Nyhetsbrev steigan.no 27.11.2022
Stadig flere protester mot lockdownregimet i Kina og økende sinne mot «zero-covid»-politikken
Ungarns statsminister Orbán: – Sanksjoner bringer oss stadig nærmere krig
Washington Post: De fleste som dør av covid er vaksinerte
Utmarksbeite har et stort potensial for framtidig matproduksjon
Ukrainakrigen gir våpenprodusentene gigantprofitter
Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse?
USA dolkar sine europeiske allierte i ryggen
Europa anklager USA for å tjene på krigen
AP sparket en reporter etter en farlig tabbe. Meldinger avslører en kaotisk prosess
Stadig flere protester mot lockdownregimet i Kina og økende sinne mot «zero-covid»-politikken
Av red. PSt - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/stadig-flere-protester-mot-lockdownregimet-i-kina-og-okende-sinne-mot-zero-covid-politikken/
Demonstrasjoner har brutt ut i mange kinesiske byer og universitetscampus, utløst av utbredt sinne over strenge Covid-restriksjoner pålagt i nesten tre år og raseri over en dødelig brann som har mye skylda for nedstengninger. Dette skriver The Guardian.
I en uvanlig dristig demonstrasjon som viser folks desperasjon, krevde en folkemengde i Shanghai kommunistpartiets og Xi Jinpings avgang. Demonstrantene støtte sammen med politiet på lørdag, ifølge videoer som ble sirkulert på Twitter. Kinesere avstår vanligvis fra å kritisere partiet og dets ledere offentlig i frykt for represalier.
«Kommunistparti! Trekke seg! Xi Jinping! Trekke seg!» sang de. Folkemengder i Urumqi ropte «Slutt med lockdown» mot vakter i full epidemimundur.
I en by oppnådde demonstrantene å få opphevet lockdownpolitiikkken og full gjenåpning av samfunnet.
Også i storbyen Guangzhou støtte rasende folkemengder sammen med politi:
I Zhengzhou fortsetter arbeiderne ved Foxconn sitt opprør mot arbeidsbetingelsene og de drakoniske koronareglene.
Les: Ny lockdown i Kina, maskeanbefaling i LA og Ontario
Kina setter ny lockdownrekord – og covidtilfellene øker kraftig
Kina følger det som må kunne kalles en nokså ekstrem zero-covid politikk. Gjennom knallharde lockdowns prøver myndighetene å stanse viruset. Dette har fått alvorlige virkninger på kinesisk økonomi, melder Financial Times.
Ifølge Verdensbankens prognoser vil Kinas økonomiske produksjon vokse med 2,8 prosent i år, og ligge etter resten av Asia for første gang siden 1990. I andre kvartal vokste BNP bare 0,4 prosent fra år til år.
Kinas BNP (PPP) ligger på ca. 30.000 milliarder dollar. Et tap på 2% vil si et tap på 600 milliarder dollar. Det er mye, sjøl for Kina.
I Kina godtar folk mye fra herskerne så lenge de har «himmelens mandat», det vil si så lenge politikken deres gir bedre tider for folket. Men dersom lederne mister «himmelens mandat», kan folket fort gjøre opprør mot dem. Xi Jinping forsterket nylig sin posisjon i kommunistpartiet, men nå møter han andre utfordringer som han må takle for å unngå å svekke sitt mandat i folket.
Ungarns statsminister Orbán: – Sanksjoner bringer oss stadig nærmere krig
Av red. PSt - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ungarns-statsminister-orban-sanksjoner-bringer-oss-stadig-naermere-krig/
Bare dager etter den tragiske hendelsen i Polen, der to personer ble drept av et missil som landet på polsk side av den polsk-ukrainske grensa, ble statsminister Viktor Orbán intervjuet av Kossuth Rádió angående den nåværende krigstilstanden i Ukraina og de mulige farene ved Europas økende engasjement i den. Dette skriver bloggen About Hungary.
Ifølge den ukrainske statsministeren viser de nylige hendelsene i Polen tydelig at «hvis det er krig i nabolaget ditt, kan du heller ikke føle deg trygg». Ved siden av den tragiske døden til polske statsborgere som ikke hadde noe med krigen å gjøre, forårsaket missilangrepene skade på viktig energiinfrastruktur, noe som betyr at ikke bare vår fysiske sikkerhet er i fare, men også sikkerheten til økonomien vår.
Statsminister Orbán sa at han frykter at hvis vi fortsetter på samme vei, og ser Europa som en del av denne krigen, «vil vi bli dratt djupere og djupere inn i denne konflikten, og trusselen vi står overfor vil bli mer og mer alvorlig.»
Europas engasjement i denne krigen har først og fremst vært gjennom sanksjonene mot Russland, ettersom for rundt seks måneder siden håpet beslutningstakere at et slikt grep ville skape fred raskt. I stedet har sanksjoner vist seg å være nytteløse.
Dette engasjementet gjennom sanksjoner, ifølge statsministeren, var og er et «skritt i retning krig». Etter hans syn, mens sanksjoner er et økonomisk tiltak, ved å gripe inn i en militær konflikt, «tar du også et standpunkt og et skritt mot en av de stridende partene» og dermed i retning krig.
Statsminister Orbán sa at det Europa gjør er veldig farlig, og la til at «vi prøver å holde dem tilbake, for å hindre dem fra å gjøre dette; vi snakker fredens språk, vi vil ha en våpenhvile, vi vil ha fred, men nesten ingen andre følger denne linjen.»
Han sa at denne eskaleringen gikk fra at Europa var forsiktig og nøytralt i starten av krigen til at det i dag leverte dødelige våpen, sanksjonerte viktige energiforsyninger og industrier, og trener ukrainske soldater på nøytral jord. Og nå er det forestillingen om at Europa må opprettholde den økonomiske stabiliteten til den ukrainske staten. «Så det er klart at steg for steg glir vi inn i denne krigen,» sa statsministeren.
Når det gjelder sanksjoner, for statsminister Orbán, ser det ut til at EUs beslutningstakere «ikke ønsker å forstå hvordan det de gjør nå vil påvirke situasjonen i morgen, dagen etter det, eller til og med på mellomlang sikt.» De ønsker ikke å fatte at dette vil føre til «mer skade for oss enn for russerne vi siktet oss inn på», siden på grunn av disse sanksjonene «synker hele den europeiske økonomien».
Statsminister Orbán sa: «Ungarn har aldri støttet sanksjoner, og vi stemte heller ikke for dem.»
Vår kommentar
Vi hadde aldri trodd at Viktor Orbán skulle plassere seg til venstre for norsk venstreside når det gjelder kampen mot krig og for fred. Men nå har det altså skjedd. Og for dem som fortsatt ikke har skjønt det: økonomisk krigføring er krig.
Washington Post: De fleste som dør av covid er vaksinerte
Av red. PSt - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/washington-post-de-fleste-som-dor-av-covid-er-vaksinerte/
The Washington Post har drevet kampanjejournalistikk for koronapolitikken og «vaksinene», så derfor overrasket det mange lesere da avisa innrømte at de vaksinerte, ikke de uvaksinerte, står for de fleste COVID-19-dødsfall.
