Nyhetsbrev steigan.no 26.12.2021
Dagens overskrifter:
Hvor går veien videre for de som er opptatt av naturlig helse og vil leve i pakt med naturen?
Massemobilisering mot kuppmakerne i Sudan
Helsedirektør Bjørn Guldvog saboterte Sivilombudsmannen
Polen beskylder Tyskland for å gjøre EU til «det fjerde riket»
Fenomenet vaksinebivirkninger
NATO-mediene og de 15 elefantene i rommet
– Sygt, der ikke er grænser for, hvor meget man må lyve og misinformere folk!!!!
Hvor går veien videre for de som er opptatt av naturlig helse og vil leve i pakt med naturen?
Av leserinnlegg - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hvor-gar-veien-videre-for-de-som-er-opptatt-av-naturlig-helse-og-vil-leve-i-pakt-med-naturen/
Av Lars Ranes, Caluna.
Noen, undertegnede inkludert, har det som livslangt prosjekt å ta vare på egen helse, på mest mulig naturlig måte. Hvordan skal vi forholde oss til et samfunn hvor det går mot mer eller mindre tvungen bruk av legemidler – vaksiner?
Det er selvsagt greit at ulike mennesker har ulik helsefilosofi, og at samfunnets kostnader til forebygging og medisinsk behandling er et spleiselag. Det er verre når en selv mister muligheten til å velge den behandlingen en mener er best for seg selv og sine barn. Da er vi nær den ideologiske tenkningen som kjennetegner kommunistiske diktatur.
Noen vil ha en pille for alt som er ille
Hvor opptatt den enkelte er til å ta vare på sin egen helse varierer mye. Noen er lite nøye med kost og levevaner, kjøper det som er billig og smaker godt, og vil helst ha en pille når vondter og diagnoser overaskende dukker opp. Regningen for sykehus og pleie tar vi på fellesregningen. Vi lever tross alt i et demokratisk og solidarisk samfunn hvor ingen skal diskrimineres på grunn av sine valg. Det er lov å drikke, røyke og feste så lenge helsa holder, selv om kostnadene til medisinsk pleie kan bli skyhøye for samfunnet.
De som prioriterer helse og sunn livsstil
På den motsatte siden av spekteret har vi tilhengerene av naturlig helse og livsstil. De som spiser økologisk mat, oppholder seg mye i naturen, og leser om vitaminer og andre næringsstoffer som kan underbygge helse og immunforsvar. For denne gruppen står alternativ- og komplimentær medisin høyt i kurs hvis det oppstår rusk i kroppens maskineri. De vil helst utsette avhengighet av legemiddelindustriens dosett, for å spare kroppen for ekstra kjemi og bivirkninger, selv om staten tar regningen på blå resept. Samtidig sparer de samfunnet for mange helsekroner. De bør også respekteres for sine valg.
Skamløse opportunister
«Skamløse opportunister» kaller en skribent i Aftenposten, Fedon Lindberg og likesinnede: – De som gir råd om livsstil, kost og tilskudd for immunforsvaret i disse koronatider. – Den naturlige og effektive måten å styrke immunforsvaret på, er vaksinasjon, mener hun. Berit Nordstrand «…har gjort det til en forretningsmodell å gi fullstendig blaffen i kritikk og durer videre med smil og halvsannheter», skriver samme skribent i et annet innlegg.
Det er greit at folk har sterke meninger. Men pionerer som levnes liten heder og ære for sin utrettelige innsats for å opplyse Kari og Ola om naturlig sunt kosthold, fortjener mer enn noen få centimeter i en smal spalte til forsvarstale. Det oppmunterer ikke en ny generasjon av leger til å følge i samme fotspor og formidle kunnskap om årsaksrettet og naturlig helse. Da er det tryggere å finne sin plass i det etablerte sykevesenet og foreskrive piller på blå resept.
Media foretrekker frykt og drama fremfor bred fokus på årsak og løsning
Det står ikke på spalteplass når farligheten av virus og smitte skal formidles, men magert med stoff for den som søker forebyggende tiltak og løsninger i naturens apotek. Jeg har snakket med akademikere, godt skolert innen kosthold og helse, leger og professorer, som har mye viktig de ønsker å meddele det norske folk om naturlig immunitet:
Om den enorme forskjellen vitamin D kan gjøre for risikoen for å bli syk og infisert. Om hvor nyttig både vitamin C og sink kan være for å øke vårt naturlige forsvar mot virus. Etter flere runder blant de store avisene om slike tema har de lært seg å være fornøyd hvis en regionsavis tar inn en forkortet utgave som leserbrev.
Big Tech støtter ikke naturlig helse
Har dette sammenheng med at naturlig helse heller ikke står høyt i kurs blant de som eier det meste i verden, inkludert de største mediebedriftene, nyhetsbåråene og de store teknologiselskapen? Det har blitt vanskeligere å finne god informasjon når man søker på internett. Det ble tydelig verre for to år siden i følge en artikkel i Helsemagasinet vitenskap og fornuft (2019):
– Hvis du tror at søkemotoren Google gir deg upartiske svar, der de mest populære nettstedene vises først, må du tro om igjen når det gjelder søk om naturmedisin, alternativ og komplementær medisin.
– Google har nå nære koblinger til farmasøytisk industri og gjør det de kan for at søkere ikke skal få god og pålitelig informasjon om naturlige veier til helbredelse.
Staten verdsetter ikke naturlig helse
Statskanalens «Folkeopplysningen» lærte oss for noen år siden at alternativ medisin er udokumentert og uvitenskapelig.
Et år ut i pandemien som fortsatt pågår, la regjeringen sten til byrden for de som jobber med naturlig helse: moms på alternativ og komplimentær behandling fra 1. januar 2021. For naturterapeutene ble 25% dyrere behandling en slags omvendt koronastøtte da helsemyndighetene sa nei til fysisk kontakt med pasienter.
For klientene ble det tilsvarende dyrere å gjøre en ellers selvfinansiert egeninnsats for å ivareta egen helse og immunitet på naturlig måte. Finansdepartementet hadde kalkulert med et par hundre millioner spart ved å skattlegge naturmedisinsk behandling med mva. Pengene kan komme godt med.
Koronakomisjonen anslår at kosnadene for koronakrisen og smitteverntiltakene til den nette sum av 330 milliarder, ca 60 000 kr per innbygger for perioden 2020 – 023. Da iregnes også de samfunnsmessige konsekvensene (E-24).
Er helsevesenet smartere enn naturen?
En stor del av legevitenskapen er bygget opp rundt en nesten naiv tro på at det er mulig å være smartere enn naturen, skriver rektor ved Tunsberg Medisinske Skole (TMS) på deres hjemmeside. Han viser til en artikkel i VG om «18 RS-syke barn innlagt på Haukeland: − Vi mener dette er en pandemieffekt». Vi gjengir noen resonementer:
– Mennesket og dyr har utviklet seg og tilpasset seg de utfordringer naturen byr på gjennom et komplekst samspill gjennom hundretusenvis av år.
– Ved at vi har forsøkt å isolere hele samfunnet fra smitte, har immunforsvaret vårt blitt svekket. Immunforsvaret trenger å jobbe for å holde seg «i form». Det må utsettes for ulike typer smitte for å fortsette å bruke energi på å opprettholde naturlig immunitet.
– Det er godt mulig vi vil oppleve senvirkninger av pandemien i en årrekke – vi er nemlig ikke smartere enn naturen.
Hva er det vi ikke forstår?
Lege, epidemiolog og samfunnsøkonom Gunhild Alvik Nyborg etterlyser nå en ny strategi for å hindre en katastrofe. Hun sier: «Den valgte strategien er den mest skadelige og kostbare over tid. Det er en politikk som også på kort sikt innebærer mye menneskelig lidelse…På Gibraltar er 100% av befolkningen vaksinert og de er i full lockdown p.g.a. smitte. – Hva er det vi ikke forstår?»
«Viss dette viruset hadde heitt «vinterinfluensa» og ikkje omikron, hadde dei tatt frå folk levebrødet då? Er det ein «null»-visjon den faste dugnadsgjengen må klara?», spør kjente Arne Hjeltnes i en kronikk på nrk.no.
Etter to år med pandemi stiller flere leger samme spørsmål
«Koronaspagaten er blitt utålelig» skriver 47 kommuneoverleger, smittevernleger og samfunnsmedisinere i en kronikk i Aftenposten:
– Dette har vi i alle år tolerert når det gjeld influensa. Kring 1000 har døydd kvart år av denne sjukdomen, trass vaksinasjon. Nokre få av desse har vore unge og friske. Men det store fleirtalet er gamle og sårbare, som før eller seinare må døy. Av influensa, korona, andre luftvegsvirus, eller av noko heilt anna. God behandling og lindring er tilnærminga.
