Nyhetsbrev steigan.no 28.02.2023
På ett år har USA brukt mer penger enn de gjorde i Afghanistan på 20 år
Covid-19 – de hadde ikke rett i noe – vår kritikk var riktig hele veien
Den europeiske motstanden mot krigen i Ukraina øker i styrke
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
På ett år har USA brukt mer penger enn de gjorde i Afghanistan på 20 år
Av skribent - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/pa-ett-ar-har-usa-brukt-mer-penger-enn-de-gjorde-i-afghanistan-pa-20-ar/
Ukraina er nå det landet som får mest militær hjelp fra USA. Siden begynnelsen av krigen, og fram til 15. januar 2023 har det flommet inn 46,6 milliarder dollar i finansiell støtte fra USA som hjelp til militære formål i Ukraina i krigen mot Russland.
Om man beregner de gjennomsnittlige utgiftene (i 2022 priser) for tidligere kriger USA har vært innblandet i, så er det lett å se at omfanget av hjelpen til Ukraina-krigen langt overgår disse.
Statistas Martin Armstrong viser dette på grafen nedenfor.
Det USA har betalt til Ukraina har allerede overgått de årlige militære utgiftene USA hadde i Afghanistan-krigen fra 2001 til 2010.
USAs utgifter i Vietnam-krigen, i Irak-krigen og Korea-krigen var betydelig høyere – iallfall følge beregningene til Kiel Institute for the World Economy om USAs støtte til Ukraina.
I Vietnamkrigen og i Koreakrigen var bruken av ammunisjon mye høyere, og også utgifter til anskaffelse og bruk av militært utstyr. Også svære utgifter som for eksempel å ta vare på sårede. Andre ting som gjorde sakene enda mer komplisert var den store avstanden til krigsteateret den gangen.
Selv om USA hadde et antall baser i Sør-Øst-Asia måtte alle større våpensystemer og de nødvendige vedlikeholds-komponenter sendes enten med skip eller fly tvers over Stillehavet.
I tillegg hadde USA alltid liggende en stor flåte hangarskip utenfor kysten av Vietnam. Og de utallige oppdragene til luftforsvaret gjorde prisen betydelig høyere.
I USA begynner allerede kritikken mot de store hjelpepakkene til Ukraina å komme blant noen republikanere. Noen av republikanerne i kongressen har kunngjort at de vil blokkerte hjelp til Ukraina.
Allikevel understreket USAs president Biden under sitt besøk i Kiev her om dagen at hans land, USA, er forpliktet til å fortsette med støtten til Ukrainas krigføring.
Da han dagen etter kom til Polen sa han:
«Dette gjelder ikke bare frihet for Ukraina. Det gjelder frihet for demokrati i sin alminnelighet».
I tillegg til den militære hjelpen man kan se på grafen, har USA også skaffet våpen og militært utstyr for mer enn $5 milliarder.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
US Military Aid to Ukraine Exceeds the Costs of Afghanistan
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Covid-19 – de hadde ikke rett i noe – vår kritikk var riktig hele veien
Av red. PSt - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/covid-19-de-hadde-ikke-rett-i-noe-var-kritikk-var-riktig-hele-veien/
I ei melding på Twitter skriver den kjente italienske forfatteren og venstreintellektuelle Thomas Fazi: Is there anything we weren’t right about?
Han viser da til de erkjennelsene som langsomt drypper ut i hovedstrømsmediene, slik som:
Den siste er fra en kronikk i New York Times. Den ligger bak betalingsmur, men er gjengitt her: The Mask Mandates Did Nothing. Will Any Lessons Be Learned? Her er et utdrag:
Den strengeste og omfattende analysen av vitenskapelige studier utført på effektiviteten av masker for å redusere spredningen av luftveissykdommer – inkludert Covid-19 – ble publisert sent i forrige måned. Konklusjonene, sa Tom Jefferson, Oxford-epidemiologen som er hovedforfatteren, var entydige.
«Det er bare ingen bevis for at de» – masker – «gjør noen forskjell,» sa han til journalisten Maryanne Demasi. «Punktum.»
Men vent, stopp en hal. Hva med N-95-masker, i motsetning til kirurgiske masker eller tøymasker av lavere kvalitet?
«Gjør ingen forskjell – ingenting av det,» sa Jefferson.
Hva med studiene som i utgangspunktet overtalte politikere til å pålegge maskemandater?
«De ble overbevist av ikke-randomiserte studier, mangelfulle observasjonsstudier.»
Hva med bruken av masker i forbindelse med andre forebyggende tiltak, som håndhygiene, fysisk distansering eller luftfiltrering?
«Det er ingen bevis for at mange av disse tingene gjør noen forskjell.»
Disse observasjonene kommer ikke fra hvor som helst. Jefferson og 11 kolleger utførte studien for Cochrane, en britisk ideell organisasjon som er ansett som gullstandarden for sine vurderinger av helsetjenester. Konklusjonene var basert på 78 randomiserte kontrollerte studier, seks av dem under Covid-pandemien, med totalt 610.872 deltakere i flere land. Og de peker på det som har blitt observert i USA: Stater med maskemandater klarte seg ikke bedre mot Covid enn de uten.
Kom viruset fra en laboratorielekkasje?
I lang tid ble du utestengt fra sosiale medier og risikerte å få karriere og inntektsgrunnlag ødelagt hvis du så mye som antydet at viruset kom fra en lekkasje fra et laboratorium.
Nå har ikke vi tatt stilling til noen teorier om virusets opphav. Vi har til og med til gode å se noen som har isolert viruset, så det er fortsatt mye å grave i.
Men vi må minne om den fanatiske kampanjen mot laboratorieteorien som også Faktisk.no her hjemme deltok i.
Eller som Forbes skriver: Timeline: How The Covid Lab Leak Origin Story Went From ‘Conspiracy Theory’ To Government Debate
I februar 2021 forbød Facebook å fremme teorien om laboratorielekkasje i det de kalte “removing more false claims about Covid-19 and vaccines”. Men i mai 2021 snudde de trill rundt og opphevet forbudet. Slik er det når man hevder å besitte den absolutte sannheten.
