Nyhetsbrev steigan.no 27.03.2024
Den usannsynlige myten som Vatikanet bygger sin legitimitet på
Militærstyre gjennom sensur – hvordan etterretningstjeneste styrer informasjon og påvirker valg
Tenåringsgutters mentale helse hardest rammet av lockdown
Mer våpen eller forhandlinger?
For 25 år siden: NATOs angrepskrig mot Jugoslavia
– Jeg trur det ikke før jeg får se det!
Nettavisens «Drang nach Osten»?
Etterretningsveteraner i USA: Den franske veien til atomkrig
Den usannsynlige myten som Vatikanet bygger sin legitimitet på
Av Pål Steigan - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/den-usannsynlige-myten-som-vatikanet-bygger-sin-legitimitet-pa/
Hvis du tror at det å spinne historier for å begrunne kriger og maktbruk er noe nytt, så tar du feil. Det er gammelt som alle haugene. Min favoritt er Rafaels rom i Vatikanet. Rafael er en av de største malerne som har levd. Han bodde i Vatikanet og malte det ene mesterverket eter det andre.
Han fikk oppdraget av pave Julius 2, den forferdelige, og skapte noen av malerkunstens mest ikoniske malier, slik som for eksempel Skolen i Aten.
I et rom vil du finne veggmaleriet Konstantins dåp. Det viser paven i fulle regalier, omgitt av sine kardinaler, som døper en nesten naken keiser Konstantin.
Der skal han angivelig overrekke paven Romas nøkler.
Dette er symbolet på Vatikanets legitimitet og du finner det i Vatikanets flagg, i Vatikanets segl og på alle bygninger som er eid av Vatikanet: de korslagte nøklene.
Det finnes absolutt ingen sannhet i dette bildet. Det er en løgn og en propagandafortelling fra ende til annen. Konstantin var gudekeiser. Han var verdens hersker. Han var Jupiter. Slik så han seg sjøl og slik ble han sett på av samtida.
Jeg var nylig på besøk i Roma for å se rekonstruksjonen av gigantstatuen av keiser Konstantin oppe på Capitolhøyden.
Og her ser du meg:
Biskopen av Roma, som ble pave på keiserens nåde hadde ingen annen makt enn den keiseren ga ham. Det fantes ingen grunn til at gudekeiseren skulle fornedre seg på denne måten. Det er nesten som om man skulle ha framstilt en halvnaken Obama knelende for Gaddafi. Men bildet skulle tjene til å bygge Vatikanets prestisje.
Les:
Militærstyre gjennom sensur – hvordan etterretningstjeneste styrer informasjon og påvirker valg
Av red. PSt - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/militaerstyre-gjennom-sensur-hvordan-etterretningstjeneste-styrer-informasjon-og-pavirker-valg/
Tucker Carlson intervjuer Mike Benz.
Mike Benz er en tidligere tjenestemann i utenriksdepartementet i USA. Han hadde ansvar for å formulere og forhandle USAs utenrikspolitikk i internasjonal kommunikasjons- og informasjonsteknologispørsmål. Benz grunnla Foundation For Freedom Online (FFO) som en forkjemper for digital frihet over hele verden i offentlig sektor.
Intervjuet ligger blant annet på Rumble med svenske tekster.
Militärstyre genom censur: Hur USA:s nationella säkerhetsstat styr information och påverkar val – Tucker Carlsson intervjuar Mike Benz
I sammanfattning diskuterar Tucker Carlson och Mike Benz i denna intervju hur den nationella säkerhetsstaten är den främsta drivkraften bakom censur och valpåverkan i USA. De hävdar att det som pågår är en form av militärstyre. Intervjun inleds med att Carlson betonar vikten av yttrandefriheten i USA och hur denna grundläggande rättighet snabbt eroderas genom censur. Benz, som tidigare arbetat inom det amerikanska utrikesdepartementet, diskuterar hur modern censur skiljer sig från tidigare former och drivs på bekämpning av desinformation och malinformation. Han förklarar att dessa ansträngningar inte bara styrs av privat sektor utan även är regisserade av den amerikanska regeringen.
Benz går vidare med att detaljera hur försvarsindustrin och utrikespolitiska etablissemanget i Washington använder censur som ett verktyg för att forma offentlig opinion och kontrollera information, särskilt i ljuset av en global krigsförberedelse. Han beskriver hur internetfriheten övergick till internetcensur och hur USA:s försvarsdepartement, utrikesdepartement och underrättelsetjänster historiskt sett har främjat yttrandefriheten online för att stödja dissidentgrupper globalt, men nu har vänt sig till att censurera dessa röster för att skydda nationella intressen och bekämpa så kallad rysk propaganda.
Intervjun belyser också hur teknikföretag som Google har samarbetat med den amerikanska militären och underrättelsetjänster, och hur denna dynamik har förändrats över tid från att stödja yttrandefrihet till att aktivt delta i censur och informationskontroll. Benz diskuterar även hur NATO:s syn på krigföring och informationskontroll har förändrats, med särskilt fokus på händelserna i Ukraina och Krim som vändpunkter.
Sammanfattningsvis framställs i intervjun en bild av en djupgående och systematisk insats från den amerikanska regeringens och dess allierades sida för att kontrollera informationsflödet och begränsa yttrandefriheten, vilket enligt Benz och Carlson utgör ett hot mot demokratin och principen om frihet som USA grundades på.
Tenåringsgutters mentale helse hardest rammet av lockdown
Av red. PSt - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/tenaringsgutters-mentale-helse-hardest-rammet-av-lockdown/
Tenåringsgutter ble hardest rammet av Covid-nedstengingene, og deres mentale helse klarte ikke å komme seg til tross for tilbakegangen til normaliteten, ifølge den mest omfattende akademiske studien av sitt slag.
Dette skriver avisa The Guardian.
Forskernes artikkel er publisert på Springer Link: COVID-19 pandemic impact on adolescent mental health: a reassessment accounting for development.
Forskningen fulgte en kohort på rundt 200 barn, i alderen mellom 11 og 14 på den tiden, og ba dem og deres mødre vurdere deres mentale tilstand. Den loggførte data fra hvert barn før lockdown, tre måneder etter at tiltakene startet og igjen 15 måneder inn i pandemien.
