Nyhetsbrev steigan.no 27.05.2022
Dagens overskrifter:
Ukraina etter 90 dager med krig
FHI mener koronapasset bør skrotes snarest
T-bane til 30 jålete milliarder meningsløst. Knytt Fornebubanen til Kolsåsbanen!
Klaus Schwab: – Framtida bygges av oss, den mektige forsamlinga i dette rommet
Ny studie viser helseskader fra mobilmaster
Alternativene til vindkraft – oppgradering av vannkraftsektoren?
En artikkelserie om natur, økonomisk vekst og kapitalisme
Ukraina etter 90 dager med krig
Av Bhadrakumar - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/ukraina-etter-90-dager-med-krig%ef%bf%bc/
Den vestlige fortellinga om at Russland står går mot nederlag overfor det ukrainske militæret, faller fra hverandre. Den konstruerte fortellinga om at Ukraina «vinner» skapte vrangforestillinger i Kiev, noe som igjen skapte betingelser for Washington og London til å utvide krigen og gradvis smyge seg inn i den fra sida og gjøre den til en utmattelseskrig mot Russland.
Men den overbevisende virkeligheten er at de russiske styrkene stadig tar overtaket i slaget om Donbass. Talsmannen for det ukrainske forsvarsdepartementet sa tirsdag at «den mest aktive fasen» av «den russiske spesialoperasjonen» har begynt i Donbass. I militære termer står russiske styrker overfor den meget utfordrende oppgaven å ta over de best befestede områdene i Ukraina, som har forberedt seg nøye på dette slaget i sju år. Men på den annen sida, etter deres triumf i Mariupol, har russiske styrker vind i seilene.
Ser vi tilbake på den siste 3-måneders perioden, har Russlands høyeste prioritet vært å etablere en landkorridor til Krim og få på plass det økonomiske grunnlaget for regionens utvikling. Det målet er oppfylt. Det er fra et slikt synspunkt at den nåværende operasjonen i Donbass må forstås. Ukraina og dets vestlige allierte nærer håp om at sanksjonene til slutt vil tømme det militære og økonomiske potensialet til Russland.
Men la oss holde oss til realitetene. Ifølge Verdensbankens anslag kan Ukrainas økonomi krympe med 45 prosent innen utgangen av 2022. Praten om en stor ukrainsk motoffensiv seinere i år, styrket av tunge våpen fra vestlige allierte, vil fortsatt bare være en drøm. Kiev har kanskje ikke engang nok arbeidskraft til å føre en krig ved utgangen av året. Russland er en formidabel fiende og Kiev kan risikere en underdanig overgivelse på ydmykende vilkår i kjølvannet av slaget om Donbass.
De russiske styrkene er nå nær ved å etablere full kontroll over Luhansk-regionen i Donbass. Den ukrainske guvernøren i den østlige regionen innrømmet tirsdag at «Russerne rykker fram i alle retninger samtidig; de brakte over et vanvittig antall jagerfly og utstyr.» Situasjonen ser stadig mer prekær ut for de ukrainske styrkene. (Lytt til podcasten The Battlefields of the Donbass and Beyond, War on the Rocks, (som står Pentagon nær, o.a.).)
De viktigste merkesteinene er Popasnaya og Severodonetsk i Donbass og byen Izyum like nord i Kharkiv-regionen. Popasnaya og Izyum er under russisk kontroll allerede mens russiske tropper gikk inn i Severodonetsk i går.
De russiske styrkene utvider for tida sin kontrollsone rundt Popasnaya mot nord, vest og sør; de har nærmet seg utkanten av byen Severodonetsk; og har gjenopptatt sin framrykning vest og sør for Izyum.
De siste rapportene er at angrepsgrupper fra Popasnaya er på vei vestover mot Bakhmut, som er et strategisk knutepunkt for Kiev for å fylle opp sine styrker i den østlige regionen. Motorveien mellom Bakhmut og Lisichansk er innenfor artillerirekkevidde for russiske styrker og militære forsyninger til den ukrainske grupperingen i Severodonetsk og Lisichansk har blitt problematisk.
Når det gjelder Izyum, i området av Liman sør (vest for Severodonetsk), har russiske styrker omringet de ukrainske styrkene. De russiske styrkene gikk inn i byen Severodonetsk i går og det pågår gatekamper.
Severodonetsk er en svært strategisk ressurs for begge sider. Anslagsvis 15-16 tusen ukrainske soldater er utplassert der, som blir forsterket. Hvis russiske styrker lykkes med å omringe og ødelegge de ukrainske styrkene mellom Severodonetsk og Lysychansk, vil Kievs evne til å kjempe om den østlige Donbas-regionen bli alvorlig svekket.
Mandag lyktes russiske styrker i å ødelegge alle unntatt én bro inn til Severodonetsk, og truet med å avskjære byen fra forsyninger og forsterkninger. Det virker som om det er for seint å gjennomføre en retrett og omgruppering av de ukrainske styrkene. Det store bildet er ganske dystert. Magasinet National Interest vurderte utviklingssituasjonen som følger:
«Det kommende slaget kan vise seg å bli avgjørende for forløpet av Kremls Donbass-kampanje. Russisk kontroll over den østlige Donbas-regionen vil avskjære Ukraina fra områdene som utgjør dets industrielle hjerteland og oppfylle Kremls strategiske hovedmål om å etablere en sikker landbro til Krim.»
«Hvis Russlands militær lykkes med å fange og ødelegge de ukrainske styrkene mellom Severodonetsk og Lysychansk, vil de betydelig forringe Ukrainas evne til å bestride den østlige Donbas-regionen. Det er uklart om ukrainske militære enheter i Severodonetsk-området vurderer planer om å trekke seg lenger vestover for å unngå potensiell russisk omringing.»