Og nå skriver Wall Street Journal: Lab Leak Most Likely Origin of Covid-19 Pandemic, Energy Department Now Says
Problemet for totalitære regimer er at de ikke evner å korrigere sine feil. Det gjelder også det totalitære koronadiktaturet. Regjeringer over hele verden, inklusive i Norge, vedtok en masse høyst tvilsomme sannheter som de baserte sitt diktatoriske regime på. Enhver opposisjon ble undertrykt, latterliggjort eller fjernet. De kalte det «å følge vitenskapen», men vitenskapen er ikke en trosbekjennelse. Vitenskap skal etter sin natur motsi det rådende paradigmet, utfordre det og prøve å motbevise det. Uten vitenskapelig frihet, har vi ikke vitenskap.
Slike regimer er kolosser på leirføtter. De kan vare en stund. De kan skade og undertrykke mange mennesker. Men de faller til slutt fordi de ikke evner å forholde seg til virkeligheten. De har fratatt seg sjøl evnen til sjølkorrigering.
Den europeiske motstanden mot krigen i Ukraina øker i styrke
Av Max Blumenthal - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/den-europeiske-motstanden-mot-krigen-i-ukraina-oker-i-styrke/
Mens NATO eskalerer stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina øker den europeiske fredsbevegelsen mot krigen i styrke og omfang. Europeere tar til gatene i et enestående antall for å protestere mot NATOs proxy-krig i Ukraina og sin egen synkende levestandard. The Grayzone har dekket demonstrasjoner og intervjuet protestledere i flere land siden krigen brøt ut. Her er et sammendrag av deres presentasjon av protestene. Red.
Av Stavroula Pabst og Max Blumenthal.
Athen, Hellas –– Denne 21. februar fylte flere tusen grekere Athens gater for å fordømme NATO og USA i kjølvannet av Antony Blinkens Hellas-besøk, der USAs utenriksminister applauderte Middelhavslandet for å være blant de første europeiske landene som støtte Ukraina, og dermed føre til vei for «støtte til demokrati.»
Det var bare én aksjon blant mange protestaksjoner over hele kontinentet da NATOs proxy-konflikten i Ukraina nærmet seg sitt ettårsjubileum. Europeiske borgere blir opprørte ettersom lederne deres ser ut til å forlenge krigen i minst ett år: de har godkjent flere runder med sanksjoner mot Russland, gitt milliarder av euro i bistand til Ukraina, og har gått med på å trene tusenvis av ukrainske soldater.
Denne politikken har svekket levestandarden for vanlige europeere. Selv om kontinentet har unngått den fryktedeen energikollaps takket være vellykket innsats for å sikre energialternativer og uvanlig varmt vær, hadde europeiske regjeringer allerede forberedt seg på mulige strømbrudd og blackout tidligere i vinter på grunn av utsjalting av russisk energi.
Etter hvert som krigen eskalerer, er det også protestaksjoner i NATO-kjernestatene, fra Hellas til Storbritannia til Tsjekkia til Frankrike og Spania. Den siste bølgen av demonstrasjoner bygger på betydelige demonstrasjoner av motstand mot krigen gjennom hele vinteren i byer fra Chișinău til Paris til Brussel til Tirana til Wien.
I Tyskland, hvor utenriksminister Annalena Baerbock har erklært at «vi er i krig med Russland» blant rapporter om at det amerikanske militæret ødela landets Nord Stream-rørledning som koblet den til Russlands gassforsyning, øker demonstrasjonene mot NATOs proxy-krig også.
Den økende bølgen av protester over hele kontinentet ser ut til å ha skaket europeiske ledere, utløst politiundertrykkelse, demagogiske fordømmelser og til og med rettsforfølgelse av protestledere for offentlig kritikk av deres regjeringers militære støtte til Ukraina.
I motsetning til vestlige mainstream-medier, som har behandlet protestene med forakt hvis de da ikke har ignorert dem helt, deltok The Grayzone på flere protester og intervjuet arbeider- og antikrigsaktivistene som har mobilisert sine medborgere mot NATOs proxy-krig.
Folkelig motstand bygger seg opp i Europa mens ledere drar til Washington
I forbindelse med 24. februar 2023, årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, hadde et økende antall tyske borgere begynt å gruble over regjeringens underdanige holdning til Washington. Ikke bare hadde kansler Olaf Scholz gått med på USAs krav om å sende Leopard-stridsvogner til det ukrainske militæret, og satte opp det som kunne bli den første konfrontasjonen mellom tysk og russisk rustning siden andre verdenskrig, han virket aktivt uinteressert i å finne ut hvem som var ansvarlig for å ødelegge Nord Stream rørledningene.
Et antikrigsmanifest forfattet av Sahra Wagenknecht fra Die Linke (Venstre)-partiet og den feministiske forfatteren Alice Schwarzer gir uttrykk for tysk forargelse over regjeringas militære støtte til Ukraina. Ved å oppfordre Scholz til å «stoppe eskaleringen i våpenleveranser» og «lede en sterk allianse for forhandlinger», hadde det åpne brevet samlet over 700 000 underskrifter på publiseringstidspunktet.
Den 25. februar innkalte Wagenknecht og Schwarzer tilhengere av manifestet til å samles i Berlin sentrum. Over 15.000 demonstranter, og muligens mange flere, fulgte oppfordringen deres, og oversvømmet Brandenburger Tor for å høre taler av de to forfatterne og foredragsholderne inkludert Jeffrey Sachs og den tidligere tyske brigadegeneralen Eric Vad.
Wagenknecht stilte forsendelsen av tyske stridsvogner til Ukraina opp mot spøkelsene fra landets fortid, og proklamerte: «Vi vil ikke at tyske stridsvogner skyter mot oldebarna til russiske kvinner og menn. Dette er fullstendig historisk hukommelsestap! Har dere glemt tysk historie?»
Mens deltakere i Berlin-rallyet sang den østtyske hymnen, «Ami Go Home!», og ba US Army-personell om å forlate tysk jord, omringet hundrevis av demonstranter det amerikanske militærets Ramstein Airbase, som fungerer som hovedkvarter for flyvåpenaktiviteter i Europa og Afrika. Der krevde de at den tyske regjeringa skulle avslutte sin deltakelse i den USA-ledede koalisjonen mot Russland.
