Nyhetsbrev steigan.no 27.01.2024
Rødehavet: Houthiene satte oljetanker i brann
ICJ om påstander om israelsk folkemord: er glasset halvfullt eller halvtomt?
Halvparten av USAs guvernører støtter Texas mot Washington
USA nekter å si om de vil respektere ICJs avgjørelse i folkemordsaken mot Israel
Den føderale domstolen i Canada: – Trudeaus bruk av unntaksloven var uberettiget
Bondeopprøret i Frankrike
Av red. PSt - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/bondeopproret-i-frankrike/
En opprørsvind feier over Europa. Etter at bønder har gått til opprør mot myndighetenes om EUs angrep på landbruksnæringene og bøndene i «klimapolitikkens» navn har bønder i Nederland, Tyskland, Italia, Romania, Polen og andre land svart med omfattende opprør.
Nå er turen kommet til Frankrike. Og franske bønder har master i opprør – uten å plagiere noen.
Her er et lite knippe videoer:
Opprør mot EU s «grønne» anti-landbrukspolitikk
Fortune skriver:
Med veisperringer og gateprotester demonstrerte bønder i Frankrike onsdag over hele landet og i Brussel mot lave lønninger og det de ser på som overdreven byråkrati, en del av en økende bølge av sinne blant landbruksprodusenter over hele EU.
Det var også demonstrasjoner i Polen, der misfornøyde bønder kjørte traktorene sine sakte gjennom store byer i protest mot det de kaller «urettferdig» konkurranse fra nabolandet Ukraina.
Som et tegn på at protestbevegelsen ekspanderte i Frankrike, spredte veisperringer seg i mange regioner, og kom dagen etter at en bonde og datteren hennes døde da en bil krasjet inn i en protestbarrikade i sørvest.
Noen arrangerte en protest i Brussel, hjembyen til EUs hovedkvarter, der den franske bondeforeningen Rural Coordination ba om en demonstrasjon mot «de stadig økende begrensningene i europeiske reguleringer og stadig lavere inntekter».
«I dag, når vi ser at alle bøndene i Frankrike samles i nærheten av rundkjøringer, blokkerer motorveier, legger presenninger på fotobokser: det viser at de er lei. Det er et opprør, sa Veronique Le Floc’h, presidenten for Rural Coordination, til Associated Press.
Den katastrofale landbrukspolitikken i EU har sammenheng med politikken til WEF og EU om at landbruket slik vi har kjent det til nå må bort «av hensyn til klimaet».
Nederland startet bølgen i 2022 da nederlandske bønder protesterte mot regjeringas forslag til miljøforskrifter for å redusere forurensende utslipp. Regjeringa i Haag foreslo et program for å kutte nitrogenoksid- og ammoniakkutslippene fra av husdyr med 50 % innen 2030.
Dette kan tvinge 30% av landets gårder ut av drift, ifølge ei nederlandsk bondeforening.
Nederlandske bønder tok til gatene for å protestere mot de kommende forskriftene, og blokkerte hovedveier og supermarkedinnganger.
Rødehavet: Houthiene satte oljetanker i brann
Av red. PSt - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/rodehavet-houthiene-satte-oljetanker-i-brann/
Talsmann for Jemens væpnede styrker, Yahya Saree, sier i en uttalelse at de jemenittiske styrkene har angrepet den britiske oljetankeren «Marlin Luanda» i Adenbukta og at den er satt i brann.
«Treffet var direkte og førte til at skipet begynte å brenne.»
USAs CENTCOM bekreftet seinere treffet og sa: «Skipet sendte ut et nødrop og rapporterte skade. USS Carney (DDG 64) og andre koalisjonsskip har svart og yter bistand. Det er foreløpig ikke meldt om personskader.»
Houthiene begynte å angripe skip i Rødehavet i november, og erklærte at de ville fortsette med det til det blir innført våpenhvile i Gaza. I første omgang gjaldt angrepene israelsk-tilknyttede fartøyer for å vise solidaritet med palestinere i Gaza.
Etter at USA og Storbritannia gikk til angrep på Jemen har har de erklært amerikanske og britiske interesser for å være legitime mål også.
ICJ om påstander om israelsk folkemord: er glasset halvfullt eller halvtomt?