Det neste store målet de russiske styrkene har for øye er Slovyansk. Å kontrollere den ville gjøre det mulig for russiske styrker å kjøre vestover og koble seg sammen med styrkene som presser sør-øst for Izyum. Målet er å kontrollere forsyningslinjene via vei og blokkere ukrainsk tilgang til jernbaneruter fra vest. Ti ukrainske brigader ble utplassert i øst da krigen startet i februar. De ble sett på som de best utstyrte og best trente soldatene som Kiev har.
Mariupols fall til det russiske militæret betydde et vendepunkt. Russland har nå en landkorridor til Krim og har avsluttet vann- og kraftblokaden mot Krim. Ferskvannskanalen som forbinder Dnepr-elva med den tørre Krim-halvøya er nå i Russlands hender. Det samme er et atomkraftverk nord på halvøya, for ikke å snakke om strømnettet i det sørøstlige Ukraina som nå kan kobles til Russland. Dette er strategiske gevinster for Russland.
Utover Donbass og Krim, kan Russland ha andre mål også i den sørlige regionen. Det har vært krav – på lokalt nivå så langt – om sammenslåing av de sørlige regionene Zaporizhzhia, Kherson og Mykolaiv med Krim (Russland), som har en stor russisk befolkning. En viss grad av integrering av denne regionen med Russland ser ut til å ha begynt.
I Kherson-regionen har russiske rubler blitt introdusert som valuta. Russisk, sammen med ukrainsk, vil bli et statsspråk og vil bli hovedspråket for kontorarbeid, kommunikasjon og alle spørsmål av nasjonal betydning; undervisning i skoler og universiteter vil foregå på russisk. Myndighetene i Kherson-regionen har gitt uttrykk for at de ønsker etablering av en russisk militærbase i regionen.
Sekretæren for Russlands sikkerhetsråd, Nikolai Patrusjev, sa i et intervju publisert tirsdag at den russiske regjeringen «ikke jager etter frister». De vestlige estimatene ser faktisk også ut til å forutse framtidige russiske operasjoner i de sørlige regionene. Det er indikasjoner. Den 23. mai kunngjorde USAs forsvarsminister Lloyd Austin at Danmark vil gi Ukraina en moderne Harpoon anti-skipsutskytningsrampe og missiler for å beskytte kystene sine. Den 24. mai kunngjorde Ungarn nasjonal nødssituasjon for å ta umiddelbare skritt for å beskytte landet mot trusler fra krigen i Ukraina. I løpet av sist helg uttrykte Moskva offentlig uro over en britisk uttalelse om muligheten for NATOs våpenforsyninger til Moldavia.
Originalens tittel: Ukraine after 90 days of war
FHI mener koronapasset bør skrotes snarest
Av red. PSt - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/fhi-mener-koronapasset-bor-skrotes-snarest/
– EU-kommisjonen har bedt landene slutte med koronapass så snart situasjonen tillater det. Vi mener det bør skje snarest, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2.
Poenget er borte siden vaksinerte kan bli smittet og kan smitte videre, sier han.
Koronasertifikatet er en dokumentasjon som viser om du er vaksinert med koronavaksine, om du nylig har gjennomgått koronasykdom og om du har en nylig negativ koronatest.
EU-kommisjonen foreslo i februar å forlenge det rettslige grunnlaget for EUs digitale koronasertifikat med ett år, frem til 30. juni 2023.
Folkehelseinstituttet (FHI) på sin side mener det er på tide å oppheve ordningen.
– EU-kommisjonen har bedt landene slutte med koronapass så snart situasjonen tillater det. Vi mener det bør skje snarest, sier overlege Preben Aavitsland.
– Vi ser ikke helt poenget med koronapasset for reiser i Europa nå, særlig fordi også vaksinerte blir smittet og kan smitte videre, fortsetter han.
Alle partier på Stortinget, inkludert Rødt, støtter bruk av europeisk koronapass
Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget har behandlet regjeringas forslag til forlengelse av de midlertidige bestemmelsene om koronasertifikat. Av innstillinga fra komiteen framgår det at samtlige partier, altså også Rødts medlem i komiteen, Seher Aydar, støtter regjeringas forslag.
I innstillinga fra komiteen heter det:
Opprinnelig skulle bestemmelsene om koronasertifikat oppheves seks måneder etter ikrafttredelse. Ved endringslov 29. november 2021 ble virketiden forlenget til 1. juli 2022. Departementet mener det av beredskapshensyn er nødvendig å åpne for bruk av koronasertifikat også utover dette.
Regjeringas forslag innebærer ei tilslutning til EU-kommisjonens vedtak om å forlenge reglene for koronasertifikat fram til 30. juni 2023.
Komiteen tar ikke hensyn til kritikken fra det juridiske fagmiljøet
Komiteen har for eksempel ikke tatt hensyn til kritikken som har kommet fra det juridiske fagmiljøet, slik som:
– Legg forslaget om koronasertifikat i skuffen, skrev ni jurister
Jonas Gahr Støres regjering har gitt grønt lys for koronapass, i første omgang lokalt. Forslaget om et slikt pass ble fremmet av regjeringa Solberg, og det ble sablet ned i høringa i mai. – Vi oppfordrer herved våre folkevalgte til å legge forslaget om innenlands bruk av koronasertifikat i skuffen, skrev ni jurister i en artikkel i Advokatbladet.
Fagetaten FHI vil skrote koronapasset øyeblikkelig, politikerne følger EU
Dermed er vi kommet i den situasjonen at fagetaten FHI endelig er kommet på linje med den juridiske ekspertisen og vil skrote koronapasset, mens altså alle stortingspolitikerne dilter etter EU-kommisjonen.