Artikkelen med tittelen «Covid er ikke lenger hovedsakelig en pandemi av uvaksinerte. Her er hvorfor,” ble publisert som en tilbakevisning av Dr. Anthony Faucis kommentarer på en pressebriefing på tirsdag som insisterte på at vaksinen forhindrer sykehusinnleggelse og død.
«Er de effektive? Og jeg tror dere alle er klar over dette. Hvis du ser på de slående dataene, viser overveldende effektiviteten til vaksiner, spesielt for å forhindre alvorlig sykdom og dødsfall, sa Fauci til journalister på briefingen.
«Og nyere data som har kommet ut indikerer at hvis du faktisk er vaksinert og boostet, sammenlignet med en uvaksinert person, er det 14 ganger lavere risiko for å dø i den siste BA.4/5-epoken sammenlignet med uvaksinerte og kl. minst en 3 ganger lavere risiko for å teste positivt sammenlignet med de uvaksinerte individene.»
Washington Post siterte en analyse utført av Kaiser Family Foundations visepresident Cynthia Cox, som viste at 58 % av alle COVID-19-dødsfall i august var blant dem som ble vaksinert eller forsterket.
Det er en fortsettelse av en urovekkende trend som har dukket opp det siste året,” fortsetter artikkelen. – Etter hvert som vaksinasjonsraten har økt og nye varianter dukket opp, har andelen dødsfall blant personer som ble vaksinert økt jevnt. I september 2021 utgjorde vaksinerte mennesker bare 23 prosent av dødsfallene knyttet til viruset. I januar og februar i år var den opp til 42 prosent , ifølge våre kolleger Fenit Nirappil og Dan Keating.
«Vi kan ikke lenger si at dette er en pandemi av uvaksinerte,» sa Cox til The Health 202.
Men WaPo hadde sine forklaringer på trenden som truer den toårige vaksinefortellingen.
For det første, siden de fleste amerikanere er vaksinert, følger det at de fleste dødsfall også vil bli vaksinert, til tross for den «effektive» beskyttelsen konsekvent lovet av regjeringen og føderale medier.
Spesielt ble det ikke presentert data som viser prosentandelen dødsfall blant uvaksinerte.
For det andre er det mer sannsynlig at eldre og de som står i fare for å dø av covid-19 har fått vaksinene og kan stå for mange av disse dødsfallene, til tross for utvetydige garantier om at stikkene ville redde nettopp disse menneskene fra en sikker død.
For det tredje «avtar vaksineeffektiviteten over tid.»
Gitt alt dette, konkluderer Washington Post , «fortsatt boostere er nødvendig for å fortsette å forhindre sykdom og død.»
Fortellingen som har vært enerådende for covidmenigheten siden starten av denne krisa er i ferd med å slå sprekker, sjøl i mainstreammedia. Men det smerter dem tydeligvis å innrømme sannheten. Og enda har ingen av dem så vidt vi vet tatt tak i den virkelig store elefanten i rommet: det enorme antallet vaksineskadde og vaksinedødsfall. For hver dag som går med fortsatt innsprøyting av mRNA i hundretusenvis av mennesker forsterkes mediene medansvar og skyld i at så mange mennesker må lide og dø.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Utmarksbeite har et stort potensial for framtidig matproduksjon
Av Romy Rohmann - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/utmarksbeite-har-et-stort-potensial-for-framtidig-matproduksjon/
45 % av Norges areal er utmarksareal og dette kan brukes i matproduksjonen, men innhøstinga er det bare beitedyra som kan stå for. Skal vi ha et landbruk i Norge som i større grad baserer seg på lokale ressurser betyr det at vi må ta i bruk den beiteressursen som ligger i utmarka.
Av Romy Rohmann
Budsjettnemnda for jordbruket regna i 2016 ut at det totale fôropptaket på utmark utgjorde 325 millioner fôrenheter, og det er mulig å høste opp mot 950 millioner fôrenheter fra utmarka. Sjøl om ikke alle områder er like tilgjengelige, er potensialet betydelig for en økning av antall beitedyr, av matproduksjon og av den økonomiske verdiskapingen som finnes i utmarka.
Beitekvaliteten er ikke bare naturgitt, det må gjødsling, tråkk, avbiting(beiting) til for å holde utmarka i hevd, husdyrmøkk har også betydning for artsmangfoldet vi finner både av planter og insekter. Denne type skjøtsel av utmarka er også med på å ta vare på kulturlandskapet.
Utmark og naturbeitemark tilhører våre eldste kulturmarkstyper.
Les: Agri Analyse: Beitemarka – et ukjent karbonlager
Naturbeite(mark) er beitemark som ikke er pløyd, tilsådd og/eller gjødslet, men formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell drift. Den karakteriseres av et oftest tett feltsjikt av ville arter, men artssammensetningen er kulturbetinget. Vegetasjonen består hovedsakelig av lyselskende og ofte konkurransesvake arter. Hvis driften opphører, gror beitemarka igjen og de lyselskende artene konkurreres ut. Naturbeitemark er vanligvis artsrik og dominert av gras med innslag av mange blomsterarter (gjerne flere enn antall grasarter). Naturbeiter kan være helt åpne, buskrike og/eller tresatte. Av busker er særlig einer et karakteristisk innslag.
Artssammensetningen i naturbeiter varierer både mellom beiteområder og innen et beiteområde med klima, fuktighet, jorddybde, hvilke dyr som beiter i området, beitetrykk, dyras bruk av området m.m. De mest artsrike naturbeitemarkene er utviklet over lang tid på baserik (kalkrik) grunn, men også naturbeitemark på fattigere jordsmonn kan være artsrik hvis den har lang kontinuitet. Middels beitetrykk gir vanligvis størst artsmangfold. 20-25 arter per kvadratmeter er ikke uvanlig, og totalt antall arter i en naturbeitemark kan være høyt. Naturbeite spiller en meget viktig rolle for vårt biologiske mangfold både av planter, sopp, fugl og insekter, og ikke minst for pollinatorer som humler og villbier. Mange rødlista arter hører hjemme i naturbeitemark og trues først og fremst av gjengroing
I går på steigan.no skrev vi om kampen om utmarka og at det er mye som truer fortsatt og økt bruk av beiteressursene i utmarka, og lovet å komme tilbake med flere innlegg fra utmarkskonferansen til NBS.
https://steigan.no/2022/11/det-foregar-en-kamp-om-utmarka-i-norge/
En annen av innlederne på Utmarkskonferansen til NBS var seniorrådgiver Yngve Rekdal i NIBIO. Han har ledet kartleggingsarbeidet over utmarksbeiteressursene i Norge. Nå har vi for første gang en samlet oversikt over utmarksbeiteressursene i hele landet og for hvert fylke.
Han er tydelig på at dersom utmarksressursen ikke brukes, og med det mener han beites vil kvaliteten reduseres, noe som vil få direkte følger for matvareberedskapen. Beitetrykket på utmarka er altfor lavt, siden det er begrensninger på hva vi kan produsere av mat i landet vårt og sjølsagt hvor er det viktig å høst alt vi kan fra utmarka. Utmarksbeite kan gjøres om til menneskemat og fiber gjennom drøvtyggere, slik det har vært gjort i generasjoner.
