Nyhetsbrev steigan.no 26.10.2023
New York Times: Ikke bevis for at Hamas-rakett sprengte sjukehuset
Russiske styrker rykker langsomt vestover og påfører Ukraina store tap
Wagenknecht: Historiens verste regjering
Fellesforbundet sier nei til Acer: – Et meget kraftig oppgjør
Hva skjedde egentlig 7. oktober?
Sparket etter krav om testing på jobb
Kan Sahra Wagenknecht bli et jordskjelv i tysk politikk?
BRICS-valuta for å lette internasjonale oppgjør
Vaksineassosiert myokarditt ga 80% av ungdommene kardiologiske senskader
New York Times: Ikke bevis for at Hamas-rakett sprengte sjukehuset
Av red. PSt - 26. oktober 2023
New York Times konkluderer med at det ikke er bevis for den israelske påstanden om at en mislykket palestinsk rakett, snarere enn et israelsk luftangrep, traff Al-Ahli baptistsykehuset i Gaza 17. oktober og drepte hundrevis. Dette skriver The Cradle.
Les resten av artikkelen—»https://steigan.no/2023/10/new-york-times-ikke-bevis-for-at-hamas-rakett-sprengte-sjukehuset/
Russiske styrker rykker langsomt vestover og påfører Ukraina store tap
Av red. PSt - 26. oktober 2023
Krigen i Ukraina har nesten falt ut av forsidene og medieoppmerksomheten. Dels skyldes det naturligvis den blodige og hensynsløse bombinga Israel fortsetter med i Gaza. Men dels skyldes nok også den manglende interessen at det faktisk går svært dårlig for de ukrainske styrkene.
Les resten av artikkelen—>https://steigan.no/2023/10/russiske-styrker-rykker-langsomt-vestover-og-paforer-ukraina-store-tap/
Wagenknecht: Historiens verste regjering
Av Ove Bengt Berg - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/wagenknecht-historiens-verste-regjering/
23. oktober gjorde Sarah Wagenknecht sammen flere utbrytere fra forbundsdagsgruppa til partiet Die Linke det klart at de begynte arbeidet med å danne et nytt parti som i første omgang skal stille til delstatsvalg og Europaparlamentet til neste år.
Berlin-korrespondenten til kanalen 3SAT, felles tyskspråklig kanal for Sveits, Østerrike og Tyskland, sa at dette var et ekstremt høyreinitiativ fordi partiet vil ha en strengere innvandringspolitikk enn partiene fra ytre venstre til det tradisjonelle høyre. Det nye partiet har imidlertid flere punkter, særlig mot energipolitikken og en «blind planløs økoaktivisme».
Journalist Uli Hauck, ARD Berlin, skriver på ard.de:
Vanligvis er det bare når forbundskansler Olaf Scholz inviterer mediene til sin årlige sommerpressekonferanse at det er så mange mennesker på en pressekonferanse fra Tysklands parlament. Sahra Wagenknecht er en mediekjendis. Hun er den vanlige representanten i Forbundsdagen med størst omtale i mediene, sitter i talkshows hver uke, gir intervjuer på løpende bånd og kan presentere sine standpunkter.
Gruppa som planlegger det nye partiet har kalt seg «Alliansen Sarah Wagenknecht». De har skrivi et fem sider langt notat der de presenterer synspunktene sine. Økonomisk fornuft er nok det viktigste, deretter sosial rettferdighet, fred og frihet. Hauck:
Wagenknecht snakker om «historias verste regjering» og om en «blind, planløs økoaktivisme». Deretter hevdes det i teksten at det brer seg en «autoritær politisk stil som vil diktere borgerne hvordan de skal leve, varme opp boligen, tenke og snakke». En kritikk som nok først og fremst er retta mot De grønne.
Wagenknecht ser i det hele tatt ut til å være opptatt av de fattigste. Hun er opptatt av de antatt «arbeidsomme», de misfornøyde som står opp hver morgen, av den «vellykkede, innovative middelklassen».
Overdrevent byråkrati, skrantende infrastruktur, føderalt skolekaos — Wagenknecht lister med rette opp mange ting som går dårlig i Tyskland. Hun formulerer PR-fraser som «tysk industri er ryggraden i vår velstand» og «vi trenger flere framtidsteknologier produsert i Tyskland, flere skjulte mestere».
Hauck skriver at Wagenknecht hevder at «tysk industri er ryggraden i vår velstand». I intervjuet som også er gjengitt på ard.de, sier Wagenknecht noe annet enn det Hauck hevder at hun sa, nemlig at Tyskland er et råstoff-fattig og eksportsterkt land. Wagenknecht er veldig opptatt av at Tyskland trenger billig energi, og da er all stans av effektiv energiproduksjon i Tyskland helt feil. For det nye partiet er det ikke overhodet ikke aktuelt med «woke» og de fattigdomsskapende grønne klimatiltakene. Om utenriksprogrammet refererer Hauck:
Wagenknecht nevner ikke Russland og Kina eksplisitt. Men for at økonomien skal blomstre, må det ikke bli noen «ny blokkdannelse» og «eskalerende sanksjoner», heter det i stiftingsdokumentet — og tilgangen på råvarer og billig energi må sikres. Og i den forbindelse sier Wagenknecht at hun verken er «Putin-venn» eller «Russland-vennlig». Hun svarer imidlertid ikke på spørsmålet om hvor den billige energien skal komme fra uten at Kreml-herskeren spiller en rolle. Wagenknecht tar opp regjeringens mangler, men kommer ofte bare med upresise løsninger.
Ellers sa Wagenknecht at et parti som Die Linke, som hadde fått 10-11 prosents oppslutning i valg, nå i siste Forbundsdagsvalg bare fikk 4,9 prosent – under sperregrensa. Når et parti har et sånt fall, har det ikke lenger ei framtid, sa Wagenknecht.
Det finnes fortsatt ikke i Europa et parti som står for en venstreorientert økonomisk politikk og som ikke ivrer for øking av innvandring fra fattige land, særlig muslimske, som et internasjonalt fattigdomsutjamnende tiltak, kombinert med en uforståelig ukritisk underdanighet overfor intolerant og middelaldersk kultur. Det er særlig interessant med et parti med sånne synspunkter i det landet der USA har satt inn sitt kraftigste støt for kontroll over Europa.
Under tema Frihet skriver initiativet:
Vi ønsker å gjenopplive den demokratiske beslutningsprosessen, utvide den demokratiske medbestemmelsen og beskytte den personlige friheten.
Vi tar avstand fra alle former for høyreekstreme, rasistiske og voldelige ideologier.
