Nyhetsbrev steigan.no 28.01.2023
Senator Marco Rubio med alvorlig brev til Pfizer-sjef Albert Bourla
DSA og Hdir til FHI: – Skaff oss et grunnlag som forsvarer grenseverdiene!
Ekspertgruppe bekrefter at det er «covid-vaksiner» og ikke infeksjoner som er årsaken bak myokarditt
Åpent brev til Rødts stortingsrepresentant
Marerittet med NATO-våpen til Ukraina
Senator Marco Rubio med alvorlig brev til Pfizer-sjef Albert Bourla
Av red. PSt - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/senator-marco-rubio-med-alvorlig-brev-til-pfizer-sjef-albert-bourla/
Det brenner under føttene på toppsjef Albert Bourla i Pfizer. Den republikanske senatoren Marco Rubio, republikaner fra Florida, har sendt et åpent brev til Pfizer-sjefen som stiller både ham og diverse offentlige tjenestemenn i USA i ei kattepine.
En granskningsrapport antyder at Pfizer driver forskning med det som kalles gain-of-function-forskning. Det betyr at man i så fall forsker på å endre genene til et virus for å gi det andre egenskaper. Selskapet kaller dette «målrettet evolusjon». Dette skal være forskning som tar sikte på å mutere SARS-CoV-2-viruset for å lage flere, mer potente varianter og vaksiner for å bekjempe fremtidige varianter. Denne typen forskning, lik gain-of-function-forskning, har lenge vært kontroversiell, og mange har hevdet at det kan være årsaken til COVID-19-pandemien.
Dette står å lese i ei pressemelding fra kontoret til senator Rubio.
Marcio Rubio skriver blant annet:
«Enten det er gain-of-function-forskning, eller utvalgte strukturmutasjoner gjennom rettet evolusjon, som Mr. Walker hevdet ville skje, er ethvert forsøk på å gjøre et virus mer overførbart og dødeligere uforsiktig og farlig. Videre uttalte Mr. Walker at Pfizer er villig til å engasjere seg i denne farlige forskningen fordi COVID og dens varianter er en «cashcow» (stor inntektskilde, o.a.) for selskapet og reguleringsmyndighetene vil ta lett på granskning fordi en betydelig prosentandel av disse personene har som mål å jobbe for Pfizer og andre biofarmasøytiske selskaper og ønsker ikke å kompromittere sine fremtidige jobbutsikter.»
Les også: Pfizer-direktør: «Vi kan mutere viruset selv slik at vi på forhånd kan lage de nye vaksinene»
YouTube har slettet videoen, men du kan se den på Twitter.
Brevet fra Rubio lyder slik:
Kjære Dr. Bourla!
Jeg skriver som svar på urovekkende rapporter om Pfizers intensjon om å mutere SARS-CoV-2 (COVID)-viruset gjennom gain-of-function, eller «dirigert evolusjon», som beskrevet av Pfizers direktør for forskning og utvikling, Jordan Walker. Som det har blitt bevist gang på gang, er forsøk på å mutere et virus, spesielt et så potent som COVID, farlig. Hvis påstandene som er beskrevet i videoen er sanne, har Pfizer satt sitt ønske om profitt over hensynet til nasjonal og global helse og må holde seg selv ansvarlig.
I en video utgitt av Project Veritas 25. januar 2023, la Mr. Walker ut Pfizers planer om å utvikle nye vaksiner for fremtidige varianter av COVID ved å mutere viruset gjennom rettet evolusjon, en prosess som bruker proteinteknologi for å påtvinge naturlig seleksjon på en levende organisme eller andre biologiske materialer, inkludert virus. Selv om han hevdet at forskningen for øyeblikket er «på utforskningsstadiet», beskrev han hvordan forskningen ville fortsette, for eksempel hvordan forskere ville injisere de muterte virusene i aper og samle serieprøver fra andre aper som er infisert.
Enten det er gevinst av funksjonsforskning, eller utvalgte strukturmutasjoner gjennom rettet evolusjon, som Mr. Walker hevdet ville skje, er ethvert forsøk på å gjøre et virus mer overførbart og dødeligere uforsiktig og farlig. Videre uttalte Mr. Walker at Pfizer er villig til å engasjere seg i denne farlige forskningen fordi COVID og dens varianter er «en kontantku» for selskapet og regulatorer vil gå lett på innsatsen fordi en betydelig prosentandel av myndighetene har som mål å jobbe for Pfizer og andre biofarmasøytiske selskaper og ønsker ikke å kompromittere sine fremtidige jobbutsikter.
Som et selskap som hevder å «drive innovasjon hver dag for å gjøre verden til et sunnere sted», er disse påstandene fra ledelsen din med ansvar for forskning og utvikling alarmerende. Det amerikanske folket fortjener å vite dette, og derfor ber jeg om at du gir oss følgende informasjon:
1. Hvilken innsats driver Pfizer med for tiden, eller planlegger selskapet å engasjere seg i for å mutere SARS-CoV-2-viruset?
2. Har Pfizer til hensikt å fortsette å mutere SARS-CoV-2-viruset gjennom gain-of-function, eller rettet evolusjonsforskning, med det formål å lage nye vaksiner før varianten er tilstede i en større del av befolkningen?
3. Har Pfizer engasjert seg med føderale tjenestemenn angående deres planer om å føre tilsyn med denne forskningen? Vennligst oppgi navn og byråer for disse personene.
4. Hvilke skritt har Pfizer tatt for å sikre at det muterte viruset ikke lekker fra laboratoriet og infiserer den større befolkningen?
5. Har Pfizer engasjert seg med andre biofarmasøytiske selskaper for å samarbeide om denne forskningsinnsatsen? Vennligst oppgi enhetene dere har vært i kontakt med.
6. Vil du forplikte deg til å stanse all fremtidig forskning som muterer SARS-CoV-2-vaksinen ettersom betydelige bevis har indikert at lignende farlig forskning ved Wuhan Institute of Virology med stor sannsynlighet førte til den første fremveksten og global spredning av viruset?
Som en leder innen global folkehelse og utvikling av COVID-vaksinen, med amerikanske skattebetalerdollar i hendene, er det avgjørende at Pfizer er ansvarlig for sine handlinger og er åpen overfor publikum om innholdet i og intensjonen i forskningen deres.
Takk for oppmerksomheten på denne saken.
Jeg ser frem til ditt raske svar.
Marco Rubio
Se også: Rebel News stiller Pfizer-sjefen til veggs
Vil Tyrkia forlate NATO i år?
Av red. PSt - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/vil-tyrkia-forlate-nato-i-ar/
Tyrkia har kunngjort at de kan komme til å forlate NATO innen fem til seks måneder, med henvisning til de provoserende handlingene mot Ankara fra USA og dets europeiske allierte – hovedsakelig Sverige. Nestleder for det patriotiske partiet (Vatan Partisi) i Tyrkia, Ethem Sancak, kom med denne kunngjøringa da han snakket til journalistene i Ankara, og hevdet at Tyrkia vil forlate den vestlige militæralliansen på grunn av friksjonen med alliansen og dens ikke-kompatible holdning til Tyrkias krav. og interesser. Han slo også ned på den nylige episoden av Koranen som brenner i Sverige. Ankara kansellerte brått den svenske forsvarsministeren Pål Jonsons kommende besøk til Tyrkia.
Sancak er mediemogul og var i sin tid eier av Star Media Group. Han har ord på seg for å stå president Erdogan nær. Derfor kan hans uttalelse være et signal fra presidenten.
Sanac sa videre:
«Utviklingen får oss til å ta slike skritt. NATO får oss til å gjøre det med sine provokasjoner. De har forsøkt å sette oss opp mot våre naboer. Tyrkia vil forlate NATO om fem til seks måneder.»
«80% av tyrkerne imot et USA-ledet NATO»
80 % av den tyrkiske befolkningen er imot at Tyrkia er med i militæralliansen ledet av USA, hevdet den tyrkiske ministeren. «USA er et land som fører den mest fiendtlige og destruktive politikken overfor Ankara,» sa han.
«Det tyrkiske folket har i det siste vist sympati for Russland og Vladimir Putin,» sa Ethem Sancak, og brukte en vennlig tone for sin allierte Russland. Denne uken lanserte Tyrkias patriotiske parti også en landsomfattende kampanje for at Tyrkia skal forlate den nordatlantiske alliansen. De oppfordret også regjeringen til å stenge alle militærbasene som er vert for amerikanske tropper på tyrkisk territorium.