25. februar holdt også Storbritannias Stop The War Coalition en marsj i London mot å sende våpen til Ukraina og eskalere NATOs proxy-krig. Samme dag i London åpnet en No 2 NATO, No 2 War konferanse organisert av tidligere parlamentsmedlemmer George Galloway og Chris Williamson for et fullsatt publikum til tross for skremselskampanjer som fikk to arenaer til å avlyse planlagte arrangementer.
Protestmøtene i London ble supplert med betydelige protester mot NATOs proxy-krig i Paris og Brussel, der tusenvis marsjerte utenfor Europaparlamentet for å kreve umiddelbare forhandlinger med Russland.
Protestmøtet 25. februar i Paris ble arrangert av ei gruppe kalt The Patriots, som har krevd Frankrikes president Emmanuel Macron umiddelbart å trekke seg.
Nylige protester bygger på måneder med antikrigsaktivitet over hele Europa
Den nylige bølgen av demonstrasjoner følger protester i Italia, der titusener demonstrerte i november 2022 mot statsminister Giorgia Melonis beslutning om å sende våpen til Ukraina, og brente strømregningene deres i en visning av sivil ulydighet.
En meningsmåling blant italienere tatt i februar viser at et flertall av landets innbyggere er imot å sende våpen til Ukraina, og går inn for en umiddelbar forhandlingsløsning.
I Leipzig, Tyskland, har masseprotester mot skyhøye mat- og energipriser økt siden i fjor høst. Som i Berlin, hvor Wagenknecht åpent erklærte at alle var velkomne uavhengig av deres politiske overbevisning, demonstrerte disse protestene en bred enighet mot krigen fra venstresiden i Die Linke og over til det høyrenasjonalistiske Alternativet for Tyskland (AfD).
Leipzigs protester har blitt fremstilt som en gjenoppliving av «den kalde krigens mandager» som ble holdt i byen på slutten av 1980-tallet, hvor publikum demonstrerte mot en vaklende tysk demokratisk republikk. Denne gangen er imidlertid protestmålet et sentrumsorientert, nyliberalt regime som er knallhardt innstilt på konflikt med Russland.
Tsjekkiske demonstranter avviser å tjene som «underleverandører til utenlandsk kapital»
I Tsjekkia samlet rundt 70 000 mennesker seg i Praha i begynnelsen av september for en «Czech Republic First»-demonstrasjon. Der ba de den tsjekkiske statsministeren Petr Fialas koalisjonsregjering om å gå av på grunn av sin pro-vestlige og pro-NATO politikk.
For bedre å forstå de første demonstrasjonene i Tsjekkia snakket The Grayzone med Josef Skála fra Kommunistpartiet i Böhmen og Moravia (Komunistická strana Čech a Moravy, eller KSČM ). Skála, som er en framtredende støttespiller for Czech Republic First, stilte som president i Tsjekkia i fjor, men klarte ikke å samle nok underskrifter til å bli kandidat.
Skála la vekt på den unike karakteren til Czech Republic First-protestene. Deltakerne spenner over hele det politiske spekteret, men forenes i sin frustrasjon over landets sviktende økonomi og regjeringas uvilje til å lytte til folkelig motstand mot proxy-krigen i Ukraina. «Vi i Tsjekkia har ei regjering som er fullstendig pro-amerikansk, pro-EU, pro-Brussel og så videre,» sa han til Τhe Grayzone . «De bryr seg ikke om [våre] nasjonale interesser.»
Mens protestene fortsetter, håper Skála at han kan bringe flere fra venstresida til demonstrasjonene ved å understreke at proxykrigen i Ukraina er en trussel mot økonomien og menneskelige levevilkår. «Faren for krig … er overhengende,» forklarte han til The Grayzone. «Og det som mangler er en presserende og velorganisert fredsbevegelse mot krig.»
Utsikten fra Hellas: «Amerikanerne er morderne»
Mens den konservative Mitsotakis-regjeringen bøyer seg bakover for å tilfredsstille Washington, sliter gjennomsnittlige greske borgere med umulig høye levekostnader og energiregninger. Demonstranter vi snakket med i Athen i februar, koblet automatisk den greske regjeringas støtte til NATOs stedfortrederkrig til undergravinga av deres egne levekår. Raseriet er utbredt i et land der anti-NATO- og anti-EU-stemningen fortsatt er relativt sterk.
Bannere under protesten 21. februar fordømte USAs utenriksminister Blinken, mens slagord som «Solidaritet er folkets pistol!», og » De drepte Lambrakis og Beloyiannis – amerikanere er folkets mordere!» gjenlyd gjennom mengden. ( Grigoris Lambrakis og Nikos Beloyiannis var framtredende greske venstreorienterte fra det tjuende århundre drept av høyreekstreme og henrettet av den greske regjeringa.)
Demonstrasjonen 21. februar ble avsluttet ved den amerikanske ambassaden, til tross for advarsler om undertrykkelse fra sterkt militarisert politi. Senere på kvelden brøt det ut sammenstøt mellom politiet og de som fortsatt protesterer i Athens Exarchia-bydel, slik det er vanlig etter store demonstrasjoner i landets hovedstad.
Følelsene som ble uttrykt i slutten av februar, gjenspeilte de ved tidligere protester i den greske hovedstaden.
Hver 17. november går grekere ut i gatene for å minnes det historiske Polytechnio-opprøret i 1973 mot landets tidligere militærjunta, der antiimperialistiske og antikrigsstudentorganisasjoner ble knust og i mange tilfeller «forsvunnet» av det USA-støttede diktaturet.
I likhet med opprøret i 1973, har de årlige Polytechnio-demonstrasjonene en markant antikrigskarakter, og resulterer vanligvis i konfrontasjoner mellom politiet som vokter Athens amerikanske ambassade og demonstranter – også med mange uniformerte militærpersonell på demonstrantenes side.