Kanselleringskultur, press for ensretting og den økende innsnevringa av meningsmangfoldet er uforenlig med prinsippene for et fritt samfunn. Det samme gjelder den nye politiske autoritære ensrettinga som tar seg til rette for å oppdra folk og regulere deres livsstil eller språk. Vi fordømmer bedrifters, etterretningstjenesters og myndigheters forsøk på omfattende overvåking og manipulering av mennesker.
Innvandring og sameksistens mellom ulike kulturer kan være en berikelse. Men dette gjelder bare så lenge tilstrømningen er begrenset til et omfang som ikke overbelaster landet vårt og infrastrukturen, og så lenge integreringen aktivt fremmes og lykkes.
Dette vet vi: Prisen for økt konkurranse om rimelige boliger, lavtlønnsjobber og mislykka integrering betales ikke først og fremst av dem som befinner seg på livets solside.
De som er politisk forfulgt i hjemlandet, har rett til asyl. Men migrasjon er ikke løsninga på fattigdomsproblemet i verden. I stedet trenger vi rettferdige globale økonomiske relasjoner og en politikk som skaper bedre framtidsutsikter i hjemlanda.
En suksess for denne politikken blir ikke bare et ideal for andre europeiske land. Det blir også en spydspiss inn mot USAs kamp for fullstendig kontroll over Europa. Se Wolfgangs Streecks artikkel om Tyskland brutale oppvåkning i den nye tida med utvidinga av USAs kontroll over Europa. (Politikus 24.10.2023).
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Tyske aviser skriver at det nye partiet har et betydelig potensial og at de allerede er «på øyehøyde med die Grünen» på meningsmålingene med ca. 12%. Partiet er markant foran Linke som noteres med svake 4%, noe som hvis det var valgresultatet ville bety farvel til Forbundsdagen.
Auf Augenhöhe mit den Grünen – Umfrage zeigt Potenzial von „Bündnis Sahra Wagenknecht“
Fellesforbundet sier nei til Acer: – Et meget kraftig oppgjør
Av red. PSt - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/fellesforbundet-sier-nei-til-acer-et-meget-kraftig-oppgjor/
Et av LOs mektigste forbund, med 170.000 medlemmer, krever at Norge går ut av Acer og EUs energiunion.
Dette skriver Fri Fagbevegelse, som fortsetter:
Strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, krever et samlet Fellesforbund.
– Dette er et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken. Det er en svært tydelig marsjordre til ledelsen, sier Atle Tranøy. Han har i en årrekke vært en viktig tillitsvalgt i industrien.
Tranøy har vært en av de sentrale delegatene i det som har framstått som en sterk kraftopposisjon under landsmøtet.
Det kom til kampvotering på landsmøtet om både Acer og utenlandskabler, og i begge sakene gikk forbundsledelsen på solide nederlag.
351 delegater stemte for for at forbundet skal gå ut av Acer, begrunnet med at «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».
Kraftopposisjonen fikk et like stort flertall med seg på å gå inn for å reforhandle avtalene om kraftkabler til utlandet. Målet er å redusere prissmitten. Her hadde mindretallet gått inn for å utrede tiltak for å redusere prissmitten gjennom utenlandskablene.
I tillegg vedtok forbundet at:
Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk kontroll.
Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene.
Forbundsleder Jørn Eggum hadde valgt å la nestleder Kine Asper Vistnes fronte saka. Det ble et nederlag for forbundsledelsen, men det ble nestlederen og ikke lederen som fikk det hengende på seg. Dermed står Eggum i en litt bedre posisjon når han lover å følge opp landsmøtets vedtak.
Derimot vedtok forbundet å støtte opp om vindkraftutbygging både til lands (forutsatt lokal godkjenning) og til havs. Dette gjenspeiler at opposisjonen fortsatt tror at Norge trenger denne krafta og at den er miljømessig forsvarlig.
Forbundet har ikke bare sagt nei til Acer, men også EUs 4. energimarkedspakke.
Dette var en total seier for opposisjonen og et totalt nederlag for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre. Dette har vært fanesaker for Støre som ønsker å integrere det norske kraftmarkedet helt i EU. Nå har han det største fagforbundet i privat sektor mot seg, og det skal gi partiledelsen og statsninisteren betydelig hodebry.
Hva skjedde egentlig 7. oktober?
Av skribent - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/hva-skjedde-egentlig-7-oktober/
Bevis tilbakeviser sionistisk propaganda.
Av Robert Inlakesh.
INTERNATIONALIST 360 °, 24. oktober 2023
Det fremkommer nå bevis for at opptil halvparten av de drepte israelerne var stridende; at israelske styrker var ansvarlige for noen av sine egne sivile dødsfall; og at Tel Aviv spredte falske historier om ‘Hamas-grusomheter’ for å rettferdiggjøre sitt ødeleggende luftangrep på palestinske sivile i Gaza.
To uker etter Hamas angrep på Israel 7. oktober, begynner det å danne seg et klarere bilde av hva som skjedde – hvem som døde og hvem som drepte.
I stedet for den fullskala-massakren på sivile, som Israel erklærer, viser ufullstendige tall publisert av den hebraiske avisen Haaretz, at nesten halvparten av israelerne som ble drept den dagen faktisk var stridende – soldater eller politi.
I mellomtiden har to uker med generelle vestlige medier, som rapporterer at Hamas angivelig drepte rundt 1.400 israelske sivile under sitt militære angrep 7. oktober, tjent til å oppildne følelser og skape klimaet for Israels ubegrensede ødeleggelse av Gazastripen og dens sivilbefolkning.
Beretninger om de israelske dødstallene har blitt filtrert og formet for å antyde at en fullskala massakre på sivile fant sted den dagen, med babyer, barn og kvinner som hovedmål for et terrorangrep.
Nå tegner detaljert statistikk over tapene, utgitt av den israelske avisen Haaretz, et helt annet bilde. Så langt har nyhetskanalen gitt ut informasjon om 683 israelere drept under den Hamas-ledede offensiven, inkludert deres navn og hvor de døde 7. oktober.
Av disse er 331 omkomne – eller 48,4 prosent – bekreftet å være soldater og politifolk, mange av dem kvinner. Ytterligere 13 mennesker beskrives som medlemmer av redningstjenestene, og de resterende 339 skal etter alt å dømme regnes som sivile.
Selv om denne listen ikke er fullstendig og bare står for omtrent halvparten av Israels oppgitte dødstall, er nesten halvparten av de drepte i det voldelige kaoset, tydelig identifisert som israelske stridende.
Det er heller ingen registrerte dødsfall blant barn under tre år, noe som setter spørsmålstegn ved det israelske narrativet om at babyer var mål for palestinske motstandskjempere. Av de totalt 683 omkomne som er rapportert så langt, var syv mellom 4 og 7 år, og ni mellom 10 og 17 år. De resterende 667 omkomne ser ut til å være voksne.