Forlate NATO eller bli sparket ut?
Nettmagasinet 19fortyfive skriver:
Vil Tyrkia faktisk forlate NATO eller bli sparket ut først? – Denne uka utsatte Tyrkia det som skulle bli et kritisk møte med Sverige og Finland som var ment å løse problemer rundt de nordiske nasjonenes forsøk på å slutte seg til NATO.
Mandag advarte Tyrkias president Tayyip Erdogan også om at Sverige ikke burde forvente at Tyrkia støtter sitt medlemskapstilbud etter en protest i Stockholm der en kopi av Koranen ble brent.
Både Sverige og Finland – historisk nøytrale nasjoner – søkte medlemskap i den internasjonale alliansen etter Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina i februar i fjor, men NATO-medlemmet Tyrkia må fortsatt godkjenne deres bud.
«Sverige bør ikke forvente støtte fra oss til NATO,» sa Erdogan til journalister etter protesten, som hadde blitt godkjent av svenske tjenestemenn. Brenningen av den hellige islamske boken ble imidlertid ikke godkjent. Tidligere denne måneden hadde kurdiske demonstranter også hengt den tyrkiske lederen i bilde.
«Det er klart at de som forårsaket en slik skam foran vårt lands ambassade ikke lenger kan forvente noen velvilje fra oss angående søknaden deres,» la Erdogan til.
Ingen nasjon har forlatt NATO, og ingen har heller blitt kastet ut. Tyrkia kan bli det første – det er nå et spørsmål om det går ut av alliansen eller blir formelt sparket ut. Men det ser i økende grad ut til at Tyrkias dager som medlem er talte.
Absurditetenes plusslogikk 2
Av Tom Green - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/absurditetenes-plusslogikk-2/
Av psykologspesialist Tom Green.
´Eliten´ vil kontrollere tankene dine!
Dette gjør du:
Ikke bli redd når de prøver å skremme deg.
Still spørsmål ved fortellingene deres og begrens kontrollen.
Skap deretter en alternativ fortelling og stopp de. (1)
Vi trenger ´eliten´
Vi trenger at ´eliten´ går uten klær, som keiseren. (2)
Ville vi ellers oppdage deres absurde handlinger og begrense kontrollen deres?
Ville vi ellers skape alternative fortellinger og stoppe de?
Hva er en absurd handling?
En absurd handling oppstår i vår uvitenhet om hvordan en indre fornemmelse av helhet og pluss henger sammen med hva det er vi gjør for å skape den fornemmelsen.
En absurd handling forårsakes altså av en mental ´plussblokkering´.
To andre eksempler på mental plussblokkering:
Når politikere sier de vil ha fred, samtidig som de hisser til krig.
Når helsemyndigheter forårsaker sykdom og død med eksperimentell genterapi, samtidig som de er veldig opptatt av folks helse.
Vi trenger mentale plussblokkeringer
Vi trenger ´elitens´ mentale plussblokkeringer.
Ville vi ellers oppdage hvordan våre mentale evner skiller seg fra dyrenes?
Ville vi ellers funnet på å bruke evnene våre til å skape alternative fortellinger?
En alternativ fortelling
Det er tidligere redegjort for hvor stor kontrast menneskehetens potensial for human bevissthets-utvikling står i til innvikling i plussblokkeringer, på dagens nasjonale og internasjonale scene. (4)
Er innviklingen stor nok, vil det ikke være noe overraskelse at World Economic Forum (WEF), sine interessenter som Blackrock og Bill Gates, vil ta over styringen av verden. (5)
Det vil i så fall være sammenfallende med utvikling av et primitivt og uferdig humant verdenssamfunn, der dyrerikets prinsipp om den sterkeste sin rett råder.
Forårsaket av enda en ny plussblokkering i menneskehetens historie.
Som er en berg-og-dal-bane historie på vei mot større og større viten om hvordan en indre fornemmelse av helhet og pluss henger sammen med hva det er vi gjør for å skape den fornemmelsen.
Så, ikke la deg skremme av ´elite mennesker´.
De kan ikke gjøre annet enn å kompensere for sin humane uvitenhet.
Og det gjør de ved å prøve å kontrollere oss andre.
Vi vil stoppe de.
Vi har gjort det før.
Alt er såre godt. (6)
Referanser
Martinus. Livets bog, bind 7, stk 2499.
https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/kosmos/kosmos/1968/kos1968-03-025.php
DSA og Hdir til FHI: – Skaff oss et grunnlag som forsvarer grenseverdiene!
Av Einar Flydal - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/dsa-og-hdir-til-fhi-skaff-oss-et-grunnlag-som-forsvarer-grenseverdiene/
Fire forskere har sendt en bekymringsmelding til FHI om et oppdrag som FHI har for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Helsedirektoratet:
Slik prosjektet er formet, vil det nemlig legitimere dagens strålevern ved å sortere bort all den forskningen som viser at strålevernet er altfor for dårlig. Altså en ren legitimeringsøvelse.
Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 28.01.2023
Her får du saken, og hele bekymringsmeldingen som de fire har sendt.
Det var i fjor at FHI påtok seg et oppdrag for DSA og Hdir. FHI skulle gjennomgå forskningen og gjøre opp kunnskapsstatus på området elektromagnetiske felt (EMF) og helse. Dette blir altså den første oppdateringen siden utvalgsutredningen i 2012 (FHI-rapport 2012:3). Den gang konkluderte et utvalg med at riktignok var det mye som var usikkert og mye forskning som manglet, men at det ikke var påvist skadevirkninger. For daværende helseminister Jonas Gahr Støre og statssekretær Marit Arnstad var dette nok til å anse videre utbygging av mobilnettet som uproblematisk.
Ansvarets for utvalgets viktigste deler den gangen i 2012 var overlatt til folk som sto stiftelsen ICNIRP nær. ICNIRP gir retningslinjer for å beregne grenseverdier og anviser at risiko for skade må påvises ved bruk av dosimetri, altså målinger av eksponeringens intensitet som man kan bruke til å fastslå hvor mye av strålingen som absorberes i vevet. Dette er gammel tradisjon og – for å si det mildt – en enkel måte å gjøre seg blind for alle andre virkemåter som forskningen finner. For de er svært uavhengig av hvor sterk strålingen er.
Med en slik metode for å sortere god og dårlig forskning, blir selvsagt konklusjonen at «skadevirkninger ikke er påvist» så lenge det mangler dosimetri-mål og når styrken er ukjent eller høy nok til at vevet skades av oppvarming.
Ved nærmere undersøkelse av hvordan den nye kunnskapsgjennomgangen FHI nå gjør, er formet og hvem som deltar i det, fant de fire forskerne at også denne nye kunnskapsgjennomgangen skulle baseres på dosimetri. Dermed er jo konklusjonen gitt: «Ingen skadevirkninger påvist!», selv om det aller meste av forskningen – rundt 75% av alle publiserte fagfellevurderte studier siden 1990 – viser skadefunn (Henry Lai’s Research Summaries, BioInitiative Report, May 2022, HER).
Prosjektet er bemannet med folk som nok er gode på å foreta kunnskapsgjennomganger, men ingen av dem ser ut til å ha fagbakgrunn til å se konsekvensene av å begrense studiene man skal gjennomgå, bare til studier der det fins dosimetrimålinger.
De fire forskerne sendte derfor et brev til FHI der de gjorde oppmerksom på svakhetene ved den valgte undersøkelsesmetoden. Prosjektlederen forsikret dem raskt at alt var i skjønneste orden, og at dosimetri var absolutt nødvendig for å kunne vurdere forskningen.
Dette svaret gjorde forskerne enda mer bekymret, og dermed sendte de nylig en enda mer utførlig begrunnet bekymringsmelding. Du kan laste ned og lese hele korrespondansen HER og du må gjerne spre den til alle du vil.
Konsekvensene av slike villedende metodevalg er store, for nå er det 5G som er under utbygging og skal gis legitimitet. De nye målemetodene som ICNIRP anviser, er fortsatt basert på dosimetri. Det er næringen godt fornøyd med, siden 5G fortsatt vil holde seg langt under dosimetriens oppvarmingsterskler selv om strålingen i korte perioder går kraftig opp og selv om folk blir syke.