Av Thomas Fazi - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/icj-om-pastander-om-israelsk-folkemord-er-glasset-halvfullt-eller-halvtomt/
Domstolen anerkjenner at det er en sannsynlig risiko for folkemord i Gaza og ber Israel om å iverksette tiltak for å unngå folkemord.
Så den internasjonale domstolen (ICJ) har publisert sin midlertidige avgjørelse om Sør-Afrikas anklager om folkemord mot Israel. Her skyter jeg fra hofta i en første reaksjon på avgjørelsen.
Først en påminnelse: Domstolen ble ikke bedt om å ta stilling til hvorvidt Israels handlinger i Gaza utgjør folkemord, ettersom «[s]en slik konklusjon kunne gjøres av domstolen bare når man er kommet til stadiet med undersøkelsen av gyldighetene til nåværende sak» – dvs. på et mye senere tidspunkt. Domstolen ble bare bedt om å fastslå om «i det minste noen av handlingene og unnlatelsene som Sør-Afrika påstår å ha blitt begått av Israel i Gaza, ser ut til å være i stand til å falle inn under bestemmelsene i konvensjonen» – med andre ord, «om rettighetene som Sør-Afrika hevder, og som det søker beskyttelse for, er plausible”, dvs. om det er en sannsynlig risiko for folkemord, og om en slik risiko rettferdiggjør anmodningen om midlertidige forebyggende tiltak overfor Israel.
I så henseende representerer kjennelsen en stor seier for Sør-Afrika: domstolen slo fast at «at i det minste noen av rettighetene som Sør-Afrika hevder og som det søker beskyttelse for er plausible» – det vil si at det er en sannsynlig risiko for folkemord i Gaza — og domstolen avviste derfor Israels anmodning om å avvise saken.
Her er noen punkter som ble gjort for å opprettholde argumentet:
Domstolen bemerker at den militære operasjonen som ble utført av Israel etter angrepet 7. oktober 2023 har resultert i et stort antall dødsfall og skader, samt massiv ødeleggelse av hjem, tvangsflytting av det store flertallet av befolkningen, og omfattende skade på sivil infrastruktur. Selv om tall knyttet til Gazastripen ikke kan verifiseres uavhengig, tyder fersk informasjon på at 25.700 palestinere har blitt drept, over 63.000 skader er rapportert, over 360.000 boenheter har blitt ødelagt eller delvis skadet og omtrent 1,7 millioner personer har blitt internt fordrevet.
Den refererte også til uttalelser fra flere FN-tjenestemenn og -institusjoner (ICJ er et FN-organ), inkludert:
FNs undergeneralsekretær for humanitære anliggender og nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths: ««»Gaza har blitt et sted for død og fortvilelse. … En folkehelsekatastrofe utspiller seg. … Gaza har rett og slett blitt ubeboelig. Dets folk er vitne til daglige trusler mot deres eksistens – mens verden ser på.»
Verdens helseorganisasjon (WHO): «En enestående 93% av befolkningen i Gaza står overfor krisenivåer av sult, med utilstrekkelig mat og høye nivåer av underernæring. Minst 1 av 4 husstander står overfor «katastrofale forhold»: de opplever en ekstrem mangel på mat og sult og har tyr til å selge eiendelene sine og andre ekstreme tiltak for å ha råd til et enkelt måltid. Sult, nød og død er tydelig.”
UN Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA), Philippe Lazzarini: «I løpet av de siste 100 dagene har vedvarende bombardement over Gazastripen forårsaket masseflytting av en befolkning som er i en tilstand av fluks – stadig rykket opp med rot og tvunget til å dra over natten, bare for å flytte til steder som er like utrygge. Dette har vært den største fordrivelsen av det palestinske folket siden 1948. Denne krigen påvirket mer enn 2 millioner mennesker – hele befolkningen i Gaza. Mange vil bære livslange arr, både fysiske og psykiske. De aller fleste, inkludert barn, er dypt traumatisert”.
En pressemelding fra 37 spesialrapportører, uavhengige eksperter og medlemmer av arbeidsgrupper som er en del av de spesielle prosedyrene til FNs menneskerettighetsråd, der de uttrykte alarm over «anerkjennelig folkemord og dehumaniserende retorikk fra høytstående israelske myndighetspersoner».
