Nyhetsbrev steigan.no 26.11.2022
Norge mer aktivt inn i Ukrainakrigen: – Et betydelig bidrag til EUs militæroperasjon
For 80 år siden ble 532 jøder ført om bord på Donau
Skandale på skandale etter vettlaust vedtak i 2019 og pelsdyrbøndene venter!
Lekket rapport: Det tyske militæret forbereder seg på potensiell krig med Russland
Det foregår en kamp om utmarka i Norge
Covid-19 accountability hearing: En rundeborddiskusjon i Washington DC
Norge mer aktivt inn i Ukrainakrigen: – Et betydelig bidrag til EUs militæroperasjon
Av red. PSt - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/norge-mer-aktivt-inn-i-ukrainakrigen-et-betydelig-bidrag-til-eus-militaeroperasjon/
Treningen av ukrainske soldater på europeisk territorium vil få økt finansiell støtte og norske instruktører. – Veldig viktig, sier APs Anniken Huitfeldt. Dette skriver TV2 på sine nettsider.
Kanalen fortsetter:
EUs militære oppdrag med å trene ukrainske soldater i Europa er i full gang.
Fredag bekrefter regjeringen at også Norge vil bidra.
– Vi skal gi et vesentlig bidrag til treningen av ukrainske soldater i Polen og Tyskland, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til TV 2.
Oppdraget heter EUMAM Ukraine og skal gi Ukraina spesialisert opplæring i å forsvare seg mot Russland.
Norge gir 150 millioner
Nylig bekreftet EUs utenrikstjeneste til TV 2 at de ønsket Norge velkommen inn i det viktige militæroppdraget.
– Det er veldig viktig med et alliert samhold nå og EU gir et vesentlig bidrag til å styrke Ukrainas motstandsdyktighet, sier Huitfeldt.
– Blir det en permanent ordning?
– Det blir en ordning som kommer til å gå over tid. Vi må styrke det ukrainske forsvaret slik at de kan stå imot denne grusomme angriperen, sier utenriksministeren.
I utgangspunktet vil det bety at Norge bidrar med finansiell støtte og instruktører, noe forsvarsminister Bjørn Arild Gram bekrefter til TV 2.
– Regjeringen har besluttet med 150 millioner kroner til finansiell støtte til EUs treningsmisjon. Det er et betydelig bidrag, i tillegg til at vi også vil bidra med instruktører til opplæringen av ukrainske soldater.
Kommentar: Norge blir aktiv part i krigen
Dette er igjen galimatias fra norske politikere, og spesielt Arbeiderpartiet og regjeringa Støre.
Norge er allerede en av de aller største økonomiske bidragsyterne til NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina.
Norge har allerede trent ukrainske soldater og i den forbindelsen har norske offiserer også samarbeidet med den nazistiske Azov-brigade.
Ved å bli en del av EUs EUMAM Ukraine tar Norge enda et langt steg i retning av å bli krigførende part. Som vi har pekt på tidligere er den ukrainske hæren i dag en NATO-hær ved at den er bygd opp av NATO, trent av NATO, utstyrt og finansiert av NATO og har både offiserer og soldater fra NATO-land.
EUMAM Ukraine kan komme til å bli enda mer aktivt enn som så. NATO kvier seg for å gå offisielt inn i Ukrainakrigen fordi det vil trekke inn atomsupermakta USA på en mer alvorlig måte med de konsekvensene det kan få. EU har ikke de samme begrensningene på seg, så dette kan være veien mot å gjøre EU til aktiv krigførende part, og gjennom det trekkes også Norge inn, slik Støre-regjeringa nå legger opp til.
Oppdraget er satt i gang etter ønske fra EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell.
I første omgang skal 15.000 ukrainske soldater få spesialtrening.
– EUs militære bistandsoppdrag vil trene de ukrainske væpnede styrkene slik at de kan fortsette sin modige kamp. EUMAM er ikke bare et treningsoppdrag, det er et tydelig bevis på at EU vil stå ved Ukraina så lenge det trengs, sa Borrell i en uttalelse tidligere i høst.
Treninga skal i hovedsak foregå i Polen.
Russland sier at EUMAM gjør EU til part i krigen
Russland sa torsdag at EU vil bli part i konflikten hvis det etablerer et oppdrag for militær bistand til Ukraina. Talskvinne for utenriksdepartementet Maria Zakharova sa på en pressekonferanse i Moskva at «den åpne, storstilte støtten fra Vesten, som gis til Kiev-regimet, forlenger kampene og presser Kiev-regimet til forbrytelser.»
I artikkelen Norske våpenleveranser til Ukraina og hva det betyr under folkeretten drøfter forsker Cecilie Hellestveit hva krigens folkerett sier om nøytralitet og stridende parter i krig.
Hovedregelen for norsk våpeneksport er at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig. Den norske regjeringen besluttet å gjøre unntak fra denne regelen da de 27. februar 2022 sendte våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Denne støtten gjør ikke Norge til part i krigen, men Norge er «med-kriger», skriver Cecilie Hellestveit. Dette gjør at Russland kan påberope at Norge bryter folkerettens vilkår for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet.
Reglene om nøytralitet ad bellum
Hellestveit drøfter begrepet nøytralitet ad bellum i motsetning til begrepet in bello:
Reglene om nøytralitet ad bellum er derimot i hovedsak basert på sedvane, altså en kombinasjon av statspraksis (det statene gjør) og opinio juris (det statene oppfatter som bindende regler). Reglene fremgår av enkelte av Haag-konvensjonene av 1907, samt internasjonale manualer som anses som gjeldende folkerett, utarbeidet av verdens fremste folkerettseksperter. For sjøkrig fremgår reglene av San Remo-manualen fra 1994, for luftkrig gjelder Luftkrigsmanualen fra 2009, mens Tallinn-manualen fra 2013 og 2017 fremstiller reglene for cyberkrigføring. Reglene er altså ikke «gamle regler» som er gått ut på dato etter at FN-pakten trådte i kraft.
Nøytralitetsreglene ad bellum kommer til anvendelse når det foreligger en væpnet konflikt i Genève-konvensjonenes fellesartikkel 2s forstand. Det er disse reglene som er relevante for vår situasjon. Reglene om nøytralitet ad bellum beskytter tredjestaters suverene rettigheter mot en pågående krig så lenge tredjestaten ikke tar parti i betydningen å gi én av de krigførende statene militære fordeler på bekostning av den andre (se for eksempel Luftkrigsmanualen, 2009 artiklene 166-169).
En stat har automatisk beskyttelse under nøytralitetsreglene ad bellum så lenge staten ikke tar parti i krigen. Utgangspunktet er dermed nøytralitet. Vilkårene for full suverenitet under nøytralitetsretten er at staten (1) ikke diskriminerer mellom de to krigførende partene i form av å gi én part en militær fordel på bekostning av den andre (Haag-V artikkel 5 og artikkel 9, Luftkrigsmanualen, 2009 artikkel 168 (a) , San Remo-manualen artikkel 19) og (2) ikke leverer militært materiell til en av partene (Haag XIII artikkel 6, Luftkrigsmanualen, 2009 artikkel 168 (a) og San Remo-manualen artikkel 20), (Se forøvrig Yoram Dinstein: War, Aggression and Self-Defense, Cambridge University Press, 2005, side 27).