Greske generalstreik satte scenen for antikrigsprotester
De greske samlingene mot NATOs stedfortrederkrig i Ukraina har utnyttet momentumet til arbeidskraftaksjoner mot levekostnadskrisen. Den 9. november 2022, omtrent en uke før antikrigsmøtet, innkalte fagforeninger til en generalstreik og krevde lønnsøkninger, et forbud mot strøm- og strømstans i hjemmene, og for en avskaffelse av forbruksbaserte skatter og momsavgifter for energikilder. .
Sotiris Lapieris, som er kommunalråd i en av Atens forsteder, understreket at mens den nåværende energikrisen har forverret materielle vanskeligheter i Hellas, er situasjonen symptomatisk for det katastrofale forholdet mellom Hellas og EU. «Levekostnadskrisen i Hellas er et produkt av tre forskjellige … ting,» forklarte han. «Det ene er memorandumet som ødela den greske økonomien for et tiår siden. For det andre, energiaksjemarkedet som ble startet i 2001 [det greske energibørsmarkedet, som en del av EUs målmodell for elektrisitetsmarkeder] og dro prisene på energi [opp] til himmelen. Og for det tredje ble disse to tingene forsterket av EUs sanksjoner mot Russland. Dette er en katastrofal blanding.»
Fagforeningsfronten Π.Α.Μ.Ε snakket med The Grayzone kort før streiken 9. november. (Πανεργατικό Αγωνιστικό Μέτωπο, eller All-Workers Militant Front) sekretariatsmedlem Nikolas Theodorakis forklarte hvordan energikrisen og krigen hadde forverret levestandarden i Hellas.
«Prosentandelen av det greske budsjettet [allokert til] militær bevæpning … spesielt for NATO, er nummer én eller nummer to i NATO-alliansen,» sa Theodorakis. «Samtidig har ikke greske skoler oppvarming og sykehus har ikke leger [denne vinteren]. Så vi kan se at det er en klar motsetning» i hvordan EU-midler brukes, forklarte han videre, og fremhevet Hellas sitt enorme militærbudsjett . «Et av våre grunnleggende krav til konflikten er budsjettet, og at våre økonomiske prioriteringer må endres for å beskytte og tjene folket.»
Antikrigsprotester står overfor politivold, undertrykkelse mot ytringsfrihet
Europas levekostnader og anti-NATO-demonstrasjoner blir ofte satt på sidelinjen av politibrutalitet, massearrestasjoner og taushet i mainstream-medier. Mens de gjorde alt de kunne for å undertrykke protester mot de drakoniske Covid-19-nedstengingene i 2020, brukte militarisert fransk opprørspoliti voldelige taktikker mot folk som demonstrerte mot krigen og de økte levekostnadene.
Under massedemonstrasjonen i Berlin 25. februar satte tysk politi ut 1400 politifolk for å håndheve nylig innførte lover mot offentlige uttalelser som kriminaliserte offentlig støtte til Russlands militæroperasjon i Ukraina, og forbød alt fra fremvisningen av St. Georgs kors og bokstaven «Z,» bokstaven «V» og det sovjetiske flagget.
Den tyske staten tiltaler også Heinrich Bücker, en ledende antikrigsaktivist fra Berlin, for å ha kritisert regjeringas støtte til nynazistiske regimenter av det ukrainske militæret som Azov-bataljonen. Bücker blir anklaget av den tyske staten for å ha kommet med uttalelser med «potensialet til å rokke ved tilliten til rettssikkerheten og oppildne det mentale klimaet til befolkningen». Fordi han neppe vil betale 2000 euro-boten, vil han måtte gå i fengsel med en obligatorisk 40-dagers dom.
Når vestlige medier ikke har ignorert Europas antikrigsprotestbølge totalt, har dekninga vekslet mellom avvisende og foraktende. Den tyske statskringkasteren Deutsche Welle karakteriserte hånlig demonstrasjonen 25. februar i Berlin som «naiv», mens den ga lysende dekning til mindre demonstrasjoner av støtte til krigen fra den ukrainske diasporaen. New York Times på sin side nevnte de europeiske protestene i bare en enkelt linje begravd i en artikkel om små anti-Putin-protester holdt av russiske emigranter.
For de som organiserer seg på bakken er innsatsen for høy til å underkaste seg statlig undertrykkelse eller mediedemonisering. «Vi skal tilbake til den mørke middelalderen; våre ledere krever at vi lever uten strøm. Så, hvordan kan du akseptere dette?» utbrøt Nikolaos Theodorakis fra den greske ΠΑΜΕ-unionen. «For oss er det eneste alternativet til disse forholdene å kjempe, organisere seg, kreve bedre forhold.»
Regjeringas håndtering av Høyesterettsdommen om vindturbinene på Fosen kan bli en svært «pinlig» sak for Norge
Av Romy Rohmann - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/regjeringas-handtering-av-hoyesterettsdommen-om-vindturbinene-pa-fosen-kan-bli-en-svaert-pinlig-sak-for-norge/
Natt til mandag fjernet politiet demonstrantene, som hadde demonstrert i Olje- og energidepartementet siden torsdag, det var minst 15 politifolk som startet klokka 02.30 å bære ut demonstrantene.
Av Romy Rohmann.
Mandag morgen klokka 07.00 var de tilbake og mange flere hadde tilsluttet seg. Demonstrantene oppfordrer også folk til å delta i dag, tirsdag.
Vi skrev om denne demonstrasjonen på Steigan.no 25. februar;
Det er ganske spesielt at Norge som i alle andre sammenhenger er raskt ute og påpeker og kritiserer andre nasjoners menneskerettsbrudd, tillater at Fosen vind fortsatt har drift og får store inntekter basert på en ugyldig konsesjon som bryter med samenes menneskerettigheter.
https://steigan.no/2023/02/fosen-det-kan-se-ut-som-staten-vil-ikke-flytte-vindturbinene-men-samene/
Ella Marie Hætta Isaksen, artist og en av hovedrolleinnehaverne i «Ellos eatnu – La elva leve» en filmatisering av kampen mot Alta-utbygginga på 70 og begynnelsen av 80 tallet som hadde premiere i januar i år er også sentral i denne demonstrasjonen.
Hun sa til NRK den 23. fFebruar når demonstrasjonen startet:
Vindturbinene på Fosen skal rives, og landet skal tilbakeføres til Fosen-samene. De har kjempet kampen mot vindindustrien og staten i rundt 10 år. Vi er her i solidaritet med dem som ikke har så mye mer å gå på, og som er slitne etter alle statlige overgrep.
