Nyhetsbrev steigan.no 27.02.2023
Vil de folkevalgte avvikle rettsstaten?
Hvorfor er Norge hansken som passer på USAs hånd?
Fascistisk terror i Ukraina med vilkårlig gatejustis
Tre millioner flere uføre i USA etter «vaksinene»
Utredningshysteri uten positiv betydning for energipolitikken
Hvilke planer har WHO – egentlig?
Hva med Belarus når Sverige, Finland og Ukraina er temmet og brakt på plass?
Vil de folkevalgte avvikle rettsstaten?
Av Kari Elisabet Svare - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/vil-de-folkevalgte-avvikle-rettsstaten/
Under «pandemien» utstedte regjeringa midlertidige forskriftshjemler om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten. Disse forskriftene utløper 1. juli 2023. Forlengelsen av midlertidighet har vært til høring i 2021 og 2022. Nå ønsker regjeringa å gjøre forskriftene permanente og juridisk bindende. Forslaget er lagt ut på høring med svarfrist 11. april 2023. Det begrunnes med at FHI og Helsedirektoratet antar at covid-19 situasjonen er uforutsigbar, og at nye tiltak kan bli nødvendige.
Vi må verne om, ikke avgi retten til demokratiske friheter
Verdens Helseorganisasjon, WHO, bestemmer om en smittsom sykdom skal kunne kalles pandemi. Lista, for å gjøre dette, er senket. Organisasjonens formål er «å sørge for en høyest mulig levestandard for verdens befolkning.» Formuleringa lyder edel, men betinger at medlemmene er hederlige, nøytrale og uselviske. Norske politikere kan ikke garantere at medlemmene ikke har tette bånd til vaksineindustrien. Menn som Bill Gates er blant dem som har tjent rått på vaksinesalg. Hvor dypt er han involvert?
Store deler av verden ble påført økonomisk nedgang grunnet nedstengninger og store, statlige overføringer til kyniske produsenter. Dette forårsaket økt nød og større sult. Å legge til rette så noen kan berike seg på kriser er umoralsk.
Allerede mektige medinsikonsern utvidet sin rikdom og makt under pandemien. Det er snakk om kyniske markedsaktører som blant annet er skyldige i opioid epidemien: Pushing av legal narkotika som fører til avhengighet og selvmord. Rundt 600.000 overdosedødsfall i USA og Canada i løpet av de siste 20 årene ifølge tidsskriftet The Lancet.
Fra rådgivende til autoritær
Med tanke på at WHO arbeider med å endre sitt mandat fra å være rådgivende til å bli overnasjonalt, bør både politikere og folk stille seg skeptiske til lovforslaget. I disse dager erfarer vi konsekvensen av at kraftproduksjonen er overgitt og blir styrt av kyniske markedskrefter. Vedtas lovforslaget vil essensielle menneskerettigheter automatisk bli satt til side neste gang WHO definerer en sykdom som pandemi. Vår frihet til å møtes, bevege oss samt ytre oss fritt, vil bli erstattet med vaksine-tvang og -pass og straff av diverse slag. Karanteneplikt, isolasjon og utestengning kommer dessuten på kant med flere paragrafer i grunnloven. Uansett hvor rigide bestemmelser vi blir pålagt, vil ikke de folkevalgte ha noe å si.
Mye gikk galt under forrige nedstengning
Amnestys Årsrapport 2020/21 konkluderer med at covid-19 rammet sårbare grupper hardt «Covid-19-pandemien har avslørt en systematisk ulikhet rundt om i verden. Samtidig har ledere brukt covid-19 som en unnskyldning for å undertrykke befolkningen sin», står det i rapporten.
Volden økte, særlig mot kvinner og barn. Covid-19 forverret en allerede vanskelig situasjon for flyktninger, asylsøkere og migranter. Mange ble sittende fast i forferdelige leirer der smittefaren var stor. Kritiske røster ble kriminalisert. Ytringsfriheten må vernes om.
Amnesty kritiserer 60 land for brudd på internasjonal lov samt menneskerettigheter i koronaens navn. I 83 land ble sårbare grupper på forskjellig vis diskriminert.
Politivolden tiltok i mange land. Protester ble slått hardt ned, også i Europa. På Filippinene sa president Rodrigo Duterte at han hadde beordret politiet å «skyte for å drepe», og folk ble drept. Han var ikke den eneste som mente at de som protesterte eller forårsaket «problemer måtte plages» (Macron), straffes, få svi. Dvs de som av diverse grunner ikke tok vaksinen.
Vaksinekritikk
For det første var vaksinene hastegodkjente og ikke forsvarlig utprøvd før de ble tatt i bruk. Dessuten holdt de ikke det vi ble lovet. De forhindret verken smitte eller død og gir ikke beskyttelse mot long covid. Det siste ifølge en studie utført av forskere ved Oslo Universitetssykehus.
Det hevdes fortsatt at vaksiner forhindrer alvorlig sykdom. Men hvordan kan vi vite? I hvilken grad er utsagnet basert på en antagelse? Det er mye vi ennå ikke vet, for eksempel om langtidsvirkninger. I desember var overdødeligheten 19 prosent i EU og 21 prosent i Norge. Kan det skyldes vaksinene? Dette bør utredes grundig før lovforslaget i det hele tatt kan vurderes.
Bivirkningene, som så langt er registrert, har fått minimal oppmerksomhet. FHI informerte om 5135 alvorlige sådanne 22/11-22. I verste fall har vaksiner forårsaket død. Tallene antas å øke skriver FHI. Vi må derfor ha lov til å reservere oss uten å bli uthengt, utskjelt, diskriminert.
Gode grunner til ikke å forhaste seg
Lovforslaget kommer innen vi har rukket å kartlegge covid-konsekvensene helhetlig. En forhastet lov, som vil få svært alvorlige følger, må ikke vedtas.