Kriteriet handler om militært materiell som kan benyttes for å slå den andre parten tilbake militært. Materiell som handler om å redde menneskeliv (vester, hjelmer, osv.) gjør ikke at en stat bryter vilkåret for nøytralitet. Det samme gjelder humanitær bistand, inkludert medisinsk bistand, selv om den medisinske bistanden har åpenbare militære fordeler for en part.
Dersom en stat bryter med ett eller begge vilkår, kan den krigførende staten som tredjestaten har tatt parti imot, foreta enkelte beføyelser som ellers ville ha krenket tredjestatens suverenitet. Dette fremgår forutsetningsvis av Haag-konvensjonene som gir full beskyttelse for suverene rettigheter til tredjestater i den grad vilkårene for nøytralitet ad bellum respekteres (Haag V for landkrig, artikkel 1, Haag XIII for sjøkrig, artikkel 1). Tilsvarende regel for luftterritoriet fremgår av Luftkrigsmanualen og for sjøterritoriet av San Remo-manualen. Når vilkårene brytes, gir det den krigførende staten anledning til enkelte handlinger for å ivareta sine interesser i å hindre slik støtte.
Så langt Cecilie Hellestveit.
Dette viser hvilket bokstavelig talt minelagt felt regjeringa beveger Norge inn i.
Finnes det ingen voksne mennesker i Stortinget som kan sette ned foten mot dette vanviddet før det er for seint?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
For 80 år siden ble 532 jøder ført om bord på Donau
Av leserinnlegg - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/for-80-ar-siden-ble-532-joder-fort-om-bord-pa-donau/
Tenåring Nor B. Guderud undrer: Hva kan vi lære av dette?
Av Nor B. Guderud og Berge Ø. Guderud
Natt til 26. november 1942
Det er natt til 26. november 1942. Det bor i overkant av 2100 jøder i Norge, og alle er nå i stor fare.
Det hektisk varslingsvirksomhet i Oslo denne natten er. Folk ringer på dører og gir jødiske familier beskjed om at de må komme seg vekk så fort som mulig. Rykter hadde på forhånd gått om en stor, forestående aksjon. Mange rekker å komme seg i skjul, før de senere tar seg over grense til Sverige. Andre er ikke like heldige.
Milorg advarer jøder rundt Oslo
Milorg er også blitt klar over situasjonen, og her er en historie om Hjemmefronten og jødene – som NRK ikke ville vise – fortalt av Gunnar Sønsteby.
Gunnar sier i denne videoen bl.a. at: Jødene hadde ikke lyst til å reise, mange av de nektet å reise…
Gunnar forteller videre at:
Ute i Bærum sendte Milorg folk ut for å varsle de og si at de måtte ikke reise. Så kommer det en mann til dem som sier dere må ikke reise. Så sier de: Hvem er du? Ja, jeg er hemmelig medlem i Milorg. Ja, hva heter du? Jeg kan ikke si det…
…En av Milorg-karene satt da og ventet i to timer. De sa NEI! Et par timer etterpå var de tatt. Vår mann holdt på å bli tatt, han var veldig redd for å bli tatt, han satt og ventet i to timer!
Denne mannen er Nor sin farfar, Øistein, og vår familie kan bekrefte at alt det Gunnar Sønsteby sier er rett. Det er kritikkverdig at ikke NRK har villet vise historien til Gunnar Sønsteby om Hjemmefront, Milorg og jødene de skjebnesvangre dagene i november 1942.
Øistein forsøker å redde familier
Øistein E. Guderud, var formann både for Milorg D13 – og for Samarbeidsrådet for Krigsveteraner i Norge – helt til han sovnet stille inn, 14.01.2016. Øistein var nær venn og «Milorg-kollega» av Gunnar.
I en bok om Øistein: GUTTEN SOM LURTE GESTAPO ,skrevet av Harald Utter, kan man på side 84 – 87 lese hendelsen om hvordan Øistein som ung gutt på 18 år villig påtok seg en stor personlig risiko ved å ta kontakt med familien Benkow på Stabekk i november 1942 – for å opplyse at alle jøder i Norge skulle arresteres og transporteres til Tyskland.
Dette ble slik Gunnar Sønsteby sier, utført på oppdrag fra Milorg i et forsøk på å få reddet flest mulig jøder fra Nazistene. Ulykkeligvis, så valgte denne familien IKKE å høre på advarslene fra en ung ukjent gutt på 18 år, som sa han var sendt av Milorg. Etter to timer hadde familien bestemt seg for å bli. Det skulle vise seg å bli en svært skjebnesvanger avgjørelse, og førte til at hele familien inkludert lille Ada på 4 år, ble sendt med troppeskipet Donau med deportasjonen av jøder fra Oslo 26. november 1942. Neste stopp skulle bli Stettin – og til slutt dødsleiren Auschwitz. 532 jøder ble ført om bord på Donau – bare 9 kom tilbake.
Jo Benkow forteller om lille Ada
Tidligere Stortingspresident, Jo Benkow, har mange ganger vært intervjuet og/eller skrevet om den skjebnen som ble tildelt lille Ada. Jo Benkow skriver om lille Ada, Holocaustdagen 27. januar 2012:
Som svært ung gutt under krigen hadde jeg en kusine som het Ada. Hun døde før hun fylte fire år. Jeg var inderlig glad i den lille tilveksten til vår familie. Den dag i dag ser jeg henne for meg da jeg kom på besøk til min tante. Hun satt der og strakk armene ut mot den eldre fetteren sin. Jeg ser henne for meg slik hun satt der, nybadet og inntullet i sin mors aller største badehåndklede. Hun luktet søtt solskinn slik det lukter av nybadede småbarn. Hun så på meg med klare øyne fylt av glede.
Det er en grunn til at jeg forteller dette. En kald dag, jeg tror det var 1. desember 1942, ble hun sammen med de øvrige kvinnelige medlemmer av min familie kledd naken og skysset inn i et rom som de tyske rasehysterikerne sa var en dusj. Men det kom ikke noe vann, bare gass. Det som utspilte seg der, har forfulgt meg resten av livet. Jeg lurer på om hun egentlig forsto hva som skjedde, om hun gråt eller hvor lang tid det tok.
Et åpent sår for farfar, Øistein
Dette var den samme lille Ada bare 4 år, som den unge gutten Øistein hadde forsøkt å redde – i et svært risikofylt oppdrag fra Milorg. Vår familie vet at denne hendelsen for Nor sin farfar Øistein – var et sår som for all tid ikke ville gro. Øistein opplevet mye under krigen, men hendelsen med lille Ada, og familien Benkow, ble kanskje den hendelsen som likevel til slutt gjorde sterkest inntrykk.