Vi som husker kampen mot Alta-utbygginga veit at denne utbygginga ikke bare handlet om bevaring av ei elv, men om kampen mot flere hundre år med fornorskingsprosess, undertrykking og stigmatisering av samene.
Vi hadde vel trodd at vi hadde kommet lenger i 2023 og læret noe av historie og ikke gjentatt en slik behandling.
Aksjonistene fra Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og Ungdom protesterer mot utbyggingen av vindturbinene på Fosenhalvøya som Høyesterett har erklært at er lovstridig. Greta Thunberg kom til stedet ved 02-tiden mandag, og demonstrasjonen har fått internasjonal oppmerksomhet.
Reuters skriver 27.2:
Miljøforkjemper Greta Thunberg og hundrevis av andre aktivister blokkerte mandag innganger til Norges energidepartement, i protest mot vindturbiner bygget på land som tradisjonelt brukes av urfolkssamiske reindriftsutøvere.
De skriver videre:
«Urfolksrettigheter, menneskerettigheter, må gå hånd i hånd med klimabeskyttelse og klimatiltak. Det kan ikke skje på bekostning av noen mennesker; da er det ikke klimarettferdighet,» sa Thunberg til Reuters mens hun satt utenfor inngangen til departementets hovedkontors, hvor hun hadde lenket seg sammen med andre demonstranter.
Financial Times har også et oppslag om dette den 27.2 og skriver;
Grønnvasking: Greta Thunberg anklager Norge for «grønn kolonialisme» over vindkraftverk-
Klimaaktivist og medlemmer av samisk samfunn iscenesetter protester etter at Oslo ignorerer rettsavgjørelsen.
De refererer også hva hun sa i en appell på mandag;
Den norske regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for menneskerettighetsbruddene som finner sted. Koloniseringen av samer må stoppe, sa Thunberg til en liten folkemengde.
Politico var også ute den 27.2 og dekket saken, de skrev bla;
Greta Thunberg og aktivister blokkerer Norges energidepartement.
De protesterer mot vindturbiner bygget på land som tradisjonelt ble brukt av den samiske urbefolkningen.
Aktivistene protesterer mot byggingen av seks «landvindfarmer» på Fosen-halvøya i Midt-Norge – det største slike prosjektet i Europa. Statkraft, et elektrisitetsselskap eid av den norske stat, er prosjektets majoritetseier.
I oktober 2021 avgjorde Norges Høyesterett at byggingen av turbinene krenket rettighetene til samene, som har brukt landet til å oppdra rein i århundrer – men over et år senere er «vindfarmene» fortsatt i drift.
Her er også saken omtalt i andre utenlandske medier, og det vil nok komme flere, slik som her.
Robert Mood pensjonert generalløytnant, var også ute med denne Tweeten den 27.2
Som han skriver; hadde dette skjedd i et annet land, langt borte fra oss hadde vi vært raskt ute og fordømt dette overgrepet på det groveste. Så nå må vi nok forvente oss ganske massiv kritikk framover.
Flere norske medier var også ute og kritiserte regjeringa i denne saken. Leder i Dagsavisen hadde følgende overskrift:
Å bruke makt mot sovende ungdom, er dumt av regjeringen. Å gi blaffen i Høyesterett, enda dummere.
Litt lenger ned i lederen sto det også blant annet:
Det ser ikke bra ut når myndighetene bruker makt for å fjerne meningsmotstandere. Særlig ikke når det er ungdom med en svært god sak, og det sentrale spørsmålet i saken er statens egen manglende evne til å følge loven.
Politisk redaktør i Vårt land, Berit Aalborg skriver
Representanter for en ung og stolt generasjon samer har lenket seg sammen utenfor Olje- og energidepartementet sammen med Natur og Ungdom. Saken handler om vindmølle-utbyggingen på Fosen. Fra Sverige har Greta Thunberg kommet for å gi dem støtte. Saken er i ferd med å få internasjonal oppmerksomhet.
Hun ber Støre om å snakke med Gro, og trekke lærdommer av Alta saken og skriver videre;
Men saken er blitt stående igjen som et mørkt kapittel i nyere norsk historie. Utbyggingen ble et symbol på hvordan storsamfunnet er villig til å krenke samenes rettigheter. I ettertid ble det dessuten klart at Norge hadde nok kraft til å greie seg uten kraften fra Alta-Kautokeino-vassdraget.
Du kan følge med på Norske Samers Riksforbund, nsr -ungdom her https://nsr.no/nsr-ungdom/ og på FB: https://www.facebook.com/nsrnuorat og på Natur og Ungdom sine nettsider
https://www.nu.no/
og FB: https://www.facebook.com/naturogungdom
Vi blir også oppfordret til å delta i aksjoner og støtte Fosen aksjonistene, også med penger, for her vil det nok komme bøter framover kjenner vi det norske rettsvesenet rett.
Dette presset på vindkraft utbygging hadde sjølsagt ikke vært der dersom regjeringa ikke hadde som mål av seg å være Europas batteri, det er jo mulig at vi har litt dårlig samvittighet etter at vi «frigjorde Tyskland» fra gass fra Russland, som det ble sagt på NRK.
Vi har nok energi til å elektrifisere Norge og etablere veldig mye grønn industri uten å bygge en eneste ny vindturbin hevder ENERGI&NATUR som også har gitt ut en alternativ energimelding; Energipolitikk på naturens premisser.
Dette kan du lese mer om her:
https://energiognatur.no/
Og for dem som er opptatt av Norges omdømme i utlandet: I store deler av verden anser man det for gitt at Seymour Hersh har rett når han skriver at Norge deltok sammen med USA i en av de verste forbrytelsene i nyere internasjonal historie:
Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene
Med regjeringas forakt for urbefolkning og Høyesterett på toppen begynner vi å framstå som en rik og hyklersk bandittstat.