Sist jeg fant gjennomsnittsalderen for covid-dødsfall lå den på 83/84 år. Det tilsier at stenging av barnehager, skoler og universiteter, som utgjorde en uhyre stor belastning for barn, unge, lærere og foreldre, var unødvendig.
For litt siden ble vi informert (NRK) om at 4 millioner nordmenn har hatt korona. Da jeg fikk covid i november, forsøkte jeg å få tilfellet registrert. Men nei, det gjorde man ikke lenger. Det vil si at smitten er sluppet løs uten at det har medført drama og katastrofer.
Forøvrig er jeg en person i risikogruppa, som bare hanglet litt ei ukes tid. Hvorfor ble noen veldig syke, mens enkelt ikke en gang ble smitta? Den slags bør det forskes på. Dessuten er det av interesse å vite hvor sterke antistoffer vi, som har gjennomgått sykdommen, har fått og hvor lenge de varer. Hva gjør det med allmennhelsa om naturlig immunitet skal erstattes med vaksiner for alt?
Hvis norske myndigheter må adlyde WHO hver gang institusjonen finner det nødvendig å vaksinere all verdens folk, risikerer vi å bli forsøkskaniner for medisinprodusentene.
Forhindret ansiktsmasker smittespredning? Dette skal testes på 5000 frivillige. Så spørs det hvordan. Resultatet vil avhenge av metode. Forøvrig finnes det studier fra andre land som viser at masker har minimal hensikt, men slike resultater når ikke fram til norske medier. Det er og utført studier som peker på andre uheldige virkninger grunnet nedstengning og vaksiner. Blir de sensurert?
Ellers oppdaget vi at sykehusplasser og utstyrslagre var lagt ned for å spare utgifter. Store kutt i helsebudsjettet vil ikke på å bøte på dette og gjøre oss bedre beredt i tilfelle nye kriser.
Propaganda og indoktrinering
er metoder vi forbinder med regimer vi ikke vil sammenligne oss med. De massive covid-sendingene overøste oss daglig med fryktpropaganda og oppfordring om å delta på dugnad. Snart ble uvaksinerte stemplet som uansvarlige og utsatt for hets og sjikane.
I tillegg finner jeg det svært foruroligende at læreboka «Fabel 10» innehar kapittelet «Koronafornektere og vaksineskeptikere». Innholdet kommer på kant med formålsparagraf (§ 1-1) som sier at skole og undervisning skal «vise respekt for den einskilde si overtyding», og fremme «åndsfridom og likeverd». Kapittelet kveler meningsmotstand hos unge og fratar dem grunnlaget for diskusjon ettersom de skyldige allerede er stempla som tomsinger og vranglærde. Modig er den som tør mene noe annet og utsette seg for hånord og latter i de sårbare tenåra
Det er mange gode grunner til at ikke må forhaste oss med å avvikle rettsstaten til fordel for et rigid smittevernregime og overgi mer styring og kontroll til flere kyniske aktører.
Jeg anbefaler alle å sende inn svar:
https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2961899/
Kari Elisabet Svare
Les også: Regjeringa ønsker en lov om tvungen isolering, smittekarantene og andre begrensninger av bevegelsesfriheten
Ja eller nei til den permanente smittevernstaten?
Noen Covid-restriksjoner var «idioti» sier Tysklands lockdownsjef
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Hvorfor er Norge hansken som passer på USAs hånd?
Av Pål Steigan - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hvorfor-er-norge-hansken-som-passer-pa-usas-hand/
I en oppfølger av sin avsløring av Norges og USAs rolle i sprengninga av Nord Stream rørledningene har Seymour Hersh tatt opp de lange linjene i Norges hemmelige og illegale samarbeid med USA. Han viser der at Norge spilte en nøkkelrolle i å utføre den provokasjonen som ga USA påskudd til å utløse Vietnamkrien, en krig som endte med over tre millioner døde og et uhyrlig antall skadde i Vietnam og nabolanda.
Av Pål Steigan.
Les: Fra Tonkinbukta til Østersjøen
Dette reiser unektelig spørsmålet om hvilken rolle Norge har spilt for USAs imperialisme i tida etter annen verdenskrig. Norge støttet som kjent også USAs og vestmaktene i Koreakrigen og bidro blant annet gjennom at norske skip fraktet de amerikanske soldatene til Korea. Koreakrigen førte til at minst 2,5 millioner mennesker ble drept.
Her spilte nok Norges rolle som verdens største skipsfartsnasjon en viktig rolle, men dette får bli tema for en annen artikkel. Det vi kan slå fast er at det har vært et svært tett samarbeid mellom Norge og USA siden annen verdenskrig og at dette også har omfattet hemmelige militæroperasjoner, overvåking av egne borgere til fordel for USA, Operation Gladio og så videre.
Oljerikdommen innledet en ny epoke
Da Norge ble oljenasjon rykket landet vårt opp i den imperialistiske førstedivisjonen. Olje er strategisk vare nummer én, og som kjent har kontrollen over internasjonal oljehandel vært bærebjelken i å opprettholde dollaren som verdens reservevaluta siden 1971 i form av petrodollaren.
Norges rolle i det vestlige USA-ledede systemet ble ytterligere oppgradert da oljeinntektene tok av for alvor. I dag er «Statens pensjonsfornd utalnd» som det så misvisende heter verdens største suverene investeringsfond og verdens største enkeltstående aksjeeier. Fondet eier 1,5 prosent av verdens børsnoterte aksjer. Vi er Europas Qatar.
Og som Qatar har vi vært sentrale i å finansiere en hel rekke imperialistiske kriger. Norske regjeringer har utviklet en helt spesiell for for raushet akkurat år det gjelder imperialistiske prosjekter, en raushet som ikke blir norske borgere til del. Som oftest øses det ut milliarder uten at det er forankret i noen politisk, demokratisk debatt her hjemme – ofte også uten konkret forankring i Stortinget.