Yngve Rekdal, forklarer hvor store ressurser det er tilgjengelig i utmarka og hvordan den ressursen har vært nødvendig for norsk jordbruk historisk.
For rundt hundre år siden ble ikke utmarka kun brukt til sommerbeite; også det meste av vinterfôret kom derfra. Det gikk en strøm av energi og protein fra utmarka til gården, noe som gjorde det mulig å gjødsle opp små innmarksarealer til dyrking av korn, potet og noen grønnsaker.
I det moderne, industrialiserte landbruket med kunstgjødsel, maskiner og andre innsatsfaktorer er det mulig å dyrke konsentrert på mindre areal. Én følge av det er at uttaket av fôr fra utmarka har minsket mye, men utmarka er fremdeles en viktig ressurs som sommerbeite.
De siste tretti årene har det totale dyretallet i utmark vært noenlunde stabilt, og rundt 46 prosent av de norske jordbruksbedriftene slipper dyr i utmarka. Høyest prosentvis er tidligere Hordaland fylke med 73 prosent, Sogn og Fjordane og Troms begge med 72 %, mens Østfold ligger lavest med kun sju prosent av jordbruksbedriftene. Det viser at utmarka betyr svært mye i fylkene med flest husdyr og mye grasproduksjon.
Mange steder i landet kan også fôruttaket fra utmark økes mye både ved lengre beitesesong, og økt tilskudd til setring.
Det vi veit er at store melkebruk i mindre grad sender dyra på seter og sommeren. Arbeidsmengde er en oppgitt årsak og lønnsomhet. Det stilles i utgangspunktet samme krav til seter og gård nåe det gjelder regelverk knytta til bla. husdyrhold (Mattilsynet) og forurensning, og hos Tine gjelder også de samme regler for gårdsvei, mjølkerom og fjøs.
Dette betyr jo at for mange betyr det investeringer i fjøs på setra blir konkurrerende med investeringer på gården.
(Agri analyse rapport 3: Færre og større melkebruk – hva skjer med seterdrifta, 2020)
Nøyaktig hvor mye av ressursene i utmarksbeitet som er mulig å utnytte i praksis er usikkert og vil være ulikt på kort og lang sikt. På kort sikt er det mange begrensninger i forhold til produksjon av vinterfôr, fjøskapasitet, kraftfôrpris, marked, beiterettigheter og ikke minst økonomi hos den enkelte bonde.
Vi veit også at beiteressursene i utmarka er ulikt fordelt med store, regionale variasjoner i mengde og kvalitet. Dyretallet i flere heller skrinne fylker er høyt, mens utnyttingen er lavest i noen av fylkene med høyest beitekvalitet og rikelig med ressurser. Ikke minst gjelder dette for Troms som har lav utnyttelse av utmarksbeite av høyeste kvalitet. Her er det bygder og distrikter som har særlig gode kvaliteter for å utvikle et utmarksbasert landbruk. Likevel kan det drives utmarksbeite med godt resultat i det meste av norske utmark. Utfordringen er å tilpasse driften til de ressursene som er tilgjengelige. I litt skrinnere områder er det særlig viktig å tilpasse dyretall og finne de beste områdene.
Beitetrykket er jevnt over for lavt. Busker og trær vokser til slik at planteproduksjonen i undervegetasjonen blir redusert som følge av at lys og varme ikke slipper ned. På den beste marka kommer høyvokste urter og bregner inn og skygger for graset. Slik blir beitekvaliteten sakte redusert på store areal. En strategi for å unngå denne utviklingen kan være å prioritere areal og samle beitedyr der en ønsker å ta vare beitekvalitet, kulturlandskap og biologisk mangfold, forteller Rekdal.
I tillegg er arealtilgangen i dag sterkt trua av andre arealinteresser som vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting, jakt, friluftsinteresser, kraftutbygging og gruvedrift. Det kan synes som om beitenæringa står svakt i kommunale planprosesser, vi må tenke på jordvern også i utmarka.
https://www.nibio.no/nyheter/god-plass-til-flere-beitedyr-i-utmarka
Det er utarbeidet arealregnskap for alle fylker, disse kan du finne her:
https://docplayer.me/69916619-Arealregnskap-i-utmark.html#
Ukrainakrigen gir våpenprodusentene gigantprofitter
Av red. PSt - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ukrainakrigen-gir-vapenprodusentene-gigantprofitter/
Verdens største våpenprodusenter skalerer opp produksjonen av rakettkastere, stridsvogner og ammunisjon mens industrien trapper opp for å møte det ledere forventer vil være vedvarende etterspørsel utløst av krigen i Ukraina. Dette skriver The Wall Street Journal i en artikkel som gir en god oversikt over krigsprofitørene og deres inntekter.
Oppturen utspiller seg i stor grad i Europa, der en håndfull veletablerte våpenprodusenter har blitt vant til en mer beskjeden etterspørsel i fredstid, og nå prøver å øke kapasiteten for å møte et forventet antall ordrer. Blant dem er Tysklands Rheinmetall AG RHM og svenske Saab SAABF.
Rheinmetall, en av Europas største våpen- og ammunisjonsprodusenter, inngikk i forrige uke en avtale om å kjøpe en spansk rival for å styrke sin ammunisjonsproduksjonskapasitet. Konsernsjefen sa at han forventer store nye kontrakter neste år.
Rheinmetall-aksjen er opp 115 % siden 1. januar, mens aksjene til Saab og britiske BAE Systems PLC har steget med henholdsvis 30 % og 44 %.
Rheinmetall, som er basert i Düsseldorf, har doblet den årlige produksjonen av ammunisjon til stridsvogner fra rundt 70 000 til så mye som 140 000 i året, ifølge selskapets administrerende direktør Armin Papperger. Den lager 110.000 stykker annet artilleri i år, opp fra 70.000 i fjor. Den har doblet sin kapasitet til å produsere morterammunisjon.
Presset for å øke produksjon utspiller seg også i USA og Asia. Pentagon har satt av mer enn 17 milliarder dollar i våpen og tjenester til Ukraina, det meste hentet fra eksisterende lagre. Det har også tildelt rundt 3,4 milliarder dollar i nye kontrakter for å fylle opp innenlandske og alliertes forråd.
Raytheon Technologies Corp. har børstet møllkulene av gamle Stinger-raketter. Produksjonen av dem var redusert til noen drypp. USA hadde ikke bestilt missilene siden 2008. L3Harris Technologies Inc., med 200 millioner dollar i bestillinger på utstyr bestemt til Ukraina, sa at de har hentet databrikker fra gamle radioer for å lage nytt kommunikasjonsutstyr for å ikke gå glipp av Ukraina-kontrakter. Lockheed Martin Corp. dobler produksjonen av Javelin antitank-missilene den produserer sammen med Raytheon, og den øker produksjonen av Himars rakettkastere og GMLRS-missiler med 60 %.
Og i Asia planlegger Sør-Korea å selge artillerigranater bestemt til ukrainske styrker gjennom en konfidensiell våpenavtale mellom Seoul og Washington, rapporterte The Wall Street Journal tidligere.
I USA har produsenter lenge levert utstyr for eksport til kriger rundt om i verden. Krigen i Ukraina har gitt deres aksjer et mindre løft. Lockheed-aksjen er opp 36 % siden årsskiftet. General Dynamics er opp 22 %, og Raytheon har klatret 12 %.
