Nyhetsbrev steigan.no 27.01.2023
De planlagte 15-minutters byene
Pfizer-direktør: «Vi kan mutere viruset selv slik at vi på forhånd kan lage de nye vaksinene»
La obduksjon bli obligatorisk ved mistanke om dødsfall relatert til corona/covid-19
USA og NATO ser ut til å være fast bestemt på å starte krig med Russland
Vestens B3W-initiativ for å konkurrere med Kinas BRI er dødfødt
Nei til våpen til Ukraina – vi trenger fred NÅ!
Hvilke våpen til hvilken krig?
De planlagte 15-minutters byene
Av skribent - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/de-planlagte-15-minutters-byene/
Vil føre til totalovervåkning av alle
Klimafengsel
Innesperret i «15-minuttersbyer» – de første pilotprosjektene pågår
Av Daniel Matissek, auf1.info
De som så langt ikke har kunnet få seg til å tro at Mönchengladbach kan ha noe som verdensbyen Paris ikke har, må tro om igjen. Borgermester Felix Heinrich (SPD) kan nemlig nå juble over at globalistenes visjon om fremtidens «smarte» byer – hvor innbyggerne bare trenger å ta korte turer fra sine egne hus, da de har tilgang til alt de trenger innenfor gangavstand – allerede er blitt til virkelighet i Mönchengladbach. Det er et ideelt utgangspunkt for den neste nedstengningen…
Etter et møte i et bydelsparlament uttalte Heinrichs henrykt: «Det som Paris ønsker seg, nemlig 15-minuttersbyen, er allerede en realitet her i Mönchengladbach. Her kan man få gjort alt man behøver innenfor en radius av 15 minutter.» «Dermed henviste han til et konsept som opprinnelig ble skapt av en ruvende skikkelse, nemlig professor i byplanlegging Carlos Moreno.» Dette konseptet går ut på at man skal kunne nå ethvert mål i hverdagen i løpet av 15 minutter.
«Smart» effektivitet
På denne måten skal man kunne spare tid samtidig som «gatetrafikken og støynivået reduseres». Med andre ord: Dette vil først bli en bilfiendtlig og deretter bilfri by. Den vil være fullspekket med all slags høyteknologi og overvåkningssystemer, og i framtiden skal «smart» effektivitet og hensiktsmessig organisering prege det urbane livet. Faktisk er den slags postmoderne totalitære byplanleggingsmodeller for byer som for eksempel Madrid og Paris et ideal som de lenge har forsøkt å etterstrebe.
Men det som her blir kamuflert som innbyggervennlig, er i virkeligheten enda et forsøk på å snike et ytterst frihetsfiendtlig konsept inn gjennom bakdøren. Påskuddet er naturligvis nok en gang den angivelig «menneskeskapte klimakrisen»: «For å forhindre at verden går under, skal folk aller helst bo sammen i avanserte bursystemer, og de vil da bare kunne forlate huset når det ikke lenger er mulig å unngå det.»
Grønt sosialkredittsystem
Framfor alt skal man litt etter litt kvitte seg med den (av klimafanatikere) så forhatte bilen. Mobilitetsradiusen blir redusert så mye som mulig. Ønsker og behov som går ut over dette, er skadelige for klimaet og dermed forbudt. Å reise er da selvsagt også tabu eller bare tillatt i begrenset omfang. I realiteten er det dermed i grunnen tale om en permanent nedstengning – kombinert med et «grønt» sosialkredittsystem: Hvis de er heldige, vil de som føyer seg etter sine selvutnevnte og ubedte velgjøreres diktat, for eksempel ved utelukkende å bruke offentlige framkomstmidler, minimerer sitt økologiske fotavtrykk, spiser sunt, og bare konsumerer den informasjonen som holder dem på riktig kurs, ikke bare kunne glede seg over å ha en god samvittighet, men også over små belønninger fra øvrigheten.
I Bologna begynte man for første gang med å prøve ut dette marerittet i praksis i fjor (se her). Heller ikke for tyske byer kan det skje fort nok at de endelig – som Mönchengladbach – forvandles til «smarte byer», til eksempler på den dystopiske vidunderlige nye storbyverdenen, som FN til og med har viet et av sine 17 bærekraftsmål i «Agenda 2030» til.
Nøye testet under korona
Men den som derimot nekter å ofre sin forstand og frihet for klimaet, må være forberedt på sanksjoner som til og med vil kunne medføre at man blir fullstendig utelukket fra samfunnet. Dette dystopiske marerittet blir – på måter som man tidligere bare har sett i bøker og filmer – forsøkt framstilt som et paradis. Faktum er at dette bare kan gjennomføres i et fullstendig overvåket samfunn – det er noe som alle som har et minimum av historiekunnskaper, vet.
For at abstrakte konsepter, som har blitt utarbeidet av verdensfjerne teoretikere, skal kunne bli til virkelighet, skal menneskene, som ikke ønsker noe annet enn å leve sine liv i fred, nok en gang fratas sine friheter for å avverge imaginære farer og tilfredsstille allmaktsfantasiene til sine plageånder.
Avskaffing av friheten fremstilles som en velsignelse
Dette var noe som ble prøvd ut for første gang under koronahysteriet. Klimanedstengninger er uansett noe som venstreorienterte grønne hjerner lenge har fantasert om (se for eksempel her). Korona var den perfekte generalprøven. Man prøver å innbille folk at det er en velsignelse for dem å bli fratatt sin frihet. For å redde en angivelig truet verden må den forvandles til et helvete.
Imens forbeholder disse morderiske vrangforestillingenes opphavsmenn og profitører seg naturligvis fortsatt retten til å farte rundt i sine fly når de måtte ønske, til å forkynne sitt budskap, og til å bestemme over og å overvåke de uvaskede massene til disse endelig lærer hva som er bra for dem og for verden. Til syvende og sist vil menneskeheten også stå opp mot dette tyranniet. Spørsmålet er bare hvilken pris den må betale før det skjer.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
https://auf1.info/ideal-fuer-klima-lockdowns-die-15-minuten-stadt/
Kommentar: Slike «smarte byer» forberedes også i Norge
«Smarte byer», dystopisk kontroll og globalt kupp mot demokratiet
Smarte bynettverk skal undergrave nasjonalstatene og fremme kapitalens agenda
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
World Economic Forum: ‘My Carbon’: An approach for inclusive and sustainable cities
Et usynlig fengsel er bygget for deg
Nå er det en industrikrig
Av Pål Steigan - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/na-er-det-en-industrikrig/
Er Vesten klar for det – er Norge klart for det?
Det er nå klart at USA og NATO vil sende tanks og andre tyngre våpen til Ukraina for å opprettholde stedfortrederkrigen mot Russland. Og det er like klart at Russisk artilleri vil redusere disse tanksene, haubitzerne og missilplattformene til skrapjern omtrent like fort som de ankommer. Det betyr at denne nye verdenskrigen nå er blitt en industrikrig. Hvem kan produsere nok våpen fort nok?
(Vi skrev verdenskrig. Foreløpig ser oppstillinga på vestlig side slik ut:)
Nå er det ikke helt sikkert at vestlige ledere mener det de sier. De har fått en tale i hendene og holder den. Men om opprustning betyr opprustning når det kommer til stykket, er en annen sak. Dette påpeker Aurelien i artikkelen They Say They Want Rearmament ….
En vestlig leder kan for eksempel si at «vi vil øke militærbudsjettet med 20% de neste fem år». Det høres kraftig ut. Men med dagens inflasjon kan det bety at det reelle militærbudsjettet forblir det samme. Mange av disse erklæringene kommer til å tilfredsstille publikum på NATO-toppmøter og liknende, og her må man lese det som knapt er nevnt med liten skrift før man vet hva som egentlig blir sagt.
Det som er helt klart er at Vesten i dag ikke har den industrikapasiteten som trengs for å holde tritt med russisk industri når det gjelder å få fram panser, artilleri, missiler og ammunisjon i stort nok antall fort nok.