Nor spør: Hva kan vi lære av dette?
Første tanke er: Aldri mer!
…men Nor undrer: Er dette riktig? Har vi lært av historien? Kan vi være sikre på et: NEVER AGAIN?
Torsdag 24. november kunne vi lese at Riksantikvaren har fredet deportasjonsmonumentet som – et «Sted for erindring» på Akerhuskaia i Oslo. Men Nor spør likevel: Har vi virkelig lært?
Lørdag 19. november holder Nor en appell for WORLD WIDE RALLY FOR FREEDOM på Eidsvoll plass – foran Norges Storting. Nor holder appell etter verdens første Fakkeltog for ØDELAGTE LIV, som følge av Corona«vaksinering».
Nor sier bl.a. at:
WE ARE AT WAR
We have all been exposed to WAR with a Lying and Corrupt – WHO – for nearly three years.
Let’s compare 2022 – to the year 1942 – then Europe had been exposed to WAR for 3 years.
*
No one in 1942 – needed any experts to be see that the evil forces of – HITLER – had locked people down – he had issued “Gesundheits-pass” – and had injured and killed lots of people.
*
Today in 2022 – we can all see that the evil forces of – WHO – has got people locked down – has issued Covid passes – and in fact has already injured and killed lots of innocent people.
This is EVIL – Harm HAS Been Done
Nor trekker parallell til det som skjedde Tyskland. Hitler hadde segregert folket i to grupper, og det ble bygget konsentrasjonsleirer for den utstøtte gruppen. Dette kan vi dessverre finne igjen i dag. Adolf Hitler gikk for «Gesundheits-pass» – og Ursula von der Leyen går for et «WHO-vaksinepass» .
Nor knebles av ukjente krefter
Nor har bedt Kong Harald V om å stå frem som den første statsleder som sier: NEI til Coronapass, for å samle det norske folk. Nor gjorde dette første gang 1. desember 2021, da Nor spilte: JA VI ELSKER på trompet foran Slottet i Oslo, tidlig en kald vinterdag. Det ble laget en YouTube video denne dagen, men noen har tatt kontakt med YouTube for å få den slettet grunnet «Medical misinformation». Nor opplever dette som klart ulovlig begrensning av ytringsfrihet, så den er lastet opp på nytt på Rumble:
https://rumble.com/v1l8gmr-is-a-norwegian-teenager-censored-by-the-king.html
Nor er fast bestemt på å kjempe for det han mener er det rette – og vil derfor fortsette å kreve rett til fri ytring, gitt i Norges Grunnlov § 100. Nor vil fortsette å forsøke å fremme sannhet, selv om han opplever at både Mellom Nes skole i Asker – og en samlet presse i Norge – har valgt å «overse og ignorere» en tenåring, som jobber for at barn og unge skal bli hørt.
Hva er budskapet til Nor?
Nor har startet, og leder, et internasjonalt prosjekt: IT’s Cool to say NO – for å bidra til å gi alle barn og unge, reell mulighet til å ta informerte valg i alle forhold som er viktige for deres fremtid. Nor vil ikke godta at noen nasjon, eller noe folk, blir segregert – slik at en gruppe settes opp mot en annen.
Segregering ved Coronapass vil føre til at en av gruppene lett vil kunne bli diskriminert av totalitære krefter. Det var segregering, som la grunnlaget for forfølgelse og utrydding av jøder. Nor tenker at alle nå må samarbeide, så dette ikke kan skje på nytt. Samling av Norge er viktig for Kong Harald V, for kongehus, regjering og storting. Noe annet, ville lett kunne bli ansett som et svik av land og folk.
KONGENS NEI til Coronapass
Nor har velment oppfordret Kong Harald V til en samtale, i audiens, for å snakke om behovet for å gi det norske folk et: KONGENS NEI til Coronapass, og stans av et farlig medisinsk eksperiment i regi av WHO. Kong Harald V har avslått – han ønsker ingen samtale om fremtiden for barn og unge i Norge.
KONGENS NEI 1940
Kong Haakon VII ga sitt: KONGENS NEI, i 1940 til den Tyske okkupasjonsmakt i Norge, med god støtte fra Kronprins Olav V. Nor tenker dette var viktig for å motivere det norske folk til å kjempe for Norges suverenitet og frihet. Nor tenker et KONGENS NEI bidro til å gi Øistein mot til å sitte å vente i to timer hos familien Benkow, selv om Øistein både holdt på å bli tatt – og også var veldig redd for å bli tatt…
KONGEN NÅ
Nor spør på en dag som dette: HVA NÅ? Vil Kong Harald V vurdere å si: NEI til Coronapass – eller vil han legge seg på linje med WHO, sterkt influert av CCP, WEF og private interessenter?
Nor har satt seg godt inn i hva disse organisasjonene står for av makt og kontroll. Nor håper derfor at Kong Harald V nå vil velge Norges viktigste Fjellvettregel – Nr. 8: «Vend i tide, det ingen skam å snu»!
Bare da vil Nor føle seg trygg på et: ALDRI MER.
NEVER AGAIN
Holmen, 26. november 2022
Nor B. Guderud, i samarbeide med Berge Ø. Guderud
Skandale på skandale etter vettlaust vedtak i 2019 og pelsdyrbøndene venter!
Av Romy Rohmann - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/skandale-pa-skandale-etter-vettlaust-vedtak-i-2019-og-pelsdyrbondene-venter/
Hvorfor blir arbeidet til det mest anerkjente takseringsfirmaet innen landbrukstaksering underkjent?
Av Romy Rohmann.
Politisk nestleder Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vegard Vigdenes vil at alle korta blir lagt på bordet i saken om taksering. Vi må få vite hva som har skjedd og hvorfor takseringa har stoppa opp.
Endelig skulle bøndene få erstatninga de har venta på etter at levebrødet deres blei vedtatt avvikla etter Jeløya erklæringa og Venstre gikk inn i Solbergregjeringa, skreiv vi på Steigan.no i oktober:
Direktoratet begynte å sende ut tilbud til de berørte bøndene i uke 39. Fristen for å godta tilbudet er tre uker. Bønder som ikke godtar tilbudet, vil kunne ha krav på dekning av kostnader til nødvendig juridisk bistand for å vurdere statens tilbud.
https://steigan.no/2022/10/pelsdyrnaeringa-kompensasjon-for-avvikling/
Men slik gikk det ikke, bare seks uker etter denne «gladmeldinga» kom dette: som vi skreiv om på Steigan.no 16. november:
Tirsdag 8.november uttalte Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Landbruksdirektoratet til Nationen at takseringene har stoppet opp fordi direktoratet har oppdaget mangler ved grunnlagsmaterialet for takseringen.