Er det noe Rødt og SV vil ha på rullebladet sitt, da? Og har dette noen gang blitt drøftet med medlemmene i disse partiene? Har det vært noen demokratisk behandling av holdninga til smittevernstaten og dens kontrollsystemer, inkludert koronapass?
Koronapasset er overgangen til digitalt helsepass
WHO inngått kontrakt med det tyskbaserte Deutsche Telekom-datterselskapet T-Systems for å utvikle et globalt vaksinepasssystem, med planer om å koble hver person på planeten til en digital QR-kode-ID.
«Vaksinasjonssertifikater som er manipulasjonssikre og digitalt verifiserbare bygger tillit. WHO støtter derfor medlemslandene i å bygge nasjonale og regionale tillitsnettverk og verifiseringsteknologi,” forklarte Garret Mehl, leder av WHOs avdeling for digital helse og innovasjon.
Koronapasset er en midlertidig løsning på veien fram dit den globale helsemafiaen vil ha oss, nemlig QR-merket og kontrollerbare til minste detalj.
Bill Gates’ digitale pass er digitalt vaksinepass, identitetssystem og betalingssystem i ett
Koronapasset har aldri hindret noe virus i å spre seg. Det finnes ikke faglige medisinske grunner til å opprettholde ordninga. Det gjenspeiles i den klare uttalelsen fra Preben Aavitsland. Men Støre & co klamrer seg til det gjennom en midlertidig forskrift fordi de vat hva som er det framtidige målet, og det er dit de vil. SV og Rødt bare dilter etter.
Les også: Preben Aavitsland (FHI) advarer mot forskjellsbehandling av uvaksinerte
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
T-bane til 30 jålete milliarder meningsløst. Knytt Fornebubanen til Kolsåsbanen!
Av Ove Bengt Berg - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/t-bane-til-30-jalete-milliarder-meningslost-knytt-fornebubanen-til-kolsasbanen/
Av Ove Bengt Berg.
Nå koster det vedtatte forslaget om t-bane fra Fornebu til Majorstua nær 30 milliarder kroner. Kostnadsoverslagene øker stadig. I 2019 vedtok dessuten bystyret i Oslo en ny t-banetunnel under sentrum av Oslo. Av Ruter i oktober 2021 anslått til en kostnad til enten 21 eller 25 milliarder.
Det hevdes at Oslo bystyre nøler: Kostnadene blir enormt store, og inntektsgrunnlaget svikter. Elbil-bilistene slipper å bidra, og om billettprisene skulle dekke driftskostnadene vil ingen reise kollektivt.
Hvor kommer alle disse 55 milliardene fra? Ikke fra bompenger fra fossildrevne biler som skal forbys. Dvs inntektene fjernes mens bystyret bønnfaller staten om enda mer penger. Penga finnes ikke. Staten prioriterer subsidiering av elbilene til 45-50 milliarder. Det er ikke bare 55 milliarder til to t-baneprosjekter som er planlagt i Oslo. Ruter har planene klare for investeringer til 180 milliarder!
Veldig mye billigere kan en knytte en t-bane fra Fornebu/Lysaker til Kolsåsbanen. Den går bare 1,5 km fra Lysaker, og sammenknyttinga kan gå på allerede eksisterende trikkeskinner i nesten en halv km. Det betyr en reisetid på bare fire minutter lengre tid til Majorstua, samtidig som ledig kapasitet på Kolsåsbanen blir utnytta i samsvar med utgiftene til investering.
Bytrafikk.org har også utarbeida mye billigere bybaneprosjekt fra Lysaker til Skøyen. Det bør prioriteres før t-banetunneler. Bybanen kan gå på et dekke bygd på pæler over E-18 mellom Lysaker og Skøyen.
Det er overhodet ikke nødvendig å bruke rundt 30 milliarder på Fornebubanen. Det er jålete, som finansministeren sier.
Fornebu trenger effektiv kvalitetstransport
På Fornebu er det planlagt 11 000 boliger og 20 000 arbeidsplasser. De som ikke har råd til de statssubsiderte el-bilene, trenger et godt kollektivtilbud. Og da nytter bare skinnegående, både med tanke på kapasitet og reisekomfort. Og det er et godt poeng å knytte Fornebu til Oslos t-banenettet.
30 milliarders forslaget er tenkt med tunnel på mesteparten av strekninga på rundt 8 km opp til Majorstua t-banestasjon. Det er enormt mye penger. Er det verdt penga? Når penga fra Oljefondet uforståelig nok ikke kan brukes til investering i varig infrastruktur som står også om det blir et internasjonalt finans- og aksjekrakk.
Knytt Fornebubanen til Kolsåsbanen, bare 1 km ny skinnegang trengs
Fra Lysaker er det maks 1,5 km til et allerede eksisterende t-banenett som ikke har utnytta investert kapasitet. En halv km av den strekninga er det allerede en forstadstrikk, bybane, Jar-trikken/Lilleakerbanen som kan brukes av t-banen fra Fornebu. Det er ingen offisielle planer som jeg har hørt om som har vurdert dette alternativet, men bare ved et blikk på kartet ligger muligheten åpen i dagen.
Det er noen utfordringer som høydeforskjell ved det alternativet. De må være mulige å løse. Det finnes dessuten tre alternativer for tilknytning. Den kan skje både i en eller to korte tunneler eller bygges på pæler over bakken, se framheva bilde. Åpenbart veldig mye billigere. Kan umulig koste mer enn +/- 1 milliard? Og ikke minst mye raskere byggetid.
Fordelene ved Lysaker, Lilleaker-Bjørnsletta-alternativet
Utnytte ubrukt investering
Ruter skriver: «Situasjonen i dag er at mange T-baner går full inn mot sentrum fra øst, men med betydelig overkapasitet vestover.» Det er investert i en t-bane som ikke er utnytta etter investeringskostnadene; dvs lønner seg ikke i dag. Knyttes t-banen fra Fornebu for en ubrukt allerede investert kapasitet, gjør en bruk av allerede investerte penger.