H I Sutton har lagd denne illustrasjonen basert på løftene fra NATO-landene:
Men dette skraper bunnen av kassa for de fleste land. Når disse våpnene er ødelagt, har de ikke mye igjen i sitt eget forsvar. Og det vil ta dem måneder og år å komme på høyde igjen.
Vesten er svakt når det gjelder
Aurelien skriver i den siterte arikkelen:
Vi må ta utgangspunkt i erkjennelsen av at Vesten er svak der det betyr noe. Tretti år med drift, og en jevn bevegelse bort fra en kapasitet for intensiv land-luft-kamp, og en konsentrasjon om evner til å bekjempe opprør, har etterlatt Vesten med små, svake konvensjonelle styrker på steder der de kan være nødvendige. Dette ville ikke ha noe å si om forholdet til Russland, den store militærmakten på kontinentet, var gode, men de er elendige og i ferd med å bli mye verre. Dessuten sender NATO så mye av sitt eget utstyr til Ukraina at det blir stadig svakere. USA selv har nå lite faktisk kampkraft utplassert i Europa.
Før andre verdenskrig hadde sjøl mellomstore imperialistmakter sin egen våpenindustri og de leveringskjedene som skulle til for å forsyne den med med komponenter, deler og utstyr. Nå har de ikke det. I globaliseringas navn er store deler av industrien flagget ut og dersom de brave vestlige krigerne skal ruste opp igjen vil de finne ut at det ikke er så lett.
Selv for USA er det at faktum at deres industrielle base råtner på rot.
At det er slik går fram av rapporten INDUSTRIAL CAPABILITIES fra Pentagon til Kongressen i USA. Det er Dmitry Orlov som kommenterer denne rapporten på sin egen blogg i artikkelen War Profiteers and the Demise of the US Military-Industrial Complex.
To tredeler av alle Pentagons militærkontrakter plasseres hos «the big six»: Lockheed Martin, Northrop Grumman, Raytheon, General Dynmics, BAE Systems og Boeing. Alle de andre 28.000 selskapene som produserer for krigsmaskineriet er organsiert som underkontraktører av dem i et pyramidesystem med fem lag der hvert lag prøver å tappe laget over for så mye penger som mulig.
På toppnivå ser dette velordnet og imponerende ut, men graver man nedover i systemet, viser det seg, slik det går fram av Pentagons egen rapport, at systemet smuldrer opp. USA har for eksempel bare ett skipsverft som kan produsere hangarskip. Det er Northrop Grumman Newport News Shipbuilding i Newport, Virginia. Det verftet har tre dokker, to av dem brukes til å reparere de hangarskipene som ellerede finnes for å holde dem i farbar stand. Det samme problemet finnes for bygging av undervannsbåter og andre marinefartøyer. Kapasiteten er ikke der lenger.
Det er noe bedre stelt med produksjonen av kampfly, men når den nåværende generasjonen fly er utviklet, vil det ta så lang tid til den neste at kompetansen blant ingeniører og fagfolk ellers langsomt vil gå tapt.
Produksjonen av tanks er i full krise. Ifølge rapporten har USA mistet kompetansen til å bygge nye tanks. På femten år er det ikke bygd en eneste ny tank, det er bare gjort reparasjoner og forbedringer på de gamle.
Maskinverktøyindustrien i USA er i en elendig forfatning. Den lå i sin tid på topp i verden, nå ligger den på sjetteplass. Pentagon skriver at produsentene i USA er fullstendig avhengige av utenlandske produsenter. Arbeidsstyrken av fagarbeidere og ingeniører er på vei ut av arbeidsmarkedet og det kommer svært få nye til. Og hvem dominerer maskinverktøyindustrien i verden? Ganske riktig: Kina (25%), etterfulgt av Tyskland (17%). USA har en markedsandel på 7%.
Rapporten sier at USAs industri nå ikke klarer å produsere artillerikanoner med løp over 40 millimeter. Tilsvarende problemer viser seg i sektor etter sektor. Nedleggelsen av industri i USA har vært så massiv at hele den underskogen av bedrifter som tidligere produserte for krigsindustrien enten er flyttet ut eller er så vanskjøttet at de ikke kan gjøre jobben sin. Det samme gjelder tilgangen på kjemikalier til ammunisjonsindustrien og sjeldne mineraler og metaller til alle former for våpenindustri. Hovedkilden til leveransene av sjeldne jordarter som trens i alle former for datateknologi og styringssystemer har vært Kina og dernest Russland.
Når det gjelder produksjonen av trykte kretser, som er komponenter i det meste av avanserte våpensystemer, så har Kina en markedsandel på 50% og USA en andel på 5%. (Rapporten side 75.)
Verdens største militærmakt er bankerott?
I artikkelen Gradually and Then Suddenly: Explaining the Navy’s Strategic Bankruptcy, skrev Christopher Dougherty i det Pentagon-tilknyttede War on the Rocks at
US Navy er på randen av strategisk konkurs. Flåten er ikke stor nok til å møte globale daglige krav til marinestyrker. På grunn av gjentatte omdisponeringer og vedlikeholdsetterslep er flåten heller ikke klar nok til å oppfylle disse kravene på en trygg måte, og den kan heller ikke raskt øke sin kapasitet i en nødsituasjon. Og for det siste er flåten ikke i stand til å møte utfordringene som Kinas stadig mer moderne og aggressive People’s Liberation Navy gir.
Dette er en nøktern analyse. Men likevel: USA er verdens største militærmakt, og har en avansert våpenindustri og med sine finansielle ressurser ville vel USA forholdsvis lett kunne snu trenden. Landet kunne gjennomføre en militær-industriell planøkonomi som under 2. verdenskrig og så å si banke nye våpen opp av bakken som en Saruman med sin armé av orker i Ringenes herre. Eller som en fugl Fønix av asken.
Kapitalen og kompetansen finnes, men det er også mye annet som skal på plass for å bli en supermakt i særklasse.
De nødvendige fagarbeiderne mangler
Gjennomsnittsaldren for industrisveisere i USA er 57 år og det vil være en mangel på 400.000 innen 2024.
Ikke bare den industrielle infrastrukturen, men den industrielle kulturen og kompetansen har råtna på rot. Naturligvis kan det læres opp nye fagarbeidere, men det tar tid, og de må hentes fra ei gruppe folk som faktisk ønsker å jobbe i industrien.
I dag har woke-kulturen sørget for at den mannlige industriarbeideren har en status et stykke under skadedyr, og det ligger ikke stort bedre an med industriingenøren. Universitetene, som en gang definerte hva som er verdensklasse, har det for travelt med å produsere snowflakes til nye runder med språklige og litterære autodaféer, at de knapt kan bruke tid på å utdanne industrispesialister.
Alle de kritiske industriene som moderne militærindustri hviler på er i akutt mangel på fagkompetanse, sier Pentagon-rapporten fra 2019.
Kompetansegapet er blitt så stort at det vil kunne koste USA 2.500 milliarder dollar i løpet av det neste tiåret, skriver Industry Week.
Og hva med kampmoralen?
For å få til det enorme løftet som trengs for å gjenvinne sine posisjoner i denne industrikrigen mot Russland (og Kina) må Vesten gjenoppfinne seg sjøl. NATO-landene må skape en industri de ikke lenger har, og det krever at de skaper en industriarbeiderklasse de ikke lenger har og soldater til væpnede styrker de ikke lenger har.
Det betyr at de må motivere ungdommen til ikke å ta enda en bachelorgrad i kritisk kjønnsteori, men begynne på et kurs i industrisveising i stedet. Og at de må gjøre seg klare til å sjøl ofre livet i de krigene de heier på i sosiale medier. Vil dette skje?
Vi tillater oss å tvile.
USA og Vesten er nå i den posisjonen som Vest-Romerriket var før undergangen. De rike tjener seg søkkrike på kriger i koloniene som føres av barbarene i imperiets uniformer. Valutaen er for lengst verdiløs og den egne befolkninga vil mye heller se på gladiatorkamper på sirkus, les: realityshow og drive sine sosiale spill for statens regning enn å dø for imperiet.
Og råvarene da?
