Nyhetsbrev steigan.no 28.03.2022
Dagens overskrifter:
Kampen om Ukraina – Grayzone intervjuer våpeninspektør Scott Ritter
Noen sannsynlige langsiktige virkninger av krigen i Ukraina
Informert samtykke førde til at 99,8% av soldatar i USAs hær nekta å bli vaksinert
Avisa Nordland, VG og USAs psykologiske krigføring
I skyggen av krigen: Ukraina som det store laboratoriet for «The Great Reset»
Ødeleggelsen av Afghanistan fortsetter etter krigen
Matberedskap og sjølforsyning – hva gjør våre naboland?
For Washington slutter aldri krigen
Kampen om Ukraina – Grayzone intervjuer våpeninspektør Scott Ritter
Av red. PSt - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/kampen-om-ukraina-grayzone-intervjuer-vapeninspektor-scott-ritter/
Max Blumenthal og Aaron Maté fra The Grayzone intervjuer tidligere våpeninspektør Scott Ritter om krigen i Ukraina:
Scott Ritter er uten tvil den mest erfarne amerikanske våpeninspektøren.
På 1980-tallet var Scott Ritter offiser i USAs Marinekorps, der han spesialiserte seg på etterretning. I 1987 var Ritter med i teamet som ble etablert for å dra til Sovjetunionen og overvåke implementeringen av traktaten om mellomdistanseraketter. Dette var første gang inspeksjon av relevante anlegg ble brukt som en del av verifiseringen i en nedrustningsprosess.
Ritter utviklet banebrytende inspeksjonsteknikker og metodikk for dette arbeidet. Med denne unike erfaringen bak seg, ble Ritter spurt i 1991, på slutten av Gulf-krigen, om å bli med i FNs spesialkommisjon, som Sikkerhetsrådet hadde gitt i oppdrag å overvåke ødeleggelsen av Iraks masseødeleggelsesvåpen. Fra 1991 til 1998 var Ritter leder for våpeninspektørene og ledet flere team i Irak.
Noen sannsynlige langsiktige virkninger av krigen i Ukraina
Av skribent - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/noen-sannsynlige-langsiktige-effekter-av-krigen-i-ukraina/
Av Arnaud Bertrand, Moon of Alabama.
Hva er de største endringene i Ukraina-krigen så langt?
Jeg ser tre:
1) Frysinga av Russlands sentralbankaktiva
2) Kina og Indias tilnærming
3) Sementeringen av EUs vasallforhold til USA
Jeg er enig i disse, men vil legge til at det også sannsynligvis vil føre til 4) NATOs langsiktige bortgang og 5) en krympende rolle for USA i Midtøsten vil krympe ytterligere som en konsekvens av krigen.
1) Frysinga av Russlands (og Irans, Venezuelas, Afghanistans) eiendeler vil få alvorlige konsekvenser for den amerikanske dollaren. USA misligholdt i hovedsak ved å holde tilbake russiske eiendeler som de hadde en tillitsbasert plikt til å gi tilbake. Kina og alle andre vil flytte sine reserver til land eller til varer som ikke er under amerikansk kontroll. Se Michael Hudsons intervjuer her og her :
Det betyr at andre land plutselig ser det de trodde var deres flukt til sikkerhet, det de trodde var deres sikreste sparepenger, deres beholdning i amerikanske banker, amerikanske statskasseveksler, plutselig, holder dem som gisler og er en høy risiko. Til og med Financial Times of London har skrevet om dette og sagt, hvordan kan USA som har fått en gratis tur på grunn av dollarstandarden de siste 50 årene, helt siden 1971, da fremmede land holdt dollar i stedet for gull og egentlig betyr det å holde dollar betyr at du kjøper amerikanske statsobligasjoner for å finansiere det amerikanske budsjettunderskuddet og underskuddet på betalingsbalansen. Hvordan kan USA drepe gåsa som gir legger gulleggene? Vel, svaret er at andre land bare kan flytte over i gull og det er et alternativ til dollaren fordi det er noe som alle landene i verden har blitt enige om er en eiendel, ikke en heftelse. Hvis du har utenlandsk valuta, er den valutaen en heftelse i et fremmed land, og hvis du har gull, er det en ren eiendel.
2) Kinas og Indias tilnærming har pågått en stund. Grensestriden om noen tusen kvadratmeter med fjellstein de siste årene ga aldri mye mening. Ukraina-krisan har vist at India og Kina har felles interesser . En eller annen løsning for grensa vil bli utarbeidet og fullt samarbeid vil komme tilbake. Dette betyr slutten for Quad, den USA-konstruertet anti-Kina koalisjonen av Australia, India, Japan og USA sjøl.
3) Sementeringa av EUs vasallstatus under USA vil kun være midlertidig. Europeiske selskaper har sine egne interesser, og de vil presse sine politikere inn i mer realistiske posisjoner :
Det vil ta lang tid for Europa å kvitte seg med russisk gass. Serbias president Aleksandar Vucic sa 25. mars 2022: «Det er gassmangel, og det er derfor vi må snakke med russerne. Europa vil gå mot å redusere sin avhengighet av russisk gass, men kan dette skje i årene som kommer? Dette er veldig vanskelig.»
«Europa forbruker 500 milliarder kubikkmeter gass, mens Amerika og Qatar kan tilby 15 milliarder, til det siste molekylet… Det er derfor tyske og østerrikske politikere sa til meg: «Vi kan ikke bare ødelegge oss sjøl. Hvis vi innfører sanksjoner mot Russland på olje- og gassområdet, vil vi ødelegge oss sjøl. Det er som å skyte deg sjøl i foten før du skynder deg inn i en kamp.» Det er slik visse rasjonelle mennesker i Vesten ser det i dag.»
4) Når det gjelder NATO: Så snart Russland har fullført sin operasjon i Ukraina, vil det bli klart at det absolutt ikke har noen interesse i å angripe noe NATO-land. Den kommende perioden med høy inflasjon vil føre til krympende forsvarsbudsjetter. Et NATO som gir løfter, slik det gjorde til Ukraina, men som verken har vilje eller midler til å oppfylle dem, har gått seg vill og tjener ingen seriøs hensikt. Det vil visne bort.
5) I Midtøsten har USA vist seg å være en upålitelig alliert. Saudierne og andre trenger noen andre for å beskytte sin sikkerhet:
Den russiske invasjonen i Ukraina overrumplet regjeringene i Gulfen og skapte stor bekymring. Her var regjeringer som de siste årene har forsøkt å balansere sin primære lojalitet til USA med et nytt forsøk på å forbedre forholdet til Kina og Russland.
Mens Putin grep inn i Syria mot Gulf-regimets ønsker, som prøvde å avsette den syriske herskeren, Bashar al-Asad, erkjente Gulfen den russiske regjeringens besluttsomhet og handlekraft. Brutalitet i russisk eller amerikansk intervensjon i Syria er ingen bekymring for Gulf-despotene. De verdsetter først og fremst Putin-administrasjonens vilje til å stå ved sine allierte i Damaskus sammenlignet med det de ser på som en mangel på besluttsomhet fra USAs side overfor sine klienter i Gulfen.
