Nyhetsbrev steigan.no 27.11.2024
Hvordan de solgte strategien for å kjempe til den siste ukraineren som moralsk rettferdig
Oljefondet har nå 220 milliarder kroner i selskaper tilknyttet israelske bosettinger
En grunn til at de hater henne: Tulsi Gabbard advarte mot ulovlige biologiske laboratorier i Ukraina
Myndighetene samarbeider med media for ikke å skremme oss
Hvorfor flipper EU-NATO-etablissementet ut over det nylige valget i Romania?
Titusener rammes av nedleggelser i Europa
Patrick Henningsen: USA har vunnet mye på krigen i Ukraina – intervju
Ola Tunander: Europeisk sikkerhetsstruktur
Tidligere ukrainsk sjef: – Tredje verdenskrig har begynt
Hvordan de solgte strategien for å kjempe til den siste ukraineren som moralsk rettferdig
Av Glenn Diesen - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hvordan-de-solgte-strategien-for-a-kjempe-til-den-siste-ukraineren-som-moralsk-rettferdig/
I nesten tre år har NATO-land boikottet diplomatiske kontakter med Russland, selv om hundretusener av menn har dødd på slagmarken. Beslutningen fra diplomater om å avvise diplomati er moralsk motbydelig ettersom diplomati kunne ha redusert den enorme volden, forhindret eskalering og til og med resultert i en vei til fred. Imidlertid solgte de politiske medieelitene dyktig avvisningen av diplomati til offentligheten som bevis på sin moralske rettferdighet.
Denne artikkelen vil først skissere hvordan NATO planla en lang krig for å utmatte Russland og fordrive landet fra stormaktenes rekker. For det andre vil denne artikkelen demonstrere hvordan politisk-media-elitene kommuniserte at diplomati er forræderisk og krig er dydig.
NATOs lange krig
For å utmatte Russland i en lang krig, var målet å sikre at russerne og ukrainerne dreper hverandre så lenge som mulig. Den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin skisserte USAs mål i Ukraina-krigen som en svekkelse av landets strategiske motstander: «Vi ønsker å se Russland svekket i den grad at det ikke kan gjøre den typen ting som det har gjort i å invadere Ukraina». [1] I slutten av mars 2022 avslørte Zelensky i et intervju med The Economist: «Det er dem i Vesten som ikke har noe imot en lang krig fordi det ville bety å utmatte Russland, selv om dette betyr Ukrainas undergang og kommer til kostnadene av ukrainske liv». [2]
De israelske og tyrkiske meklerne bekreftet at Russland og Ukraina gikk med på vilkårene for et fredelig oppgjør i Istanbul, der Russland skulle trekke tilbake sine styrker og Ukraina skulle gjenopprette sin nøytralitet. Men hvorfor skulle USA og dets allierte akseptere at Ukraina går tilbake til nøytralitet, når alternativet var å bruke den mektige proxy-hæren de hadde bygget i Ukraina for å forblø og svekke Russland? [3]
Den tyrkiske utenriksministeren erkjente at det er «NATOs medlemsland som ønsker at krigen skal fortsette – la krigen fortsette og Russland blir svakere. De bryr seg ikke så mye om situasjonen i Ukraina». [4] Den tidligere israelske statsministeren bekreftet også at USA og Storbritannia «blokkerte» fredsavtalen da det var en «beslutning fra Vesten om å fortsette å slå Putin» for å ødelegge en strategisk rival. [5] Den pensjonerte tyske generalen, Harald Kujat, en tidligere leder av den tyske Bundeswehr og tidligere leder av NATOs militærkomité, hevdet også at dette var en krig bevisst provosert av NATO, mens USA og Storbritannia saboterte alle veier til fred. å svekke Russland politisk, økonomisk og militært». [6] Intervjuer med amerikanske og britiske ledere i mars 2022 avslørte at det var tatt en beslutning om at «konflikten skulle forlenges og dermed forblø Putin», da «det eneste sluttspillet nå er slutten på Putin-regimet». [7]
Chas Freeman, USAs tidligere assisterende forsvarsminister for internasjonale sikkerhetsspørsmål og direktør for kinesiske anliggender ved det amerikanske utenriksdepartementet kritiserte Washington for målet om å forlenge kampene for å «kjempe til siste ukrainer». [8] Den republikanske senatoren Lindsey Graham hevdet at USA var i en gunstig posisjon da de kunne kjempe mot Russland til den siste ukraineren: «Jeg liker den strukturelle veien vi er på her. Så lenge vi hjelper Ukraina med våpnene de trenger og den økonomiske støtten, vil de kjempe til siste person». [9] Den republikanske lederen Mitch McConnell var på samme måte eksplisitt:
«De mest grunnleggende årsakene til å fortsette å hjelpe Ukraina med å forringe og beseire de russiske inntrengerne er kalde, harde, praktiske amerikanske interesser. Å hjelpe våre venner i Øst-Europa til å vinne denne krigen er også en direkte investering i å redusere Vladimir Putins fremtidige evner til å true Amerika, true våre allierte og bestride våre kjerneinteresser».[10]
Senator Mitt Romney hevdet at å finansiere krigen var «de beste nasjonale forsvarsutgiftene jeg tror vi noen gang har gjort» som «Vi reduserer og ødelegger det russiske militæret for en veldig liten sum penger» og «vi mister ingen liv» i Ukraina». Den amerikanske kongressmedlem Dan Crenshaw feiret også proxy-krigen som «å investere i ødeleggelsen av motstanderens militære, uten å miste en eneste amerikansk soldat, synes meg som en god idé». [11]
Den pensjonerte amerikanske generalen Keith Kellogg ba på samme måte om å forlenge krigen i Ukraina ettersom å slå ut Russland ville tillate USA å fokusere på Kina: «hvis du kan beseire en strategisk motstander uten å bruke noen amerikanske soldater, er du på toppen av profesjonalitet». NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg delte denne logikken da han hevdet å beseire Russland på slagmarken vil gjøre det lettere for USA å fokusere på Kina. Stoltenberg bemerket også at «hvis Ukraina vinner, vil vi ha den nest største hæren i Europa, den ukrainske hæren, kampherdet, på vår side, og vi vil ha en svekket russisk hær». [12]
Diplomati som forræderi og krig som dyd
Da beslutningen var tatt for en lang krig, begynte politikere og media å konstruere narrativer og en moralsk sak for en lang krig, som ville overbevise publikum om at diplomati er forræderisk, og krig er dydig.