Europas ulykke er at denne vestlige halvøya på det veldige eurasiske kontinentet ikke har så mye ressurser at det gjør noe. At det ikke har olje og gass har blitt pinlig klart. Det er også klart at de i sin visdom nekter seg sjøl å bruke kull og atomkraft, gjør at de knapt har energi til å opprettholde et sivilisert samfunn, enn si sørge for en militær-industriell renessanse.
Norge er et spesialeksempel. Vi har faktisk råvarene, både energi og mineraler. Norske mineraler var viktige for tysk krigsindustri og i etterkrigstida ble det skapt en verdensledende metallurgisk industri basert på superbillig vannkraft. Nå har geniene i regjering og embedsverk sørget for et prissystem som dreper denne industrien på kort sikt.
Aurelien skriver:
Til slutt er det problemet med råvarer: forsvarsutstyr er laget av stoff, materie, og Europa er generelt ganske dårlig på de råvarene som trengs. Andre verdenskrig var uten tvil en industriell produksjonskrig, hvor seierherrene (USA, Russland og Storbritannia) hadde tilgang til råvarer som de beseirede (Tyskland og Japan) ikke hadde. Faktisk har David Edgerton plausibelt hevdet at britenes evne til å oppruste på 1930-tallet, og i det hele tatt overleve mellom 1939–41, var i hovedsak fordi marinen var i stand til å sikre handelsrutene fra koloniene. Det er ikke for mye å si at det var imperiet som reddet Storbritannia fra Hitler, og det var faktisk det franske imperiet som gjorde det mulig for landet å komme tilbake. Unødvendig å si at verden ikke lenger er slik. (De tre største aluminiumsprodusentene i verden er Kina, India og Russland. )
Motstanderne har overlegen tilgang til råvarer
I en rapport fra U.S. Geological Survey i 2018 ble det presentert en oversikt over hvilke råstoffer som er kritisk nødvendige for krigsindustrien. Rapporten het “Critical Mineral Resources of the United States: Economic and Environmental Geology and Prospects for Future Supply.”
I sammendraget skriver forfatterne:
Mineralvarer er avgjørende for økonomisk vekst, for å forbedre livskvaliteten, sørge for nasjonalt forsvar og den generelle funksjonen til det moderne samfunnet. Mineraler blir brukt i større mengder enn noen gang før og i et stadig mer mangfoldig bruksområde. Med den økende etterspørselen etter et betydelig mer mangfoldig utvalg av mineralske råvarer har det kommet fornyet erkjennelse av at konkurranse og konflikt om mineralressurser kan utgjøre betydelig risiko for produksjonsindustrien som er avhengig av dem. I tillegg har produksjonen av mange mineralske råvarer blitt konsentrert i relativt få land (for eksempel wolfram, sjeldne jordarters grunnstoffer og antimon i Kina; niob i Brasil; og platinagruppeelementer i Sør-Afrika og Russland), og øker dermed risiko for forsyningsavbrudd på grunn av politiske, sosiale eller andre faktorer. Samtidig kan en økende bevissthet om og følsomhet for potensielle miljø- og helseproblemer forårsaket av gruvedrift og prosessering av mange mineralvarer sette ytterligere restriksjoner på mineralforsyninger.
For en rekke av disse varene – grafitt, mangan, niob og tantal – er USA for tiden helt avhengig av import for å dekke behovene, heter det.
Kina produserer 90 prosent av de sjeldne jordmineralene som er blitt så viktig i all databasert industri.
Mangan. Forsvarsdepartementet «vurderer mangan som en av de mest kritiske mineralvarene for USA fordi det både er essensielt for industrien og ikke har noen erstatninger, og på grunn av potensialet for og de sannsynlige effektene av forsyningsforstyrrelser,» heter det i rapporten.
Mangan brukes for det meste til å omdanne jernmalm til stål. Uten det er ingen stålproduksjon mulig. Med andre ord, ingen tanker, ingen skip, ingen I-bjelker. Mens det er et av de mest tallrike mineralene i jordskorpen, har ikke USA noen økonomisk levedyktige reserver på land.
Og slik fortsetter det. Kobolt, titan, vanadium og så videre.
Les: Some Essential Reading on Strategic Minerals
USA er fattig på alt dette. Og Europa er enda fattigere.
Og så vil den gamle verden føre industrikrig mot Russland og Kina! Da vil det gå med dem som med imperiet før dem.
Les: Det gjør vondt når imperier brister
USA med nye avtaler om mineralutvinning i Afrika og krever «lemping» på arbeidernes, blant annet barns rettigheter
Av Romy Rohmann - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/usa-med-nye-avtaler-om-mineralutvinning-i-afrika-og-krever-lemping-pa-arbeidernes-blant-annet-barns-rettigheter/
US – Afrika Leader Summit blei avholdt i Washington DC 13 -15.desember 2022. President Biden hadde invitert ledere fra hele det afrikanske kontinentet til dette toppmøtet mellom USA og Afrika.
Av Romy Rohmann.
Temaene på dag en var i hovedsak preget av temaer som Fred, Sikkerhet, Helsesamarbeid, klimatilpassing og energiomstilling, men det var også plass til et handelsministermøte.
Dag to var viet til forretningssamarbeid ( U.S.-Africa Business Forum) hvor Handels- og investeringsavtaler var et av temaene. Utbygging av infrastruktur, agrarindustri, teknologi og energi var andre.
Den tredje dagen var det ledermøter og avtaleinngåelser «Deal Room» og «familiefoto».
Sjøl skriver USA på sine US Department of State på sine sider:
Den første dagen startet med fokus på sivilsamfunnets vitale rolle og styrken til våre afrikanske diasporasamfunn i USA. Den inneholdt økter om emner som spenner fra handel og investeringer til helse og klimaendringer, til fred, sikkerhet og styring, til romsamarbeid.
Den andre dagen fokuserte deltakerne på å øke toveis handel og investeringer på US-Africa Business Forum. Administrerende direktører og ledere i privat sektor fra over 300 amerikanske og afrikanske selskaper kom sammen med delegasjonssjefene for å katalysere investeringer i kritiske sektorer, inkludert helse, infrastruktur, energi, agribusiness og digital.
President Biden avsluttet Business Forum. Etterpå var han vert for en liten gruppe ledere i Det hvite hus for en diskusjon om kommende presidentvalg i 2023og USAs støtte til frie, rettferdige og troverdige meningsmålinger i Afrika. Deretter var han vert for alle de 50 delegasjonssjefene og deres ektefeller til middag i Det hvite hus.
Den tredje og siste dagen var dedikert til diskusjoner på høyt nivå blant ledere, med president Biden som åpnet dagen med en sesjon om samarbeid om Agenda 2063.
Jeremy Loffredo som er en uavhengig journalist basert i Washington, DC, som for tiden arbeider med en dokumentar om Green New Deal, har skrevet om denne konferansen i The Grayzone.
Han skriver om avtalene mellom USA og de Afrikanske gruveselskapene som han mener vil bety mer utnyttelse av arbeidere i Afrika og rekordfortjeneste for amerikanske gruveselskaper.
For å gjøre Afrika mer attraktivt for investorer var det etter USAs mening viktig å lempe noe på regelverk og krav.
Et regelverk som USA spesielt ønsker å løsne på er de som er knyttet til gruvesektoren. Dette inkluderer gruvearbeideres rettigheter, lover om barnearbeid, slaverilover, miljøforskrifter og mineraltoll.
Jeremy Loffredo viser til en artikkel i Deloitte, en amerikansk bedriftsgigant og strategisk partner i World Economic Forum som publiserte en artikkel i 2018, «The Future of Mining in Africa», som presiserer agendaen Washington går videre over hele kontinentet.
Her mener Deloitte at å tilrettelegge for den digitale transformasjonen kjent som den fjerde industrielle revolusjonen ville kreve at afrikanske nasjoner må løsne på gruvebestemmelser som er ment å beskytte menneskerettighetene og miljøet.
Avisen beklaget at gruvesektoren forsinker investeringer i gruveutvidelse og stopper utviklingen av nye gruver, de fortsetter med å hevde at Afrika må bevege seg bort fra å håndheveregler og gå mot å levere verdi. Denne verdien ville bli bestemt av bedriftens Amerika, og ikke nødvendigvis det afrikanske folket.