– Vaksinasjonsgraden er no så god som vi berre kunne drøyme om for eitt år sidan. Betre beskytta mot alvorleg sjukdom som samfunn kan vi vanskeleg bli. Likevel vil smitten spreie seg. Personar vil døy. Det vil oppstå nye, uventa situasjonar. Livet er som elles eit usikkert prosjekt.
– Skal vi køyre fullt ut føre var-strategi, bør vi permanent endre samfunnet. Heimekontor, heimeskule, munnbind-krav, avskaffe kulturliv, turisme osv. Dette er sjølvsagt å trekke det altfor langt – noko som ikkje er ei dum øving å gjere for å sjå kvar vi kan vere på veg.
Det koster å føre krig mot naturen
Hæren av byråkrater som skal administrere krigen mot naturen må ha sitt: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet får i 2022 henholdsvis 1,4 og 1,5 milliarder kroner fra statskassen (1 milliard er 1000 millioner), mens andre instanser og direktorater som har med helse/sykdom å gjøre har fått 1,5 milliarder. Mest innbringende er det for ledelsen:
Camilla Stoltenberg, som er sjef for Folkehelseinstituttet, økte sin lønnsinntekt fra 1,3 millioner kroner til over 4 millioner i koronaåret 2020, og nesten doblet formuen, fra 6,6 millioner til ca. 12 millioner. Folkehelseinstituttet regnskaper er unntatt fra offentlighet, så det er ikke mulig uten videre å få vite hvem som finansierer dem med hvor mye eller hvor mye lederen har i lønn derfra, melder steigan.no:
Helsedirektoratets nestkommanderende, Epen Rostrup Nakstad, som har blitt kjent for sine mange bekymringsmeldinger om smitte, tjener 3,6 millioner årlig. Som styremedlem og aksjonær i selskapet Epiguard, som har utviklet et transportsystem til bruk under epidemier eller katastrofer, kan han glede seg av at selskapets aksjeverdi økte 21 ganger i kriseåret 2020.
Sykehus koster, men lite går til de få som blir syke av smitte
Helsefortakene i bedriften Norge, inndelt i Helse: Nord,Sør-Øst, Vest og Midtnorge, har fått tildelt 58 millliarder for 2022. Et år ute i pandemien er det færre intensivplasser enn ved inngangen til den, melder abcnyheter.no i mars i år: fra 289 til 278 stk.
Tore Wig som er professor i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo skriver i kronikken «Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt» i Morgenbladet:
– Der helsemyndighetenes fantasi når det gjelder samfunnsbegrensende tiltak virker ubegrenset, er den nesten komisk puslete når oppgaven er å skalere opp kapasiteten i helsevesenet.
Overskuddsforetakene
Sykehusene går med overskudd, ikke til tross for, men på grunn av smittepresset. Mens regjeringen innfører nye koronapåbud og intensivavdelingene er sprengt, ligger Ahus an til et overskudd på 175 millioner kroner i pandemiåret 2021.
Helseregionene varsler om historisk gode resultater i 2020, mye på grunn av statlige koronapenger. Statlige tilskudd og reduserte pasientkostnader er del av forklaringen skriver en som kjenner sykevesenet fra innsiden.
Det er ikke er uten grunn at sykehusene snart har like mange byråkrater som helsearbeidere ansatt mener han. – Refusjonsordningene for koronapasienter er svært innbringende.
Artikkelforfatteren utrykker at man tenker at korrupsjon er noe som skjer på høyere nivå – gjerne relatert til industrien. – Min erfaring er at dette er en lite kompleks måte å forstå situasjonen på, skriver han. Det drypper også på de som har spesialkompetanse på gulvet:
– I media blir de framstilt som helter, mens sannheten er at intensivsykepleierne drar inn 70-80.000 i utbetalt månedslønn grunnet coronatillegg, spesialturnuser og 200% overtid for å pådra seg sittesår som beredskapspersonell
– Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor man ikke i utstrakt grad behandler pasienter med enkle og med langt billigere metoder som forebyggende tidligbehandling.
De som lager smittevernsplaner for hele verden tjener trolig mest
Astrid Stuckelberger var i årene 2009 -13 var tilknyttet WHO, med pandemi som spesialområde. Hun har utgitt 180 publikasjoner og 12 bøker, og intervjues på hemali.no på sin mors morsmål, norsk. Hun går langt på vei i å beskrive dagens utgave av WHO som en ikke demokratisk institusjon som jobber som en stor korporasjon, med nasjonale regjeringer og NGOs (Non Govermental Ortanisations) som den del av sin struktur.
Det endret seg sier hun da Global Alliance for Vaccine Immunization (GAVI) kom til WHO i 2006 med et fond. De brukte årene 2013 – 2020 for å lage en global handlingsplan for vaksinering. Målet er å vaksinere hele befolkningen.
Hun beskriver det internasjonale vaksinesamarbeidet som korrupt, inkludert bruken av «vitenskap» og media. En ny definisjon av pandemi og flokkimmunitet måtte på plass før noen kunne trykke på den store røde alarmklokken: PANDEMI.
I et vedtak i Det europeiske råd i oktober i år kommer det frem at de «ønsker at WHO skal spille en sterk og sentral rolle i framtida i global helsestyring og støtter målet om å undertegne en internasjonal traktat om pandemier.»
Ble det Deltas bror Omikron som skulle gjøre slutt på den vestlige frie verden?
Noen land leder an i ekstreme tiltak for å stoppe det som før ikke kunne defineres som en pandemi fordi infeksjonsdødeligheten er for lav.
Østerrike var først ute i Europa med å kreve obligatorisk vaksinering fra februar neste år, og sentrale land i EU, som Tyskland, Italia, Hellas og Frankrike, følger nå opp med tvang – såfremt tap av jobb, adgang til transport og butikker, og gjentatte bøter for å takke nei til vaksine ikke kan kalles for tvang. Den østerrikske forleggeren og forfatteren Hannes Hofbauer kommenterer det som han beskriver som en dyster utvikling i et intervju:
– Bare det faktum at det ikke har vært investert i folkehelse de siste to årene og at Østerrike sliter med bemanningsmangel på sykehus, viser at helse ikke er i sentrum av politikken; med mindre man forstår helsepolitikk som milliarder av euro som kastes ned i gapet til legemiddelselskapene, med 320 000 tester daglig (med 8,9 millioner innbyggere) og millioner av vaksinedoser.
Folket kan ikke klandres
Man kan ikke klandre folk flest. I frustrasjonen over smitteverntiltak som har gått på næringsliv og folkehelsa løs, og skremt av nytale om smitte (positiv test men ikke syk), kan det være fristende, både for den enkelte og næringslivet, å si ja takk til alle forslag fra helsemyndighetene som kan bringe livet og forretningen tilbake til normalen. Da blir man heller ikke den som setter kjepper i julene for den store helse-dugnaden, som gir sosial kreditt og gjør at vi får samfunnsmaskineriet i gang igjen.
Kanskje ligger vi ikke langt etter Kina: «Dårlig «sosial kreditt» kan straffes med reiseforbud, tregt nett og utestengelse fra skoler og hoteller», skriver nrk.no i en artikkel om den skumle utviklingen der i 2018.
Muligheten for en ny booster-sprøyte hvert halvår kan synes som en liten pris å betale for å få samfunnsmaskineriet i gang igjen, akkurat nå. Selv om det blir et lotteri hvem som trekker det korteste strået: 45 000 bivirkniner er meldt inn så langt til legemiddelverket.
Det kan hjelpe at slike tall kan virke upersonlige eller vanskelige å forholde seg til, selv om gruppen «alvorlige bivirkninger» og «døde» høres alvorlig nok ut.
Et bedre forhold til hvem som trekker det korteste strået i vaksinelotteriet kan man få ved å lese om enkeltskjebner på FB-gruppen Erfaringer med C…..- 19-vaksinering – Norge, som nå er i ferd med å passere 25 000 medlemmer.
Siste skanse nådd for de som er opptatt av naturlig helse
Vi som er opptatt av naturlig helse har lært oss å leve med storsamfunnets syn på hva et «helsevesen» skal bestå av, og å bidra over skatteseddelen til et nærmest umettelige behov for helsekroner. Til spesialister, helsebyråkrater, sykehusforetak i alle himmelretninger, en profitabel legemiddelindustri og alle andre som lever av sykdom, og nå smittens bunnløse marked.
Vi har lært oss å leve med at det er lite takk og respekt å få fra myndighetene for vår selvfinnansiert egeninnsats for å styrke egen motstandskraft mot sykdom og infeksjoner på en naturlig måte, selv om det sparer staten for millioner av helsekroner.
Vi har lært oss å leve med at de etablerte mediabedriftene ikke er interessert i å formidle aktuelt stoff om naturlig helse, at Big Techs søkemotorer trykker slik informasjon stadig lenger ned på sine sidevisningene, og at verdens største sosiale mediaplattform (f.-boka), blir stadig flinkere i å guide oss til «den rette lære», den du finner på Helsedirektoratets portal.