Gulf-regimene føler at Putin er mer lojal enn USA, og den uskikkelige oppførselen til UAE og Saudi-Arabia de siste ukene er et uttrykk for deres frustrasjon over USAs rolle i regionen. (Riyadh, for eksempel, er i samtaler med Kina om å handle noe av sin olje i yuan, noe som vil være et slag mot den amerikanske dollaren som brukes i 80 prosent av verdens oljesalg. Til nå har saudierne utelukkende brukt dollaren.)
Kina og Russland vil sannsynligvis samarbeide for å bygge ny sikkerhetsarkitektur i Midtøsten.
Mens alt det ovennevnte spiller seg ut, kan det godt vise seg at USAs politikk med å «tøye» Russland og bringe landet ut av balanse ikke fungerte, men har skapt et tilbakeslag som har skadet landets egen strategiske posisjon alvorlig.
Les: RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Informert samtykke førde til at 99,8% av soldatar i USAs hær nekta å bli vaksinert
Av skribent - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/informert-samtykke-forde-til-at-998-av-soldatar-i-usas-haer-nekta-a-bli-vaksinert/
Av Steve Kirsch. Henta frå hans Substack-konto. Omsett av saksyndig.
Hærlegen Pete Chambers gav eit informert samtykke-møte til 3000 soldatar. Etter det møtet, ville berre 6 soldatar bli vaksinert. Chambers vart like etter fridd frå sine plikter.
Hærkirurgen, doktor og løytnant Pete Chambers heldt ein tale om informert samtykke (om lag 30 minutt) til 3000 soldatar og berre 6 av dei valde å ta «vaksinen». Alle dei andre nekta å ta sprøyta.
Eg fall nesten av stolen då eg høyrde det.
So, kva skjedde med dr. Chambers? Han vart friteken frå pliktene sine fordi han mislykkast i å oppnå vaksinemåla som var sett av toppleiinga i militæret.
Hæren hadde ingen motførestillingar mot det som var sagt. Alt var riktig.
Dei likte berre ikkje det faktum at ingen ønskte vaksinen då dei vart fortalt sanninga om kor trygg den var (eller ikkje var i dette tilfellet).
Den uunngåelege konklusjonen: den amerikanske forsvarssekretæren Lloyd Austin meiner at det å oppnå 100% vaksinasjon av troppane er viktigare enn helsa deira. Han er i grunnen heilt fornøgd med å gje soldatar ein vaksine dei ikkje vil ha og gjere dei uføre, kanskje for livet, for å tilfredsstille president Biden og møte presidentens vaksinemål.
Chambers har fyrstehandskjennskap til vaksine: han vart alvorleg skadd av Covid-vaksinen
Dr.Chambers sjølv er ein ekspert på vaksineskadar fordi han tok Covid-vaksinen sjølv og vart skadd med alvorleg vertigo [svimmelheit; oms.an.]. Den skaden kosta han nesten livet.
So han kan gje eit svært personleg informert samtykke-møte.
Hovudpoenget er: då dei fekk informert samtykke, ville knapt nokon soldatar friviljug ta vaksinen.
Det er den nøyaktige grunnen til at mandat og tvang trengst for å oppnå vaksinemåla laga av president Biden.
Det er eit symptom på eit særs korrupt samfunn.
Og misforstå meg ikkje: toppleiinga i militæret visste godt at vaksinane skadde soldatane våre. I staden for å stoppe vaksineringa, indikerer bevismaterialet at dei beordra manipulering av den medisinske databasen for å dekkje over tryggleikssignala. Vi trur dette fann stad rundt midten av april 2021. Det er ingen tvil om at manipuleringa vart gjort med vilje (berre den nøyaktige datoen er det spørsmål om).
Det einaste spørsmålet no er kor høgt opp i kommandokjeden dette gjekk.
Men det er enkelt å tenkje seg til.
Det faktum at forsvarssekretær Austin aldri har beordra ei etterforsking, impliserer temmeleg godt at han har godkjent tilsløringa
Kvar ein ærleg leiar ville ha beordra ei full etterforsking like etter at advokaten Thomas Renz varsla om DMED-data 25.januar 2022.
Sjølv om sekretær Austin ikkje høyrde gjete Johnson-hendinga, fekk han garantert brevet som vart skrive av senator Johnson, der han [Austin] fekk personleg kjennskap til datakorrupsjonen.
Responsen: crickets [grashopper]. Forsvarsdepartementet svarte berre til PolitiFact, men ikkje til senator Johnson.
Sidan det ikkje fann stad ei etterforsking, er det temmeleg sikkert at sekretær Austin visste at vaksinane var farlege og beordra tilsløringa.
Dersom der finst ei alternativ forklaring som passar fakta, lat meg vete det.
Avisa Nordland, VG og USAs psykologiske krigføring
Av Pål Steigan - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/avisa-nordland-vg-og-usas-psykologiske-krigforing/
Vi ble oppringt av journalist Marte Fredly-Steen i Avisa Nordland. Hun sa at avisa skulle kjøre den samme saka fra Faktisk.no som også VG har kjørt om at steigan.no angivelig spre «russisk desinformasjon».
Les: I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Journalisten ba om vår kommentar til dette, og her er den slik vi har godkjent den overfor AO:
Sjefsredaktør i Steigan.no, Pål Steigan, sier til Avisa Nordland at siden Faktisk.no oppgir at de bruker et dokument fra USAs utenriksdepartement legger det føringer for hva Faktisk.no skriver.
– Her kan vi si at Faktisk opptrer som agent for en utenlandsk makt. Det de gjør er ikke å drive journalistikk, de driver brønnpissing på vegne av USAs etterretning. Begrepsapparatet og metodikken står i dokumentet vi har gjort leserne oppmerksomme på og er en del av USAs propaganda. Faktisk har ikke begått noen journalistikk på egen hånd. De opptrer bare som amerikanske agenter, sier Steigan.
Videre mener Steigan at metoden Faktisk.no bruker er den samme som den tidligere amerikanske senatoren Joseph McCarthy brukte på 1950-tallet i et forsøk på å renske ut kritiske eller alternative stemmer.
– Dette er dumhet satt i system, og det er krigføring fra USAs side via mediene. Vi oppgir alle våre kilder. Ikke fordi vi bruker dem som sannhetsbevis, men så folk kan kikke oss i kortene. Det er derfor Faktisk har fått en lett jobb for de kan sjekke kildene vi har brukt. Vi er åpne om vår kildebruk og bruker flere vestlige kilder enn russiske, forteller sjefsredaktøren som legger til at de blant annet bruker kilder som CIA, Financial Times, Le Monde, Der Spiegel og Al Jazeera.
At det er russisk propaganda som formidles på nettstedet er han på ingen måte enig i.