I denne forbindelse tok domstolen spesifikt til etterretning en rekke folkemordsuttalelser fra høytstående israelske tjenestemenn, inkludert Yoav Gallant, Israels forsvarsminister, og Isaac Herzog, Israels president.
I lys av ovenstående konkluderte domstolen med at:
faktaene og omstendighetene nevnt ovenfor er tilstrekkelige til å konkludere med at i det minste noen av rettighetene som Sør-Afrika gjør krav på og som det søker beskyttelse for, er plausible. Dette er tilfellet med hensyn til palestinernes rett i Gaza til å bli beskyttet mot folkemordshandlinger og relaterte forbudte handlinger identifisert i artikkel III, og Sør-Afrikas rett til å søke Israels etterlevelse av sistnevntes forpliktelser i henhold til konvensjonen.
Som nevnt representerer domstolens kjennelse, når det gjelder analysen av risikoen for folkemord, definitivt en seier for Sør-Afrika.
Retten henvendte seg deretter til spørsmålet om midlertidige tiltak. På dette punktet er spørsmålet om «hvem som vant» mindre opplagt. Domstolen klarte ikke å kreve en direkte våpenhvile – noe Sør-Afrika, og den pro-palestinske globale bevegelsen, håpet på.
Imidlertid avgjorde domstolen at «det er en reell og overhengende risiko for at uopprettelige skader vil bli påført rettighetene som kreves før domstolen tar sin endelige avgjørelse» – dvs. at det er en reell og overhengende risiko for folkemord – og ble oppfordret til Israel skal «ta alle rimelige tiltak i deres makt for å forhindre folkemord». Dette inkluderer å avstå fra å utføre enhver handling innenfor rammen av artikkel II i folkemordskonvensjonen, spesielt:
drepe medlemmer av gruppen [dvs. palestineren i Gaza];
forårsaker alvorlig kroppslig eller psykisk skade på medlemmene av gruppen;
bevisst å påføre gruppen livsbetingelser som er beregnet til å medføre dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis; og
pålegge tiltak for å forhindre fødsler i gruppen.
Den oppfordret også Israel til å ta alle tiltak for å forhindre:
utvisningen og tvangsflyttingen fra hjemmene deres;
berøvelsen av:
tilgang til tilstrekkelig mat og vann;
(tilgang til humanitær bistand, inkludert tilgang til tilstrekkelig drivstoff, husly, klær, hygiene og sanitæranlegg;
medisinsk utstyr og assistanse;
og ødeleggelsen av palestinsk liv i Gaza.
Til slutt uttalte den at Israel skulle sørge for at dets tjenestemenn ikke «engasjerer seg i direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord, konspirasjon for å begå folkemord, forsøk på å begå folkemord eller medvirkning til folkemord».
Interessant nok stilte Israels ad hoc-utnevnte dommer, Aharon Barak, seg på flertallets side ved å beordre mange av de foreløpige tiltakene.
Så, halvtomt eller halvfullt glass? Min første reaksjon, som mange andres, var en skuffelse over det faktum at domstolen unnlot å kreve en hard våpenhvile (som mange pro-israelske kommentatorer skryter av og presenterer som en seier) og bare begrenset seg til å be Israel om å «ta grep for å forhindre folkemord». Dette kan sees på som et grønt lys til Israel om å fortsette den militære operasjonen, om enn med litt mer tilbakeholdenhet.
Ved nærmere undersøkelse blir det imidlertid klart at dersom de tas bokstavelig, vil domstolens krav – som inkluderer «avstå fra å … drepe medlemmer av [palestinerne i Gaza]» – i praksis tilsvarer en opphør av fiendtlighetene.
Dessuten, som juridisk ekspert Heidi Matthews skrev på X:
Noen vil være skuffet over at domstolen unnlot å beordre våpenhvile. Men det faktum at domstolen beordret tiltakene den GJORDE, inkludert å pålegge Israel ikke å begå eller oppfordre til folkemord, indikerer at den har konkludert med at det er (a) plausibelt for palestinere i Gaza å kreve beskyttelse mot folkemord, og (b) at behovet for beskyttelse haster.