Landbruksdirektoratet la seinere ut ei pressemelding om at de er i dialog med Norsk Landbrukstakst om avtaleforholdet og den 11.november gikk de ut med følgende melding:
Landbruksdirektoratet har i et møte i dag varslet Norsk Landbrukstakst om at samarbeidet om taksering av pelsdyranlegg avsluttes.
Dette vil føre til forsinkelser i erstatningsoppgjøret til mange pelsdyroppdrettere.
I et intervju med Nationen sier politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vegard Vigdenes:
Viss arbeidet til det mest anerkjente takseringsfirmaet innan landbrukstaksering her i landet ikkje blir godkjent, vil det få betyding for all taksering av landbrukseigedom her i landet.
Vigdenes fortsetter:
Viss det er slik som nokre rykte seier, at taksten på pelsdyrfarmane har blitt høgare enn det styresmaktene såg for seg, får det konsekvensar for resten av landbruket.
Stoler ikke regjeringa på det mest anerkjente takseringsfirmaet innen landbrukstakst?
Lekket rapport: Det tyske militæret forbereder seg på potensiell krig med Russland
Av Ben Norton - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/lekket-rapport-det-tyske-militaeret-forbereder-seg-pa-potensiell-krig-med-russland/
Et lekket konfidensielt strategidokument viser at Tyskland forbereder seg på en potensiell krig med Russland, ettersom det øker budsjettet og planlegger å bli verdens tredje største militærforbruker.
Tysklands ledende magasin Der Spiegel fikk tak i et lekket konfidensielt strategidokument som avslører at landets militære forbereder seg på en potensiell krig med Russland.
Det tyske militæret, Bundeswehr, publiserte det hemmelige dokumentet på 68 sider internt i september.
Sjefen for Bundeswehr, generalinspektør Eberhard Zorn, advarte om at Tyskland kunne bli angrepet, og han foreslo planer for en fremtidig væpnet konflikt med Russland.
Rapporten hevder at Tyskland står overfor «eksistensielle» trusler.
Dokumentet åpner og sier: «Krig i Europa er en realitet igjen.» Den spår at det mest sannsynlige scenariet vil være en konflikt med Russland på NATOs østflanke.
Der Spiegel bemerket at strategidokumentet understreker behovet for «avskrekking».
I løpet av de siste tiårene har det tyske militæret fokusert på små, spesialiserte enheter, men denne rapporten sier at de væpnede styrkene nå vil prioritere å trene store enheter som alltid er klare for krig.
Dokumentet bekrefter Bundeswehrs forpliktelse til det USA-ledede NATO-kartellet, men gjør det også klart at Berlin begynner å vurdere sin egen strategiske autonomi uavhengig av Washington.
Der Spiegel oppsummerte dokumentet som en skisse til en «megareform» av de væpnede styrkene.
Den tyske avisen har ikke oversatt artikkelen til engelsk, og den oppsiktsvekkende rapporten fikk nesten ingen omtale i engelskspråklig presse.
Tyskland planlegger å bli verdens tredje største militærforbruker
Som medlem av NATO og de facto leder av EU, har Tyskland spilt en betydelig rolle i den vestlige proxy-krigen mot Russland som begynte i 2014, da et amerikansk-sponset statskupp med vold styrtet Ukrainas demokratisk valgte nøytrale regjering og installerte et sterkt anti-russisk, pro-vestlig regime.
Denne USA-støttede støtet satte i gang en borgerkrig i Ukraina. I et forsøk på å få slutt på volden hjalp Tyskland og Frankrike Ukraina med å forhandle frem Minsk II-avtalen med Russland i 2015. Berlin skulle garantere at Kiev implementerte avtalen, men Ukraina nektet å gjøre det – og Washington frarådet det å oppfylle sine politiske forpliktelser .
Tyskland og Frankrike ble generelt sett på som mindre hauke mot Russland enn USA. Men da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, endret situasjonen seg totalt.
Tysklands forbundskansler Olaf Scholz beskrev eskaleringen av proxy-krigen som et «vendepunkt» for Europa. Regjeringen hans tok raskt fatt på den første betydelige remilitariseringen av landet siden slutten av den første kalde krigen.
Scholz kunngjorde at administrasjonen hans ville opprette et «spesielt forsvarsfond» på 100 milliarder euro, i tillegg til det tyske militærbudsjettet på 50 milliarder euro per år.
I juni godkjente Tysklands parlament, Forbundsdagen, dette spesialfondet.
Reuters rapporterte at Tyskland planlegger å bruke minst 2% av sitt BNP til militære utgifter, «gjør det til verdens tredje største militærforbruker bak USA og Kina.»
Tysklands militærbudsjett forventes å vokse til nesten €60 milliarder innen 2023, mer enn €70 milliarder innen 2024, og til slutt €80 milliarder innen 2030.
Bundeswehr utvider sin rolle i NATO
Gjennom proxy-krigen i Ukraina spiller Tyskland også en mer aktiv rolle i NATO.
New York Times rapporterte i juni at det amerikanske militæret bruker baser i Tyskland for å trene ukrainske tropper, og Tyskland ble hjemsted for en koalisjonscelle av vestlige militære som har planlagt proxy-krigen mot Russland:
Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar, etablerte [US]-hærens 10. spesialstyrkegruppe, som før krigen hadde trent ukrainske kommandosoldater ved en base i landets vestlige del, stille en koalisjonsplanleggingscelle i Tyskland for å koordinere militær bistand til ukrainske kommandosoldater. og andre ukrainske tropper. Cellen har nå vokst til 20 nasjoner.
I september sendte Tyskland flere tropper til en permanent NATO-utplassering i Litauen, et tidligere medlem av Sovjetunionen som ligger nær grensen til Russland.
I oktober satte Berlin i gang en NATO-militærøvelse i Litauen som vil involvere omtrent 5000 tyske tropper.
Tyskland remilitariserer med «spesialbudsjett» på 100 milliarder euro
Remilitariseringen av Tyskland har støtte fra både den sentrumvenstre sosialdemokratiske regjeringen så vel som den høyreorienterte opposisjonen.
Det tyske statsmediet DW forklarte i juni:
regjeringen har slått seg sammen med de viktigste opposisjonspartiene for å endre grunnloven og tillate 100 milliarder euro (107 milliarder dollar) i ekstra gjeld for å oppgradere militæret – en enestående hendelse i Forbundsrepublikkens historie.
Det kommer på toppen av årets rekordforsvarsbudsjett på 50,4 milliarder euro og vil bli brukt i løpet av de neste fem årene.
DW bemerket at disse militære utgiftene kommer i tillegg til støtten på mange milliarder av euro som Tyskland har gitt Ukraina i proxy-krigen med Russland.
Det eneste store politiske partiet som motsetter seg remilitariseringen av Tyskland er Die Linke (Venstrepartiet). DW rapporterte:
Venstrepartiet i Tyskland er landets eneste store politiske gruppering som fundamentalt avviser Bundeswehrs tilleggsfinansiering. Det kaller spesialfondet en «hjørnestein for permanent militarisering» i Tyskland.