Statsministeren, enten det gjelder Solberg eller Støre, bare møter opp på et internasjonalt forum og forplikter Norge til å levere x antall milliarder kroner til dette og hint. Og da først og fremst til prosjekter som tjener USA-imperialismen.
Norge finansierte borgerkrig i Sudan
Norge brukte 13 milliarder bistandskroner på å skape staten Sør-Sudan, og forfatteren Bibiana Dahle Piene beskriver dette i boka Norge i Sudan – På bunnen av sola, som et reint Klondyke for NGOene. De gikk så langt at at myndighetene ikke selv tok seg bryet med å bygge egne systemer og institusjoner. Pengene – og arbeiderne – kom alltid utenfra. Som regel fra Norge.
I boka Det internasjonale gjennombruddet viste professor Terje Tvedt hvordan overgangen fra en solidaritetstankegang til en bistandstankegang hadde ryddet veien for en bistandsindustri i milliardklassen.
Den samme tankegangen har ligget til grunn når Norge har gitt milliarder av kroner til å «redde regnskogen», uten at det lar seg gjøre å vise til noen vesentlig effekt – hvis man da ser bort fra at korrupte politikere og smarte spekulanter i land som Indonesia og Brasil har blitt søkkrike.
Det totale norske bistandbudsjettet nærmer seg nå 40 milliarder årlig. Også her er det nå «klima» som seiler opp som det viktige satsingsområdet. Regjeringa Solberg la opp til å bruke om lag 4,8 milliarder kroner på klima, miljø og hav i 2019. Men man har knapt nok administrasjon til å håndtere bruken av disse enorme summene, eller for den del kvalitetssikre resultatene.
Det man derimot vet er at Norge har bidratt til å skape noen gigantiske formuer i mottakerlandene, slik som for eksempel Angola. Norge har i tidsperioden 1999 til 2017 bevilget 208 millioner kroner i stat til stat-bistand til Angola, altså penger som ble forvaltet av offentlig sektor, nærmere bestemt president José Eduardo dos Santos. Totalt har Norge gitt 3,2 milliarder kroner i bistand til Angola. Isabel dos Santos, presidentens datter, anklages nå for å ha forsynt seg grådig fra landets statskasse til å bygge opp sitt eget forretningsimperium. Hennes estimerte formue er nå på 2,2 milliarder dollar, og hun anklages for å ha bygd den opp gjennom korrupsjon svindel, skriver International Consortium of Investigative Journalists.
Og slik kunne vi fortsette. Vi vet ikke om bistanden virker slik det sies at den skal gjøre, men det vi vet er at svært mange er blitt rike på den. Det gjelder korrupte ledere i den «tredje verden», men det gjelder også finansinstitusjoner og bistandens egen konsulentindustri.
Les: Vi holder oss med en svindyr politikerkaste
Uten demokratisk behandling vedtok Stoltenberg å Støre å bombe Libya
19. mars 2011 sendte statsministerens kontor (SMK) ut ei kort pressemelding. Den lyder sånn:
«Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsresolusjon 1973, sier statsminister Jens Stoltenberg.»
Med det gikk Norge til krig mot Afrikas mest velfungerende og mest velstående land. Og ikke bare det, Norge var det fremste landet i NATOs bombekampanje. Norge, den rødgrønne regjeringa og Ap-lederne Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre bærer et meget stort ansvar for at Libya ble ødelagt og overlatt til jihadistiske terrorister. De begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og burde vært stilt for en internasjonal krigsforbryterdomstol.
Vedtaket om å gå til krig mot Libya ble ikke fattet av regjeringa. Beslutninga ble tatt i et lite møte i statsministerboligen. Forutsen statsminister Stoltenberg deltok utenriksminister Jonas Gahr Støre, forsvarsministeren, forsvarssjefen og en representant fra E-tjenesten. Deretter brukte Stoltenberg mobiltelefon for å presse sine regjeringspartnere i SV og Senterpartiet til å godta bombinga og å få opposisjonens ok.
Det er god grunn til å anta at dette ble gjort på oppfordring fra Hillary Clinton som da var utenriksminister i USA og anfører i krigen mot Libya.
Når regnskapet skal gjøres opp vet vi at Norge var fremste bombenasjon og at «vi» er ansvarlige for at et ukjent antall titusener av mennesker ble drept og Afrikas mest velfungerende og velstående land ødelagt. Jens Stoltenberg ble premiert for innsatsen med å bli generalsekretær i NATO.
Og vi har naturligvis ikke glemt at Norge gjennom «Oslo-avtalen» har bidratt stort til å knuse den palestinske frigjøringskampen og gjøre palestinske myndigheter til lydige båndhunder for imperialismen gjennom «giverlandsgruppas» kontroll.
17 milliarder til krig mot Syria – uten revisjonskontroll
Sammen med Qatar ble Norge en av de største investorene i krigen for å ødelegge Syria. Dette har til sammen kostet mer enn 15 milliarder kroner per i dag.
Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand – Riksrevisjonen skal sjekke pengebruken
Hvor mye Norges ødelegging av Libya kostet har vi ikke tall på, men at Norge var fremst av de landene som ødela landet med sine bomber, er helt opplagt.
Milliarder til Gates, Clinton og farmasøytisk industri
Norge og Saudi-Arabia var største givere til Clinton Foundation. Clinton-fondet: Del 3: Norges bidrag til fondet
Norge største giver til Bill Gates og Gavi. Erna Solberg gir 13 milliarder skattekroner til Gates-alliansen
EU og Norge skal bevilge 85 milliarder til vaksine mot covid-19
Helt fra kort tid etter statskuppet i Ukraina i 2014 har Norge øst hundrevis av millioner kroner over Kiev-regimet uten at det er mulig for for eksempel Riksrevisjonen å vite hvor det er blitt av pengene. Og i 2022 kunne vi skrive at Støre slår Solbergs rekordgaver med god margin: Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?
