2017 da mer enn 250 forfattere, poeter og utgivere krevde en slutt på organisasjonens partnerskap med den israelske regjeringen. Underskriverne inkluderte Wallace Shawn, Alice Walker, Eileen Myles, Louise Erdrich, Russell Banks, Cornel West, Junot Díaz og Viet Thanh Nguyen.
PEN America, som andre menneskerettighetsorganisasjoner, har blitt kapret av apparatsjiker som Nossel og deres støttespillere i multinasjonale konsern, og har overgitt sin uavhengighet og integritet.
Organisasjonens lunkne forsøk på å håndtere opprøret – den utstedte et svar fylt med banaliteter som å uttrykke «vår sorg og angst over lidelsene som så mange palestinske sivile i Gaza må tåle» – er ytterligere bevis på PEN Americas moralske tomhet.
Nossel gjentar bakvaskende klisjeer anvendt for å diskreditere Assange, WikiLeaks-utgiveren som står overfor utlevering til USA for potensielt å sone en dom på 175 år, i henhold til spionasjeloven.
«Hvorvidt Assange er journalist eller om WikiLeaks kvalifiserer som pressekilde er uvesentlig for tiltalepunktene som er beskrevet her», har Nossel sagt.
Nossel, som er advokat, fungerte som medlem i utenriksdepartementets arbeidsgruppe, dannet for å håndtere WikiLeaks-publikasjonene. Hun er vel innforstått med at spørsmålet om Assange er journalist, ikke er uvesentlig. Det er avgjørende.
Den amerikanske innsatsen for å få utlevert Assange er bygget rundt å nekte ham status som en utgiver eller journalist, og å nekte WikiLeaks status som en pressepublikasjon. Dersom han blir utlevert og funnet skyldig vil presedensen kriminalisere enhver journalist som er i besittelse av eller publiserer klassifisert materiale.
Nossel etterplaprer den amerikanske regjeringens anklager mot Assange, inkludert at han satte liv i fare ved ikke å redigere dokumenter, hacket seg inn i en regjeringsdatamaskin og blandet seg inn i 2016-valget – anklager som alle er falske.
Under hennes ledelse har PEN America sendt ut nyhetssaker med overskrifter som: «Sikkerhetsrapporter avslører hvordan Assange omgjorde en ambassade til en kommandopost for valginnblanding.»
Etter tungt press sa PEN America til slutt at Assange ikke burde utleveres. Å ta til orde for hans utlevering var vanskelig etter at The New York Times, The Washington Post, The Guardian, Le Monde, Der Spiegel og El País publiserte en fellesuttalelse med krav om at anklagene mot Assange måtte droppes.
PEN-sentre rundt om i verden har også fordømt utleveringsprosedyren. Nossel var imidlertid lenge del av lynsjemobben mot Assange.
Se også: State Department, Amnesty og «soft power»
Nossel sa på Brian Lehrer Show på WNYC i mai 2019, at Assange gikk «utover hva en mainstream nyhetskilde ville gjøre». Hun fordømte WikiLeaks publikasjoner som «massive og vilkårlige» og beskyldte Assange for ikke å redigere navn.
Assange kontaktet faktisk utenriksdepartementet for å advare dem om at de komplette, ikke-redigerte kablene, var i ferd med å bli publisert av en tredjepart, han oppfordret utenriksdepartementet til å iverksette tiltak og tilbød seg å bistå dem med det. Det var den amerikanske regjeringen som til slutt bestemte seg for å ikke gjøre noe.
PEN America ble en gang styrt av forfattere dedikert til å forsvare de forfulgte rundt om i verden – uavhengig av hvilken regjering som utførte forfølgelsen.
Jeg kjente noen av disse forfatterne, inkludert Susan Sontag, Norman Mailer og Russell Banks. De var sterke kritikere av amerikansk militarisme, forkjempere for ytringsfrihet og brennende talsmenn for de forfulgte og undertrykte.
Nossel står ikke for noen av disse idealene. Hun er en tidligere forretningsadvokat, oppført som en «bidragsyter» til Federalist Society, som har jobbet for McKinsey & Company og som visepresident for amerikansk forretningsutvikling for Bertelsmann.
Hennes katastrofale ettårige periode som administrerende direktør i Amnesty International så henne gjøre menneskerettighetsorganisasjonen til en heiagjeng for USAs kriger i Irak og Afghanistan.
I mai 2012, da NATO holdt sitt «toppmøte» i Chicago, sponset hun et «Shadow Summit» og tapetserte byen med bussholdeplass-plakater der det sto «NATO, hold fremgangen gående. Menneskerettigheter for kvinner og jenter i Afghanistan.»
Det var tydeligvis for mye, selv for Amnesty International, og hun ble angivelig presset ut.
Nossel i PEN America har imidlertid lykkes med å hule ut organisasjonen og kronet seg selv med den latterlige tittelen CEO, administrerende direktør i PEN America, symbolsk for den sjelløse korporatismen hun legemliggjør.
En artikkel av Nossel i Foreign Affairs fra 2004, med tittelen «Smart Power: Reclaiming Liberal Internationalism,» krever «liberal internasjonalisme» og et «selvhevdende lederskap» fra USA, som er «diplomatisk, økonomisk og ikke minst militært [forf. uthevelse] – å fremme et bredt spekter av mål: selvbestemmelse, menneskerettigheter, frihandel, rettssikkerhet, økonomisk utvikling og karantene og eliminering av diktatorer og masseødeleggelsesvåpen.»
Jeg trakk meg fra et planlagt talearrangement på World Voices Festival i New York i 2013 og trakk meg fra PEN America – som samme år hadde gitt meg sin First Amendment Award – for å protestere mot utnevnelsen av Nossel. PEN Canada tilbød meg medlemskap, noe jeg takket ja til.