Å presentere verden som en kamp mellom det gode mot det onde legger grunnlaget for effektiv krigspropaganda, ettersom evig fred kan oppnås ved å beseire den onde motstanderen mens forhandlinger innebærer å ofre uunnværlige verdier og prinsipper. For dette formålet er Hitler-analogien veldig effektiv ettersom diplomati blir farlig ettergivelse mens fred krever militær seier. Stoltenberg minner om George Orwells «krig er fred», og argumenterer for at våpen er veien til fred.
Den vestlige offentligheten ble forsikret om at det var nødvendig å gi næring til krigen for å presse Putin til forhandlingsbordet, men i løpet av nesten tre år med krig foreslo Vesten aldri forhandlinger. Når man leser vestlige medier, får man inntrykk av at Russland ikke ville forhandle. Russland motsatte seg imidlertid aldri diplomati eller forhandlinger, det var Vesten som stengte døren. Det ble holdt såkalte «fredstoppmøter» for å gi offentligheten inntrykk av at regjeringer søkte fred, selv om Russland ikke var invitert og det uttalte formålet var å mobilisere opinionen og ressurser mot Russland.
I november 2022 argumenterte sjefen for Joint Chiefs of Staff general Mark Milley for å starte forhandlinger med Russland. Ukraina hadde nettopp erobret store deler av territoriet i Kherson og Kharkov, og general Milley hevdet at Ukraina ikke ville være i en bedre posisjon til å forhandle frem en fredsavtale. General Milley hadde rett i denne vurderingen, men han forsømte at hovedmålet med krigen var å holde den i gang for å blø Russland. General Milley måtte gå tilbake sine uttalelser som truet med å avslutte krigen. [13]
EU tar nesten alltid til orde for umiddelbart diplomati og forhandlinger i konflikter rundt om i verden. I Ukraina argumenterte EUs utenrikspolitiske sjef i begynnelsen av krigen, Josep Borrell, at krigen ville bli vunnet på slagmarken. [14] Den påtroppende utenrikspolitiske sjefen i EU, Kaja Kallas, avviste ethvert behov for diplomati under krigen: «Hvorfor snakke med ham [Putin], han er en krigsforbryter». [15] Diplomati innebærer nå å sitte i et rom med folk som er enige med deg, og klappe hverandre på skulderen for å ha isolert motstanderen. EU har fullført overgangen fra et fredsprosjekt til et geopolitisk prosjekt.
Alle som foreslår å gjenopprette diplomatiet eller starte forhandlinger blir umiddelbart sjikanert som en ytre venstre- eller høyreekstreme pro-russisk soldat. Det er neppe originalt å fremstille motstanden mot krig som å ta motstanderens parti, likevel er anklagen om forræderi et kraftig instrument for å knuse dissens. Den ungarske statsministeren Viktor Orbán reiste til Ukraina, Russland, Kina og USA (for å møte Trump) for å utforske muligheten for å kartlegge en vei til fred. EU svarte med å straffe Ungarn og de politiske medieelitene forsøkte å delegitimere ham som en marionett for Putin. Det samme manuset brukes på alle som foreslår å avslutte krigen.
Å argumentere mot den farlige presedensen med å «belønne» Putins aggresjon med territorium har vært et annet tilsynelatende moralsk argument mot fredsforhandlinger. Dette argumentet er imidlertid basert på det falske premisset om at krigen begynte som en territoriell tvist. Som vi lærte av fredsavtalen i Istanbul, gikk Russland med på å trekke troppene tilbake mot at Ukraina gjenoppretter sin nøytralitet. Videre er proxy-krigen tapt og Ukraina vil bare miste flere menn og territorium for hver dag som går.