Og nå har han toppet dette igjen. Med støtte fra alle partier i Stortinget har Støre vedtatt å pøse ytterligere 75 milliarder norske skattekroner inn i krigen mot Russland i Ukraina.
Temmet og disiplinert venstreside – «Politiske operatører og påvirkningsagenter»
Det er få offentlige dokumenter som har spilt og spiller en så viktig rolle som Stortingsmelding 15 (2008–2009). Den har tittelen Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, og er sannsynligvis det viktigste programdokumentet den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg etterlot seg.
NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat
Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)
Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.
Disse organisasjonene er også arbeidsplass og karrieremuligheter for store deler av den småborgerlige venstresida i Norge, og det har vist seg at de også i veldig stor grad har sugd til seg imperialismens ideologi og tankesett. Det samme gjelder de stort sett statsstøttede mediene i Norge.
Derfor er det heller ingen tilfeldighet at Norge i dag har den mest militaristiske venstresida i Europa, for ikke å si i verden.
Norge er kort sagt ideelt utrustet til å være den hansken som passer USAs hånd perfekt, og derfor er det heller ingen overraskelse om det endelig blir dokumentert at Norge har vært delaktig i den alvorlige krigshandlinga mot Tyskalnd og Russland som sprengninga av Nord Stream var. Det er dessverre slik Norge er blitt.
Fascistisk terror i Ukraina med vilkårlig gatejustis
Av red. PSt - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/fascistisk-terror-i-ukraina-med-vilkarlig-gatejustis/
«Publikum liker ideen om rask straff som unngår langvarige juridiske prosedyrer,» sier Vasyl Vovk, pensjonert advokat og generalmajor i Ukrainas statssikkerhetstjeneste (SBU) til den ukrainske avisa Kyiv Post.
Med endringen i ledelsen av Twitter begynner flere og flere eksempler å dukke opp på en bestemt form for straff, som innebærer å tape fast folk til gateskilt og lyktestolper, kneble dem og noen ganger ta av dem klærne og slå dem, skriver ZeroHedge.
Pro-ukrainske medier innrømmer åpent at denne praksisen eksisterer, sjøl om de prøver å antyde at den offentlige ydmykelsen blir utført av tilfeldige anonyme «vigilantes». Det er imidlertid videoer som viser det som ser ut til å være ukrainske soldater og andre som bærer identifiserende armbånd deltar i disse angrepene. Det er vanskelig å si hvilke forbrytelser ofrene angivelig har begått. Og ikke overraskende forsvarer ukrainske medier handlingene, og sammenligner dem med å «henge en butikktyvs bilde på en skamvegg» i en butikk.
Anklager som fører til offentlig ydmykelse inkluderer plyndring og tyveri, men anklager er ikke bevis. I mange tilfeller har det blitt gjennomført straff mot menn som ikke ønsker å bli innkalt til krigen. I noen situasjoner blir menn som kun jobbet i Ukraina under midlertidig statsborgerskap, beordret til fronten. Ryktene florerer om at myndighetene jakter på menn i stridsdyktig alder i gatene og avhører dem. Straffen er rask hvis de ikke har en jobb som er oppført som avgjørende for krigsinnsatsen.
Men den offentlige ydmykelsestaktikken er ikke bare for unge menn som slipper unna krig. Noen blir straffet bare for å selge alkohol. Andre blir straffet for å kritisere Ukraina på sosiale medier, noe som kalles «samarbeid» med Russland. Noen er bare barn.
Disse menneskene kan imidlertid være blant de «heldige». Det amerikanske utenriksdepartementets rapporter i 2020 dokumenterer et bredt spekter av menneskerettighetsbrudd fra den ukrainske regjeringen før krigen ble utløst og NATO prioriterte Ukrainas image.
US State Department (2020): Brudd på menneskerettighetene i Ukraina
Vi siterer fra 2020 Country Reports on Human Rights Practices: Ukraine
Viktige menneskerettighetsspørsmål inkluderte: ulovlig eller vilkårlig drap; tortur og tilfeller av grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff av fanger av politipersonell; tøffe og livstruende forhold i fengsler og interneringssentre; vilkårlig arrestasjon eller forvaring; alvorlige problemer med uavhengigheten til rettsvesenet; overgrep i den Russlandledede konflikten i Donbas, inkludert fysisk mishandling av sivile og medlemmer av væpnede grupper holdt i interneringsanlegg; alvorlige restriksjoner på ytringsfrihet, pressen og internett, inkludert vold, trusler om vold eller uberettigede arrestasjoner eller rettsforfølgelser mot journalister, sensur og blokkering av nettsteder; avvisning av flyktninger; alvorlige korrupsjonshandlinger; mangel på etterforskning av og ansvarlighet for vold mot kvinner; vold eller trusler om vold motivert av antisemittisme; forbrytelser som involverer vold eller trusler om vold rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, medlemmer av etniske minoritetsgrupper og lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller interseksuelle personer; og eksistensen av de verste formene for barnearbeid.
Regjeringen har generelt unnlatt å ta tilstrekkelige skritt for å straffeforfølge eller straffe de fleste tjenestemenn som begikk overgrep, noe som resulterte i et klima av straffrihet. Menneskerettighetsgrupper og FN bemerket betydelige mangler i etterforskningen av påståtte menneskerettighetsbrudd begått av regjeringens sikkerhetsstyrker.
Vi har med vilje utelatt bilder av de groveste tilfellene av denne typen vold som er dokumentert.
Denne typen gatejustis var utbredt i Nazi-Tyskland og som kjent også i middelalderen i form av blant annet gapestokker.
Synes våre hjemlige Ukraina-entusiaster at dette er greit?
Tre millioner flere uføre i USA etter «vaksinene»
Av skribent - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/tre-millioner-flere-ufore-i-usa-etter-vaksinene/
Av The Vigilant Fox, 25. januar 2023.