Jeg skrev i mitt oppsigelsesbrev:
Palestinernes lidelser under israelsk okkupasjon og situasjonen til de som er fanget i våre imperialistiske kriger i land som Irak, er ikke abstraksjoner for meg. Nossels uopphørlige kamp for forebyggende krig – som i henhold til folkeretten er ulovlig – som tjenesteperson i utenriksdepartementet, sammen med hennes ufølsomme ignorering av israelsk mishandling av palestinerne og hennes avvisning som regjeringsrepresentant i å fordømme bruken av tortur og bruk av utenomrettslige drap, gjør henne fullstendig uegnet til å lede noen menneskerettighetsorganisasjon.
Det nåværende brevet, som nå er signert av mer enn 1.300 forfattere, bemerker at «Palestinas poeter, akademikere, romanforfattere og journalister og essayister har risikert alt, inkludert deres liv og livene til deres familier, for å dele sine ord med verden. Likevel synes PEN America uvillig til å stå fast mot de kreftene som har undertrykt og fordrevet dem de siste 75 årene.»
Forfatterne hevder at «PEN America har forrådt organisasjonens erklærte forpliktelse til fred og likhet for alle, og til frihet og sikkerhet for forfattere overalt.»
PEN America nekter å be om en umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile.
«Denne fiaskoen er spesielt slående i lys av den ekstraordinære tollen denne katastrofen har tatt på kulturområdet,» sier forfatterne.
«Israel har drept, og til tider bevisst målrettet og myrdet journalister, poeter, romanforfattere og forfattere av alle slag. Den har ødelagt nesten alle former for kulturell infrastruktur som støtter utøvelsen av litteratur, kunst, intellektuell utveksling og ytringsfrihet – gjennom bombing og ødeleggelse av universiteter, kultursentre, museer, biblioteker og trykkpresser.
Ved å forstyrre tilgangen til digital kommunikasjon, har Israel også blokkert palestinere fra å dele det de har vært vitne til og opplevd, og fortelle sannheten om hva som skjer med dem. Alle som bruker pennens makt og ytringsfriheten til å appellere til verdens samvittighet er i fare.»
Israel, bemerker brevet,
«har drept nesten hundre journalister og mediearbeidere, mer enn i den to-tiår-lange krigen i Afghanistan, og mer enn i det dødeligste året av Irak-krigen. Israel har også drept nesten hundre akademikere og forfattere.»
PEN America «brukte fire og en halv måned på å uttale ordet ‘våpenhvile’, da bare med et vagt ‘håp’ om en som er ‘gjensidig avtalt’, snarere enn en klar oppfordring.»
«Like bekymringsfullt er PEN Americas historie med å fordømme forfattere som velger å respektere den palestinske oppfordringen til kulturell og akademisk boikott av israelske institusjoner som er medskyldige i deres undertrykkelse, og anklager dem for å hindre den frie flyten av ideer», fortsetter brevet.
«Det virker på oss som om dette bryter med flere prinsipper som er kjernen i PENs oppdrag. For det første forutsetter ideen om at BDS, som ikke boikotter individuelle forfattere eller akademikere, kan hindre «fri flyt av ideer» i Israel-Palestina, at noe slikt eksisterer der. Faktisk er det en grusom fantasi så lenge palestinerne lever under et styre som er avhengig av rasesegregering og implementering av etniske hierarkier, beleiring og kollektiv avstraffelse, nettopp de betingelsene BDS søker å få slutt på.»
Forbudet mot forfattere som støtter BDS «bidrar til et ny-McCarthyistisk miljø i Nord-Amerika og Europa, der den voksende støtten til BDS i økende grad kriminaliseres». Motstanden mot BDS, påpeker brevet,
«Overser den lange og stolte historien om boikott som et effektivt, ikke-voldelig verktøy for kollektiv frigjøring. Akkurat som boikott var et hovedverktøy som ble brukt for å lykkes med å få slutt på politisk apartheid i Sør-Afrika, så bør det aksepteres at noen står fritt til å vedta det som et viktig verktøy i den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot israelsk straffrihet i dag.»
Forfatterne reagerte på PEN Americas nylig postede uttalelser som uttrykte bekymring for ulike hendelser i Gaza ved å spørre: «Hvor er handlingene som stammer fra disse uttalte bekymringene?»
De bemerker at:
PEN America ikke har lansert noen vesentlig koordinert støtte eller utgitt noen rapporter som fremhever rekkevidden og omfanget av angrepene på forfattere i Gaza, eller på palestinsk tale og kultur generelt. PEN America har gjort svært lite for å mobilisere eller inspirere sine mange medlemmer – helt ulikt de siste PEN America-kampanjene som opponerer mot krigen i Ukraina og dens innvirkning på kulturen, eller PEN Internationals «Day of the Dead» som hedrer journalister drept i Latin-Amerika.
Forfatterne sier også at de er «forferdet over at det ikke har kommet noen unnskyldning til den palestinske forfatteren Randa Jarrar, for den sjokkerende handlingen – å dra henne ut av et arrangement med en antipalestinsk og pro-krig Hollywood-skuespiller, der Jarrar leste opp navnene på myrdede palestinske forfattere.»
Palestinske forfattere, lyder brevet,
«har befunnet seg i den fornærmende posisjonen at de må kjempe mot PEN America, for høylytt å be om at de USA-finansierte bombene skal slutte å falle. De har blitt tvunget til å påpeke, om og om igjen, at dersom det nåværende angrepet var rettet mot noe annet folk, ville det ha vært klare fordømmelser av forbrytelsene, så vel som støtte for alle former for ikkevoldelig motstand mot undertrykking, sammen med arrangementer som ville lagt vekt på de kunstnerne som er mest sårbare i verden.»