Forskere sammenlignet deretter disse dataene med historiske registreringer som viser det vanlige mønsteret av mentalt velvære for gutter og jenter i ungdomsårene.
Forskerne fant at mens begge kjønn hadde en umiddelbar nedgang i mental helse, opplevde ikke gutter den naturlige forbedringen i mentalt velvære som vanligvis følger med modning når de beveger seg gjennom tenårene.
Dr. Nicky Wright, en foreleser i psykologi ved Manchester Metropolitan University og medforfatter av artikkelen, sa: «Nøkkelbudskapet til dette er at vi forventer at flere gutter er utsatt for psykiske problemer nå enn vi ville gjort før [pandemien].
Det er fire år siden den første britiske nedstengningen ble erklært 23. mars 2020. Skoler ble stengt, og etterlot tenåringer som var vant til å tilbringe minst seks timer om dagen omgitt av jevnaldrende isolert fra samfunnet. Arbeidet gitt av lærere for hjemmeundervisning tok i gjennomsnitt mellom to og tre timer om dagen for de fleste ungdommer å fullføre, og med mange foreldre som jobbet, ble mange tenåringer stående alene i lange perioder.
For de som flyttet mellom barne- og ungdomsskolen i løpet av pandemiårene, forstyrret nedstengninger også integreringen i nye sosiale grupper og muligheten til å knytte vennskap.
For eldre tenåringer byttet universiteter og høyskoler til virtuelle forelesninger og seminarer, noe som gjorde at nye studenter ikke kunne knytte bånd med andre.
Psykologen og forfatteren Wendy Gregory sa at funnene fra studien gjenspeilte endringer i klientlisten hennes i hennes private praksis. «Lockdown har hatt en forferdelig innvirkning på mental helse, spesielt hos gutter og unge menn, og delvis ser jeg resultatene av dette nå ettersom jeg får mye mer å søke terapi,» sa hun.
I Sør-London sa Dr Jen Wills Lamacq, en barnepsykolog som jobber i statlige skoler, at hun har sett den pandemiske effekten på gutters mentale helse på første hånd, inkludert økt vanskelig oppførsel. Hun mener nedgangen i unge menns mentale helse ble utløst av bruddet i livene deres på et avgjørende tidspunkt i ungdomsutviklingen.
Kommentar: Et brutalt og unødvendig overgrep mot en hel generasjon unge
Denne studien bekrefter det vi har pekt på på steigan.no i svært mange forskningsbaserte artikler. Lockdownpolitikken og skolestengningene har hatt en fullstendig ødeleggende virkning på en hel generasjon unge, og dette vil følge dem resten av livet.
På toppen av det hele var skolestengingene totalt unødvendige. Det var praktisk talt ingen risiko for at barn og unge ville få alvorlige mén av covid.
WHO publiserte i 2020 en fagfellevurdert artikkel av den anerkjente epidemiologen John Ioannidis om dødeligheten av covid-19 som viser at dødeligheten av viruset i forhold til alle smittede ligger på mellom 0,05 % og 0,31 % i gjennomsnitt. Det er lavere enn for vanlig influensa.
Artikkelen har tittelen: Infection fatality rate of COVID-19 inferred from seroprevalence data og den ble publisert i Bulletin of the World Health Organization, men er nå fjernet fra dette nettstedet.
Forskerne skriver:
* Median IFR var 0,0003 % ved 0-19 år, 0,003 % ved 20-29 år, 0,011 % ved 30-39 år, 0,035 % ved 40-49 år, 0,129 % ved 50-59 år og 0,5001 % ved 30-39 år. -69 år.
Eller man kan snu på det og se på sjansene for å overleve en covidsmitte:
Age Infection Survival Rate:
0-19: 99.9973%.
Da skolestengningene ble iverksatt visste verdens helsemyndigheter altså at barn og unge hadde praktisk talt null risimo for å bli alvorlig sjuk eller dø av viruset. Til tross for dette ble barn og unge påført så enorme skader som det skolestengingene, den sosiale distanseringa og maskepåbudene var.
Alle norske partier støttet denne politikken.
Ingen av dem har beklaget det.
Lockdownpolitikken tjente ingen andre formål enn å styrte samfunnet ut i gjeld til fordel for noen få styrtrike finansinstitusjoner og bane vei for eksperimentelle, og viser det seg farlige, mRNA-«vaksiner» til glede for de farmasøytiske gigantene.
Det var for disse formålene ungdommen ble ofret.
De som advarte mot denne galskapen ble hetset, angrepet av ensrettede medier og forsøkt utstøtt.
Mer våpen eller forhandlinger?
Av Hans Ebbing - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/mer-vapen-eller-forhandlinger/
Her er et innlegg som Klassekampen først stilte seg positiv til, men som til slutt ble refusert:
I debatten om fortsatt våpenhjelp eller krav om forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina skriver våpenfløyen i Rødt, Lars Borgersrud, Boye Ullmann m.fl. i sitt svar til Halvor Fjermeros i Klassekampen 20. mars følgende:
«En antiimperialistisk fredsbevegelse verdt navnet, bør kreve en kollektiv internasjonal sikkerhetsgaranti som gjør det mulig å for et selvstendig Ukraina å velge nøytralitet».
Den 17. desember 2021 foreslo Russland overfor USA og NATO at det ble satt i gang forhandlinger om nettopp en slik internasjonal sikkerhetsordning som kunne omfatte et selvstendig, nøytralt Ukraina – altså uten medlemskap i NATO. USA avviste dette forhandlingsutspillet i slutten av januar 2022.
I mellomtiden hadde den amerikanske Kongressen startet arbeidet med en ny «land-lease Act for Protection of Democracy in Ukraine» som skulle sikre den amerikanske presidenten utvidete, tidsbegrensete fullmakter til krigsbevilgninger til Ukraina uten å gå den innfløkte omveien om budsjettbehandling i Kongressen. Arbeidet med denne loven begynte altså over en måned før Russlands ulovlige invasjon! Den ble vedtatt i Kongressen i april, kort tid etter at USA og Storbritannia hadde fått Ukraina til å avvise resultatet av de «uoffisielle» fredsforhandlingene i Istanbul i mars. Slike fullmakter hadde ingen amerikansk president hatt siden Den andre verdenskrig – ikke en gang under Vietnamkrigen. Men i dette tilfellet fikk presidenten en slik fullmakt før krigen brøt ut!