– Vi driver vår egen analyse, men vil vi vite hva russerne mener må vi sitere russiske kilder. Vi driver ikke med desinformasjon.
Steigan forteller at han har jobbet med kildekritikk i 40 år, noe som gir han både erfaring og kjennskap til metoder og alternative kilder.
– Så vi bruker et ganske omfattende metodeverk for å studere hva som skjer. Som sagt, vi bruker ikke kilder som ligger nære stormaktene til noe annet enn et utrykk for det de mener. Men når en kilde som står Pentagon nær sier de forbereder seg på å bygge opp krigsforberedelser mot Russland siterer vi den kilden. Så da siterer vi naturlig nok ikke russerne, men Pentagon.
At alternative synspunkter får komme frem mener han er grunnleggende for et demokratisk samfunn og at uten dem ville vi ikke vært et demokrati.
– Prøver man å kvele alternative stemmer kveler man demokratiet. Jeg er ikke bekymret på våre vegne, men det norske demokratiet.
Tillegg: Hva gjør VG og Avisa Nordland av egne undersøkelser?
I oppslaget i VG, som ikke var noe annet enn artikkelen på nettsidene til Faktisk.no, ble en del nettsteder utnevnt til russiske «proxy»-kilder, eller kanaler for russisk etterretning. For eksempel heter det om Strategic Culture Foundation: Strategic Culture får ifølge amerikanske myndigheter direktiver fra russisk etterretning.
Ja vel. Har VG eller Avisa Nordland undersøkt dette, slik at de kan gå god for dette, eller bare sprer de det USAs etterretning sier?
De skriver også:
«I perioden februar til april 2020 fant for eksempel Global Engagement Center (GEC) 141 tilfeller der Global Research, Southfront, New Eastern Outlook og Strategic Culture Foundation publiserte hverandres innhold.»
Dette er ikke journalistikk. Det er klipp og lim fra USAs etterretning.
Det VG og antakelig Avisa Nordland (vi tar forbehold fordi vi ikke har sett oppslaget) gjør er å opptre som proxy for USAs etterretningstjenester i USAs propagandakrig mot verden. Vi kritiserer ikke avisene for å sitere CIA eller State Department, det må de gjerne gjøre. Det gjør vi også når det passer sånn.
Vi kritiserer dem for å planke hele opplegget, hele begrepsapparatet, og hele den såkalte dokumentasjonen fra USAs utenriksdepartement og bruke det til en svertekampanje mot en norsk konkurrent. Det er ikke journalistikk. Det er og blir brønnpissing og nymaccarthyisme.
En god ting kan vi i det minste notere oss: Våre konkurrenter tar steigan.no alvorlig – det kan det ikke herske tvil om!
I skyggen av krigen: Ukraina som det store laboratoriet for «The Great Reset»
Av red. PSt - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/i-skyggen-av-krigen-ukraina-som-det-store-laboratoriet-for-the-great-reset/
Den høyst virkelige krigen som følge av Russlands invasjon i Ukraina skygger over en annen krig, elitens krig mot verdens befolkning for å gjennomføre milliardærenes «Great Reset». Ukraina er nemlig i det stille blitt et stort laboratorium for ideene til Klaus Schwab og resten av Davos-eliten. Landet har ikke bare vært et fristed for USA-finansierte biolaboratorier, men også for digital ID og sosiale kredittsystemer av samme type som i Kina.
Zelenskij hadde bare vært få måneder i jobben som president da han sørget for å opprette et «Ministry for Digital Transformation». Dens viktigste oppgave var å lage en plattform for «staten på en smarttelefon», DiiA-appen ble endelig lansert i februar 2020. Siden den gang har alt gått raskt: mer enn 50 applikasjoner, referanser og offisielle kanaler kjører nå via app: førerkort, Covid-vaksinasjonskort, studentkort, start av bedrift, forsikring, sosiale ytelser. En fransk teknologiportal skriver: «En modell som vi bare kjente fra Kina med sitt sosiale kredittsystem.»
Det sosiale kredittsystemet skal også oppfattes bokstavelig: i fjor lovte Zelenskij enhver innbygger som kunne fremlegge bevis på et fullstendig vaksinasjonssertifikat i DiiA, en belønning på 1000 hryvnia (ca. 30 euro) – omtrent en tidel av en typisk månedslønn, skriver Julian Schernthaner i den østerrikske avisa Wochenblick. Myndighetene kan ikke lenger insistere på papirformen til dokumenter – og observatører antar at den doble varianten kun er en midlertidig løsning. Tidspunktet er neppe en tilfeldighet: To uker før utgivelsen var Zelenskij æresgjest på World Economic Forum (WEF)-toppmøtet ledet av «Great Reset»-arkitekten Klaus Schwab.
I Zelenskijs tale i Davos ble slagordet «den nye normalen» tatt fram, og han la seg helt opp til planene til Schwab & co. Ja, den ukrainske presidenten argumenterte for at Ukraina kunne fungere som en fortropp for disse planene.
Schwab var imponert og glad over «reformene» i landet. WEF selv initierte noen av disse med sine egne tenketanker for Ukraina. NATOs tenketank «Atlantic Council» hadde tidligere understreket potensialet for «innovasjon» kort tid etter innsettelsen av Zelenskij. På et nettverksmøte diskuterte Schwabs «Young World Leaders» Justin Trudeau og Zelenskij, hvordan slike «innovasjoner» kan utdypes ytterligere. Davos har også sitt eget «Ukraine House», som regelmessig er tilgjengelig for «nettverksarbeid» som en del av WEF-møtene.
Det er også inngått en avtale med Apple om å gjennomføre en digital folketelling i 2023 . Denne skal også kjøres på DiiA-appen igjen, og det amerikanske selskapet vil bidra til å forbedre den. Spesielt skal de «identifisere prioriterte prosjekter som fremmer Ukrainas overgang til papirløs modus «. Samarbeidet går igjen gjennom «Departement for digital transformasjon» – og det er ikke et enestående tilfelle.
For også i 2020 avsluttet avdelingen en liknende avtale med Microsoft , som var forventet å gi en verdi på 500 millioner amerikanske dollar. Samarbeidet sies å være vidtrekkende: det handler om å skape et «svært sikkert skyplattformøkosystem».
Naomi Klein: I skyggen av korona vil milliardærene bygge et høyteknologisk dystopia
Dette samsvarer med det den canadiske forfatteren Naomi Klein skrev i The Intercept i 2020. Hun pekte på at milliardærene og teknokratene bruker pandemien som en Pandemic Shock Doctrine eller en “Screen New Deal.” Og målet deres er å skape et høyteknologisk dystopi som de kontrollerer, på menneskehetens bekostning.
Ødeleggelsen av Afghanistan fortsetter etter krigen
Av skribent - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/odeleggelsen-av-afghanistan-fortsetter-etter-krigen/
Hva USA etterlot seg: Baher Kamal rapporterer om den utbredte elendigheten som ble igjen i kjølvannet av den 20 år lange brutale krigen til den USA-ledede militærkoalisjonen – der Norge var en villig deltaker.