Problemet er altså at målestokken er irrelevant.
Reguleringen av den miljøgiften som menneskeskapt EMF i dagens mengder og former er, blir selvsagt mangelfull når kunnskapsgrunnlaget underslår alle skadefunn som tilsier en strengere politikk på området. Leger holdes i uvitenhet, vanlige folk rammes – akutt eller over tid. Politikere føres bak lyset. Og folk som rammes akutt (f.eks. bloggpost 21.01.2023) oppfattes lett som psykiatriske tilfeller.
Men metodevalget skaper altså et forsvar av grenseverdiene og 5G-utbyggingen. Og det passer godt for folkene som forsvarer strålevernet vi har og gjerne vil tro at alt er i orden og at teknologien de driver med – eller selv bruker – er uproblematisk.
Det blir som å skrive lover i etterkant ut fra praksis, i stedet for å bruke lover til å skape praksis.
Einar Flydal, den 28. januar 2023
Ekspertgruppe bekrefter at det er «covid-vaksiner» og ikke infeksjoner som er årsaken bak myokarditt
Av skribent - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/ekspertgruppe-bekrefter-at-det-er-covid-vaksiner-og-ikke-infeksjoner-som-er-arsaken-bak-myokarditt/
En gruppe med blant andre hjertespesialister bekreftet nylig at det er «covid-vaksiner», og ikke infeksjon forårsaket av patogenet, som er ansvarlig for myokarditt eller betennelse i hjertemuskelen.
Health Advisory & Recovery Team (HART) basert i Storbritannia sa «det er injeksjonene, ikke infeksjon, som forårsaker myokarditt». De kom til denne konklusjonen ved å analysere bevis fra forskjellige kilder, inkludert to kilder til britiske data som «ser merkelige ut og ser ut til å motsi hverandre».
Gruppen sendte Freedom of Information- (FOI) (offentlighetslov) forespørsler til Great Western Hospitals NHS Foundation Trust, og Oxford University Hospitals NHS Foundation Trust, og fant at det var en markant økning i tilfeller av myokarditt og perikarditt (hjerteslimhinnebetennelse) siden «covid-vaksineringen» startet.
Ifølge tall fra begge sykehusforetakene, var det bare 170 tilfeller av hjertebetennelse i 2019 og 167 tilfeller i 2020. Det totale antallet tilfeller av perikarditt og myokarditt økte til 210 i 2021. Denne trenden fortsatte i 2022, med totalt 167 tilfeller registrert fra og med 27 november 2022.
En annen FOI-forespørsel sendt til Clalit Health Services i Israel, avslørte en økning i antall tilfeller av hjertebetennelse fra første kvartal 2021. I løpet av fjerde kvartal 2020 registrerte sykehuset kun 9 tilfeller av myokarditt og 17 tilfeller av perikarditt. Året etter var det imidlertid en økning, for 1 kvartal 2021 var det 19 tilfeller av myokarditt og 27 tilfeller av perikarditt. Denne trenden fortsatte gjennom hele året, og toppet seg i tredje kvartal 2021 med 31 tilfeller av hjerteslimhinne- og hjertemuskelbetennelse.
«Gitt den bemerkelsesverdige økningen i hjertedødsfall som er sett nylig, må det undersøkes muligheten for at hjerteskade etter disse injeksjonene, har ført til arrdannelse i hjertene – og forårsaker plutselige hjertedødsfall» – påpekte HART.
Relatert – Studie: Tenåringsgutter seks ganger mer sannsynlig å lide av hjerteproblemer forårsaket av koronavirusvaksine, enn å bli innlagt på sykehus av covid.
Hjertebetennelse er bare «toppen av isfjellet»
«Myokarditt og perikarditt er forårsaket av betennelse i hjertet og lagene av vev som omgir det. Det er ikke kjent hvor mye av dette som oppstår etter «covid-vaksinering», enten på grunn av at feilstyring av immunsystemet får det til å angripe hjertet, eller på grunn av at celler blir ødelagt fordi de har blitt skadet eller produserer piggproteiner,» fortsatte HART.
«Problemet er at cellene i hjertet ikke kan erstattes. Det som er verre er at når cellene blir drept, etterlater de seg et arr – noe som betyr at de elektriske kretsene i hjertet kan kortslutte, og forårsake en plutselig hjertestans i fremtiden.»
Gruppen konkluderte med at «til tross for forsøk på forklare myokarditt med infeksjon, så har det klart økt i forekomst først etter at «covid-vaksineringen» startet. Andre bevis tyder på at forekomsten av infeksjon ser ut til å være høyere hos de «covid-vaksinerte» enn de uvaksinerte.»
«Som alltid med covid, har ikke disse tallene blitt offentliggjort. I mellomtiden samler det seg opp bare mer og mer data om hjerteskader som kan føre til langsiktige negative følger».
Se en kort video hvor kardiolog Dr. Peter McCullough forklarer hvorfor vaksineindusert myokarditt er verre enn den som forårsakes av COVID-19-sykdommen.
https://www.brighteon.com/7333034d-671c-413c-bfef-8b59d15929f4
Se også: Vaccine Damage News
Fra Natural News, publisert 24 januar 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no.
Åpent brev til Rødts stortingsrepresentant
Av skribent - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/apent-brev-til-rodts-stortingsrepresentant/
Av Einar E. Jacobsen, nyutmeldt fra Rødt
Striden om Rødts holdning til våpenleveranser øker i intensitet. I de største mediene framstår uenigheten som umulig å ende i et samla Rødt. Kanskje dreier striden seg mest om Rødt skal få fortsette å være med i det store gode enhetlige norske politiske selskap.
Facebook er et debattforum som også noen ganger har plass til lengre resonnementer. Politikus.no synes det er viktig å trekke fram noen av de innlegga. Som dette av Einar E. Jacobsen, nyutmeldt Rødt-medlem fra Rogaland. Det tar utgangspunkt i at to av Rødts stortingsrepresentanter stod fram i Nettavisen og gikk imot Rødts gjeldende vedtak om krigen. Jacobsen har skrivi til den ene og lagt ved de spørsmåla han har stilt til den stortingsrepresentanten han har vært med på å stemme fram, Mímir Kristjánsson. Og som han ønsker svar fra.
Innlegget til Jacobsen er gjengitt med hans tillatelse, og som med alle andre innlegg skrivi av signerte personer, står dette for forfatterens synspunkter. Mellomtitler er satt inn av Politikus.no. (Ove Bengt Berg)
«Jeg har stilt konkrete spørsmål til Rødts stortingsrepresentant fra Telemark, Tobias Drevland Lund, om våpenstøtten. Han svarer ikke. Det er svært skuffende. Men jeg er ikke overrasket.
Jeg hørte på podcasten til Mímir og Marsdal om våpenstøtte, og hørte på noen av argumentene til Mímir. Eller vent, det var jo egentlig ikke argumenter. Det var frasen, «Putin må ikke vinne». Jeg har derfor forsøkt å få han til å svare på hva det egentlig innebærer at Putin (eller Ukraina) «vinner» krigen, og hvilke konsekvenser det har. Som Rødt-velger i Rogaland, mener jeg Mímir Kristjánsson burde ta seg bryet med å svare skikkelig. Her er det jeg skrev til Tobis Drevland Lund:
«NATO-dogmatikk?
Jeg har store problemer med å forstå argumentasjonen til Mímir Kristjánsson for å sende våpenhjelp. Det virker ikke som han reflekterer over det han sier, men at han har kjøpt en type dogmatikk vi ellers hører fra de NATO-vennlige mediene.
Våpenleveranser: Lengre krig, flere døde
I podcasten sier han følgende etter hukommelsen, meningen var uansett tydelig denne:
«Uten våpenhjelp hadde Ukraina tapt krigen etter 4 uker».