Når det ikke lenger er nok at vi deltar på spleislaget over skatteseddelen, holder avstand og stenger ned virksomheten når det er ønsket, men at vi også skal oppgi vår soleklare rett til å si nei takk til en ny genteknologisk vaksine. Da går det på prinsipper, integritet, helsefilosofi, livssyn og menneskeretten løs. Da er siste skanse nådd.
Det kan slå tilbake på alle
Ved å støtte indirekte og direkte vaksinetvang vil du bidra til å øke antall uheldige skjebner blant de som trekker det korteste strået i vaksinelotteriet. Langtidseffektene er heller ikke kartlagt på de midlertidig godkjente vaksinene, inkludert barn og ungdom.
Bivirkninger flest går over etter 2 – 3 dager. Men hva om hodepinen, utslettene på kroppen eller menstrasjonsblødningen blir verre og varer lenger for hver oppfriskningsdose? Og prisen for å si nei takk til en 3. eller 4. dose er tap av arbeid og retten til å sette deg på et fly, fordi ditt grønne pass har blitt rødt? Da kan det være for sent å protestere.
Det er mange grunner til at retten til å si nei takk til et legemiddel eller medisinsk behandling bør holdes hellig. Hvis man ikke mener det naturlige er at et privilegert partnerskap av helsebyråkrati og medisinindustri skal bestemme over din kropp.
Hvem ønsker de diktatoriske tilstandene som det fort blir til når den mest fundamentale retten av alle menneskeretter, retten til å bestemme over egen kropp, ikke lenger gjelder. Hvilke valg står da igjen for den som vil velge selv, og for den som vil ivareta sin helse på en naturlig måte?
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Massemobilisering mot kuppmakerne i Sudan
Av red. PSt - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/massemobilisering-mot-kuppmakerne-i-sudan/
Tusenvis deltok i protester i gatene i hovedstaden Khartoum, og marsjerte mot presidentpalasset med demonstranter som heiset sudanesiske flagg og ba militæret om å «gå tilbake til brakkene». Arrangørene kalte det «en million-manns marsj», skriver Middle East Eye.
Sikkerhetsstyrker avfyrte tåregass for å spre noen protester, mens internett- og telefontjenester ble avbrutt. Internett ble tidligere avskåret i én måned etter kuppet 25. oktober, der Sudans hærsjef, Abdel Fattah al-Burhan, kastet ut den hybride militær-sivile regjeringen og holdt statsminister Abdallah Hamdok kort tid i husarrest.
Selv da Burhan gjeninnsatte Hamdok 21. november i samsvar med en avtale som lovtet nyvalg i 2023, fortsatte protestene ettersom mange av statsministerens støttespillere anklaget ham for å forråde den demokratibevegelsen ved å gi legitimitet til militærkupplederne. Sikkerhetsstyrker har svart på protester med vold, som så langt har ført til at minst 48 mennesker har mistet livet, ifølge Legekomiteen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologisyndikatet advarte mot å forstyrre internetttjenester på fredag, og sa at dette ville utgjøre «en annen forbrytelse og krenkelse som vil bli lagt til andre krenkelser fra kupplederne» og at grepet tar sikte på å «skjule [deres] forbrytelser».
Men internett- og telefontjenester ble altså stengt for å svekke protestbevegelsens muligheter til å kommunisere.
Sudan, et kupp på bakgrunn av geopolitiske og regionale maktkamper
Jean-Philippe Rémy i Le Monde skriver at
«Sjelden har et statskupp, som plasserte general Abdel Fattah Al-Bourhane i spissen for landet vært, så varslet og forventet som det som ble utført av militæret i Sudan mandag 25. oktober. Og de som håpet å motsette seg det, med USA i spissen, klarte ikke å gjøre det. Selvfølgelig er den sudanesiske situasjonen kompleks. Teknisk sett styrte general Al-Bourhane landet allerede før kuppet, men i en situasjon med tvungen maktdeling, og innenfor rammen av institusjoner knyttet til en overgangstidsplan, noe som betydde at han potensielt skulle ha sluttet, – fra 17. november, – til fordel for en sivil leder.»
«Spillet som for tiden spilles i denne delen av verden involverer både amerikanske ambisjoner om å motarbeide Kina, Russlands ambisjoner om å utvide sitt innflytelsesområde, samt målene til Gulf-landene, Tyrkia og andre mindre synlige aktører, for hvem det økende kaoset gir gunstige muligheter. Etiopia, som allerede er i krig, søker febrilsk støtte utenfra, spesielt i Tyrkia. Den skjøre somaliske makten er på randen av kollaps. Bare Sudan hadde blitt sett på som et stabilt område under utvikling og et utstillingsvindu for demokratiets dyder i nesten to år, i den grad at det hadde fått enestående betydning på internasjonale radarer.»
Pentagon fordømte kuppet
John Kirby som er talsperson for Pentagon tok avstand fra kuppet i oktober, skriver AlArabiya.
Kirby sa videre:
«Vi er dypt bekymret over det sudanesiske militærets overtakelse av overgangsregjeringen og har til hensikt å opprettholde makten inntil demokratiske valg avholdes. Vi oppfordrer militæret til betingelsesløst å løslate og gjeninnsette alle internerte sivile for å la den sivile overgangsregjeringen fortsette sin fram mot valget.»
USA har suspendert hjelpepakker til Sudan og Verdensbanken har suspendert sin bistand.
Helsedirektør Bjørn Guldvog saboterte Sivilombudsmannen
Av red. PSt - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/helsedirektor-bjorn-guldvog-saboterte-sivilombudsmannen/
Helsedirektoratet ansvarlig for tusenvis av ulovlige vedtak. Et mer tydelig forsøk på sabotasje av Sivilombudsmannens uttalelser i et sentralt rettssikkerhetsspørsmål, er neppe tidligere forekommet, skrev Ketil Lund på vegne av Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ-Norge), utvalget for rettssikkerhet og psykiatri i en kronikk i Aftenposten 12. juni 2019.
Ketil Lund er mest kjent som leder av Lund-kommisjonen som var Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, oppnevnt 1. februar 1994 på bakgrunn av mange påstander om ulovlig overvåking av norske borgere etter 1945.
Lund skriver i kronikken:
«Tvangsmedisinering med antipsykotika er særdeles inngripende vedtak som etter loven krever stor sannsynlighet (mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt) for vesentlige positive behandlingseffekter. Etter lang tids kritikk av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering ble dette utredet av Paulsrud-utvalget som fremmet forslag til ny psykisk helsevernlov, NOU 2011:9.
Utvalget viste, grovt sett, at positive effekter av antipsykotika målt mot placebo var ca. 20 prosent, hvilket betyr at én av fem pasienter hadde positiv virkning av behandlingen. Dette ble ikke bestridt i høringsomgangen. Utvalget konstaterte da også at lovens krav om stor sannsynlighet ikke ble etterlevet i praksis.
Helsedirektoratet neglisjerte Paulsrud-utvalget, ja, utarbeidet endog faglige retningslinjer i 2013 som påsto effekter av antipsykotika flere ganger høyere enn det utvalget påviste.
Direktoratet medvirket dermed til den fortsatt ulovlige praksisen, som i senere år har vært gjenstand for omfattende kritikk.
Tusenvis av ulovlige vedtak
I desember 2018 og januar 2019 avga Sivilombudsmannen to uttalelser som i realiteten betyr at tvangsmedisineringspraksis har vært ulovlig siden loven ble gitt i 1981, og ikke bare det, men også at vedtak om tvangsmedisinering, især ved førstegangspsykose, ikke lar seg begrunne fordi kunnskapsgrunnlaget ikke gjør det mulig å si med stor sannsynlighet at pasienten vil profittere.
Uttalelsene betyr at det i årenes løp er truffet tusenvis av ulovlige vedtak.
Dette har direktoratet vært kjent med i hvert fall siden 2011, men i stedet for å ta umiddelbare skritt for å bringe praksis til opphør, har direktoratet sendt ut flere brev til fylkesmenn, helseforetak mv. hvor det på nytt gis uriktige opplysninger ikke bare om effektene av antipsykotika, men også om innholdet i Sivilombudsmannens uttalelser.»
Bjørn Guldvog svarte arrogant og så bort fra kritikken
Ketil Lund konkluderer kronikken slik:
Det er megetsigende at helsedirektør Bjørn Guldvog i tilsvar til Aarre i Aftenposten 28. mai kun gir uttrykk for alminneligheter og ikke engang gjør forsøk på å forsvare direktoratets brev på faglig grunnlag, men bare arrogant uttaler at «vi mener … lovens strenge vilkår for tvangsbehandling kan være oppfylt også ved førstegangspsykose, i tråd med dagens praksis».
Et mer tydelig forsøk på sabotasje av Sivilombudsmannens uttalelser i et sentralt rettssikkerhetsspørsmål, er neppe tidligere forekommet. Staten bør belage seg på utallige krav om økonomisk kompensasjon for ulovlighetene.