Det kommende tilbakeslaget
Etter hvert som de ukrainske frontlinjene kollapser og årsakssammenhengene deres etterpå forsterkes, presser amerikanerne Ukraina til å senke vernepliktsalderen, da det å ofre ungdommen kan holde krigen i gang litt lenger. Den ukrainske offentligheten ønsker ikke lenger å kjempe, deserteringen øker drastisk, og «rekruttering» består i å ta sivile av gatene og kaste dem inn i varebiler som tar dem nesten direkte til frontlinjene. En fersk Gallup-undersøkelse fant at det ikke er en eneste oblast i Ukraina hvor flertallet støtter å fortsette krigen. [16]
Oleksyi Arestovych, den tidligere rådgiveren til president Zelensky, spådde i 2019 at trusselen om NATO-utvidelse ville «provosere Russland til å starte en storstilt militæroperasjon mot Ukraina». NATO ville da bruke den ukrainske hæren til å beseire Russland: «I denne konflikten vil vi bli veldig aktivt støttet av Vesten – med våpen, utstyr, assistanse, nye sanksjoner mot Russland og den fullt mulige innføringen av en NATO-kontingent, et nei- fluesone osv. Vi taper ikke, og det er bra». [17]
Krigen gikk ikke som planlagt og Ukraina blir ødelagt, og Arestovych erkjenner det gale i å fortsette krigen. Det er en økende erkjennelse i det ukrainske samfunnet at NATO saboterte freden for å kjempe mot Russland til siste ukrainer. Ukrainere vil mislike Russland i flere tiår framover, selv om det også vil være hat mot Vesten. Krigspropagandistene i vestlige medier vil da sikkert opptre rådville og legge skylden på russisk propaganda.
[1] G. Carbonaro, ‘USA vil ha Russland ‘svekket’ så det aldri kan invadere igjen’, Newsweek , 25. april 2022.
[2] The Economist. «Volodymyr Zelensky om hvorfor Ukraina må beseire Putin» The Economist , 27. mars 2022.
[3] Minsk-fredsavtalen var aldri ment å bli implementert, men brukt som en mulighet til å bygge et stort ukrainsk militær, noe både tysk og Frankrike har innrømmet.
[4] R. Semonsen, «Tidligere israelsk statsminister: Vestblokkert fredsavtale mellom Russland og Ukraina», The European Conservative , 7. februar 2023.
[5] N. Bennett, ‘Bennett speaks out’, YouTube-kanalen til Naftali Bennett , 4. februar 2023.
[6] Emma, ’Russland vil verhandeln!’ [Russland ønsker å forhandle!], Emma, 4. mars 2023.
[7] N. Ferguson, ‘Putin misforstår historien. Så, dessverre, gjør USA’, Bloomberg , 22. mars 2022.
[8] A. Maté, ‘USA kjemper mot Russland ’til den siste ukraineren’: veteran amerikansk diplomat’, The Grayzone , 24. mars 2022.
[9] A. Maté, ‘USA, Storbritannia saboterte fredsavtalen fordi de ‘ikke bryr seg om Ukraina’: fmr. NATO-rådgiver’, The Grayzone , 27. september 2022.
[10] M. McConnell, «McConnell on Zelenskyy Visit: Helping Ukraine Direct Serves Core American Interests», Mitch McConnell offisielle nettsted , 21. desember 2022.
[11] L. Lonas, ‘Crenshaw, Greene kolliderer på Twitter: ‘Still going after that slot on Russia Today», The Hill , 11. mai 2022.
[12] T. O’Conner, «Så, hvis USA er bekymret for Kina og ønsker å svinge mot Asia, så må du sørge for at Putin ikke vinner inn i Ukraina», Newsweek , 21. september 2023.
[13] K. Demirjian, Milley prøver å avklare sin sak for en forhandlet slutt på Ukraina-krigen, The Washington Post , 16. november 2022.
[14] Utenriksrådet: Merknader fra høyrepresentant Josep Borrell ved ankomst | EEAS , https://www.eeas.europa.eu/eeas/foreign-affairs-council-remarks-high-representative-josep-borrell-upon-arrival-1_en
[15] «Hvorfor snakke med Putin? Han er en krigsforbryter» Estlands statsminister Kaja Kallas:
[16] B. Vigers, Half of Ukrainians Want Quick, Negotiated End to War, Gallup, 19 November 2024, Half of Ukrainians Want Quick, Negotiated End to War
[17] A. Arestovich, ‘Voennoe Obozrenie’ [Military Review], Apostrof TV, 18 February 2019.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
Se også:
Oljefondet har nå 220 milliarder kroner i selskaper tilknyttet israelske bosettinger
Av red. PSt - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/oljefondet-har-na-220-milliarder-kroner-i-selskaper-tilknyttet-israelske-bosettinger/
Koalisjonen Don´t Buy Into Occupation har sjekket investeringene til over 800 europeiske finansinstitusjoner.
Oljefondet investerer mest av alle disse i mange selskaper som tjener penger på Israels okkupasjon av palestinsk land, kommer det fram av en rapport som lanseres tirsdag.
Don’t Buy Into Occupation avdekker at Oljefondet har investert over 220 milliarder kroner i slike selskaper og konserner.
Dette skriver Yngvil Mortensen i Fri Fagbevegelse.
Blant de utenlandske finansinstitusjonene som investerer i de ulovlige bosettingene er Oljefondet desidert størst:
Ifølge Don´t Buy Into Occupation har Oljefondet nesten 20 milliarder dollar investert i de 42 selskapene på lista under.