Så fortsetter Borgersrud m.fl.:
«Hvordan en slik fredsordning kan bli, er opp til ukrainerne selv å bestemme».
Men dette står i motsetning til det de selv sier – at en slik sikkerhetsgaranti må være internasjonal – altså en ordning som ingen stat suverent kan bestemme for seg selv – men som er felles og gjensidig forpliktende for alle berørte stater.
En stats sikkerhet og suverenitet kan bare sikres ved et system av stater som anerkjenner hverandre som prinsipielt likeverdige forhandlingspartnere i utgangspunktet. Freden i 1648 i Westfalen etter 30-årskrigene var begynnelsen til et slikt statssystem i Europa. NATO og trolig også Rødt mener derimot at spørsmålet om Ukrainas medlemskap i NATO er helt opp til Ukraina selv bestemme (med støtte fra NATO!) – utenfor det internasjonale statssystemet – og følgelig uten å ta Russland med i forhandlingene.
Hans Ebbing
Medlem av Antikrigsinitiativet og SV
For 25 år siden: NATOs angrepskrig mot Jugoslavia
Av Dag-Viggo Bergtun - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/for-25-ar-siden-natos-angrepskrig-mot-jugoslavia/
Ingen, som kritiserer den russiske føderasjonens militære aggresjon mot Ukraina i dag, bør glemme at NATO førte den første angrepskrigen i Europa etter andre verdenskrig.
24. mars 1999 begynte NATO-styrker å bombe Jugoslavia uten FN-mandat. Det var alliansens første kampoppdrag i Europa og den første krigsdeployeringen av de tyske væpnede styrkene siden 1945. NATO brukte de nasjonalistiske konfliktene i separasjonen av de forskjellige statene og regionene i den tidligere føderale republikken Jugoslavia som et påskudd.
Med aktiv deltakelse fra FRG-regjeringen ble løsrivelsen av Slovenia og Kroatia forfulgt, senere Bosnia-Hercegovina og andre republikker. Den multietniske grunnloven i de respektive regionene ble nå nasjonalistisk lagt over voldelige konfliktområder. Den serbiske provinsen Kosovo ble et spesielt konfliktområde, der vestlige stater støttet militærstyrkene til den albanske UÇK mot Serbias statsmyndighet, som blant annet utførte terrorangrep mot serbiske politistasjoner.
Sommeren 1998 var det en borgerkrig i Kosovo, som OSSE forsøkte å formidle en våpenhvile for. Den amerikanske diplomaten Richard Holbrooke reiste til landet som representant for OSSE for å overvåke etterlevelsen av våpenhvilen. Samtidig planla USA militær intervensjon mot Jugoslavia, mens europeerne nok en gang inviterte representanter for den jugoslaviske sentralregjeringen og den albanske UÇK til Paris for forhandlinger i februar 1999.
I stedet for samtaler ble den albanske forhandleren Hashim Thaci, senere » President for Republikken Kosovo», blokkerte enhver avtale. Holbrooke krevde deretter at den jugoslaviske presidenten Slobodan Milošević til slutt gikk med på Kosovos uavhengighet. Da han nektet, bestemte NATO seg for å gå til krig. Uten å søke et FN-mandat eller diskutere saken i Sikkerhetsrådet, startet NATO massive luftangrep 24. mars 1999.
For å rettferdiggjøre denne krigen hevdet den tyske regjeringen den gang at en «serbisk utvisningsplan» måtte stoppes. Daværende utenriksminister Joschka Fischer («De Grønne») annonserte til og med at målet var å hindre «et nytt Auschwitz». Veteraner fra den antifascistiske kampen og de som ble forfulgt av naziregimet anklaget ham derfor for en «ny Auschwitz-løgn». Krigen mot Forbundsrepublikken Jugoslavia varte i 75 dager. Spesielt var det massive luftangrep som skulle ramme «utelukkende militære mål».
Ruinene av den statlige TV-stasjonen midt i Beograd, som fortsatt kan sees i dag, viser veldig tydelig at målet var å ødelegge den statlige infrastrukturen. Som en forholdsregel forklarte NATO-representant Jamie Shea at «collateral damage» også var president Miloševićs ansvar, ettersom han hadde motstått NATOs insistering.
Denne skaden var omfattende. I begynnelsen av april falt bomber over byen Aleksinac, og drepte tolv sivile og ødela hundre og femti hjem. I midten av april omkom 73 mennesker i det vestlige Kosovo da NATO-fly bombet et flyktningtog. Angrepet på broen ved Varvarin 30. mai 1999 er velkjent.
Mange år senere forsøkte pårørende til de drepte sivile å kreve erstatning i en sivil sak mot BRD, som ble avvist av de tyske domstolene. NATOs militære overlegenhet klarte ikke å beseire landet militært på over to måneder. At det jugoslaviske luftvernet lyktes i å skyte ned en «stealth bomber», NATOs mest moderne krigsmaskin på den tiden, var et bevis på situasjonen.
Den britiske statsministeren Tony Blair vurderte til og med å sette inn bakketropper. Men i begynnelsen av juni 1999 bestemte den jugoslaviske regjeringen seg for å gi etter for NATOs utpressing for å beskytte sin egen befolkning.
Den jugoslaviske hæren og serbisk politi trakk seg ut av Kosovo. NATO-enheter marsjerte inn i den serbiske provinsen og delte den inn i fem okkupasjonssoner. Dette satte også en stopper for bombingen. Det grufulle resultatet: rundt femten tusen mennesker ble ofre for NATOs luftangrep mellom 24. mars og 12. juni 1999.
Bevisene for NATOs krigsforbrytelser er fortsatt synlige i Beograd i dag. De viser tydelig at sivilbefolkningen er offer for slike væpnede konflikter. Vi vil også minne om at konflikten fortsatt ikke er løst. Statusen til Kosovo-provinsen under folkeretten er ikke internasjonalt anerkjent, og rettighetene til den serbiske befolkningen er heller ikke sikret. For WVF resulterer dette i den historiske erkjennelsen at bare gjennom forhandlinger og traktater under FNs ansvar kan fred oppnås.