Av Baher Kamal Inter Press Service.
Etter 20 lange år ( 2011–2021 ) med brutal krig mot Afghanistan av den USA-ledede militærkoalisjonen, som endte opp med at Taliban tok over makta i august 2021, står 23 millioner afghanere nå overfor en ødeleggende humanitær krise: alvorlig og akutt sult , økonomisk konkurs, kollaps i helsevesenet og uutholdelig familiegjeld.
Mennesker i Afghanistan står i dag overfor en matusikkerhet og underernæringskrise av «enestående proporsjoner», rapporterte Ramiz Alakbarov, assisterende spesialrepresentant for FNs generalsekretær, 15. mars.
«Den raske økninga i de som opplever akutt sult – fra 14 millioner i juli 2021 til 23 millioner i mars 2022 – har tvunget husholdningene til å ty til desperate tiltak som å hoppe over måltider eller ta på seg ekstrem gjeld for å sikre at det er litt mat på bordet på slutten av dagen.»
«Disse uakseptable avveiningene har forårsaket utallige lidelser, redusert kvaliteten, kvantiteten og mangfoldet av mat som er tilgjengelig, ført til høye nivåer av matmangel hos barn og andre skadelige innvirkninger på det fysiske og mentale velværet til kvinner, menn og barn, ” advarte FNs høye tjenestemann.
[Human Rights Watch rapporterte forrige uke at 1 av 10 nyfødte har dødd siden begynnelsen av dette året, 13 000 totalt.]
I Afghanistan har svimlende 95 prosent av befolkningen ikke nok mat, og andelen stiger til nesten 100 prosent for kvinnelige husholdninger. Det er et tall så høyt at det nesten er utenkelig. Likevel, ødeleggende nok, er det den harde virkeligheten, la Alakbarov til.
Sykehusavdelinger er fylt med barn som lider av underernæring: mindre enn de burde være, mange veier på ett år hva et spedbarn på seks måneder ville veie i et utviklet land, og noen så svake at de ikke klarer å bevege seg.
Står overfor gjeld
Mens Afghanistan fortsetter å kjempe med virkningene av en forferdelig tørke, utsiktene til nok en dårlig høsting i år, en bank- og finanskrise så alvorlig at den har gjort at mer enn 80 prosent av befolkningen står overfor gjeld, og en økning i mat og drivstoff. priser, kan krise-realiteten som lokalsamfunn står overfor, ikke ignoreresorme utfordringer ligger foran oss, sa FNs humanitære koordinator for Afghanistan.
[Relatert: USA beslagla halvparten av Afghanistans formue, noe som kunne ha lindret lidelsene: Biden fordømt for å ha beslaglagt afghanske eiendeler ]
«Akutt underernæring i 28 av 34 provinser er høye med mer enn 3,5 millioner barn som trenger støtte for ernæringsbehandling. Afghanistans helsesystem er på randen av kollaps. Med mindre hastetiltak blir iverksatt, står landet overfor en overhengende humanitær katastrofe, advarte FNs øverste humanitære tjenestemann, Martin Griffiths, i september i fjor, bare én måned etter at den USA-ledede militærkoalisjonen forlot landet i en plutselig, kaotisk tilbaketrekning.
«Å tillate Afghanistans helsetjenester å falle fra hverandre ville være katastrofalt,» sa Griffiths, FNs undergeneralsekretær for humanitære anliggender og nødhjelpskoordinator.
«Folk over hele landet vil bli nektet tilgang til primærhelsetjenester som akutte keisersnitt og traumebehandling,» sa hun.
De kombinerte sjokkene av tørke, konflikt, Covid-19 og ei økonomisk krise i Afghanistan, har gjort at mer enn halvparten av befolkninga står overfor et rekordnivå av akutt sult, ifølge en FN-vurdering publisert i slutten av oktober i fjor.
En rapport om integrert matsikkerhetsfaseklassifisering (IPC) ledet av Food and Agriculture Organization ( FAO ) og World Food Programme ( WFP ), avslørte innen slutten av oktober i fjor at liv, levebrød og tilgang til mat for 22,8 millioner mennesker vil bli hardt rammet.
«Det haster at vi handler effektivt for å fremskynde og skalere opp leveransene våre i Afghanistan før vinteren avskjærer en stor del av landet, med millioner av mennesker – inkludert bønder, kvinner, små barn og eldre – som sulter i den iskalde vinteren», sa FAOs generaldirektør QU Dongyu den gang. – Det er et spørsmål om liv eller død.
IPC-rapporten fant at mer enn 1-i-2 afghanere ville møte fase 3-krise eller fase 4-nødnivåer av akutt matusikkerhet fra november til og med den magre sesongen i mars, noe som krever en presserende internasjonal respons for å forhindre en humanitær katastrofe. Dette er det høyeste antallet akutt matusikre mennesker som noen gang er registrert av FN, i løpet av 10 år med gjennomføring av IPC-analyser i Afghanistan.
Knapt noe annet land i verden har en så stor andel av befolkninga som lider av sult.
Barn som dør
«Sulten øker og barn dør», sa WFPs administrerende direktør David Beasley i oktober. «Vi kan ikke mate folk på løfter – finansieringsforpliktelser må bli til harde kontanter, og det internasjonale samfunnet må gå sammen for å møte denne krisen, som raskt snurrer ut av kontroll.» Rapporten avslørte en økning på 37 prosent i antallet afghanere som har hatt akutt sult siden den siste vurderingen i april.
I forrige måned advarte WFP og FNs barnefond ( UNICEF ) at uten umiddelbar livreddende behandling risikerte én million barn å dø av alvorlig akutt underernæring.
Og for første gang lider urbane innbyggere av matusikkerhet i samme grad som folk på landsbygda.
I mellomtiden setter voldsom arbeidsledighet og en likviditetskrise alle større bysentre i fare for å gli inn i et fase 4-nødnivå av matusikkerhet, inkludert tidligere middelklassebefolkninger.
I landlige områder fortsetter den alvorlige konsekvensen av en ny tørke på fire år å påvirke levebrødet til 7,3 millioner mennesker som er avhengige av landbruk og husdyr for å overleve.
Dette har vært den grufulle kostnaden for nok en brutal krig mot ubevæpnede mennesker.
Baher Kamal er seniorrådgiver for IPS-direktøren for Afrika og Midtøsten. Han er en egyptisk-født, spansk statsborger, sekulær journalist, med over 43 års erfaring. Siden slutten av 1970-tallet har han spesialisert seg på alle utviklingsrelaterte spørsmål, så vel som internasjonal politikk.
Denne artikkelen ble publisert av Consortium News.
Kommentar:
Norge har vært en villig deltaker i ødeleggelsen av Afghanistan, men tar ikke noe ansvar for den elendigheten og nøden vi har vært med på å skape. Så mye for «vestlige verdier».