PEN America kan fortsette å eksistere, faktisk vil dens servilitet overfor regjerings- og storkapitalens makt trolig sikre finansieringen, men det er en hul merkevare, som brukes til å rettferdiggjøre forbrytelsene og løgnene til den amerikanske regjeringen og Israel.
De beste forfatterne i Sovjetunionen nektet å bli med i Union of Soviet Writers eller ble utvist. De som var igjen var propagandister, tredjerangs forfattere og karrierister. PEN America er raskt i ferd med å bli deres dobbeltgjenger.
Artikkelen er hentet fra:
Chris Hedges: PEN America Self-Destructs
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i 15 år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet utenlands for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet «The Chris Hedges Report».
Denne spalten er fra Scheerpost, som Chris Hedges skriver en vanlig spalte for. Klikk her for å registrere deg for e-postvarsler.
MERKNAD TIL LESERNE: Det er nå ingen måte igjen for meg å fortsette å skrive en ukentlig kolonne for ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-show uten din hjelp. Murene lukker seg inn, med oppsiktsvekkende hurtighet, for uavhengig journalistikk, der elitene, inkludert Det demokratiske partiets eliter, roper etter mer og mer sensur. Vær så snill, hvis du kan, registrere deg på chrishedges.substack.com slik at jeg kan fortsette å legge inn min mandagskolonne på ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-show, «The Chris Hedges Report».
Fra Suzanne Nossels tid som leder av Amnesty International.
I Tyskland lever ett av fem barn i fattigdom
Av red. PSt - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/i-tyskland-lever-ett-av-fem-barn-i-fattigdom/
Ifølge en studie blir flere og flere mennesker i Tyskland ansett for å ha lav inntekt. Rundt halvparten av de berørte er pensjonister eller sysselsatte. Dette avslører store regionale forskjeller.
Dette skriver magasinet Der Spiegel.
Den økonomiske situasjonen i tyske husholdninger forverres stadig mer. De yngste er også berørt av dette: ifølge en rapport fra Paritätischer Wohlfahrtsverband led ett av fem barn i Tyskland av fattigdom i 2022. Med 21,8 prosent av alle barn og unge i fettigdom er en «trist rekord» nådd, forklarte daglig leder i foreningen, Ulrich Schneider, ved presentasjonen av fattigdomsmeldingen i Berlin.
Totalt var 14,2 millioner mennesker i landet fattige i 2022 – en andel på 16,8 prosent. Det er 100.000 flere mennesker enn i 2021 og nesten en million flere enn i pre-pandemiåret 2019, sa Schneider. Sammenlignet med 2006 har antallet økt med 2,7 millioner. Ifølge forbundet var det året da fattigdomstrenden startet. Enslige forsørgere og husholdninger med tre eller flere barn levde oftest i fattigdom.
I sin evaluering viser foreningen til mikrotellingen til Statistisches Bundesamt. Pålitelige tall for 2023 vil ikke være tilgjengelige før neste år, dataene for 2022 er angivelig de nyeste i statistikken. Det er ingen tegn til at det vil komme en trendvending i tallene for 2023, forklarte Schneider.
Innbyggerne i EU vil ikke ha «Net Zero»
Av Romy Rohmann - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/innbyggerne-i-eu-vil-ikke-ha-net-zero/
Bekymringer i EU for den manglende folkelige støtten til de nye utslippsmålene.
Mandag den 25. mars møttes EUs klimaministere for å drøfte kommisjonens mål om kutt av 90 prosent utslipp innen 2040.
Det var ikke stor støtte til dette på det første møtet, mange trakk fram bekymringer for økonomien og industriens konkurransekraft. Bekymringer rundt manglende folkelig støtte ble også trukket fram.
Folkelig støtte vil det nok være vanskelig å få, det spørs om det bare vil være bønder som protesterer dersom disse målene blir vedtatt, vi skreiv om dette i februar i denne artikkelen:
Bak lukkede dører i Brussel forbereder EU-kommisjonen nye «grønne mål» – 90 prosent reduksjon i 2040, og ute i den virkelige verden demonstrerer bøndene over hele EU.
Sjøl om 2030-målet fortsatt er «i det blå» planlegger EU-kommisjonen å gå enda lenger i sine utslippsreduksjoner for 2040. De arbeider nå med et forslag om en reduksjon av drivhusgasser på 90 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2040. Disse nye målene skal presenteres som nye mål i mai og da vil de bli en del av EUs nye/reviderte klimalov. Og slik Norge fungerer vil loven sikkert bli gjeldende lov her i landet også.
Protestene fra landbruket har de siste ukene nådd de fleste land i Europa og det er nok ikke bare bøndene som forstår at dette handler om noe helt annet enn å «redde klimaet».
Vi har gjennom mange artikler på steigan.no påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen.
Dette nye forslaget med et nytt «ambisiøst» mål som da antakeligvis blir en del av den klimaloven er ikke til å tro.
Inne på kontorene i Brussel sitter det politikere som absolutt ikke lytter til folket utafor, men som får sine ordrer fra finanskapitalen. Det er virkelig på sin plass og langt på overtid å få kaste disse ut fra sine kontorer.
Mandag møttes da EUs klimaministere til den første utvekslingen av synspunkter på EU-kommisjonens mål om å kutte 90 prosent av utslippene, innen 2040.