Siemens
The Coca-Cola Company
Cisco Systems
Caterpillar
Booking Holdings
Vinci
IBM
Motorola Solutions
Volvo Group
Airbnb
Expedia Group
Carlsberg
Syensqo
WSP Global
Heidelberg Materials
Alstom
Cemex
Carrefour
Bank Hapoalim
Hewlett Packard Enterprise (HPE)<
Orbia
TUI Group
Israel Chemicals (ICL Group)
MAN Group
Hyundai Heavy Industries
Bank Leumi
Mizrahi Tefahot Bank
TKH Security / TKH Group
CNH Industrial
Bezeq Group
Trip Advisor
Hilan Group
Israel Discount Bank
CAF
Paz Oil Company
Shufersal
Rami Levy Chain Stores Hashikma Marketing 2006
Villar International
Matrix IT
Re/Max Holdings
Partner Communications
Delta Galil Industries
Don´t Buy Into Occupation bygger på denne databasen, men har også andre selskaper med i sin oversikt.
Kilde: Don´t Buy Into Occupation (2024)
FN-domstolen: Medlemslandene skal hindre slike investeringer
Israels okkupasjon og bosettingsaktivitet i Palestina er ulovlig, fastslo dommerne i Den internasjonale domstolen i juli i år.
Alle FNs medlemsland er forpliktet til å gjøre tiltak for å hindre handel eller investeringer som bidrar til «å opprettholde den ulovlige situasjonen som Israel har skapt i det okkuperte palestinske territoriet», minnet FN-domstolen om i sin rådgivende uttalelse.
Støre-regjeringa skjerpet nylig sitt råd til norsk næringsliv om å avstå fra handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene.
FriFagbevegelse spør finansminister Trygve Slagsvold Vedum om han nå vil instruere Oljefondet til å selge seg ut av selskapene som er involvert i de israelske bosettingene.
Lite tyder på det.
Statssekretær Ellen Reitan (Ap) svarer, og kaster ballen til Etikkrådet for Oljefondet.
«Det er Etikkrådet som vurderer selskaper opp mot de etiske retningslinjene», svarer hun i et e-postsvar.
Så regjeringa holder seg til det gamle prinsippet som er utlagt slik i 4. akt av Peer Gynt:
«Jeg protesterer for all verden, men følger med på ferden».
En grunn til at de hater henne: Tulsi Gabbard advarte mot ulovlige biologiske laboratorier i Ukraina
Av red. PSt - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/en-grunn-til-at-de-hater-henne-tulsi-gabbard-advarte-mot-ulovlige-biologiske-laboratorier-i-ukraina/
Den tidligere Kongressrepresentanten Tulsi Gabbard oppfordret i 2022 USA og NATO om å samarbeide med Russland for å få til en våpenhvile rundt laboratoriene, slik at de kunne bli sikret og de farlige stoffene bli tilintetgjort.
Mitt Romney gikk til frontalangrep på Tulsi Gabbard for denne uttalelsen og kalte henne «forræder» og «løgner».
Romney lå mer enn tynt an, siden daværende viseutenriksminister Victoria Nuland allerede hadde innrømt under ed i Senatet at disse laboratoriene finnes: Victoria Nuland innrømmer at Ukraina har «biologiske forskningsfasiliteter».
De ansvarlige for disse ulovlige og potensielt katastrofale laboratoriene hater naturligvis av et godt hjerte enhver som ønsker å få sannheten om dem på bordet. Og bare tanken på at Tulsi Gabbard skulle komme i posisjon til både å avsløre dem og stille dem juridisk til ansvar, får dem til å gå i svart.
Hvis du tror vi overdriver kan du bare se på hva som kom opp da vi søkte på «Tulsi Gabbard biolabs«.
En av dem som går bananas er naturligvis Nettavisens egen krigspropagandist, Jørn Sund-Henriksen:
Det er vanskelig å ta Tulsi Gabbard uten å bruke skitne triks. Hun er offiser med erfaring fra fronten i Midtøsten, hun er en anerkjent og høyt verdsatt representant for folket på Hawaii, hun knuste Kamala Harris i presidentvalgkampen i 2020 og hun har avslørt og fordømt USAs skithe krig mot Syria. Når det gjelder Ukraina ønsker hun våpenhvile, fredsforhandlinger og fred. Så det er klart hun er farlig for det militærindustrielle mediakomplekset.
Myndighetene samarbeider med media for ikke å skremme oss
Av Julia Schreiner Benito - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/myndighetene-samarbeider-med-media-for-ikke-a-skremme-oss/
Media og myndigheter unnlater å informere om mulig helsefare av elektromagnetisk stråling. Vi kan bli skremt, syke og miste tillit til myndighetene, er argumentene.
Av dr. scient i informatikk Else Nordhagen og journalist Julia Schreiner Benito. Nordhagen er forhenværende IKT- forsker.
Den norske strategien «helt trygt» er i tråd med anbefalingene i en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2012. Der diskuteres konsekvensene av å anbefale føre-var-tiltak overfor befolkningen. I flere kapitler er det redegjort for at folk kan bli syke av helseangst når de får vite at noe er potensielt helseskadelig.
Rapporten argumenter for at det er større sannsynlighet for at folk blir sykere av helseangst enn av stråling. FHI bekymrer seg også for at folk kan miste tillit til at myndighetene ivaretar deres helse dersom de får informasjon om at stråling kan være utrygt.
FHI: Folk kan bli syke av helseangst når de får vite at noe er potensielt helseskadelig.
Rapporten anbefaler den strategi som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), FHI og Helsedirektoratet har: Formidle at elektromagnetisk stråling, for eksempel fra trådløs kommunikasjonsteknologi, er helt trygg.