Matberedskap og sjølforsyning – hva gjør våre naboland?
Av Romy Rohmann - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/matberedskap-og-sjolforsyning-hva-gjor-vare-naboland/
Av Romy Rohmann.
Den forstående matkrisa har vært kjent lenge, og når krigen pågår i Europas kornkammer skulle en tro at strakstiltak blei gjort. I Norge venter vi på Jordbruksforhandlingene sjøl om konkrete lovnader burde vært på plass for å sikre årets produksjon før den tid, resultatet kan være at det blir for seint for noe strakstiltak for å øke årets avling, og da spørs det om vi i det hele tatt kan komme noe nærmere i forhold til regjeringas opptrappingsplan skissert i Hurdalserklæringa.
I Tyskland har de nå kasta seg rundt og frigjør over 10 millioner dekar til matproduksjon, de har forstått at det er NÅ det gjelder å handle for å trygge årets produksjon. 10 millioner dekar er større areal enn både det dyrka arealet og innmarksbeite vi har til sammen i Norge. Arealet som nå dyrkes opp er blant annet mindre grassoner og vegetasjonssoner. Dette melder det tyske landbruksdepartementet.
Landbruksministeren Cem Ödemir mener at med oppdyrking av det dette nye arealet vil Tyskland kunne demme noe opp for eksportstans og økte priser på landbruksvarer som følge av krigen.
Finland har en sjølforsyning på 80 prosent og har store beredskapslager av mat for kriser.
Finske myndigheter har besluttet å bruke av sitt beredskapslager for korn etter mangel av såkorn foran årets sesong. Høsten i fjor var preget av dårlig vær og reduserte avlinger som har ført til mangel på såkorn derfor har de nå valgt å bruke av dette beredskapslageret , slik at de kommer raskt i gang. Dette betyr at 15 000tonn såkorn av havre og hvete og 50 tonn raps blir sluppet ut i markedet umiddelbart. Det er finansdepartementet i Finland som har tatt denne beslutningen, lageret skal fylles opp igjen så fort produksjonen tillater det.
Det finske jordbruket er mindre enn det svenske og likner noe mer på det norske da det er spredt over hele landet.
Historisk sett har regjerninga i Finland hatt en annen strategi for landbruket enn sine naboer. Etter andre verdenskrig fikk 450.000 evakuerte karelere et stykke jord noe som ga en styrke til småbrukertenkninga som Finland har stått hardt på også i EU. Dette var uvanlig på den tida da de fleste land i Europa satset på færre og større gårder. Finland har noe av de høyeste produksjonskostnader i landbruket sammenlikna med andre EU-land, men dette småskala jordbruket som også foregår spredt og over hele landet har Finland stått hardt på å beholde og var en forutsetning for at de gikk inn i EU.
Jordbruket i Finland får i dag ca 1,7 milliarder euro i støtte, 1 milliard fra egne midler og resten fra EU.
Det er en klar politisk vilje i Finland til å opprettholde det desentraliserte jordbruket spesielt i nord og øst, gjennom denne jordbruksstøtten opprettholdes bosetting og kommuner i grisgrendte strøk.
Sverige har hatt en annen utvikling etter at de gikk inn i EU. Det har vært et stor fall i sjølbergingsprosenten spesielt innafor produksjon av kjøtt og melk. Matindustrien har gått fra å være bygd rundt nasjonale samvirkeforetak eid av svenske bønder til nå å være eid av internasjonale foretak og med utenlandske eiere. Sjøl om de kooperative foretakene fremdeles er sentrale i svensk matindustri er de ikke lenger reint nasjonale, men som oftest en del av et større internasjonalt foretak. Innafor kjøttindustrien er de svenske tidligere nasjonale kooperativene helt overtatt av utenlandske foretak og svenske bønder er ikke medeiere i det hele tatt.
Det dominerende meierifortaket Arla har gått fra å være et rein svensk meierikooperativ til å bli et internasjonalt kooperativ hvor svenske melkeprodusenter fortsatt er medeiere sammen med melkeprodusenter i en rekke andre europeiske land. Arla er nå verdens fjerde største meieriforetak, målt etter mottak av melk.
Norge har den laveste sjøforsyningsprosenten i Europa, og gjennom 90-tallet og starten på 2000-tallet blei beredskapen bygget ned og det statlige beredskapslager for korn avviklet.
FOI (Totalforsvarets forskningsinstitutt) i Sverige utarbeidet i 2019 en rapport som tok for seg status for beredskapslagring Sverige, men med utfyllende beskrivelser av bla Finland og Norge. I denne konkluderte de med av Sverige og Norge har redusert sine lagre mens Finland har gått for en helhetlig satsing.
I 2012 utarbeidet landsbruksdirektoratet i Norge en rapport hvor de anbefalte å gjeninnføre beredskapslager for korn, den har vært holdt borte fra offentligheten fram til nå.
I denne rapporten anbefaler direktoratet følgende:
En ordning med beredskapslagring av matkorn i Norge gjeninnføres
Beredskapslagrene skal ha en slik størrelse at summen av dem og de kommersielle lagrene dekker minimum av 6 måneders normal forbruk av mathvete i Norge.
Beredskapsordningen finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet.
Daglig leser vi om bønder i Norge som legger ned, sender dyra til slakt og på grunn av økte gjødselpriser vurderer lønnsomheten og ikke ser det som mulig å starte opp med årets kornproduksjon. Det er NÅ det gjelder for norsk matproduksjon.
https://www.nationen.no/landbruk/lundteigen-om-norsk-matberedskap-den-darligste-i-hele-europa/
https://www.bondebladet.no/aktuelt/tyskland-vil-dyrke-meir-mat/
For Washington slutter aldri krigen
Av Diana Johnstone - 28. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/for-washington-slutter-aldri-krigen/
Av Diana Johnstone.
Opprettelsen av North Atlantic Treaty Organization (NATO) og opprustninga av Tyskland bekreftet at for USA var krigen i Europa ikke helt over. Det er den fortsatt ikke.
Den fortsetter og fortsetter. «Krigen som ville gjøre slutt på alle kriger» fra 1914-1918 førte til krigen 1939-1945, kjent som andre verdenskrig. Den har heller aldri tatt slutt, hovedsakelig fordi det var den gode krigen for Washington, krigen som skapte det amerikanske århundret, hvorfor ikke også det amerikanske tusenårsriket .
Konflikten i Ukraina kan være gnisten som starter det vi allerede kaller den tredje verdenskrig. Men dette er ingen ny krig. Det er den samme gamle krigen, en forlengelse av det vi kaller andre verdenskrig, som ikke var den samme typen krig for alle som deltok i den. Den russiske krigen og den amerikanske krigen var veldig forskjellige fra hverandre.