De «vanlige mistenkte»
Og hvem eier disse selskapene?
De tre største eierne av Lockheed Martin er State Street, Vanguard og BlackRock. Det samme gjelder for Raytheon. I General Dynamics er de samme tre blant de sju største aksjonærene. Hos fly- og våpenprodusenten Boeing finner vi de tre blant de fire største eierne.
Når våpenindustrien blomstrer henter finanskapitalen enda en ny runde med profitt.
Er du kun prisgitt helsemyndighetenes svar på helse?
Av Foreningen lov og helse - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/er-du-kun-prisgitt-helsemyndighetenes-svar-pa-helse/
Av Hege Nordén, Foreningen Lov og Helse.
Eller har du et immunforsvar som virker?
Nå har FHi`s Camilla Stoltenberg og vår alles Espen Nakstad spådd en høst full av covid, influensa og til og med kikhoste. Det er ifølge dem bare å spenne seg fast og booke tid på nærmeste legekontor, slik at du kan få 4. eller 5. dose med covid-vaksine og de anbefalte shots av influensa-vaksinen i samme slengen.
Tradisjonelt tok man en vaksine for å slippe å bli syk, man fikk for eksempel ikke hepatitt etter å ha tatt vaksine mot det. Det var også en frivillig sak mellom deg og legen din, og ikke gjenstand for ytre sosialt press fra venner og myndigheter. I dag tar man vaksine som en borgerplikt for landet sitt, eller for mormor, til tross for at mormor allikevel blir syk og smitter videre (ref).
Denne nye generasjonen vaksiners hensikt (såkalte mRNA -vaksiner), er altså ikke å hindre sykdom eller smitte, men å gi deg et «mildere forløp». Hva et mildere forløp innebærer kan jeg ikke si, påstanden er så vidt jeg kan forstå rent anekdotisk, tatt i betraktning alle de covid-syke som nå ligger på sykehus, og som har tatt de anbefalte dosene sine (Ukerapport uke 45). Men om vi skal tro på helsemyndighetene er du uansett prisgitt disse vaksinene. For ditt eget immunforsvar er ifølge dem ikke godt nok.
PÅ 70 tallet forklarte den nåværende «Hvitehus-legen» Anthony Fauci oss at dersom du har hatt influensa eller en annen sykdom, så trengte du IKKE ta vaksine. Da var du faktisk å anse som immunisert, og med en varighet som sjelden gikk ut på dato (Rumble). I dag har Fauci tydeligvis endret syn på dette, og resten av verdens ledere med ham. Nå er det kun vaksiner som kan redde folkehelsa, til tross for at bortimot alle nå har gått igjennom sykdommen.
Gjennom pandemien har dette blitt det etablerte syn, og dermed får du ingen informasjon fra helsemyndighetene om hvordan du selv kan styrke helsen din og på den måten øke sjansene for å holde deg frisk. Tvert imot blir vi som forsøker å fremme et godt kosthold og en sunn livsstil kalt for «skamløse opportunister» (ref Ingeborg Senneseth i kommentarfeltet på Facebook) akkurat som om det er mye penger å tjene på å anbefale folk å spise et råvarebasert kosthold. I motsetning til vaksiner, som tydeligvis er et rent tapsprosjekt (Tall for andre kvartal, Pfizer).
Dagens krisemaksimerende medier forteller deg gang på gang at du er prisgitt de kommende vaksinene, og gjør til og med narr av de som våger å ymte frempå om fordelen med sunn mat og vitamintilskudd. De har ikke kunnskap nok til å forstå sammenhengen mellom et friskt menneske og dets iboende IMMUNFORSVAR.
Vet du hvordan immunforsvaret ditt fungerer, hvordan det kontinuerlig jobber for å holde deg frisk og rask, satt sammen av utallige smarte celler i et intelligent system?
Ordet immun betyr «fri for». Et menneske som er immun mot et smittestoff vil ikke bli påvirket eller syk av det. Det vil si at fremmede organismer som bakterier og virus som stadig prøver å trenge inn i kroppen, blir avvist av et sinnrikt forsvarssystem, nemlig kroppens immunforsvar. Immunforsvaret hindrer at disse organismene får mulighet til å etablere seg og dermed skape sykdom.
For at immunforsvaret ditt skal kunne fungere trenger kroppen å få i seg den rette næringen. Proteiner, antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoff jobber sammen om å gi ditt immunforsvar den rette sammensetningen for å kunne forsvare nettopp deg fra ting i den ytre verden, som ikke bør få tilgang til din indre verden.
Gjennom kontakt med jord, luft, dyr og andre mennesker blir kroppen til stadighet utsatt for mulige inntrengere. Immunforsvarets oppgave er å bekjempe alt det det oppfatter som fremmed og potensielt farlig. Dette gjelder både mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og protozer (encellede dyr) og parasitter. For menneskehetens overlevelse er det viktig at immunforsvaret er godt tilpasset slik at det kan forsvare kroppen mot å utvikle sykdommer som disse uønskede mikroorganismene fører med seg.
Immunsystemet består av to hoveddeler som samarbeider om kroppens forsvar.
Det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret
Det medfødte immunforsvaret reagerer raskt, selv om kroppen ikke tidligere har blitt utsatt for den aktuelle mikroben. Det betyr at denne delen av immunforsvaret alltid står klar til å hindre nye mikro-organismer i å trenge inn i kroppen og uskadeliggjøre de som greier å komme seg inn gjennom kroppens ytre forsvarsbarriere. Dette forsvaret er vi født med, det vil si at det ikke har blitt utviklet i møte med nye mikrober. Dette er den viktigste delen av immunforsvaret ditt, og det spiller for eksempel en stor rolle i forsvaret mot kreftceller.
I motsetning til det medfødte immunforsvaret vil det ervervede immunforsvaret aktiveres når nye mikrober og parasitter invaderer kroppens vev. Dette immunforsvaret består av lymfocytter (hvite blodceller) og lymfocyttprodukter som blant annet antistoffer.
Denne delen av immunforsvaret gjenkjenner tidligere virus og sykdommer og kaster dem ut før det får sjansen til å gjøre kroppen syk.
Disse to delene av immunsystemet ditt samarbeider og utfyller hverandre. Du er avhengig av at både det medfødte og det ervervede immunforsvaret fungerer som det skal for å holde deg frisk.
Hvilken rolle spiller mikro-organismer for ditt immunforsvar?
Der det finnes liv finnes det store mengder ulike organismer, men det er bare noen få som har evnen til å fremkalle sykdom, såkalte patogene mikro-organismer. Disse inkluderer bakterier, sopp, virus og encellede dyr.
Organismene har et vidt spekter av metoder for å komme inn i vertskroppen, noen kan feste seg på intakt hud, mens andre trenger åpne sår eller en annen form for nedsatt forsvarsevne for å kunne etablere seg, og noen kommer inn i kroppen med mat eller drikke.