Ni måneder seinere satte Guldvog grunnloven til side og innførte Smittevernstaten
Koronakommisjonen, som var spesielt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:
– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.
Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.
Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.
Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.
Det var altså ikke «kongen i statsråd», regjeringa, som tok beslutninga om å stenge Norge, men en embetsmann, nemlig helsedirektør Guldvog. Og hva mer er, Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.
Ketil Lunds kritikk fra 2019 viser at Bjørn Guldvog har en historikk når det gjelder å sette lover og kontrollmekanismer til side, og denne opptredenen peker direkte fram mot det kuppet mot Grunnloven og den norske rettsstaten som han sto i spissen for 12. mars 2020.
Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
«Fremtiden mange fryktet for et år siden er her alt. Under ett år tok det å transformere Norge fra en demokratisk rettsstat til en dobbeltstat der rettsstaten er underordnet smittevernstaten.» Dette skriver professor Hans Petter Graver i en uhyre viktig kronikk i Morgenbladet.
Graver er professor ved Institutt for privatrett, UiO, og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, og må utvilsomt regnes som en av de faglige tungvekterne i det sivilrettslige miljøet i Norge. Hans analyse av regjeringas framgangsmåter og statusen for den norske rettsstaten er knusende:
Da pandemien traff landet, ble mye snudd på hodet. Flertallet merket ikke så mye viruset selv, som myndighetenes kamp mot det. Regler og rutiner som har vært selvsagte, ble feid til side. Samfunnet ble stengt ned av helsemyndighetene med helsestatsrådens og statsministerens velsignelse, i strid med Grunnlovens krav om at viktige beslutninger skal treffes av regjeringen.
Regjeringen forberedte og førte forhandlinger med partigrupper på Stortinget om en lov som skulle gi den fullmakter av hittil ukjent omfang til å styre samfunnet. Dette skjedde i hemmelighet. Skoler og barnehager ble stengt, folk ble forbudt å reise til hyttene sine, politi og sivilforsvar ble satt i beredskap om det skulle bli nødvendig for å tvinge folk til lydighet.
Senere avsløringer, blant annet så sent som i Aftenposten 10. april, viser at mange tiltak er blitt vedtatt i strid med bestemmelsen i smittevernloven § 7-10 om at Helsedirektoratet skal legge kunnskapene som Folkehelsetilsynet utarbeider til grunn for sine vurderinger. Dette kan gi grunn til å spørre om de i det hele tatt var lovlige.
Helsemyndighetene har flere ganger opptrådt i ytterkant av, om ikke utenfor, det som loven gir hjemmel for. De har unnlatt å foreta den proporsjonalitetsvurderingen som loven gir anvisning på og som følger av Grunnloven og EMK når tiltakene begrenser rettigheter som er beskyttet av disse reglene. Tiltakene vedtas uten forutgående høring, selv om det er snakk om forskrifter, og forvaltningsloven gir klare regler for hvordan de skal vedtas. Stortingets myndighet til å kontrollere regjeringens bruk av unntaksfullmakten i smittevernloven er blitt begrenset.
Les hele Gravers artikkel her.
Før 12. mars 2020 ble Norge stort sett og i hovedsak styrt etter Grunnloven. Ett år etter skriver en av våre fremste juridiske eksperter, professor Hans Petter Graver:
Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.
Spørsmålet er: Hvor henter Guldvog sine instrukser fra?
Bjørn Guldvog respekterer ikke Sivilombudsmannen, Stortinget eller Grunnloven og opptrer som smitteverndiktator uten juridisk eller helsevitenskapelig grunnlag. Han har også feid kritikk og innvendinger fra FHI til side. Men hvem er det han opptrer på vegne av? Hvor får Guldvog sine instrukser fra?
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Polen beskylder Tyskland for å gjøre EU til «det fjerde riket»
Av red. PSt - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/polen-beskylder-tyskland-for-a-gjore-eu-til-det-fjerde-riket/
Jarosław Kaczyński
Lederen for Polens regjeringsparti, Jarosław Kaczyński, har sagt at Tyskland prøver å gjøre EU til et føderalt «tysk fjerde rike». Dette skriver avisa The Guardian.
I en uttalelse til den høyreorienterte polske avisa GPC sa lederen av partiet Lov og rettferdighet (PiS) at noen land «ikke er begeistret for utsiktene til at et tysk fjerde rike bygges på grunnlag av EU». «Hvis vi polakker var enige i denne typen moderne underkastelse, ville vi blitt degradert på forskjellige måter,» sa Kaczyński, som også er visestatsminister. Han la til at den europeiske domstolen ble brukt som et «instrument» for føderalistiske ideer.
Kaczyński kalte underkastelse under Tysklands hegemoni i EU for «en moderne form for livegenskap».
Den polske visestatsministeren er fullstendig klar over at betegnelsen «fjerde rike» leder tankene direkte til Hitlers «tredje rike», men han forsikret at det ikke var meningen med kommentaren. Han hevdet at han tok utgangspunkt i det «første riket», eller Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.
Men han rører absolutt ved en hovednerve i europeisk økonomisk og politisk historie. Hvis man et øyeblikk klarer å se bort fra den nazistiske politikken og ideologien og konsentrerer seg om klasseinteressene til tysk kapital og tysk industri, så ser man at det har vært en rød tråd hele tida at at den sterke og høyst produktive tyske industrien hele tida har forsøkt å legge størst mulige markeder og arbeidskraftreservoarer under seg.
Tyskland har simpelthen et for lite marked, for lite energi og for liten tilgang til billig arbeidskraft, og har derfor alltid søkt å bruke alle muligheter for å rette på dette.
Under nazismen ble det uttrykt i det som er blitt kalt «Funk-planen», utarbeidet av økonomiminister Walther Funk (1890–1960). Funk var en periode direktør i den Sveits-baserte Bank of International Settlements. Han ble Tysklands økonomiminister i 1938 og president for Reichsbank i 1939. Han administrerte konfiskasjonen av jødisk eiendom og ble i 1943 medlem av det sentrale planutvalget i Nazi-Tyskland med ansvar for å administrere tilgangen på råvarer og arbeidskraft. Funk ble dømt som krigsforbryter, men ble ikke henrettet etter Nürnberg-rettssakene.
Funk utga dokumentet Europäische Wirtschaftsgemeinschaft, Det europeiske økonomiske fellesskapet, i 1943. Det beskriver hvordan nazistene tenkte seg en økonomisk nyordning av Europa under tysk kommando med felles valuta, felles handel, felles arbeidsmarked, felles energi- og råvaremarked. Det er ikke urettferdig å si at det Nazi-Tyskland ikke lyktes med gjennom krig, har tysk kapital og industri oppnådd gjennom EU. Og det er den nerven Jarosław Kaczyński rører ved når han snakker om framvekst av et «fjerde rike».
Fenomenet vaksinebivirkninger
Av skribent - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/fenomenet-vaksinebivirkninger/
Av Terje, Foreningen Lov og Helse.
Foreningen Lov og Helse har tidligere vist med statistisk analyse at bivirkningene allerede tidlig i november 2021 overgikk mange ganger det som var tilfellet for vaksinen for svineinfluensa. Og den ble jo som kjent stanset og erklært for en skandale. Les mer om den analysen her.
Nedenfor skal vi se på vaksinebivirkninger fra en annen vinkling – nemlig hvordan det fremtrer som fenomen i hverdagen for dem som er berørte av bivirkningene/skadene og for kliniske behandlere. Mange vil si at dette er anekdotisk, men mange nok anekdoter blir til fenomener, og fenomener er en både reell og viktig del av vår erfaring og virkelighet. Liv som tidligere har jobbet som journalist i Amedia men nå er frilans har snakket med en behandler som kan fortelle om et bemerkelsesverdig høyt antall pasienter med det som ser ut som (per nå) varige vaksineskader/-bivirkninger.
Lov og Helse kjenner også til en annen behandler på Østlandet, og han fortalte oss at bare han alene hadde ca 80 pasienter med det som høyst trolig er vaksineskader. Veldig mange av disse bivirkningene ser enn så lenge heller ikke ut til å være forbigående. Det er blant annet betennelser i ledd, migrene, hodepine, utmattelse, markant dårligere kortidshukommelse og hudsykdommer. Dette er fenomener som vi hører om overalt i landet etter vaksinasjon, og selv om dette som tas opp i denne artikkelen ikke er vitenskap, men heller indikasjoner og observerbare fenomener bør det tas på alvor. For dette er like fullt reelt, forferdelig for dem det gjelder, og – ser det ut til – svært omfattende. Setter du dette i relasjon til den statistiske analysen nevnt ovenfor er bildet temmelig alarmerende.
Mange får bivirkninger
Av Liv – tidligere journalist i Amedia.
Smerter i kroppen, utslett, oppkast og kvalme, sterk hodepine, synsforstyrrelser, hukommelsessvikt og menstruasjonsforstyrrelser. Ja til og med psykiatri. Og det de fleste opplever: Utmattelse.