Tre millioner flere uheldige sjeler er nå blant den amerikanske funksjonshemmede befolkningen enn for to år siden. Hva var 29,85 millioner personer i denne kohorten i januar 2021 steg til 32,87 millioneri desember 2022.
Det som er interessant er at trenden generelt sett var på vei nedover i 2020. Det var ikke før i 2021 at uføretallene tok en betydelig vending til det verre – en økning på 10 %.
«Uførhetsdataene er en katastrofe,» utbrøt tidligere Blackrock-porteføljeforvalter Edward Dowd.
Det teamet hans har oppdaget, gjennom grundig forskning, er at for hvert overskytende dødsfall er det fire funksjonshemninger – noe som betyr at de 3 millioner nevnte funksjonshemmingene vil tilsvare omtrent 750 000 overflødige dødsfall i USA alene.
Følgende tabell, levert av phinancetechnologies.com, gir et sammendrag av ulike statistikker angående endringer i funksjonshemming som skjedde fra februar 2021 til november 2022. Vi kommer til å fokusere på den røde delen.
Tallet det gir er en økning i funksjonshemninger på (1.460.000 + 1.677.000) 3.137.000 hos personer mellom 16-64 år.
«I Wall Street,» forklarte Edward Dowd, «fokuserer vi på signaler og frekvens og endringshastighet. Det var et tre-standardavvik år-til-år for vekst endring – burde ikke ha skjedd.» (Tre standardavvik er noe som bare skjer 0,27% av gangene, o.a.)
Et tre-standardavvik over gjennomsnittet er innenfor 99,7-persentilen.
Edward Dowd fortsetter, «Så 3,2 millioner mennesker på omtrent to år har blitt uføre. Når vi fordyper oss i tallene, er halvparten av dem sysselsatt, 1,7 millioner.» Når du ser på økningen i uføretall mellom sysselsatte og befolkningen generelt, er det en sterk forskjell – en 31,41 % økt uførhet for de sysselsatte og en økning på 8,83 % for befolkningen generelt.
Den neste gruppen, som ikke er i arbeidsstyrken, «er en rykende pistol, slik jeg ser det,» sier Ed Dowd. «Det er menneskene som dro! Det er menneskene som fikk sparken og/eller sluttet i jobbene sine på grunn av vax-mandater, og helseresultatene deres har vært de beste. De har bare hatt en økning på 4 % i uførhetsraten.»
«Så vi har nådd en ny uførhet i USA. Den er 10 % høyere enn den var for to år siden. Det er 3,2 millioner mennesker. Dette er reelle tall! Og hvis du lurer på hvorfor det dukker opp skilt med «Help Wanted!» overalt, så er det dette det handler om,» sier han.
Edward Dowd avslutter med å understreke sakens kritiske natur – men ingen ser ut til å ville snakke om det.
«Jeg hadde sagt til senator Ron Johnson (R-WI) – jeg sier det til alle – at dette er et nasjonalt sikkerhetsspørsmål . Men likevel er det sirisser fra våre helsemyndigheter og globale myndigheter fordi dette skjer i alle land. Dette er ikke bare USA»
Hvis du vil se hele Edward Dowds intervju med legene Pierre Kory og Paul Marik, kan du gjøre det via video nedenfor:
The Epidemic of Sudden Death: FLCCC Weekly Update (18. januar 2023)
Denne artikkelen ble først publisert av The Vigilant Fox på Daily Clout.
Les også: Tidligere BlackRock manager: – Koronakrisa er et cover for verdens største finansboble
Utredningshysteri uten positiv betydning for energipolitikken
Av Odd Handegård - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/utredningshysteri-uten-positiv-betydning-for-energipolitikken/
Av Odd Handegård.
Regjeringen har det siste året ført en energipolitikk der samsvaret mellom mål og faktisk resultat ikke eksisterer. Målsettingen har offisielt har vært å redusere strømprisen og å sikre den norske forsyningssikkerheten mens den faktiske politikken er den motsatte. Se: Disse skal sitte i strømprisutvalget.
En kolossal prisøkning (som nå også skal nordover). Og regjeringen har konstruert en «strømstøtteordning» der folk kun får tilbake litt av ranet (40 milliarder av 100 milliarder, ifølge Åslaug Haga i «Energi Norge»). Resten skal regjeringen bevilge til bl.a. vindkraftutbygging slik at ordførere og kommunestyrer kan få så mye økonomisk støtte at de aksepterer utbygging av vindkraft, egentlig mot sin vilje.
Tallet på kraftutredninger har vært ufattelig i det siste: Statnett, NVE, UiO, Sintef, en rekke godt betalte konsulentselskaper og også utredninger Energidepartementet har tatt initiativet til (sist den innholdsløse Energiutredningen). Alle skriver omtrent det samme: Norsk «industri» etterspør nå så mye ny energi at Norge trenger minst 60 TWh i løpet av 5-6 år for å unngå kraftunderskudd. Jeg har i flere innlegg det siste året vist at påstanden er usann: Den hypotetiske industrien trenger angivelig 60 TWh ny energi som kun skal sløses bort på elektrifisering av sokkelen, på mer eksport, på hydrogen- og batteriproduksjon osv. For å understøtte det oppdiktede kraftbehovet, har Statnett og kraftselskapene begynt å nekte ny energi til fornuftig oppdatering i mindre, eksisterende bedrifter over hele landet. Ganske ufattelig, helt ufornuftig, men sant.
Når alt dette utredningsarbeidet ender med samme konklusjon, så skyldes det ikke at Norges mest kompetente «eksperter» er hjertens enige om hvordan energipolitikken bør utformes. Den kompakte enigheten skyldes i stor grad at myndigheter og akademiske institusjoner har håndplukket medlemmer til utvalget («eksperter») som har energisynspunkter som stemmer med synspunktene til Støre, Solberg og EU. Dette framgår også av et oppslag i Klassekampen. Her er utvalgets mandat.