Jeremy Loffredo mener at denne tankegangen satt scenen for US Africa Leaders Summit i desember og skriver:
Der presenterte USAs utenriksminister Antony Blinken et memorandum of understanding til DRCs utenriksminister Christophe Lutundula og Zambias utenriksminister Stanley Kakubo. Avtalen, ifølge Blinken, «åpnet døren for amerikanske og likesinnede investeringer» i de respektive lands enorme «grønne» mineralrikdom, med henvisning til massive forekomster av nikkel, kobolt og kobber.
DRC (Kongo) produserer mer enn 70 prosent av verdens kobolt mens Zambia er verdens sjette største kobberprodusent, den nest største koboltprodusent i Afrika.
Det «grønne skiftet» vil øke den globale etterspørselen etter kritiske mineraler i løpet av de neste tiårene, og på den måten kan man pakke plyndringen av Afrikas rikdom inn i en pen grønn pakke.
Det vi allerede veit er at barn, arbeidere blir nå grovt utnyttet i gruvedriften og med denne «lempingen» av det lille regelverket som finnes vil denne utbyttinga og umenneskelige behandlingen bare øke, men nå med en «klimaprofil».
Jeremy Loffredo viser til bøkene til Siddhartha Kara, en akademiker og forfatter av fire mye roste bøker som avslører virksomheten med menneskesmugling og slaveri i Afrika. Kara har tilbrakt flere år på landsbygda i Kongo for å dokumentere de mest grufulle, og stort sett skjulte misbruk av amerikanske multinasjonale forsyningskjeder og gruvedrift.
Kara bemerket til The Grayzone at avtalene som ble inngått på det amerikanske- Afrika toppmøtet «vil bety mer etterspørsel etter mineraler brukt i elbiler, noe som fører til mer utnyttelse, misbruk og elendighet for kvinnene, barna og mennene som tar verdens kobolt ut av skitten i DR Kongo.»
Det amerikanske- Afrika toppmøtet avsluttet med et arrangement kalt «The Deal Room» der industriledere annonserte og feiret vellykkede avtaler. Blant bedriftslederne som dukket opp i «Deal Room» var Josh Goldman fra KoBold Metals.
Josh Goldman kommer fra den Bill Gates-støttede KoBold Metals. KoBold Metals er et nytt teknologigruveselskap grunnlagt av Microsofts Bill Gates og støttet av Amazons Jeff Bezos og Virgins Richard Branson. Selskapet er avhengig av kunstig intelligens og avanserte bildesystemer for å finne og utvinne mineralforekomster av sjeldne jordarter som andre gruvegiganter har savnet.
Ifølge journalist Jeremy Loffredo sa bla Goldmann under dette arrangementet:
Vår jobb i KoBold er å finne opp bedre måter å finne metallene for å elektrifisere verdensøkonomien. Kobber, kobolt, nikkel og litium. Vi jobber med å oppdage forekomstene som vil bli neste generasjon gruver og produsere materialene vi trenger for å unngå katastrofale klimaendringer.
J. Loffredo fortsetter med dette:
Hvor mange sjeldne jordartsmineraler har dette Gates, Bezos, Branson-selskapet som mål å utvinne og eie? Alle sammen, faktisk.
KoBold-nettstedet sier åpent at selskapet har som mål å sikre kontroll over «alle verdens reserver av nikkel, kobolt, litium og kobber.»
Goldman fortalte om et nytt gruveprosjekt i Zambia i konferansens «Deal Room»:
«Jeg er her for å kunngjøre den største investeringen hittil i selskapets historie. En investering for å eie, utvikle og utforske. Zambia er et sted der lovene støtter investeringer og hvor regjeringen støtter vår investering med handlinger som er transparente og rettferdige og raske, sa Goldman.
Ifølge World Economic Forum vil amerikanske multinasjonale selskaper som Microsoft, Amazon, Tesla og Google innen 2030 kreve 17 ganger flere sjeldne jordmetaller for å drive vestlige forbrukeres smarte enheter og elbiler for den kommende grønne revolusjonen.
Den grønne revolusjonen er avhengig av en rekke mineraler og metaller som ikke finnes i områder USA har hatt kontroll over så nå må USA i større grad kaste sitt blikk på Afrika.
Avtalene for utbytting av Afrikas arbeidere og metaller ble inngått på US -Africa summit.
https://thegrayzone.com/2023/01/23/us-africa-summit-profits-mining/
Pfizer-direktør: «Vi kan mutere viruset selv slik at vi på forhånd kan lage de nye vaksinene»
Av Susanne Heart - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/pfizer-direktor-vi-kan-mutere-viruset-selv-slik-at-vi-pa-forhand-kan-lage-de-nye-vaksinene/
Ny sjokkerende undercover-video ute fra Project Veritas der Pfizers forskningsdirektør forteller hvordan selskapet tenker og handler, av profitthensyn – uten offentlighetens innsyn.
I går kom videoen ut der vi kan høre Jordon Trishton Walker, Pfizers direktør for forskning og utvikling innen mRNA-strategi, fortelle oss hva som skjer internt hos vaksineprodusenten Pfizer. -Hvis dette representerer måten man risikerer den globale menneskehetens helse på, viser det til en total korrupsjon, sier oppfinneren av mRNA-vaksineteknologien Dr Robert Malone.
Oversatt fra Project Veritas:
[NEW YORK – 25. januar 2023] Project Veritas lanserte en ny video i dag som avslører en Pfizer-leder, Jordon Trishton Walker, som hevder at selskapet hans utforsker en måte å «mutere» Covid via «målrettet evolusjon» for å foregripe utviklingen av fremtidige vaksiner.
Walker sier at “målrettet evolusjon” er annerledes enn “gain-of-function”, som er definert som «en mutasjon som gir ny eller forbedret egenskap til et protein.» Med andre ord betyr det at et virus som Covid kan bli mer potent avhengig av mutasjonen eller det vitenskapelige eksperimentet utført på det.
Pfizer-sjefen fortalte også Veritas-journalisten om selskapets plan for Covid-vaksiner, mens han erkjente at folk ikke ville like denne informasjonen hvis den ble offentlig.
«En av tingene vi [Pfizer] utforsker er, hvorfor muterer vi ikke det [covid-viruset] selv slik at vi på forhånd kan utvikle de nye vaksinene, ikke sant? Så det må vi gjøre. Skal vi gjøre det er det en risiko, som du kan forestille deg – ingen vil jo ha et legemiddelselskap som muterer virus,» sa Walker.
«Fra det jeg har hørt er at de [Pfizer-forskere] optimaliserer den [Covid-mutasjonsprosessen], men de går sakte frem fordi alle er veldig forsiktige – tydeligvis vil de ikke akselerere den for mye. Jeg tror de også bare prøver å gjøre det som utforskning fordi man åpenbart ikke vil annonsere ut at man finner fram til fremtidige mutasjoner,» sa han.
«Ikke fortell det til noen. Lov at du ikke forteller dette til noen. Måten det [eksperimentet] ville fungere på, er at vi setter viruset i aper, og vi får dem til å infisere hverandre, og så samler vi inn serieprøver fra dem.»
Walker trakk paralleller mellom dette nåværende Pfizer-prosjektet og det som kan ha skjedd ved Wuhan Institute of Virology i Kina.
«Du må være veldig kontrollert for å sikre at dette viruset [Covid] som du muterer ikke skaper noe som sprer seg overalt. Som, jeg mistenker, er dette måten viruset startet i Wuhan, for å være ærlig. Det gir ingen mening at dette viruset dukket opp fra ingensteds. Det er tull, sa han.
«Du er ikke ment å gjøre “gain-of-function”-forskning med virus. Vanligvis ikke. Vi kan gjøre disse utvalgte strukturmutasjonene for å gjøre dem mer potente. Det pågår forskning på det. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å fungere. Det bør virkelig ikke bli flere utbrudd, sa han.