Antallet og andelen palestinske sivile og barn blant de drepte av israelsk bombardement de siste to ukene – over 5.791 drepte, inkludert 2.360 barn og 1.292 kvinner, og mer enn 18.000 skadde – er langt høyere enn noen av disse israelske tallene fra hendelsene 7. oktober.
Gjensyn med åstedet
Den dristige Hamas-ledede militæroperasjonen, med kodenavnet Al-Aqsa-flommen, utfoldet seg med et dramatisk raid ved daggry ca. kl. 6.30 (palestinsk tid) den 7. oktober. Dette ble ledsaget av en kakofoni av sirener som brøt stillheten i det okkuperte Jerusalem, og signaliserte starten på det som ble en ekstraordinær hendelse i okkupasjonsstatens 75-årige historie.
Ifølge talsmannen for Hamas væpnede fløy, Al-Qassam-brigadene, krysset rundt 1.500 palestinske krigere den formidable barrieren mellom Gaza og Israel.
Dette utbruddet var imidlertid ikke begrenset til Hamas-styrker alene. Mange væpnede krigere som tilhørte andre fraksjoner, som Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ), brøt senere våpenhvilelinjen, sammen med noen palestinere uten tilknytning til noen organisert milits.
Da det ble klart at dette ikke var noen vanlig motstandsoperasjon, oversvømte raskt hundrevis av videoer sosiale medier, hvorav de fleste har blitt sett av The Cradle, som viser døde israelske tropper og bosettere, voldsomme skuddvekslinger mellom ulike parter, og israelere som blir tatt til fange og ført til Gaza.
Disse videoene ble enten tatt på telefonene til israelere, eller ble utgitt av palestinske krigere som filmet sin egen operasjon. Det var ikke før timer senere at mer grusomme og rett og slett tvilsomme påstander begynte å dukke opp.
Ubegrunnede påstander om «Hamas-grusomheter»
Aviva Klompas, en tidligere taleskriver for den israelske FN-delegasjonen, var den første betydningsfulle israeleren som spredte påstanden om at det var rapporter der «israelske jenter ble voldtatt og kroppene deres dratt gjennom gaten.»
Hun postet dette på X kl. 9:18 (palestinsk tid), den 7. oktober, selv om en kronikk Klompa publiserte på Newsweek kl. 12:28 (palestinsk tid), den 8. oktober, ikke nevnte noen seksuell vold.
Klompas er også medstifter av Boundless Israel, en «tenke-aksjon tank» som arbeider «for å revitalisere Israels utdanning og ta dristige kollektive tiltak for å bekjempe jødehat.» En «ikke-angrende sionistisk» veldedig gruppe som arbeider for å fremme israelske fortellinger på sosiale medier.
Den ene saken som ble annonsert som bevis på voldtekt, var en ung tysk-israelsk kvinne ved navn Shani Louk, som ble filmet med ansiktet ned, på baksiden av en pickup lastebil og ble allment antatt død.
Det var uklart om krigerne som ble filmet med Louk i det Gaza-tilhørende kjøretøyet, var medlemmer av Hamas, da de ikke har uniformene eller emblemene til Al-Qassam-troppene, som kan identifiseres i andre Hamas-videoer – noen hadde til og med uformelle sivile klær og sandaler.
Senere hevdet moren å ha bevis for at datteren fortsatt var i live, men hadde fått et alvorlig sår i hodet. Dette stemmer med informasjon utgitt av Hamas, som indikerte at Louk ble behandlet for skadene på et uspesifisert sykehus i Gaza.
For å komplisere saken ytterligere, den dagen disse anklagene om voldtekt dukket opp, ville ikke israelerne ha hatt tilgang til denne informasjonen. Deres væpnede styrker hadde ennå ikke gått inn i mange, om ikke de fleste, områdene frigjort av motstandsbevegelsen og var fortsatt engasjert i væpnede sammenstøt med dem på flere fronter.
Ikke desto mindre begynte disse påstandene om voldtekt å leve sitt eget liv, der til og med USAs president Joe Biden, som under en tale noen dager senere, hevdet at israelske kvinner ble «voldtatt, overfalt, paradert som trofeer» av Hamas-krigere. Det er viktig å merke seg at det jødiske tidsskriftet Forwards artikkel den 11. oktober, rapporterte at det israelske militæret erkjente at de ikke hadde noen bevis for slike påstander på det tidspunktet.
Da hæren senere kom med sine egne påstander om halshugginger, fotamputasjoner og voldtekt, påpekte Reuters at «militærpersonellet som overvåket identifikasjonsprosessen ikke presenterte noen rettsmedisinske bevis i form av bilder eller medisinske journaler.» Til dags dato er det ingen troverdige bevis for disse grusomhetene som har blitt presentert.
Andre opprørende påstander, som historien om Hamas som «halshugget 40 babyer», skapte overskrifter og forsidene til utallige vestlige nyhetskilder. Selv Biden hevdet å ha sett «bekreftede bilder av terrorister som halshugger babyer». Påstandene spores tilbake til den israelske bosetteren og soldaten David Ben Zion, som tidligere har oppildnet til voldelige opptøyer mot palestinere og bedt om at byen Huwara på Vestbredden må utslettes. Ingen bevis ble noen gang produsert for å støtte disse påstandene, og Det hvite hus bekreftet senere at Joe Biden aldri hadde sett slike bilder.
Hamas-planen
Det er lite eller ingen troverdige bevis for at palestinske krigere hadde en plan om å – eller bevisst forsøkte å – drepe eller skade ubevæpnede israelske sivile 7. oktober. Fra de tilgjengelige opptakene er vi vitne til at de hovedsakelig engasjerer seg med væpnede israelske styrker, og står for drapet på hundrevis av okkupasjonssoldater. Som Qassam-brigadenes talsmann Abu Obeida gjorde det klart 12. oktober:
Al-Aqsa-flom-operasjonen hadde som mål å ødelegge Gaza-divisjonen (en israelsk hærenhet ved Gazas grenser) som ble angrepet på 15 punkter, etterfulgt av å angripe ytterligere 10 militære intervensjonspunkter. Vi angrep Zikim-anlegget og flere andre bosetninger utenfor hovedkvarteret til Gaza-divisjonen.»
Abu Obeida og andre motstandsfolk hevder at det andre hovedmålet med operasjonen var å ta israelske fanger som de kunne bytte mot de rundt 5.300 palestinske fangene som ble holdt i israelske interneringssentre, hvorav mange er kvinner og barn.
Hamas nestleder for det politiske byrået til Saleh Al-Arouri, understreket i et intervju etter operasjonen: «Vi har et stort og kvalitativt antall og høyere offiserer. Alt vi kan si nå er at friheten til våre fanger er på dørstokken.»