Det høres ut som om Kristjánsson ser på dette som en fotballkamp! «Rosenborg må for alt i verden ikke vinne!». Men hva i alle dager betyr det å vinne eller tape i en krig, som dette er? Jo, det handler om menneskeliv! Det at Ukraina ennå ikke har «tapt», har gjort at de har mistet over 100 000 flere soldater. Mange av dem unge. Alt for unge. Enda flere har blitt lemlesta. Det å holde krigen i gang, slik våpenleveranser gjør, vil føre til at enda flere mennesker mister livet. De som er for å holde krigen i gang, må derfor redegjøre for, hvor store ofre de er villige til å godta. Tydeligvis er over 100 000 verdt det. Men går det en grense noe sted? Det går ikke an å gjemme seg bak fraser som «Dette må ukrainerne bestemme selv», for det gjør de ikke. Det har vært forbudt for menn å forlate Ukraina etter at krigen starta, og dersom man blir innkalt, kan man ikke takke høflig nei. I praksis har man tilegnet seg den autoritære og hierarkiske militærlogikken som jeg trodde det var en innebygd aversjon mot i et fredsparti som Rødt. For har Rødt gjort noen klasseanalyse av hvem som gjør ofrene? Dette må man kunne forvente av et såkalt marxistisk parti.
Ukraina: Ikke en samla nasjon
I tillegg er jo Ukraina de facto ikke en samlet nasjon lenger. Siden 2014 har landet vært splittet grunnet det grunnlovsstridige statskuppet med en befolkning i øst som krever selvstendighet. Det eksisterer altså ikke én felles ukrainsk vilje, noe borgerkrigen nettopp er et uttrykk for. Frasen «ukrainerne må bestemme selv» er altså meningsløs å bruke.
Videre: 20 % av Ukrainas territorium er nå annektert av Russland. Er Ukraina egentlig i en bedre forhandlingsposisjon nå enn de var i månedene før krigen? Hvilke holdepunkter og analyser er det som underbygger forestillingen om at mer våpen kan styrke Ukrainas forhandlingsposisjon? Har Kristjansson noe som helst innsikt i hva som konkret foregår på slagmarken, og hvordan ukrainerne gradvis blir knust til småbiter? Det er ingenting som tyder på at Ukraina kan «vinne» over Russland, og det er heller ikke sikkert at det er noe vi ønsker. Mer om akkurat det senere.
Krig heller enn sikkerhetsgarantier?
Krigen hadde vært enkelt å avverge om man ville snakket med Putin høsten 2021 om sikkerhetsgarantier. Men er Kristjánsson så besatt av imperativet om at «Putin ikke må vinne» hadde han ikke ser at det hadde vært en smartere løsning? Eller har Kristjánsson helt glemt konteksten for sikkerhetskravene som dreier seg om NATO-ekspansjon «åpen dør» for Ukraina? Det er dette som er bakgrunn for krigen. Ikke at Putin er den nye Hitler med mål om Lebensraum og underlegge seg hele Europa. Så dersom Kristjánsson avviser denne skrekkpropagandaen, så må han ta stilling til den sikkerhetsmessige konteksten rundt Ukraina og Russland og da er vi til kjernen av konflikten rundt europeisk sikkerhetspolitikk. Rødt og Kristjánsson har jo eksplisitt gått i mot NATO-medlemskap for Sverige og Finland, så vi må anta det også gjelder Ukraina?
Okkupere hele Ukraina, før resten av Europa?
Hva vil det egentlig si at Putin vinner, og er det virkelig det verste som kan skje? Som Kristjánsson sier, etter fire uker uten våpenstøtte ville Ukraina måtte overgitt seg og Russland ville diktere betingelsene. Hva kan vi se for oss? Er det sannsynlig at Russland krever hele Ukraina? Russland er overhodet ikke tjent med å måtte styre med et fiendtlig innstilt befolkning vest-Ukraina. Det vil i praksis bli ustyrlig, preget av terror, geriljaangrep og undergravingsoperasjoner fra vestlig etterretning.
Hva vil det si at Ukraina vinner? Kiev-regimets mål er å gjenerobre Krim. Støtter Kristjánsson det? Det må han vel i praksis gjøre siden «Ukraina må selv bestemme»? Men har han og de andre tilhengerne av våpenleveranser tenkt seg om hva dette innebærer av risiko for eskalering og kjernefysisk Armageddon? Eller er det en risiko man er villig til å ta for at «Putin ikke må vinne»?
Putin vil helt sikkert kreve en anerkjennelse av Krim fra Vesten. Det vil være veldig merkelig om vi ikke skulle gå med på det, all den tid Krim ikke har noen tilknytning til Ukraina historisk eller demografisk. Derimot ønsker Krim-befolkninga selv å være en del av Russland. Folkerettslig er det derfor helt på det rene at Krim er russisk. Videre vil republikkene i Donbass bli en del av Russland med en grense som går langs Dnepr. Områdene vest for Dnepr og ned til Odessa, kan tilhøre Ukraina slik at de ikke blir innelåst. Rest-Ukraina må avmilitariseres og kanskje det kan utplasseres fredsbevarende styrker i regi av FN.
Grenser viktigere enn menneskeliv?
Noen vil sikkert si at dette er kynisk og horribelt. Men grenser er aldri skrevet i stein og til syvende og sist betyr vel grenser mindre enn menneskeliv. Det burde ihvertfall gjøre det for et sosialistisk fredsparti. Internasjonalt er det jo heller ikke noe spesielt med oppsplitting av land. NATO tvang gjennom løsrivelse av Kosovo fra Serbia helt uten at serberne fikk sagt sitt. Norge, med Hilde Frafjord Johnsen i spissen, forhandlet fram oppsplitting av Sudan i 2011. Det virker som om Rødt og Kristjánsson har låst seg til prinsipper som i praksis ikke har vært særlig prinsipielle og som kræsjer med den konkrete ukrainske konteksten.
Paradokser
For vi har et stort paradoks her. For her kommer dialektikken inn. Jo mer våpenhjelp vi gir Ukraina, jo lenger vil krigen vare. En dimensjon er selvfølgelig de menneskelige lidelsene, men en annen dimensjon er at Ukrainas selvstendighet vil bli gradvis eliminert jo mer man insisterer på deres «selvstendige valg om å fortsette krigen». Ukrainas selvstendighet blir opprettholdt ved at de stadig gjør seg mer avhengig av velvilje fra Vesten. Både i form av våpen og økonomisk hjelp. For Ukrainas økonomi var allerede før krigen Europas svakeste. I løpet av krigen er det påført uendelig med skade på mennesker og infrastruktur, noe som vil koste uhorvelig mye penger å bygge opp igjen og som ikke finnes i Ukraina. Dette vil i praksis undergrave Ukrainas selvstendighet.
Så vi har to paradokser her:
1. Jo, mer vi pøser inn med våpen og jo lengre krigen varer, jo større er sjansen for at Ukraina vil bli splittet opp.
2. Jo mer krigen går og ødelegger landet, jo mer avhengig blir Ukraina av vestlig hjelp og jo mer nedgraderer de seg til en passiv klientstat for vesten.
Kristjánsson kan ri noen prinsipper (som ikke er så veldig prinsipielle), men disse prinsippene vil i praksis virke mot det som er intensjonen.
Jeg håper Kristjánsson kan ta seg bryet med å svare meg, da jeg ikke har fått svar fra noen andre representanter fra Rødt, og at jeg tross alt har stemt fram Kristjánsson stortingsmandat.»
Dette åpne brevet er gjengitt etter Politikus.
Vi oppfordrer Mímir Kristjánsson til å bruke sin tilsvarsrett og svarer Einar E. Jacobsen her. Han skal få så mye plass han ønsker og vi skal ikke endre et komma i innlegget.
Pengejakten på fødestuen
Av Guro Skjelderup - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/pengejakten-pa-fodestuen/
At jeg ikke var lønnsom den kvelden jeg fødte mitt barn på ABC-klinikken, visste jeg ikke. I verdens rikeste land skal også fødsler lønne seg.
Lag flere barn, oppfordret Erna Solberg i 2019. Nå legges ABC-klinikken ned.
I 2007 fødte jeg mitt første barn på Ullevål sykehus. En lang og traumatisk fødsel med flere intervensjoner, som etterlot meg i stress og utrygghet. Jeg var full av adrenalin. Den septemberkvelden mistet jeg troen på min evne som fødekvinne. Men fødselen var lønnsom: intervensjoner som epidural, vakuum, riestimulerende og faens oldemor. Det klinget i kassa mens jeg prøvde å presse barnet ut fra en utslitt livmor. Er dette velferdsstaten verdig?
Det var ikke kroppen min det var noe feil med
Da jeg to år senere var gravid med mitt andre barn, takket jeg ja til en samtale med jordmor. Tilfeldighetene ville det slik at hun var ansatt på ABC-klinikken. Vi gikk igjennom journalen fra fødselen, og jordmoren sier bestemt:
-Annonse-
– Du bør vurdere naturlig fødsel på ABC denne gangen.