Jeg tror vi kan utlede av dette at det i det minste er en alvorlig risiko for at Israel vil begå folkemord. Dette er viktig fordi det gir alle stater formell varsel om den alvorlige risikoen for folkemord, noe som utløser statens plikt til å ta konkrete skritt for å forhindre folkemord.
Dette betyr blant annet at for at stater skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser etter folkemordskonvensjonen, må de gjøre noe. For eksempel må stater som eksporterer våpen eller militær teknologi til Israel stoppe med det.
Den korte varianten: denne ordren om provisoriske tiltak vil ha en viktig og umiddelbar innvirkning på hvordan stater er pålagt å handle i henhold til folkeretten. Det vil også radikalt endre den globale samtalen om hva som skjer i Gaza.
Det blir spennende å se hvordan ting blir. Men til sjuende og sist er min foreløpige konklusjon at glasset er halvfullt: i narrative termer er domstolen som sier at det som skjer i Gaza sannsynlig kan anses (eller øke den overhengende risikoen for) folkemord, objektivt sett et stort nederlag for Israel; i konkrete termer er det usannsynlig at det vil føre til dramatiske endringer i den militære virkeligheten på bakken, selv om det kan tvinge Israels vestlige støttespillere til å revurdere den nesten ubetingede støtten som er demonstrert så langt. Vi får se.
Det er alt for nå. Jeg kommer til å følge utviklingen etterhvert som den kommer.
Denne artikkeln ble utgitt på bloggen til Thomas Fazi.
Halvparten av USAs guvernører støtter Texas mot Washington
Av red. PSt - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/halvparten-av-usas-guvernorer-stotter-texas-mot-washington/
Det er nå full splittelse i USA. 25 guvernører fra Det republikanske partiet støtter guvernør Greg Abbott i Texas når han påberoper seg retten til å sikre og kontrollere statens grense mot Mexico mot illegal innvandring.
Abbott har signert et brev der kan skriver:
Den føderale regjeringa har brutt avtalen mellom USA og delstatene. Den utøvende makten i USA har en konstitusjonell plikt til å håndheve føderale lover som beskytter stater, inkludert immigrasjonslover. President Biden har nektet å håndheve disse lovene og har til og med krenket dem. Resultatet er at han har knust alle rekorder for ulovlig innvandring.
Abbott fikk torsdag støtte fra alle unntatt én av landets republikanske statsguvernører i sin feide med Biden-administrasjonen om grensesikkerhet, skriver New York Post.
GOP-guvernører fra 25 stater signerte en felles uttalelse til støtte for Abbott og Lone Star States «konstitusjonelle rett til selvforsvar» dager etter at USAs høyesterett avgjorde at Biden-administrasjonen kunne fjerne barberbladpiggtråd installert av Texas langs en 30 miles lang strekning nær grensa mellom USA og Mexico i Eagle Pass.
«Vi står i solidaritet med vår medguvernør, Greg Abbott, og staten Texas når det gjelder å bruke alle verktøy og strategier, inkludert barberbladpiggtråd, for å sikre grensa,» heter det i uttalelsen fra Republican Governor’s Association.
«Vi gjør det delvis fordi Biden-administrasjonen nekter å håndheve immigrasjonsloven og ulovlig tillater masseinnvandring over hele Amerika av migranter som har kommet inn i landet vårt ulovlig.»
«Hvis president Biden ikke vil forsvare oss, må statene forsvare seg. Arkansas står sammen med Texas, tvitret Arkansas-guvernør Sarah Huckabee Sanders.
«Biden-administrasjonen fortsetter å nekte å sikre grensa. Virginia støtter [Abbott] og Texas’ konstitusjonelle rett til å forsvare seg», skrev Virginia-guvernør Glenn Youngkin på X.
Etter krigen med Mexico ble Texas en uavhengig republikk i 1836. Republikken Texas ble annektert av USA i 1846. Det har nå og da blitt reist krav i Texas om løsrivelse fra USA, men de har fått liten oppslutning. Men etter at grensekonflikten blusset opp har de fått ny styrke og det mobiliseres på Twitter/X under emneknaggen #Texit.
Det er ingen overdrivelse å si at Amerikas forente stater er lite forente i disse dager og at føderasjonen knaker i sammenføyningene.