«Kjøpet av atombombefly som F-35, nye tanksystemer og væpnede droner sender aksjekursene og fortjenesten til de store våpenprodusentene til himmels,» sier Sevim Dagdalen, talskvinne for internasjonal politikk i Linkes parlamentariske gruppe.
I mellomtiden, sier hun, øker fattigdommen i Tyskland.
Ifølge DW vil 41 milliarder euro av dette spesialfondet gå til Bundeswehrs luftvåpen, som planlegger å kjøpe CH-47F Chinook-helikoptre fra det amerikanske selskapet Boeing og F-35 jagerfly fra Lockheed Martin, samt Eurofighter Typhoon-kampflyet fra det paneuropeiske selskapet Airbus.
Tyskland har allerede bestilt Heron TP væpnede droner fra Israel.
Bundeswehrs marine vil motta 19 milliarder euro for å modernisere sine styrker med U12-ubåter og andre kampbåter.
Bundeswehrs bakkestyrker ble utpekt 17 milliarder euro til å kjøpe pansrede personellvogner og flere kampkjøretøyer, inkludert potensielt stridsvogner.
Tyskland har for tiden tropper i Mali , som en del av et FN-oppdrag i det vestlige Afrika, selv om Berlin har hevdet at de vil trekke dem tilbake innen 2024.
Denne artikkelen ble først publisert i Multipolarista:
German military preparing for potential war with Russia, leaked internal report reveals
Sparke nedover: Hvordan «antidesinformasjon»-bevegelsen jobbet med Big Tech for å beskytte Big Pharma
Av skribent - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/punching-down-hvordan-antidesinformasjon-bevegelsen-jobbet-med-big-tech-for-a-beskytte-big-pharma/
Av Andrew Lowenthal, ekspert på digitale rettigheter og åpen teknologi.
COVID-19-pandemien ble den største akselerasjonen av online sensur i internettets korte historie. Som svar forble feltet som skulle være dedikert til å opprettholde menneskerettigheter på nettet – den digitale rettighetsbevegelsen – nær taus for denne massive, overdrevne sensuren fra regjeringer og foretak. Verre var det at aktivister for digitale rettigheter noen ganger til og med samarbeidet med sensorer for å beskytte offentligheten mot «desinformasjon»
Jeg har tilbrakt mer enn 20 år i miljøer knyttet til digitale rettigheter, ytringsfrihet og åpen teknologi, og var med på å grunnlegge en organisasjon dedikert til disse ideene: EngageMedia. I løpet av de 17 årene jeg drev Engage Media, bygde vi et team som strakte seg over 10 land, fra India til Australia – en av de største organisasjonene for digitale rettigheter i området Asia-Stillehavet, som var vertskap for hundrevis av workshops og store arrangementer, og ledet flere internasjonale nettverk. Kort sagt, jeg er ikke en nybegynner eller outsider på dette feltet.
Men under pandemien så jeg den digitale rettighetsbevegelsen miste sin stemme som forkjempere for ytringsfrihet på nettet. I stedet begynte de å gjenta standpunktene til regjeringer og selskaper med langt fra fremragende rullebland på menneskerettigheter og bedriftsintegritet. Denne omformingen av regjeringer og selskaper som allierte, i stedet for institusjoner som skal stilles til ansvar, har pervertert oppdraget med digitale rettigheter og skadet folkehelsen.
Bevegelsen for digitale rettigheter
Digitale rettigheter er et paraplybegrep som fanger opp flere begreper fra «internettfrihet» til «åpen teknologi» til «digital offentlig politikk». I løpet av de siste tiårene har bevegelsen blitt en stor kraft i å argumentere for online rettigheter og friheter. Hundrevis av universiteter, institutter og ideelle organisasjoner jobber på denne arenaen i hvert hjørne av planeten. Selv om jeg ikke vet om noen eksakte beregninger, er finansieringen av feltet sikkert hundrevis av millioner dollar årlig – hentet fra en blanding av liberale stiftelser, regjeringer og Big Tech selv.
Kjernen i dette fundamentalt venstreorienterte feltet var antisensur og et libertariansk etos. Hvis bevegelsen har et grunnleggende dokument, er det 1996-erklæringen om cyberspace uavhengighet, som begynner:
Regjeringer i den industrielle verden, dere trette giganter av kjøtt og stål, jeg kommer fra Cyberspace, det nye hjemmet til Tanken. På vegne av fremtiden ber jeg dere fra fortiden om å la oss være i fred. Dere er ikke velkommen blant oss. Dere har ingen suverenitet der vi samles.
Vi har ingen valgt regjering, og det er heller ikke sannsynlig at vi vil ha en, så jeg henvender meg ikke til dere med større autoritet enn den som friheten selv alltid taler med. Jeg erklærer at det globale sosiale rommet vi bygger for å være naturlig uavhengig av tyranniene dere søker å pålegge oss. Dere har ingen moralsk rett til å styre oss, og dere har heller ingen håndhevingsmetoder vi har sann grunn til å frykte.
Venstre-libertarianisme og teknoutopisme dominerte internettkulturen på 90- og 2000-tallet, men visnet raskt i Trump-æraen, da den ikke var i stand til å bevege seg raskt nok til å ta opp spørsmål om diskriminering og trakassering på nettet. Som svar slo en ny fløy rot som var mindre hippie, mer helikopterforeldre.
Internettparentalisme, med sin vekt på sikkerhet over frihet, adresserte bekymringer om den mørke siden av Internett, men den gjorde det med ovenfra og ned regulering og kontroll. Og akkurat som den tidligere venstrelibertarianismen skapte et ufullkomment system, har også den nåværende venstreparentalismen gjort det samme. Dette ble ganske tydelig under pandemien. Under covid ble generell autoritetsskepsis erstattet av respekt for autoriteter. En gang mistenkte regjeringer og bedrifter skulle nå skjermes fra kritikk.
Innholdsmoderering er nøkkelen til den nye venstreparentalismen, og pandemien akselererte og befestet radikalt, et nytt digitalt autoritært styre. Det er verdt å revidere Hillary Clintons banebrytende 2010 tale om “internetts frihet for å se hvor mye tenkningen har skiftet:
Nå erkjenner alle samfunn at ytringsfriheten har sine grenser. Vi tolererer ikke de som oppfordrer andre til vold… Og hatefulle ytringer som retter seg mot enkeltpersoner på grunnlag av rase, religion, etnisitet, kjønn eller seksuell legning er forkastelig… Men disse utfordringene må ikke bli en unnskyldning for regjeringer til systematisk å krenke rettighetene og personvernet til de som bruker internett til fredelige politiske formål.