Magasinet TU skriver om dette møtet:
Det var ikke ventet at så mange land ville flagge noen betingelsesløs støtte på dette første møtet. Tonen i den to timer lange debatten var preget av bekymring for økonomien. Flere av innleggene understreket at EU må være mer opptatt av industriens konkurransekraft.
Kommisjonen la i februar frem et forslag om at EU-landene må kutte 90 prosent av utslippene frem til 2040, dersom de skal nå klimanøytralitet i 2050. Dette forslaget var den nedre grensen for hva EU-kommisjonens vitenskapelige råd mente var nødvendig for å bli klimanøytral i 2050. Kommisjonen har ikke lagt frem lovforslag for å nå dette. Det blir den nye EU-kommisjonens oppgave. Den utnevnes etter valget til nytt Europaparlament i juni.
De skriver videre i artikkelen:
Det var i realiteten bare to EU-land som under mandagens miljøministermøte virkelig omfavnet EU-kommisjonens forslag om å sette et mål om 90 prosent kutt i utslippene innen 2040. Det var Danmark og Nederland. Mange av landene støttet tanken om et slikt mål, men hadde flere innvendinger.
På den andre siden var det heller ikke noen som virkelig advarte mot å sette mål på utslippene i 2040, med sikte på å nå klimanøytralitet i 2050. Klimamålene ligger fast, men uenigheten gikk mer på hvilke forhold en må vektlegge på veien dit.
Sverige var et av de mange landene som understreket at økonomisk vekst er en forutsetning for å nå klimamålene. I tillegg var Sverige og Frankrike to av landene som sterkest understreket atomkraftens rolle i klimapolitikken.
I oppsummeringen skriver TU dette:
EUs miljøkommissær Wopke Hoekstra oppsummerte debatten med at han oppfattet at det var betydelig støtte for felles ambisiøse mål, men at det var bekymringer for den folkelige støtten, krav om at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og at man må ta hensyn til konkurransekraften.
Også klimaminister Alain Maron, som ledet møtet på vegne av det belgiske formannskapet, pekte på at det var ulike holdninger blant medlemslandene. Han viste til at flere land hadde varslet at det kunne bli vanskeligere å nå de foreslåtte 2040 målene på 90 prosent, gitt den økonomiske og geopolitiske situasjonen.
I tillegg understreket også han at flere var bekymret for manglende folkelig støtte og at mange land la vekt på at omstilling må være rettferdig.
Kravet om en rettferdig omstilling ble under debatten fremført på to plan. Mindre og fattigere EU-land understreket at de trengte støtte for å gjennomføre klimatiltak, mens andre var mer opptatt av at EU måtte sikre grupper som faller utenfor.
Dette var den første runden med debatt om 2040-målet. Både Kommisjonen og det belgiske EU-formannskapet skal nå jobbe videre med de signalene de har fått, før det nye utslippsmålet endelig kan vedtas.
Cicero, senter for klimaforskning, hadde en klimadebatt på Kulturhuset i Oslo den 19. mars med tittel: EUs nye klimamål for 2040: Hva betyr det for Norge?
Her var det innledninger ved:
Hvorfor er det nødvendig og hvordan er det mulig å nå så høye klimamål? Edgar Hertwich, EUs vitenskapelige rådgivende organ for klimaendringer.
Klimamål som styringsverktøy i Norge og EU, ved Elin Lerum Boasson, CICERO og UiO.
Hvordan utfordrer EUs grønne giv norsk klimapolitikk? Ved Merethe Dotterud Leiren, CICERO.
Hvordan påvirker EUs klimamål energisamarbeidet i Europa? Torbjørg Jevnaker, CICERO.
Det var også kommentarer fra et politikerpanel bestående av:
Nikolai Astrup, Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Høyre.
Lars Haltbrekken, Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, SV.
Arild Hermstad, partileder, MDG.
Hele arrangementet kan ses her:
Hva hendte den 7. oktober?
Av Leidulf Husjord - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/hva-hendte-den-7-oktober/
Trønderrød, 24. mars, 2024
Selv om hele Israels historier er bygd på løgn og propaganda, gikk selv Palestina-venner på limpinnen 7. oktober. Til og med måtte protestene mot folkemordet på Gazas starte med en obligatorisk fordømming av Hamas og deres angrep 7. oktober. Hallo – er ikke Palestina okkupert liksom?
I realiteten hadde sionistene vunnet propagandakrigen i vesten fra dag én. Palestinere demoniseres som «menneskelige dyr», med langt lavere verdi enn det jødiske «herrefolket».
Det politiske grunnlaget er bygd opp gjennom årtier, en forskjønning av sionismen. Sionisme må før eller siden bety fascisme og etnisk rensing. Hvordan skal man ellers få til en jødisk stat i et land der flertallet er muslimer? Det er denne ideologien som hele vesten mener i bunnen er god, fordi vi må støtte jødene. Sionistene har til og med vunnet igjennom med en definisjon av antisemittisme som stempler de som kritiserer sionismen eller Israel. I Tyskland betyr dette konkret at protester mot folkemordet bli forbudt.
Hva skjedde 7.oktober?
13. oktober publiserte jeg artikkelen Hva visste Mossad? Her lurer jeg på om Israel var forberedt på angrepet fra Hamas og ønsket mye jødisk blod, for å rettferdiggjøre folkemordet. Det er mange ubesvarte spørsmål om den dagen. Når det gjelder utenriks, forholder norsk presse seg stort sett til «seriøse» mediekanaler, uten å gå videre inn i åpenbare selvmotsigelser. En av de tyngre premissleverandørene er amerikanske CNN. Dette mediehuset har etter 7. oktober bekreftet overfor The Intercept at nyhetsdekningen om Israel og Palestina blir godkjent av CNNs Jerusalem-kontor – som er underlagt IDFs sensur.