USA nekter å si om de vil respektere ICJs avgjørelse i folkemordsaken mot Israel
Av Dave DeCamp - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/usa-nekter-a-si-om-de-vil-respektere-icjs-avgjorelse-i-folkemordsaken-mot-israel/
Den internasjonale domstolen (ICJ) har publisert sin midlertidige avgjørelse om Sør-Afrikas anklager om folkemord mot Israel. Domstolen anerkjenner at det er en sannsynlig risiko for folkemord i Gaza og ber Israel om å iverksette tiltak for å unngå folkemord. Forut for dommen nektet USA å si om de ville respektere en kommende kjennelse i domstolen, skriver Dave DeCamp. Artikkelen er skrevet før kjennelsen forelå.
Anti-War, 26. januar 2024.
USA nekter å si om de vil respektere en kommende kjennelse fra FNs internasjonale domstol (ICJ) om Sør-Afrikas folkemordsak mot Israel, som kan beordre en stans i Israels angrep på Gaza.
Avgjørelsen om hvorvidt Israel begår folkemord vil ta år, men Sør-Afrika har bedt ICJ om å utstede en midlertidig ordre til Israel om å stanse sine militære operasjoner. ICJ skal etter planen ta stilling til den midlertidige kjennelsen fredag.
På spørsmål om partene bør overholde den kommende avgjørelsen til ICJ, nektet utenriksdepartementets talsmann Vedant Patel å svare. «Jeg vil ikke uttale meg om noe sånt gitt at dette er en juridisk prosess, og jeg kommer ikke til å legge frem hypoteser eller spekulere i noen form for utfall,» sier han.
Patel gjentok også den amerikanske innvendingen mot saken. «Påstandene om at Israel begår folkemord mener vi er grunnløse,» sier han.
Patel har tidligere kalt ICJ et «viktig rettsorgan» og sagt at den «spiller en viktig rolle i fredelig løsning av tvister».
Hvis ICJ finner at Israel begår folkemord, vil amerikanske tjenestemenn bli implisert på grunn av deres betingelsesløse militære støtte og politiske dekning. ICJ har ikke makt til å håndheve sine avgjørelser, men hvis den beordrer en stans i Israels operasjoner, vil det øke det internasjonale presset på USA og Israel betydelig.
Det hvite hus har stemplet Sør-Afrikas sak mot Israel som «uten grunnlag» til tross for sterke bevis for at Israel begår folkemord. Advokater som representerer Sør-Afrika ved ICJ refererte til masseslaktingen av sivile i Gaza, avskjæringen av mat og andre grunnleggende varer til Gazastripen, og den folkemorderiske retorikken fra israelske embetsrepresentanter som bevis for at Israel begår folkemord.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
US Refuses to Say If It Will Respect ICJ Ruling on Genocide Case Against Israel
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Sør-Afrika vil stevne USA og Storbritannia for medvirkning til folkemord
Nesten 50 sørafrikanske advokater, ledet av advokat Wikus Van Rensburg, forbereder seg på å reise søksmål mot USA og Storbritannia, og hevder deres medvirkning til israelske styrkers krigsforbrytelser i Palestina, melder Anadolu Agency.
Rensburg, drivkraften bak rettssaken, har som mål å straffeforfølge de som er medskyldige i forbrytelsene gjennom sivile domstoler, i samarbeid med juridiske fagpersoner i USA og Storbritannia.
I et intervju med Anadolu understreket Rensburg behovet for å holde USA ansvarlig for sine handlinger og fremhevet de kommende rettssakene mot Washington og London.
Den føderale domstolen i Canada: – Trudeaus bruk av unntaksloven var uberettiget
Av red. PSt - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/den-foderale-domstolen-i-canada-trudeaus-bruk-av-unntaksloven-var-uberettiget/
Den føderale domstolen i Canada har slått fast at det var uberettiget av Justin Trudeau og hans regjering å påberope seg unntakslovene i sin kamp mot Truckers Convoy i 2022. Dette skriver The Globe and Mail.
Den føderale regjeringen handlet urimelig og var ikke juridisk berettiget i sin avgjørelse om å påberope seg Emergencies Act for å dempe protester mot regjeringens vaksinepåbud som blokaden i Ottawa som også blokkerte noen grenseoverganger for to år siden, har den føderale domstolen avgjort.