– Jeg? Jeg som trengte både medikamenter og vakuum forrige gang?
– Ja, nettopp derfor, svarer jordmoren.
Jeg forsto noe viktig den dagen: Kroppen min hadde blitt fratatt muligheten til å gjøre jobben sin, en jobb den er skapt for. Det var ikke kroppen min det var noe feil med.
Kvinnekraft
20 uker etter den forløsende samtalen med jordmoren fødte jeg uten intervensjoner på ABC-klinikken. Jeg minnes fødselen som full av ro og tillit. Kroppen fikk føde i sitt tempo, instinktene fikk bestemme.
Den februarkvelden badet kroppen min i symfonien av hormoner som fremmer fødsel. Oxytocin spilte førstefiolin, med den jobbet livmoren min som en helt. Det fikk den lov til fordi jeg var trygg i meg selv og i omgivelsene. Lyset var dempet, stemmene rundt meg var rolige, det var varsom berøring, og jeg var sjefen. Det sto ingen på gangen utenfor som ventet på å overta fødestuen min. Ingen så på klokka. Relasjonen til jordmoren var trygg.
Jeg fødte ikke bare et velskapt barn den kvelden, selv jeg ble også født på ny. Jeg hadde tatt kvinnekraften tilbake og helet traumene fra min første fødsel. Det takker jeg ABC-klinikken for. At jeg ikke var lønnsom den kvelden, forsto jeg først senere.
ABC-klinikken legges ned
«Lag flere barn», oppfordret daværende statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale i 2019. «Det fødes for få barn barn i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres», sa hun.
Hvilken velferdsmodell? spør jeg når nå ABC-klinikken på Ullevål sykehus er vedtatt nedlagt av økonomiske hensyn. 4. mars i år blir siste driftsdag for en av det beste av få tilbud i landet for naturlige fødsler.
Dystre tall
Jeg antar at Erna er enda mer bekymret nå enn i 2019. Det er det i såfall grunn til.
Antall levendefødte barn i Norge i løpet av de ti første månedene av 2022 var 44.425 viser tall fra Tabell 005331 fra Statistisk Sentralbyrås statistikkbank.
Til sammenligning var tallet 47.245 for samme periode i 2021 i følge tall fra Medisinsk fødselsregister.
At ABC-klinikken nå er vedtatt nedlagt, provoserer meg inn til margen. Det er å rygge inn i fremtiden.
Ikke lønnsom
ABC-klinikken har vært nedleggingstruet lenge. I min søken etter å forstå hvorfor, har jeg snakket med jordmødre og medsøstre. Jo flere intervensjoner, jo mer penger i kassa til sykehuset, viser det seg. Mister fødekvinnen mindre enn en halv liter blod, blir det ingen penger i kassa. Jordmødre blir oppfordret til å oppgi mer enn halvliteren i journalen, enten det er tilfelle eller ei. Det forteller jordmødre som har sluttet i jobben. Som ikke ville være med på pengejakten lenger.
Traumatiserte medsøstre
Et enkelttilfelle, har jeg tenkt om min første fødsel. Helt til jeg begynte å snakke med mine medsøstre. Jeg er velsignet med sterke kvinner i livet mitt, nylig ble fødsel tema da vi var samlet. Alle unntatt én hadde traumer fra sin første fødsel. Hun som ikke var traumatisert? Hun har født alle sine barn hjemme.
Rundt bordet ble det fortalt om unødvendige intervensjoner, om stress, frykt og distanse til den iboende fødekraften. Men vi var lønnsomme som få!
Dramatiske fødsler får følgefeil. Fødselsdepresjon. Problemer med amming. Traumer. Forstyrrelser i tilknytningen mellom mor og barn. Dét er neppe lønnsomt i det lange løp. Men helhetstanke er tydeligvis ikke å forvente fra fødestuen heller.
Handlekraft
Jeg er ikke alene om å være forbannet og lei meg, sosiale medier flommer over av kvinner som deler sine erfaringer fra ABC.
Jordmødrene på ABC skriver på Facebook:
– Vi jordmødre på ABC er rystet. Ikke bare for alle jordmødrene som blir fratatt muligheten for å jobbe helhetlig og ivareta den fysiologiske fødselen, men mest av alt for fødekvinnene. Vi har opplevd utallige naturlige fødsler og fødekvinner som har fått oppleve noe av det største man kan oppleve i livet. At ledelsen på OUS nå stenger dørene og nedlegger et velfungerende tilbud er en tragedie.
Derfor er det ikke annet enn imponerende at jordmødrene i coctailen av følelser allerede klarer å se framover. Sammen har de startet Min Fødsel og vil i løpet av 2023 tilby hjemmefødsel og fødsel på frittstående fødestue i Oslo og omegn, privat. Her vil filosofien og visjonene fra ABC videreføres.
Det kaller jeg kvinnekraft! Tusen takk for alt, ABC. Til politikerne gir jeg langefingeren.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Marerittet med NATO-våpen til Ukraina
Av Scott Ritter - 28. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/marerittet-med-nato-vapen-til-ukraina/
Av Scott Ritter
Spesielt for Consortium News, 24. januar, 2023
Vestens godkjenning av mer militær bistand til Kiev risikerer marerittet med atomkrig, svikter ukrainske forventninger og taler aggressivt mot historien fra andre verdenskrig, nedfelt i et fremtredende sovjetisk krigsminnesmerke i Berlin.
På tirsdag besluttet Det hvite hus at det ville sende rundt 30 M1 Abrams-stridsvogner til Ukraina, som ble sett på som politisk dekke for Tyskland, som bestemte seg for å sende 14 Leopard 2-stridsvogner til Kiev.
Tidlig om morgenen den 2. mai 1945, aksepterte general Vasilij Tsjujkov, kommandør av Sovjets 8. gardearmé, overgivelsen av den tyske garnisonen i Berlin.
To dager før hadde soldater fra 150. geværdivsjon, en del av Sovjets 5. Sjokkarmé, hevet seiersbanneret til Den røde armé over Riksdagen. En time etter at banneret gikk opp, begikk Adolf Hitler og hans elskerinne, Eva Braun, selvmord i hans studerkammer inne i Førerbunkeren.
Tsjujkov, helten fra Stalingrad hvis medtatte 62. armé ble omdøpt til 8. gardearmé til ære for deres seier i å holde byen i møte med et massivt tysk angrep, hadde ført sine tropper inn i hjertet av nazisthovedstaden, og kjempet mot hardnakket nazistisk motstand i Tiergarten-distriktet i Berlin, hvor hulen til det nazistiske beistet befant seg. Den sovjetiske generalen ble belønnet for sine soldaters mot og offer ved å være i posisjon til å akseptere den tyske overgivelsen.
Til ære for denne prestasjonen og offeret det innebar, innviet den sovjetiske hæren i november 1945 et minnemonument langs Tiergarten. Konstruert av rød marmor og granitt fjernet fra ruinene av Adolf Hitlers nye Rikskanselli, består monumentet av en konkav kolonnade av seks sammenføyde akser flankert av Den røde armés artilleri og et par T-34 stridsvogner, med en gigantisk bronsestatue av en seirende soldat fra den røde armé, som står vakt på midtsøylen.
Fra 1945 til 1993, da den russiske hæren trakk seg tilbake fra Berlin, sto sovjetiske soldater vakt over monumentet. Siden den gang har monumentet blitt opprettholdt i henhold til vilkårene i den tyske gjenforeningstraktaten fra 1990, som brakte Vest- og Øst-Tyskland sammen i kjølvannet av Berlinmurens fall.
Skåret inn i monumentets granitt, i kyrilliske bokstaver, er en inskripsjon som lyder «Evig ære til heltene som falt i kamp mot de tyske fascistiske okkupantene for Sovjetunionens frihet og uavhengighet.»
I en vending som må få Vasilij Tsjujkov og de sovjetiske heltene som krigsminnesmerket i Tiergarten var dedikert for, til å snu seg i graven, har fascismens krefter nok en gang reist sine avskyelige hoder, denne gangen manifestert i en ukrainsk regjering motivert av den nynazistiske, ultranasjonalistiske ideologien til Stepan Bandera og hans like.