Utvalgets leder, Inge Gran, er også direktør ved Sintef Energi som norsk energinæring («Fornybar Norge» som ledes av Åslaug Haga) eier nesten 40 % av. Næringen finansierer tredjeparten av prosjektene ved Sintef Energi. Tilsvarende koplinger til kraftnæringen har også flertallet av de øvrige medlemmer av utvalget. Da kan man lett tenke seg resultatet.
Det pussige er at utvalget i sin tid ble presset gjennom av SV som ledd i budsjettforliket mellom SV og Ap/Sp. SV er ikke direkte misfornøyd med utvalget, fordi SV er enig med hovedtrekkene i regjeringen energipolitikk: Kraftsløseriet skal fortsette – SV er egentlig mot utvidelsen av oljevirksomheten i Barentshavet, men er villig til å akseptere utbygging dersom virksomheten elektrifiseres, dvs. sløser bort nesten 4 TWh årlig, mye mer enn kraftbruken i hele Finnmark. Det er all grunn til å bli like kvalm av Kaski og Haltbrekken som av Støre/Aasland.
Retorikken til Støre/Aasland og Kaski/Haltbrekken er identisk: Alle vil angivelig fremme «det grønne skiftet». Men Støre og Aasland skjønner selvfølgelig at det grønne skiftet er det rene skjære pølsevev som kun skal bidra til å skjerme deres egentlige politiske prosjekt – norsk medlemskap i EU (uten ny folkeavstemning). Men Kaski/Haltbekken svever i illusjonenes verden: De tror at verden blir grønn når verdens utslipp av CO2 vokser og vokser, og når den grønne industrien bare skal utvikles i Norge.
Hvilke planer har WHO – egentlig?
Av Marie Rørvik - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hvilke-planer-har-who-egentlig/
Koronasituasjonen er over, men hva med veien videre?
Av Marie Rørvik.
I uke 9 2023 samles et mellomstatlig forhandlingsorgan under WHO sine 194 medlemsland for fjerde gang for å diskutere utkastet til den 76. WHO-forsamlingen, som skal være i Genève 21.-30. mai 2023. Underskriftsdato for produktet skal være i mai 2024. Målet er å utarbeide og forhandle en konvensjon, avtale eller internasjonalt instrument under WHOs statutt for å styrke pandemiforebygging, -beredskap og -håndtering.
Formann i Europarådet, Charles Michel, sa 12.11.2020 at vi må gå videre og lære av erfaringene fra pandemien.
«Vi mener at det er absolutt nødvendig å kunne handle hurtigere og mer koordinert for å sikre at der er medisinsk utstyr til rådighet og at opplysninger kan utveksles raskt slik at vi kan beskytte våre borgere best mulig.»
Oppfordringen til en internasjonal pandemitraktat ble også fremhevet av G7-landene i deres erklæring av 19.2.2021.
Arbeidet så langt kan leses i dokumentet som er datert 1.2.2023 og heter: «Null-utkast til WHO CA+». Link under. Artikkelforfatteren har sett to YouTube–kanaler som har sett med bekymra blikk på dokumentet. Natali og Clayton Morris i Redacted kommenterte det 25. februar. De verste scenariene deres etter å ha sett gjennom de 32 sidene er at WHO vil få mulighet til å
– definere den neste pandemien
– bestemme nedstengninger
– få overvåkningsmakt
– bestemme medisinsk behandling
– gi vaksinemandater
– organisere vaksinedistribusjon
– kreve identitetsdokumentasjon
– rett til redistribusjon av og råderett over jordbruksland og annen eiendom.
Definisjonen på pandemi ble endra i 2010. Julia Schreiner Benito, redaktør i Hemali, skreiv:
WHOs opprinnelige definisjon av en pandemi lød: (1,2)
«… når det dukker opp et nytt influensavirus som befolkningen ikke har immunitet mot, som resulterer i flere, samtidige epidemier over hele verden med enorme antall dødsfall og sykdommer.»
Definisjonen ble endret rett før svineinfluensaen. WHO fjernet kriteriene for alvorlighetsgrad og høy dødelighet, og etterlot definisjonen av en pandemi som «en verdensomspennende epidemi av en sykdom.» (3) Hadde det ikke vært for den endringen, hadde vi altså ikke kalt Covid-19 en pandemi.
Dette arbeidsdokumentet går ut fra den nyeste definisjonen på pandemi, men følgende begreper er ikke definert i kapittel 1, artikkel 1:
e) Patogen med pandemiske potensialer betyr…
g) Én helseovervåking betyr…
h) Infodemisk …
Betyr det at de vil iverksette en informasjonskampanje og kontrollere all informasjon?
I kapittel 5, artikkel 17 tar de opp det med å takle falsk, misledende informasjon og desinformasjon. Vil WHO i samsvar med nasjonale lover tilrettelegge for og implementere undervisnings– og bevisstgjøringsprogrammer om pandemier, deres effekt ved å informere folket, formidle risiko og håndtere «infodemics» gjennom effektive kanaler, inkl. sosiale medier? Vil de styrke tillit ved å gå imot «desinformasjon» og «falske nyheter»? Vi kan også spørre: Tillit til hvem og hva?
WHO vil gi statene selvråderett før pandemier, men ikke under. WHOs sentrale rolle foreslås å være ledende og koordinerende myndighet av multilateralt samarbeid innen global helsestyring for å styrke pandemiforebygging, beredskap, respons og gjenoppretting av helsesystemer.
Redacted hadde en kommentar til det om nok kjønnsmangfold blant helsearbeidere. Er det et viktig poeng under kriser? Dersom «likhet» skal gå foran effektivitet, kan det gå slik: En kvinne som hadde traumatiske erfaringer med menn, ville ikke ha en biologisk mann som pleier på sykehuset. De satte inn en mannlig transekvinne i hans sted. Pasienten likte ikke det, så hun måtte forlate sykehuset mens transpersonen fikk bli.