«Lasse», har jobbet som offentlig godkjent medisinsk behandler i mange år – med enda lenger fartstid i helsevesenet bak seg, der han har jobbet med kirurgi og på akuttmottak.
Han er Oslo-basert, og har aldri opplevd så stor pågang som nå.
– Pasientene bare strømmer på. Det er helt nye symptomer de kommer med. Ting de ikke har vært plaget av tidligere. De kommer på grunn av bivirkninger fra korona-vaksinen, sier han. Og det er de fleste av pasientene hans sikre på også.
Smerter i hele kroppen
Han forteller om det høyt utdannede ekteparet innen medisin, som har vært pasienter hos ham i en årrekke.
– Hun har alltid hatt masse energi, pågangsmot og nysgjerrighet. Etter vaksinen ble hun helt fjern, fikk hukommelsessvikt, øynene ble tomme, håret dødt, hun fikk prikking og nummenhet i hele kroppen – og sterke smerter i kroppen som hun har vært til utredning for. Som de ikke finner forklaring på det, sier han.
– Jeg har snakket med mannen og han tror det er vaksinen.
Ble funnet besvimt i en hekk
Den kanskje tøffeste casen er en kvinne i midten av femtiårene, som har gått hos ham i årevis og som han kjenner svært godt. Kvinnen er høyt medisinsk utdannet.
– Hun merket umiddelbart at det gikk ut over hukommelsen. Så fikk hun tics og gjorde grimaser. Venner rundt henne skjønte ingenting. Da tics-ene kom tenkte hun «dette er helt merkelig». Det var som om det sympatiske nervesystemet levde sitt eget liv.
Det varte i rundt en måned. Så fikk hun synshallusinasjoner. Og narkolepsi.
– Hun forsvant mer og mer. Det var det flere rundt henne som fortalte om. Så bikket hun faktisk over til å bli psykisk ustabil, sier Arne.
En dag ble hun funnet besvimt i en hekk.
– Hun lå inne til observasjon på Ullevål i ni dager – så ble hun skrevet over til psykiatrisk. Hun har aldri vært psykisk syk, sier han.
– Der ble hun tatt veldig godt vare på. Fagpersonene der trodde på henne.
Har tatt seks måneder å bli frisk
I tillegg raste kiloene av og hun fikk et kraftig vekttap. Kroppen ville ikke ta opp fett.
– Det ble en lang lang sykehistorie. Nå er hun restituert. Hun beskriver seg selv som frisk. Det har tatt seks måneder. Og det var etter første dose. Hun sier selv: Dette tålte ikke kroppen min.
Legen hennes mente hun måtte ha vaksinen på grunn av en lang sykehistorie som hun nå var helt frisk av. Hun mente selv hun måtte unngå vaksinene nettopp fordi hun hadde blitt frisk. Men hun lyttet til legen.
– Resultatet var at hun gikk ned for telling.
– Har hun tatt dose to?
– Nei. Bare noen timer etter dose én ga jo kroppen beskjed: Dette tåler vi ikke.
– Var det symptomer hun hadde hatt før som kom tilbake igjen?
– Nei. Ingenting.
Smerter i kroppen
– Hva slags symptomer er det folk har?
– Vi kan jo begynne med de reumatiske. Jeg har flere pasienter som har fått revmatiske plager, kroppsstivhet og type fibromyalgi plager. Stivhet og smerter i ledd og muskler. Vondt i kroppen. Det er det mange som har. Spesielt fra nakken og ned til hoftene og spesielt i skuldrene.
Kronisk feber og svekket hukommelse
– Det har jeg flere av. Og svekket hukommelse. Fra at folk er ufokuserte til hukommelsestap, sier han.
Kaster opp spontant
Kvalme og akutt oppkast har han også pasienter som kommer for å få hjelp med.
– En her han kaster opp hvor det skal være en gang i uka. Det kommer som lyn fra klar himmel. Og så er han småkvalm hele tiden. Og har vondt i kroppen.
– Og hodepine er det flere som har fått. Alvorlig hodepine. Skrekkelig mange de siste månedene med hodepine. Det har jeg ikke tenkt over engang at kan være vaksinen.
Og så er det nummenhet og prikking. Spesielt i armer, ben og fingre.
– Prikking hele tiden. Det er noe som går igjen. Og ubehag i kroppen.
– En kvinne kom tilbake fra Berlin med halvsidig ansiktslammelse.
Mensen i tre-fire uker
Han fortsetter på lista: Kortpustethet. Sterke magesmerter. Opphovning/hevelser. Utslett. Smerter i venstre side og venstre arm.
– Og det med kvinner. At alt stopper opp. Den kvinnelige syklus påvirker jo alt i et kvinneliv. Rent fysiologisk og psykisk. Det de beskriver er at alt stopper opp, fordøyelsen og menstruasjonen – eller at den forlenges. At den er smertefull, rusten, ikke som før.
Andre pasienter igjen forteller om menstruasjonsblødninger som varer i 3-4 uker.
Sover hele dager
Og det de aller fleste opplever:
– Fatigue, fatigue, fatigue, sier han.
– Kronisk utmattelse. Gud hvor mange som har det – det har bare kommet i tillegg til alt det andre. Veldig mange rapporterer om at de har vært veldig mye trøtte og uten krefter. Påfallende mange. «Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare jobben», sier folk.
En av pasientene har hjemmekontor tre dager i uka.
– Han sover to av dagene. Og hver kveld legger han seg kl. 19 og sover til neste dag.
Synsforstyrrelser
En av de ferskeste symptomene han har sett er synsforstyrrelser.
– En som rapporterer om slørete syn og en som har fått redusert syn. Begge er sikre på at det er bivirkninger, det skjedde rett etter dose to.
Lasse forteller at de to er sterke flotte mennesker i 40-årene.
– Alt dagen etter at han hadde fått dose to var synet redusert. Han har aldri brukt briller og nå klarer han seg ikke uten.
Rammer alle kategorier mennesker
Det er mange som har henvendt seg bare på grunn av generelt ubehag i kroppen. De har ikke satt fingeren på noe spesifikt. Bare generelt ubehag.
– Instinktene deres har sagt at de ikke må ta dose to.
– Alt dette er jo ganske alvorlig. Og det rammer alle kategorier mennesker. Fra topptrente unge atleter til eldre mennesker. Det virker om det er helt uavhengig av livsstil, sier Lasse, som har pasienter fra alle samfunnslag og yrker.
Og det er snakk om langvarige plager.
– Det er jo derfor folk oppsøker behandling.
– Jeg har hjelp å tilby
Det er flust med bivirkninger, understreker han. Fra andre behandlere har han fått lignende historier. Og fra egen og andres bekjentskapskrets.
– Er du overrasket over at det er så mange?
– Ja.
– Dette er ikke det vi får høre om bivirkningene?
– Nei. Men dette er mine erfaringer.
– Symptomene er kanskje ikke alvorlig nok til at de går ut og flagger det, eller løper til legen sin. Da ringer de heller til meg – og spør er det noe du kan gjøre. Kanskje hvis det fikk utviklet seg så hadde det blitt verre? De har tatt grep tidlig og har fått behandling og fått ut slaggstoffene. Jeg har et verktøy. Jeg har hjelp å tilby. Det har ikke en lege, sier han.
– Men legene får jo rapportert de virkelig slemme tilfellene da. Hvis de faktisk rapporterer dem inn.
«Kan ikke stå inne for langtids-bivirkninger»
Det er etter hvert veldig mange alvorlige bivirkninger som er rapportert inn og som ligger ute på legemiddelverket sine sider, forteller han.
– Det er høye tall. Og at de tør å skrive så ærlig om spike-proteinet overrasker meg. En lærer som går her, hun er veldig ordentlig, veldig skeptisk, og har valgt å ikke ta vaksinen, å stå imot. Intuisjonen sier at hun ikke skal ta den. Hun refererte til legemiddelverket sine sider, der det står at vaksinene er midlertidig godkjent og at de ikke kan stå inne for langtids-bivirkninger. Da hun leste det fikk hun hakeslepp.
Legemiddelverket skriver:
Nytten ved rask tilgang er større enn risikoen som er knyttet til at man fortsatt venter på langtidsdata om effekt og bivirkninger
Alvorlige bivirkninger
Legemiddelverket legger ut rapport over meldte mistenkte bivirkninger hver 14. dag. Per desember er tallene:
Dødsfall: 233
Totalt antall innmeldte: 45 153
Totalt antall behandlede: 24 369
Alvorlige: 4 036*
Hyppigst meldte alvorlige bivirkninger i Norge (i synkende rekkefølge):
• hjerteposebetennelse (perikarditt)
• blodpropp i lungene
• besvimelse (synkope)
• hjertemuskelbetennelse (myokarditt)
• underlivsblødninger etter overgangsalder
• anafylaktisk reaksjon
• dyp venetrombose
• hjerterytmeforstyrrelser (arytmi)
• blodpropp (trombose)
• blodpropp eller blødning i hjernen
Dette skriver Legemiddelverket om de fire vaksinene som er godkjent i dag.