Natos krig
Av Glenn Diesen - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/natos-krig/
Vi blir kontinuerlig fortalt at Russlands invasjon var uprovosert og kun var motivert av å annektere territorium. Konklusjonen er derfor at Moskva ikke kan forhandles med og at Natos rolle i krigen er kun å hjelpe Ukraina med å forsvare seg. Med et slikt narrativ er vi overbevist om at det kun finnes en militær løsning og at Norge derfor måtte kaste bort sin tradisjon mot å sende norske våpen til krigssoner.
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Men om Nato har fremprovosert krigen og sabotert alle forsøk på fred, så må våpenforsyningene tolkes som en kynisk bruk av ukrainerne i en kald krig mot Russland. Å erkjenne Natos deltakelse i denne krigen er nødvendig for å starte forhandlinger, og det skal ikke sidestilles med å støtte den russiske invasjonen av Ukraina. I 1990 etablerte vi et nytt inklusivt Europa med «Charter of Paris for a New Europe». Avtalen var basert på «udelelig sikkerhet» og «suveren likhet» i et Europa uten delelinjer. Fire år senere utviklet vi en felles sikkerhetsinstitusjon med Russland, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), basert på de samme prinsippene.
Avgjørelsen om å ekspandere Nato resulterte i at prinsippene i disse avtalene ble kansellert. Istedenfor «udelelig sikkerhet», økte Nato sin sikkerhet på bekostning av russisk sikkerhet. Istedenfor et Europa uten delelinjer, kjemper vi en ny kald krig om hvor de nye delelinjene skulle trekkes. Ukraina, Georgia, Hviterussland og Moldova er derfor den nye frontlinjen.
I 1994 advarte selv president Clinton om at Nato-ekspansjon kunne destabilisere Europa, ettersom «å trekke en ny linje mellom øst og vest kan skape en selvoppfyllende profeti om fremtidig konfrontasjon». Da Clinton ombestemte seg, vurderte hans forsvarsminister William Perry å si opp i protest. Perry hevder at de som presset på for Nato-ekspansjon, erkjente at dette ville ødelegge freden med Russland, men ikke trodde det hadde noe å si ettersom Russland var svakt og tanken derfor var: «Hvem bryr seg om hva de mener».
Jack Matlock, USAs ambassadør til Sovjetunionen som deltok i forhandlinger om en slutt på den kalde krigen, fordømte Nato-ekspansjonismen som et svik mot Russland som ødela grunnlaget for varig fred. George Kennan, arkitekten bak oppdemmingspolitikken mot Sovjetunionen forutså at Nato-ekspansjonisme var en provokasjon som ville starte en ny kald krig, og at hvis Russland svarte på provokasjonene, ville Nato feilaktig legge all skyld på Russland.
Å få Ukraina på vår side av de nye delelinjene i Europa var en oppskrift på krig. William Burns, USAs ambassadør til Russland og nå CIA direktør, advarte i 2008 at å trekke Ukraina inn i Nato ville kunne utløse en borgerkrig og Russland ville sannsynligvis intervenere på vegne av Øst-Ukraina, noe Moskva ikke ønsket å måtte gjøre. Tyskland var enig i denne analysen. «Å få Ukraina på vår side var en oppskrift på krig»
Men Nato fortsatte å dra ukrainere mot et medlemskap de ikke ønsket. I 2011 publiserte Nato en rapport som argumenterte for at den største utfordringen i forholdet med Ukraina var at Nato-medlemskap var svært upopulært, med noen meningsmålinger som viste mindre enn 20 prosent støtte blant befolkningen. I 2014 støttet vi en «demokratisk revolusjon» som ikke hadde majoritetsstøtte blant ukrainere, og som gikk imot grunnloven.
Lekkede telefonsamtaler avslørte at USA hadde håndplukket den nye administrasjonen flere uker før de bidro til å fjerne den demokratiske valgte presidenten fra makten.
Borgerkrigen begynte forutsigbart etter statskuppet, og Russland blandet seg inn. Konflikten så ut til å bli løst i februar 2015 med Minsk-avtalen som alle parter forpliktet seg til, også Vesten. Vi har siden lært at USA og Storbritannia saboterte fredsavtalen i syv år, og både Tyskland og Frankrike hevder nå at avtalen kun ble laget for å vinne tid for å bevæpne «deres» Ukraina.
I 2019 ble Zelenskyj valgt med 73 prosent av stemmene på en fredsplattform, da han lovet å iverksette Minsk-avtalen for å få fred med Donbas og Russland. Men han tok en helomvending etter at nasjonalister finansiert og trent av USA, truet med å ta livet hans.
I 2021 forsøkte Moskva å forhandle med Nato for å stoppe økt amerikansk tilstedeværelse langs deres grenser, inkludert Natos modernisering av to ukrainske havner for å kunne brukes av amerikanske krigsskip. Den tidligere sjefen for Russland-analyse i CIA argumenterte i desember 2021 at Russland kunne invadere ettersom «risikoen for passivitet» ble for stor.
Russland invaderte i februar 2022 for å implementere en ny status-quo i Ukraina etter åtte år med krig i Donbas og Natos gradvise oppbygging av det ukrainske militæret.
Tre dager inn i invasjonen begynte allerede forhandlingene. Israels statsminister Bennett ledet forhandlingene og hevder at både Russland og Ukraina ønsket en avtale om at Ukraina skulle holde seg ute av Nato imot at Russland skulle trekke sine styrker ut. Men ifølge Bennett saboterte USA og Storbritannia fredsavtalen ettersom de ønsket å bruke den ukrainske hæren de hadde bygget mot Russland.
Deretter forsøkte Tyrkia også å forhandle om fred, og igjen var de nær en avtale om ukrainsk nøytralitet mot russisk tilbaketrekning, men ifølge Tyrkia og den tyske generalen Harald Kujat så ble fredsavtalen ble igjen sabotert av USA og Storbritannia som ønsket å krige mot Russland med ukrainere. Strategien om å provosere frem økt russisk involvering i Ukraina var et av rådene i en RAND-rapport i 2019, bestilt av det amerikanske militæret, om hvordan Russland kan svekkes.
Den amerikanske forsvarsministeren erklærte at målet i krigen var å svekke Russland. Senator Mitch McConnell bekreftet at «kalde, harde, praktiske amerikanske interesser» er grunnen til å svekke og seire over Russland. Senator Lindsay Graham forklarte at USA har en god avtale ettersom USA sender våpen og Zelenskyj lover at «de vil kjempe til siste person».