Noen sitater fra FHI-rapporten:
«Det kan se ut til at det å få informasjon om forsiktighetstiltak, i seg selv, av mange kan tolkes som indikasjon på at det foreligger en reell fare ved aktuell eksponering, ikke minst hvis den knyttes opp mot følsomme tema som f.eks. potensiell trussel mot barns helse».
«Videre ser det ikke ut til at tilliten økes ved bruk av forsiktighetsstrategier» (Wiedemann og Schutz 2005; Barnettet al. 2007).
…
«Imidlertid er det ganske entydige konklusjoner i motsatt retning av ideen om at bruk av forsiktighetsstrategier vil redusere bekymring og øke tillit til myndighetene». FHI-2012:3, side 159.
Rapporten anbefaler «å samarbeide med media»
Rapporten anbefaler å samarbeide med media om å formidle budskapet. En del av strategien er også å gå aktivt ut og motsi enhver som hevder noe annet. Et nylig eksempel er at Aftenposten ikke ville publisere annonsen nedenfor fra den frivillige organisasjonen Folkets Strålevern om den oppdaterte forskningen på temaet. Stavanger Aftenblad publiserte den.
Informasjonsarbeideren i DSA og stiftelsen ICNIRP – International Commission for Non-Ionizing Radiation Protection – prøver å dementere informasjon om helseskader av stråling. For eksempel når Gro Harlem Brundtland har fortalt om sin el-overfølsomhet.
En bør derfor prøve å møte dette gjennom en bevisst strategi med hensyn til informasjon, kommunikasjon og samarbeid med media. FHI.
Myndighetenes informasjon kommer i skyggen av «alternativ informasjon»
Slik argumenterer FHI for strategien: «Deler av opinionen, organisasjoner, media mv. fremmer til dels helt andre og ofte mer dramatiske budskap når det gjelder risiko for helseskader. Dette gjøres ofte på måter som synes godt i mediebildet og dermed når fram til mange, og myndighetenes/fagmiljøenes informasjon kommer til en viss grad i skyggen av den alternative informasjonen.
En bør derfor prøve å møte dette gjennom en bevisst strategi med hensyn til informasjon, kommunikasjon og samarbeid med media. Ved behov kan det vurderes spesifikt å kommentere påstander og tolkning av litteratur som settes fram, på en konstruktiv måte». FHI2012:3, side 182.
LES OGSÅ Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil
Regjeringens skjermbrukutvalg konkluderte 11. november 2024. Utvalget satte ikke klare grenser for akseptabel skjermbruk. Med unntak av de aller yngste, ga utvalget i liten grad anbefalinger om begrensninger i skjermtid.
Utvalgets mandat var å «gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst».
Dessverre var det ingen hjerneforskere blant utvalgets medlemmer, og rapporten nevner ikke biologiske skader av stråling med ett ord. Utvalgets leder har flere styreverv i bedrifter innen digital læring, som den private, nettbaserte fagskolen Medlearn. Han er ikke den eneste i utvalget som har styreverv og interesser i tekbedrifter.
Advarer mot strenge føre-var-tiltak
En ytterligere bekymring er at FHI-rapporten advarer mot for strenge føre-var-tiltak:
«[Det varsomhets]prinsippet [som denne rapporten anbefaler] innebærer ikke at eksponeringen skal bringes så lavt at samfunnsmessig gavn reduseres, f.eks. slik at nytteverdi eller økonomiske forhold forringes, eventuelt at slikt bare skjer i ubetydelig grad». FHI rapport 2012:3 side 155
Et tankekors er at myndighetene har en streng føre-var-politikk for andre potensielt skadelige stoffer. Der ser vi ikke ordlyder som at «nytteverdi eller økonomiske forhold forringes» eller at befolkningen blir syke av angst ved føre-var-tiltak og reguleringer.
Myndighetenes strategi er å forsikre at våre grenseverdier for stråling gjør at all bruk av trådløs teknologi er helt trygt. Grenseverdiene er utarbeidet av den lille, tyske selvutnevnende stiftelsen ICNIRP. Som beviselig er inhabil og vektlegger forskning slik det passer budskapet om «trygt».
Andre lands praksis
I Danmark, Sverige og Storbritannia advares befolkningen, særlig barn, mot bruk av trådløs teknologi. I Frankrike anses faren for helseskade så stor at det er forbud mot trådløs teknologi i barnehager, skoler og sykehus. Interessant nok ga norske myndigheter føre-var-råd i 2002, men fra 2012 er rådene borte fra DSA, FHI og Helsedirektoratets nettsider.
LES OGSÅ Hva skaper influensaepidemier?
Vi er ikke barn som må skånes!
Det vi ikke vet har vi vondt av. Det skader folkehelse og tillit når myndigheter og medier «skåner» befolkningen for viktig informasjon. Vi er ikke barn som må beskyttes, men ansvarlige voksne. Dersom vi ikke blir informert om mulige helseskader av stråling, kan vi heller ikke foreta informerte valg for vår egen og våre barns helse.
En informert befolkning gavner hele samfunnet.
Nordhagen har bidratt i denne kritikken av WHO-utredningen. Det er én av flere fra Environmental Health Criteria.
Her og her kan du lese mer om stråling og helse.
Her kan du se Nordhagens foredrag «Hva er det som nå gjør radiobølgene skadelige? Vi har jo badet i dem siden livet oppstod».