Bandera og hans morderiske bevegelse hadde blitt fysisk beseiret av sovjetiske styrker i tiåret etter slutten av andre verdenskrig. Imidlertid overlevde ideologien i en vest-ukrainsk diaspora, dannet av overlevende fra den bevegelsen som fant trygg havn i Vest-Tyskland (hvor Bandera selv bosatte seg til han ble myrdet av det sovjetiske KGB i 1959); Canada (der Chrystia Freeland, barnebarnet til en tidligere utgiver av pro-Bandera-propaganda, er fungerende visestatsminister), og USA (der tilhengerne av Stepan Bandera har bygget en «heltepark» utenfor Ellenville, New York, inkludert en byste av Bandera og andre nynazistiske ukrainske ultranasjonalister.)
[Relatert: SCOTT RITTER: Dødslisten]
Ideologien overlevde også i skyggene i de vestukrainske distriktene som hadde blitt absorbert av Sovjetunionen etter oppdelingen av Polen i 1939, og senere, etter at sovjetiske styrker okkuperte disse områdene i 1945.
CIA-finansiert politisk undergrunn
Fra 1956 (etter avstaliniseringspolitikken som ble innført av den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov i kjølvannet av hans «hemmelige tale» til medlemmer av kommunistpartiet), ble tusenvis av medlemmer av Den ukrainske opprørshæren (UPA)/Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, Bandera (OUN-B), som hadde blitt arrestert og dømt av sovjetiske myndigheter, løslatt fra Gulag og returnerte til sine hjem, tilsynelatende for å bli reintegrert i det sovjetiske samfunnet. Denne reintegreringen materialiserte seg imidlertid aldri.
I stedet opererte ukrainske fascister, finansiert av CIA, som en politisk undergrunn, drev sabotasjeoperasjoner og oppildnet til antisovjetisk/antirussisk ideologi i blant en befolkning der tanken om ukrainsk nasjonalistisk ideologi var sterke.
[Relatert: JOE LAURIA: Om nynazismens innflytelse i Ukraina]
Etter Sovjetunionens sammenbrudd på slutten av 1991, dukket disse ukrainske nasjonalistene opp fra skyggene og begynte å organisere seg i politiske partier støttet av gjenger av voldelige ekstremister, som gjennom fysiske trusler kunngjorde en personkult bygget rundt personen Stepan Bandera.
Politiske partier som Svoboda («Frihet») og Høyre sektor ble stiftet. Selv om de manglet støtte blant flertallet av den ukrainske befolkningen, var disse gruppene i stand til å utnytte sin forkjærlighet for organisering og vold til å utgjøre en dominerende rolle i opptøyene som brøt ut på Maidan-plassen i Kiev, tidlig i 2014, som førte til at den demokratisk valgte ukrainske presidenten Victor Janukovitsj ble kastet og hans erstatning ble en regjering av mennesker håndplukket av USA, inkludert den fremtidige statsministeren, Arseniy Yatsenyuk.
En avlyttet telefonsamtale mellom assisterende utenriksminister Victoria Nuland og USAs ambassadør til Ukraina, Geoffrey Pyatt, som fant sted i dagene før Janukovitsj ble kastet i februar 2014, fikk Nuland til å posisjonere Yatsenyuk som den fremtidige lederen av Ukraina, og i denne sammenheng oppmuntret aktivt Yatsenyuk til å koordinere med Oleh Tyahnybok, lederen av Svoboda, som ble åpent støttet av væpnede radikalere fra Høyre sektor.
Den tette koordineringen mellom den nye post-Maidan-regjeringen i Ukraina og pro-Bandera partiene, Svoboda og Høyre sektor politikk, manifesterte seg i at disse organisasjonene hadde en overdimensjonert rolle i ukrainske sikkerhetssaker.
Som eksempel ble Dmytro Yarosh, den tidligere sjefen for Høyre sektor, rådgiver for øverstkommanderende for de ukrainske væpnede styrker, general Valerii Zaluzhnyi. I den rollen hadde Yarosh tilsyn med innlemmelsen av mange frivillige enheter fra Høyre sektor i de vanlige væpnede styrkene i Ukraina.
En av enhetene som er opprettet på grunn av denne omorganiseringen er den 67. Separate mekaniserte brigade, som siden november 2022 har gjennomgått opplæring i Storbritannia.
Det faktum at NATO-medlemmer, slik som Storbritannia, er aktivt involvert i trening av ukrainske styrker er veletablert. I juli 2022 kunngjorde det britiske forsvarsdepartementet at det ville begynne å trene omtrent 10 000 ukrainske tropper hver fjerde måned.
At de spiller en aktiv rolle i å gi kamptrening til ivrige nynazistiske militære formasjoner, er noe vestlige medier ser ut til å unngå.
Kontaktgruppen for Ukrainas forsvar
Saken er imidlertid langt mer kompleks og kontroversiell enn bare å gi grunnleggende militær trening til noen tusen tilhengere av Stepan Banderas hatefulle ideologi.
Den 67. separate mekaniserte brigade vil trolig være en av tre ukrainske brigadestore formasjoner som vil bli trent og utstyrt ved hjelp av milliarder av dollar i militær assistanse som nylig ble godkjent under den åttende sesjonen i kontaktgruppen for Ukrainas forsvar.
Kontaktgruppen ble først sammenkalt på den viltvoksende amerikanske flyvåpenbasen i Ramstein, Tyskland, i april 2022, og har tjent som den primære mekanismen for koordinering mellom Ukrainas væpnede styrker og NATO angående levering av trening og materiell støtte til det ukrainske militæret.
Den siste sammenkallingen av kontaktgruppen på Ramsteinbasen fant sted i skyggen av et intervju gitt av sjefen for de ukrainske væpnede styrker, general Valerii Zaluzhnyi, til The Economist, i desember 2022. Ifølge Zaluzhnyi var det primære problemet Ukraina sto overfor, nødvendigheten «for å holde denne linjen [dvs. det defensive beltet Soledar-Bakhmut] og ikke miste mer terreng».
Siden det intervjuet har Soledar falt til russerne, og Bakhmut er truet med å bli omringet. Videre er russiske styrker på offensiven nord og sør for Bakhmut-fronten, i noen tilfeller rykker de frem opp til syv kilometer per dag.
Zaluzhnyi uttalte også at den andre prioriteten for Ukraina var
«å gjøre seg klar for denne krigen som kan skje i februar [2023]. Å kunne føre en krig med friske styrker og reserver. Våre tropper er alle bundet opp i kamper nå, de blør. De blør og blir holdt sammen utelukkende av mot, heltedåder og deres kommandanters evne til å holde situasjonen under kontroll.»
Den ukrainske kommandanten bemerket at «krigen» i februar ville få Ukraina til å gjenoppta angrepet:
«Vi har gjort alle beregningene, hvor mange stridsvogner, artilleri vi trenger og så videre og så videre. Dette er hva alle trenger å konsentrere seg om akkurat nå. Måtte soldatene i skyttergravene tilgi meg, det er viktigere å fokusere på akkumulering av ressurser akkurat nå for de mer langvarige og tyngre kampene som kan begynne neste år.»
Målet med denne offensiven, sa Zaluzhnyi, var å presse Russland tilbake til grensene som eksisterte 23. februar 2022, dagen før starten på den russiske invasjonen. Han indikerte også at frigjøringen av Krim var et mål.
«For å nå grensen til Krim, må vi per i dag dekke en avstand på 84 km til Melitopol [en strategisk by sør i Donetsk-republikken]. Forresten, dette er nok for oss, fordi Melitopol ville gi oss full ildkontroll over landkorridoren, fra Melitopol kan vi allerede skyte på Krim-eidet».
Zaluzhnyi utstrålte tillit. «Jeg vet at jeg kan slå denne fienden,» sa han. «Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 stridsvogner, 600-700 IFVs [infanterikjøretøyer], 500 haubitser. Da tror jeg det er helt realistisk å komme til linjene fra 23. februar, 2022». (Overs. tillegg)
Zaluzhnyi snakket om et kommende møte med den amerikanske general Milley, leder av Joint Chiefs of Staff.
«Jeg vil fortelle ham [Milley] hvor mye det er verdt, hvor mye det koster. Hvis vi ikke får det, vil vi selvfølgelig kjempe til siste slutt. Men som en filmkarakter sa: ‘Jeg går ikke god for konsekvensene.’ Konsekvensene er ikke vanskelig å forutse. Dette er hva vi må gjøre.»