Al Jazeeras etterforskningsenhet publiserte 11. mars «OKTOBER 7», en grundig gjennomgang av hva som skjedde. Her dokumenteres at barnedrap og massevoldtekt var ren propaganda. Vi får se gråtende soldater som beretter om hvor bestialsk palestinere har drept, hvorpå filmteamet pulveriserer bevisene. Filmen viser også at krigerne fra Hamas nesten ikke møtte motstand, før etter mange timer. Dette var særdeles uventet, som jeg tok opp i min artikkel 13. oktober. Dette førte også til anarki ved fronten. Både fordi Hamas ikke hadde en plan for dette, men også fordi mange sivile etter hvert tok seg over grensa fra Gaza.
Filmen varer 1 time og anbefales.
October 7 | Al Jazeera Investigative Unit (ajiunit.com)
Al Jazeera er finansiert av staten Qatar.
Rettighetsekspert: «rimelige grunner» til å slå fast at folkemord blir begått i Gaza
Av red. PSt - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/rettighetsekspert-rimelige-grunner-til-a-sla-fast-at-folkemord-blir-begatt-i-gaza/
Francesca Albanese talte i FNs menneskerettighetsråd i Genève, hvor hun presenterte sin siste rapport med tittelen ‘Anatomy of a Genocide’, under en interaktiv dialog med medlemslandene.
«Etter nesten seks måneder med uopphørlige israelske angrep på det okkuperte Gaza, er det min høytidelige plikt å rapportere om det verste av hva menneskeheten er i stand til, og å presentere mine funn», sa hun.
«Det er rimelig grunn til å tro at terskelen som indikerer begåelsen av folkemordsforbrytelsen … er nådd«.
Med henvisning til folkeretten forklarte Albanese at folkemord er definert som et spesifikt sett av handlinger begått med den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe.
Tre handlinger
«Spesifikt har Israel begått tre folkemordshandlinger med den nødvendige hensikt, forårsaket alvorlig alvorlig kroppslig eller psykisk skade på medlemmer av gruppen, bevisst påført gruppen livsbetingelser som er beregnet til å forårsake dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis, og å pålegge tiltak for å forhindre fødsel i gruppen», sa hun.
Videre, «folkemordet i Gaza er det mest ekstreme stadiet i en langvarig kolonial prosess for utsletting av de innfødte palestinerne», fortsatte hun.
En forutsett tragedie
«I over 76 år har denne prosessen undertrykt palestinerne som et folk på alle tenkelige måter, og knust deres umistelige rett til selvbestemmelse demografisk, økonomisk, territorielt, kulturelt og politisk».
Hun sa at «vestens koloniale hukommelsestap har tolerert Israels koloniale nybyggerprosjekt«, og la til at «verden nå ser den bitre frukten av straffefriheten som er gitt til Israel. Dette var en forutsett tragedie».
Albanese sa at fornektelse av virkeligheten og fortsettelsen av Israels straffrihet og eksepsjonalisme ikke lenger er levedyktig, spesielt i lys av den bindende resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd som ble vedtatt mandag, som ba om en umiddelbar våpenhvile i Gaza.
Det er å merke seg at denne resolusjonen krever av partene at det innføres umiddelbar våpenhvile «med sikte på en varig våpenhvile». Det at Sikkerhetsrådet stiller krav og ikke bare henstiller om noe, gjør at resolusjonen har en helt annen folkerettslig styrke. Den er faktisk juridisk bindende for medlemslandene.
Våpenembargo og sanksjoner mot Israel
«Jeg ber medlemslandene om å overholde sine forpliktelser som starter med å innføre en våpenembargo og sanksjoner mot Israel, og slik sikre at dette i fremtiden ikke fortsetter å gjenta seg», konkluderte hun.
Spesialrapportører og uavhengige eksperter som Ms. Albanese mottar sine mandater fra FNs menneskerettighetsråd. De er ikke FN-ansatte og får ikke betaling for arbeidet sitt.
HPV-vaksine knyttes til 4 ulike autoimmune lidelser
Av enigma - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/hpv-vaksine-knyttes-til-4-ulike-autoimmune-lidelser/
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
Childrens Health Defense publiserte nylig omtale av en colombiansk retrospektiv studie, hvor man fant økt risko for utvikling av 4 ulike autoimmune sykdommer. Forskerne sammenlignet data fra nesten 2 millioner vaksinerte versus uvaksinerte individer.
Studien fant at de vaksinerte hadde 4,4 ganger økt risiko for utvikling av reumatoid arteritt, 2,76 ganger større sannsynlighet for å utvikle juvenil idiopatisk artritt, 2,86 ganger større sannsynlighet for å utvikle tyreotoksikose og 2,54 ganger større sannsynlighet for å utvikle idiopatisk trombocytopenisk purpura.
Vaksinen som lå til grunne for studien er en såkalte Quadrivalente HPV-vaksiner, disse retter seg mot 4 HPV-virusstammer; 6, 11, 16 og 18. Mercks kvadrivalente Gardasil-vaksine er den eneste kvadrivalente vaksine som er lisensiert av Verdens helseorganisasjon. Studien spesifiserte ikke merkevaren på vaksinen som ble administrert.