Om dette var en uprovosert og opportunistisk invasjon, så kan våpenforsendelser få Russland til å trekke seg ut ettersom kostnadene blir høyere enn fordelene. Men om Russland anser Nato for å være en eksistensiell trussel, så vil våpenforsendelser kun eskalere mot atomkrig. Istedenfor å bruke Ukraina som en brikke i den nye kalde krigen, burde vi støtte forhandlinger som gir sikkerhetsgarantiene Moskva krevde for ett år siden, basert på eksisterende avtaler fra 1990-tallet som vi kansellerte.
Denne artikkelen er tidligere publisert som kronikk i Klassekampen. Den gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
Rødts arbeiderråd
Av leserinnlegg - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/rodts-arbeiderrad/
Bogerskapet kan puste letta ut. Etter et drøyt år på Stortinget og noen voldsomme kampanjer fra borgerpressa, så er det selvtitulerte marxistiske partiet tatt steget inn i folden av pene og pyntelige borgerlige partier som føler nærmere politisk felleskap med Jens, Ine Marie og Ursula enn den (parasittiske) fredsbevegelsen og arbeiderklassen.
Det er sikkert mange måter en slik metarmofose kan forklares på, men en ting som jeg hele tiden har vært interessert er det som skjedde da de brøyt sperregrensa. Da strømmet plutselig pengene inn i partiet og man hadde muligheter til å ansette en hel stab av politiske rådgivere. Hvem er det de så ansetter? Hvor er det naturlig å hente inn råd for et marxistisk parti som skal drive klassekamp med sikte på å styrte den borgerlige staten?
Rødts avantgarder er journalister fra Aftenkampens verna redaksjon, mestere i samfunnsvitenskaplige fag fra Øvre Blindern og organisasjonsmennesker fra statlig finansierte ikke statlige organisasjoner, med geografisk base som graviterer mot Oslo.
Det er vel ingen spinnvill konspirasjonsteori å anta at de heltidsansatte Rødterne som ansatte disse, selv har samme type utdanning og arbeidserfaring. Men de har helt sikkert en god tone seg i mellom og mye å snakke om!
Bare for å ha det understreket. Dette er overhodet ikke rettet mot disse folkene som helt sikkert er ærlige og bra mennesker, men det er et symptom på hvordan et parti som skulle være for og av arbeiderklassen er blitt et parti som føler det helt naturlig å hente råd fra en gruppe som samlet sett har en ekstremt snever arbeidserfaring og utdanningsbakgrunn.
Et problem Rødt vil støte på er at det er vanskelig å være revolusjonær når det systemet man vil kaste om på, er det samme systemet som betaler lønna for den jobben som endelig realiserer drømmen man hadde som Hum/Sam-student eller lavtlønna organisasjonsarbeider. Slik Klassekampen føles som et litt belastende navn for avisa når man får 40 millioner i året fra den borgerlige staten man skulle drive klassekamp mot.
Det er sikkert lurt at et parti har noen rådgivere når de kommer på Tinget. Men om partiet skal være for arbeiderklassen ville det vært mer logisk at man i stillingsannonsen eksplisitt frarådet høyt utdanna organisasjonsmennesker og journalister å søke.
Det er ikke tvil om at det i mange år har vært sterke drivkrefter i Rødt som har ønsket å gjøre partiet stuereine for de borgerlige salonger. VGs karikaturer av Moxnes med Marx, Stalin og Vlad Tepes har nok vært mer psykisk belastende for partilederen enn han har innrømmet. Da hjelper det med et råd av avantgarder.
Her er bakgrunnen til de 8 politiske rådgiverne til Rødt. Jeg har kortet ned noe, men ikke noe som endrer på helhetsbildet. Jeg har utelatt navn, for dette er som sagt ikke rettet mot dem personlig.
– Master i menneskerettigheter, tidligere sekretær i Natur og Ungdom
– Studert samfunnsøkonomi og tidligere journalist i Klassekampen
– Journalist i Klassekampen og tidligere redaktør i Universitas
– Tidligere sykepleier og redaktør i Sykepleien
– Master i Statsvitenskap og jobbet som researchasistent
– Varaordfører fra Kragerø, bartender
– Master i samfunnsøkonomi og tidligere journalist i Klassekampen
– Journalist i Aftenposten
I tillegg er det tre ansatte innenfor presse og kommunikasjon og 8 til i Stortingssekretariatet.
Se: Rødt utvider staben på Stortinget
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Av Lars Birkelund - 28. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/krigsdagbok-del-46-25-til-30-januar-2023/
Dette er 46. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
25. januar
Kun krigshissere har adgang til norsk TV. NRK og TV 2 tar sitt oppdrag som propagandister for NATO på alvor. I dag påsto Norges ‘forsvarsminister’ at Russland angrep en fredelig nabo. Juger han eller vet han ikke bedre? Og hvorfor korrigerte ikke NRK ham?
Seinere samme dag:
Russerne finner seg ikke lenger i at Vesten kun krever ting av dem, mens Russland aldri kan kreve noe av Vesten.
Russland ut av Ukraina, ropes det ut. Men det ‘roperne’ tilsynelatende ikke vet er at hvis Russland trekker seg ut vil NATO fortsette å væpne Ukraina, etter hvert med atomvåpen. Det som må til, er altså en avtale som gir Russland trygghet for at det ikke vil skje. Men det vil ikke NATO. Ukrainas forsvarsminister, Oleksiy Reznikov, sa nylig: «Vi fører NATOs krig i dag. De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen».
26. januar
Har ‘ansvarlige’ vestlige politikere, dvs tidligere tiders Johnson, Biden, Stoltenberg, Støre, Macron osv, klart å ødelegge Europa før, samt også andre deler av verden? Ja, det har de, med verdenskrigene som de mest opplagte eksemplene.
Nå kan de være i ferd med å gjøre det igjen. Vet de hva de gjør denne gangen? Neppe, like lite som før verdenskrigene og som da de i dette århundret sa at de skulle lage demokratier av Afghanistan, Irak, Libya, Syria osv.