Dette er langt fra en uttømmende liste over alvorlige bivirkninger som er registrert blant annet i USA.
Fortvilelse og redsel
Mange av pasientene ser selv at det må være en sammenheng mellom vaksinene de har tatt og de nye symptomene.
– Men jeg har et par som ikke vil innrømme at det kan være en sammenheng med vaksinen. Dette er veldig vanskelig å fordøye for folk og jeg står jo ikke og banker inn i dem at det er vaksinen, sier han.
– Fortvilelsen og redselen når de oppdager at det kanskje kan være vaksinene som har forårsaket problemene. En har gått hos meg i over ti år. Han ga meg et blikk som «kan noen virkelig ha gjort dette mot meg?» Og så en erkjennelse om å gjøre det beste ut av det.
«Bare jeg blir frisk»
– Når begynte det å bli mange pasienter hos deg med slike problemer?
– Juli, august og frem til nå. Ingenting før det. Det har vært nå de to tre siste månedene.
– Tror du pasientene melder i fra om bivirkninger?
– Nei, de har ikke orket. Bare jeg blir frisk, virker det som de tenker. Men jeg har en fornemmelse av skuffelse og desillusjonerthet.
Generelt ubehag i kroppen
Her er symptomene Lasse han har observert. De vanligste symptomene er uthevet.
– Utmattelse og trøtthet
– Hodepine – sterk og langvarig
– Smerter i kroppen
– Prikking og nummenhet
– Menstruasjon og fordøyelse som stopper opp hos kvinner
– Langvarig menstruasjon
– Smertefull, rusten, «ikke som før» menstruasjon
– Svekket hukommelse, ukonsentrert, hukommelsestap
– Generelt ubehag i kroppen
– Kronisk høy feber
– Tics i ansiktet
– Synshallusinasjoner
– Vekttap
– Narkolepsi
– Spontanoppkast
– Kvalme
– Psykiatriske symptomer
– Kortpustethet.
– Sterke magesmerter.
– Opphovning/hevelser i kroppen.
– Utslett.
– Smerter i venstre side og venstre arm.
– Lammelser i en side av ansiktet
– Synsforstyrrelser
Mange likheter med Lang Covid
En kikk på det som blir skrevet om Lang Covid er interessant i forhold til bivirkningene han har observert. Det er mange likheter.
Opptil 1 av 5 pasienter med covid-19 utvikler et sykdomsbilde som varer lengre enn 12 uker og som betegnes long covid eller PASC. Kognitiv dysfunksjon (min utheving) er hovedsymptomet når tilstanden har vart mer enn 6 måneder, skriver nhi.no.
De hyppigst rapporterte symptomene er hoste, kortpusthet, slitenhet, hodepine, hjertebank, brystsmerter, leddsmerter, redusert fysisk kapasitet, depresjon, søvnløshet, konsentrasjonsvansker (“hjernetåke”). Mennesker i ulike aldre rammes. Sykdomsbildet har mye til felles med posttraumatisk stresslidelse og kronisk utmattelsessyndrom.
Ifølge en artikkel i tidskriftet.no er dette de vanligste symptomene i Norge:
– pleurittisk smerte (74 %) (smerte over brystbenet)
– utmattelse (70 %),
– hodepine (62 %),
– hoste (62 %),
– kroppssmerter (58 %),
– feber (55 %),
– frysninger (52 %)
– manglende smaks- og luktesans (52 %)
* Legemiddelverkets rapport opererer med ulikt antall alvorlige bivirkninger. Tallene er hentet fra tabell 3: Tabell 3: Fordeling av meldinger om mistenkte bivirkninger etter alvorlighetsgrad.
Denne artikkelen ble først publisert hos Foreningen Lov og Helse.
NATO-mediene og de 15 elefantene i rommet
Av Lars Birkelund - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/nato-mediene-og-de-15-elefantene-i-rommet/
Og: hva foranlediget egentlig de 15 NATO-utvidelsene i strid med løfter fra 1990?
«Hadde Hitlers hær i 1941 hatt så kort avstand til Moskva som i dag fra NATO-land til Moskva så ville sluttresultatet lett blitt et annet. I dag finnes det ikke noen Warszawapakt som ligger som en buffer mellom Russland og NATO. Russland har NATO på dørstokken. Det bekymrer ikke NATO, men det bekymrer russerne. De tenker historisk, og minnes sine store kriger. Disse krigene, der selve eksistensen til landet sto på spill, kom som innfall fra vest» – Arne Overrein i Vardøger 37/2018.
«Tenk dere det amerikanske raseriet om Kina skapte en stor militærallianse og så forsøkte å inkludere Canada og Mexico» – NRKs Gro Holm, september 2014, der hun siterer fra John J. Mearsheimers artikkel om hvorfor Ukraina-krisen er Vestens feil. Mearsheimer mener i likhet med mange andre at Russlands ‘anneksjon’ av Krim delvis var motivert av frykt for at halvøya ville bli brukt som NATO-base under det nye regimet.
En ærlig og oppriktig tilnærming til dette problemet, som har ført til en mer og mer spent situasjon mellom Russland og NATO, kan rett og slett ikke se bort fra at alle NATO-utvidelsene fra og med 1999, til sammen 14, er i strid med løfter NATO og NATO-lands ledere ga i 1990. Da de første utvidelsene trådte i kraft, i 1999, var Russland så svekket at de knapt hadde stemmekraft til å protestere. Dessuten var det ‘bare’ tre land i første omgang: Polen, Ungarn og Tsjekkia. Men Russland har reist seg og etter hvert har utvidelsene blitt så tallrike at Russland har bestemt seg for at nok er nok. Russland vil rett og slett ikke akseptere at land som Ukraina og Georgia blir med. Det bør være lett å forstå både når man tar de allerede tallrike løftebruddene i betraktning og når man kjenner til Russlands traumatiske erfaringer med invasjoner fra vest.
En ny invasjon fra vest er neppe aktuell. Men Russland og russere vet at sterke krefter i Vesten ønsker å splitte opp landet. Og det kan gjøres med en kombinasjon av støtte til innenlandske opprørere (jamfør USA/NATO/EUs støtte til separatisten Alexej Navalnyj) og press utenifra, altså ved at NATO så langt som mulig omringer Russland. Dette vet som sagt russerne. Men hvor mange i Norge vet det? Sannsynligvis et ganske lite mindretall. Og hvor mange av politikerne på Stortinget og i norske regjering vet det? Knapt noen hvis man skal dømme etter hvor uansvarlig de oppfører seg.
Det vanligste ‘argumentet’ fra norske politikeres side har vært at de landene som har blitt medlemmer av NATO fra 1999 var i sin fulle rett til sjøl å velge alliansepartner og at Russland ikke har rett til å bry seg med det. Ja, men det er ikke alt man har rett til å gjøre som er klokt å gjøre. Og det at noen søker er ikke det samme som at NATO er nødt til å akseptere deres medlemskap, særlig på bakgrunn av løftene fra 1990:
«Det faktum at vi er villige til ikke å utplassere NATO-tropper øst for Vest Tyskland gir Sovjetunionen faste sikkerhetsgarantier». Slik lød det fra NATOs generalsekretær Manfred Wörner under en tale 17. mai 1990.
Løftet ble dessuten gitt av flere sentrale personer: «Etter å ha snakket med mange av de som var involvert og etter å ha undersøkt tidligere klassifiserte britiske og tyske dokumenter i detalj har SPIEGEL konkludert med at det ikke er noen tvil om at Vesten gjorde alt de kunne for å gi sovjeterne inntrykk av at NATO-medlemskap var utelukket for land som Polen, Ungarn og Tsjekkia» (tyske Der Spiegel 26. november 2009).
«Deklassifiserte documenter viser at Sovjetledere fikk forsikringer mot NATO-utvidelser fra Baker, Bush, Genscher, Kohl, Gates, Mitterrand, Thatcher, Hurd, Major og Woerner». «Ikke en tomme østover», lød det til og med fra James Baker, USAs utenriksminister i 1990 – National Security Archive med base ved George Washington Universitet i USA 12. desember 2017.
Gro Holm igjen: «USAs utenriksminister James Baker spurte Gorbatsjov om han foretrakk ‘et forent Tyskland utenfor NATO, uavhengig og uten amerikanske styrker’, eller ‘et forent Tyskland innenfor NATO, ledsaget av forsikringer om at NATOs jurisdiksjon ikke ville flyttes en tomme østover fra dagens posisjon’. Gorbatsjov skal ha svart at ‘enhver utvidelse av NATOs sone er uakseptabel’. Møtereferatet ble sendt som hemmelig brev til Vest-Tysklands forbundskansler Helmut Kohl like før han skulle av sted for å treffe Gorbatsjov i Moskva. Kohl forsikret Gorbatsjov om at NATO ikke ville ekspandere, ikke engang til å omfatte Øst-Tyskland, og fikk deretter grønt lys til å starte prosessen med gjenforening. Men løftene holdt ikke lenge. Verken daværende president Bush eller etterfølgeren Bill Clinton hadde sans for den slags selvpålagte restriksjoner».