Begge sider spiller dette spillet: Siden starten av sitt militære angrep på Gaza har Israel samlet sammen og fengslet mer enn 1.200 palestinere på den okkuperte Vestbredden. Til dags dato har det vært 38 avtaler om utveksling av fanger mellom motstandsfraksjonene og Tel Aviv – avtaler som israelerne ofte motsetter seg til siste øyeblikk.
Mens slike vitnesbyrd siver ut, kommer det rapporter om at israelske myndigheter har økt mishandlingen, torturen og til og med drapene på palestinske fanger i deres varetekt – et brudd på Genève-konvensjonene, som ironisk nok en ikke-statlig aktør som Hamas, ser ut til å ha fulgt til punkt og prikke.
I forbindelse med hendelsene 7. oktober, er det klart at noen videoer viser muligens ubevæpnede israelere, drept i sine kjøretøy eller ved innganger til anlegg, slik at palestinske tropper kan få tilgang.
Det er også videoer som viser krigerne engasjere seg i skuddvekslinger med væpnede israelske styrker, hvor det var ubevæpnede israelere som tok dekning i mellom dem, i tillegg til videoer av krigere som skyter mot hus og kaster granater inn i befestede områder. Øyenvitneutsagn tyder også på at granater ble kastet inn i bomberom, men av hvem er uklart.
Selv på den israelske «fredsraven», som har blitt sitert som det dødeligste angrepet begått av palestinske krigere under operasjonen, dukket det opp videoer som syntes å vise israelske styrker som åpnet ild gjennom en mengde ubevæpnede sivile, mot mål de trodde var Hamas-medlemmer. ABC News rapporterte også at en israelsk stridsvogn hadde kjørt til festivalstedet.
En israelsk massakre i Kibbutz Be’eri?
I sin rapport om hendelsene ved Be’eri Kibbutz, fotograferte ABC News artilleriskyts som lignet israelske våpen utenfor et utbombet hjem. Reporteren David Muir, nevnte at Hamas-krigere, dekket av plastposer, ble funnet i etterkant.
I tillegg viser videoer av åstedet hjem som ser ut til å ha blitt truffet av ammunisjon som Hamas-krigere ikke hadde. Muir rapporterte at rundt 14 personer ble holdt som gisler i en bygning av palestinske krigere.
En hebraiskspråklig Haaretz-artikkel publisert 20. oktober, som bare finnes på engelsk i en svært lesverdig Mondoweiss-artikkel, forteller en helt annen historie om hva som skjedde i Be’eri den dagen. En mann bosatt i kibbutzen, som hadde vært borte fra sitt hjem – hvis partner ble drept i de kaotiske kampene – avslører fantastiske nye detaljer:
Stemmen hans skjelver når samboeren, som var beleiret i hjemmet sitt på den tiden, kommer inn i tankene. Ifølge ham, først mandag kveld (9. oktober) og først etter at kommandantene i felten tok vanskelige beslutninger – inkludert beskytning av hus med alle sine beboere inni, for å eliminere terroristene sammen med gislene – fullførte IDF overtakelsen av kibbutzen. Prisen var forferdelig: minst 112 be’eri-folk ble drept. Andre ble kidnappet. I går, 11 dager etter massakren, ble likene av en mor og hennes sønn funnet i et av de ødelagte husene. Det antas at flere lik fortsatt ligger i ruinene.
Fotobevis av ødeleggelsen i Be’eri bekrefter hans beretning. Bare den israelske hærens tunge ammunisjon kunne ha ødelagt bolighus på denne måten.
Hamas’ oppførsel: Bevis vs påstander
Yasmin Porat, en overlevende fra Kibbutz Be’eri, sa i et intervju for et israelsk radioprogram, arrangert av den statlige kringkasteren Kan, at israelske styrker «eliminerte alle, inkludert gislene», og fortsatte med å si at «det var veldig, veldig tung kryssild» og bemerket til og med tanksbeskytning.
Porat hadde deltatt på Nova rave og vitnet om den humane behandlingen gjennom ulike intervjuer hun gjennomførte med israelske medier. Hun forklarte at da hun ble holdt fanget, «voktet Hamas-krigerne oss» og sa til henne på hebraisk: «Se godt på meg, vi kommer ikke til å drepe deg. Vi ønsker å ta deg til Gaza. Vi kommer ikke til å drepe deg. Så vær rolig, du kommer ikke til å dø.» Hun la også til følgende:
«De gir oss noe å drikke nå og da. Når de ser at vi er nervøse, roer de oss ned. Det var veldig skremmende, men ingen behandlet oss voldelig. Heldigvis skjedde det ingenting med meg lik det jeg hørte i media.»
I økende grad, og til skrekk for noen israelske tjenestemenn og nyhetskilder, vitner israelske øyenvitner og overlevende fra blodsutgytelsen, om at de ble behandlet godt av palestinske krigere. Den 24. oktober beklaget den israelske statskringkasteren Kan det faktum at fangen Yocheved Lifshitz, som ble løslatt av Hamas dagen før, fikk lov til å uttale seg direkte på lufta:
Da hun ble overlevert til mellommenn fra Røde Kors, ble den eldre israelske kvinnelige fangen foreviget på kamera, da hun snudde seg rundt for å klemme hånden til sin Hamas-vokter i hennes siste farvel. I Lifshitz direktesending, der hun snakket om sin to uker lange prøvelse, «menneskeliggjorde» hun sine Hamas-fangevoktere enda mer da hun fortalte om sitt daglige liv med krigerne:
«De var veldig vennlige mot oss. De tok vare på oss. Vi fikk medisin og ble behandlet. En av mennene hos oss ble hardt skadet i en motorsykkelulykke. Deres (Hamas) helsepersonell så på sårene hans, han fikk medisin og antibiotika. Folk var vennlige. De holdt stedet veldig rent. De var veldig opptatt av oss.»
Etter at Hamas løslot henne fra Gaza, blir 85 år gamle Yosheved Lifshitz intervjuet om sine erfaringer i fangenskap. pic.twitter.com/MOTEJ82BmB
# Al-Qassam-brigadene løslater fangene «Nurit Yitzhak» og «yochvad Lifshitz» av overbevisende humanitære grunner gjennom egyptisk mekling # Gaza # Palestina #the great revolution #Al-Aqsa-flommen pic.twitter.com/p5pDh62yyv
– Al-Mayadeen-kanalen (@AlMayadeenNews) 24. oktober 2023
Flere spørsmål enn svar
Det er viktig å erkjenne at i mange rapporter fra vestlige journalister på bakken, kommer mesteparten av informasjonen om handlingene til Hamas-krigere fra den israelske hæren – en aktiv deltaker i konflikten.