Russlands andre verdenskrig
For russerne var krigen en opplevelse av enorm lidelse, sorg og ødeleggelse. Nazistenes invasjon av Sovjetunionen var fullstendig hensynsløs, drevet av en rasistisk ideologi med forakt for slaverne og hat mot de «jødiske bolsjevikene». Anslagsvis 27 millioner døde, omtrent to tredjedeler av dem sivile. Til tross for overveldende tap og lidelse, klarte den røde hæren å snu den nazistiske flodbølgen av erobringer som hadde lammet det meste av Europa.
Denne gigantiske kampen, for å drive de tyske inntrengerne ut av deres land, er kjent for russerne som den store patriotiske krigen som næret en nasjonal stolthet som utgjorde en trøst for folket for alt de hadde gjennomgått. Men til tross for seiersstoltheten, inspirerte krigens redsler en ekte lengsel etter fred.
Amerikas andre verdenskrig
Amerikas andre verdenskrig (som første verdenskrig) fant sted andre steder. Noe som er en stor forskjell. Krigen gjorde at USA kunne fremstå som verdens rikeste og mektigste nasjon. Amerikanerne lærte å aldri inngå kompromisser, å aldri forhindre krig ( «München» ) eller avslutte en ( «ubetinget overgivelse» var den amerikanske måten). Rettferdig uforsonlighet var Guds holdning i hans kamp mot det onde.
Krigsøkonomien brakte USA ut av depresjonen. Militær keynesianisme dukket opp som nøkkelen til velstand. Det militærindustrielle komplekset ble født. For å fortsette å gi Pentagon-kontrakter til hver valgkrets i Kongressen og garantert fortjeneste til alle Wall Street-investorer, var det nødvendig med en ny fiende. Den kommunistiske trusselen – den samme trusselen som hadde bidratt til opprettelsen av fascismen – var løsningen.
Den kalde krigen: Fortsettelsen av andre verdenskrig
i korte trekk. Etter 1945 var andre verdenskrig over for Russland. Men det gjaldt ikke USA. For lederne i Washington var det vi kaller krigen dens frivillige fortsettelse. Den ble videreført av teorien om at Russlands defensive «jernteppe» utgjorde en militær trussel mot resten av Europa.
Etter krigen var Stalins mål å forhindre at en lignende invasjon noen gang skulle skje igjen. I motsetning til Vestens tolkninger av situasjonen, var Moskvas fortsatte kontroll over landene de okkuperte på vei mot seier i Berlin ikke så mye inspirert av kommunistisk ideologi som av beslutningen om å opprette en buffersone som et hinder for nye invasjoner fra Vesten.
Stalin respekterte grensene som ble trukket på Jalta-konferansen og avsto fra å hjelpe de greske kommunistene i deres kamp på liv og død. Moskva advarte lederne av de store europeiske kommunistpartiene mot å prøve revolusjoner og oppfordret dem til å følge reglene for borgerlige demokratier. Den sovjetiske okkupasjonen kunne være brutal, men var bare defensiv. Den sovjetiske sponsingen av fredsbevegelser var helt ekte.
Opprettelsen av Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) og opprustningen av Tyskland bekreftet at for USA var krigen i Europa ikke over. Den uforsiktige amerikanske «denazifiseringen» av den amerikanske sektoren i det okkuperte Europa ble ledsaget av en organisert «hjerneflukt» av tyskere som kunne være nyttige i amerikansk opprustning og spionasje. (Fra Wernher von Braun til Reinhard Gehlen).
Amerikas ideologiske seier
Gjennom den kalde krigen brukte USA teknologisk utvikling og industri til å bygge et gigantisk arsenal av dødelige våpen som herjet uten å føre til seier verken i Korea eller Vietnam. Men militære tap var ingen hindring for USAs ideologiske seier.
Den største suksessen til amerikansk imperialisme har vært spredningen av dens selvforherligende ideologi, først og fremst til Europa. Dominansen til den amerikanske underholdningsindustrien har spredt sin spesielle blanding av selvtilfredshet og moralsk dualisme over hele verden, spesielt blant ungdom. Hollywood har overbevist den vestlige verden om at andre verdenskrig ble vunnet hovedsakelig av amerikanske styrker og deres allierte under invasjonen av Normandie.
Amerika solgte seg selv som Guds ultimate kraft, så vel som det eneste morsomme stedet å bo. Russerne var triste og illevarslende.
I selve Sovjetunionen var mange mennesker ikke immune mot tiltrekninga fra amerikansk selvforherligelse. Noen mente til og med at den kalde krigen skyldtes en stor misforståelse. Og at hvis vi var snille og hyggelige, ville vestsiden også vært det. Mikhail Gorbatsjov var mottakelig for denne typen optimisme.
Jack Matlock, tidligere amerikansk ambassadør i Moskva, minner om at et ønske om å frigjøre seg fra den opplevde byrden fra Sovjetunionen var utbredt blant den russiske eliten på 1980-tallet. Det var ledelsen snarere enn massene som utførte selvdestruksjonen av Sovjetunionen. Som overlot staten Russland med sine atomvåpen og vetoretten i FNs sikkerhetsråd i hendene på den alkoholiserte presidenten Boris Jeltsin – med en overveldende innflytelse fra USA på 1990-tallet.
Moderniseringen av det nye NATO
Russland de siste tre århundrene har vært preget av en motsetning mellom «vesterlendinger» – som ser på Russlands utvikling som en etterligning av det mer avanserte Vesten – og «slavofile» som mener at nasjonens materielle tilbakeblikk oppveies av en slags åndelig overlegenhet. Kanskje bygget på det enkle demokratiet i den tradisjonelle landsbyen.
I Russland var marxisme et konsept for vestlig globalisering. Offisiell marxisme opphevet ikke beundringa som fantes for den «kapitalistiske» vestlige verden og spesielt for Amerika. Gorbatsjov drømte om «vårt felles europeiske hjem» som skulle være et slags sosialdemokrati. Russland ønsket bare å være en del av den vestlige verden.
Det som deretter skjedde, viste bare at hele den «kommunistiske trusselen» som rettferdiggjorde den kalde krigen var falsk. En unnskyldning. En fiktiv historie laget for å opprettholde militær keynesianisme og USAs spesielle krig for å opprettholde sitt eget økonomiske og ideologiske hegemoni.
Det fantes ikke lenger noe Sovjetunionen. Det var ingen sovjetkommunisme. Det var ingen sovjetblokk og ingen Warszawapakt. NATO hadde ikke lenger noen grunn til å eksistere.
Men i 1999 feiret NATO sitt 50-årsjubileum ved å bombe Jugoslavia, og forvandlet seg fra en defensiv til en offensiv allianse. Jugoslavia hadde vært alliansefritt og tilhørte ikke NATO eller Warszawapakten. Ingen andre land ble truet. NATO brøt folkeretten da den angrep uten verken autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd eller uten å handle i selvforsvar.