Virus er DNA eller RNA (nukleinsyre) pakket inn i en proteinkappe. Virus har ikke cellemembran og mangler enzymer som er nødvendige for stoffomsetning, vekst og reproduksjon. Virus må derfor invadere levende vertsceller og ta kontroll over cellens enzymapparat for å reprodusere seg. Virus blir derfor ofte referert til som dødt. Bakterier derimot er levende celler som kan reprodusere seg uten hjelp fra andre celler. Det er derfor antibiotika (imot liv) virker på bakterieinfeksjoner, men ikke på virussykdommer.
Som regel vil immunforsvaret gjøre jobben sin og fjerne inntrengerne uten at kroppen får skader.
Hva er microbiome, og hvordan kan det holde deg frisk?
Microbiome betyr “små livsformer” og kan beskrives som den normalflora av bakterier som kroppen din består av. Den viktigste funksjonen til microbiomet er å stoppe andre skadelige mikroorganismer i å slå seg ned på og i kroppen din. Det vil si at normalfloraen er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Om du har forstyrrelser i normalfloraen så kan det lede til sykdom. Et mangfold av tilstander, fra overvekt, angst og auto-immunsykdommer har sammenheng med microbiomet. Når microbiome består av nyttige bakterier så holder du deg frisk. De programmerer blant annet ditt immunsystem og gir næring til cellene.
Men det kan også komme patogenere (sykdomsfremkallere) inn i ditt microbiome. Om de dårlige bakteriene får vokse seg store og overtar så kan du bli syk. Siden industrialiseringen av jordbruket har flere og flere dårlige/patogene bakterier blandet seg med og overtatt microbiome. Veldig mange lider i dag av et eller annet problem med fordøyelsen. Dette er et tegn på at microbiome er ute av balanse og at patogenere har overtatt. Maten vi spiser er nærmest næringsløs, og både vi og husdyrene våre er utsatt for store mengder antibiotika, som ikke bare dreper de dårlige bakteriene, men også de gode.
Er virus livsfarlig for alle?
Mangfoldet av virus på jorden kalles viromet. Virus er ikke bare avgjørende for økosystemet på kloden, det regulerer også bakteriefloraen din og beskytter deg mot sykdom! Virus er altså ikke bare utelukkende farlig for deg.
Microbiome ditt kommuniserer med viromet. Viromet kan beskrives som en enorm genetisk database som dekker jordkloden, og som har vært her siden tidenes begynnelse. Vi kommer faktisk i fra viromet, og viromet er her for å støtte vår tilpasning til jordkloden. Viromet består av genetisk materiale, men ikke i fra levende organismer. Liv stråler faktisk ut fra denne genetiske informasjonen. For å overleve ser menneskekroppen alltid etter tilpasninger til utvikling i miljøet, og viromet er en stor del av denne utviklingen.
Det betyr at virus ikke er imot menneskeheten, men er her for å sørge for at menneskeheten utvikler seg og tilpasser seg endringer i miljøet.
Viruset fungerer som et dataoppgraderingsprogram som tilpasser mennesket til endringer i miljøet det lever i. Det vil si at ditt immunforsvar utvikler seg og blir «bredere» etter at det har blitt utsatt for et virus. Du blir på en måte oppgradert.
Om du ikke blir syk, eller får svake symptomer når du får et virus i kroppen, så kan det være fordi du allerede er «oppgradert». Immunforsvaret ditt har allerede sett dette viruset og gjort de nødvendige tilpasninger. Når vi ser mennesker som blir veldig syke så er det noe galt i deres immunforsvar som tillater at sykdom får oppstå. Dette kan være svakheter i kroppens systemer som andre bakenforliggende sykdommer, men alvorlig sykdom kan også oppstå fordi immunforsvaret allerede er skadet av medisiner og giftstoffer fra vann, mat og drikke. Vi får i oss utallige giftstoffer gjennom luften og miljøet vi omgir oss med.
Vi må spille på parti med naturen!
I kjølvannet av vår rovdrift på planeten har vi kommet helt ut av balanse. Vi tar resursene rundt oss for gitt og lever i frykt for sykdom som kan skade oss.
Mennesket tar for stor plass i naturen, vår måte å leve på gir ikke rom for mangfold av dyr og planter med et friskt og sunt økosystem. Vi må forstå at vi ikke kan fraskrive oss det ansvar vi som mennesker har for egen helse og for vårt miljø.
Det betyr ikke at vaksiner ikke kan ha sin plass, men at vaksiner ikke ALLTID er løsningen eller den ENESTE løsningen. Vaksiner kan fungere i et kortsiktig perspektiv, men før vi gjør noe med det egentlige problemet, er kjemisk fremstilte vaksiner i beste fall et plaster på såret. Forutsatt at de faktisk hindrer sykdom og smitte. Og ikke fører til forverring av helsen i etterkant.
Det er ikke slik at man er imot vitenskap fordi man er for natur. Vitenskapens iboende natur er at det ikke er to streker under svaret, men at det ALLTID oppfordres til spørsmål. Når det ikke er lov til å stille spørsmål, da er vitenskapen død.
For at vi som art skal overleve er vi nødt til å spille på parti med naturen!
Det er altså ikke sikkert at du er kun prisgitt helsemyndighetenes anbefalinger.
Du kan ta grep selv og i alle fall gjøre det beste du kan for deg selv og din helse. Du kan ta forså vidt enkle grep som ikke koster all verden og som også ganger miljøet:
Bli en bevisst forbruker. Forbrukermakt er fortsatt en av de viktigste drivere i markedsøkonomien. Industrien produserer det du etterspør, fordi dens enste mål er å tjene penger på deg.
Kortreist og økologisk mat øker dyrevelferd og reduserer bruk av antibiotika og plantevernmidler. Dessuten gir det DEG sunnere og mer næringsrik mat.
Du trenger gode kilder til proteiner, fett og karbohydrater (fiberrike grønnsaker) Spis ferskt kjøtt fra friske dyr, gjerne økologiske og norske, velg økologiske grønnsaker for minst mulig miljøgifter. Det kan også være lurt å tenke sesong for størst mulig næringsinnhold.
I tillegg kan du hjelpe immunforsvaret ditt med å spise mat med mye vitamin. C. Dette er en antioksidant (hindrer at frie radikaler fester seg på celler og skaper sykdom) som spiller en stor rolle i ditt immunforsvar, spesielt mot virus. Spis økologiske bær som blåbær, svartsurbær (acai), eller lag en smoothie med disse!
Solen er din viktigste kilde til vitamin D om sommeren. Sol deg gjerne en halvtime om dagen, pass bare på at du ikke blir brent. På vinteren bør du vurdere å ta et tilskudd av vitamin D i måneder som inneholder R. Om du ikke får noe sol på kroppen bør du ta tilskudd hele året. Vitamin D er en av de viktigste vitaminer for ditt immunforsvar.
Sink er et sporstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen din, blant annet immunforsvarets normale funksjon. Vi trenger ganske små mengder sporstoff. Mat som inneholder sink er blant annet kjøtt, ost, innmat, belgfrukter, og grønnsaker. Om du spiser disse matvarene bør du få i deg nok. Men ta gjerne et tilskudd.
Magnesium er ansvarlig for over 300 prosesser i kroppen, deriblant immunforsvaret ditt. Jordsmonnet i dag er nesten tappet for dette livsviktige mineralet, det betyr at grønnsakene som vokser i jorden har veldig lite magnesium. Du bør få magnesium fra mange forskjellige kilder. Å bade i epsomsalt er helt fantastisk for såre muskler, og magnesium trenger lett inn i kroppen. Du kan også ta tilskudd av magnesium-dråper eller piller.