Denne artikkelen ble publisert i Helsemagasinet.
Hvorfor flipper EU-NATO-etablissementet ut over det nylige valget i Romania?
Av Thomas Fazi - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hvorfor-flipper-eu-nato-etablissementet-ut-over-det-nylige-valget-i-romania/
Nyheter om at den første runden av det rumenske presidentvalget er vunnet av den populistiske kandidaten, Călin Georgescu, har sendt mainstream-mediene ut i vanvidd. Georgescu beskrives som en «pro-russisk høyreekstremist», og selv om det er sant at han har inntatt noen kontroversielle standpunkter – for eksempel om landets støtte til Nazi-Tyskland i andre verdenskrig og til minoritetene som lever i Romania — så er det er ikke derfor de flipper ut. De flipper ut på grunn av hans kritikk av EU-NATOs krigshissende globalistiske etablissement.
Georgescu understreker viktigheten av nasjonal suverenitet og å redusere Romanias avhengighet av fremmede makter, og kritiserer ofte innflytelsen fra internasjonale organer som EU og NATO på nasjonale anliggender. Hans holdning inkluderer å redusere Romanias avhengighet av import, støtte lokale bønder og øke innenlandsk produksjon av mat og energi.
Enda mer avgjørende er det at han har kritisert NATOs rolle i Ukraina-konflikten og uttrykt et ønske om at Romania skal delta i dialog i stedet for konfrontasjon, spesielt med hensyn til internasjonale relasjoner. Dette inkluderer et kritisk syn på Romanias støtte til Ukraina, og foreslår en politikk mer fokusert på fred og mindre på militært engasjement. På spørsmål om hans holdning til Ukraina-konflikten i et nylig talkshow, sa han: «[Ukraina] er ikke vår sak. Vi bør bare bekymre oss for Romania».
Georgescu har også fordømt NATOs installasjon av et ballistisk missilforsvarsskjold i den rumenske kommunen Deveselu. Dette er viktig, ettersom presidenten i Romania er øverstkommanderende for landets væpnede styrker og presiderer over det øverste rådet for nasjonalt forsvar.
Dette er en stor bekymring for EU-NATO-etablissementet, av åpenbare grunner: de er livredde for å miste en avgjørende base i sin krig mot Russland som ikke lenger er noen stedfortrederkrig. Romania spiller tross alt en betydelig rolle i NATOs kontroll over Russlands «nære utland» – og i NATOs støtte til Ukraina.
Romania har vært med på å gi militærhjelp til Ukraina. Spesielt har de levert et Patriot-missilsystem for å styrke Ukrainas luftforsvarsevner. I tillegg er Romania vertskap for det europeiske F-16 treningssenteret på sin 86. flybase, hvor ukrainske piloter får opplæring på F-16 jagerfly. Dette anlegget, som er etablert i samarbeid med Nederland og Lockheed Martin, fungerer som et regionalt knutepunkt for NATOs allierte og partnere. Dessuten er Mihail Kogălniceanu flybase under betydelig utvikling for å bli en av NATOs største flybaser i Europa. Denne utvidelsen har som mål å støtte NATO-operasjoner og styrke alliansens tilstedeværelse i Svartehavsregionen.
Så til syvende og sist er det klart at hvis Georgescu skulle vinne den kommende andre omgangen av presidentvalget 8. desember vil de geopolitiske konsekvensene være svært betydelige. Mellom nå og da kan vi forvente at den vestlige disinfo/propagandamaskinen går i overdrive for å avverge dette scenariet.
Valgresultatet:
Călin Georgescu, 62, vant 22,94 % av stemmene i søndagens avstemning, sa valgmyndigheten. Sentrum-høyre-utfordrer Elena Lasconi, leder av opposisjonen Save Romania Union, ble nummer to med 19,18%. Hun er pro-NATO og pro-Ukraina.
Utfallet var et sjokk da meningsmålinger før valget hadde utpekt venstreorienterte statsminister Marcel Ciolacu som vinner. Ciolacu sa at han vil trekke seg som partileder etter resultatet, men at han vil forbli i rollen som statsminister fram til et parlamentsvalg som er planlagt 1. desember.
Kandidaten til sentrum-høyre-liberale, Ciolacus koalisjonspartnere, klarte heller ikke å sikre seg en plass i omvalget, som avholdes 8. desember.
Byråkrat i FN og Romaklubben
Georgescu ble utnevnt til administrerende direktør for FNs Global Sustainable Index Institute i Genève og Vaduz for perioden 2015–2016. Før det fungerte han som president for European Research Center for Club of Rome (2013–2015). Han er også medlem av Club of Rome International i Sveits.
I dag sier han at «FN styres av pedofile oligarker».
Hyllet rumenske fascister fra annen verdenskrig
Ifølge en uttalelse i november 2020 sa Georgescu at diktator Ion Antonescu og Jerngardens grunnlegger Corneliu Zelea Codreanu var nasjonale helter.
Titusener rammes av nedleggelser i Europa
Av Pål Steigan - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/titusener-rammes-av-nedleggelser-i-europa/
Tysk stålgigant vil kutte 11.000 jobber de kommende årene. Fra før har en rekke store europeiske bedrifter varslet store nedbemanninger.
Dette skriver Finansavisen.
