Nyhetsbrev steigan.no 27.03.2022
Dagens overskrifter:
Kina: USAs ambassade driver hvitvasking av nazismen i Ukraina
Rød eller blå pille? Varianter, inflasjon, og den kontrollerte demolisjonen av samfunnet
Når journalistikk om Ungarn går over alle støvleskaft
Tidligere utenriksminister i Qatar: Vi brukte 2 billioner dollar for å styrte Bashar al-Assad
Hva hadde Aristoteles ment om den aktuelle økningen av styringsrenten?
I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Bak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære
Kina: USAs ambassade driver hvitvasking av nazismen i Ukraina
Av red. PSt - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/kina-usas-ambassade-driver-hvitvasking-av-nazismen-i-ukraina/
I en redaksjonell artikkel i den offisielle kinesiske avisa Global Timas tar redaksjonen avstand fra at USAs ambassade i Beijing driver hvitvasking av den ukrainske nazisten Stepan Bandera og hans organisasjon OUN. Global Times skriver:
Den amerikanske ambassaden i Kina publiserte torsdag en artikkel som promoterte en nazi-forherligende ukrainsk organisasjon, en sterk kontrast til USAs anti-nazistiske politiske påstand.
I artikkelen den amerikanske ambassaden publiserte via sin WeChat offentlige konto torsdag kveld, kjørte den en introduksjon for å promotere Ukrainian Congress Committee of America, mens den nevnte noe ganske bekymringsfullt at organisasjonen hadde propagandert for de to filmene om Stepan Bandera og Roman Shukhevych.
Kinesiske nettbrukere fant ut at de to ukrainske historiske personene faktisk er ukrainske ultranasjonalister og fascister, og at organisasjonene de ledet jobbet aktivt med tyske nazister, og iscenesatte «raserensing» i det vestlige Ukraina og lanserte massedrap på det jødiske folket i 1940-tallet.
Andre nettbrukere avslørte også at filmene som ble godkjent av Ukrainian Congress Committee of America – nemlig Assasination: An høstmord i Munich og The Undefeated, glorifiserte de to som «Sovjetunion-motstandshelter» uten å nevne deres beryktede samarbeid med nazisten.
The Global Times fant at de aktuelle filmene viser logoen til organisasjonen i begynnelsen.
For eksempel avslørte Timothy Snyder, en historiker ved Yale University, USA, i sin A Fascist Hero in Democratic Kiev direkte at Bandera «siktet mot å gjøre Ukraina til et ettparti-fascistisk diktatur uten nasjonale minoriteter».
Snyder skrev i artikkelen at «Under andre verdenskrig drepte tilhengerne hans mange polakker og jøder,» og «Unge terrorister som Stepan Bandera ble ikke dannet av imperiene før krigen, men av fascistisk ideologi og opplevelsen av nasjonal diskriminering i Polen. «
Den ukrainske militærorganisasjonen, som ble dannet av ukrainske veteraner i Polen, fulgte imidlertid bevegelsen som forsøkte å endre Europas grenser: fascisme, bemerket Snyder.Til og med Atlantic Council, en tenketank som forsvarer USAs hegemoni, publiserte en artikkel i 2010 som sa at «den tidligere ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenkos beslutning om å gi tittelen Hero of Ukraine til nasjonalistlederen Stepan Bandera den 22. januar har utløst en storm av forargelse i og utenfor Ukraina. Kritikere anklager Jusjtsjenko for å hvitvaske en fascist fra nazitiden og forråde idealene til den oransje revolusjonen som brakte ham til makten.»
Kommentar:
Det er ganske uvanlig at offisielle kinesiske organer går inn i ideologisk og politisk polemikk om europeiske spørsmål, slik Global Times gjør her. Den første grunnen til at de gjør det kan være at det simpelthen har gått opp for kinesiske myndigheter hvor frekk og grov den vestlige rehabiliteringa av nazismen i Ukraina er, og at Kina, som sammen med Sovjetunionen tapte flest millioner mennesker under kampen mot fascismen og nazismen under andre verdenskrig, har interesse av å slå tilbake mot dette. Den andre grunnen er åpenbar: Kina kommer nå stadig tydeligere ut på Russlands side i den stedfortrederkrigen mellom USA og Russland som når føres i Ukraina.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Rød eller blå pille? Varianter, inflasjon, og den kontrollerte demolisjonen av samfunnet
Av Fabio Vighi - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/rod-eller-bla-pille-varianter-inflasjon-og-den-kontrollerte-demolisjonen-av-samfunnet/
Av Fabio Vighi. Først publisert på The Philosophical Salon 03.01.22 .
Til absolutt ingens overraskelse brakte julenissen oss enda en koronajul, med de vanlige gavene: masker, karantene, distansering, vaksinering under press, vaksinepass, fryktporno døgnet rundt, og nedstenging. To år senere, etter milliarder av nålestikk med flere eksperimentelle vaksiner, er pandemien fortsatt med oss. Denne gangen kommer det med en ekstra bonus: økende inflasjon, som minsker verdien på penger og tvinger fler og fler ut i gjeld og fattigdom. Og for å gjøre ting verre advarer nå ekspertene om mer ulikhet takket være inflasjonen. Som mine døtre ville ha sagt (inspirert av Homer Simpson): Duh!?
Kanskje, mens vi venter på instruksjonene som skal vise oss hvordan vi redder påsken, er det på tide å ta den røde pilla og ta innover oss virkeligheten: siden starten av 2020 har et makroøkonomisk virus forkledd som et pandemisk virus tatt grepet om våre liv, og forårsaket depresjon på en enorm skala, og henvist alle innbyggerne i de fleste land til ofte ekstreme typer av legalisert diskriminering.
Monetære injeksjoner og andre inokulasjoner
Den dypere hensikten med en «helsekrise» som legitimeres gjennom uendelige obligatoriske inokuleringsprogrammer kan bare forstås når den settes i sin relevante makrosammenheng, nemlig den uhelbredelige produksjonskrisa. Den kausale sekvensen å ha i mente er: økonomisk implosjon – pandemisk simulering – autoritær offensiv. Hvis det blir fullbyrdet kommer dette paradigmeskiftet til å ende i en totalitær modell av implosiv kapitalisme, kanskje såvidt tilslørt som et demokrati, men legitimert av despotisk håndtering av globale kriser som er groteskt uforholdsmessige i forhold til den reelle trusslene krisene representerer. Som «koronavaksine»-indoktrineringskampanjene har vist, med ledsagende bruk av «anti-vaxxere» som syndebukkene, er det totalitære potensialet i massepropaganda i praksis ubegrenset. For første gang i historien har de som ikke har tatt en medisinsk behandling fått skylden for at et medikamentet ikke fungerer (iallefall ikke slik vi ble lovet).