Det er altså ikke tvil om at slike løfter ble gitt på forskjellige måter og av en rekke høytstående personer. Det ble riktig nok ikke laget en traktat av løftet. Men et løfte er vel uansett et løfte?
Jeg vil tro Sovjetunionen/Russland hadde så mye annet og mer presserende å bekymre seg for tidlig på 90-tallet at de ikke la vekt på å formalisere det. Men det var naturligvis mange som husket det når NATO allikevel begynte å utvide. Og løftene fra blant annet Manfred Wörner er veldokumenterte. Utviklingen utover på 1990-tallet og 2000-tallet gir grunn til å tro at løftet ble gitt for å berolige sovjeterne, slik at de lettere skulle akseptere gjenforeningen av Tyskland, eller at løftet ble avgitt i en slags beruselse i kjølvannet av at muren falt, at det gikk mot gjenforening av Tyskland og andre relaterte hendelser. ‘CIA-avhopperen’ Ray McGovern er en av de som tror at løftet aldri var alvorlig ment.
Andre har påstått at Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste president, har avkreftet at det ble gitt et slikt løfte, Aftenposten så seint som lille julaften: «Tidligere Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov har for sin del også avvist at han ble lovet at Nato ikke skulle ta opp medlemsland i Øst-Europa».
Men løftet finnes jo svart på hvitt blant annet i Manfred Wörners tale. Dessuten har Gorbatsjov fordømt utvidelsene flere ganger, som vist ovenfor og ellers blant annet i en tale til USAs kongress 15. april 1997. Han sa da også at han ikke stolte på NATOs forsikringer om at Russland ikke trengte å frykte utvidelsene.
Det at NATO og NATO-tilhengerne som Aftenposten nå nekter for at det ble gitt noe slikt løfte skyldes naturligvis at de prøver å juge seg unna det. Og foreløpig er det mange nok som tror dem.
Atter andre legger vekt på at løftet ble gitt til Sovjetunionen, ikke til Russland. Men det kan knapt kalles et fikenblad av et argument. For Russland, eller for å være korrekt, Den russiske føderasjon, er Sovjetunionens juridiske etterfølger i verdenssamfunnet. Og det svekkede Russland hadde og har naturligvis større behov for sikkerhetsgarantier enn Sovjetunionen, særlig etter 14 NATO-utvidelser
Tyskland ble gjenforent 3. oktober 1990 og slik ble også det tidligere Øst Tyskland, DDR, en del av NATO. Allerede da skjedde den første ekspansjonen østover. Polen, Tsjekkia og Ungarn ble invitert med i NATO i 1997, noe som ble effektuert i 1999. Pr januar 2022 har det kommet til ytterligere 11 land slik at NATO har til sammen 30 medlemmer.
Tidligere forsvarsminister Robert Gates skrev i sine memoarer at det å ta med så mange av Sovjetunionens tidligere allierte så raskt i NATO etter unionens sammenbrudd var en tabbe. «Vi undervurderte omfanget av den ydmykelsen det var å tape den kalde krigen og oppleve at det russiske imperiet gikk i oppløsning» (Gro Holm). Gates var forsvarsminister både under George W. Bush og Barack Obama og skrev ifølge Holm videre at planene om å inkludere Ukraina og Georgia i NATO «undergraver formålet med alliansen og ignorerer hensynsløst det russerne vurderer som deres vitale nasjonale interesser».
Er det i NATOs Norge over hodet mulig å ha en debatt om disse spørsmålene som er noe annet en overfladisk og sjølgratulerende? Ikke så langt. Ikke annet enn i medier som Steigan.no.
Hva foranlediget de øst-europeiske landenes NATO-medlemskap? Var det fullt og helt deres egne valg? I norske medier og fra norske politikere har det ofte blitt sagt at de øst-europeiske landene har søkt NATOs beskyttelse mot Russlands aggresjon, om ikke ordrett slik så i alle fall i ånden. Jeg har i mange år vært skeptisk til denne type sjølgratulerende og ensidige framstillinger, som snarere høres ut som innlærte fraser, noe som kommer fra et reklamebyrå. Og da USAs viseutenriksminister Victoria Nuland i 2014 sa at USA hadde brukt 5 milliarder dollar på å støtte såkalt pro-demokratiske krefter i Ukraina i tidsrommet 1991-2014 var det flere brikker som falt på plass. Hvorfor bruke så mye penger på å støtte provestlige krefter i Ukraina hvis det var sånn at ukrainere flest var provestlige og higet etter NATO og EU-medlemskap?
Og hvorfor var det nødvendig for Jens Stoltenberg å drive valgkamp for NATO-medlemskap i Nord Makedonia hvis alle beboerne der ønsket medlemskap? Det er i det hele tatt mye som ikke henger på greip med myten om at frykt for Russland var det eneste som lå til grunn for at NATO har fått så mange nye medlemmer etter den første kalde krigen. “Det nye landet Nord-Makedonia: Går inn i NATO mot folkets vilje. Parlamentarikere kjøpt for å skifte side”. Vi vet forresten også at NATO lenge har ønsket Sverige og Finland som medlemmer. Men de vil ikke.
Herved viser jeg til HOW MAIDAN BEGAN, OR HOW WAR CAME TO UKRAINE (Hvordan opprøret på Maidan begynte, eller hvordan krigen kom til Ukraina) en artikkel av Oleg Tsaryov fra 2017. Tsaryov forteller der at den ukrainske regjeringen nesten umiddelbart etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 underskrev en avtale med USA som førte til at NGOer (såkalt ikke-statlige organisasjoner, som tvert imot ofte er tungt finansiert av stater) kunne gjøre omtrent hva de ville gjøre i landet. De fikk blant annet adgang til tollfri import av varer og uhindret tilgang til media, ifølge Tsaryov. Det skal ha vært hele 5000 NGOer i Ukraina. Ikke bare i de større byene, men også i rurale områder, dvs på landsbygda.
Med 5000 NGOer i virksomhet fikk naturligvis USAs fem milliarder dollar bein å gå, blant annet gjennom ustanselig kursvirksomhet i Ukraina, i de baltiske statene og i USA. Kurs og annet ble brukt til å skape et sjikt av mennesker med negative holdninger til Russland, ved at unge mennesker ble indoktrinert med at alle Ukrainas problemer siden uminnelige tider skyldes naboen Russland, forteller Tsaryov. Og kursdeltagernes lojalitet ble sikret ved at de fikk adgang til privilegerte stillinger i samfunnet, i media og i politikken. «Ingen av dem arbeidet noen gang på en byggeplass». Snarere ble de del av det man i Norge gjerne kaller den politiske klassen, der arbeid som assistenter for folkevalgte og regjeringer kunne skape grunnlag for videre karrierer. Dette også i administrasjonen til den relativt prorussiske Viktor Janukovitsj (han som ble fjernet ved statskupp, også kalt revolusjon, i februar 2014), der opptil en fjerdedel hadde gått gjennom slike kurs, forteller Tsaryov. Mange av politikerne som nå er «ivrige russofober» var tidlig i sine karriererikke tilbøyelige til russofobi. Tsaryov navnga i den anledning Yury Lutsenko, som blant annet har vært statsadvokat i Ukraina, og Yulia Tymoshenko, statsminister noen måneder i 2005 og i perioden 2007 – 2010. Begge har forøvrig sittet i fengsel for å ha utnyttet sine embeder til korrupsjon/maktmisbruk.
Tsaryov forteller at også han og hans parti tok del i kurs der NGOen Techcamp ga undervisning i hvordan de kunne bruke sosiale medier, organisere møter, motstå politiet, overta bygninger osv. Et raskt Internett-søk 29. juli 2021 viste at Techcamp er knyttet til USAs utenriksdepartement og hevder om seg sjøl at de bedriver noe sånt som undervisning i diplomatisk virksomhet. USAs ambassadør til Ukraina, Geoffrey Pratt, skal ha holdt en tale på et av kursene, iflg Tsaryov. Men hva er diplomatisk ved å okkupere bygninger?
Oleg Tsaryov ble født i 1970 og var parlamentsmedlem for Viktor Janukovitsjs parti Regionpartiet da demonstrasjonene på Maidan-plassen i Kiev brøt løs 21. november 2013. Dagen før dette holdt Tsaryov en tale i parlamentet, Verkhovna Rada, der han advarte mot at USA hadde forberedt et kupp i landet. Talen ble sabotert av andre parlamentsmedlemmer med taktfaste rop, tramp og klapp.1 Verkhovna Rada har også vært åsted for slåsskamper mellom de folkevalgte der.