Regjeringas beslutning om å erklære en nødsituasjon for offentlig orden under loven «bærer ikke kjennetegnene på rimelighet,» skrev dommer Richard Mosley i en avgjørelse som ble offentliggjort tirsdag. Regjeringa klarte ikke å bevise at det var en nødsituasjon, som definert av Emergencies Act, og protestene hadde ikke preg av å være en trussel mot Canadas sikkerhet, sa han.
Regjeringa «kan ikke påberope seg Emergencies Act fordi den er praktisk, eller fordi den kan fungere bedre enn andre verktøy som de har til rådighet eller tilgjengelig for provinsene,» skrev han.
Det var Canadian Civil Liberties Association og Canadian Constitution Foundation som hadde brakt saka for retten, og dommer Mosley ga dem fullt medhold.
Regjeringa til Trudeau har sagt at den vil anke dommen, men den levnes ikke store sjanser til å vinne fram med en anke.
Vi skrev 3. juni 2022:
Canada: Trudeaus unntakstilstand under etterforskning
Justin Trudeau er en av Karl Schwabs «Young Global Leaders» og arketypen på en person som gjerne innfører en totalitær nyfascisme med «liberale» argumenter.
Houston we have a problem…
Av Kjetil Tveit - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/houston-we-have-a-problem/
Den nye studien til Dødsårsaksregisteret i FHI fastslår at overdødeligheten i 2022 var på hele 13,7%, og at hjerte- og karsykdom var svært dominerende.
NRK skrev i juni at mRNA-vaksinen har hele tre forskjellige typer hjertesykdommer på listen over bivirkninger (som alle er potensielt dødelige).
«Koronavaksinen har ført til bivirkninger som hjertebetennelse, blodpropp og hjertekrampe hos enkelte.»
Siden vi vet at mRNA-«vaksinens» bivirkninger er dødelige hjertesykdommer, og at folk begynte å dø av dødelige hjertesykdommer da vi begynte å vaksinere, er det enkelte rakettforskere, med ekstra høy intelligens, som har stilt seg spørsmålet om det kan hende at det var mRNA-«vaksinen» som forårsaket den store overdødeligheten relatert til dødelige hjertesykdommer.
Det neste vi trenger, og som mange har påpekt lenge nå, er vaksinestatus i Dødsårsaksregisteret. Med disse tallene kan vi få sikker kunnskap, og enventuelt avverge videre katastrofe ved å stanse vaksineprogrammet umiddelbart.
Den nye studien ble omtalt av Dagbladet tirsdag.
«Det framgår av den ferske studien at det er «tidsmessig samsvar mellom økende vaksinedekning og økende overdødelighet».
Studien kan likevel ikke gi svar på om coronavaksinene kan være årsaken til at flere enn ventet har dødd av hjertesykdommer og andre årsaker.
«- For å finne ut dette må man sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte. I dødsårsaksregistret har vi ikke slik informasjon. Vi vet jo ikke om de døde var vaksinerte eller ikke, sier Raknes.»
Min kommentar:
Her må det enda mer rakettforskning til.
Grunnen til at vi ikke får slått inn den siste spikeren i kisten, som avslører mRNA-vaksinen som årsak til overdødeligheten, eller eventuelt frikjenner den, er at Dødsårsaksregisteret i FHI, ikke får tilgang til SYSVAK (som også hører til under FHI) sine tall på vaksinestatus, og får dermed ikke koblet disse sammen med dødsårsaksregisterets tall.
Vi kan redde ufattelig mange liv hvis vi får tak i årsaken til overdødeligheten. Det er bare gjennom kunnskap vi kan gjøre noe med problemet.
Også i 2023 var overdødeligheten på et nivå man ikke har i fredstid. Særlig siden man normalt forventer underdødelighet etter overdødelighet fordi de mest sårbare da er borte. De eksakte tallene for 2023 er ikke publisert enda.
I 2022 var overdødeligheten mer enn èn Utøya-masakre per uke gjennom hele året. La det synke inn…
Houston we have a problem… Problemet som står i veien, som framstår som en bortimot uoverkommelig utfordring, er at to etater innen FHI ikke kan dele tall med hverandre…
Det vil koste 13,2 milliarder kroner å elektrifisere Melkøya. Men det er ikke nødvendig. Faktisk er det hundre prosent unødvendig ifølge en lederartikkel i Aftenbladet.