Men vi må være klar over at dagens ideologiske vold har kommet som en reaksjon på en overhengende sosioøkonomisk kollaps, som har et størrelsesforhold som vi aldri har sett maken til før. Det første sjokket var kredittkrunsjen i 2007 og den globale nedgangstiden som fulgte. Den gangen førte redningsaksjonen av finanssektoren til den europeiske gjeldskrisa (2010-11), som gjorde kvantitative lettelser (Quantitative Easing, forkortet QE. Sentralbankprogrammer som kjøper opp finansielle verdier) til sjefen av alle monetære politikker. Siden 2008 har den vanlige innblandingen fra sentralbanker blandet med QE-innsprøytninger skapt et ultra-finansialisert metode for kapitalistisk akkumulasjon som er avhengig av at det skapes kapitalbobler. Eksplosiviteten til disse boblene kom tilbake igjen midt i september 2019 med likviditetsutfordringen til Wall Streets repo(gjenkjøpsavtaler)-lånemarket. Dette igjen klargjorde veien for Virus og den perverse logikken bak ‘pandemikapitalisme’, som har latt topp 1% å øke sine formuer i rekordfart, mens middelsklassen er i ferd med å forsvinne.
Som Pam og Russ Martens har påpekt, startet sentralbanken i USA – the Fed – et ekstraordinært program, 17 september 2019, med repo-lån til sine såkalte primære handelspartnere på Wall Street (inkludert JP Morgan, Goldman Sachs, Barclays, BNP Paribas, Nomura, Deutsche Bank, Bank of America, Citibank, osv.) – de inkluderte korttidslån,14 dagers lån og lån med lengre forfallstid. 2 juli 2020 (foreløpig den siste datoen tilgjengelig i the Feds database) var den kumulative verdien av disse lånene på 11.23 billioner dollar. I all hovedsak har lånene sikkerhet i amerikanske verdipapirer. På grunn av den fragmenterte måten the Fed frigir sin informasjon på, så er det ikke mulig å vite nøyaktig hvilke lån som var utestående, og med hvor mye. Men det som har noe å si er deres enorme størrelser, som bekrefter at Wall Street tradere var på nippet av en katastrofal kræsj før Viruset kom. Ytterligere bevis på lånemarkedets svekkelse kom 28 juli 2021 da the Fed annonserte opprettelsen av en ‘Permanent Repo-Fasilitet‘, en ukentlig støtteordning på 500 milliarder dollar til the Feds 24 primære handelspartnere.
I en artikkel jeg nylig publiserte argumenterte jeg for at mottrekkene til en kommende markedskræsj ble planlagt flere måneder i forveien. Offisielle dokumenter indikerer at våre finansfyrster visste godt at den kunstige utvidelsen av pengeflyten siden 2008 var i ferd med å bli uhåndterlig, ikke minst fordi en global økonomisk sammentrekning, i 2019, nesten forårsaket nedgangstider i Tyskland, Italia og Japan, mens fra Storbritannia, Kina og andre økonomier kom det pessimistiske signaler. Det er derfor rimelig å anta at istedet for å risikere en brå og katastrofalt kollaps begynte elitene å kontrollere ulykken, kan man si, ved å ringe ambulansen på forskudd. Som vi har sett, da Wall Street repo-markedet frøys i midten av september 2019, skrev the Fed ut en høyere dose av samme medisin. En historisk utvidelse av monetær stimulus til repo-lån. Men denne gangen, under beskyttelse av pandemien. Hvis vi spoler frem til januar 2022 så gjelder den samme logikken fortsatt: «Koronakrisen» innehar fortsatt funksjonen til angstdempende medisin for den globale økonomien som synker under fjell av uholdbare underskudd og nådeløs gjeld.
Det er viktig å være tydelig på størrelsen av den monetære ekspansjonen vi snakker om her. I august 2019 ble et styresdokument publisert av BlackRock (det allmektige investeringsfondet som allerede kalles den «fjerde statsmakt«) som viste the Fed en vei ut av den kommende «dramatiske nedturen.» Den oppfordret USAs sentralbank til å implementere en «banebrytende» monetær politikk der enorme mengder penger tas rett ut av lufta og leveres «rett i hendene på offentlige og private brukere.» Denne «rett på sak» planen, som ifølge BlackRock må gjøres «permanent», ble innviet en måned senere som svar på repo-markedskrisa. Siden da, og særlig etter Virusets ankomst, har the Feds balanse økt med nesten 5 billioner dollar, en ekstraordinær økning selv når man sammenligner den med QE-redningsaksjonen på slutten av 2008. Og for å forstå det globale aspektet av denne økningen må vi legge til billionene som har blitt skapt av andre sentralbanker rundt omkring i verden, og programmer for finanspolitisk stimulans, som ‘helikopterpenger‘.
Som John Titus har forklart, det som er viktig er ikke bare den kvantitive men særlig den kvalitative karakteren på the Feds monetære manøvre. I hele the Feds historie (grunnlagt i 1913) har det aldri vært en direkte korrelasjon mellom sentralbankens printing av reserver og pengeomløpet i handelsbankene. Men siden september 2019 har de nye reservene som the Fed har skapt blitt replikert dollar for dollar som innskudd i USAs 4336 kommersielle handelsbanker. Med andre ord korresponderer utvidelsen av the Feds balanse direkte med den samlede pengeflyten i økonomien: nøyaktig den monetære medisinen som BlackRock bestilte, og som ble gjenstand for en force majeure et par måneder senere, takket været en ‘global helsekrise’ som fortsatt fungerer som en livsforsikring for finansmarkedene. Til syvende og sist er det ikke så viktig i hvilken grad «rett på sak»-strategien og de massive repo-lån programmene overlapper. Det som må poengteres er at finanskorthuset var på nippet til kollaps allerede i 2019, og at Viruset ankom til akkurat rett tid for å utløse og legitimere den monetære syndefloden med påfølgende paradigmeskifte.