Frisk luft og trening er begge meget viktig for et godt fungerende immunforsvar, kombiner med å ta deg en lang tur i skogen eller i nærområdet. Du bør få rask puls og hjerterytme og gjerne svette litt.
God søvn er meget viktig for helsen, om du sover dårlig to netter på rad er du allerede mye mer utsatt for infeksjoner og sykdom. Om du ikke sover ordentlig er det viktig at du tar tak i dette og prøver å få til gode rutiner for søvn.
Drikk rent vann. Gjerne med sitron eller lime i. Forsøk å få renset vannet (det finnes mange muligheter i dag) og velg ikke vann i fra plastflaske.
Stress påvirker kroppens immunforsvar i meget negativ forstand. Stress påvirker det sympatiske nervesystemet (gasspedalen) og sender kontinuerlig signaler om fare til kroppens systemer. Hjernen og kroppen klarer ikke å skille på om du er i ferd med å bli spist av en bjørn, eller om du stresser mentalt. Det er derfor meget viktig å få stress under kontroll. Meditasjon, yoga, turgåing eller en hyggelig samtale kan være nok til å redusere stress i hverdagen. Pusteøvelser kan du ta fem minutter om morgenen og kvelden, eller om du sitter i kø i bilen og uansett ikke kommer deg noe sted.
Fokuser på det som gjør deg glad og er bra for deg. Å stadig uroe seg å stresse seg opp er usunt og unødvendig. Gå deg en tur i frisk luft, pust dypt og langt ned i magen, spis sunt, engasjer deg i aktiviteter som gjør deg glad og ta deg et glass vin i ny og ne!
USA dolkar sine europeiske allierte i ryggen
Av skribent - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/usa-dolkar-sine-europeiske-allierte-i-ryggen/
I Asia er man fullt klar over det økende skismaet mellom USA og deres europeiske allierte. Det er karakteristisk at det USA-vennlige Manila Times velger å publisere denne artikkelen av utenrikskommentator Xin Ping i det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.
Av Xin Ping.
Då dei innfødde indianarane helsa amerikanarane sine forfedre med mat og snillheit, vart det gjengjeldt med kuler og krut. Tidene har endra seg, men tradisjonen har blitt ført vidare. USA har gong på gong vist seg å vere ein slu og upåliteleg «venn» for andre nasjonar.
Då Frankrikes president Macron klaga på dei astronomisk høge prisane som EU måtte betale til USAs energi-industri, hugsa han kanskje at det var hans US-amerikanske og britiske venner som kapra kontrakten om franske atomdrivne u-båtar til Australia for berre eit år sidan. Frankrikes utanriksminister Jean-Yves Le Drian kalla det ein «dolkestøyt i ryggen».
Frankrike er ikkje det einaste offeret blant USAs europeiske partnarar. Når det gjeld USA sine metodar for å halde kontrollen over både fiendar og allierte, er den føretrekte strategien å fyre opp under geopolitiske konfliktar. Historia har vist kor perfekt denne metoden fungerer, frå George Kennans «lange telegram» til den pågåande Ukraina-krisa. For USA er situasjonen i Ukraina eigentleg ein gyllen sjanse. Den varme konflikten har ikkje berre revitalisert den gamle transatlantiske militærorganisasjonen NATO, men i tillegg snevra inn Europa sine samarbeids- og forretningsalternativ.
Då dei oppmuntra Ukraina til å «kjempe mot Russland til den siste ukrainar», genererte USA gigantiske leveranseordrar for sitt militærindustrielle kompleks. Ifølge ein rapport frå The Hill i mars, har aksjeprisen på Lockheed Martin-aksjar foke i veret med nær 25 prosent sidan nyttår. For Raytheon, General Dynamics og Northrop Grumman steig aksjeprisane med rundt 12 prosent. Under konfliktens gang har USA også drastisk auka sitt militære nærvær i Europa. Den 29. juni stadfesta USAs Forsvarsdepartement at dei hadde sett inn 20 000 fleire styrkar i Europa sidan starten av konflikten. Med det avslutta dei ein rekord på 30 år med minkande utplassering av eigne styrkar i Europa. På strategisk nivå har USA lykkast i å gjenopplive det «hjernedaude» NATO og knust den europeiske draumen om eit uavhengig forsvar. Har USA verkeleg oppfylt lovnaden sin om å aldri la dei allierte segle sin eigen sjø? La oss ikkje gløyme kva som skjedde med deira afghanske allierte i fjor.
Europeiske land finn seg no fanga i ikkje berre éi knipe. Dei bør vel vite at USA aldri vil nøle med å sikre sine eigne nasjonale interesser på bekostning av andre, inkludert dei allierte. Dette er vanlegvis godt skjult og kamuflert med slagord som «felles verdiar» eller «likesinna demokrati», men Trump-administrasjonen avslørte freidig USA sine sanne intensjonar då han innførte toll på europeisk stål og aluminium.
No, med dei forverra diplomatiske relasjonane til Russland, har Europa blitt meir avhengig av energi frå USA for å kome seg gjennom den komande vinteren. USA har sett på Tyskland som ein «bråkmakar» sidan kansler Angela Merkel starta røyrleidningsprosjektet Nord Stream 2 med Russland. I fleire år har USA prøvd å sabotere dette prosjektet og tvinge tyskarane til å trekke seg ut. Utbrotet av Ukraina-konflikten fekk til slutt både Tyskland og dei fleste andre europeiske land til å gi opp si «støtte til autoritær» og i staden gå for «demokratisk energi».
Ifølge det internasjonale energibyrået, IEA, gjekk USAs gassleveransar forbi Russland sine i juni. Ein US-amerikansk cargo seld i Europa kan gi ein profitt på 200 millionar dollar. Laurent Segalen, ein bankmann som driv med investeringar innan energi og er vert for podcasten Redefining Energy, seier at US-amerikanske selskap kan fylle opp og sende eit skip over Atlanterhavet for $60 millionar, og deretter returnere med $275 millionar.
«Det er ikkje akkurat slik vennskap skal vere,» klaga Macron, og peika på at europeiske land betaler fire gongar meir enn prisen er i USA. Kanskje handlar det eigentleg ikkje om vennskap i det heile. USA ber europeiske land betale for dei ekstra «demokratiske verdiane» som er knytte til US-amerikansk gass.
Medan europearane slit med å fylle gass-tankane før vinteren, har USAs sentralbank, Federal Reserve, trappa opp sin sterk-dollar-policy midt oppe i ein global resesjon. Dei aukar renta med 75 prosentpoeng for sjette gong i år, til det høgaste nivået sidan år 2000. Takka vere den sterke dollaren, når euro-sona veggen. Ifølge ein artikkel i Capital har valutakursen til dollaren falle under 99-cent-merket i høve til euroen, det lågaste den har vore på 20 år. Utan tanke på risikoen ved ein sterk dollar, langa den amerikanske presidenten ut mot anemisk vekst og feilslått politikk i andre delar av verda, inkludert Europa, og gav desse skulda for å dra ned ned globale økonomien. «Vår økonomi er helvetes sterk,» annonserte president Biden.