Ubetydelig lengre reisetid
Reisetid med vedtatt t-bane, 30 milliarder: Lysaker-Majorstua over Skøyen: 10 minutter
Reisetid knytta til Kolsåsbanen: Lysaker-Bjørnsletta-Majorstua: 14 minutter.
Forskjellen i reisetid mellom alternativene kan reduseres ved at holdeplassene mellom Lysaker og Majorstua passeres av Fornebubanen i den mest trafikkerte tida.
Bytrafikk.org foreslår bybane fra Lysaker til Skøyen: pris kr 4-5 milliarder
Bybane er en trikk som går i egne traseer uhindra av andre trafikkanter. Bytrafikk.org mener at bybane til Fornebu framstår med «lav kostnad, liten usikkerhet og kort byggetid». Bytrafikk anslår kostnaden til 4-5 milliarder for sitt forslag.
T-bane/bybane og trikk på pæler over motorveger
Alt rundt 1993 foreslo to trafikkplanleggere å bygge trikk fra Skøyen til Fornebu. Der trikken gikk på et plan over E-18 bygd på pæler i midtrabatten. Det blei ikke støtta av noen da. Skissene fra 1993 blei nylig kasta av trafikkplanleggere som gikk av med pensjon. Men i 2020 kom forslaget til heder og verdighet igjen i et forslag fra Ruter. På framheva bilde fra Ring 3 i Oslo mellom Grefsen og Sinsenkrysset er dette tegna inn, men med busser i stedet for t-bane og bybane.
Ikke-jålete løsninger er mer enn tilstrekkelig for behovet for Fornebubanen.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Klaus Schwab: – Framtida bygges av oss, den mektige forsamlinga i dette rommet
Av Pål Steigan - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/klaus-schwab-framtida-bygges-av-oss-den-mektige-forsamlinga-i-dette-rommet/
Da milliardærklubben World Economic Forum var samlet i Davos 22. – 26. mai 2022 demonstrerte Klaus Schwab med få ord hvordan han og de ultrarike ser på seg sjøl og sin rolle i verden. I åpningstalen sa Schwab:
«Framtida skjer ikke bare. Framtida bygges av oss, av det mektige fellesskapet her i dette rommet. Vi har midler til å forbedre verdens tilstand. Men to forhold er nødvendig. Den første er at vi alle opptrer som stakeholders i større samfunn, at vi tjener ikke bare egeninteresser, men at vi tjener fellesskapet. Det er det vi kaller stakeholder responsibility (interessentansvar). Og for det andre, at vi samarbeider.»
Dette megalomane sjølbildet hadde ikke vært noe problem dersom disse menneskene bare var noen perifere personer og World Economic Forum bare deres sosiale klubb. Det som gjør uttalelsen direkte urovekkende er at milliardærklubben består av de aller rikeste og mektigste korporasjonene i verden og de politikerne de har kjøpt og betalt for å gjennomføre en gigantisk agenda som tjener deres interesser.
Partnere: De rikeste og mektigste selskapene i verden
På lista over partnerne til WEF finner vi blant annet:
ABB, Volvo Group, Accenture, Alibaba Group, Google, Amazon, AstraZeneca, Bill & Melinda Gates Foundation, BlackRock, The Coca-Cola Company, Goldman Sachs, Huawei Technologies, Johnson & Johnson, Microsoft, PayPal, PepsiCo, Pfizer, Saudi Aramco, Visa, Yara International.
Den totale lista over medlemmer og partnere i EF er her: All our partners.
Så utsagnet til Schwab er ikke bare uttrykk for stormannsgalskap. Problemet med utsagnet er at det langt på vei er sant! Disse mektige globale kapitalistiske selskapene har virkelig makt til å forandre verden i sitt bilde – og det er akkurat det de holder på med.
I år var for eksempel Jens Stoltenberg en av talerne, så den militære makta i form av NATO er også på plass. Og presidenten i WEF, Børge Brende, holdt naturligvis også en tale.
Handlingsparole for den globale eliten
Schwabs ord er en oppfordring til den globale eliten, som for en stor del var samlet under ett tak i Davos, om å gå til handling for å gjennomføre en total forandring av verden. De utnevner seg sjøl til representanter for globale interesser – uten valg, uten ansvarlighet overfor noen – og skaper deretter mekanismer for nasjonal og internasjonal orden for å kontrollere borgere som de hevder å presidere over. Schwab har selv dekodet favorittbegrepet sitt, stakeholder capitalism, «interessentkapitalisme».
Les: Kjerstin Braathen i DNB: «Energiomstilling vil skape energiknapphet og smerte, men det er verdt det»
Program for en dystopisk verden
Det kan være fornuftig å se på de ulike sektorene i WEFs handlingsplaner, for dette blir snart politiske agendaer for partier, organisasjoner og medier, også i Norge. Her er årets prioriterte saker:
Andre temaer:
Les: På World Economic Forum: – Vi må «rekalibrere» menneskerettighetene
«Den fjerde industrielle revolusjonen»
Et yndlingstema for WEF er den såkalte fjerde industrielle revolusjonen. I denne «revolusjonen» skal de multinasjonale selskapene og de regjeringene de har kjøpt og betalt omdanne verden til et teknologisk mareritt der de kontrollerer alt og alle digitalt. Ta en titt på emnekartet: Fourth Industrial Revolution: Frontier Technologies: (Her kan man klikke seg litt rundt og se hva slags områder de prioriterer.)