Uansett hvilken pille vi velger å ta, så er det tre umiddelbare og irreversible sosiale konsekvenser av den monetære sentraliseringsprosessen som verdens mektigste sentralbanker, i samarbeideid med verdens største finansforvalter styrer: 1) inflasjon, 2) mer gjeld, og 3) en totalitær model for krisedreven kapitalisme.
Wall Street virologer
Hvordan ser vår makroøkonomiske kultur ut? Hovedtrekkene gjengis her:
– Global gjeld på over 300 billioner dollar, i eksponensiell vekst
– Hurtig økende underskudd i de fleste land
– Enorme bobler i aksje-, gjeld-, og eiendomsmarkedet
– Astronomiske bobler i derivatmarkedet
– Økende inflasjon med potensial for hyperinflasjon
Med denne eksplosive bakgrunnen, skaper Virus og varianter kyniske dekkhistorier som har til mål å fremskynde den autoritære håndteringen av den implosive retningen til moderne kapitalisme, som ikke kan reddes ene og alene av økonomisk politikk. Den uopphørlige produksjonen av en pandemisk krise er både en defensiv strategi mot kollaps, og et angrep på det som er igjen av ‘arbeidssamfunnet’, fordi den tillater elitene å bruke inflasjon til å dominere folk og gjøre dem fattige.
For meg ser det ut som det overordnede målet er den kontrollerte sprengingen av den produktive økonomien, og dens liberal-demokratiske infrastruktur, som blant annet muliggjør overføringer av kapital fra den ekte økonomien til finansmarkedene. Mens den spekulative sektoren er hyllet som det absolutte senteret for verdiproduksjon (med nye rekorder på S&P 500, Nasdaq, og Dow Jones på slutten av 2021) ender det arbeidsbaserte samfunnet opp gjeldstynget og fattig. Misforholdet mellom finanssektorens eufori og en realøkonomi i fritt fall tyder på at å styre depresjonen gjennom en overdreven ‘helsekrise’ er mye mer praktisk for elitene enn å måtte ta en sosioøkonomisk nedtur av bibelske proporsjoner på sin kappe.
Kort og greit, den globale dominansen av Viruset de siste to årene forteller oss at kapitalismen er klar for å gjøre «hva som helst» (som Mario Draghi så fint sa det i 2012) for å utsette redde rationem. Det er derfor en vrangforestilling å tenke at myndigheter, helsebyråer, og media operer uavhengig av hverandre. Virkeligheten er at det som taler gjennom dem er økonomisk og finansiell makt, selve Tingen som de mener bare eksisterer for konspirasjonsteoretikere, som om den plutselig bare døde ut som dinosaurene, eller muterte til filantropi.
Hvis vi lurer på hvordan ‘livsfarlige varianter’ blir til så kan vi bare spørre markedet. De beste virologene jobber på Wall Street. Det finnes aksjespekulanter der, som en måned før omikron dukket opp, allerede visste at koronaskrekken kom til å bli kringkastet igjen. Dette ser man på prisøkningen på aksjer i «Hold deg hjemme»-kategorien. Tydeligere enn med sine forgjengere er det opplagt at Omikron ikke har noe med pandemi å gjøre. Faktisk, slik Geert Vanden Bossche hevder, ved å fungere som en «vaksine i virusformat» representerer den «en unik mulighet til å begynne å bygge flokkimmunitet» – en naturlig mulighet som kommer til å bli ødelagt av enda en massevaksineringskampanje. Uansett, det groteske gapet mellom variantens faktiske effekt og de undertrykkende tiltakene som brukes mot den kan bare forklares med økonomi: Omikron er enda et verktøy for finansiell makt.
Med det så mener jeg at dens umiddelbare oppgave er å kontrollere inflasjonstoppen på kort sikt, siden den nye fryktkampanjen hemmer forbruk og pengebruk, og dermed hindrer den enorme pengeinnsprøytningen i finanssektoren fra å sirkulere som ekte etterspørsel i økonomien. Dette tillater sentralbanker å fortsette sitt mer eller mindre metafysiske mål om å printe penger, og dermed holde liv i finansmarkeder fulle av giftige verdier (fra MBS til komplekse derativer), zombieselskap, og monstrøse mengder offentlig gjeld. For å si det på en annen måte, sentralbankene oversvømmer finanssektoren med digitale penger for å unngå vesentlige økninger i rentene. Dette må de gjøre fordi bare selve tanken på en seriøs økning i rentene kommer til å sette av diverse tikkende bomber i disse markedet, der alt handler om tilgjengeligheten av billige kontanter.
Under forholdene som en minimalt fungerende kapitalisme skaper, kjemper man mot inflasjon netopp ved å øke prisen på penger. Men i en skjør og ekstremt gjeldstynget tid kan ikke dette skje, fordi markeder som holdes oppe av konstant stimulering med enkle penger vil lide enorme tap. En økning i rentene kommer til å utløse kjedereaksjoner i et global system som drives mer av spekulering enn BNP. På den ene siden, må pengeprinteren fortsette å printe for å påføre finansmarkedet inflasjon, på den andre siden må den resulterende inflasjon i den virkelig verden «håndteres med varsomhet» for å unngå sosialt kaos.
En liten oppsummering: Omikron-aktige varianter er, i all hovedsak, deflasjonære tiltak ment å vedlikeholde og videreføre sentralbankenes løse monetærpolitikkm og for å unngå at rentene øker, noe som vil ødelegge balansen til de fleste finansselskap samtidig som den kompromitterer offentlig gjeld og finansieringen av denne. Myndighetenes gjeld og spekulativ pengekapital henger selvfølgelig tett sammen. En dramatisk devaluering av finanssuperstrukuren vil undergrave statenes evne til å finansiere sine operasjoner. Dette er veldig selvinnlysende med land som Italia og Hellas, som har brukt de mest drakoniske tiltak mot Omikron, slik at de kan kreve ekstra pengestøtte: fra forlengelsen av statshjelp og PEPP (ECBs (europeiske sentralbanken) Pandemic Emergency Purchase Programme), til gjenforhandlingen av den Europeiske Stability and Growth Pact.