Samtidig ønsket NATO Polen, Ungarn og Tsjekkia velkommen som nye medlemmer. Og brøt dermed de uskrevne, men ofte avgitte diplomatiske løftene til russiske ledere. Fem år senere, i 2004, ble Romania, Bulgaria, Slovakia, Slovenia og de baltiske statene med i NATO. Samtidig hadde NATO-medlemmene blitt trukket inn i Afghanistan-krigen. Den første og eneste gangen NATO forsvarte et av sine egne medlemmer. Nemlig USA.
Putins tale i 2007.
Å forstå Putin – eller ikke
I mellomtiden hadde Jeltsin valgt Vladimir Putin som sin etterfølger. Det er ingen tvil om at dette delvis skyldtes at han som tidligere KGB-offiser i Øst-Tyskland hadde en viss kunnskap og forståelse for vestmaktene. Putin trakk Russland ut av ødeleggelsene forårsaket av Jeltsins aksept av USA-designet økonomisk sjokkterapi.
Putin satte en stopper for de mest ødeleggende svindlene og vekket vreden til de utviste oligarkene som brukte rettferdighetsproblemer for å overbevise Vesten om at de var ofre for forfølgelse (som den latterlige Magnitsky-loven vedtatt av den amerikanske kongressen i 2012).
Den 11. februar 2007 reiste den russiske vesterlendingen Putin til Skkerhetskonferansen i München, og ba om å bli forstått av Vesten. Dette skrittet er lett å forstå hvis du bare vil. Putin utfordret den «unipolare verden», opprettet av USA, og uttrykte Russlands interesse for å «samhandle med ansvarlige partnere som vi kan samarbeide med for å skape en rettferdig og demokratisk verdensorden som vil sikre sikkerhet og velstand ikke bare for en utvalgt få» men for alle» .
Reaksjonen fra ledende vestlige partnere var indignasjon, distansering og en 15 år lang mediekampanje som fremstilte Putin som en slags demonisk skapning.
Siden denne talen har det absolutt ikke vært noen grenser for vestlige mediers fornærmelser rettet mot Putin og Russland. Og i denne hånlige behandlingen ser vi to forskjellige versjoner av andre verdenskrig. I 2014 samlet vestlige ledere seg i Normandie for å feire 70-årsjubileet for D-dagen, ilandstigningen av amerikanske og britiske tropper.
Faktisk endte ilandstigningen i vanskeligheter, selv om de tyske troppene hovedsakelig var konsentrert om østfronten, hvor de tapte krigen mot den røde hæren. Russland startet derfor en spesiell operasjon med den hensikt å trekke tyske tropper tilbake fra Normandie-fronten. Til tross for dette klarte ikke de allierte styrkene å nå Berlin før den røde hæren.
Men takket være Hollywood tror mange i den vestlige verden at D-dagen var den avgjørende operasjonen under andre verdenskrig. For å hedre jubileet var både Putin og Angela Merkel til stede i Normandie.
Året etter ble verdens ledere invitert til å delta på en gigantisk parade i Moskva for å feire syttiårsjubileet for slutten av andre verdenskrig. Lederne i USA, Storbritannia og Tyskland valgte å ikke delta.
Dette er i tråd med en endeløs rekke av gester og forakt for Russland og dets avgjørende bidrag til seieren over Nazi-Tyskland. Der Russland ødela 80 prosent av den tyske Wehrmacht. Den 19. september 2019 vedtok Europaparlamentet en resolusjon om «betydningen av europeisk erindring for Europas fremtid», som anklaget Sovjetunionen og Tyskland for å ha startet andre verdenskrig.
Vladimir Putin reagerte på denne ubegrunnede fornærmelsen i en lang artikkel «The Lessons of World War II» som ble publisert på engelsk i The National Interest på 75-årsdagen for krigens slutt. Putin foretok en nøye analyse av årsakene til krigen og dens dyptgripende innvirkning på livene til menneskene som ble fanget i den morderiske 872 dager lange beleiringen av Leningrad (nå St. Petersburg) som også påvirket hans egne foreldre hvis to år gamle sønn var en av de 800.000 døde.
Det er klart at Putin ble dypt fornærmet over denne vedvarende avvisningen fra Vestens side om å forstå hva krigen i Russland betydde. «Vanhelligelse og minnefornærmelse er grusomt», skrev Putin. «Grusomheten kan være forsettlig, hyklersk og ganske bevisst, som når erklæringer som markerer 75-årsjubileet for slutten av andre verdenskrig nevner alle deltakere i anti-Hitler-koalisjonen bortsett fra Sovjetunionen.»
Og gjennom denne tida fortsatte NATO å ekspandere østover. Mer og mer ble Russland identifisert som et mål i disse øvelsene på land og til havs nær landets grenser.
USAs beslagleggelse av Ukraina
Beleiringen av Russland tok et kvalitativt sprang fremover med USAs beslagleggelse av Ukraina i 2014. Vestlige medier beskrev denne komplekse hendelsen som et folkelig opprør, men folkeopprør kan overtas av styrker med egne mål, som var tilfelle denne gangen. En dag etter å ha blitt enige med europeiske ledere om å fremme et nytt valg, ble president Viktor Janukovitsj styrtet med makt.
Milliarder av dollar og fatale dødsskytinger av militante høyreekstreme tvang frem et regimeskifte åpent kontrollert av USAs assisterende utenriksminister Viktoria Nuland ( «Fuck the EU» ) som skapte en ledelse i Kiev hovedsakelig valgt av Washington og ivrig etter å bli med i NATO.
På slutten av året var regjeringa i Ukraina hovedsakelig i hendene på utlendinger godkjent av USA. Den nye finansministeren var en amerikansk statsborger av ukrainsk avstamning, Natalia Jaresko , som hadde jobbet for utenriksdepartementet før hun flyttet til et privat selskap. Finansministeren, som kom fra Litauen, var Aivaras Arbomavitchous , en tidligere basketballspiller. Helsedepartementet ble ledet av Sandro Kvitachvili, tidligere helse- og arbeidsminister i Georgia.
Senere ville den vanærede tidligere georgiske presidenten Mikheil Saakashvili bli kalt inn for å ta seg av den urolige havna i Odessa. Og visepresident Joe Biden var direkte involvert i ommøbleringen av Kiev-regjeringa da sønnen Hunter Biden fikk en lønnsom jobb i det ukrainske selskapet Burisma.
Den sterkt anti-russiske holdninga til denne regjeringen forårsaket motstand i de sørøstlige delene av landet, som i stor grad er bebodd av etniske russere. Åtte dager etter at mer enn 40 demonstranter ble brent inne i Odessa, valgte provinsene Lugansk og Donetsk å trekke seg i protest mot kuppet.
Regimet som ble installert i Kiev av USA startet deretter en krig mot disse provinsene, som nå har pågått i åtte år og har drept tusenvis av sivile.