Digital ID
Eller se på hvordan de vil presse gjennom digital ID for alle mennesker på jorda, slik at vi kan bli kontrollert ned til det minste millisekund av hva vi gjør, hvor vi gjør det og med hvem: Digital Identity: Digital Inclusion and Opportunity
Dette er klassekamp fra de rikeste av de rike mot oss
Dette er ikke bare de stormaktsgale visjonene til en fyr som ser ut som og høres ut som en superskurk i en James Bond-film. Dette er dagens virkelighet. Dette er den klassekampen de ultrarike fører for å plyndre det store flertallet av oss til skinnet og gjøre oss til deres slaver.
Tror dere at framtidas Norge avgjøres av stemmesedler og partiprogrammer? Glem det. Framtida avgjøres av hvordan denne klassekampen går og om det undertrykte flertallet våkner i tide til i første rekke kaste så mange tresko ned i maskineriet deres at de mislykkes, for så i neste omgang ta fra dem makta. (Sabotasje kommer av det franske ordet sabot som betyr tresko; arbeiderne kastet treskoene sine i maskinene for å stoppe dem.)
Les på steigan.no om World Economic Forum.
Ny studie viser helseskader fra mobilmaster
Av Einar Flydal - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/ny-studie-viser-helseskader-fra-mobilmaster/
Av Einar Flydal.
Mobilbransjen støtter seg til Strålevernet og hevder at strålingen fra mobilmastenes basestasjoner er så svak at den umulig kan ha noen helsevirkninger. Forskningen viser noe annet. Her får du en tysk omtale av en ny laboratoriestudie som påviser biologiske virkninger som er blitt målt i detalj.
Den nye studien påviser at selv ganske svak stråling fra mobilmaster skaper oksidativt stress. Denne studien kommer på toppen av andre som har vist at helseplager øker i hyppighet jo nærmere folk bor mastene (se f.eks. bloggpost 20.04.2016). Nedenfor finner du min oversettelse av omtalen som nylig ble publisert av diagnose:funk [diagnose:radiobølger], som er en tysk opplysningsorganisasjon som produserer grundig kvalitetsstoff om slikt, så grundig at jeg her må nøye meg med først et utdrag av den tyske omtalen, og deretter sammendraget som står i selve forskningsartikkelen.
Ny studie: Mobiltelefonbasestasjoner kan utløse oksidativt stress
(utdrag fra https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=1826)
Igjen bekrefter en studie hvorfor motstanden mot mobilmaster og kampen for alternativer er berettiget. Kontinuerlig stråling påvirker organismen og utløser oksidativt cellestress selv ved relativt lav intensitet på senderen.
Studien av Zosangzuali et al. i Electromagnetic Biology and Medicine viser at stråling fra mobiltelefonmaster forårsaker oksidativt stress, det vil si en overproduksjon av frie radikaler. Oksidativt cellestress er grunnlaget for mange inflammatoriske sykdommer, og det svekker immunforsvaret. EMF-portalen definerer det slik [lenker i definisjonen utelatt i oversettelsen]:
Oksidativt stress oppstår når oksidasjonsprosesser forårsaket av frie radikaler (f.eks. vannstoffhyperoksid) overskrider de antioksidative prosessenes evne til å nøytralisere, og likevekten dermed forskyves over til fordel for oksidasjon. Ulike skader i cellene kan forårsakes, for eksempel oksidasjon av umettede fettsyrer, proteiner og DNA.
Virkninger langt under termisk relevant intensitet
Mobilbasestasjoner (MFBS) er en grunnleggende del av trådløs kommunikasjon. Den økende bruken av mobiltelefoner, spesielt for krevende signaler som videostrømming, har ført til en kraftig økning i antall basestasjoner. Forfatterne undersøker virkningen av strålingen fra en mobilbasestasjon med radiofrekvens 1800 MHz, med levende mus brukt som modelldyr. Forsøksdyrene (n=6) ble bestrålt over 45 dager i 6 timer, 12 timer og 24 timer per dag. Kontrollgruppen ble ikke bestrålt. Gjennomsnittlig effekttetthet målt daglig var 37 540 µW/m2, som har en tilsvarende elektrisk feltstyrke på 3,76 V/m. SAR-verdien beregnet ut fra dette var 0,013 W/kg.
[NB! Sammenlign disse verdiene med Strålevernets anbefalte eksponeringsgrense, som er 10 000 000 µW/m2 før den ble økt og basert på SAR-verdier i ICNIRP 2020-retningslinjene, og da satt til SAR-verdier som spenner fra 4 til 40 W/kg vev. EF]
Forskerne undersøkte markører for oksidativt stress [glutation (GSH), glutation-S-transferase (GST), superoksiddismutase (SOD), malondialdehyd (MDA)] i hjernen, hjertet, leveren og nyrene til forsøksdyrene. GSH fungerer som en antioksidant i organismen. GST sikrer binding av GSH til giftige stoffer som kan oppstå fra reaktive oksygenarter. SOD omdanner superoksider og motvirker dermed også oksidativt stress. MDA på sin side dannes når reaktive oksygenarter reagerer med lipider som f.eks. cellemembraner. I tillegg analyserte man virkningen av den radiofrekvente strålingen på blodtellingen, i form av røde blodlegemer, hvite blodlegemer og hemoglobin.
Forskerne kunne påvise økt oksidativt stress forårsaket av mobiltelefonbasestasjonen.
I hjernen indikerte alle fire markørene en statistisk signifikant økning i oksidativt stress, med en doseavhengig trend som ble observert (se grafen fra studien nedenfor). Virkningene hadde en tendens til å være sterkere ved lengre eksponering. Nyrevevet, derimot, viste redusert SOD-aktivitet først etter 24-timers bestråling. Hjerte- og levervev ga ingen indikasjon på økt oksidativt stress. Blodtellingen viste også endringer etter eksponering for mobilbasestasjonen. Antall erytrocytter ble redusert etter 12 og 24 timers daglig bestråling. Antall leukocytter ble økt etter 24 timers eksponering per dag. Hemoglobinet forble imidlertid uendret.