Walker fortalte også Veritas-journalisten at Covid har vært medvirkende til Pfizers nylige forretningssuksess:
Walker: Noe av det de [Pfizer-forskerne] ønsker å gjøre, er til en viss grad å prøve å finne ut, vet du, hvordan det er alle disse nye stammene og variantene som bare dukker opp. Så det er som å prøve å fange dem før de dukker opp og vi kan utvikle en vaksine profylaktisk, som for nye varianter. Så, det er derfor de gjør det kontrollert i et laboratorium, der de sier at dette er en ny epitop, og så hvis den kommer ut senere i offentligheten, har vi allerede en vaksine som virker.
Veritas Journalist: Herregud. Det er perfekt. Er ikke det den beste forretningsmodellen? Bare kontrollere naturen før naturen i det hele tatt skjer av seg selv? Ikke sant?
Walker: Ja. Hvis det fungerer.
Veritas Journalist: Hva mener du hvis det fungerer?
Walker: Fordi noen av gangene er det mutasjoner som dukker opp som vi ikke er forberedt på. Som med Delta og Omicron. Og sånne ting. Hvem vet? Uansett, det kommer til å bli en stor inntektskilde. Covid kommer til å være en stor inntektskilde for oss en stund fremover. Åpenbart.
Veritas Journalist: Vel, jeg tror hele forskningen på virusene og muteringen av dem vil være den ultimate store inntektskilden.
Walker: Ja, det ville vært perfekt.
Walker fortsatte med å forklare hvordan Big Pharma og myndighetspersoner, for eksempel ved Food & Drug Administration [FDA], har gjensidige interesser, og hvordan det ikke er i det amerikanske folkets beste interesse:
Walker:[Big Pharma] er en svingdør for alle myndighetspersoner.
Veritas Journalist: Wow.
Walker: I alle bransjer. Så i farmaindustrien vil alle som vurderer legemidlene våre – til slutt kommer de fleste av dem til å jobbe for legemiddelselskaper. Og i militæret jobber etter hvert forsvarsmyndigheter for forsvarsselskaper etterpå.
…
Veritas Journalist: Hva tenker du om den svingdøren?
Walker: Det er ganske bra for industrien for å være ærlig. Det er dårlig for alle andre i Amerika.
Veritas Journalist: Hvorfor er det dårlig for alle andre?
Walker: Fordi når regulatorene som vurderer legemidlene våre vet at når de slutter å regulere, kommer de til å jobbe for selskapet, kommer de ikke til å være like harde mot selskapet som skal gi dem en jobb.
Hvem er Jordon Trishton Walker?
James O’Keefe fra Project Veritas bekrefter på Twitter at de har innhentet interne Pfizer-dokumenter som bekrefter Jordan Walker som Pfizer Director, Research & Development Strategic Operations.
Hans leder rapporterer til Mikael Dolsten som rapporterer til Albert Bourla, administrerende direktør i Pfizer.
2:29 AM ∙ Jan 26, 202322,146Likes9,274Retweets
Her har Brian O’Shea tatt seg bryet og sjekket litt mer i dybden hvem Jordon Trishton Walker er:
Investigate Everything with Brian O’Shea
Who is «Jordon Trishton Walker»?
21 hours ago · 112 likes · Brian O’Shea
Om Project Veritas
James O’Keefe etablerte Project Veritas i 2010 som en non-profit journalistikkbedrift for å fortsette sitt undercover-rapporteringsarbeid. I dag etterforsker og avslører Project Veritas korrupsjon, uærlighet, selvhandel, sløsing, svindel og annen uredelighet i både offentlige og private institusjoner for å oppnå et mer etisk og gjennomsiktig samfunn og for å delta i rettssaker for å: beskytte, forsvare og utvide menneskelig og sivile rettigheter sikret ved lov, spesielt første endringsrettigheter inkludert fremme av fri utveksling av ideer i en digital verden; bekjempe og beseire sensur av enhver ideologi; fremme sannferdig rapportering; og forsvare ytringsfrihet og foreningsspørsmål, inkludert retten til anonymitet. O’Keefe fungerer som administrerende direktør og styreleder slik at han kan fortsette å lede og undervise sine medjournalister, samt beskytte og pleie Project Veritas-kulturen.
Project Veritas er en registrert 501(c)3-organisasjon. Project Veritas tar ikke til orde for spesifikke løsninger på problemene som reises gjennom undersøkelsene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Susanne Heart
La obduksjon bli obligatorisk ved mistanke om dødsfall relatert til corona/covid-19
Av Terje Sørensen - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/la-obduksjon-bli-obligatorisk-ved-mistanke-om-dodsfall-relatert-til-corona-covid-19/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Nettavisen «steigan.no» hadde, 26.1.2023, et innlegg med overskrift «Nesten 3000 flere enn vanlig dør hver uke i Storbritannia», https://steigan.no/2023/01/nesten-3000-flere-enn-vanlig-dor-hver-uke-i-storbritannia/. Den avsluttes slik
Det parlamentsmedlemmene ennå ikke tør å reise spørsmål ved er om de ekstremt høye dødstallene kan skyldes «vaksinene». Men det spørsmålet vil vokse seg sterkere for hver uke med slike dødstall som det Storbritannia opplever nå.
Og skal undersøkelsene gi noe resultat, må det gjøres obduksjoner, slik at man kan få klarlagt dødsårsakene.
Sitatet gjelder nok kun for Storbritannia, men jeg synes uansett det har vært – og er – relevant for Norge, og jeg tok allerede 17.9.2020 for første gang opp dette spørsmålet for Norges del i en e-post til Folkehelseinstituttet (FHI) den. Det lød slik:
Ellers synes jeg det nevnte dødsfallet 10.9.2020 [Hans Gaarder, se saksomtale på NRK er interessant fordi det øker tallet på totalt registrerte covid-19-assosierte dødsfall der avdøde er registrert uten å ha noen underliggende kronisk sykdom, fra 16 personer i uke 36 til 17 personer i uke 37. Denne ene personen kan med andre ord ha dødd av og ikke med covid-19 slik FHI i de fleste av sine ukerapporter problematiserer på følgende vis: «Det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19». Jeg er ikke lege og skal være forsiktig med å hevde for mye, men jeg har forstått det slik at obduksjon i mange jurisdiksjoner brukes for å fastslå dødsårsak(er) på en svært sikker måte. I Norge gir «Lov om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova)», især paragraf 1, anledning til under visse vilkår å obdusere lik for å gi kunnskap og kvalitetssikring. Jeg vil anta at FHI er berettiget til å gjennomføre eller forordne gjennomført en slik obduksjon før liket kremeres eller begraves.
FHI e-postsvarte samme dag slik:
Det er vanskelig å se for seg hvordan en obduksjon av alle covid-19 assosierte dødsfall kan forsvares ifht ressurser og tidsbruk. Ved majoriteten av covid-19 assosierte dødsfall blir covid-19 klassifisert som den underliggende årsaken i dødsårsaksregisteret. Denne statistikken blir offentliggjort fra dødsårsaksregisteret den 22. september.
Jeg mente den gang at blant annet cc19-assosierte dødsfall for perioden 10.9. til 6.10.2020 var svært lavt, og at det ikke ville ha vært noe ressurs- og/eller kapasitetsproblem for FHI å gjennomføre obduksjoner.
Jeg sendte ikke denne min oppfatning til FHI, men beskrev den 24.4.2022 på Facebook under overskriften «Mer avslørende og selvmotsigende tall og fakta fra helsemyndighetene om corona/covid-19? – avhenger av en djevel eller en gud i detaljene, gjengitt på side 407 i scrapbooken min.
En dyktig skribent, Jan Terje Voilaas, har i ulike medier og fora også grundig redegjort for de økte overdødelighetstallene. Jeg viser til en oversikt hos «steigan.no»,
.Jeg mener norske myndigheter bør vurdere om obduksjon av døde med den minste mistanke om corona/covid-19-relaterte dødsfall – herunder kanskje især dem som kan tyde på vaksineringen – skal være obligatorisk.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
USA og NATO ser ut til å være fast bestemt på å starte krig med Russland
Av Larry Johnson - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/usa-og-nato-ser-ut-til-a-vaere-fast-bestemt-pa-a-starte-krig-med-russland/
Av Larry Johnson, 25. januar, 2023
La meg gi deg et scenario. USAs militære okkuperer Irak og prøver å knuse et islamsk opprør. Vi oppdager da at Iran gir våpen, kjøretøy og eksplosiver til de islamske opprørerne. Tror du USA vil se det som casus belli, et grunnlag for krig, til å gjengjelde mot Iran? Du kan vedde ræva di på at Washington så dette som en krigshandling mot USA. George W. Bush-administrasjonen begynte å gi finansiering og støtte til en terroristgruppe i Iran, MEK, og trappet opp sin fordømmelse av Iran som en terroriststat.