Dan-Viggo Bergtun er Honorary President i The World Veterans Federation, som knytter sammen over 60 millioner veteraner fra 142 land i arbeid for fred og velbefinnende for veteraner som har vært involvert i kriger og konflikter. Foto: Privat
Assange-utlevering utsatt
Av skribent - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/assange-utlevering-utsatt/
Storbritannias høyesterett ber USA tilby forsikringer eller møte begrenset anke.
The Dissenter, 26. mars 2024
Samtidig som den innvilget WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange en begrenset anke mot utlevering, ble den amerikanske regjeringen oppfordret av Storbritannias høyesterett til å sende inn «forsikringer» som kunne forhindre videre saksgang.
Den britiske høyesterett, High Court of Justice, innvilget delvis WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assanges anmodning om å anke, og utsatte hans utlevering til USA. Den amerikanske regjeringen ble imidlertid gitt en mulighet til å gi «forsikringer» som kan resultere i hans utlevering i løpet av de neste månedene.
Assange ble innvilget tillatelse til å anke [PDF] med den begrunnelse at utlevering kan krenke hans rett til ytringsfrihet. Retten aksepterte at han kan bli skadelidende på grunn av det faktum at han er en ikke-amerikansk borger, og at påtalemyndigheten kan utsette ham for dødsstraff, noe som setter bom for utlevering etter utleveringsloven.
Men retten nektet å tillate Assange å anke med den begrunnelse at USA rettsforfølger ham for hans «politiske meninger», at utlevering ville krenke hans rett til en rettferdig rettssak, og at utlevering ville krenke hans rett til liv eller utsette ham for grusom og umenneskelig behandling.
Retten avviste Assanges anmodning om å inkludere «ferske bevis» relatert til angivelige bevis for at CIA-direktøren Mike Pompeo og andre CIA-representanter skisserte planer om å kidnappe eller drepe Assange mens han levde under diplomatisk asyl i Ecuadors London-ambassade.
Amerikanske tjenestemenn ble oppfordret av retten til å tilby «forsikringer» om at Assange ville bli beskyttet av det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven, at han ikke ville bli «fordomsfullt behandlet under rettssaken» som følge av hans nasjonalitet, og at dødsstraff ikke vil bli pålagt.
Stella Assange fordømte High Court for å invitere til en «politisk intervensjon fra USA for å sende et brev som sier at alt er greit. Jeg syntes dette var forbløffende.»
«Biden-administrasjonen bør ikke komme med forsikringer. De burde droppe denne skammelige saken, som aldri skulle vært fremmet. Julian burde aldri ha vært fengslet i en eneste dag,» erklærte hun videre.
Hvis den amerikanske regjeringen sender inn slike forsikringer, noe den sannsynligvis vil gjøre, kan påtalemyndigheten i det amerikanske justisdepartementet avverge en begrenset anke. De har frist til 16. april med å gi forsikringer.
En høring vil bli avholdt 20. mai dersom den amerikanske regjeringen sender forsikringer til retten.
Assange har vært innesperret i Hans Majestets Fengsel Belmarsh i nesten fem år. Utlevering ble godkjent av den britiske regjeringen i juni 2022, og WikiLeaks-grunnleggeren har forsøkt å anke i mer enn halvannet år. På den tiden har hans mentale og fysiske helse blitt sterkt forverret.
Til tross for global fordømmelse fra organisasjoner innen borgerrettigheter, menneskerettigheter, pressefrihet, journalisters fagforeninger, og ulike politiske ledere, spesielt i Australia og Europa, nekter amerikanske påtalemyndigheter å droppe anklagene mot Assange, som først ble forfulgt av tjenestemenn i president Donald Trumps administrasjon.
Assange er anklaget for 17 tilfeller av brudd på spionasjeloven og ett tilfelle av konspirasjon for å begå datamaskin-inntrenging. De uforlignelige anklagene stammer fra det faktum at han engasjerte seg i journalistikk og publiserte klassifiserte dokumenter som ble levert av den amerikanske, militære varsleren Chelsea Manning i 2010 og 2011.
I 2021 dømte High Court i favør av den amerikanske regjeringen, etter at de anket en avgjørelse fra distrikts-dommeren, som fant at utlevering ville være undertrykkende for Assanges mentale helse, gitt den utbredte umenneskelige behandlingen som er dokumentert i amerikanske fengsler. (Denne kjennelsen kom på den internasjonale menneskerettighetsdagen.)
USAs utenriksdepartement berget utleveringssaken ved å gripe inn. De tilbød «diplomatiske forsikringer» om hvordan Assange ville bli behandlet i amerikansk varetekt og minnet den britiske regjeringen om at USA og Storbritannia har en «lang historie med samarbeid» om «utleveringssaker». Det var nok til å dempe Høyesteretts bekymringer, selv om det var smutthull i løftene deres.
Risiko for dødsstraff, gitt uttalelser fra amerikanske politikere
Utlevering fra Storbritannia er forbudt dersom det er fare for at den etterspurte vil bli dømt til døden.
Under rettsforhandlingene den 21. februar aksepterte Ben Watson KC, som ble instruert til å representere den britiske innenriksministeren, at Assange senere kunne bli anklaget for «medvirkning til eller oppmuntring til forræderi» eller en mer alvorlig anklage om «spionasje» som kunne føre til dødsstraff.
«Det er ingen ordninger på plass for å forhindre ileggelse av dødsstraff,» innrømmet Watson.
Watsons svar fikk High Court til å tro at anklager om dødsstraff, gitt oppfordringer fra «ledende politikere og andre offentlige personer» i USA, kunne resultere i en dødsdom for Assange dersom han ble dømt.
Nekter Assange retten til det første endringstillegget: ‘En reell utsikt til suksess’
Videre aksepterte High Court at Assange under rettssaken ønsket å argumentere for at dersom han ble innvilget rettigheter i henhold til Det første endringstillegget [First Amendment], da ville rettsforfølgelsen bli stoppet.