Men fordi de ikke er noe som heter et gratis måltid i kapitalismen, innebærer denne vanvittige flukten fra konsekvensene av gjeld, mer fattigdom og innstramming for nesten alle. Middelsklassen tynger seg selv med gjeld, for de er desperate etter på holde på sin status. Det er på grunn av dette at variantene brukes for å håndtere et epokeskifte mot det som ser ut som en nyføydal type av aldrende kapitalisme styrt av monetær seigniorage, og hvis varighet godt kan overgå ethvert optimistisk håp om radikal transformasjon.
Inflasjon: Privat Synd og Offentlig Dyd
Jeg har argumentert for at det foreløpig siste kapitellet i Koronasagaen har sitt utspring i et samordnet forsøk på å stagge inflasjon, som nå er så reell at selv styreleder Powell, sjef for the Fed, nylig måtte benekte sin egen mytologiske fortelling om inflasjonens forbigående karakter. I USA har inflasjonen steget til 6.8%, det høyeste siden 1982. Og hvis vi legger til huspriser kommer vi lett opp i tosifret. Løsningen? For øyeblikket, en deflasjonær variant (selvfølgelig også brukt som et massedistraksjonsvåpen) samt bruken av billige triks som å kalkulere CPI (konsumentprisindeksen) på data fra 2019-2020, for sånn å kunstig holde inflasjonen nede.
Den pågående inflasjonsøkningen er ikke bare rekordhøy i USA, men også i Storbritannia (+5,1% i november), og er den kjappeste i euroens historie. Det skaper hodebry for ECBs Christine Lagarde, som i midten av desember besluttet å ikke øke renta, og avbrøyt PEPP (med et løfte om å gjeninnføre det hvis ‘pandemien’ skulle fortsette å være et problem) bare for å trappe opp tradisjonell QE. Med andre ord, enda et tilfelle av plus ça change, plus c’est la même chose. I den grad sentralbankene er fastlåst i en viss monetærpolitikk, ser den kontrollerte håndteringen av inflasjonen ut til å være en essensiell pådriver for pandeminarrativet, fordi den bidrar til å gradvis svekke og ta over den ekte økonomien. Valutaavskriving virker som å være en funksjon, ikke en feil, med sentralbankene. Husker du World Economic Forums motto? Du skal eie ingenting, og du kommer til å elske det! Kort sagt er ikke det som skjer nå et uhell, det er planlagt.
Inflasjon er altså nyttig for å kontrollere den totalitære overgangen til et todelt globalt samfunn der en veldig liten gruppe kontrollerer tilgangen på penger, mens resten er underkuet gjennom fattigdom, kontroll og frykt. Dette, i et nøtteskall, er den kriminelle retningen til moderne kapitalisme. Og inflasjon er også et nyttig verktøy mot offentlig gjeld, fordi mengdene med inflasjonær likviditet som markedet fylles opp med demper både renter og obligasjonsrenter. Hvis the Feds nedtrapping blir virkelighet vil obligasjonsrentene stige kjapt. Men, la oss gjenta et viktig poeng: en meningsfull avsmalning ville vært katastrofal for nesten alle typer verdier, og derfor ville den ikke vart lenge. Det er derfor de nå selger oss en falsk nedtrapping, ettersom Feds balanse faktisk har økt siden Jerome Powell annonserte at de skulle minske pandemihjelpen i november 2021. Dette viser at den eneste mulige fremgangsmetoden for elitene er å offentlig late som om de bekjemper inflasjonen, mens de privat fortsetter å mate den.
Etter to år med nådeløse angrep på vår intelligens, bør selv de mest trofaste korsfarere for den offisielle narrativen finne motet til å innrømme det: Covid-19 er navnet på en koordinert respons til en systemimplosjon som blir stadig vanskeligere å håndtere. Den surrealistiske forlengelsen av pandemien viser oss at hele samfunn er tatt som gisler av reproduksjonen av fiktive verdier i finanssektoren, hvor det virker som det bare er fantasien som setter grenser. Men prisen for stadig voksende markeder er en uendelig rekke varianter, vaksinasjonsprogrammer hvert kvartal, bølge etter bølge med terrorisering fra mediene, og en hel samling av Kafkaaktige nødgrep der hensikten er å 1) Holde pengeprinteren igang mens den ekte økonomien blir undertrykt, 2) gjøre oss vant til å leve underkuet, ansikt til ansikt med en påstått force majeure; og 3) distrahere oss fra hva det som skjer i finansens Olympus, hvor det ekte spillet om våre skjebner spilles ut.
Som alle kriger kan ‘krigen mot korona’ begrunne pengetrykking og lav rente, som igjen forårsaker inflasjon. Men denne logikken kan i dag bare løse seg selv gjennom sentraliseringen av pengeflyten. Sagt på kapitalistisk, det finnes ingen annen løsning. Dette er fordi dagens inflasjonære press, som innebærer devaluering av penger og utrensking av kjøpekraft, ikke er det åpenbare resultatet av forsyningskjedekrise, slik vi har blitt fortalt. Istedet er det det unngåelige resultatet av overbruk av fiktive penger, som nå er i ferd med å forårsake en stygg ulykke.
Men bortsett fra sin deflasjonære funksjon, spiller variantene også en aggressiv ideologisk rolle: de skaper også den ideelle grobunnen for enda tettere sosiale bånd. Hvis alt går etter planen blir mesteparten av menneskeheten snart redusert til pengeslaver, som våre velgjørere vil presentere som den eneste løsningen til en Stor Devaluering som de ikke lenger vil klare å skjule. Det er derfor de må trene oss til å leve i frykt, og tvinge oss til å internalisere den nye normalen som en tilstand av total prekhærhet, masseangst, og kaos. I den pågående fasen må det ikke tillates diskusjoner om de økonomiske årsakene.