Tyske ThyssenKrupp Steel Europe har varslet en nedbemanning som de kommende årene kan ramme 11.000 ansatte, melder Reuters. Det tilsvarer rundt 40 prosent av arbeidsstyrken.
Styret har foreslått å kutte 5.000 stillinger innen 2030, mens ytterligere 6.000 stillinger kan bli outsourcet gjennom salg av virksomhet eller overføring til eksterne aktører.
I dag har ThyssenKrupp Steel Europe rundt 27.000 ansatte.
Virksomheten har gått med driftsunderskudd i fire av de seneste fem årene, tynget av konkurransen fra rimeligere aktører i Asia, høye energipriser og tregere verdensøkonomi, skriver nyhetsbyrået.
– Hastetiltak kreves
«Hastetiltak kreves for å forbedre ThyssenKrupp Steels egen produktivitet og driftseffektivitet og for å oppnå et konkurransedyktig kostnadsnivå,» heter det i en pressemelding.
Fagbevegelsen: Katastrofe
Den tyske landsorganisasjonen IG Metall kaller det en katastrofe.
«Katastrofe for ansatte og for Nordrhein-Westfalen som industriregion».
Med kunngjøringen om nedskjæringer følger Thyssenkrupp andre tyske industribedrifter som nylig varslet massive kostnadskutt. Også bilprodusenter og leverandører i Tyskland er i krise på grunn av svak økonomi og lav etterspørsel etter elbiler.
Volkswagen sa for eksempel opp flere tariffavtaler med IG Metall i september, blant annet for å muliggjøre oppsigelser av driftsmessige årsaker. Gruppen sa at dette var en del av en «omfattende restrukturering». Nedleggelser av anlegg er ikke lenger uaktuelt til tross for spareforslag fra arbeidsgivere og fagforeninger.
I tariffforhandlinger med IG-Metall Sachsen-Anhalt og Niedersachsen etterkommer ikke VW fagforeningens krav om lønnsøkninger og diskuterer i stedet reduksjoner på opptil 10%. Forhandleren i Volkswagen AG, Arne Meiswinkel, utelukker en gjeninnføring av de avsluttede tariffforslagene.
Situasjonen er den samme for VW-leverandører: Teknologikonsernet Bosch ønsker å kutte 5500 arbeidsplasser innen 2032, inkludert 3800 på ulike steder i Tyskland. Continental og ZF utelukker heller ikke permitteringer ved nedskjæringer.
Bilprodusenten Ford er også berørt Det amerikanske selskapet har annonsert at det vil kutte 2900 arbeidsplasser i Tyskland og totalt 4000 kuttes i Europa. Spesielt beliggenheten i Köln vil bli berørt. To Ford-elbilmodeller produseres der. Produksjonen av forbrenningsmotormodellen Fiesta er avviklet. Etter at Ford investerte nesten to milliarder euro på stedet i 2023 og 2024, er nedgangen i elektriske modeller en kalddusj.
Süddeutsche Zeitung skriver:
Krisen har nå rammet kjernen i den tyske økonomien: de store industribedriftene på tvers av de fleste sektorer. For noen dager siden listet Federation of German Industries (BDI) hvor ille det står til i sin industrirapport for 2024. Det er spesielt alarmerende at spesielt «de ledende tyske sektorene» sliter med kraftige produksjonsfall i år. Kjøretøykonstruksjon minus 6,9 prosent, maskinteknikk minus 8,5 prosent, elektroindustri minus 10,7 prosent.
Fortellingen om ei varslet krise
Når tysk industri skal forklare krisa skylder de på Kina.
Ingen snakker om den bølingen med elefanter de har i rommet:
Ødeleggelsen av tysk energiproduksjon som følge av «det grønne skiftet».
Innføring av vind- og solkraft som både er dyr og ustabil.
USAs ødeleggelse av den billige importen av russisk gass gjennom ødeleggelsen av Nord Stream til fordel for dyr amerikansk flytende naturgass.
Sanksjonene mot Russland som har ødelagt tysk industris viktigste eksportmarked. USA fører økonomisk krig mot Tyskland.
Den systematiske ødeleggelsen av Tyskland som industrinasjon gjennom en industrifiendtlig politikk.
En immigrasjonspolitikk som har kostet Tyskland dyrt.
En lockdownpolitikk som kostet hundrevis av milliarder og skadet økonomi og arbeidsliv.
En USA-pålagt fiendtlighet mot markedssamarbeid med Kina og Det globale sør.
Et vanvittig EU-byråkrati som pålegger industrien og samfunnet er regelverk de er ute av stand til å bære.
Vi har sett denne krisa for Tyskland som industrinasjon komme i årevis, og det må tyske industriledere og fagbevegelse ha sett også. Man kan si hva man vil om tyskerne, men lese tall kan de.
Patrick Henningsen: USA har vunnet mye på krigen i Ukraina – intervju
Av red./KAJ - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/patrick-henningsen-usa-har-vunnet-mye-pa-krigen-i-ukraina-intervju/
«USA er flinke til å tape kriger» – men hva har de fått gjennom krigen i Ukraina? Blant annet en NATO-grense som strekker seg enda lenger øst, gjennom de nye NATO-medlemmene Sverige og Finland, samt en massiv militarisering av Skandinavia, med 47 amerikanske militærbaser.