«Det første endringstillegget er derfor av sentral betydning for hans forsvar mot utleveringsanklagen,» la Høyesterett til. «Videre, hvis han blir dømt, kan han ønske å påberope seg det første endringstillegget i spørsmålet om dom. Hvis han ikke får lov til å stole på det første endringstillegget på grunn av sin status som utenlandsk statsborger, vil han dermed bli skadelidende (potensielt veldig sterkt skadelidende) på grunn av sin nasjonalitet.»
Det var assisterende statsadvokat Gordon Kromberg, en ledende aktor i saken, som antydet at den amerikanske regjeringen kunne argumentere under rettssaken for at Assange ikke var beskyttet av det første endringstillegget.
«[Kromberg] avga en formell edsvoren erklæring på vegne av ankemotparten og til støtte for utleveringsbegjæringen,» hevdet Høyesterett. «Han fremstilte seg selv som i stand til å yte autoritativ bistand med hensyn til anvendelsen av det første endringstillegget. Det kan med rette antas at han ikke ville ha sagt at påtalemyndigheten «kunne argumentere for at utlendinger ikke har krav på beskyttelse etter det første endringstillegget», med mindre det var et holdbart argument for at påtalemyndigheten hadde rett til å anvendes med reelle utsikter til å lykkes.»
«Hvis et slikt argument skulle lykkes, ville det (i det minste uten tvil) føre til at søkeren blir skadelidende på grunn av hans ikke-amerikanske statsborgerskap (og dermed på grunn av hans nasjonalitet),» la retten til.
Høyesterett aksepterte bare så vidt en anke med den begrunnelse at hans rett til ytringsfrihet kunne krenkes dersom han ikke ble «tillatt å stole på Det første endringstillegget» under rettssaken.
Blir ikke tiltalt for å avsløre amerikanske forbrytelser
Retten stilte seg på Krombergs side, som hevdet at «publiseringsanklagene» mot Assange er «eksplisitt begrenset til dokumenter som inneholder navnene på menneskelige etterretningskilder».
«Det ble faktisk tatt en bevisst beslutning om ikke å sikte klageren for publisering av annet materiale av ham», uttalte Høyesterett. «Klagerens publisering av materiale som han hevder eksponerte ankemotpartens medvirkning til alvorlig kriminalitet, kan godt reise sterke offentlige interessemomenter som begrunner et høyt beskyttelsesnivå. Men ankemotparten søker ikke å straffeforfølge søkeren i disse sakene.»
I realiteten ignorerte High Court de «generelle påstandene» i tiltalen [PDF] som kriminaliserer Assange for å ha publisert alt materialet han fikk tak i. Han er anklaget for å «oppmuntre kilder» til å «omgå juridiske garantier for informasjon», «besørge den beskyttede informasjonen til WikiLeaks for offentlig formidling» og «fortsette mønsteret med illegalt å anskaffe og besørge beskyttet informasjon til WikiLeaks for distribusjon til allmennheten».
Alle anklagene stammer fra standard aktiviteter for nyhetsinnsamling, som Assange engasjerte seg i som sjefsredaktør i WikiLeaks. Disse aktivitetene ble gjennomført med det formål å publisere dokumenter om USAs kriger i Afghanistan og Irak og diplomatiske kabler som avslørte tortur, brudd på menneskerettigheter og forskjellige andre eksempler på forsømmelser fra amerikanske tjenestemenn.
Høyesteretts beslutning gjorde det klart at dersom utenriksdepartementet tilbyr et annet sett med forsikringer, da vil den amerikanske regjeringen sannsynligvis få lov til å gå videre med saken for å utlevere Assange. Det vil føre til at Assanges juridiske team innleverer en begjæring til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, i et siste forsøk på å redde ham fra å bli fløyet til et amerikansk interneringssenter for rettssak.
Utenfor High Court minnet Stella Assange pressen og Assange-supportere om at hennes ektemann er en «politisk fange. Han er journalist, og han blir forfulgt fordi han avslørte krigens sanne kostnader for menneskeliv.»
«Denne saken er en gjengjeldelse. Det er et signal til dere alle om at hvis dere avslører interessene som driver krig, vil de komme etter dere. De vil sette dere i fengsel, og de vil prøve å drepe dere.»
Artikkelen er hentet fra the dissenter:
Assange Extradition Delayed, But US May Avoid Appeal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Medredaktør for Shadowproof, vert for «Dissenter Weekly», medvert for podcasten «Uautorisert avsløring» og medlem av Society of Professional Journalists (SPJ).
– Jeg trur det ikke før jeg får se det!
Av Bjarne Berg Wig - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/jeg-trur-det-ikke-for-jeg-far-se-det/
Dette er typisk utsagn i dagligtale. «Ikke kom her og bløff!» Men – hva om vi faktisk ser det med egne øyne, og ennå ikke tror det? Hvorfor klarer vi ikke å ta inn over oss at verden faktisk er veldig annerledes en det vi har gått og trodd? Og enda verre: Vi har blitt fratatt vår fedrearv – den evigvarende kraftsystemet som har gitt oss varme hus, lave kostnader og tusenvis av industriarbeidsplasser. Nå mister vi det gradvis mens vi står og ser på.
Her er en del av det utrolige som vi nå kan se:
På NRK «Debatten», så vi for litt siden et sjikt av ledere (i 100% «våre egne statseide) monopolselskaper Statskraft og Statnett med en haug med direktører som beriker seg med rekordbonuser og lønninger som er flere ganger enn vår egen statsminister.
Vi observerer en hærskare av meglere og lobbyister i inn og utland som nå sirkler rundt og suger i seg av denne evigvarende norske honningkrukka.
Vi har for lengst fått med oss at elektrifiseringen av Nordsjøen og Melkøya vil koster skattebetalerne rundt 50 milliarder. Den gassen skal dermed ikke produsere strøm i her i Norge, men eksporteres til kontinentet for å produsere strøm der.
Fra informert hold får vi høre at Deutsche Bahn skal kjøpe stabil, sertifisert «grønn strøm» fra fjella våre i vest til 30 øre KWh «på konkurransedyktige vilkår» som de sier.
Dette systemet er rett og slett overtatt av meglere og direktører som nærmest kan velte seg i «konkurransedyktige lederlønninger og bonuser» til all evighet. Og med en norsk statsminister (også millionær) som lover i et personlig brev til EU kommisjonens «Kjære Ursula» at Norge skal stille opp med strøm til Tyskland og EU.