Til sjuande og sist er det opp til Europa sjølv å bestemme Europas framtid. Heller enn å stole på ein «fatal venn», bør EU sette i verk seriøse tiltak for skaffe seg strategisk autonomi og finne seg ein ekte venn i staden for ein grådig ein.
av XIN PING, Xinhua/Global Times
When a friend in need becomes a friend in greed – How US stabs its European allies in the back
Artikkelforfattaren er kommentator om internasjonale saker og skriv fast for ulike kinesiske statsmediekanalar. Denne artikkelen vart først publisert i Global Times den 14. nov., 2022. Global Times er ei engelskspråkleg kinesisk tabloidavis under People’s Daily, flaggskipet blant avisene til Kinas Kommunistiske Parti. Synspunkta her tilhøyrer forfattare, og samsvarer ikkje nødvendigvis med Manila Times sine.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Europa anklager USA for å tjene på krigen
Av red. PSt - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/europa-anklager-usa-for-a-tjene-pa-krigen/
EU-tjenestemenn angriper Joe Biden på grunn av skyhøye gasspriser, våpensalg og handel. Krigen truer med å ødelegge det vestlige samholdet.
Etter ni måneder med krig i Ukraina begynner det vestlige samholdet å slå sprekker.
Topp europeiske tjenestemenn er rasende på Joe Bidens administrasjon og anklager nå amerikanerne for å tjene en formue på krigen, mens EU-landene lider, skriver nettavisa Politico, som er et mainstreammedium i USA.
«Faktum er, hvis du ser nøkternt på det, det landet som tjener mest på denne krigen er USA fordi de selger mer gass og til høyere priser, og fordi de selger flere våpen,» sa en høytstående tjenestemann til POLITICO.
De eksplosive kommentarene – støttet offentlig og privat av tjenestemenn, diplomater og ministre andre steder – følger økende sinne i Europa over amerikanske subsidier som truer med å ødelegge europeisk industri. Kreml vil sannsynligvis hilse forgiftningen av atmosfæren blant vestlige allierte velkommen.
EUs egne sanksjoner har drevet energiprisene til himmels
Det er EUs egne sanksjoner mot Russland som har drevet energiprisene i Europa rett til himmels. Dette kommer på toppen av at «det grønne skiftet» har ført til at EU kvitter seg med sine tradisjonelle energibærere som kull og atomkraft. Så europeerne har seg sjøl å takke.
Når de forsøker å redusere avhengigheten av russisk energi, tyr EU-landene til gass fra USA i stedet – men prisen europeere betaler er nesten fire ganger så høy som de samme drivstoffkostnadene i USA.
Og så må Europa erstatte de våpnene de har sendt til Ukraina gjennom å kjøpe nye våpen fra USA.
Dette er blitt alt for mye for topptjenestemenn i Brussel og andre EU-hovedsteder. Frankrikes president Emmanuel Macron sa at høye amerikanske gasspriser ikke var «vennlige», og Tysklands økonomiminister har oppfordret Washington til å vise mer «solidaritet» og bidra til å redusere energikostnadene.
Som om ikke dette var nok, så fører de drepende energiprisene i Europa og de tilsvarende mye lavere prisene på energi i USA til at europeisk industri flagger ut og flytter produksjonen til USA.
Bidens inflasjonsreduksjonslov (IRA) – en enorm skatte-, klima- og helsepakke – har satt frykt for en transatlantisk handelskrig høyt på den politiske dagsorden igjen. EUs handelsministre skal diskutere svaret deres på fredag mens tjenestemenn i Brussel utarbeider planer for en nødkrigskiste med subsidier for å redde europeisk industri fra kollaps.
«Inflasjonsreduksjonsloven er svært bekymringsfull,» sa den nederlandske handelsminister Liesje Schreinemacher. «Den potensielle innvirkningen på den europeiske økonomien er veldig stor.»
«USA følger en innenlandsk agenda, som dessverre er proteksjonistisk og diskriminerer amerikanske allierte,» sa Tonino Picula, Europaparlamentets leder for det transatlantiske forholdet.
Billigere energi har raskt blitt et stort konkurransefortrinn for amerikanske selskaper også. Bedrifter planlegger nye investeringer i USA eller flytter til og med sine eksisterende virksomheter bort fra Europa til amerikanske fabrikker. Bare denne uka kunngjorde det kjemiske multinasjonale Solvay at de velger USA fremfor Europa for nye investeringer, i den siste av en serie lignende kunngjøringer fra viktige industrigiganter i EU.
Allierte eller ikke?
Til tross for energiuenighetene, var det ikke før Washington annonserte en industriell subsidieordning på 369 milliarder dollar for å støtte grønne industrier under inflasjonsreduksjonsloven at Brussel gikk inn i full panikkmodus, skriver Politico.
«Inflasjonsreduksjonsloven har endret alt,» sa en EU-diplomat. «Er Washington fortsatt vår allierte eller ikke?»
Med rette anklager EU nå USA for å føre handelskrig mot Europa.
Avindustrialisering av Europa
Ei «ufattelig» økonomisk krise venter Europa fordi man nekter å kjøpe russisk gass, skriver den japanske finansanalytikeren Kazuhiko Fujii.
Den japanske økonomen sender en alvorlig advarsel om EUs økonomi. Han indikerer at hvis den europeiske energiindustrien ikke genererer og ikke kan generere overskudd, betyr det en uunngåelig kollaps for hele den europeiske økonomien. Europa vil for alltid ha mistet sin økonomiske konkurranseevne, og det vil aldri igjen ha billige energiressurser, hjørnesteinen i den moderne økonomien, legger magasinet Foreign Policy til i sin kommentar til den japanske analytikeren. «Europeiske strøm- og gasspriser er nå nesten ti ganger høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.»
Ifølge IEA kunne europeiske land i 2022 bare erstatte omtrent halvparten av Russlands gassimport fra alternative kilder (amerikansk LNG, alternative rørledninger, kull, biodrivstoff, atomkraft og fornybare kilder). I oktober 2022 var det gjennomsnittlige fyllingsnivået for gasslagre i medlemsstatene over 92 %, men disse reservene vil ikke vare lenge.
EU-sonen står overfor ei utarming av befolkninga og dette påvirker nedgangen i næringsaktiviteten.
Eurosonen står overfor en levekostnadskrise, advarer Isabelle Schnabel, medlem av ECBs hovedstyre. Påvirkninga på husholdningenes kjøpekraft er enorm. Reallønna sank med mer enn 5 % over ett år. Ettersom forbrukertilliten svinger på svært lave nivåer, er det usannsynlig at husholdningene sparer. Og ettersom bedrifter også lider av energisjokket og de økonomiske forholdene strammer seg til, er det en nedgang i næringsinvesteringene.
Dermed stuper Europa inn i ei ufattelig krise på alle nivåer. Befolkninga er fattig og lider i vinterkulda. Bedrifter stenger eller forlater verdensdelen og slår seg ned i USA. Regjeringene skynder seg å redusere strømforbruket, og Berlin tar ledelsen over andre EU-land. Dette er en dødsspiral, og det er bare et tidsspørsmål før «det transatlantiske samholdet» rakner fullstendig.