Kort sagt, Zaluzhnyi sa at han kunne vinne krigen mot Russland hvis han mottok den forespurte mengden militært utstyr. Ellers vil Ukraina trolig tape konflikten.
Den åttende sesjonen
Den åttende sesjonen i kontaktgruppen på Ramsteinbasen ble sammenkalt den 20. januar, og ukrainerne presset hardt på for at deres vestlige allierte skulle gi den materielle støtten Zaluzhnyi hadde bedt om.
Forsvarsministre fra mer enn 50 land deltok, deriblant Ukrainas Oleksii Reznikov, som talte på Davos World Economic Forum noen dager før Ramstein-møtet, erklærte at «Vi [Ukraina] utfører NATOs oppdrag i dag. De utgyter ikke blodet sitt. Vi utgyter vårt. Det er derfor de er pålagt å forsyne oss med våpen.»
Kontaktgruppen tok det ukrainske kravet om materiell støtte opp til vurdering, og ved slutten av møtet hadde de forpliktet seg til å gi Ukraina en hjelpepakke på flere milliarder dollar, inkludert luftforsvarsvåpen, artilleriammunisjon, støttekjøretøy, og (kanskje viktigst) omtrent 240 av de 500 infanterikjøretøyene den hadde bedt om, fordelt omtrent i en bataljon (59 kjøretøyer) av amerikanskproduserte M-2 Bradleys, to bataljoner (90 kjøretøyer) av M-1126, en bataljon (40 kjøretøyer) av tyske Marders og en bataljon (ca. 50 kjøretøyer) av svenskproduserte CV90-er.
Kontaktgruppen på Ramstein lovet også levering av fire selvdrevne artilleribataljoner, bestående av 19 svenskproduserte Archer, 18 britiskproduserte AS-90, 18 amerikanskproduserte M-109 Paladin og et dusin franskproduserte CEASAR. Når de legges til de 24 tauede FH 70 kanonene, utgjør det totale antallet artilleristykker som sendes til Ukraina i underkant av 100 artilleriskyts, langt fra de 500 som Zaluzhnyi ba om.
Det som også manglet på kontaktgruppens liste var noe som lignet på de 300 stridsvognene Zaluzhnyi hadde bedt om; det beste Ukrainas europeiske allierte kunne mønstre [per tirsdag 24.01.] var et løfte fra Storbritannia om å levere tilsvarende et kompani, 14 av Challenger 2 hovedstridsvogner.
Zaluzhnyi hadde i sitt intervju med The Economist indikert at han ikke kunne oppnå sin planlagte offensiv med noe mindre enn de tre pansrede og tre mekaniserte brigadeekvivalentene han hadde bedt om.
Det kollektive Vesten hadde svart med knapt to brigaders utstyr.
Disse to, når de blir lagt til en tredje mekanisert brigade som tidligere har blitt dannet og var under opplæring i Polen, gav dette den ukrainske generalen halvparten av det han hevdet han trengte for å starte en vellykket offensiv mot Russland.
For den amerikanske general Milley var det ikke mangelen på utstyr som var problemet, det var treningen. Før han ankom Ramstein, besøkte Milley de viltvoksende treningsområdene Grafenwoehr i Tyskland. Der er den amerikanske hæren i ferd med å trene rundt 600 ukrainske soldater for effektivt å flytte og koordinere sine enheter på størrelse med kompanier og bataljoner i kamp, ved hjelp av kombinert artilleri, panser og bakkestyrker.
I en tale til journalister sa general Milley at slik trening var avgjørende for å hjelpe Ukraina med å gjenerobre territorium tapt til Russland i fjor. Milley sa at målet med denne treningen er at innkommende våpen og utstyr skal leveres til Ukraina, slik at de nylig trente styrkene vil kunne bruke det «en gang før vårregnet dukker opp. Det ville vært ideelt.»
Hva Vesten gir
Operativ trening, uansett hvor kompetent levert og absorbert, maler ikke et nøyaktig bilde av den sanne kampevnen som blir overført til Ukraina fra Vesten. Realiteten er at det meste av dette utstyret ikke vil vare en måned under kampforhold; selv om russerne ikke ødelegger dem, vil vedlikeholdsproblemer gjøre det.
Ta for eksempel de 59 M-2 Bradley-kjøretøyene som leveres av USA. I følge anekdotisk informasjon hentet fra Reddit, er Bradley, for å sitere, «et mareritt å vedlikeholde.»
«Jeg kan ikke engang begynne å uttrykke sympati for hvor f *** ing forferdelig vedlikehold på en Bradley er», erklærte forfatteren, en selverklært US Army veteran som tjenestegjorde i en Bradley enhet i Irak.
«To erfarne mannskaper kan være i stand til å skifte en Bradleys belter på 3 eller 4 timer, hvis ingenting går galt (noe går alltid galt). Så har du sporjusteringsarmene, støtarmene, veihjulene, selve tannhjulet, som alle må vedlikeholdes og byttes ut etter behov. Jeg har ikke engang begynt å snakke om motor- og girkassepakken ennå. Når du gjør vedlikehold på den, er det ikke slik at du bare hever lokket på motordekket. Du må ta panseret AV Bradleyen, slik at et M88 Wrecker-kjøretøy kan bruke kranen til å LØFTE motoren/girkassen ut av skroget».
Strykerkjøretøyet er ikke noe bedre. Ifølge en nylig artikkel i Responsible Statecraft kalte amerikanske soldater som brukte kjøretøyet i både Irak og Afghanistan Stryker «et veldig godt kampkjøretøy, så lenge det kjører på veier, det ikke regner og ikke trenger å kjempe.»
Stryker er også et vanskelig system å vedlikeholde riktig. En av de kritiske egenskapene til Stryker er «høydestyringssystemet«, eller HMS. Kort sagt, det er det som holder skroget fra å ri på dekkene. En unnlatelse av å konstant vedlikeholde og overvåke HMS-systemet vil føre til at skroget gnisser mot dekkene, noe som forårsaker dekkfeil og et ikke-brukbart kjøretøy.
HMS er kompleks, og manglende vedlikehold eller drift av en komponent vil føre til svikt i hele systemet. Sannsynligheten for at de fremtidige ukrainske operatørene av Stryker skal opprettholde HMS under kampforhold er nær null, de vil mangle trening så vel som den «logistiske støtten» som er nødvendig (for eksempel reservedeler).
Tyske Marder IFV ser ut til å representere en lignende hodepine i forhold til vedlikehold for ukrainerne: Ifølge en artikkel i The National Interest i 2021: «Kjøretøyet ble ansett som upålitelig fra begynnelsen: Belter ble raskt slitt ut, girkasser sviktet ofte, og soldater kunne ikke lett fjerne kjøretøyets motor for vedlikehold i felten.»
Mens Tyskland forbereder seg på å investere en betydelig sum penger for å oppgradere Marder, har dette ennå ikke blitt gjort. Ukraina arver et gammelt våpensystem som fører med seg et betydelig vedlikeholdsproblem Ukraina ikke er forberedt på å håndtere på riktig måte.
Den svenske CV 90 var i begrenset kamp i Afghanistan da den ble utplassert med den norske hæren. Selv om det ikke er nok offentlig tilgjengelige data om vedlikeholdet av dette systemet, trenger man bare å merke seg at selv om SV 90 viser seg å være lett å vedlikeholde, representerer den et helt annet vedlikeholdsproblem enn Bradly, Stryker eller Marder.
Kort sagt, for å kunne betjene de fem bataljonsekvivalentene av infanterikjøretøyer som blir levert fra deres NATO-partnere, må Ukraina trene sine vedlikeholdstropper på fire helt forskjellige systemer, hver med sitt eget unike sett med problemer og separate krav til logistisk/reservedelsstøtte.
Det er bokstavelig talt et logistisk mareritt som til slutt vil vise seg å være akilleshælen til Ramsteinpakken av tungt utstyr.
Men selv her synes verken NATO eller Ukraina å kunne se skogen for bare trær. I stedet for å erkjenne at materialet som blir gitt er utilstrekkelig for oppgaven med å gi Ukraina mulighet til å utføre store offensive operasjoner mot Russland, begynte de to sidene med en aggressiv harang for å overtale hverandre i spørsmålet om stridsvogner, nemlig Tysklands manglende evne til handling i Ramstein og rydde veien for bestemmelsen om hundrevis av moderne Leopard 2 stridsvogner til Ukraina.