Tidligere industriminister, og en av veteranene i Arbeiderpartiet, Finn Lied s (1916-2014) skrev i 1997 et brev til sin venn Haakon Li:[i]
«Igjen noen ord om kraftforsyningen. Du fikk forhåpentligvis min første kommunikasjon. Jeg vedlegger et utklipp fra Aftenposten som klart demonstrerer vanviddet. På tilsvarende måte er erfaringene fra England et at kraften til forbrukerne er blitt dyrere, lønningene til sjefene høyere, til dels vanvittig høyere. For oss i AP må det sentrale spørsmålet være om en livsnødvendig infrastrukturtjeneste egner seg for markedet. Som du forstår så mener jeg nei. Særlig i en knapphetsperiode hvor vi får rasjonering på pungen»
Og litt lengre ute i brevet:
«Presset mot den kraftintensive industri blir nu uimotståelig med våre økonomer i høysetet. Den virkelige kostnad, kapital og drift, er ca. 7 øre/kWh i gjennomsnitt. Dette skyldes pionerene innsats, Evensen og Vogt. Det finnes ingen bedre måte å gi det norske folk fordel av grunnrenten enn å holde en lav kraftpris. Et system hvor ledetråden er at alle produsenter skal tjene mest mulig, representerer en omvei som resulterer i at grunnrenten forsvinner i lederlønninger og underhold av en stor sal japper i kraftomsetningen. Ja la dette være mitt 1. mai foredrag»[ii]
Finn Lied ryktet dette vanviddet, men det skulle bli enda verre:
Ikke bare mistet vi denne tilgangen på denne rimelige «grunnrenten» som Finn Lied skriver, men det ser ut til at vi har fått tilbake den adelen folket stemte nei til i 1905: – Et superrikt sjikt, alliert med internasjonal finanskapital og lobbyistene i Brussel.
Sjefen i Statnett, Hilde Tonne, som tjener 5,7 millioner kroner i året «blir matt av nordmenns strømprisklaging»[1]
En annen i dette sjiktet, banksjef Kjersti Braaten i DnB, tjente 15,8 millioner i fjor ved å sette opp rentene, og sammen med sine mange medsammensvorne, sprer om seg med sludder om «konkurransedyktige lederlønninger». Hele konsernledelsen i DNB tok ut en lønn på 87,9 millioner.
Og bakom synger de store finansinstitusjonene med Blackrock, State Street og Vanguard som eier det meste av alt i hele verden. De vet naturligvis hvor de skal se etter evigvarende inntekter. Verdien av vannkrafta er ikke bare mengden, men dens funksjon som UPS (Uninterupted power supply) batteri. Det er her den helt unike verdien ligger. Ustabil vindkraft må «ballanseres» av vannet oppe i fjellene våre. Den internasjonale finanskapitalen får nå nesten gratis tilgang på den ressursen som Gunnar Knutsen og Johan Castberg fikk nasjonal kontroll på i 1909.
Men salige Finn Lied får ha meg unnskyldt. Det skulle bli enda verre.
Nå kommer gravemaskinene og gigantmastene som store naturdrepende monstre oppe i vår skoger, åser, fjell og hav. Det er i dag hundrevis av slike monsterprosjekter i planlegging eller realisering og regjeringen garanterer for inntektene med formidable subsidier. Bare havvind koster oss skattebetalere 23 milliarder. Gjett hvem som også skal betale også denne «strømregningen».
Norge har kraftoverskudd, og sammen med CO2 fangst i våre store skoger, har vi faktisk nådd miljømålene. Men vi kan selvsagt gjøre mer for oss og for kloden: I stedet for å subsidiere internasjonal finanskapital, og ødelegge vår natur, kan vi investere i ENØK i alle hjem og alle bygg, vi kan stoppe elektrifiseringen i Nordsjøen (som uansett er et eventyr i sin siste livsfase). Vi kan fornye og forbedre vannkrafta. Vi kan fortsette å gi kraftkrevende industri sitt unike konkurransefortrinn og videreutvikle for eksempel miljøbedrifter på Herøya. Og vi kan forske og utvikle alternativer som atomkraft.
Krisa vi nå har er menneskeskapt. Den er besluttet av «trygg styring» partiene Ap og Høyre.
Men det finnes en motkraft mot det Finn Lied kalte vanviddet: Folket og demokratiet, sammen med noen få framsynte ledere. Som alle store skuter, er den vanskelig å snu.
Det hele starter med å faktisk tro det vi ser.
[1] Nettavisen
[i] Brav til Haakon Lie i 1997. Etter en artikkel av Torgrim Krokaas
Nettavisens «Drang nach Osten»?
Av Lars Birkelund - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/nettavisens-drang-nach-osten/
Adolf Hitler erklærte i Mein Kampf at han ønsket å ta i bruk Russland som «Lebensraum» for tyskere. Nettavisen har en skribent som er med i et internasjonalt samarbeid om å splitte opp Russland i 41 stater, som så skal underlegges USA/NATO/EU på forskjellige måter.
Dette er altså omtrent samme målsetning som vestlige strateger på høyt nivå har uttrykt. Jeg vet at det også er mange i Norge som syns det er en god ide. Vi kan etter min mening gå ut ifra at sånne også finnes blant russofobene på Stortinget og i utenriksdepartementet.
Russerne er naturligvis klar over dette og dermed vet de at de fører en eksistensiell krig, med USA/NATO/EU som motpart. Men hvorfor forteller ikke norske medier om det?
Nettavisens omtalte skribent og ‘Ukraina-ekspert’ heter Jørn Sund-Henriksen. Han legger ikke en gang skjul på sine ambisjoner. Det første bildet viser Henriksen på X 18. mars. Det andre viser ham i et hjertelig møte med Günther Fehlinger, østerrikeren som leder prosjektet med å splitte opp Russland i 41 stater:
https://twitter.com/J_SundHenriksen/status/1769791221419962494
Henriksen leder også Nettavisens Ukrainapodden. Det tjener ikke Nettavisen og redaktør Gunnar Stavrum til ære. For det Henriksen driver med, bortsett fra det Hitler-aktige prosjektet med å ødelegge Russland, er til dels svært uetterrettelig, ofte uten å oppgi kilder, en blanding av vulgær-propaganda og ønsketenkning. Disse uttalelsene fra i fjor sier mye om kompetansen hans:
«Russerne rekker akkurat å feire før de må trekke seg ut av Bakhmut» (20. mai).