AP sparket en reporter etter en farlig tabbe. Meldinger avslører en kaotisk prosess
Av skribent - 27. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ap-sparket-en-reporter-etter-en-farlig-tabbe-meldinger-avslorer-en-kaotisk-prosess/
En 10-minutters misforståelse med korte meldinger mellom journalister ved Associated Press, resulterte i en feilaktig rapport i forrige uke, som for en kort stund brakte spenningene mellom NATO og Russland til sitt høyeste punkt siden Cubakrisen.
Av Max Tani, Semafor.
Forrige tirsdag la AP ut et nyhetsvarsel som sa at en «senior amerikansk etterretningstjenestemann sier at russiske missiler krysset inn i NATO-medlemmet Polen og drepte to personer», og bemerket at ledere i Polen «holdt et krisemøte på grunn av en ‘krisesituasjon’».
Rapporten, som ville ha det til at et russisk missil traff et medlem av NATO, utløste umiddelbart frykt for en dramatisk eskalering av spenningene mellom USA og Russland.
Men nasjonale sikkerhetstjenestemenn sa at rapporten var falsk, og Associated Press trakk tilbake stykket en dag senere. På mandag sparket AP James LaPorta, den nasjonale sikkerhetsreporteren for trådtjenesten, som fikk det første tipset som satte historien i gang.
LaPortas avskjed ble først rapportert av Daily Beast, og bekreftet av Washington Post. Begge historiene siterte AP-kilder og la skylden helt og holdent på reporteren. The Beast rapporterte at LaPorta etterlot «inntrykk av at historiens kilder hadde blitt godkjent.»
Men de korte meldingene, «slacks», som hendelsen utspilte seg på, forteller en annen historie, om ærlige feil, intern forvirring og mangel på en klar prosess som førte til en katastrofe for en av de få nyhetsorganisasjonene hvis Twitter-tilstedeværelse, er en autoritativ redegjørelse for verdensanliggender.
Tirsdag ettermiddag klokken 13:32 østkysttid skrev LaPorta i en intern Slack-kanal at han hadde blitt fortalt av en høytstående amerikansk etterretningskilde at russiske missiler krysset inn i Moldova og Polen. LaPorta beskrev kilden som en «tjenestemann (kontrollert av Ron Nixon)», med henvisning til publikasjonens visepresident for nyheter og undersøkelser.
Men mens Nixon hadde godkjent bruken av den spesifikke anonyme kilden tidligere, sa de involverte at Nixon ikke var klar over det tipset eller den historien. LaPorta hevdet ikke akkurat at Nixon hadde godkjent kilden i dette tilfellet, men hans ord ble tolket av redaktørene til å bety at han gjorde det.
Lisa Leff, en redaktør på den europeiske desken, spurte umiddelbart om trådtjenesten kunne sende et AP-varsel, eller om de ville trenge bekreftelse fra en annen kilde.
«Den samtalen er over min lønnsklasse,» svarte LaPorta.
Da Leff spurte om LaPorta kunne sette sammen en historie, fortalte han Slack-kanalen at han ikke var i nærheten.
«Jeg er faktisk på legetime. Det jeg ga videre er alt jeg vet for øyeblikket», sier han.
Assisterende europeisk nyhetsredaktør Zeina Karam, bestemte seg til slutt for å publisere, og trodde at Nixon hadde undersøkt kilden, og varselet ble sendt ut klokken 13:41 ET, mindre enn ti minutter etter LaPortas første melding.
Men historien var falsk. Det første tipset kan ha vært en sann redegjørelse for hva høytstående tjenestemenn trodde i minuttene etter eksplosjonen i Polen. Men det var feil, noe som ofte er sant midt i tåken av krig og krigstidsjournalistikk. NATO-tjenestemenn fastslo senere at missilene sannsynligvis ble avfyrt av ukrainsk luftforsvar. Associated Press tok ned historien og utstedte en korreksjon som sa at «påfølgende rapportering viste at missilene var russiskproduserte og mest sannsynlig avfyrt av Ukraina til forsvar mot et russisk angrep.»
LaPorta ble suspendert torsdag morgen, ifølge en kilde kjent med situasjonen, og sparket mandag etter en gjennomgang av trådtjenesten.
I en uttalelse til Semafor sa han at han «gjerne vil kommentere, men jeg har blitt beordret av AP til ikke å kommentere».
—————————————-
Max’ mening
Associated Press presser varsler ut til sine hundrevis av nyhetspartnere over hele verden med lynets hastighet, og oppdaterer historier kontinuerlig etter hvert som de utvikler seg. Det faktum at en historie som teoretisk kunne ha utløst væpnet konflikt mellom NATO og Russland, krevde mindre enn ti minutter, en anonym kilde, og litt over et dusin Slack-meldinger, for at nyhetstjenesten skulle publisere, antyder en systemisk redaksjonell svikt, ikke en reporters tabbe.
Den sentrale misforståelsen kom da LaPorta skrev at hans kilde hadde blitt undersøkt av Nixon. AP bestemte at dette utgjorde et brudd på organisasjonens retningslinjer, som krever at kilder skal kontrolleres hver gang.
Men LaPorta sa ikke at Nixon hadde godkjent kilden for den historien. Hans ambivalens om å publisere stykket i det hele tatt, og det faktum at han sa at han ikke var til stede for å skrive historien, overlot avgjørelsen i redaktørens hender. De publiserte. Slack-utvekslingen viser ingen indikasjoner på at redaktørene vurderte de geopolitiske konsekvensene av rapporten. Og det er ingenting som tyder på at de søkte en annen kilde.
AP så ikke for seg å disiplinere redaktørene for tabben, sier en talsperson til Washington Post.
Rom for uenighet
Associated Press sa at hendelsen var en del av et mønster i oppførselen. I en uttalelse sa talsperson Lauren Easton at publikasjonen fortsetter å gjennomgå hendelsen. Men hun antydet at beslutningen om å sparke LaPorta ikke bare var basert på forrige ukes historie, selv om hun ikke klargjorde hva disse hendelsene var.
«Når våre standarder brytes, må vi ta de nødvendige skritt for å beskytte integriteten til nyhetsrapporten. Vi tar ikke lett på disse beslutningene, og de er heller ikke basert på isolerte hendelser, sier hun.
Hun fortsatte: «Historien oppfylte ikke våre standarder. Vi fortsetter å se på alle aspekter av det som skjedde.»
Utsikten fra Moskva
Russiske tjenestemenn har pekt på den dødelige hendelsen, og på hastverket med å skylde på russiske missiler, som bevis på en vestlig propagandainnsats.
«Hendelsen med det ukrainsk-påståtte ‘missilangrepet’ på en polsk gård beviser bare én ting: med å føre en hybridkrig mot Russland, beveger Vesten seg nærmere verdenskrigen,» tvitret den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev, som er nestleder i landets sikkerhetsråd.
APs kilder tror ikke at det første tipset var bevisst feilinformasjon, sier de til Semafor.
Merknad
Av sikkerhetsgrunner har Semafor anonymisert navnet på en juniormedarbeider i Slack-meldingene som ikke spilte en rolle i hendelsen.
AP fired reporter James LaPorta after a dangerous blunder. Slack messages reveal a chaotic process.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.