«De vaccinerede piger»
Det ble nokså tidlig i HPV-vaksinasjonsforløpet rettet kritisk blikk på Gardasil-vaksinen i Danmark.:
Tre historier af mange. De 47 piger har det fællestræk, at de er blevet syge efter at være blevet vaccineret for HPV. I TV 2-dokumentaren ‘De Vaccinerede Piger – Syge og Svigtede’ står de frem og fortæller om en anderledes og problemfyldt hverdag, efter at de alle blev stukket og vaccineret. TV2
I TV2-produksjonen De vaccinerede piger fra 2015 fortelles historien om hvordan unge jenter ble alvorlig syke med ME, lammelser og ulike former for autoimmune tilstander etter å ha mottatt HPV-vaksinen. Fellesnevneren beskriver et ødelagt liv, med en svært begrenset undomstid – hvor jentene og deres familer opplevde å bli mistrodd, og derav uten behandligstilbud i det offentlige helsevesenet. For enkelte ble løsningen å søke hjelp i utlandet.
Skadet cellulært stoffskifte
Professor Niels Gregersen ved Århus universitetssykehus gjennomgikk laboratorieresultater fra enkelte av jentene som omtales i filmen. Disse hadde mottatt behandling rettet mot mitokondriedysfunksjon ved Damian Downings klinikk i England. Her ble det funnet at behandlingen tilsynelatende gjenopprettet energiproduksjonen i cellenes mitokondrier.
Utgangspunktet for behandlingen er en form for gjenoppbyggende detox med intravenøse infusjoner bestående av vitaminer, antioksidanter og fettstoffer blant annet rettet mot cellemembranen. Mitokondriedysfunksjon er en av flere retninger i et hypotetisk forståelsesgrunnlag omkring hva som skjer i cellene ved denne typen bivirkningsreaksjoner. Tilnærmingen er heller ikke ukjent i tilslutning til andre vaksiner.
HPV-debatten i Norge
Lege, virolog og tidligere redaktør i Legeforeningens tidsskrift, Charlotte Haug var en tydelig kritisk røst under utrullingen av Gardasil. Utover Haugs bidrag forløp den norske debatten uten turbulens og kritisk mediedekning – en kontrast til hva man så i andre land, der tilliten til myndighetene befinner seg på et sunnere nivå.
I lederartikkelen spør Charlotte Haug hvor stor risiko som bør aksepteres ved en vaksine som skal gis til friske unge mennesker for å forebygge en sykdom som kan forebygges på andre måter.
Selv om en kvinne gjentatte ganger blir smittet med HPV vil hun mest sannsynlig ikke utvikle kreft dersom hun går til regelmessig screening. Sånn sett bør hun kun godta en liten risiko ved vaksinen, sier Haug.
– Ved å overdrive HPV-vaksinens fordeler gjør man det umulig for foreldre og unge kvinner å bedømme hvorvidt risikoen ved vaksinen oppveier fordelen, sier hun. Tidsskriftet.no
I Norge har man vaksinert med Garadsil mellom 2009 og 2017. Den opprinnelige vaksinen var rettet mot de 4 omtalte virusstammene. Gardasil har fortsatt markedstillatelse i Norge, men brukes i mindre grad etter at Gardasil 9 kom på markedet. Ved siden av disse vaksinen, brukes Cervarix i utstragt grad. Fra 2018 har man valgt å innlemme gutter i HPV-vaksinasjonsprogrammet.
Kilder:
https://tv.tv2.dk/video/V1lLUTc3dzFqeG9vZEppekJwYnBnWHFaclYzdnY3enU
https://tv.tv2.dk/video/V1lLUTc3dzFqeG9vZEppekJwYnBnWHFaclYzdnY3enU
https://tidsskriftet.no/2008/08/internasjonal-debatt-om-livmorhalskreftvaksinen
https://tidsskriftet.no/2007/06/heftig-debatt-om-hpv-vaksinen
https://tidsskriftet.no/2009/08/ny-viten-om-hpv-vaksinen-skaper-debatt
https://www.drdamiendowning.com/
https://rumble.com/embed/v16wrjd/#?secret=9GCl4w6v7w#?secret=Eup16xmG60
Kina rangerer først i antall artikler publisert i verdens mest fremste tidsskrifter
Av Pål Steigan - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/kina-rangerer-forst-i-antall-artikler-publisert-i-verdens-mest-fremste-tidsskrifter/
Etter å ha erstattet USA, rangerer Kina nå først i verden i antall artikler publisert i de mest innflytelsesrike tidsskriftene over hele verden som dekker nesten 200 disipliner, ifølge kinesisk statistikk.
China Daily skriver:
Kina rangerte også først i verden når det gjelder antall internasjonale vitenskapelige artikler og siteringer på høyt nivå.
Statistikken ble publisert av Institute of Scientific and Technical Information of China basert på en analyse av artikler publisert av kinesiske forskere i inn- og utland i 2022.
Kina gikk forbi USA og ble nasjonen med flest akademiske artikler publisert i verdens mest innflytelsesrike tidsskrifter.
De mest innflytelsesrike tidsskriftene i hver disiplin refererer til de som har hatt størst gjennomslag på hvert felt. Statustikken viser til 159 svært innflytelsesrike tidsskrifter globalt som dekket 178 disipliner.
Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen
Og det er ikke bare kinesiske medier som sier at det er slik.
I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidler Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.
Hun skriver blant annet:
Med minst en måte å måle det på er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet . Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.
Jeg er en policyekspert og analytiker som studerer hvordan statlige investeringer i vitenskap, teknologi og innovasjon forbedrer sosial velferd. Mens et lands vitenskapelige dyktighet er noe vanskelig å kvantifisere, vil jeg hevde at mengden penger brukt på vitenskapelig forskning, antall vitenskapelige artikler publisert og kvaliteten på disse oppgavene er gode målestokker.