Nye bevis indikerer nå at det er stor sannsynlighet, spesielt på grunn av omfanget av skader på infrastruktur, at israelske militære styrker kunne ha bevisst drept fanger, skutt på feil mål, eller forvekslet israelere med palestinere i sine skuddvekslinger. Hvis den eneste kilden til informasjon om en alvorlig påstand er den israelske hæren, må det tas hensyn til at de har grunn til å skjule tilfeller av såkalt vennlig ild.
Israelsk vennlig ildgivning var voldsom, selv i dagene som fulgte, fra en hær med svært lite reell kamperfaring. I byen Ashkelon (Askalan) den 8. oktober, skjøt og drepte israelske soldater, og ropte fornærmelser mot liket av en mann de trodde var en Hamas-kriger, men senere innså at de hadde henrettet en annen israeler. Dette er bare ett av tre slike eksempler på vennlig ildgivning på en dag, noe som resulterer i drap på israelere av sine egne tropper.
Midt i krigens tåke har partene i konflikten forskjellige perspektiver på hva som skjedde under det første raidet og dets etterspill. Det er ikke omstridt at palestinske væpnede grupper påførte det israelske militæret betydelige tap, men det vil være nok av pågående debatt om alt annet i ukene og månedene som kommer.
Det er et presserende behov for en uavhengig, upartisk, internasjonal etterforskning, en som har tilgang til informasjon fra alle sider som er involvert i konflikten. Verken israelerne eller amerikanerne vil gå med på dette, noe som i seg selv antyder at Tel Aviv har mye å skjule.
I mellomtiden må palestinske sivile i Gaza tåle pågående, vilkårlige angrep med de mest sofistikerte tunge våpen som eksisterer, og lever under den vedvarende trusselen om tvungen og mulig irreversibel fordrivelse. Denne israelske luftblitzen ble bare muliggjort av flommen av ubegrunnede ‘Hamas-grusomheter’-historier som media begynte å sirkulere på og etter 7. oktober.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av INTERNATIONALIST 360 °
What Really Happened on October 7th? Evidence Countradicts Zionist Propaganda
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Sparket etter krav om testing på jobb
Av Eirik Værnes - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/sparket-etter-krav-om-testing-pa-jobb/
I dag starter ankesaken til sykepleier Iris Frohe.
Det blir også styreleder Rune Hansens siste sak for Norsk hjelpefond, foreningen som har hjulpet Iris med å ta Hamar kommune til retten. Hun har anket dommen som kom i Indre Østland Tingrett i februar i år. Iris, som ikke tok koronavaksinen, ville ha mer informasjon før hun gikk med på testing to ganger i uken på Hamar legevakt. Retten slo fast at legevakten i Hamar kommune ikke gjorde noe galt da Iris ble sagt opp. Rettssaken går i lagmannsretten 26 – 27. oktober.
Siste sak for Norsk hjelpefond
I den anledning setter jeg meg ned med tidligere leder i Norsk hjelpefond, Rune Hansen. (Etter å ha gått av som leder, er han nå tilbake som midlertidig styreleder.) Dette blir hans siste sak for foreningen, som han var med på å starte for to år siden, 14. oktober 2021.
Norsk hjelpefond ble stiftet som en konsekvens av henvendelser fra dem som opplevde at deres rettigheter ble satt til side under nedstengingen. Det var særlig fokus på barn og unge, men det viste seg å bli stort behov for å hjelpe vanlige arbeidsfolk, og blant dem flest helsearbeidere. Ett av de verste eksemplene Hansen kan komme på er saken til Marian Jensen, som mistet jobben fordi hun ikke ville ta koronavaksinen. Da hun kom til NAV ville de ikke utbetale dagpenger, siden det hadde vært «hennes eget valg» om hun tok vaksinen eller ikke. NAV snudde i saken.
Og så klart, Iris Frohe, som har stått i kampen mot Hamar kommune siden 2021. Hvis du vil støtte Iris, kan du gjøre det her:https://www.spleis.no/project/340144
De helsemessige spørsmålene i Iris-saken er godt belyst, selv om svarene lar vente på seg. I forrige runde var det både to leger, en forsker og en psykolog tilstede for å vitne for Iris, men deres vitnesbyrd ble ignorert i domsavsigelsen. Det ble avfeid som en ren arbeidstvist, og ingen av de medisinske spørsmålene ble lagt vekt på. Hamar kommune hadde ikke diskriminert Iris, da de sa henne opp fordi hun ønsket mer informasjon om tiltak, før hun gikk med på det.
Jeg tar en prat med Rune Hansen om de arbeidsrettslige spørsmålene knyttet til saken, noe han kan mye mer om, enn de medisinske.
Han mener kommunen ikke har fulgt retningslinjene fra Helsedirektoratet, og har brutt arbeidsmiljøloven.
Formelle feil i behandlingen av Iris sin sak
«Testing er et kontrolltiltak», sier Rune Hansen. Ved innføring av kontrolltiltak skal det signeres en protokoll av begge parter, hvor arbeidsmiljølovens §9-2 er gjennomgått. Tiltaket skal risikovurderes, og effekten av tiltaket må beregnes. Protokollen skal også si noe om hvor lenge tiltaket skal vare. «Ingenting er gjort.»
Rune Hansen har vært tillitsvalgt i hele sitt arbeidsliv, og han har god kjennskap til arbeidsmiljøloven. Gjennom foreningen Norsk hjelpefond har han de siste to årene reist rundt i hele Norge og hjulpet arbeidstakere som har opplevd overtramp på arbeidsplassen. Mange har blitt oppsagt uten gyldig grunn, og fått jobben tilbake ved hjelp av NHF.
«Arbeidsmiljøloven er hele fundamentet for alle arbeidstakere i Norge. Jeg er overraska over hvor lite kunnskap offentlig forvaltning i Norge har om det. Min erfaring er at det kan de ingenting om.»
«Det kan se ut som arbeidsgiver har hoppet over ganske mange steg på veien?»
«Ja, de har rett og slett gjort en hel rekke formelle feil. Hvis kommunen ikke blir irettesatt på det, begynner rettsstaten å briste litt i fundamentet. For hvis arbeidstakere ikke lenger har grunnleggende rettigheter, og det ikke er så viktig hvis man har litt dårlig tid, da er vi ille ute.»
«Tror du kommunen følte at de hadde rett til å ta snarveier?»
«Myndighetene, via Helsedirektoratet, informerte godt, i flere runder, om hvordan slike prosesser skal gjennomføres. Kommunen har fått flere brev om det, og de brevene er helt korrekte i henhold til lovens krav. Jeg antar at kommuneadvokater, og toppledere i offentlig forvaltning, ikke en gang har lest brevene.»