Å håndtere det uhåndterlige
La oss være tydelige på hva det store bildet innebærer: økonomien vil aldri igjen kunne returnere til de vekstnivåene som er nødvendige for sosial reproduksjon – med mindre reproduksjonen reduseres til et bunnivå gjennom den kontrollerte ødeleggelsen av arbeidssamfunnet. I årevis har vi dyrket en falsk økonomi, basert på offentlige utgifter støttet av sentralbankenes oppkjøp av verdipapirer, og lave renter. Dette har ikke noe å gjøre med ekte vekst. Vi må derfor glemme fortiden: glansdagene til den sosialdemokratiske kapitalisme er definitivt over. I en liberal sammenheng, kan man ikke lenger håpe på tilstrekkelig ekte vekst for kapitalistisk reproduksjon i vår verden. Dette følger en innebygd og objektiv grunn, som bare blir tydelig hvis vi ser på den historiske utviklingen av våre produksjonsmetoder: Siden 1970-tallet har verdiskapende arbeid gradvis blitt knust av kapitalen i seg selv gjennom dens hellige allianse med vitenskap og teknologi, styrt av konkurranse – et selvpåført handicap som funksjonærende bak ‘krisekapitalisme’ i sin stahet nekter å konfrontere.
Som følge av æraen med det Keynes kalte ‘teknologisk arbeidsledighet’, (som inkluderer undersyssselsetting og alle typer lønnsdumping), er det umulig for kapital med økende grad av organisk sammensettelse å skvise tilstrekkelig med overskuddsverdier (både relative og absolutte) ut av lønnsarbeidet, som igjen er grunnen til at den må kaste seg hode først ut i en magisk finansverden, hvor pengene selv må gjøre jobben. Som kjent forutså Marx denne tilstanden med sin teori om ‘profittratens tendens til å synke’, forklart i Kapitalens tredje volum. Men han kunne ikke forutse den implosive effekten som følger den eksponensielle veksten i automasjonsektoren, som i dag manifesterer seg som den patologiske avhengigheten som økonomier, stater og dermed hele samfunn har til fjell av fiktive penger som til slutt blir ødelagt av devaulering. Finansiell kollaps vil sannsynligvis skje når gjeldsmarkedet (som driver hele systemet) kræsjer, som igjen vil forårsake en ukontrollerbar rentetopp, og at dollaren og andre fiatpenger rundt om verden vil evaporere.
For øyeblikket blir dette utfallet utsatt med autoritære metoder. Som vi har sett har akselerasjonen med monetær kontroll, siden september 2019, blitt gjort mulig ved å fryse realøkonomien gjennom pandemisk simulering. Ved å hypnotisere massene med endeløse doser Virusfobi, og ved å underlegge dem husarrest mens de venter på et mirakelserum (som viste seg å være mirakuløs hovedsaklig for Big Pharma), har våre politiske eliter, styrt av finanseliten, tillatt sentralbanker å restituere finanssektoren mens den håndterte inflasjonsmonsteret.
Etter den feilslåtte ny-keynesianske (offentlig forbruk) og nyliberale (innstramminger og deregulering av markedet) politikk, har vi ankommet fasen ‘pandemisk kapitalisme’, som snart vil følges av andre tyranniske forsøk på å håndtere det uhåndterlige. På kapitalistisk, finansiell arroganse er den uunngåelige konsekvensen av kapitalens manglende evne (som øker og blir verre) til å skape nye typer overskuddsverdier – et symptom med så traumatiske konsekvenser at vi gjør hva som helst for å unngå å konfrontere det. Men forlengelsen av unntakstilstander kommer ikke til å redde oss fra kræsjet, som antakeligvis vil arte seg som en kontrollert ulykke, ovenfra og ned. Elitene vet at en plutselig hyperinflasjonær eksplosjon vil føre til ukontrollerbare bølger av sosial uro. Men de vet også at de kan forsøke å håndtere den økonomiske nedsvingen gjennom krisemaksimering og den gradvise slavebindingen av de redde massene.
Derfor bør vi forberede oss. For eksempel ved å bygge autonome nettverk og samfunn, som ikke er avhengig av en modell for sosial reproduksjon som er i oppløsning (og dermed stadig mer voldelig). Politikk, slik vi lever den i dag, er nå totalt underkastet de økonomiske dogmene, og derfor frarøvet all frigjørende kraft. Den politiske venstresiden har tatt den blå pilla, ifølge Franco «Bifo» Berardi, og den kan bare tilby falske perspektiver:
«Det er ingen politisk vei ut av apokalypsen. I tretti år har venstresiden vært det viktigste politiske verktøyet for den ultrakapitalistiske offensiven, og den som fester sin lit til venstresiden er en idiot som fortjener å bli sveket, siden svik er den eneste aktiviteten som venstresiden er kapabel til å utføre med stor kompetanse.»
Originalens tittel: RED PILL OR BLUE PILL? VARIANTS, INFLATION, AND THE CONTROLLED DEMOLITION OF SOCIETY
Oversatt til norsk for steigan.no av Martin Langvad.
Når journalistikk om Ungarn går over alle støvleskaft
Av red. PSt - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/nar-journalistikk-om-ungarn-gar-over-alle-stovleskaft-2/
Reportere uten grenser ødelegger tilliten til journalistyrket med sin karakteristikk av Ungarns statsminister Viktor Orbán. Dette skriver journalisten Thomas Vermes i en artikkel i Journalisten. Det hører med til historien at innlegget ble refusert både i Aftenposten og Klassekampen.
Vermes skriver:
«2. juli offentliggjorde RSF (Reportere uten grenser, vår anm. red.) 2021-versjonen av sin årlige liste over Pressefrihetens rovdyr (Press Freedom Predators). Der ble Orbán for første gang satt på denne lite ærefulle lista – på lik linje med blant annet Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, som var ansvarlig for drapet på, parteringen av og forsvinningen til den kritiske journalisten Jamal Khashoggi.
Rent sprøyt som journalistikk
Kravet for å kvalifisere til RSFs rovdyrliste er ifølge deres hjemmeside følgende:
Alle er stats- eller regjeringssjefer som tråkker på pressefriheten ved opprettelse av et sensurapparat, vilkårlig fengsling av journaliser eller oppmuntrer til vold mot dem, uten selv å ha blod på sine hender fordi de direkte eller indirekte har fått journalister til å bli myrdet. (Min oversettelse).
Alle som kjenner Ungarn vet at det er rent sprøyt at noe sånt skjer der. At en såpass tung journalistisk aktør som RSF tillater seg dette, er et signal til journaliststanden: Skriv hva dere vil!»
Kritikkverdig – men hvor ille?