Svenske Aida Reva tok for seg det samme dokumentet 24.2.23: Hun starta sendingen med å referere til Francis Boyle, professor i internasjonal lov. Til Epoch Times sa han at dersom disse går gjennom, kan Tedros eller hans etterfølger utstede ordrer som kan gå hele veien ned til din fastlege. Legen Maryl Ness har sagt at dersom disse reglene går gjennom slik de nå er utforma, vil hun som lege få beskjed om hva hun kan ha lov til å gi en pasient og hva som er forbudt. Under koronatiden fikk pasienter i bl.a. USA ikke de tradisjonelle virusmedisinene ivermectin og hydroksyklorokin, men remdesivir, som i mange tilfeller førte til nyresvikt og død.
WHO sitt opplegg satser på vaksinering. Det de formulerer som rettferdighet, er mer som forslag til tvang, sier Aida Reva. One Health Surveillance er et konsept som allerede eksisterer i FN, CDC og Verdensbanken og andre globale organisasjoner. Det er å se en felles helsetilstand i hele verden og muligheter til å agere bredere. Klima, rasisme, fiske og CO2 kan inkluderes i helsespørsmål for de som tenker bredere om mennesker og dyr. Alt kan bli en helsekrise dersom WHO ser det som det. Kapittel 5, artikkel 18 har overskriften One Health.
Forslaget innebærer å ivareta menneskerettigheter ved å garantere mennesker i karantene mat og medisinsk behandling og andre nødvendigheter og rettigheter. I Østerrike fikk de bøter for å ikke ta vaksinene. Dette såkalte nullutkastet sier at alle skal behandles likt, så da må alle ta vaksinen for å ikke å forskjellsbehandle vaksinerte og uvaksinerte? Stater har, i følge FN–charteret, suveren rett til å håndtere sin tilnærming til folkehelse, forutsatt at deres aktiviteter innen deres jurisdiksjon eller kontroll ikke påfører skade på egen og andre lands befolkning. Skriver Norge under på denne foreslåtte WHO–avtalen, gir vi da fra oss suvereniteten?
Er det en avtale for én verdensregjering som diskuteres på dette fjerde møtet? spør Aida Reva. Hun har også merka seg kapittel 1, artikkel 1 om definisjoner og termer:
Hva betyr og innebærer pandemisk potensial, og hva menes med én helsetilnærming?
Kapittel 2, artikkel 4: Nullversjonen ledes av rettigheter, visjoner, prinsipper og likhet. Hvordan håndterer medlemslandene sine helsesystemer dersom de ikke fører til helserisiko for egne og andre lands borgere? Hva om uvaksinerte ikke utgjør en helserisiko? Kan nullversjonen føre til at rettighetene våre forsvinner?
Kapittel 3 art. 7 handler om tilgang til teknologi og produksjon. Medlemslandene bestemmer hvordan pandemiprodukter skal distribueres og hvordan oppskalere pandemirelaterte produkter. Verdensbanken har lagt til rette for at landene kan investere i One Health Surveillance.
I de to videoene om dokumentet som jeg har lagt ved nevnes ikke forebyggende helse. Er det noe de har oversett eller kan vi slutte oss til bekymringene om hva nye WHO-bestemmelser kan føre til av tapt frihet? Bill & Melinda Gates Foundation var den nest største bidragsyteren til WHO etter Tyskland i 2020–2021 med 4,55 ganger mer enn Norge. Bill Gates har hatt enorm fortjeneste på å selge sine vaksineaksjer i 2022. Han har også deltatt på øvelse i forkant av at «pandemier» har brutt ut. Vi har sett at WHO i stor grad fått styre nasjonenes håndtering av tilstanden. WHO er ikke et folkevalgt organ. Her er det flere alarmklokker som ringer, så det haster med den offentlige, åpne debatten.
Top WHO contributors
Note: The amounts represent the revenue received by WHO for the period stated and they might differ from the figures in the WHO Budget Portal, as they represent funds available net of programme support costs.
https://apps.who.int/gb/inb/pdf_files/inb4/A_INB4_3-en.pdf
Tørrår – en bløff?
Av Jan Christensen - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/torrar-en-bloff/
Av Jan Christensen.
Hvor ofte hører du at vi har tørrår? At lite regn tørker ut våre vannmagasiner? At Norge i sånne år er helt avhengig av å importere kraft gjennom våre utenlandskabler?
Tørrår brukes som argument både for å bygge ut mer kraft og for vår egen forsyningssikkerhet. Ikke minst av statsminister Jonas Gahr Støre.
For han er det viktig å få fram at vi ikke kan stå alene, og at vi også på energiområdet må knytte oss nærmere til Europa. Både med overføringskabler og politiske avtaler. Når tørrår sånn som i 2021 og 2022 er vi avhengig av å importere strøm for å unngå strøm-mangel. Vi må være lojal mot det «europeiske energisystemet» som har tjent oss så godt i alle år, sier han.
Den ideelle organisasjonen Faktisk.no stiller seg tvilende til Støres påstander om tørrår. Det var verken tørrår i fjor eller året før. Ifølge NVE, Norges Vassdrags- og Energivesen, var 2010 det året vi sist hadde tørrår i Norge.
Noen fakta er verdt å ta med seg:
Våre vannmagasiner – hvorav flere er såkalte «flerårsmagasiner» – har en lagringskapasitet på nærmere 90 TWt. Det er 2/3 av vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon.
Om vi ser på statistikk for siste 50-års-periode, har vi aldri hatt tørrår to år på rad. For framtida spår ekspertene både «våtere, varmere og villere» klima. Jamfør fjorårets klimafestival i Bergen.
I den siste 20-års-perioden har våre vannmagasiner i gjennomsnitt fått et årlig vann-tilsig på 137 Terrawatt-timer (TWt).
Selv om tilsiget i 2010 var på et lavmål, 99 TWt, og vi valgte å nettoimportere 7,5 TWt, var det langt fra noen strømkrise. Også da hadde vi nok vann i våre magasiner til å være selvforsynt.