Kina er ikke den eneste nasjonen som drastisk har forbedret sin vitenskapelige kapasitet de siste årene, men Kinas fremgang har vært spesielt dramatisk. Dette har gjort amerikanske politiske eksperter og myndighetspersoner bekymret for hvordan Kinas vitenskapelige overlegenhet vil endre den globale maktbalansen. Kinas nylige fremgang er et resultat av år med statlig politikk som tar sikte på å være på toppen innen vitenskap og teknologi. Landet har tatt eksplisitte skritt for å komme dit det er i dag, og USA har nå et valg å ta om hvordan de skal svare på et vitenskapelig konkurransedyktig Kina.
Overraskende ny og kreativ
Caroline Wagner skriver videre:
Vår forskning fant også at kinesisk forskning var overraskende ny og kreativ – og ikke bare kopierte vestlige forskere. For å måle dette, så vi på blandingen av disipliner referert til i vitenskapelige artikler. Jo mer mangfoldig og variert den refererte forskningen var i en enkelt artikkel, desto mer tverrfaglig og nyskapende vurderte vi arbeidet. Vi fant ut at kinesisk forskning var like innovativ som andre land med beste resultater.
Til sammen antyder disse tiltakene at Kina nå ikke lenger er en imitator eller produsent av kun lavkvalitetsvitenskap. Kina er nå en vitenskapelig makt på linje med USA og Europa, både i kvantitet og kvalitet.
Les også: Kina regner med å bli teknologisk supermakt
Kina er nå den dominerende makta i verden innen patenter og industridesign. Se denne grafen fra WIPO:
Made in China 2025
I 2015 lanserte president Xi Jinping Kinas mål fram mot 2025, det som blir kalt Made in China 2025. Landet tar sikte på å gå fra å ha en eksportdrevet økonomi til å ha en innovasjonsdrevet økonomi.
Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».
«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig».
Kina går forbi i forskning også. Scimago Journal & Vountry Rank har den mest omfattende internasjonale oversikten over publiserte vitenskapelige artikler.
Totaloversikten ser slik ut:
Målt i antall fagfellevurderte forskningsartikler har Kina allerede gått forbi USA på områder som kjemi, datavitenskap, energi, fysikk og astronomi, engineering og så videre. USA holder fortsatt en del viktige førsteplasser og er fortsatt en ledende forskningsnasjon, men tendensen er klar: De blir tatt igjen og forbigått.
Kina i norske medier
Av Terje Alnes - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/kina-i-norske-medier/
Medieovervåkerne episode 7
Av Terje Alnes og Lars Birkelund.
Ingen land i verden kan vise til tilsvarende økonomisk utvikling som Kina. Ekstra oppsiktsvekkende er det at den voldsomme økonomiske veksten har kommet hele befolkningen til gode. Å utrydde ekstrem fattigdom i et land med 1,4 milliarder mennesker er uten tvil «historiens største prestasjon mot fattigdom», sa FNs generalsekretær Antonio Guterres. Likevel er nesten alle nyheter om Kina i norske medier negativt vinklet.
Gjestene i denne episoden – Erik Klepsvik og Willy Johansen – kan gi oss et mer troverdig bilde av dagens Kina. Begge har bodd i landet i flere tiår. De kjenner derfor det kinesiske samfunnet fra innsiden og kan korrigere den vridde nyhetsdekningen nordmenn utsettes for.
Den negative nyhetsdekningen henger sammen med at USA og NATO har pekt på Kina som en trussel og utfordrer. Den geopolitiske maktkampen gjør at nyhetene om Kina i norske medier har en klar politisk slagside.
Den anti-kinesiske mediekampanjen er direkte finansiert av USA, der Senatet har bevilget hundrevis av millioner dollar for å påvirke mediefolk over hele verden til å sverte landet. For hvert budsjettår fra 2023 t.o.m. 2027 er det satt av 325 millioner dollar til det som kalles «The Countering Chinese Influence Fund», for å motvirke «den ondartede innflytelsen» fra det kinesiske kommunistpartiet (KKP) globalt.
Les også: Hvordan bekjempe Folkerepublikken Kina
Les også: Vi skal manipuleres til å akseptere en krig mot Kina
Denne episoden ble publisert av Spartakus.
NRK erstatter kunnskap med uvitenhet
Av skribent - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/nrk-erstatter-kunnskap-med-uvitenhet/
Arve Tunstad er en pensjonert NRK-tilsatt. Den siste værrapporten fra organisasjonen til verdens meteorologorganisasjon ble omfattende presentert av NRK i samsvar med sine pålagte retningslinjer. Her er Tunstads kommentar.
Av Arve Tunstad.
I forbindelse med vårens versjon av WMOs årlige dommedagsrapport med kode rød, mobiliserte NRK sin ypperste klimaekspertise. Her er et lite knippe høydepunkter:
* Dagsrevyens programledere Nina Owing og Petter Oulie-Hauge hadde konsultert klimagruppa, og kunne fortelle at havnivået stiger voldsomt, blant annet fordi sjøisen smelter. Jeg har valgt å illustrere NRKs kunnskapsnivå med nedenstående bilde, samt Arvid Oens FB-kommentar om saken: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=2485445154997616&id=100005964668023
* NRKs klimaekspert Inger Marit Kolstadbraten «minnet» oss på formiddagen om at Stillehavsøyene er i ferd med å drukne av det stigende havet.
Jeg husker at noe av det siste jeg gjorde på jobb i NRK før jeg sluttet i 2016, var nettopp å forklare daværende utenriksansvarlig Kolstadbråten hvordan korallrevøyer vokser med stigende hav, noe Charles Darwin var den første til å beskrive, og som moderne forskning til de grader har bekreftet siden. De «truede» øystatene har stort sett vokst i landareal siste sytti år. Men Kolstadbråten fnyste foraktelig av min forklaring, slik fanatikere gjerne gjør.