Så hvorfor, i de tilregneliges verden, tror USA og NATO at de kan sende avanserte våpen til Ukraina med det formål å drepe russere? Hvis vi bruker prinsippet USA fulgte i Irak, er Russland i sin fulle rett til å behandle USA og NATO som tilhengere av terrorisme. Dette er prinsippet om at «Det som er bra for gåsa, er bra for gassen.»
Dagens begivenheter i media er at USA og Tyskland kunngjorde at de skulle sende stridsvogner, henholdsvis M1 Abram og Leopard 2, til Ukraina. Men disse stridsvognene kommer ikke med det første. Tyskerne kan kanskje levere Leopard 2 til Kiev innen utgangen av mars, men det betyr ikke at de er klare for slagmarken. Den amerikanske hæren krever at et potensielt besetningsmedlem på en tank gjennomgår 22 ukers trening (det vil si fem og en halv måned). Selv med den treningen under beltet, trenger det nye tankmannskapet minst to måneder til med enhetstrening for å lære å kjempe med tanken i et kompani, det er 14 stridsvogner i et amerikansk hærkompani og i en bataljon er det 3 stridsvognkompanier.
Det er ikke noe sted i Ukraina hvor stridsvogntreningen kan gjøres, som er utenfor rekkevidden til Russlands missiler. Det betyr at de ukrainske soldatene som skal trenes til å operere disse stridsvognene vil være borte fra Ukraina i minst seks måneder, om ikke lenger. Dagens kunngjøring betyr at M1 Abram og Leopard 2 ikke kan brukes i kamp i Ukraina før september, med mindre de blir bemannet av trente NATO-soldater.
Joe Biden insisterer på at dette bare er en gest for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg og at det ikke er en trussel mot Russland. For en tullete vrangforestilling! Fortell det til en russisk soldat eller stridsvogn som står overfor en NATO levert tanks med en NATO-besetning inni.
Tilsynelatende fikk ikke tyskerne beskjed om at dette ikke er en trussel mot Russland. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa at Europa er i krig med Russland:
«Men det viktigste er at vi ikke spiller skylde på spillet [i Europa] fordi vi kjemper en krig mot Russland, og ikke mot hverandre.»
Baerbocks erklæring om at «vi kjemper en krig mot Russland», gir Moskva den folkerettslige juridiske begrunnelsen for å angripe basene for tankstrening i Polen, Tyskland og USA. Jeg tror ikke at Russland kommer til å gjøre noe forhastet. De har tid til å planlegge og vurdere alternativer.
Det som virkelig er forbausende er at USA og dets NATO-allierte snakker så åpent om hva de gjør. Normalt vil et land som vurderer krig eller eskalere en krig, skjule hva de gjør til et angrep eller en kampanje er lansert. Ditto for bedrag og avledningsmanøvrer. NATO-gjengen unngår disse prinsippene og er mer fokusert på å spille PR-spillet, for eksempel late som om du gjør noe meningsfylt som kan endre det strategiske bildet på bakken for Ukraina. Hvis Las Vegas eller bookmakerne i London leter etter et nytt veddemål for å tiltrekke seg spillere, vil de kanskje tilby en sjanse til å satse på hvor lenge en M1 Abrams eller Leopard 2 vil overleve på bakken i Ukraina. Jeg vil setter pengene mine på to dager. Hva tror du?
Hvis vi fortsetter på denne kursen, vil øyeblikket komme når Russland bestemmer seg for å stenge sine diplomatiske stasjoner i USA og Europa. Hvis det skjer, vil krigen i Ukraina utvides til andre land. En fryktelig mulighet.
Brian Berletic gir en utmerket drøfting om dette problemet:
Et siste viktig poeng. USA har ikke lenger muligheten til å produsere flere M1 Abrams-stridsvogner i noen meningsfull mengde:
Den amerikanske hæren planla å avslutte produksjonen ved Lima Army Tank Plant fra 2013 til 2016 i et forsøk på å spare over 1 milliard dollar; det ville bli startet på nytt i 2017 for å oppgradere eksisterende stridsvogner. General Dynamics Land Systems (GDLS), som driver fabrikken, motsatte seg flyttingen og hevdet at suspensjon av driften ville øke langsiktige kostnader og redusere fleksibiliteten.[61][62] Nærmere bestemt estimerte GDLS at stenging av anlegget ville koste $ 380 millioner og omstart av produksjonen ville koste $ 1,3 milliarder.[63]. . . .
I slutten av 2016 hadde tankproduksjon og oppussing falt til en hastighet på en per måned med færre enn 100 arbeidere på stedet. I 2017 beordret Trump-administrasjonen å øke militærproduksjonen, inkludert Abrams produksjon og sysselsettingen. I 2018 ble det rapportert at hæren hadde bestilt 135 stridsvogner ombygd til nye standarder, med sysselsetting på over 500 arbeidere og forventet å stige til 1000.[66]
https://en.wikipedia.org/wiki/M1_Abrams
Denne artikkelen ble først publisert på A Son of the American Revolusion.
The U.S. and NATO Seem Hell Bent on Starting a Shooting War With Russia
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Vestens B3W-initiativ for å konkurrere med Kinas BRI er dødfødt
Av skribent - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/vestens-b3w-initiativ-for-a-konkurrere-med-kinas-bri-er-dodfodt/
Mens Washington er fokusert på å etablere rivaliserende «globale» prosjekter til Beijings Belt and Road Initiative, fører de fleste av disse fortjeneste og fordeler rett tilbake til USA.
Av FM Shakil, The Cradle, 25. januar 2023
Planen for et stort infrastrukturprosjekt av USA og G7 for å konkurrere med Kinas Belt and Road Initiative (BRI) ser ut til å ha dødd en naturlig død etter at konflikten mellom Russland og Ukraina har herjet med Europas økonomi. I mellomtiden fortsetter Kina å utvide omfanget av sitt infrastrukturinitiativ, og tiltrekker seg over 147 nasjoner fra alle kontinenter.
Den foreslåtte finansieringen på 600 milliarder dollar, hvor USA forplikter seg til 200 milliarder dollar, har ennå ikke blitt samlet inn for etableringen av en ny global portal. Mens vesten fokuserer på å håndtere kriser i Øst-Europa, forblir Washingtons ønske om å skape et alternativ til BRI uoppfylt.
«Build Back Better World»
Tidlig i juni 2021 kunngjorde den amerikanske administrasjonen til president Joe Biden programmet «Build Back Better World» (B3W) som et «verdibasert, transparent og bærekraftig» prosjekt. De trodde de kunne overvinne utfordringene fra BRI ved å gi fattige land et overlegent alternativ basert på den amerikanske modellen for «delte verdier» til å møte deres behov for finansiering av infrastruktur samtidig som de kunne beholde sterkere arbeids-, miljø- og åpenhetsstandarder.
På sitt toppmøte i de bayerske alpene ett år senere i 2022, bekreftet G7 Bidens visjon om B3W, men hevdet å ha konsentrert seg om et nytt investeringsprogram for infrastruktur som kan konkurrere med Kinas BRI.
USA, Canada, Tyskland og Japan, sammen med de andre G7-medlemmene, lanserte offisielt «Program for Growth in Infrastructure and Investment» (PGII). På den avsluttende sesjonen lovet de å samle inn omtrent 600 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene til infrastrukturprosjekter i utviklingsland under et globalt partnerskap.