Vermes går inn på noe av kritikken mot Ungarn:
«Derfor er jeg også skeptisk når jeg leser i Aftenposten at ungarske LHBT-folk er blitt så redde på grunn av den mye omtalte «pedofili»-loven, at de vurderer å flytte fra landet.
Det er ingen tvil om at den nye loven er negativ for LHBT-folket. Men flytte?
24. juli var det rekordstor oppslutning om Budapest Pride, som ble arrangert for 26. gang. Det betyr selvsagt ikke at tingenes tilstand er bra der – heller. Motdemonstranter provoserte, vold og diskriminering forekommer. Men i lovverket er homofilt partnerskap for lengst innført.»
Vermes, som sjøl er fra Ungarn, skriver at han ikke har noen grunn til å forsvare Victor Orbán, men at han vil forsvare journalistikken mot skriverier som undergraver tilliten til yrket.
Kommentar: En annen agenda ligger under
For egen del vil vi føye til:
Når EU og RSF blinker ut Ungarn som versting, så er det ikke fordi demokratiets vilkår er verre enn i andre europeiske land. Hadde man ønsket kunne man for eksempel ha sett på Macrons bruk av tusenvis av politisoldater til å slå ned de gule vestenes fredelige demonstrasjoner med til dels ekstrem vold. Det gjør man ikke.
Men Orbán er «enfant terrible» i EU fordi han nekter å bøye seg for mange av EU-kommisjonens overstatlige direktiver – og fordi han i disse dager nekter å bryte Ungarns gode forhold til Russland.
Orbán har sagt at sanksjonene er «i strid med Ungarns interesser».
Sanksjoner, la han til, «ville bety at den ungarske økonomien ville bremse ned og deretter stoppe i løpet av et øyeblikk». Orban sa at 85 prosent av Ungarns gass og mer enn 60 prosent av oljen kom fra Russland, og la til at blokkering av russisk energieksport ville tvinge ungarerne til å «betale prisen for krigen». I motsetning til andre EU-land som grenser til Ukraina, har Ungarn nektet å forsyne naboen med våpen og har nektet å la våpenforsendelser krysse grensa til Ukraina.
Mer skal det ikke til i dagens Europa for å bli utnevnt til «versting».
Tidligere utenriksminister i Qatar: Vi brukte 2 billioner dollar for å styrte Bashar al-Assad
Av red. PSt - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/tidligere-utenriksminister-i-qatar-vi-brukte-2-billioner-dollar-for-a-styrte-bashar-al-assad/
Tidligere utenriksminister i Qatar, Hamad bin Jassim, sier til Qatar-TV at den militære operasjonskommandoen i Jordan og Tyrkia har brukt 2 billioner dollar på å fjerne Syrias president Bashar al-Assad.
Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani, sa i oktober 2017 at den væpnede «opposisjonen» i Syria var under kommando av fremmede makter helt fra begynnelsen av: USA, Saudi Arabia, Tyrkia og Qatar. «I et intervju med Qatari TV onsdag avslørte bin Jaber al-Thani at landet hans, sammen med Saudi-Arabia, Tyrkia og USA, begynte å sende våpen til jihadister fra «første øyeblikk».»
Nå får vi også vite prislappen for krigen mot Syria. Hamad bin Jassim sier at Saudi-Arabia ba om et budsjett på 2 billioner dollar, 2.000 milliarder dollar, eller to norske oljefond! Så mye for «det folkelige opprøret»!
Hva hadde Aristoteles ment om den aktuelle økningen av styringsrenten?
Av Terje Sørensen - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hva-hadde-aristoteles-ment-om-den-aktuelle-okningen-av-styringsrenten/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
I en nylig artikkel i nettavisen steigan.no med overskriften «Mer covid-19-dødsfalksfakseri fra helsemyndighetene?», https://steigan.no/2022/03/mer-covid-19-dodsfallfiksfakseri-fra-helsemyndighetene/ skriver jeg helt innledningsvis:
(sitat)
Når man først griper fatt i et tema, får man lett tak i nye tråder som, når de nøstes inn, leder til interessante funn og tanker.
(sitat slutt)
Dét skjedde faktisk for noen dager siden da jeg på internett googlet etter mer info om norske helsemyndigheters covid-19-opplysninger. Jeg ble avsporet av nyheten om Jens Stoltenberg som frasa seg stillingen som påtroppende sentralbanksjef, og jeg braktes naturlig videre til Ida Wolden Baches overtakelse av samme og deretter geleidet til nyhetene om Sentralbankens styringsrenteoppjustering med 0,25 prosentpoeng og den mest sannsynlige, fortsatte økningen til drøye 2,5 prosent i løpet av noen få år med de betydelige negative konsekvenser det vil kunne ha på økonomien til i alle fall «vanlige folk». Mer googlesøk på «renter» brakte meg deretter til Shakespeares roman «The Merchant of Venice», som hørte til mitt pensum på engelsklinjen på Vahl Gymnas rundt 1967, og der – ikke på Vahl, men i romanen – pengeutlåneren, jøden Shylock krevde ågerrente i form av et pund kjøtt fra låntakergarantisten, Antonio, om lånet ikke ble innfridd.
Videre leste jeg hos Google at den greske filosofen Aristoteles sånn rundt 350 år før Kristus i sin bok «Politikken», Bok 1, Kapittel 10, hadde tatt for seg temaet «ågerrente». Og derfra hitsetter jeg min egen frie oversettelse (ikke fra gresk som jeg ikke forstår et ord av, men fra engelsk):
(oversettelse)
Det finnes som jeg (Aristoteles, min merknad) har sagt, to slags velstandsskaping; den ene er en del av husholdningsadministrasjonen, den andre er detaljhandel: den første nødvendig og hederlig, mens det som består i å bytte, bør bli sensurert; for det er unaturlig og en metode der folk får gevinst fra hverandre. Den mest hatede typen, og med størst grunn, er åger, som gjør en gevinst ut av pengene selv og ikke fra det naturlige formålet med lånet. For pengene var ment å bli brukt i bytte, men ikke å øke med renter. Og dette begrepet «renter» som betyr fødsel av penger fra penger, brukes til avl av penger fordi avkommet ligner foreldrene. Derfor er dette det mest unaturlige i en metode for å skaffe seg rikdom.