Kommentar:
Denne studien føyer seg inn i rekken av det økende antallet publikasjoner som beskriver ikke-termiske, biologiske virkninger av menneskeskapt RF. Det realistiske eksponeringsoppsettet er bemerkelsesverdig, ved at en vanlig mobilbasestasjon på taket av et hus fungerer som strålingskilden. Antall testdyr per testgruppe (n=6) er tilstrekkelig til å få fram statistisk signifikans i dataene. Et høyere antall kunne imidlertid gitt studien større utsagnskraft. (RH)
Så langt Diagnose:funk sin omtale.
Og her kommer sammendraget fra selve forskningsartikkelen:
«Denne studien ble designet for å undersøke mulige virkninger av eksponering for mobiltelefonbasestasjon (MPBS) som sender ut 1800 MHz RF-EMS, på noen parametere for oksidativt stress i hjernen, hjertet, nyrene og leveren til sveitsiske albinomus ved eksponeringer under termiske nivåer. Mus ble tilfeldig tildelt tre eksperimentelle grupper som ble eksponert for RF-EMR i henholdsvis 6 timer/dag, 12 timer/dag og 24 timer/dag i 45 påfølgende dager, og en kontrollgruppe. Glutation- (GSH)-nivåene og aktivitetene til glutation-s-transferase (GST) og superoksiddismutase (SOD) ble signifikant redusert i musehjernen etter eksponering for RF-EMR i 12 timer og 24 timer per dag. Eksponering av mus for RF-EMR i 12 timer og 24 timer per dag førte også til en betydelig økning i malondialdehyd (en indikator på lipidperoksidasjon) i musehjernen. Tvert imot induserte ikke eksponeringer brukt i denne studien noen signifikant endring i ulike oksidativt stress-relaterte parametere i hjertet, nyrene og leveren til mus. Funnene våre viste ingen signifikante variasjoner i aktivitetene til aspartataminotransferase (AST), alaninaminotransferase (ALT) og nivået av kreatinin (CRE) i de eksponerte musene. Denne studien avslørte også en reduksjon i RBC-antall med en økning i WBC-antall hos mus utsatt for 12 timer/dag og 24 timer/dag eksponeringer. Eksponering for RF-EMR fra MPBS kan forårsake uønskede virkninger i musehjernen ved å indusere oksidativt stress som oppstår fra generering av reaktive oksygenarter (ROS) som indikert av forbedret lipidperoksidasjon og reduserte nivåer og aktiviteter av antioksidanter.»
Hva forteller disse omtalene? Jo, at Strålevernets anbefalinger er høyst utilstrekkelige for å beskytte mot helseplager og alvorlige skader. Og at enkelte, som er spesielt følsomme – hva enten vi kaller dem el-overfølsomme, IEI-EMF, EHS, el-følsomme, eller noe annet – vil ha ekstra store helseplager. Og at plagene ikke knyttes til oppvarmingspotensialet i strålingen, slik eksponeringsgrensene baserer seg på, men til andre egenskaper ved EMF, og da vet vi at pulsingen er en viktig kandidat. Og at også andre skapninger på denne kloden vil ta skade. – Og at det er på tide at myndighetene innser at de her har et problem som de bør rette på, og da ikke ved å insistere på at det er terrenget som er feil når kartet ikke passer.
Einar Flydal, den 19. mai 2022
PDF-versjon: EFlydal-20220518-Ny-studie-viser-helseskader-fra-mobilmaster.pdf
Publisert på bloggen til Einar Flydal.
Referanser
Mary Zosangzuali, Marina Lalremruati, C. Lalmuansangi, F. Nghakliana, Lalrinthara Pachuau, Priyanka Bandara & Zothan Siama (2021) Effects of radiofrequency electromagnetic radiation emitted from a mobile phone base station on the redox homeostasis in different organs of Swiss albino mice, Electromagnetic Biology and Medicine, 40:3, 393-407, DOI: 10.1080/15368378.2021.1895207
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Alternativene til vindkraft – oppgradering av vannkraftsektoren?
Av Odd Handegård - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/alternativene-til-vindkraft-oppgradering-av-vannkraftsektoren/
Av Odd Handegård.
Motstanderne mot vindkraft i norsk natur, har kontinuerlig fokusert på effektive, alternativer til vindkraft. De to viktigste er selvfølgelig nei til elektrifisering av sokkelen og vesentlig mindre eksport av kraft. De to nest viktigste er energieffektivisering av bygg (minst 25 TWh?) og oppgradering av eksisterende kraftverk (minst 15 TWh?). Energieffektiviseringen er ikke kommet skikkelig i gang til tross for at spørsmålet ble utredet for flere år siden (Arnstad-utvalget antydet at hele 40 TWh kunne spares innen 2040). Fagbransjen er enormt opptatt av spørsmålet. Se Sinusmagasinet.
Det er de norske energimyndigheter som er flaskehalsen i prosessen – Solberg og Støre er begge ensidig opptatt av vindkraft i Norge. Politisk styring mangler.
Spørsmålet om oppgradering av kraftnæringen er like viktig, og var faktisk oppe i Stortinget (også) i fjor da det ble vedtatt et pålegg til næringen om å utnytte mulighetene – i alt 132 vannkraftverk kunne ifølge Energi Norge oppgraderes. Men tilsynelatende har lite begynt å skje. Hva i all verden er grunnen til at kraftnæringen sover?