Hvor annerledes modereringen av innhold er i dag, hvor kommentarer som anses som «støtende» kan bli sensurert. På den tiden tenkte liberalere til og med på å balansere sikkerhet og frihet når de hadde å gjøre med terrorister, men dette var ikke tilfelle med COVID. Med Musk som nå tar over Twitter, kan fløyen til Internett-parentalismen være på defensiven, men den har gjort fremgang i å endre kulturen, så mye at det å støtte den venstre-libertarianske tilnærmingen (eller Clintons standpunkt fra 2010) nå regnes som «høyreorientert».
New Zealands statsminister Jacinda Ardern personifiserer fremgangen til autoritære skiftet. I sin nylige FN-tale sammenlignet hun «desinformasjon» med «krigsvåpen», og uttrykte en dyp frustrasjon over de som avviker fra «konsensus» og understreker sterk regjeringskontroll mot «desinformasjon». Arden-tilnærmingen er nå standardinnstillingen i det digitale rettighetsfeltet der regjerings- og bedriftssensur har erstattet debatt og overtalelse som svaret på «gale» ideer. Ardern holdt for eksempel åpningstalen på RightsCon 2022, årets største konferanse om digitale rettigheter. (EngageMedia var vertskap for 2015-utgaven).
At regjeringen bestemmer sannheten for å beskytte borgerne er en forsterkning for autoritære overalt – fra Filippinene, til Etiopia, til Russland – samtidig som det begrenser regjeringenes og bedriftenes ansvarlighet. For å være tydelig, tjente både Clintons og Arderns politikk maktens behov. Forskjellen er at Clinton i stor grad var i takt med de foregående 200 årene med liberal teori, mens Arden returnerer samfunnet til nivåer av statlig autoritet og kontroll som folk har slitt med å overvinne i århundrer.
Vekst og endring av «antidesinformasjon»
Desinformasjon var allerede en etablert sektor før pandemien. Men den fokuserte på toppnivåets ulovligheter: For eksempel Myanmar militærets sosiale mediekontoer som fremmer vold mot rohingyaene eller den tidligere filippinske presidenten Dutertes bruk av roboter for å angripe dissidenter. Rettighetsvirksomhet tok en hovedsakelig Clintonsk tilnærming for å motvirke slik statsmakt – minimere åpen sensur, mens de utdannet publikum og varslet Big Tech om skjerpende hendelser av desinformasjon (for det meste utført av regjeringer).
Trump-valget og Cambridge Analytica-skandalen endret disse reglene da mange skyldte på sosiale mediers grådighet og forsettlig uvitenhet for valgnederlaget. Påstander om russisk desinformasjon forsterket disse problemene. Big Techs påståtte mangel på handling satte den i strid med kjernen – liberale valgkretser. Sinne og desillusjon tillot fløyen i den digitale rettighetsbevegelsen for kontroll av ytringsfriheten å vokse, og flyttet bevegelsens oppdrag fra å se på de mektige til å politisere utkanten.
Nyere desinformasjonsinitiativer forsøkte også å gjenoppbygge tilliten til Big Media, eldre organisasjoner hvis legitimitet smuldret av en rekke årsaker: fra å støtte Irak-krigen, til å unnlate å forutsi Trump og Brexit. For å gjenvinne autoritet gjorde elitene seg til de voksne som tyder sannheten, da resten av samfunnet ikke kan stoles på at tar kompetente beslutninger.
Antidesinformasjon midt i pandemien
Jeg gikk inn i pandemien med et bredt spekter av tvil, men var blant flertallet i å støtte statlige restriksjoner, men aldri på tilgang til informasjon. Forbud mot diskusjon om en mulig laboratorieulykke i pandemiens begynnelse, fikk meg til å revurdere. Min egen australske regjering og den tidligere CDC-direktøren Robert Redfield vurderte begge laboratorielekkasjen som en plausibel årsak til hvordan pandemien startet. I mellomtiden stemplet ledende organisasjoner mot desinformasjon det som en konspirasjonsteori, og foreslo at journalister ikke forsterker den.
Etter at lab-lekkasjeteorien ble mainstream, så jeg ingen revurdering av fakta blant anti-desinformasjon og digitale rettighetssektorer, da ethvert avvik betydde å bli kalt høyreekstremist. Dessverre beskytter stillhet bare de mektige, og grupper for sivile friheter og menneskerettigheter gikk AWOL* mot sine plikter, eller til og med byttet side. Legg merke til at ACLU tar til orde for brudd på kroppslig autonomi og til fordel for utbredte vaksinemandater. (*Militært: Ulovlig fravær, overs.merkn.)
Det digitale rettighetsfeltet virker uvitende om hvor mye informasjon som nå kontrolleres. Til tross for alle endringene under COVID hadde 2022-iterasjonen av RightsCon ingen økter om pandemien og desinformasjon. Det digitale rettighetssamfunnet har også ignorert nyheter om at Det hvite hus dirigerer Twitter til å deplatformere journalister, og om Harvard- og Stanford-professorer som saksøker Det hvite hus for brudd på sosiale medier.
Noen få andre viktige eksempler på hvordan pandemisensur beskyttet de mektige:
Vaksiner ble hevdet å stoppe infeksjon eller overføring. En steriliserende vaksine var hovedbegrunnelsen for mandater og ekskluderende passystemer. Likevel, i en artikkel i november 2020 i Business Insider avslørte Moderna COO at vaksinen ikke stopper smitten, slik det ble innrømmet av en senior Pfizer-leder i oktober 2022 under en EU-høring. Til tross for dette kan det å antyde at vaksinen ikke forhindret smitte få deg utestengt fra flere plattformer.
Facebook forbyr fortsatt å «stille spørsmål ved effekten av vaksiner» og Youtube forbyr også noen diskusjoner. Likevel er det nå en beskjeden anerkjennelse av vaksinebivirkninger, og noen regjeringer har aldersbegrenset noen vaksiner på grunn av risiko. Den tyske regjeringen erkjente at 1 av 5000 mRNA-doser resulterer i en «alvorlig reaksjon» (det er 1 av hver 1667 personer med 3 skudd). Likevel opererer ledende helsepodcastere hele tiden med frykten for å bli stengt for å diskutere bivirkninger.
Naturlig immunitet fra tidligere infeksjon var en av de mange «konspirasjonene», selv om CDC nå anser det som lik vaksinasjon, og sier «det er virkelig mest fornuftig å ikke skille».
Spørsmål om nedstengninger var en gang forbudt, men det er nå allment erkjent at nedstengninger resulterte i alvorlig skade, inkludert forsinkelser i barns læring, mangel på tidlig behandling for alvorlig sykdom, en økning i mishandling i hjemmet, så vel som inflasjon og en massiv overføring av rikdom til de rike.
Over hele linja forsøkte sosiale medier å nekte informasjon som er «uforenlig med helsemyndighetenes veiledning». Men myndighetene er ikke allvitende, og denne politikken blåste bort tidligere holdte normer rundt åpen vitenskapelig debatt og gikk imot crowd-sourcing etos av progressive.
Hvorfor konformiteten?