(oversettelse slutt)
Jeg antar at dagens «vanlige folk» med høye lån og familiedriftskostnader, vil trykke Aristoteles til sine bryst!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Av Pål Steigan - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/i-sitt-angrep-pa-steigan-no-folger-faktisk-dreieboka-til-usas-utenriksdepartement/
Det den såkalte «faktasjekkeren» gjør, er ikke journalistikk, det er å skade norske medier på vegne av en fremmed makt.
I en svær artikkel i VG under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier har Sofie Svanes Flem og Geir Molnes fra Faktisk.no publisert et voldsomt angrep på oss der de beskylder oss for å spre russisk desinformasjon. Vi skal seinere ta for oss noen av enkelthetene i denne kritikken, men vil her bare peke på hvor hele tankegangen, metoden og begrepsbruken til de to angivelige journalistene kommer fra.
For det er ikke journalistikk de to driver med. De opptrer som det amerikanske utenriksdepartementets medieagenter i Norge. De har ikke gjort noen spesiell hemmelighet av det heller, men dette kan ha gått leserne hus forbi siden det drukner i all teksten deres.
Det leseren likevel bør merke seg er enkelte pussigheter i begrepsbruken til Flem og Molnes. De skriver om «tredje pilar» og «økosystem» og innrømmer at dette begrepsapparatet kommer direkte fra USAs utenriksdepartement:
«Natos senter for strategisk kommunikasjon (Stratcom) bruker begrepet informasjonsvasking. Det innebærer at informasjon går gjennom flere mellomledd som forvrenger og skjuler opprinnelsen – slik at den til slutt skal fremstå som legitim.
Det amerikanske utenriksdepartementet kaller nettverket et økosystem. Aktører henter stoff fra hverandre, oversetter, bearbeider og foredler det videre. Deretter blir det plukket opp av en tredje aktør.
– Dette kan øke omfanget og spredningen, men også bidra til å tåkelegge hvor nyheten opprinnelig kommer fra, sier Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).»
Penneknektene i Faktisk gjør altså ikke en gang noe forsøk på å skjule at de tar dreieboka fra US State Department, NATO og FFI.
Dette bygger på et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Der finner man både begrepsbruken og tenkemåten, og Faktisk har bare fulgt dreieboka til siste komma. I innledningskapittelet til dokumentet heter det:
«Som den amerikanske regjeringens dedikerte senter for motvirke utenlandsk desinformasjon og propaganda, Global Engagement Center (GEC) i U.S.A. Utenriksdepartementet har mandat til å avsløre og motvirke trusler fra ondartede aktører som bruke disse taktikkene. På dette feltet fortsetter Russland å være en ledende trussel. Avdelingen jobber med tverretatlige og globale partnere å møte denne utfordringen, med GEC som spiller en nøkkelrolle i å koordinere innsats og hjelpe til med å lede en global respons.»
FFI er en av State Departments globale partnere, og det Faktisk gjør er å inngå i deres «globale respons».
Det heter videre:
«I tråd med det målet, trekker denne rapporten på offentlig tilgjengelig rapportering for å gi en oversikt av Russlands desinformasjon og propaganda-økosystem. Russlands desinformasjon og propaganda-økosystem er samlingen av offisielle, proxy, og ikke-tilordnede kommunikasjonskanaler og plattformer som Russland bruker til å skape og forsterke falske fortellinger. Økosystemet består av fem hovedpilarer: offisiell myndighetskommunikasjon, statsfinansierte globale meldinger, dyrking av proxy-kilder, bevæpning av sosiale medier og cyberaktivert desinformasjon. Kreml har direkte ansvar for å dyrke disse taktikkene og plattformer som en del av sin tilnærming til bruk informasjon som et våpen. Den investerer massivt i sine propagandakanaler, sine etterretningstjenester og sine fullmektiger å utføre ondsinnet nettaktivitet til støtte deres desinformasjonsinnsats, og det utnytter utsalgssteder som gir seg ut som nyhetssider eller forskning institusjoner for å spre disse falske og villedende fortellinger. Denne rapporten fokuserer også spesielt på om Russlands taktikk for å utnytte proxy-stemmer som sprer pro-Kreml desinformasjon og propaganda. Den inkluderer profiler på et tverrsnitt av medier som spiller denne rollen i det bredere økosystemet, og det forklarer hvordan de fungerer som kritiske bindevev til de andre pilarene innenfor bredere økosystem.»
Gjennom dokumentet fra USAs UD blinkes det så ut det de kaller «proxy-kilder», og det gjelder nettsteder som The Strategic Culture Foundation, Global Research, New Eastern Outlook og SouthFront. (side 12-13)
Og som man vil se av VG-artikkelen til Faktisk, har de svelget både begrepsbruken, tenkemåten og uthengninga fra USAs UD med krok, søkke og snøre. Det samme gjelder denne figuren John Færseth, som mediene stadig kommer trekkende med, uten at det er klart hva slags kompetanse han har eller hvem han jobber for.
«Færseth beskriver et nettverk av nettsteder og blogger som fungerer i et slags økosystem med RT. De lenker til hverandre, utveksler stoff og blir sitert eller intervjuet i RT og Sputnik.»
Faktisk er villige soldater i en informasjonskrig
Vårt poeng her er ikke om disse nettstedene i mer eller mindre grad er påvirket, styrt eller infiltert av russiske myndigheter. Det har vi ingen forutsetninger for å uttale oss om. Men poenget er at det har ikke Faktisk heller. Når de skriver at det er slik, så er det fordi USAs UD skriver at det er slik. Da slutter de å drive journalistikk og går over til å bli propagandasoldater i USAs globale informasjonskrig.
Vår metode er totalt forskjellig, og den er journalistisk. Grunnen til at det er så lett for propagandasoldatene i Faktisk å finne kildene våre, er at vi alltid oppgir våre kilder. Bygger vi en informasjon på en artikkel i russiske RT.com, så lenker vi til den. Leserne kan sjekke sjøl. Og når vi gjør det, er det ikke for å si at dette dermed er en sannhet, men for å gi leserne informasjon om hva som er det russiske synet på en sak.
Det samme gjør vi med stoff fra USAs UD eller medier som er knyttet til Pentagon eller CIA.