Etter en folkeavstemning valgte Krim å slutte seg til Russland igjen. Den fredelige gjenforeningen med Krim var åpenbart avgjørende for at Russland skulle beholde sin marinebase i Sevastopol, som truet med å bli overtatt av NATO. Og siden folket på Krim aldri hadde godkjent overføringen av halvøya til Ukraina av Nikita Khrusjtsjov i 1954, ble returen gjennomført etter en demokratisk avstemning uten blodsutgytelse. Dette sto i sterk kontrast til løsrivelsen av provinsen Kosovo, som fant sted i 1999 etter uker med NATO-bombing.
Men for USA og det meste av Vesten var det som ble ansett som en humanitær handling i Kosovo en utilgivelig aggresjon på Krim.
Bakdøra i det ovale kontoret til NATO
Russland fortsatte å advare om at NATO-utvidelsen ikke skulle omfatte Ukraina. Vestlige ledere vaklet mellom å hevde Ukrainas «rett» til å bli med i hvilken allianse de valgte og si at det ikke var relevant akkurat nå. Det ble alltid sagt at det var mulig at Ukrainas medlemskap kunne forhindres ved et veto fra kanskje Frankrike eller muligens Tyskland.
Men i mellomtida, 1. september 2021, ble Ukraina adoptert av Det hvite hus som Washingtons spesielle geostrategiske forsøkskanin. NATO-medlemskapet ble redusert til en forsinket formalitet. En felles uttalelse fra Det hvite hus om det strategiske partnerskapet mellom Ukraina og USA uttalte at «Ukrainas suksess er sentral i den globale kampen mellom demokrati og autokrati» – Washingtons nåværende selvrettferdiggjørende ideologiske dualisme som erstatter «den frie verden mot kommunismen».
Møtet fortsatte med å erklære en permanent krigstilstand mot Russland:
«I det 21. århundre kan ikke land få lov til å endre grenser med makt. Russland har brutt dette grunnleggende prinsippet i Ukraina. Suverene stater har rett til å ta sine egne beslutninger og velge sine egne allianser. USA er enig med Ukraina og vil fortsette å holde Russland ansvarlig for sin aggresjon. «Amerikas støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle enhet er urokkelig.»
Uttalelsen beskrev også Kievs krig mot Donbass som «russisk aggresjon». Og det samme gjorde denne kompromissløse uttalelsen: «USA anerkjenner ikke og vil aldri anerkjenne Russlands påståtte annektering av Krim…» (min utheving). Dette ble fulgt av løfter om å styrke Ukrainas militære kapasiteter, tydeligvis med sikte på gjenerobring av Krim og Donbass.
Siden 2014 har USA og Storbritannia i hemmelighet forvandlet Ukraina til et ekstra NATO-land, psykologisk og militært vendt mot Russland. Uansett hvordan dette ser ut for oss, ser det for Russlands ledere ut som noe annet enn trussel om et totalt angrep på Russland. En gjentakelse av operasjon Barbarossa. Mange av oss som forsøkte å «forstå Putin» klarte ikke å forutse Russlands invasjon av den enkle grunn at vi ikke trodde det ville være i russisk interesse. Det tror vi fortsatt. Men Russland så på konflikten som uunngåelig og valgte øyeblikket.
Tvetydige ekkoer
Putin rettferdiggjorde Russlands «operasjon» i Ukraina i februar 2022 som nødvendig for å stoppe folkemordet i Lugansk og Donetsk . Dette var et ekko av den USA-støttede R2P, Responsibility to Protect Doctrine, spesielt USA/NATO-bombinga av Jugoslavia. Angivelig forhindret «folkemord» i Kosovo. I virkeligheten er situasjonen, både juridisk og spesielt humant, mye verre i Donbass enn den noen gang har vært i Kosovo. Men i den vestlige verden blir ethvert forsøk på en sammenligning mellom Donbass og Kosovo fordømt som «falsk ekvivalens» eller sandkassetaktikk.
Men Kosovo er mye mer enn en analogi til den russiske invasjonen av Donbass. Det er dens årsak .
Framfor alt gjorde Kosovo-krigen det klart at NATO ikke lenger er en forsvarsallianse. Snarere har den blitt en offensiv styrke under amerikansk kommando som kan legitimere seg til å bombe, invadere eller ødelegge hvilket land den måtte ønske. Årsaken kan alltid diktes. En trussel om folkemord, et brudd på menneskerettighetene, en leder som truer med å «ønske å drepe sitt eget folk». Enhver dramatisk løgn kan være tilstrekkelig. Når NATO sprer tentaklene sine, er ingen trygge. Libya er et annet eksempel.
Putins uttalte mål om «denazifisering» burde også kunne ringe en alarmklokke i den vestlige verden. Men om noe peker det på det faktum at «nazisme» ikke betyr akkurat det samme i øst som i vest. I vestlige land som Tyskland eller USA har «nazisme» først og fremst bety antisemittisme. Nazistisk rasisme gjelder jøder, romfolk og kanskje også homofile.
Men for de ukrainske nazistene gjelder deres rasisme russerne. Rasismen til Azov-bataljonen er et ekko av de tyske nazistene. De ser på russerne som en blandet rase, delvis «asiatisk» som følge av den mongolske invasjonen, mens ukrainerne er rene, hvite europeere. Og denne Azov-bataljonen har blitt innlemmet i Ukrainas sikkerhetsstyrker og blir trent av amerikanere og briter.
Noen av disse fanatikerne erklærer at deres oppgave er å ødelegge Russland. USA har støttet islamske fanatikere i Afghanistan og andre steder. I Kosovo støttet de gangstere. Hvem bryr seg om hva de tenker om de kjemper på samme side som oss mot slaverne?
Motstridende krigsmål
For russiske ledere er deres militære «operasjon» ment å forhindre den vestlige invasjonen de frykter. De ønsker fortsatt å forhandle ukrainsk nøytralitet. For amerikanerne, hvis strateg Zbigniew Brzezinski skrøt av at han hadde lurt russerne i den afghanske fellen (gitt dem deres Vietnam), er dette en psykologisk gevinst i deres endeløse krig. Den vestlige verden er samlet som aldri før i sitt hat mot Putin. Propaganda og sensur overgår til og med verdenskrigsnivåer. Russerne ønsker absolutt att denne «operasjonen» kan bli ferdig snart fordi det er kostbart for dem på mange måter. Amerikanerne avviste ethvert forsøk på å forhindre det, gjorde alt for å provosere det og ønsker å høste alle fordelene de kan gjennom fortsettelsen.
I dag tryglet Volodymyr Zelensky den amerikanske kongressen om å gi mer militær støtte til Ukraina. Bistand holder krigen i gang. Anthony Blinken svarte at USA gir sin støtte ved å «nekte Russland teknologien de trenger for å modernisere landet sitt, for å modernisere deres nøkkelindustrier: forsvars- og romteknologi, deres høyteknologiske sektor, energiutvinning».
Det amerikanske krigsmålet er å beholde Ukraina, men ødelegge Russland. Det tar tid.
Faren er at Russland ikke klarer å avslutte denne krigen og at amerikanerne vil gjøre alt for å holde den i gang.