Jeg frykter at norske/vestlige politikere knapt ‘vet’, mer enn NATO-propaganda. I alle fall er det mye bredere kunnskap om krigen i land utenfor ‘NATO-bobla’. Det er derfor de fører en annen politikk enn NATO-landene, som dessuten presses og trues av USA til å sende flere og flere våpen.
Krigene mot Libya og Syria var basert på løgner om folkemord. NATO-propagandaen om krigen i Ukraina er basert på to løgner 1. at Russland invasjon var uprovosert, en løgn som stadig gjentas, i går av Norges ‘forsvarsminister’. 2. at krigen kun foregår mellom Ukraina og Russland. Men for hver dag som går blir det tydeligere at den er noe langt mer.
Bare for å rekapitulere:
Petro Porosjenko, Ukrainas president: «Det er Europas krig, og det er Amerikas krig også» – 18. september 2014.
Poroshenko: Ukraine’s Battle with Russia Is ‘America’s War Too’
Alexey Arestovich, som er rådgiver for president Zelenskyj sa i et intervju i mars 2019 at han så på «en større krig med Russland» som noe som kunne kvalifisere Ukraina for NATO-medlemskap og at krigen vil komme innen få år, med 99% sannsynlighet, grunnet Ukrainas partnerskap med NATO. Fra ca 7 minutter:
Den samme Zelenskys rådgiver har snakket rosende om IS brutalitet:
Ukrainas forsvarsminister, Oleksiy Reznikov, sa nylig: «Vi fører NATOs krig i dag. De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen». Og i går så Tyskland utenriksminister Annalena Baerbock «Vi fører en krig mot Russland, ikke mot hverandre!»
Kineserne, inderne og andre har skjønt dette for lengst. Kina har for eksempel kalt USA for sjefsbrannstifteren. Men norske medier komme til å fortsette å lure oss med eventyrfortellingen om snille Zelensky, Biden og Stoltenberg og slemme Putin. Det er absolutt nødvendig at vi slutter å tro at norske medier gir et objektivt bilde av virkeligheten og at politikerne våre vet hva de driver med.
Seinere samme dag.
Klassekampens krigspropaganda er iblant like drøy som NATO-medienes krigspropaganda. Dagens intervju med Peter Pomerantsev skaper bare mer hat, som fører til at det blir vanskeligere å få slutt på krigen.
27. januar
I rekken av nyheter som norske medier fortier har vi i dag denne: «Tyrkia kan gå ut av NATO om 5-6 måneder over USA (…) 80% av den tyrkiske befolkningen er imot at Tyrkia er i den militære alliansen ledet av USA, hevdet den tyrkiske ministeren. ‘USA er et land som fører den mest fiendtlige og destruktive politikken overfor Ankara’, sa han».
Turkey May Exit NATO In 5-6 Months Over US, Alliance’s Provocation: Minister
28. januar
Det er lett å være skråsikker, høy og mørk så lenge man mener det samme som øvrigheta. Det vi blir indoktrinert til å tro, mene og si. Det som er politisk korrekt. Da kan man være skråsikker sjøl om man ikke en gang kan det mest elementære.
30. januar
Påstand: Medienes viktigste oppgave er å få folk, ikke minst politikerne, til å ønske krig.
Hvorfor skulle det ikke være sånn når det er sånn mediene faktisk oppfører seg? Og hvordan skal krigshisserne ellers få oss til å ønske krig? Dette reiser naturligvis et nytt spørsmål: er det mediene som styrer politikerne eller omvendt?
Seinere samme dag.
Vesten står samlet (mot Russland), lyder det stadig fra mediene og politikerne. Vesten er «fullstendig splittet og forvirret», hevder indiske Hindustan Times i dag. Hvem har rett, eller hvem har mest rett?
Seinere samme dag.
Under NATOs krig mot Syria (som riktignok pågår fortsatt) var det stadig medieoverskrifter der det ble hevdet at Russland var i ferd med å svikte Syria. Det skjedde som kjent ikke, det var knapt mer enn krigspropaganda som skulle lure oss til å tro at krigen kunne vinnes.
Nesten det samme har vi sett i medienes dekning av krigen om Ukraina, der vi gjentatte ganger har sett at de (håpefullt) har sagt at Kina vender Russland ryggen. Det er naturligvis propaganda av samme type. Og om du er i tvil så sier indiske Hindustan Times i dag at Kina beskylder USA for å holde krigen gående fordi USA tjener på den og at USA har det største ansvaret for at krigen er et faktum.
Seinere samme dag.
«Vår krig er mot fattigdom, ikke Russland». Dette sa Brazils president Lula til Frankrikes president Macron i går, da Macron spurte om Brasil ville sende ammunisjon til Ukraina.
Seinere samme dag.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen tok, i likhet med et stort flertall i idrettsverdenen, til orde for at Russland og Hviterussland skal kunne komme tilbake til OL og VM. Det gjør man ikke ustraffet i det mer og mer totalitære USA/NATOs Norge, der også sportsjournalister opererer som krigspropagandister. En av de verste er NRKs Jan Petter Saltvedt, som mener at Jacobsen etter dette bør trekke seg som leder for den norske Utøverkomiteen til IOC.
Når man er leder for denne komiteen er det altså bare en ting som betyr noe og det er at man har politisk korrekt syn på denne utenrikspolitiske saken. Dvs politisk korrekt i Norge, ikke i verden. Og heller ikke i idrettsverden, der mottoet er at ingen utøvere skal ekskluderes på bakgrunn av passet sitt. Fortsetter denne utviklingen blir de skinnhellige NATO-landene nødt til danne egne OL og VM.
Her passer det å nevne at Skiforbundet hadde en sentral CIA-agent i sin organisasjon. «Den trønderske CIA-agenten Herbert Helgesen var en ressursperson, personlig venn av Colby (CIA) og leder for Skiforbundets langrennskomite. Det førte ham, sammen med det norske skilandslaget, blant annet til Sverdlovsk på slutten av 50-tallet. Det fremste industrisenteret i Sovjet var lukket for resten, men skihelter var velkomne.» (Geir Jan Johansens CIA i Norge, side 10).