En viss grad av konformitet er å forvente; den nådde imidlertid uhyggelige nivåer under pandemien. PR-kampanjer skjulte hvordan informasjonskontroll har fungert, da mange ikke engang er klar over retningslinjer og gjentatte «faktasjekk» -feil. PR-kampanjer lyktes også i å assosiere de som søker å begrense pandemikontroller som høyreorienterte og derfor egoistiske, eller verre, rasistiske og kvinnefiendtlige – selv om vaksinenølingen var høyest blant fargede samfunn.
For det andre opprettholder feltet «antidesinformasjon» og digitale rettigheter streng klassesolidaritet og er overveldende øvre middel- og middelklasse. Over- og middelklassen har høyere tillit til institusjoner fordi de driver disse institusjonene og disse institusjonene har jobbet for dem. Feltet er også den ultimate laptop klassen, sammen med andre som jobber innen teknologi. Arbeid hjemmefra og andre nedstengningspolitikker var til fordel for dem, selv om det skadet andre.
For det tredje smeltet digitale rettigheter inn i «følg vitenskapen» -bevegelsen. Populisme bulket prestisjen til ekspert- og profesjonell lederklasse, mens Covid ga energi til deres autoritet med «vitenskap» og ga dem tilbake makten. Å stille spørsmål ved «vitenskapen» og erkjenne feil betyr å redusere den makten på nytt.
Endelig har Big Tech kompromittert feltet med titalls millioner dollar (muligens hundrevis) årlig, men denne finansieringsskjevheten blir sjelden diskutert. Tenk om Shell, BP og ExxonMobil var de sentrale sponsorene av klimaendringsbevegelsen. I tillegg til denne økonomiske innflytelsen er en svingdør mellom Big Tech og de som er ment å stille den til ansvar.
Fremover
Påstander om «desinformasjon» har blitt et verktøy for å delegitimere motstand mot ortodoksi og makt, og har blitt brukt som våpen for å skjerme regjeringen og Big Pharma fra granskning. Akkurat som kritikk av bilindustrien på 60- og 70-tallet førte til bedre bilsikkerhet, må dagens offentlige fora stille de mektige til ansvar.
Ved å tilpasse seg Big Tech og Big Pharma, har «antidesinformasjon» og digitale rettighetssektorer forsømt sitt ansvar, og har kommet til å tjene makt i stedet for mennesker, noe som bidrar til en bredere, negativ effekt på ytringsfriheten.
For å forbedre digitale rettigheter må vi:
Sikre at finansfolk, ideelle organisasjoner, journalister og medieorganisasjoner tydeligere står opp for ytringsfriheten og inviterer til avvikende synspunkter;
Forbli modig mens du lider av slag og stikk fra ekkel online kritikk. Og støtt de som sier ifra;
Synliggjøre mobbing som stenger samtalen og gagner institusjonenes interesser;
Generere større offentlig bevissthet om regjerings- og bedriftsmanipulasjon på sosiale medier;
Nekte Big Tech og Big Pharma finansiering for arbeid som er ment å holde de samme bransjene ansvarlige;
Lag flere overvåkere for å se på «antidesinformasjon» -overvåkerne;
Utvikle alternative medieplattformer slik at samtalen ikke kan kontrolleres så lett;
Sikre regulering som beskytter ytringsfriheten;
Bryt opp Big Tech og Big Media for å begrense regjeringens og bedriftens kontroll over offentlig diskurs og øke meningsmangfoldet.
Pandemisk informasjonskontroll og restriksjoner på ytringsfriheten hadde konsekvenser i den virkelige verden som bidro til dårligere, ikke bedre, folkehelseutfall. Ved å unnlate å adressere pandemisensur fra bedrifter og myndigheter, mislyktes den digitale rettighetsbevegelsen i sitt kjerneoppdrag om å sikre ytringsfrihet på nettet.
Punching Down: How the «anti-disinformation» movement worked with Big Tech to protect Big Pharma
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Andrew Lowenthal er medstifter og tidligere administrerende direktør for EngageMedia, en non-profit organisasjon med tyngdepunkt i Asia-Stillehavsområde, der digitale rettigheter, åpen teknologi og sosial dokumentar er viktige saker. Lowenthal er også tidligere stipendiat ved Berkman-Klein Center for Internet and Society ved Harvard University og MIT Open Documentary Lab.
De fleste forstår nå at noe gikk fryktelig galt med sensuren under pandemien, og Lowenthal har et unikt perspektiv på dette. Du kan finne mer av hans skriving på Network Affects.
Det foregår en kamp om utmarka i Norge
Av Romy Rohmann - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/det-foregar-en-kamp-om-utmarka-i-norge/
Dersom vi skal nå ei sjølforsyning på 50 prosent, som regjeringa har gått ut med i Hurdalserklæringa, trenger den norske bonden å ta alle tilgjengelige arealer i bruk.
Av Romy Rohmann.
Med kun 3% prosent av Norges areal som er dyrkbar jord, men med 45% som er nyttbart som beiteareal sier det seg sjøl at aktivt og økt beitebruk er helt avgjørende for å nyttegjøre seg de fôrressursene som finnes i utmarka.
I tillegg til at ut fôrressursene må brukes, er beiting noe som er svært fornuftig dersom vi ønsker å bevare naturmangfoldet.
Vi har skrevet om dette før på Steigan.no
Skal vi ha dyr på utmarksbeite og seterdrift i utmarka, må utbygginga av utmarka begrenses. Gode beiteområder må få vern og ikke omreguleres. Dette gjelder både hyttebygging, vindkraftutbygging, veibygging, gruvedrift og skianlegg.
De som tror at hovedbudskapet i klimarapporten fra FN hovedsakelig er at kjøttproduksjonen må reduseres over alt i verden bør lese rapporten grundig. Den handler om at landbruksarealer må brukes optimalt.
Dette gjelder selvsagt også jordbruks- og beitearealene i Norge. Dette uttalte den tidligere administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein da FNs klimarapport i 2019 blei lagt fram. Dette må vi ta med oss også 2022.
Det har foregått en utvikling i Nordmenns syn på utmarka i etterkrigstidtida fram til nå. Der vi tidligere så på utmarka som en utvidelse av gardsbrukene altså en forlenging av innmarka, er vi nå der at vi ser på utmarka som et rekreasjonsområde for fritid og turisme. Samtidig har vi et press på deler av utmarka der det er, eller kan være naturressurser som noen ser som nødvendige eller lønnsomme å utvikle.
Utmarksutvalget i Norsk bonde og Småbrukarlag har nå den 23.- 24. november avholdt en konferanse med tema: Kampen om utmarka.
Her var forskere, representanter for forvaltninga, bønder, reindriftsnæringa, andre brukere og politikere samlet for å diskutere hvilken plass utmarka skal ha i matproduksjonen framover, hvilke ulike aktører som er involvert i kampen om utmarka og hvordan få til et fornuftig samarbeid om bruken.