Mushahid Hussain Syed, leder av senatets forsvarskomité i Pakistan sa til The Cradle at den eneste hensikten med B3W er å motarbeide BRI. Denne konklusjonen blir betydelig styrket sett med B3W-faktaarket, som sier at G7 samlet seg for å «undersøke strategisk konkurranse med Kina».
«Biden-administrasjonen introduserte B3W med stor fanfare for to år siden som en kopi av BRI. Imidlertid ble det snart omdøpt til PGII etter ett år, men ingen nye prosjekter ble lansert. Samtidig rullet EU ut sin egen BRI-klone med det storslagne navnet «Global Gateway,» sa han.
Den kalde krigens mentalitet
En forskningsstudie utført av det Islamabad-baserte Sustainable Development Policy Institute (SDPI) fant i 2022 at B3W skylder sin opprinnelse til to tidligere amerikanske forsøk på å motvirke den kinesiske handel- og teknologitrusselen.
Studien uttalte at den amerikanske administrasjonen tidligere hadde forsøkt å redusere Beijings innflytelsessfære ved å begrense eksporten til markedene i USA, Karibia, Taiwan, Afrika og Sørøst-asia, i tillegg til å minske dens voksende teknologiske og globale innflytelse gjennom USAs innovasjon og Competition Act (USICA) og Blue Dot Initiative.
Kina har svart heftig på Blue Dot og USICA, og hevdet at de er gjennomsyret av en kaldkrigsmentalitet og ment å forsvare USAs globale hegemoni. Kinas svar på B3W er at en håndfull land ikke kan styre verden. Kina kan svare ved å delta i en handelskrig eller endre sine egne lover.
Blue Dot Network (BDN) er en innsats med flere interessenter ledet av US International Development Finance Corporation (DFC), Japan Bank for International Cooperation og Australian Department of Foreign Affairs and Trade.
Det ble etablert for å analysere og sertifisere finansiell integritet, miljømessig bærekraft og virkningen av infrastrukturprosjekter på økonomisk utvikling for å oppmuntre til private kapitalinvesteringer i utlandet.
Fordekt var det at øvelsen var ment å dempe Kinas økende handelsdominans og flom av teknologi på det globale markedet. BDN ble deretter integrert i B3W-innsatsen.
BRI vs. B3W
Da B3W ble lansert i 2021, hevdet G7-landene at andre halvdel av det 21. århundre ville bli definert av fire prioriterte pilarer i programmet. Disse målene inkluderer å bekjempe klimaendringer, skape sikker informasjons- og kommunikasjonsteknologi, fremme likestilling og bidra til global helsesikkerhet gjennom infrastrukturen til helsesystemene.
Imidlertid er geopolitiske analytikere og observatører forvirret over hvorfor EU har valgt å engasjere seg i handlinger som ligner konkurranse med kinesiske virksomheter. Dette spillet med rivalisering gir lite logisk mening, først og fremst fordi Kina og EU har forskjellige filosofier, økosystemer og geografisk opprinnelse.
De vestlige og kinesiske infrastrukturstrategiene er uforenlige. Mens B3W eller PGII fortsatt er i en embryonal fase, har president Xi Jinpings BRI, som ble avduket i 2013, allerede etablert et land- og sjøforbindelsesnettverk som forbinder Asia, Europa og Afrika for å sikre mangfold, uavhengig, balansert og bærekraftig utvikling av landene knyttet til korridoren.
Til dags dato dekker BRI omtrent 2600 prosjekter i over 140 land, hvilket representerer 40 prosent av verdens befolkning og mer enn en tredjedel av BNP. BRI har et omfang på 3,7 billioner dollar, og Kina har allerede investert omtrent 755 milliarder dollar mellom 2013 og 2020.
I 2019 spådde globale økonomiske eksperter ved Cebr at BRI ville øke globalt BNP med «mer enn 7 billioner dollar per år». Det er anslått at det årlige BNP til 56 forskjellige land vil øke med mer enn 10 milliarder dollar innen 2040 som et resultat av prosjektet.
Den amerikanske økonomien drar nytte av BRI
Interessant nok kommer USA til å dra mest nytte av BRI, til tross for at de ikke er direkte involvert i initiativet. Dette er på grunn av størrelsen på den amerikanske økonomien, som gjør at den kan tjene indirekte på en økning i globalt BNP.
Selv om økningen i USAs BNP bare er 1,4 prosent, betyr omfanget av den amerikanske økonomien at dette fortsatt er større løft enn for noen annen økonomi, bortsett fra Kina. Russland har den nest største økningen, etterfulgt av Japan, Indonesia, Korea, Storbritannia, India og Nederland.
Mushahid hevder at når det gjelder spesifikke prosjekter, har det ikke vært noen konkret fremgang i noe land siden lanseringen av det USA-ledede prosjektet.
«I motsetning til Kinas strategiske klarhet i å forfølge sin geoøkonomiske agenda, roter vesten, spesielt USA og EU, fortsatt med forskjellige strategier for å motvirke kinesisk visjon», hevdet han.
Mushahid fortsatte med å legge til at grunnlaget for den vestlige strategien forblir sikkerhetsorientert og minner om den kalde krigens strategi, noe som har mistet sin relevans i det nåværende globale geopolitiske miljøet:
«Deres strategier er fortsatt styrt av den militære doktrinen som ble brukt under den første kalde krigen mot Sovjetunionen, selv om Kina ikke er Sovjetunionen, men nå er et sterkt globalt økonomisk, politisk og militært kraftsenter.»
Vestlige medier har fremstilt Kinas BRI som et enmannsshow, mens Global Gateway sies å være en multilateral innsats som tar sikte på å gagne folket i deltagende regioner, snarere enn først og fremst å gagne investoren, slik tilfellet er med den kinesiske modellen av BRI.
De tidlige prosjektene som ble fremhevet av president Biden ved B3W-lanseringen sørget imidlertid for at mer enn femti prosent av kapitalinvesteringene ville bli reinvestert tilbake i den amerikanske økonomien.
Prosjekter som allerede er finansiert av de amerikanske statlige investerings- og bistandsorganisasjoner har blitt gruppert under B3W-paraplyen. Disse byråene inkluderer International Development Finance Corporation (DFC), telekommunikasjonsselskapet SubCom, det amerikanske firmaet NuScale Power LL, det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID), den amerikanske eksport-importbanken og det Washington-baserte amerikanske firmaet Schaffer.
Investeringer på til sammen 3 milliarder dollar ble opprinnelig annonsert under B3W i sektorer som telekommunikasjon, helsevesen, informasjonsteknologi, landbruk og kommunikasjon i India, Senegal, Vest-Afrika, Elfenbenskysten, Sørøst-Asia, Romania og Latin-Amerika.
Disse investeringene vil hovedsakelig ha en positiv innvirkning på USAs eksport. For eksempel forventes USA å gjenvinne mer enn halvparten av sin totale investering fra bare ett av solenergiprosjektene i Senegal, noe som vil øke USAs eksport med mer enn 1,3 milliarder dollar.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
Dead on arrival: The west’s B3W initiative to rival China’s BRI
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
F.M. Shakil er en pakistansk forfatter som dekker politiske, miljømessige og økonomiske spørsmål, og er en fast bidragsyter ved Akhbar Al-Aan i Dubai og Asia Times i Hong Kong. Han skriver mye om strategiske relasjoner mellom Kina og Pakistan, spesielt Beijings billion-dollar Belt and Road Initiative (BRI).
Nei til våpen til Ukraina – vi trenger fred NÅ!
Av Martin Langvad - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/nei-til-vapen-til-ukraina-vi-trenger-fred-na/
steigan.no intervjuer Rødts tidligere nestleder Marielle Leraand
Av Martin Langvad.
Det har blitt antydet av Boye Ullmann at du og Møllersen mangler empati med ukrainerne som ikke har nok våpen, blant annet luftvern. Er det fordi du ikke bryr deg om ukrainerne at du ikke vil sende våpen?
Marielle Leraand:
Å sende våpen sender et signal til den politiske ledelsen i Ukraina om at de kan og bør fortsette krigen. Å slutte å sende våpen, sender et signal om at det er tid for å forhandle, og tid for å gi opp målet om ukrainsk NATO-medlemskap, som er det eneste Vestens politikere egentlig bryr seg om.