Kraftnæringen argumenterte før 2021 med at skattleggingen av kraftverkene var så høy i forhold til utbyggingen av vindkraft at finansieringen var vanskelig av den grunn. Stortinget vedtok derfor å redusere/endre (særlig) på den såkalte grunnrenteskatten til kraftverkene, i tillegg til at avskrivningsreglene for kraftverk ble betydelig endret. Dette forbedret investeringsmulighetene ganske vesentlig. Utbyggingen er relativt enkel fordi mange anlegg faktisk sitter på gamle, ubrukte konsesjoner.
Tross dette har det skjedd lite, ut over at en del småkraftanlegg er blitt iverksatt (vel 1 TWh og like mye under bygging). Sps energipolitiske talsperson, Ole André Myhrvold, har reagert på at kraftbransjen tilsynelatende har helt andre planer enn oppgradering av kraftverkene (i Dagens Næringsliv).
Det viser seg at de økonomene som nå dominerer i kraftbransjen, er kommet til at bransjen vil tjene mer på lav kapasitet i kraftmagasinene (og høy kraftpris), enn på oppgradering av anleggene (og lavere kraftpris?). Utbyggingen av vindkraft har fortsatt mange avgiftsfordeler i relasjon til vannkraft. (NB! Det kom i dag en ny utredning fra NVE om utbyggingen av vindkraft – vedlegges!). Erstatningen av ingeniørene i næringen med økonomer, er en av de største ulykkene i norsk energiforvaltning).
Den manglende oppgraderingen av eldre kraftverk rammer ikke bare norske forbrukere, men også leverandørindustrien og testlaboratoriet i Trondheim som risikerer å måtte stenge dørene pga lite etterspørsel fra næringen. Hvis regjeringen fortsetter somlingen, risikerer vi enda flere eventyrfortellinger om at Norge trenger mer vindkraft.
Dermed har vi det permanente og meningsløse paradokset i norsk energipolitikk. Norge har to alternativer:
1. Vi kan iverksette energitiltak som gir oss vesentlig mer strøm, bl.a. vannkraft, energieffektivisering.
2. Vi kan iverksette tiltak som gir oss mindre strøm (elektrifiseringen av sokkelen, eksportordningen, hydrogenproduksjon, databaser med subsidiert plass til enormt kraftkrevende Bitcoin-virksomhet osv.).
Galskapen kan kun stanses av norske (potensielle) vindkraftkommuner, og kanskje også av at Norge er i ferd med å få en så høy økonomisk vekst at mye av vekstgalskapen kanskje kan stanses…
Om energieffektivisering av bygg;:
https://forskersonen.no/…/energieffektive-bygg…/1367253
https://www.regjeringen.no/…/arnstad…
https://www.nrk.no/…/mer-energieffektive-hus-kan-gi…
Utredning om vindkraft: https://www.nve.no/…/nve-foreslaar-nye-krav-i…/
En artikkelserie om natur, økonomisk vekst og kapitalisme
Av Erik Plahte - 27. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/en-artikkelserie-om-natur-okonomisk-vekst-og-kapitalisme/
Av Erik Plahte.
Antall insekter i verden har gått kraftig tilbake, i Tyskland 76 % i løpet av 27 år i områder med relativt lav menneskelig påvirkning. Insektene er mat for millioner av fugler, og de bestøver de matplantene vi og mange andre arter lever av. 40 % av insektartene i verden står i fare for å bli utrydda, mange av dem i løpet av de nærmeste tiårene. Nedgangen vil forplante seg til andre økosystem. Den sjette store masseutryddelsen i Jordas historie har begynt. Hvis ikke denne utviklinga stanses raskt, vil vi bli en del av den.
Et kjernespørsmål er da: Skyldes denne dramatiske situasjonen bare sløv og tankeløs politikk, eller er det grunnleggende føringer i det økonomiske systemet – kapitalismen – som gjør umulig å gjennomføre en virkelig grønn politikk som tar vare på naturen i globalt omfang og på lang sikt?
Her en en oversikt over en serie på ti artikler der jeg har satt søkelys på dette spørsmålet. Jeg har konkludert med at vi står overfor et enten-eller, ikke et både-og, mellom en virkelig grønn politikk og en fortsatt kapitalistisk vekstøkonomi. De rådende kapitalkreftene har gjort sitt valg, og de prøver å innbille oss at det finnes et både-og. Det må folk slutte å tro på. Vi må finne en annen vei, en som leder til ei trygg framtid der ikke mer natur blir ødelagt, og allerede ødelagt natur blir gjenoppretta.
1. Den rådende klimapolitikken har spilt fallit, hva er det som egentlig kreves?
I august i fjor kom den første av de tre siste klimarapportene fra IPCC, Assessment Report 6 (AR6). António Guterres, FNs generalsekretær, karakteriserte den som «en kode rød for menneskeheten», men føyde til at «dersom vi forener kreftene nå, kan vi avverge klimatastrofen».
Noen måneder etter, i desember, samla verdens statsledere seg i Glasgow til den 26. klimakonferansen COP26. Da hadde de sjansen til å forene kreftene slik Guterres mante dem til for å avverge klimakatastrofen. Men de svikta totalt. COP26 var en fullstendig fiasko (se mine omtaler på steigan.no). Resultatet var knapt som et musepiss i havet. I over 30 år har de demonstrert at de verken kan, vil eller har makt og myndighet til å løses klima- og miljøproblemene og sikre menneskeheten ei trygg framtid. Er det kanskje ikke politikerne det står på, men selve det økonomiske systemet – kapitalismen – som er det virkelige hinderet?
2. «Grønn vekst» – løsninga på verdens miljøproblemer eller en umulighet?