Svært interessant for å få forstå endringene var innlegget til Bjørn Egil Flø, sosiolog og seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Han gikk gjennom endringene og drivkreftene bak vårt syn på og bruken av utmarka, det kan være nyttig å ha med seg for å forstå hvorfor vi står der vi står i dag.
Han har gitt ut og redigert ei bok Utmark i Endring i 2021sammen med Frode Flemsæter, seniorforsker ved Ruralis og førsteamanuensis ved NTNU. Denne boka består av ei samling innlegg fra bidragsytere fra ulike fagfelt som geografi, sosiologi, jus, økonomi og filosofi og framstiller dermed et bredt perspektiv på de endringene vi ser både i synet på og bruken av utmarka.
I første kapitlet av boka skriver Flø og Flemseter hvordan det agrare landskapet og særlig utmarka har gjennomgått det samfunnsforskerne kaller en kommodifisering. Med det mener en at jorbrukslandskapet og utmarka har blitt omgjort til en vare.
Denne økonomiske tenkninga som de beskriver som den nye økonomien gjør at:
Me har gått frå ei utmark prega av å fyrst og fremst vere ein produksjonsressurs for gardbrukarane i bygdene, i tillegg til ein viktig del av ein haustingsbasert hushaldsøkonomi for bygdefolket, via ei utmark jamt meir nytta til det nære friluftslivet i kombinasjon med rekreativ hausting av bær, fisk og kjøt, til ei utmark som har vorte eit landskap for dyrking av identitetar gjennom opplevingar og sosialt samvær. (fra kapittel 1)
I dagens samfunn er de fleste i Norge frakopla primærnæringa, og mange av de som bruker eller har etablert seg med hytter i utmarka har ikke noe forhold til beitedyra som er der eller hvordan te seg blant dem, noe som sjølsagt fort kan føre til konflikter. Det blir den lokale bonden og bruker av utmarka som må informere eller bære de kostnadene som kan oppstå.
Tolkning av beiteretten, eventuell begrensing av friluftsloven og allmenningsretten blir overlatt til kommunen som ofte med lite ressurser og kompetanse ikke tar fatt i konflikter som oppstår. Det kom tydelig fram på konferansen at det er for liten kapasitet og kompetanse på kommunenivå sjøl om det er de som sitter med avgjørelsesmyndighet i saker som har med arealomdisponeringer å gjøre. Enkelte ganger ser en at det er sterke aktører står bak og kan overkjøre kommuner i slike konflikter.
I landet vårt er det mye som kan gjøre fortsatt og økt bruk av beiteressursene i utmarka vanskelig, her er noe som blei snakka om under konferansen
Hyttebygging
Turisme
Motorferdsel
Kraftutbygging, vann, vind, sol
Gruvedrift
Økt militær aktivitet
Rovvilt
Utfordringene er forskjellige alt ettersom hvor en bor i landet, så det er viktig å dele erfaringer og ikke minst kreve svar fra politikerne på hvordan de har tenkt å møte denne kampen vi nå ser om utmarka, slik at de sikrer fortsatt og økt beitebruk i landet. Det var mye god informasjon og erfaringsdeling på denne konferansen som jeg sjølsagt vil skrive mer om framover.
Covid-19 accountability hearing: En rundeborddiskusjon i Washington DC
Av Pål Steigan - 26. november 2022
https://steigan.no/2022/11/covid-19-accountability-hearing-en-rundeborddiskusjon-i-washington-dc/
En rundeborddiskusjon ble arrangert av den konservative tenketanken The Heritage Foundation 10. november i Washington DC. Medlemmer fra House Freedom Caucus og tre eksperter deltok på arrangementet.
Ekspertene var Martin Kulldorf og Jay Bhattacharya, professorer fra Stanford og Harvard, også kjent fra Great Barrington Declaration, samt Scott Atlas, en professor som satt på Trumps arbeidsgruppe for koronaviruset sammen med Anthony Fauci.
Les: Den store Barrington-deklarasjonen
House Freedom Caucus er en politisk gruppe og de som er medlemmer sitter i representantenes hus for det republikanske partiet. Matt Gaetz, Chip Roy, Marjorie Taylor Greene og Thomas Massie var blant gruppens medlemmer som deltok på dette møtet.
Sakene som ble diskutert var skadene forårsaket av nedstenging, manglende beskyttelse av høyrisikogrupper, skadene forårsaket av vaksinemandatene, sensur, vaksinenes faktiske effektivitet og risiko assosiert med å ta dem, og hvordan man kan forhindre at en feilet pandemirespons skjer en gang til.
Møtet er ikke omtalt av noen av de store mediene, men har blitt nevnt i av alternative medier som Epoch News og the Highwire.
Les: Epokegjørende internasjonal konferanse om erfaringene med covid-19 i Oslo – full medieboikott
The Daily Signal, Heritage Foundations nettavis har laget et sammendrag av diskusjonen. Her følger en oversettelse av noen av de høydepunktene som de har presentert.
Kongressmedlem Chip Roy:
«La meg starte med å si at mens noen foreslår et såkalt pandemiamnesti, ønsker vi heller at noen holdes ansvarlig for løgnene og urettferdigheten som kom sammen med myndighetenes koronarespons.»
«De tvang de gamle til å dø alene på sykehus og eldrehjem uten familien ved sin side… De tvang amerikanere, inkludert de i militæret, grensepolitiet, sykepleierne og andre i frontlinjene til å velge mellom lønn eller en vaksine – en vaksine som ble gitt immunitet fra søksmål mens produsentene som Pfizer og Moderna tjente hundre millioner dollar.»
«Vi vet nå at nedstenging ikke hadde noen effekt på dødeligheten til covid-19 og i stedet fikk vi 108,000 døde amerikanere fra overdoser – det høyeste i amerikansk historie. Vi har en 100% økning i dødsfall blant tenåringer fra alkohol og narkotika.»
Les: Erklære pandemiamnesti?
Scott Atlas sier han ble sjokkert av myndighetenes makt til å blande seg inn i folks liv, men enda mer overrasket over at så mange fant seg i det.
Da Roy spurte ekspertene om hvilken effekt sensuren av medisinske eksperter hadde hatt svarte professor Jay Bhattacharya:
«Det var en katastrofe. Når man har en ny sykdom som dette, en ny epedemi som dette, er det helt essensielt at man får de ærlige meningene og tankene fra alle ekspertene uansett hvilken konklusjon de har. Man finner fram til sannheten gjennom slik debatt. Det sensuren gjorde var, ikke bare å sensurere de det gjaldt, selv om det var ille nok i seg selv, men det sendte også et signal til andre forskere om at disse temaene er for kontroversielle, hold deg unna hvis ikke mister du også ditt rykte.»
«Vi gav ikke amerikanere en ordentlig debatt, en faktisk diskusjon om dette temaet…. Sannheten kommer når folk har tilgang på informasjon og ærlige samtaler. Sensur ødelegger for dette. Sensur ødelegger vitenskapen, og jeg tror faktisk sensur tok livet av folk under denne pandemien.»