Patrick Henningsen er en amerikansk forfatter, filmskaper, global affairsanalytiker og redaktør og grunnlegger av det uavhengige nyhetsnettstedet 21st Century Wire og en hyppig gjestekommentator på en rekke internasjonale TV-kanaler. Han er vertskap for det ukentlige radioprogrammet Sunday Wire, som sendes globalt og utover.
Intervju på engelsk, engelsk og norsk undertekst:
Å sette opp forumet og dokumentere det gjennom video har vært en økonomisk utfordring, og vi håper våre lesere og seere vil bidra til å finansiere arbeidet vårt.
Se nedenfor hvordan du kan bidra.
Vipps: 116916
Du kan også kreditere Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050
Fra utlandet:
Iban nummer
NO5590013089050
Swift/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus
LABANOKK
I oktober ble for første gang Tolfa International Forum arrangert i landsbyen Tolfa i Italia, nærmere bestemt på det 400 år gamle klosteret Convento Cappuccini. Initiativtager til arrangementet var sjefredaktør Pål Steigan:
«2024 er et av de mest dramatiske og skjebnesvangre årene i minne. Derfor er nøktern analyse, kunnskap og fremtidsvisjoner avgjørende. Vi inviterte til Tolfa International Forum for å lytte til solide, og interessante presentasjoner av topp foredragsholdere, og ikke minst til spennende debatter. I antikkens Hellas, Roma og Etruria ble store samtaler kombinert med kultur, mat og drikke. Convento Cappuccini er ideell for denne tradisjonen».
@TolfaInternationalForum
Ola Tunander: Europeisk sikkerhetsstruktur
Av Ola Tunander - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/ola-tunander-europeisk-sikkerhetsstruktur/
Ola Tunander holdt et innlegg på dagskonferansen «Kampen mot atomkrig – hvor står vi?» på Litteraturhuset i Bergen 16. november. Tittelen på foredraget er «Europeisk sikkerhetsstruktur».
Antikrigs-initiativet har publisert foredraget hans:
Tunander er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han ble ansatt i 1987. Han har publisert arbeider innen sikkerhetspolitikk, terrorisme, statsteori, marinestrategi, geopolitikk og den kalde krigens historie. Han tok doktorgraden i 1989 med avhandlingen «Cold Water Politics», «om amerikansk sjømilitær strategi».
Du kan få kontakt med Antikrigs-initiativet her.
Tidligere ukrainsk sjef: – Tredje verdenskrig har begynt
Av Kyle Anzalone - 27. november 2024
https://steigan.no/2024/11/tidligere-ukrainsk-sjef-tredje-verdenskrig-har-begynt/
«Jeg tror at vi i 2024 absolutt kan tro at den tredje verdenskrigen har begynt», sa Zaluzjny.
The Libertarian Institute, 22. november 2024.
Mens Vesten eskalerer sin støtte til Ukraina, advarte Kievs tidligere øverste militærsjef om at tredje verdenskrig allerede er i gang. Samtidig sa en høytstående britisk militærtjenestemann at Storbritannia var klar til å utkjempe en krig med Russland i Øst-Europa.
Valerij Zaluzjny, tidligere militær øverstkommanderende og Ukrainas nåværende ambassadør til Storbritannia, kom med den dystre uttalelsen i et intervju med Politico publisert torsdag. «Jeg tror at vi i 2024 absolutt kan tro at den tredje verdenskrigen har begynt», sa han.
Zaluzjny hevdet at kinesisk, iransk og nordkoreansk støtte til Russland støttet hans uttalelse. «Det er åpenbart at Ukraina allerede har for mange fiender. Ukraina vil overleve med teknologi, men det er ikke klart om det kan vinne denne kampen alene», forklarte han.
Mens krigen har pågått i nesten tre år, har Moskva dannet sterkere økonomiske partnerskap med Kina og trappet opp militære bånd med Pyongyang og Teheran.
Kiev har vært avhengig av massiv støtte fra Washington og landets allierte for å føre krig. USA har besørget nesten $ 200 milliarder i bistand til Ukraina, med titalls milliarder ekstra fra andre NATO-medlemmer.
Vestlige nasjoner har økt denne støtten betydelig siden Donald Trump vant valget tidligere denne måneden. President Joe Biden har autorisert Ukraina til å bruke langtrekkende amerikanske missiler for å angripe dypt inne i Russland og godkjent å sende landminer til Kiev.
Amerikanske og europeiske embetsrepresentanter har diskutert å gå mye lenger i å eskalere sin støtte til Ukraina. New York Times rapporterer at disse tjenestemennene hadde diskutert med Det hvite hus om overføring av et atomvåpen til Ukraina, før Trump returnerte til Det hvite hus.
Russlands president Vladimir Putin svarte på eskaleringen ved å skyte en ny type mellomdistanse, hypersonisk ballistisk missil inn i Ukraina, og han advarte om at Russland har rett til å ramme militære anlegg i land som forsyner Ukraina med langtrekkende våpen, for angrep på russisk territorium.
Rob Magowan, visesjefen for den britiske forsvarsstaben, bemerket de høye spenningene i Europa. Han sa til Underhusets forsvarskomité: «Jeg tror ikke noen i dette rommet burde ha noen illusjon om at dersom russerne invaderte Øst-Europa i kveld, da ville vi møte dem i den kampen».
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Former Ukrainian Commander of Forces Says WWIII Has Begun
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Prof. Jeffrey Sachs: Donor Class and MIC Impairing the US.