Vår årlige vannkraftbaserte strømproduksjon, er i gjennomsnitt den samme som tilsiget, 137 TWt.
I 2021 netto-eksporterte vi 18 TWt av vår totale strømproduksjon.
Anslag over fremtidig strømbehov er like usikre som ekspertenes spådommer om strømprisene. Mye vil også avhenge av energiøkonomisering og i hvilken grad det satses på «grønne» – ofte tapsbringende – prosjekter.
I fjor brukte husholdningene – som står for 30% av innenlands kraftforbruk – 8 TWt mindre strøm.
Altså:
1. Selv uten strømsparing og strømrasjonering har vi – og har vi hatt – nok vann til å dekke eget strømbehov. Både i normalår og i tørrår.
2. Kraftutveksling med andre land er i dagens Norge ingen nødvendighet, selv om det noen ganger kan være fordelaktig.
I dag går det i gjennomsnitt nær dobbelt så mye strøm ut av Norge som inn til Norge.
«Samfunnsøkonomisk» tjener vi på eksport når strømprisene er høye, og på import når det er overskudd av billig vind-kraft på kontinentet. Kraftutveksling bør innebære at det er balanse i strøm som eksporteres og strøm som importeres. Dessverre er dette, i de aller fleste år, fjernt fra virkeligheten.
Noe kan skyldes profittorienterte kraftprodusenter og EU-vennlige politikere som ønsker færrest mulig restriksjoner på eksport. Det eksporteres mer enn hva som er forsvarlig. Fyllingsgraden i vannmagasinene blir for lav.
Annet kan skyldes et EU/ACER-regelverk som vil tvinge oss til å eksportere over tredjeparten av den strøm vi produserer.
EØS-avtalen hindrer oss i å ta politisk og nasjonal kontroll over vår strømpolitikk og våre strømpriser. Vi er underlagt EU/ACER når det gjelder strømstyring og -prising, noe som ytterligere forverres dersom innføring av EUs energipakke 4. Selv bidrar vi med kostbare «grønne» prosjekter, ofte tvilsomme i global utslipps-sammenheng.
Dermed øker også faren for tomme vannmagasiner, kraftmangel og import av «skitten» og dyr EU-strøm. Uansett hvor langt unna vi er «tørrår».
Jan Christensen
Faktisk.no er organisasjon eid av VG, Dagbladet, NRK, Polaris Media og Amedia. Organisasjonens formål er å faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Faktisk.no virker mest opptatt av «konspirasjonsteorier».
I august i fjor gjorde de noe så sjeldent som å faktasjekke påstander fra Jonas Gahr Støre om at vår strømpriskrise skyldes tørrår, se denne artikkelen:
Støre skyldte på tørrår, men det har det ikke vært ifølge NVE
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 25. februar 2023.
Hva med Belarus når Sverige, Finland og Ukraina er temmet og brakt på plass?
Av Terje Sørensen - 27. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hva-med-belarus-nar-sverige-finland-og-ukraina-er-temmet-og-brakt-pa-plass/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
I min søken etter informasjon for om mulig grundig å kunne faktabegrunne en riktig fordeling av skyld/uskyld i «Ukraina-saken», prøver jeg her å analysere hva som kan skje i en ikke fjern fremtid. Analysen turde kunne ta utgangspunkt i et i dag foreløpig mulig, men dog langt fra urealistisk, tilfelle.
Jeg starter med en et kart merket «ILLUSTRASJON A» og vedlagt dette innlegget. Det er internettplagiert / Photoshop-laget av meg (Merk: NATO-land sør i Europa er grunnet redigeringsbegrensninger delvis ikke vist, og NATO-medlemslandene USA og Canada på den andre siden av Atlanterhavet, er helt utelatt). Aktivt søkende land for NATO-medlemskap (Sverige og Finland) er lyseblått markert, og ikke-søkende land ufarget markert.
Hva da med Belarus – tidligere på norsk kalt «Hviterussland» – hvis Sverige, Finland og Ukraina skulle bli NATO-medlemmer?
Aftenposten har 24.2.2023 spekulert litt på dette. Avisen er ikke det beste sannhetsvitnet for hva som kan skje med «Ukraina» – den er ganske så ensidig blitt et, etter min mening, ikke særlig velbegrunnet, «hovedstrømsmedium» – men se likevel vedlagte skjermdump ILLUSTRASJON B:
Det kan altså tenkes at vi da vil kunne få et kart som dette – se vedlagte ILLUSTRASJON C. De samme merknader som for ILLUSTRASJON A gjelder også her:
Jeg antar at Belarus og Russland kommer til å oppfatte en slik situasjon som lite fristende og vil innta holdninger / iverksette tiltak for at førstnevnte ikke skal bli markert hel- eller lyseblått. For NATO, med USA som hegemon og sterk pådriver, vil jeg anta at kartet heller vil skjerpe appetitten.
Da kommer vi til nærmest ad infinitum å fortsette der vi muligens slapp for et øyeblikk siden, tilbake til «Military Industrial Complex» sin eneste oppgave – dets eneste modus vivendi – nemlig å holde liv i den svært lukrative og livsbetingende våpenproduksjonen og det ditto oligarkbegjærende våpensalget.
+++000+++
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
steigan.no har ikke forpliktet seg til å omtale Hviterussland som Belarus sjøl om utenriksdepartementet i Norge har vedtatt det etter press fra opposisjonen i landet. På hviterussisk heter landet Belarus og omtales som det av både regjeringa og opposisjonen der. Belarus betyr Hviterussland. Det blir merkelig hvis man på norsk som prinsipp skal omtale andre land med deres offisielle navn på eget språk. Kina heter Zhōngguó på pinyin. Vi har ikke tenkt å bå over til det heller. Men i leserinnlegg står man naturligvis fritt til å følge UDs anvisning.