Det å forsøke å innbille verden at Vestens politikere bryr seg om menneskeliv utenfor Vesten, kunne vært komisk, men det er bare tragisk. Jens Stoltenberg og andre NATO-politikere har ingen empati med ti titusenvis av unge ukrainske menn som nå går i døden for deres geopolitiske målsetninger, og ingen empati med de titusener av foreldre som vil sørge resten av livet over tapet av sine sønner, eller de tusenvis av småbarna som vil vokse opp uten en far. Jeg har både empati og dyp sympati med dem. De som beskylder meg for å mangle empati, har selv ingen.
Raymond Johansen advarte deg på Debatten om hva slags selskap du er i ferd med å havne i, og beskriver dine meninger som noe de langt ut på høyresiden vil nikke anerkjennende til. Hva tror du han mener med dette?
Marielle Leraand:
Det finnes også mennesker med hjerne og hjerte på høyresida, og det skal vi være glade for. At det for eksempel er det høyreliberalistiske Libertarian Party som er den sterkeste pådriveren bak krigsmotstanden i USA skal man utelukkende ha respekt for, selv om jeg er uenig med deres politikk på de aller fleste andre samfunnsområder. De er respektable mennesker, i motsetning til notoriske krigsfanatikere som John Bolton, og åpenlyse fascister som Giorgia Meloni, som er allierte med norske politikere i kampen for å væpne det ukrainsknasjonalistiske regimet i Kyiv.
Jens Stoltenberg og Ine Søreide Eriksen ser ut til å tro at hvis bare russerne kan være litt ålreite og trekke seg ut, så slutter krigen. I hvilken grad er dette perspektivet realistisk?
Marielle Leraand:
Helt urealistisk.
Hva tror du hadde skjedd hvis vestlig NATO-støtte til Ukraina opphørte i morgen?
Marielle Leraand:
Samme dag ville fredsforhandlingene kunne starta. Sør-Afrika har tilbudt seg å mekle, og det er et godt forslag.
Du har referert til Fiona Hill som kaller dette starten på tredje verdenskrig, kan du utdype dette, og hvor er vi i verste fall nå på vei?
Marielle Leraand:
Fiona Hill er en farlig krigshisser, men hun kaller nå i det minste krigen ved sitt rette navn. NATO er så direkte involvert i krigen som det er mulig, uten å formelt erklære deltakelse. Det handler ikke bare om våpenleveranser, men om hjelp i stridssituasjoner, til blant annet utpeking av mål. Det er heller ikke troverdig at alle de NATO-spesialsoldatene som nå er drept i Ukraina virkelig hadde rømt fra tjeneste. Likevel ser vi at dette ikke er nok til at Ukraina vinner, så da står valget mellom å heller gå til forhandlingsbordet, eller trappe opp. Og opptrappingsalternativet bør kobles til en henstilling til alle om å gjøre opp med alle sine nærmeste…
Den prinsipielle og langsiktige tenkningenen som tidligere lå bak gjeldende norsk politikk i forbindelse med å sende våpen til en part i krig har tilsynelatende forsvunnet, dette virker å gjelde alle partiene, og nå også et flertall i Rødts sentralstyre og stortingsgruppe. Hva tenker du om dette?
Marielle Leraand:
Det virker som at en del av de i Rødt som støtter våpenleveranser gjør det rent opportunistisk, fordi den vestlige propagandaen har virka så godt på den norske befolkninga at det per i dag er upopulært å være imot å sende våpen. Samtidig har du også en del som ser verden gjennom et AKP (m-l)-hefte fra 1970-tallet om folkekrig mot invasjonsmakta, og prøver å få dette bildet til å samsvare med det nåværende ukrainsk nasjonalistiske regimet, til tross for at de selv sier at «Vi fører Natos krig. Vi yter blod, og de gir oss våpen».
Hvilke våpen til hvilken krig?
Av Eva Thomassen - 27. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hvilke-vapen-til-hvilken-krig/
Om Rødt ved Lars Borgersrud, Terje Kollbotn og Boye Ullmann
Av Eva Thomassen, leserinnlegg.
Lars Borgersrud, Terje Kollbotn og Boye Ullmann i Rødt kommer med våpenforslag som de mener vil virke i krigen i Ukraina . Samtidig som man ikke må blande våpen med NATO. Fra å være i mot å sende våpen til land i krig i februar i fjor til å vise muskler og våpenkunnskap et år senere, har Rødt gått ned i spagaten eller skyttergraven om man vil. For uansett hva disse fra Rødt mener, er det NATO som driver denne krigen.
Det er NATO som bestemmer eskaleringen av krigen. Det er NATO som styrer våpenbidragene og det er NATO som betjener våpnene, etterretning etc. I Ukraina. Som Ukrainas forsvarsminister sa her om dagen. Dette er NATOs krig. Vi står for blod og NATO står for våpen. Det underslås at over 120 000 ukrainske soldater er drept. Nå har Norge og andre NATO-land satt i gang trening av ukrainsk ungdom uten tidligere militær trening. Ukraina mangler soldater. Disse ungdommene skal altså betjene de våpensystemene Rødt vil gi dem. Våpen det normalt tar måneder og år å klare å bruke, skal i løpet av noen ukers trening betjenes av ungdommer hvor sjansen for å dø er mye større enn å treffe fienden.
I går sa Tysklands utenriksminister Baerbock at Europa er i krig med Russland. Altså en krigserklæring. Bakgrunnen for uttalelsen var om Tyskland burde sende Leopard 2. Om, man skulle la andre NATO-land få lov av Tyskland å sende våpen til Ukraina som Tyskland hadde klausulert. Videre sa hun at vi må ikke lage uenighet innad i Europa. Det er Russland vi er i krig med. Våpentilførselen til Ukraina har en snøballeffekt. Kiev henvender seg til et land og legger inn en bestilling på våpen. Så sier det landet at vi leverer det om de andre NATO-landene leverer det samme.
Les: Tysklands utenriksminister: «Vi fører krig mot Russland»
Sånn ruller snøballen. Dette er tilfellet med de siste stridsvognene. Sa Tyskland ja til å sende Leopard 2, sa USA ja til å sende Abrams. Så kom Norge på banen og sa ja til å sende fordi Tyskland sa ja. Men, som forsvarsminister Gram sa på Dagsnytt 18 25. januar at dette måtte samkjøres med de andre NATO-landene. NATO består av alle «de andre NATO-landene». Febrilsk gjorde imidlertid generalsekretær Jens Stoltenberg og Tysklands forbundskansler Scholtz det klart at NATO ikke var del av konflikten. Begrunnelsen var at NATO ikke hadde sent fly eller egne soldater til Ukraina. Sånn har Stoltenberg holdt på siden februar i fjor. NATO er ikke del av konflikten. Da må man spørre seg blir NATO del av konflikten når NATO sender fly og NATO-soldater inn i Ukraina? Er det først da NATO er i krig med Russland? Eller er allerede NATO i krig med Russland nå? Alle skjønner at dette er retorikk. Rødt mener våpnene de foretrekker skal brukes defensivt. Ikke inne i Russland for da er de angrepsvåpen. Siden Rødt ikke vil samarbeide med NATO, hvem skal forsikre Rødt om at våpnene ikke brukes mot Russland?
Vi nærmer oss en tredje verdenskrig. Må Rødt bli med på den ferden? Eller kan Rødt la være med å hoppe på og heller si stopp? For å symbolsk sett senere kunne si at ved å si nei til våpen til denne krigen sa vi nei til en mye større krig. En krig hvor våpentyper ikke er et forhandlingskort. En krig ingen vinner. Heller ikke Ukraina.
Ukraina ber EU land arrestere og utlevere menn i stridbar alder. Det betyr at Ukraina er i desperat behov for soldater. Dersom Rødt er opptatt av den ukrainske befolkningen er vel fred det beste våpenet?
Dette er et leserinnlegg. Lars Borgersrud, Terje Kollbotn og Boye Ullmann ønskes velkommen til å bruke sin tilsvarsrett.
Red.