Hvor mange milliarder vil det koste å ordne det slik at en etat innen FHI får lov til å utveksle et exel-ark med en annen etat innen FHI?
Skal vi ikke bare prioritere det?
Burde det ikke være av en høyere prioritet å komme til bunns i et folkehelseproblem av denne størrelsen, enn å elektrifisere Melkøya?
Deprimerte ledere?
Av Lars Birkelund - 27. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/deprimerte-ledere/
Hvilken emosjonell tilstand befinner vestlige toppledere seg i nå? Enn israelske? Den kan ikke være særlig munter. Om lederne ikke er direkte deprimerte er de i alle fall bekymret. Man kan også ane desperasjon.
Det er ikke så lett å si hvor Vesten slutter, og Israel begynner. Og særlig gjelder det forholdet mellom USA og Israel, til tross for den store geografiske avstanden. Er det hunden som logrer med halen eller omvendt? I alle fall har vestlige og israelske ledere en del felles problemer, som de til dels har vært sammen om å skape.
Skjønt, i virkeligheten er vi alle bekymret. Jeg har støtt på mange som synes nærmest overbevist om at den voldsspiralen verden er inne i knapt har begynt og at det hele vil ende med atomkrig. Det er dessverre ikke noe vi kan se bort fra. Særlig ikke hvis Israel etter hvert kommer mer på defensiven.
Unntakene finner vi nok mest i «det globale sør» som øyner, og benytter seg av – muligheten for en ny og mer rettferdig verdensorden (samt billig gass og olje fra Russland). Ja, den nye verdensordenen kan sies allerede å være her. Jeg syns jeg kan lese den i den vertikale rynka midt i panna til USAs utenriksminister Anthony Blinken og høre den i den spake stemmen hans når han uttaler seg. Det høres i blant ut som han helst vil slippe å si noe og heller gå og gjemme seg. Under dyna?
USA har mistet det meste av sin ‘mojo’ eller sin ‘trolldomsmakt’, evnen til å få verden til å føye seg etter sin vilje. Denne evnen bygde naturligvis en del på bestikkelser, trusler, tvang og militærmakt. Men den bygde tidligere også på fascinasjon over USAs velstand, rikdom og makt. Det var vanskelig å unngå å bli blendet av USA de første tiårene etter andre verdenskrig, da landet var ‘up and coming’, preget av optimisme, virkelyst og framtidstro, med en ung og vital befolkning. USA må ha fortonet seg som sjølve FREMTIDEN med den tiltrekningskraften som det førte til.
Riktignok var tilfeller som Vietnam, Afghanistan, Irak, Libya og Syria prestisjenederlag for USA. Men likevel var ingen av disse krigene nok til å ryste ved USAs overlegne posisjon, USA-elitenes tiltro til seg sjøl og alliertes tiltro til USA (i USAs befolkning har det riktignok lenge vært en stigende misnøye).
Russlands intervensjon i Syria i 2015 kom overraskende og hindret USA/NATO/EUs forsøk på å styrte Syrias president Bashar al-Assad og installere et marionettregime der. Nå kunne Vesten ikke lenger ignorere Russland.
Eventuelt kan man si at vendepunktet kom i 2014. For USA/NATO/EUs statskupp i Ukraina, med påfølgende installasjon av et marionettregime, førte til gjenforening mellom Russland og Krim (annektering eller okkupasjon som de vekselvis kaller det). Opprøret i Donbass burde de ha regnet med, da både Oransjervolusjon i 2004 og månedene før kuppet, viste at noe slikt kunne skje, som en organisk og naturlig reaksjon på nettopp kuppet. Kanskje burde de også ha forutsett gjenforeningen, da Russland varslet at et gjennomført kupp ville få konsekvenser, samt at den lokale ledelsen på Krim varslet at de ville søke Russlands hjelp.