Rune tror allikevel at lederne har følt på at de måtte diskutere saken med tillitsvalgte, siden det er noe som er godt innarbeidet hos arbeidsgivere i Norge. Det fikk han bekreftet i forrige rettssak i Hamar. De hadde tatt en prat med tillitsvalgt, og blitt enig. «Det er jo strålende at vi er enig – ingenting er bedre enn det – men det skal formaliseres i protokoller og risikovurderes. Det er fundamentet i norsk arbeidsliv – og det er ikke gjort. De protokollene har Iris etterlyst flere ganger, og aldri fått dem.»
En av hensiktene med lovteksten som gjelder kontrolltiltaket, og protokollen som utarbeides, er å finne ut av hvor effektivt tiltaket er. Hvor lenge det skal vare. om man har erfaring og data, og vet hvor godt det fungerer. Man må også finne ut hvor lenge det skal vare, og hvordan effekten av tiltaket kan måles. Men i Iris sin sak er ingenting gjort. «Vi har i hvert fall ikke sett noen dokumentasjon på det,» sier Rune.
«Folk var livredde for det viruset, og for å bli syke. Det ble hauset opp av media, sånn at frykten var til å ta og føle på.
Han tror ikke det dreier seg om noen slags aggresjon mot dem som ikke ønsket å gjennomføre testing eller andre tiltak. Etter nærmere 80 møter med norske kommuner, kan han ikke tenke seg at de han har møtt ble drevet av noen slags aggresjon, men at de har gjort ting i beste mening. De så på Iris som farlig.
«Hvilken rolle syns du media har hatt under pandemien?»
«Jeg syns media har spilt på den frykten, hausset opp frykten, og gjort folk unødvendig redde. Hvor mange artikler så du under pandemien med titler som: «Hva kan du gjøre for å få en bedre helse i disse tider?» Ingen pratet om hva som kunne gi god helse. Spesielt Dagbladet, syns jeg skilte seg ut.»
«Hva tror du var medias motivasjon?»
«Pressestøtte. Jeg tror også dette var en situasjon hvor media ble instruert av myndighetene rundt hva de skulle skrive. Det tror jeg heller ikke ble gjort av ond vilje – selv om noen kanskje gjorde det. Jeg klarer bare ikke å forestille meg at det er så mange mennesker som har en ond agenda.»
Ikke motvillig til testing
Iris ønsket ikke å oppgi vaksinasjonsstatus. I utgangspunktet kan arbeidsgiver kreve det, men det krever formaliteter som er beskrevet i brev fra Helsedirektoratet, informerer Rune. Det skal foreligge en «grundig nødvendighetsvurdering».
Rune forteller at Iris ikke var motvilliig til å teste seg, men hun ønsket mer informasjon, blant annet at kommunen kunne fremlegge dokumentasjon på hvor effektiv testen var, og hvor lenge kontrolltiltaket skulle vare.
Det var ulik praksis innad i Hamar kommune. Noen steder krevde ikke å få opplysningen om vaksinestatus fra ansatte. «Kanskje de har lest brevet fra Helsedirektoratet,» undrer Rune.
«Erna kalte det en borgerplikt å vaksinere seg. Karita Bekkemellem sa at hun forventer konsekvenser for dem som ikke tok vaksinen. Det var et stort press.»
Hamar kommune har valgt en privat advokat denne gangen. Det er Preben Haugmoen Mo, fra advokatfirmaet Føyen, som skal føre saken. Hamar kommune svarer at de har engasjert advokatfirmaet Føyen av kapasitetsmessige hensyn.
Når går rettssaken?Du kan søke etter pågående og planlagte rettssaker. I straffesaker vises ikke navnet på tiltalte og i sivile saker er navn unntatt i blant annet barne- og familiesaker.www.domstol.no
Spleis for Iris
Hamar kommune hadde ikke drevet med diskriminering. Iris Frohe ble sagt opp da hun som uvaksinert ikke ville godta testing to ganger i uken uten mer informasjon om hvordan fungerte. Testing var noe hennes vaksinerte kolleger slapp, til tross for at man på det tidspunktet visste at vaksinerte kunne smitte like mye som uvaksinerte.
Iris nektet ikke bare testingen ubegrunnet. Hun stilte arbeidsgiveren to spørsmål: hvorfor skal asymptomatiske personer teste seg? Og hvorfor skulle hun som uvaksinert teste seg, og ikke hennes kolleger? Disse to spørsmålene har ennå ikke blitt besvart.
Spørsmålene rundt det smittevernfaglige kunne blitt besvart i Indre Østland Tingrett i januar. Da var Astrid Stückelberger, Torkel Snellingen og Halvor Næss oppført som vitner for Iris. Men retten nevner ikke disse vitnene med et ord i dommen. Deres vitnemål blir omtalt som ikke relevant for saken.
Alle berørt av håndteringen av pandemien. Det forekom diskriminering og forskjellsbehandling i forskjellig grad. Noen godtok behandlingen, andre kjempet i mot. Iris var en av dem som tok opp kampen. Hun risikerer å gå på en økonomisk smell, hvis hun taper saken og må betale saksomkostninger.
Norsk hjelpefond har opprettet en spleis til støtte for Iris. Om hun vinner går pengene til Norsk hjelpefond, eller man kan få dem returnert.
https://www.spleis.no/project/340144
Sykepleier fikk oppsigelse da hun etterlyste lovlighet og dokumentasjon på kontrolltiltakSpleisen går til dekning av saksomkostninger. Om saken vinnes eller om det blir et overskudd fra spleisen, doneres dette til Norsk Hjelpefond (norskhjelpefond.nowww.spleis.no
Iris sin ankesak starter i dag i Eidsivating lagmannsrett. Det er satt av to dager i Tinghuset i Hamar. Fra 09.00 – 15.30, torsdag, 26.10. og fra 09.00 – 14.30, fredag, 27.10.
Jeg har tidligere skrevet om saken, for Norsk hjelpefond: https://norskhjelpefond.no/untitled-3/
Iris anker saken – vi kan ikke svikte dem som kjemperEtter å ha blitt oppsagt fra jobben som sykepleier fordi hun ikke var vaksinert, gikk Iris Frohe til sak mot Hamar kommune. Hun tapte og ble dømt til å betale kommunens advokatutgifter, i tillegg til sine egne. Det blir til sammen på over 440 000 kroner. Saken er knapt omtaltnorskhjelpefond.no
Kan Sahra Wagenknecht bli et jordskjelv i tysk politikk?
Av Jan Herdal - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/kan-sahra-wagenknecht-bli-et-jordskjelv-i-tysk-politikk/
«Moskvas femtekolonne i Tyskland går på offensiven». Dette er tonen i tyske systempartier og medier når Sahra Wagenknecht nå gjør alvor av saken, tar med seg ni andre medlemmer av Forbundsdagen og etablerer partiet Bundnis Sahra Wagenknecht (BSW). Det er valg om to år.