Det pågår en global informasjonskrig som del av eller forberedelser til en virkelig krig, og det er ikke bare to parter som fører den. Blant de mer aktive i tillegg til USA og Russland er Storbritannia, Israel, Tyrkia, Kina, Qatar, Tyskland og Frankrike. Og Norge, naturligvis. Dette er på statlig nivå. I tillegg kommer de multinasjonale selskapene, som teknogigantene, BigPharma, BlackRock og så videre, samt tenketanker som Council on Foreign Relations, World Economic Forum, Brookings og så videre og stiftelser som Soros Foundation, Rockefeller Foundation og Bill & Melinda Gates Foundation.
Det beste vi kan gjøre på denne informasjonspolitiske slagmarka er å følge vårt journalistiske instinkt, grave etter forbindelsene mellom disse aktørene og ikke minst: følge pengene. Og når vi gjør det, viser vi alltid fram kildene våre til leserne. Vi gjør alltid rede for hvor vi henter opplysninger fra.
På toppen av det hele er det slik at en del av de mediene som er knyttet til den ene eller andre parten i denne krigen faktisk kan levere god journalistikk. Vi ser ingen grunn til ikke å gjøre leserne kjent med denne journalistikken.
Se det mørke nettverket bak Faktisk.no
Facebook er sjøl en del av et mørkt nettverk som er forbundet med penger og virkelige relasjoner til USAs hemmelige tjenester.
La oss begynne med Poynter, den såkalte faktasjekkerorganisasjonen som Faktisk.no er medlemmer av og får mye opplæring og inspirasjon fra. De ble opprettet med støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation.
The Poynter Institute for Media Studies, Inc. fikk i 2015 382.997 dollar fra Gates.
Poynter er forøvrig finansiert av andre svært rike institusjoner, som Charles Koch Foundation, Facebook, Google News Initiative (nettgigantens prosjekt for å kontrollere mediene), National Endowment for Democracy (CIAs sivile front) og Open Society Foundations (Soros), for å nevne noen.
Og som vi vet var jo Bill Gates ikke bare en god venn av den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein, Gates er også en stor sponsor av WHO, og Faktisk.no gjør så godt de kan for å forsvare både Gates og WHO fra kritikk.
Les: Er Faktisk.no habile når de rykker ut til forsvar for Bill Gates?
Faktisk.no er eid av de største mediebedriftene i Norge. Schibsted er Norges største aviseier og kontrollerte 27 prosent av avisopplaget i 2014. Dette innbefatter også enkelte små lokalaviser eid gjennom regionavisene. Schibsted eier VG, som eier 16,67% av Faktisk.no. Schibsted er også største aksjonær i Polaris, som også eier 16,67% av Faktisk.no. Dermed har Schibsted god kontroll over 33,33% av Faktisk.no, og er dermed største aksjonær også der.
Wall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted
Den største av finansinvestorene i Schibsted er den ikke helt ukjente giganten State Street, som har kjøpt seg opp til 10 prosent i selskapet. State Street vil være kjent for leserne av steigan.no som en av de tre investeringsfondene vi gjerne kaller «de vanlige mistenkte». BlackRock og Vanguard er de to andre. I Schibsted er State Street anføreren for ei gruppe Wall Street investorer som til sammen eier rundt 48 prosent av Schibsted. Se Proff.no.)
Litt egne undersøkelser har Faktisk gjort
I sin iver etter å «ta oss» har i hvert fall Faktisk funnet ut følgende:
«Steigan.no var i fjor på 19. plass på Storyboards liste over norske nettsteder med mest spredning i sosiale medier. Nettstedet hadde større spredning enn aviser som Dagens Næringsliv, Vårt Land og Adresseavisen.»
Det er jo ikke så verst tatt i betraktning av at 100% av våre inntekter er basert på små bidrag fra tusenvis av lesere og at markedsbudsjettet vårt ligger på noen hundrelapper i måneden.
Bak NATOs ‘kognitive krigføring’: ‘’Kampen om hjernen din’’ ført av vestlige militære
AvBen Norton - 27. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/bak-natos-kognitive-krigforing-kampen-om-hjernen-din-fort-av-vestlige-militaere/
Av Ben Norton, The Grayzone.
Vestlige regjeringer i NATOs militære allianse utvikler taktikk for «kognitiv krigføring», og bruker de antatte truslene fra Kina og Russland for å rettferdiggjøre en «kamp for hjernen din» i «det menneskelig domene» for å «gjøre alle om til våpen.»
NATO utvikler nye former for krigføring for å føre en «kamp om hjernen», som den militære alliansen uttrykte det.
Det USA ledede NATO militærkartellet har testet nye former for hybridkrigføring mot sine erklærte motstandere, inkludert økonomisk krigføring, cyberkrigføring, informasjonskrig og psykologisk krigføring.
Nå spiller NATO ut en helt ny kamp som den har kalt kognitiv krigføring. Den nye metoden beskrives som «våpenisering av hjernevitenskaper», og innebærer «hacking av individet» ved å utnytte «sårbarheten til den menneskelige hjernen» for å implementere mer sofistikert «sosial engineering».
Inntil nylig inndelte NATO krig i fem forskjellige operasjonelle domener: luft, land, sjø, rom og cyber. Men med utviklingen av kognitive krigsføringsstrategier diskuterer den militære alliansen et nytt, sjette nivå: «menneskelig domene».
En NATO-sponset studie av denne nye formen for krigføring i 2020 forklarte dette tydelig:
«Selv om handlinger som utføres på de fem domenene blir utført for å ha en effekt på det menneskelige området, er kognitiv krigføring å omgjøre alle til våpen.»
«Hjernen vil være slagmarken i det 21. århundre,» understreket rapporten. «Mennesker er det omstridte domenet», og «fremtidige konflikter vil trolig oppstå blant menneskene digitalt først og fysisk senere – i nærheten av knutepunkter for politisk og økonomisk makt.»
Den NATO-sponsede studien om kognitiv krigføring i 2020
Samtidig som den NATO-støttede studien insisterte på at mye av forskningen om kognitiv krigføring er utviklet for defensive formål, innrømmet den også at den militære alliansen utvikler offensive taktikker, og uttalte: “Mennesket er ofte den viktigste svakheten, og det bør erkjennes at for å beskytte NATOs menneskelige kapital, men også for å kunne dra nytte av våre motstanderes svakheter. ”….