Tysk historie, mediene, folkemeningen og framtidsutsikter
Ramstein-møtet ble hemmet av bekymring innen det tyske parlamentet over den medie-skapte folkemeningen og fremtidige konsekvenser knyttet til Tysklands levering av stridsvogner som skulle brukes til å bekjempe russere i Ukraina.
Denne angsten ble kanskje best fanget opp av Petr Bystron fra det høyreorienterte partiet Alternative für Deutschland (AfD). «Tyske stridsvogner [slåss] mot Russland i Ukraina,» utfordret Bystron sine kolleger, «husk at deres bestefedre prøvde å gjennomføre det samme trikset, sammen med [ukrainske nasjonalister] Melnik, Bandera og deres støttespillere.
Resultatet var enorme lidelser, millioner av omkomne på begge sider, og til slutt kom russiske stridsvogner hit, til Berlin. To av disse stridsvognene forblir permanent utstilt i nærheten, og du må ha dette i minnet når du passerer dem hver morgen, sa Bystron, med henvisning til de to sovjetiske T-34-stridsvognene ved Tiergarten-minnesmerket over falne sovjetiske soldater.
Spørsmålet om Leopard-stridsvogner var imidlertid mer politisk enn teknisk, med Polen som truet med å ignorere Tysklands nei til å sende stridsvogner til Ukraina, og kunngjorde at landet var beredt til å sende 14 av sine egne Leopard 2 stridsvogner til Ukraina i nær fremtid. Kombinert med de 14 Challenger 2-stridsvognene som ble lovet av britene, fikk Ukraina 28 av de 300 stridsvognene de sa de trengte for en fremtidig offensiv. [Nå omtrent 58 med amerikanske Abrams.]
Bortsett fra de tallmessige forskjellene og vanskelighetene med vedlikehold, synes NATO-politikerne å være ganske fornøyd med det som ble oppnådd på Ramstein. Ifølge den britiske forsvarsministeren Ben Wallace, i en tale til parlamentet,
«Det internasjonale samfunnet erkjenner at å utruste Ukraina til å presse Russland ut av sitt territorium er like viktig som å utruste dem til å forsvare det de allerede har. Dagens pakke er en viktig økning i Ukrainas kapasiteter. Det betyr at de kan gå fra å gjøre motstand til å utvise russiske styrker fra ukrainsk jord.»
Wallace ser ut til å ignorere at ved å styrke Ukraina til å presse ut russiske tropper fra det som etter annekteringen av de fire tidligere ukrainske territoriene (Lugansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson) i september i fjor, er permanent en del av Den russiske føderasjonen, vil NATO potensielt skape betingelsene for at Russland vil være i stand til doktrinært å bruke atomvåpen. Disse betingelsene ville være å forsvare seg mot akkumuleringen av konvensjonell militærmakt som er i stand til å true Russlands eksistensielle overlevelse.
Russland har imidlertid ikke ignorert dette. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov uttalte seg etter at kontaktgruppa i Ramstein var ferdig med sitt møte, der han sa til reportere: «Potensielt er dette ekstremt farlig, det vil bety å bringe konflikten til et helt nytt nivå, som selvfølgelig ikke vil love godt ut fra synspunktet om global og paneuropeisk sikkerhet.»
Høytstående russiske tjenestemenn meldte seg på i sosiale medier. Anatolij Antonov, den russiske ambassadøren til USA, erklærte på sin Telegram-kanal at:
«Det bør være klart for alle, vi vil ødelegge alle våpen levert til Zelensky-regimet av enten USA eller NATO. Det er sant nå som det var sant under den store patriotiske krigen*. Fremveksten av stridsvogner, med nazi-insignier, på tidligere sovjetisk jord, gjør at vi utvetydig tar sikte på å velte det nynazistiske regimet i Ukraina og skape normale forhold slik at nabofolkene i regionen kan leve fredelig som i gamle dager.» *(2. verdenskrig. Overs.merkn.)
Dmitrij Medvedev, en tidligere russisk president og nær rådgiver for Russlands president Vladimir Putin, la til på Twitter at de som fremmer et russisk nederlag risikerer å utløse global ruin. «Ingen av dem skjønner at en atommakts tap av en konvensjonell krig kan føre til en atomkrig. Atommaktene har ikke blitt beseiret i store konflikter som er avgjørende for deres skjebne.»
Konsekvensene for Ukraina
Realiteten er imidlertid at konsekvensene av kontaktgruppen i Ramsteins arbeid vil være langt mer skadelige for Ukraina enn Russland.
Under press fra Vesten for å gjennomføre en stor offensiv designet for å drive ut russiske styrker fra territoriene som ble erobret i fjor, vil general Zaluzhnyi bli tvunget til å ofre de reservene han ville være i stand til å samle i kjølvannet av Ramstein, med det formål å engasjere seg i resultatløse angrep mot en russisk motstander som er langt annerledes fra den Ukraina møtte i september og oktober i fjor.
Da var en rekonstituert ukrainsk hær, styrket av titalls milliarder dollar i NATO-utstyr, trening og operativ støtte, i stand til å dra nytte av for langt strukkede russiske styrker for å gjenerobre store områder i Kharkov og Kherson.
I dag er Russlands militære tilstedeværelse i Ukraina langt fra hva den var høsten 2022. I kjølvannet av Putins beslutning i september 2022, om å mobilisere 300.000 reservister, har Russland ikke bare konsolidert frontlinjen i Øst-Ukraina, inntatt en stilling som er lettere og forsvare, men også forsterket sine styrker med rundt 80.000 mobiliserte tropper, slik at Russland kan opprettholde offensive operasjoner i Donetsk-regionene, samtidig som de styrker sitt forsvar i Kherson og Lugansk.
Fra 24. februar til høsten 2022 avvek Russland betydelig fra hvordan de doktrinært utfører væpnet konflikt. Fremover vil Russland føre krig etter boka. Forsvarsstillinger vil bli lagt på en måte som er utformet for å beseire samordnet NATO-angrep, både når det gjelder troppetetthet langs frontlinjen, men også i dybden (noe som manglet i Kharkov-offensiven i september 2022) og med tilstrekkelig dedikert ildstøtte (manglet igjen i september 2022).
Etter general Zaluzhnyis egen innrømmelse har Ukraina utilstrekkelige styrker til oppgaven. Selv om Ukraina var i stand til å konsentrere alle de tre brigadenes verdi av menn og materiell som er på vei etter kontaktgruppens møte på Ramstein, ett sted samtidig, ville de rundt 20.000 troppene dette representerer, ikke være i stand til å bryte en russisk forsvarsposisjon som er lagt ut på doktrinær måte.
Ukraina og NATO bør ta hensyn til historieleksjonen som Petr Bystron presenterte for sine tyske parlamentarikerkolleger, tyske stridsvogner går historisk sett ikke bra mot russiske stridsvogner på ukrainsk jord.
Og Ben Wallace og Milley bør ta hensyn til kampordenen til de russiske styrkene som står overfor den ukrainske hæren, spesielt rundt de kritiske slagmarkene i og rundt den strategiske byen Bakhmut. Der er russiske soldater som tilhører 8. gardearmé, klar til å fortsette i tradisjonen fra Vasilij Tsjujkovs helter i Stalingrad og Berlin, og ødelegge fascismens krefter på slagmarken.
Dagens soldater i 8. gardearmé kommer kanskje ikke til å montere en ny generasjon stridsvogner utstilt i Berlins Tiergarten, men vær trygg på at de kjenner godt sin historiske arv og hva som forventes av dem.
Dette, mer enn noe annet, er det sanne uttrykket for Ramstein-effekten. Et årsak-virkning forhold som Vesten ikke synes verken i stand til, eller villig til, å skjelne før det er for sent for de titusenvis av ukrainske soldater hvis liv er i ferd med å bli ofret på et alter av nasjonal hybris og uvitenhet.
Denne artikkelen ble først publisert av ConsortiumNews:
SCOTT RITTER: The Nightmare of NATO Arms to Ukraine
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen og implementerte våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operation Desert Storm og i Irak som hadde tilsyn med nedrustningen av masseødeleggelsesvåpen. Hans siste bok er Disarmament in the Time of Perestroika, utgitt av Clarity Press.