Det kommende partiet har fått 12 prosent på siste Insa meningsmåling. Bloomberg skriver at en av fem tyskere kan tenke seg å stemme på partiet. Noe i nærheten av et slikt resultat vil bli et jordskjelv i tysk politikk. Partiet håper å ta velgere fra Die Linke og sosialdemokratene, som allerede er på knærne.
Die Linke er nede på 4 prosent, og hvis det ikke skjer noe helt spesielt, vil partiet trolig falle ut av forbundsdagen neste gang. Et «venstreparti» underkastet Washingtons og EUs agenda er ikke noe venstreparti. Det er bare latterlig, som «venstrepartiene» Rødt og SV i Norge.
Ifølge meningsmålingen vil BSW i første omgang kapre velgere fra det såkalte ytre høyre-partiet AfD. På meningsmålingen taper de 5 prosent. Det sier vel litt om hvor mange som hittil har støttet AfD i mangel av et reelt venstrealternativ.
Med 18 prosent er AfD i følge denne meningsmålingen likevel klart Tysklands nest største parti, foran sosialdemokratene med 15,5 prosent. Narren Scholz har trolig kurs mot 10 prosent.
Søppelavisa Bild skriver at Putin kjører på to spor i Tyskland, et til høyre med AfD, og Wagenknecht tar seg av resten. Begge partier vil stanse våpenleveransene til USAs marionettregime i Kiev, og går inn for normal kontakt med og forhandlinger med Russland. Med dette menes bl.a. fortsatt kjøp av rimelig russisk energi, som i en generasjon har lagt grunnlaget for tysk industri og velferd.
Dette er ikke akkurat høyreorientert, snarere fornuftsorientert. Men det ville være et under om man i et Tyskland der stadig flere har problemer med å vite hvilket kjønn de tilhører, skulle greie å opprettholde rasjonelle forestillinger om venstre og høyre.
Wagenknecht har bakgrunn fra Det sosialistiske enhetspartiet SED i det tidligere DDR, og har lite til overs for det «moderne» woke-venstre. Som marxist og forkjemper for arbeidernes rettigheter er hun motstander av ukontrollert migrasjon. Hun støtter ikke den ofte hyklerske kampen for all verdens minoriteter, som lett kan brukes til å spore av klassiske marxistiske hovedsaker, som f. eks. fredsarbeidet.
Det nye partiet vil også være motstander av den israelske bombingen av Gaza, til forskjell fra systempartiene, som unisont legger hovedvekten på Israels rett til å eksistere, og bombarderer de som forsvarer palestinerne rettigheter, inkludert en egen stat, og vil ha slutt på blodbadet med beskyldninger om antisemittisme.
Det spesielle med Wagenknecht er at hun ble valgt inn i forbundsdagen fra Vest-Tyskland, mens hovedbasis for venstresiden i dagens Tyskland alltid har vært det tidligere DDR-området. Håpet er at det nye partiet skal trekke flere velgere fra de vestlige delene av landet.
Sahras mann Oscar Lafontaine ledet i sin tid venstrevingen i det sosialdemokratiske partiet SPD. Han var partiets formann da det vant valget i 1998 og Gerhard Schröder ble forbundskansler. Schröder er nå mobbet ut av all kontakt med det tyske etablissementet på grunn av sitt fortsatt gode, fornuftsbaserte forhold til Moskva.
I dagens koko-Tyskland er det, som i EU, krig og mccarthyisme som representerer «fornuften». Men heller ikke politiske mareritt varer evig.
Bündnis Sahra Wagenknecht
BRICS-valuta for å lette internasjonale oppgjør
Av skribent - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/brics-valuta-for-a-lette-internasjonale-oppgjor/
TeleSUR intervjuer den russiske økonomen Sergej Glazyev.
Fremveksten av en ny oppgjørsvaluta er uunngåelig fordi den nåværende internasjonale monetære situasjonen er «irrasjonell», forutser den russiske økonomen.
Sergey Glazyev er en russisk økonom og politiker, doktor i økonomi, professor, siden 2008, akademiker ved det russiske vitenskapsakademiet, utenlandsk medlem av Hviterusslands nasjonale vitenskapsakademi.
Siden oktober 2019 har han blitt utnevnt til medlem av kollegiet for integrasjon og makroøkonomi i den Eurasian Economic Commission. Han har flere statlige priser, inkludert vennskapsordenen, medaljen fra Russlands sikkerhetsråd for tjenester til nasjonal sikkerhet.
I et eksklusivt intervju med TV BRICS snakket han om potensialet til BRICS’ felles valuta for internasjonale oppgjør, vanskelighetene med opprettelsen og fordelene for BRICS-medlemslandene.
Hvordan vurderer du fremveksten av en ny oppgjørsvaluta med en global funksjon? Hvor realistisk er det?
Jeg tror det er uunngåelig, fordi den nåværende monetære og finansielle situasjonen i verden er irrasjonell. Landene som skal bestemme den globale økonomiske utviklingen er interessert i en dyp reformering av det internasjonale finanssystemet.
I dag kan vi allerede si sikkert at i de neste 30-40 årene vil hovedvekten i veksten av verdens bruttoprodukt bli spilt av landene i Sørøst-Asia. Disse er for det første Kina, India, ASEAN-land, hvis valutaer praktisk talt ikke er representert i dag i verdens monetære og finansielle system som verdens reservevalutaer.
Landene som vil bestemme den globale økonomiske utviklingen i overskuelig fremtid, er tydeligvis ikke interessert i å bevare det eksisterende monetære og finansielle systemet, da det er en ubalanse i proporsjonalt forhold.
I handelen innenfor den eurasiske økonomiske union har vi nesten helt byttet til nasjonale valutaer. Hvis vi snakker om handel med Russland, er det nesten 100 prosent erstatning av disse valutaene med rubelen.
I handelen med Kina har vi allerede halvveis erstattet vestlige valutaer med nasjonale valutaer – rubelen og yuanen. Over hele spekteret av våre partnere ser vi at dollaren og euroen raskt blir kastet ut av internasjonale oppgjør.
Etter Russland ser vi den samme trenden i andre BRICS-land. Spesielt utvider Kina nå aktivt bruken av yuan i internasjonal handel, og i Kinas «One Belt, One Road Initiative» blir yuanen gradvis den dominerende valutaen fordi Kina er hovedinvestoren.
India har kunngjort at de går over til å betale for import i rupier. Vi er også klar over uttalelsene fra presidentene i Brasil og Sør-Afrika om ønskeligheten av å introdusere en ny global oppgjørsvaluta. Vi er med andre ord nå i første fase av denne prosessen.
BRICS-landene og mange andre land i verden beveger seg mot en bredere bruk av nasjonale valutaer i internasjonale oppgjør fordi de alle er konvertible i nåværende transaksjoner og ikke er verre enn valutaene i vestlige land.