For å kunne leve trygt på Jorda i kommende generasjoner må menneskeheten av reint fysiske grunner holde seg innafor de grensene for stoffskiftet med naturen som følger av at Jorda er begrensa i størrelse, bare har en viss mengde ressurser m.m. Dette er for eksempel uttrykt ved de ni kvantitative planetariske grensene utvikla av Stockholm Resilience Centre. Flere av grensene er allerede brutt, det biologiske mangfoldet spesielt kraftig og spesielt illevarslende.
3. «Alle» går inn for grønn vekst
Noen ser på fortsatt økonomisk vekst som en forutsetning for å kunne gjennomføre «det grønne skiftet» eller «Green New Deal» i en eller annen versjon. Andre hevder det motsatte – det grønne skiftet er en forutsetning for eller vil gi grunnlag for fortsatt økononisk vekst. Men et tredje syn, at fortsatt økonomisk vekst er uforenelig med å legge om til en virkelig bærekraftig økonomi som ikke lenger belaster naturen, vinner stadig fram.
4. Larry Fink, leder for BlackRock, om det grønne skiftet
Mange, eller de aller fleste, tenker sikkert at det grønne skiftet dreier seg om å legge om fra en fossilbasert økonomi til en grønn økonomi som tar vare på naturen. Så feil kan man ta. Framsynte politikere og bedriftsledere har skjønt at fossilalderen har gått ut på dato, og at samfunnet og produksjonslivet må omstilles i en eller annen form for «grønt skifte». Men om du tror at her har miljøbevegelsen allierte i kampen for natur og miljø, bør du lytte til Larry Fink, leder for BlackRock, verdens største forvaltningsfond med en forvaltningskapital på 10 000 milliarder dollar. Han gir klar beskjed om hva det grønne skiftet virkelig er.
5. Grønne investeringer skal sikre «grønn vekst»
Kjemperapporten Investing in Climate, Investing in Growth på over 300 sider, utgitt av OECD i 2017, viser at OECD er en sterk forkjemper for grønn vekst. Forordet begynner slik:
Over hele verden strever regjeringene med å gjenopplive vekst i økonomien og dessuten redusere økende ulikhet. Samtidig arbeider de hardt for å innfri klimamålene som verdenssamfunnet vedtok i Paris-avtalen. Disse utfordringene utelukker ikke hverandre. Vi har en enestående anledning til å føre klima-agendaen og agendaen for økonomisk vekst sammen og generere inkluderende økonomisk vekst på kort sikt samtidig som vi løser klimautfordringene på lengre sikt.
6. UNEP, FNs miljøprogram – nok en forkjemper for «grønn vekst»
I 2011 presenterte UNEP (United Nations Environmental Programme) rapporten Towards a Green Economy: Pathways to Sustainable Development and Poverty Eradication. Konklusjon derfra var klar: «Towards a Green Economy – det viktigste produktet fra the Green Economy Initiative – viser at å gjøre økonomien grønn ikke er en belastning på økonomien, men heller en ny driver for [økonomisk] vekst.»
7. Det økologiske fotavtrykket må minskes
«Grønn vekst» er tidas moteord. Det går alle politikere inn for. Økonomien skal fortsette å vokse, men fra nå av på en «grønn» måte. For fortsatt vekst, det må vi ha. Det er heva over enhver diskusjon i etablerte politiske kretser. Men om veksten skal være «grønn», må menneskeheten legge beslag på stadig mindre av Jordas fornybare ressurser. Å tro at dette kan forenes med evig økonomisk vekst er å tro på julenissen.
8. Omfattende kritikk av «grønn vekst»-ideologien
«De eksisterende [klima]scenarioene starter med en forutsetning om at alle land bør fortsette å fremme økonomisk vekst i resten av århundret, uansett hvor rike de allerede er. Vekst er en norm det ikke stilles spørsmålstegn ved», skriver den økonomiske antropologen Jason Hickel m.fl. (Nature Energy, 2021). Men dette stemmer ikke helt. Det er de ledende politiske og økonomiske kreftene som ikke stiller dette spørsmålstegnet og som hevder at fortsatt økonomisk er nødvendig og går godt i hop med natur- og miljøvern. Stadig flere kritiske røster hevder og grunngir at denne kombinasjonen er umulig. At fortsatt økonomisk vekst vil innebære fortsatt rovdrift på naturens ressurser fordi økonomiske hensyn blir overordna økologiske hensyn. At en økonomi som opprettholder naturressursene for å sikre menneskeheten en trygg framtid, ikke kan fremme fortsatt økonomisk vekst.
9. Den kapitalistiske økonomien raserer landjorda og naturen og undergraver livsgrunnlaget vårt
Menneskelig aktivitet har endra 70 % av Jordas landareal. I 2019 haddde 20 % av arealet blitt degradert, et område på størrelse med Afrika. Dette framgår av en helt fersk rapport fra United Nations Convention to Combat Desertification (UNCCD) – Global Land Outlook 2. Rapporten slår fast at den negative utviklinga har gått så langt at det ikke er tilstrekkelig bare å hindre at enda større landområder blir nedbygd og degradert. Det er nødvendig å reversere utviklinga, å gjenopprette ødelagt eller svekka natur i omfattende målestokk.
10. Kapitalisme og økologi er som ild og vann
Er det mulig for et kapitalistisk system, som har privatøkonomisk lønnsomhet for et lite fåtall som allmenn rettesnor for bruk og forvaltning av naturressursene og for produksjon og forbruk, å opprettholde et stoffskifte med naturen som ikke undergraver en trygg tilværelse for menneskeheten på lang sikt?
Tilhengerne av «grønn vekst» ikke bare hevder at det er mulig, men at økonomisk vekst, som er et være eller ikke være for en kapitalistisk økonomi, faktisk er en forutsetning for å kunne innføre en bærekraftig økonomi.
Du kan også få opp alle de ti innleggene ved å skrive @NaturVekstKapitalisme i søkefeltet på steigan.no.