En svale gjør ingen sommer. Så man får ta Tsaryovs ord for hva de er, et innlegg i en svært betent informasjonskrig. Ja, ikke bare informasjonskrig, da det har vært krig i landet siden våren 2014. I alle fall: noe må USA ha brukt disse milliardene på. Og slik pengebruk passer godt med hvordan USA har operert i andre land. Det Tsaryiov sa i sin tale 20. november 2013 samsvarer også med det som skjedde i dagene og månedene som fulgte. Han advarte i talen også mot fare for borgerkrig, som inntraff noen måneder etter talen.
Det Tsaryov sa samsvarer også godt med hva Gro Holm fortalte i nevnte artikkel, at hun i februar 2010 hadde dekket presidentvalget i Ukraina og at hun da hadde «fotfulgt» seierherren Viktor Janukovitsj i noen timer på valgkvelden: «Han er verken noen stor taler eller stor demokrat. Men han ble demokratisk valgt, selv om han var kjent som Russlands-vennlig. Det likte det amerikanske Fondet for demokrati dårlig, og trappet derfor opp sin støtte til opposisjonen». Ganske nøyaktig fire år seinere ble Janukovitsj altså styrtet i et voldsomt statskupp støttet av blant annet USA, EU og Norge.
Norske politikere var som vanlig ikke seine med å følge sine kolleger i NATO og EU. Ikke da de fra og med desember 2013 krevde at Janukovitsj skulle gå av ikke og ikke etter statskuppet mot ham 22. februar 2014:
«Tolv dager etter at Russland erklærte Krim-halvøya som russisk territorium får forsvarsminister Ine Eriksen Søreide en henvendelse fra Ukraina på sitt bord. De ber Norge vurdere hva vi kan bidra med for å hjelpe landet som nå er på full fart inn i en krig mot supermakten Russland. Brev og eposter gikk på kryss og tvers internt i forsvarsdepartementet og mellom departementet og Forsvaret. Det hele endte med at Norge i juni 2014 forsynte den ukrainske hæren med 77 000 stridsrasjoner. De militære matpakkene er fyldige dagsrasjoner for soldater i felt. Maten krever minimalt med tilbereding. Tilsvarende selges som tur-mat på det sivile markedet for rundt 250 kroner pakken. Men reglene for eksport av utstyr til militært bruk er klare. Stortinget har forutsatt at om Norge skal selge noe som helst til militært bruk i et område med krig, eller der krig truer, så må man søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens. Dette er den såkalte ‘fang alt’-bestemmelsen. Likevel ble UD aldri spurt om å utstede lisens. Det går fram av en intern revisjonsrapport fra Forsvarsdepartementet» – Kristoffer Egeberg og Tore Bergsaker i Dagbladet 25. april 2016.
Oleg Tsaryov er pr 29. Juli 2021 formann i Novorossias parliament, der Novorossia er en sjølerklært føderasjon av områdene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina. Ukrainas regjering ønsker ham arrestert for bidrag til denne separatismen! Tsaryov har også blitt utsatt for voldelige angrep og den ukrainske oligarken Ihor Kolomoisky skal ha utlyst en skuddpremie på 1 million dollar på ham, iflg Wikipedia.
Ukraina gikk fra asken til ilden, fra vondt til verre i 2014. Hvis det hadde gått etter det som etter alt å dømme var Vestens plan med å støtte kuppet 22. februar ville sannsynligvis Ukraina ha vært medlem av NATO i dag. Det har i hvert fall ikke stått på de nye myndighetenes vilje, da både Petro Porosjenkos regjering (2014 -2019) og Volodymyr Zelenskyjs regjering (2019-) har søkt medlemskap. USA fikk altså mye igjen for sin russofobe kampanje i Ukraina, omtalt ovenfor. Det som står i veien for NATO-medlemskap nå er det som Tsaryov advarte mot, nemlig krigen som oppsto i Øst-Ukraina, og gjenforeningen mellom Russland og Krim, som hverken Ukraina, USA, FN, NATO eller EU har anerkjent.
Georgia er i noenlunde situasjon som Ukraina grunnet de to ikke-anerkjente utbryter-republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia. For uavklarte grensespørsmål er uforenlig med NATO-medlemskap. I alle fall hvis NATO skal følge sine egne regler. Norsk Wikipedia 17. desember 2021: «På toppmøte i București i 2008 ble det enighet om at Georgia kan bli medlem en gang i framtiden. Det samme ble sagt om Ukraina, men fra 2010 søkte ikke landet aktivt medlemskap. Dette endret seg i 2017, da president Petro Porosjenko ytret ønske om en plan som skal lede til medlemskap i 2020». Men planen lar seg altså ikke fullføre av nevnte årsaker. Det at NATO har gitt disse landene status som ‘aspiranter’, lar dem delta i militærøvelser osv, signaliserer uansett en vilje til å omgå egne regler. Det kan sees på som en erstatning for fullt medlemskap, som dessuten krever enstemmighet blant NATO-landene.
Siste ord om hvordan Polen, Latvia, Ungarn osv ble medlemmer av NATO er ikke sagt. Det er ikke vanskelig å se for seg at prosesser som de Tsaryov beskrev for Ukraina også foregikk i disse landene før de ble NATO-medlemmer. Men det er heller ikke vanskelig å se for seg at det fantes en ekte skepsis til Russland der. Det ene utelukker ikke det andre. Man kan også se for seg at det var fristende for nevnte land å knytte seg til det rike og velstående ‘vinnerlaget’ etter den første kalde krigen. «The winner takes it all».
Hva foranlediget ellers de øst-europeiske landenes NATO-medlemskap? Her har forskerne, historikerne mye å gjøre. Men hvor interessert er universiteter, NUPI, Utenriksdepartementet og andre med hender på den offentlige pengesekken i å støtte slik forskning? Og vil Jens Stoltenberg og NATO vise åpenhjertighet i tilfelle av brysomme spørsmål fra pågående forskere? Dette blir nok et langt lerret å bleke.
– Sygt, der ikke er grænser for, hvor meget man må lyve og misinformere folk!!!!
Av red. PSt - 26. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/sygt-der-ikke-er-graenser-for-hvor-meget-man-ma-lyve-og-misinformere-folk/
Den dansk-chilenske sangeren Medina (Medina Danielle Oona Valbak) har gått ut i sosiale medier og tatt avstand fra den rådende koronapolitikken, både i Danmark og internasjonalt. Medina er sanger og låtskriver og den eneste i Danmark som har fått platinaplate for en singel. Derfor blir det lagt merke til når hun fordømmer koronapolitikken i så skarpe ordelag som hun gjør. Danmarks radio skriver:
– Sygt, der ikke er grænser for, hvor meget man må lyve og misinformere folk!!!!
Sådan lyder det fra sangeren Medina, som i en række nye stories på sin Instagram-profil forholder sig kritisk til, hvordan flere landes myndigheder kommunikerer om vacciner mod covid-19.
Her fortæller den prisbelønnede musiker sine 339.000 følgere, at hun har brug for at lufte «en stor følelse».
– Vi bevæger os mere og mere mod et diktatur, der ikke tillader os frihed og adgang til rigtig og forkert information. Jeg kan næsten ikke bære det mere, skriver hun til et billede af en tekstbid delt af Det Hvide Hus, hvor der advares om, at ikke-vaccinerede går en vinter fuld af sygdom og død og overfyldte hospitaler i møde.
– Det her føles forkert. Men det må man ikke sige eller føle nogen steder!!! De vil hellere have, at vi holder mund. Det er snart noget af det sværeste, skriver Medina videre.
Ved siden av meldinga la Medina fram en graf fra det danske Statens Serums Instituts rapport ‘Gennembrudsinfektioner og vaccineeffektivitet’ som viser at effektiviteten av vaksinene faller raskt. Det fikk professor Rune Hartmann ved Institut for Molekylærbiologi og Genetik på Aarhus Universitet til å rykke ut mot henne.
Han innrømmer at effekten av vaksinene avtar raskere enn man hadde trodd, men han utfordrer Medina og skriver «hvis Medina har lyst til det, kan hun læse tal for, hvad der sker i de lande med lav grad af vaccine.»
Smitte hos trippelvaksinerte på Færøyene
Hartmann behøver ikke gå så langt. Han kunne prøve å forklare det som er skjedd på Færøyene. Der ble 21 av 33 helsearbeidere smittet med omikron-varianten tidlig i desember. Samtlige var trippelvaksinerte og hadde en negativ test på forhånd.
Hva sier det om vaksinenes effektivitet?
Mot diktaturet
Medina har understreket at hennes kritikk først og fremst handler om hvordan myndighetene kommuniserer og de økende diktatoriske tendensene hun ser.
– Dette handler ikke om, at jeg er for eller imod vaccinen, tværtimod. Det skal være op til den enkelte at tage denne beslutning uden at blive diskrimineret eller begrænset i den frie verden.
– Men det pres, der foregår fra regeringer rundt omkring i verden, føles meget forkert og er ikke i synergi med de værdier, som jeg er vokset op med i Danmark.