* I NRK Nyheters sendinger gjennom dagen fortalte Kolstadbråten oss samtidig en historie om millioner av mennesker som flykter fra klimaendring. Men hun glemte å si at det så langt ikke er registrert én eneste klimaflyktning i verden. Hun hevdet at stadig flere flykter fra flom, men glemte å fortelle at IPCCs vitenskapsrapporter ikke kan påvise noen sikker endring av flomregimet i verden – og at antall døde av flom, som av annet ekstremvær, har blitt redusert med 98 prosent siste hundre år. Dette til tross for en nesten firedobling av verdens befolkning, og en formidabel folkeflytting til værutsatte kyster, deltaer og elveleier.
* Klimaeksperten påsto også at fattige land er blitt stadig mer rammet av dødelige tropiske sykloner. Hun trakk spesielt frem Bangladesh, som visstnok går en mørk fremtid i møte, ifølge henne. Hun lot være å fortelle at nettopp Bangladesh, i likhet med mange andre fattige land, altså har opplevd en dramatisk reduksjon av dødsfall og skader fra sykloner og annet ekstremvær. I 1970 ble landet rammet av syklonen Bhola, og en halv million mennesker omkom. I 2020 traff den nærmest identiske syklonen Amphan landet. 86 mennesker mistet livet, og Bangladesh taklet katastrofen uten hjelp utenfra. Årsak: En formidabel fossilbasert økonomisk vekst som har gjort landet i stand til å utvikle et moderne varslings- og evakueringssystem.
Men NRKs klimaekspert sprer sitt katastrofistiske munnhell uten blygsel.
Det er forferdelig trist å observere det intellektuelle og journalistiske sammenbruddet i NRK.
Denne kommentaren ble først publisert på Arve Tunstads Facebook-konto. Den gjengis her med hans velvillige tillatelse.
Trikk: Tryggere på femtitallet?
Av Arne Danielsen - 28. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/trikk-tryggere-pa-femtitallet/
De nye spanske trikkene i Oslo er vakre og stilige. Men tåler åpenbart ikke en trøkk. Var alt egentlig bedre på femtitallet?
Det meldes at tre av de nye Oslo-trikkene av type SL18 må sendes tilbake til fabrikken i Spania etter kollisjoner. Dramatiske bilder dokumenterer store skader, der dører og vinduer ble smadret. Kollisjoner med lastebil medførte også avsporing og skader på understellet.
Sporebrors oppskrift
I romanen «Sporvogn i øyet» forteller jeg om livet som vognfører på de såkalte Høka-trikkene fra femtitallet. Trikkene var produsert på Hønefoss Karosserifabrikk (derav navnet Høka) og ble vedlikeholdt og reparert i Sporveiens verksted på Grefsen.
Vognene var nærmest uslitelige og gikk og gikk under alle forhold i år etter år. Da bystyret i Oslo i 1960 vedtok å legge ned bytrikken, la de inn en klausul om at de fire siste sporvognslinjene skulle få leve inntil de relativt nye høkaene var utslitt. Men dette skjedde altså ikke før politikerne mange år senere kom på andre tanker.
Teknologisk er det mer enn seksti år mellom de to trikketypene. Sammenlikningen kan likevel minne om historien om de tre små grisene og den store stygge ulven. To av grisene bygger hus av strå og greiner, som ulven lett blåser i filler. Men Storebror (Sporebror?) bygger et hus av mur, som ulven ikke klarer å ødelegge. Høkaen utgjør her murhuset.
Passiv og aktiv sikkerhet
Mange tanker kan gjøres om å reparere norske trikker i Spania. Viktigst er spørsmålet om sikkerheten til passasjerer og vognførere i de skadelidende trikkene. Som redaktør av fagbladet Yrkestrafikk, utgitt av Yrkestrafikkforbundet, har jeg arbeidet mye med kollisjonssikkerhet for bussjåfører. Det har vært flere fatale ulykker i Norge der liv har gått tapt, og det er allment akseptert at bussførere sitter i «glass og ramme» og bør være bedre beskyttet.
Les: Splitter nye Oslo-trikker må sendes til Spania for reparasjon
En utfordring er at det finnes to typer sikkerhetsregler: Aktive og passive. Aktive systemer dreier seg om diverse førerassistansesystemer, som alle moderne bilister har erfart i praksis og som skal hindre at kollisjoner finner sted. Passiv sikkerhet handler om den fysiske beskyttelsen av menneskene i tilfelle ulykken skulle være ute.
Hardført, trygt og driftsikkert
At ulykker skjer, uansett verdens mest avanserte datasystemer, hersker det liten tvil om, noe bildene av trikkeulykkene også viser. Hvordan det gikk med passasjerene på trikken der vinduene ble perforert, vites ikke, men fantasien hindrer en ikke i å tenke seg hva som i verste fall kunne ha skjedd.
Moralen er: Det hjelper lite med fint design og avanserte duppeditter. Vi trenger å produsere trikker og busser som er hardføre og driftssikre (med tanke på kaoset i vinter), som kan bygges og vedlikeholdes her hjemme (med tanke på arbeidsplasser, fagkompetanse og beredskap) og som ikke minst er trygge for passasjerer, førere og andre veifarende. Dette gjelder vel strengt tatt det meste?
Arne Danielsen er forfatter og journalist. Tidligere vognfører, tillitsvalgt, redaktør og informasjonsdirektør i AS Oslo Sporveier. Kom i fjor ut med romanen «Sporvogn i øyet» som blant annet omhandler trikkebetjening i Oslo på syttitallet.