«Putin fremstår som svært svak nå. Russland er på randen av borgerkrig» (24. juni).
«Putin er svekket og det er bra for Ukraina» (25. juni).
«Den ukrainske strategien virker» (7. september).
«Ukraina vinner slaget om Svartehavet» (14. september).
«Kritisk for russerne ved flere frontavsnitt» (20. september).
Overskriften «Russland knaker i sammenføyningene» fra 20. januar i år er naturligvis også ønsketenkning i retning av Henriksens våte drøm om å partere Russland.
Henriksen er også leder for Norsk-Ukrainsk Venneforening, som sier om seg sjøl at de «støtter Ukrainas kamp for sin legitime rett til selvbestemmelse og arbeider for økt støtte til Ukraina».
Det er greit nok. Men Henriksen ønsker altså i tillegg å ødelegge Russland, noe som kan være det egentlig målet med USA/NATO/EUs (og Nettavisens) krigføring mot Russland. Hva bør gi russerne grunn til å tro noe annet enn at USA/NATO/EU ønsker å ødelegge landet deres?
Så et annet poeng, som er at Stortinget 1. mars inviterte denne fantasten, Jørn A. Sund-Henriksen, til å orientere seg om krigen og om hva Ukraina trenger av ‘hjelp’. https://www.facebook.com/100079973192160/videos/223664547434254/
Dagen før var Henriksen på NRKs «Debatten», som denne gangen var preget av at det begynner å sige litt realisme inn i den offentlige debatten om krigen i Ukraina.
Men realismen var det Halvor Fjermeros, Robert Mood, Kai Eide, Kalle Moene og Cecilie Hellestveit som sto for. Ikke Jørn A. Sund-Henriksen. «Krim har aldri vært russisk», men ble «tatt» på 1700-tallet, sa Henriksen da.
Slikt kan man slippe unna med uten å bli korrigert på NRKs ‘Debatten’. Og Henriksen, av alle, blir invitert til å delta i debatt, mens Stortinget bruker ham som veileder.
Faktum er at Krim har vært russisk siden 1700-tallet. Og Krim ble ikke «tatt» på andre måter enn hvordan Sverige tok Jämtland og Härjedalen fra Norge på 1600-tallet, og slik USA tok Texas fra Mexico i 1845, samt New Mexico i 1912. Jfr hva Hans-Wilhelm Steinfeld sier om Krim her:
Hvis medier som NRK, TV 2, Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, VG, Klassekampen, Bergens Tidende, Vårt Land etc hadde vært ansvarlige, kritiske og uavhengige hadde de for lengst tatt tak i dette, og ikke minst i Henriksens deltagelse i en internasjonal konspirasjon. Men de lukker både øyne og ører for det, sannsynligvis fordi de ikke vil ha oppmerksomhet om denne siden ved krigen som pågår i/om Ukraina.
Det kan også tenkes at en eller flere norske redaktører er del av konspirasjonen, som er like forrykt og farlig som Hitlers «drang nach Osten». Ja, farligere. For nå finnes også atomvåpen.
Det blir i det hele tatt tydeligere og tydeligere at krigen som foregår i Ukraina først og fremst er en krig om verdensordenen, der USA kjemper for å beholde det hegemoniet de har hatt siden andre verdenskrig, med hjelp av NATO, EU og et marionettregime i Ukraina. Josep Borrell, EUs utenrikssjef, sa til CNN i går at krigen ikke kun er «et spørsmål om å støtte Ukraina fordi vi elsker ukrainere. Det er i våre egne interesser, og det er også i USAs interesse som en global aktør».
https://edition.cnn.com/videos/tv/2024/03/25/amanpour-josep-borrell.cnn
Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, ble før helgen spurt om en kommentar til denne artikkelen, men har ikke svart.
Etterretningsveteraner i USA: Den franske veien til atomkrig
Av skribent - 27. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/etterretningsveteraner-i-usa-den-franske-veien-til-atomkrig/
Frankrike kan komme til å lede det amerikanske folket nedover en vei mot en atomkonflikt som avgjort ikke er i det amerikanske folkets – eller menneskehetens interesse, advarer etterretningsveteranene president Joe Biden.
24. mars 2024
VARSLINGSMEMORANDUM FOR: Presidenten
FRA: Veteran Intelligence Professionals for Sanity
EMNE: På randen av atomkrig
Herr president:
Frankrike forbereder seg angivelig på å sende en styrke på rundt 2000 soldater – omtrent en forsterket brigade bygget rundt en panserbataljon og to mekaniserte bataljoner, med støttende logistiske, ingeniør- og artilleritropper tilknyttet – til Ukraina en gang i en ikke så fjern fremtid .
Denne styrken er rent symbolsk, i den grad den ville ha null overlevelsesevne i en moderne høyintensitetskonflikt av det omfanget og den karakteren krigen har i Ukraina i dag. Den ville ikke bli utplassert direkte i en konfliktsone, men ville tjene enten som:
(1) en skjermingsstyrke/tripwire for å stoppe Russlands fremmarsj; eller
(2) en erstatningsstyrke utplassert til en ikke-aktiv sone for å frigjøre ukrainske soldater til kamptjeneste. Den franske brigaden vil angivelig bli supplert med mindre enheter fra de baltiske statene.
Dette ville være å introdusere kamptropper fra et NATO-land i en krigsskueplass, og gjøre dem til «lovlige mål» under krigens lov.
Slike enheter ville tilsynelatende mangle et NATO-mandat. Etter Russlands syn kan dette imidlertid være et skille uten betydning. Frankrike ser ut til å satse – naivt – på at medlemskapet i NATO ville hindre Russland i å angripe franske tropper. Snarere er det høyst sannsynlig at Russland vil angripe enhver fransk/baltisk kontingent i Ukraina og raskt ødelegge/degradere deres kamplevedyktighet.