Vestlige ledere som Joe Biden og Jonas Gahr Støre sa ved begynnelsen av 2022 at de regnet med at Russland ville invadere Ukraina. Så det er ingen tvil om at de visste hva de gjorde da de nektet å inngå kompromisser som kunne ha stagget Russland. Altså må vestlige beslutningstagere, i det minste underbevisst, ha ønsket invasjonen og dermed en opptrapping av krigen som startet i 2014, med deres støtte til Kiev og russisk støtte til Donbass. Når de tok sjansen på at Russland ville invadere må de også ha trodd at de ville komme godt ut av det på en eller annen måte.
Men så viste det seg at sanksjonene mot Russland hadde liten virkning. Det burde de vestlige beslutningstagerne ha skjønt. Det store sjokket, som viste seg mer umiddelbart, var nok at de ikke fikk med seg flere land på krigen mot Russland. De hadde nok regnet med å få med seg nesten hele verden, men klarte ikke en gang å få meg seg alle NATO-landene. USA/Vesten hadde mistet sin ‘mojo’.
For meg var det Subrahmanyam Jaishankar, Indias utenriksminister, vanligvis omtalt som S. Jaishankar som oppsummerte det best da han sa at Europa «må vokse ut av forestillingen om at Europas problemer er verdens problemer, mens verdens problemer ikke er Europas problemer». Europa eller Vesten må bli voksen og ansvarlig, intet mindre. Videre sa han i Documents oversettelse:
«Mye skjer utenfor Europa. Verden endrer seg og nye spillere kommer på banen. Ingen skjeler til Europa lenger. En ny agenda må komme. Den eurosentriske verden tilhører fortiden (…) – Vi godtar ikke konstruksjonen om at hvis vi ikke slutter oss til den ene leiren, tilhører vi automatisk den andre. Vi er en femtedel av verdens befolkning. Vi har verdens femte eller sjette største økonomi. Vi har rett til å stå på vår egen side. Vi har rett å ivareta våre egne interesser».
Etter at jeg i 2022 skrev en artikkelserie om Nord-Korea med fokus på landets vanskelige forhold til USA, fikk jeg en telefon fra Nord-Koreas ambassade i Stockholm (noe sånt finnes ikke i Norge). Jeg har holdt kontakten med ham, hovedsaklig per mail, og 24. januar spurte han meg om synspunkter på årsaker til at både norske, svenske, engelske, tyske og andre ledere den siste tiden har snakket om fare for full krig mellom Russland og NATO.
Jeg svarte ham omtrent sånn og svaret inspirerte meg videre til å skrive artikkelen du nå leser.
De katastrofale, uprovoserte og tapte krigene mot Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Russland forteller oss at vestlige ledere ikke vet hva de gjør (med mindre de har helt andre motiver enn de oppgir). Men inntil nylig slapp de likevel unna med det.
Det er umulig å vite nøyaktig hva som foregår inne i hodene deres nå. Men det råder nok en blanding av frustrasjon, forvirring, depresjon og til og med desperasjon. Og jeg tror tilstanden skyldes en blanding av to forhold. 1) De har både blitt lurt av hybris (hovmod, høye tanker om seg sjøl og det de står for) og sin egen skremselspropaganda mot Russland, som har pågått i flere tiår. 2) En mislykket krig mot Russland i Ukraina og de negative virkningene av krigen på deres egne land.
Krigen har også en negativ innvirkning på Vestens eller kolonimaktenes dominerende posisjon i verden. Israels upopulære krig mot Palestina, som flere NATO-land støtter, legger flere stein til byrden av stress og bekymringer for vestlige ledere (jeg syns ikke synd på dem, da det er sjølforskyldt). De ser ingen god vei ut av problemene, som tårner seg opp, nesten som en perfekt storm. Og det er nok heller ikke en god vei ut. Sett fra deres perspektiv, vel og merke.
Europeiske ledere er selvfølgelig også frustrerte, forvirrede osv over det som skjer i USA. Der råder en tilstand som gir assosiasjoner til det som skjedde med Sovjetunionen de siste årene før den brått brøt sammen i desember 1991.
Israels ledere står nå overfor en eksistensiell trussel og det later ikke til å være noen god vei ut for dem heller (fra deres perspektiv). Men tyngden av stress er kanskje aller størst for de vestlige beslutningstagerne, som har ansvar for begge krigene, samt at det spekuleres om krig også mellom Kina og USA/Taiwan. Så de kan bli desperate og gjøre enda dummere ting. Jeg håper ikke.