I så fall kan Frankrikes president Macron gå ut fra at han, etter russiske angrep på troppene til NATO-medlemmene – NATO-mandat eller ikke – vil kunne påberope seg artikkel 5 i NATO-pakten og få NATO-alliansen til å gripe inn. En slik intervensjon vil sannsynligvis ta form av fly som opererer fra NATO-nasjoner – og kanskje inkludere avskjæringsoppdrag mot taktiske mål inne i Russland.
På randen av atomkrig?
Doktrinemessig, og med juridisk rett, ville Russlands svar være å sette i gang gjengjeldelsesangrep også mot mål i NATO-land. Hvis NATO deretter angriper strategiske mål inne i Russland, vil på det tidspunkt Russlands atomdoktrine ta over, og NATOs beslutningssentre vil bli rammet av atomvåpen.
Vi tror ikke Russland vil sette i gang et atomangrep mot USA, men heller overlate til USA å avgjøre om de ønsker å risikere ødeleggelse ved å forberede seg på å starte et atomangrep mot Russland. Når det er sagt, har russiske strategiske styrker forbedret seg til det punktet at på noen områder – for eksempel hypersoniske missiler – overgår evnen til USA og NATO.
Med andre ord kan den russiske fristelsen til å slå først være litt sterkere enn under tidligere kriser, og vi er noe mindre sikre på at Russland ønsker å «gå ut som nummer to».
En annen urovekkende faktor er at russerne sannsynligvis vil tro at Macrons dårskap har stilltiende godkjenning fra noen sentrale amerikanske og andre vestlige embetsmenn, som virker desperate etter å finne en måte å endre banen til krigen i Ukraina – desto mer som valgene komme nærme.
Hva som må gjøres
Europa må forstå at Frankrike leder landet ned på en vei med uunngåelig selvdestruksjon.
Det amerikanske folket må forstå at Europa fører dem til grensen for atomutslettelse.
Siden russiske ledere kan mistenke at Macron jobber hånd i hanske med Washington, må USA gjøre sin posisjon offentlig og entydig klar.
Og hvis Frankrike og Baltikum insisterer på å sende tropper inn i Ukraina, må det også gjøres klart at en slik handling ikke har noe NATO-mandat; at artikkel 5 ikke vil bli utløst av noen russisk gjengjeldelse; og at USAs atomarsenal, inkludert de atomvåpnene som er en del av NATOs avskrekkingsstyrke, ikke vil bli brukt som et resultat av noen russisk militæraksjon mot franske eller baltiske tropper.
Uten en slik klarhet ville Frankrike lede det amerikanske folket nedover en vei mot en atomkonflikt som avgjort ikke er i det amerikanske folket eller menneskehetens interesse.
FOR STYREGRUPPEN,
VETERAN INTELLIGENS PROFESJONELLER FOR SANITY
William Binney, tidligere teknisk direktør, World Geopolitical & Military Analysis, NSA; medgründer, SIGINT Automation Research Center (pensjonert).
Richard Black, tidligere Virginia State Senator; oberst, USA (ret.); Tidligere sjef, strafferettsavdelingen, generaladvokat for dommer (tilknyttet VIPS).
Marshall Carter-Tripp, utenrikstjenestemann (ret) og tidligere kontordirektør i utenriksdepartementets byrå for etterretning og forskning.
Bogdan Dzakovic tidligere lagleder for Federal Air Marshals and Red Team, FAA Security, (ret.) (associate VIPS).
Graham E. Fuller, nestleder, National Intelligence Council (pensjonert).
Philip Giraldi, CIA, operasjonsoffiser (pensjonert).
Matthew Hoh, tidligere kaptein, USMC, Irak og utenrikstjenesteoffiser, Afghanistan (tilknyttede VIPS).
James George Jatras, tidligere amerikansk diplomat og tidligere utenrikspolitisk rådgiver for Senatets ledelse (Associate VIPS).
Larry C. Johnson, tidligere CIA- og utenriksdepartements antiterroroffiser.
John Kiriakou, tidligere CIA Counterterrorism Officer og tidligere senioretterforsker, Senatets utenrikskomité.
Karen Kwiatkowski, tidligere oberstløytnant, US Air Force (pensjonert), ved forsvarsministerens kontor og ser på produksjonen av løgner om Irak, 2001-2003.
Douglas Macgregor, oberst, USA (pensjonert) (tilknyttet VIPS).
Ray McGovern, tidligere infanteri-/etterretningsoffiser i den amerikanske hæren og CIA-analytiker; CIAs presidentbriefer (pensjonert).
Elizabeth Murray, tidligere assisterende nasjonal etterretningsoffiser for det nære østen, National Intelligence Council og CIA politisk analytiker (pensjonert).
Todd E. Pierce, major, dommeradvokat for den amerikanske hæren (pensjonert).
Pedro Israel Orta, tidligere CIA og Intelligence Community (inspektørgeneral) offiser.
Scott Ritter, tidligere major, USMC; tidligere FNs våpeninspektør, Irak.
Coleen Rowley, spesialagent fra FBI og tidligere juridisk rådgiver for Minneapolis-divisjonen (pensjonert).
Lawrence Wilkerson, oberst USA, pensjonert), fremtredende gjesteprofessor, College of William and Mary (associate VIPS).
Sarah G. Wilton, CDR, USNR, (ret.); Defense Intelligence Agency (pensjonert).
Kirk Wiebe, tidligere senioranalytiker, SIGINT Automation Research Center, NSA.
Robert Wing, tidligere utenrikstjenestemann (tilknyttet VIPS).
Ann Wright, pensjonert US Army reserve-oberst og tidligere amerikansk diplomat som trakk seg i 2003 i opposisjon til Irak-krigen.
Bakgrunn: Tidligere VIPS memorandum til President Biden om Ukraina:
May 1, 2022
MEMORANDUM FOR: The President
FROM: Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS)
SUBJECT: Nuclear Weapons Cannot Be Un-invented, Thus …
“The growing possibility that nuclear weapons might be used, as hostilities in Ukraine continue to escalate, merits your full attention.”
++++++++++++++++++++++
Sept. 5, 2022
MEMORANDUM FOR: The President
FROM: VIPS
SUBJECT: Ukraine Decision Time & Secretary of Defense