Men det er problemet at når du handler i mange valutaer, har du høye kostnader for arbitrasje av disse valutakursene. Det vil si at økonomiske enheter samtidig må vurdere svingningene i nasjonale valutaer i forskjellige land.
Verdensprisene er fortsatt knyttet til dollaren, så disse beregningene genererer mange tap. I tillegg står vi overfor stor usikkerhet i prisingen, så i neste fase er det nødvendig å løsne prisene på verdensutvekslingsvarer fra dollaren og flytte til å sitere verdensutvekslingsvarer i andre enheter.
Og hva er disse andre enhetene? Det er her ideen om å introdusere en ny verdensoppgjørsvaluta oppstår, noe som vil bli en fellesnevner for dannelsen av verdenspriser for utvekslingsvarer. Vi jobber med denne problemstillingen.
Vi har en modell av en slik valuta. Den er ikke bare basert på en kurv med nasjonale valutaer i medlemslandene, men også på en kurv med utvekslingsvarer. Modellen viser at denne valutaen vil være veldig stabil og mye mer attraktiv enn dollar, pund og euro.
Hva er utfordringene, og hvilke skritt tror du må tas for å fremskynde prosessen med å introdusere en ny internasjonal valuta?
Vi trenger bare politisk vilje, for teknisk sett er denne valutaen nesten klar, programvaren og matematiske verktøy er opprettet. For å lansere denne valutaen trenger vi politisk samtykke fra BRICS-landene, hvorav tre allerede har uttrykt sin støtte til ideen om å introdusere en ny valuta gjennom sine statsoverhoder.
Vi venter på reaksjonen fra Kina og India. Overgangen til oppgjør i nasjonale valutaer er en del av oppgaven. Og for å lansere en slik valuta, kan Russland, som presiderende land neste år, innkalle til en internasjonal konferanse for å undertegne en avtale om innføring av en slik ny internasjonal oppgjørsvaluta.
Den første kurven dannes automatisk på grunnlag av bassenget av valutareserver, som allerede er opprettet for lenge siden, og vi trenger ikke å oppfinne noe nytt. Den første kurven er ganske enkelt dannet på grunnlag av bassenget av valutareserver i BRICS-landene, på grunnlag av hvilken den ny valuta er utstedt.
Den andre kurven er en kurv med børshandlede varer. For at denne valutaen skal støttes ikke bare av medlemslandenes nasjonale valutaer, men også av noe mer seriøst og materielt, kan vi, som land som produserer og forbruker mesteparten av verdens valutavarer, godt danne den nødvendige mengden reserver i disse råvarene for å sikre at de gir, sikkerhetskopierer denne nye internasjonale oppgjørsvalutaen.
For at denne økonomiske modellen skal fungere, er det nødvendig å signere de relevante juridiske dokumentene som bestemmer hvem som avgir denne valutaen, i hvilke mengder, hva er reglene for utslipp av denne valutaen, og hvordan oppgjør gjennomføres i den.
Det relevante utkastet til internasjonal traktat kan gjøres veldig raskt hvis det er politisk vilje fra deltakerlandene.
Når det gjelder den økonomiske og matematiske modellen, er den allerede opprettet, og programvaren kan også ferdigstilles raskt, så snart alle nyanser av arkitekturen og dannelsen av en ny global oppgjørsvaluta er klare.
Det skal forstås at denne valutaen ikke er en erstatning for nasjonale valutaer på noen måte. Den er opprettet utelukkende for internasjonale oppgjør.
Derfor fortsetter landene å jobbe i sine nasjonale valutaer. De kan fortsette å bruke sine nasjonale valutaer i internasjonale oppgjør. Dette nye instrumentet er opprettet for bekvemmeligheten av alle medlemslandene.
Spørsmålet om utslipp av denne valutaen kan teknisk løses på forskjellige måter. Den kan utstedes på grunnlag av poolen av valutareserver av ‘New Development Bank of BRICS’, hvis vi godkjenner en slik bank. Den kan slippes ut av hver part i forhold til sin andel i volumet av internasjonale oppgjør, det vil si at det er et spørsmål om forhandlinger.
Så snart disse tekniske problemene er løst, må vi forberede en relevant internasjonal traktat som er åpen for tiltredelse av alle andre land som ønsker å bli med og signere den. Jeg tror at om et par år kan en slik valuta godt vises.
Hvilke fordeler kan innføringen av en slik valuta gi til verdens land og spesielt til BRICS-landene?
For det første, ved å lansere en slik internasjonal oppgjørsvaluta, skaper vi garantier mot forsøk fra tredjeland på å blande seg inn i våre gjensidige forbindelser.
For det andre gjør innføringen av en slik valuta hvert lands handel og dens posisjon i det internasjonale finansielle systemet sikrere.
For det tredje vil lanseringen av en slik valuta gi oss en mulighet for likeverdig handel, økonomisk og investeringssamarbeid, fordi spørsmålet om denne valutaen og følgelig fordelingen av provisjonsinntektene vil bli regulert av en internasjonal traktat, vil være gjennomsiktig, og vi vil være sikre på at ingen av våre partnere misbruker spørsmålet om verdensvalutaen.
Denne artikkelen ble først publisert her:
BRICS Currency to Facilitate International Settlements
Oversatt for steigan.no av Bertil Carlman.
Vaksineassosiert myokarditt ga 80% av ungdommene kardiologiske senskader
Av enigma - 26. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/vaksineassosiert-myokarditt-ga-80-av-ungdommene-kardiologiske-senskader/
Av enigma.
I en studie gjennomført på ungdom våren 2023, gjorde man bekreftende funn for kardiologiske senskader hos 80% av de undersøkte 6 mnd. etter gjennomgått vaksineassosiert myokarditt. Ungdommene var i utgangspunktet friske, hadde en snittalder på 16,9 år og hadde utviklet kardiologiske symptomer i løpet av 1-4 dager etter andre dose med Pfizers BNT162b2 mRNA-vaksine.
Senskader påvist ved MR
Innledningsvis så man at de akutte inflammatoriske skademarkørene falt, derimot ble det gjort MR funn som viste pågående skadeprosesser i hjertevevet hos deltagerne.
Undersøkelsesmetoden som ble brukt i form av tidlig og sen gadoliniumforsterkning viser i hvilken grad hjertemuskelen er skadet. I det tidlige stadiet av undersøkelsen (1-3 min) befinner gadolinium seg primært i blod og friskt hjertevev. I senere faser (5-20 min) vaskes gadolinium ut av det normale vevet, men holdes tilbake i det skadede vevet. Slik kan man fastslå omfanget av arrvev, fibrose og myopati samt estimere forventet utfall i form av akutt og kronisk hjertesvikt.
Bekymrede kardiologer
Kardiolog Peter McCulloughs bekymring retter seg mot ungdommenes langtidsprognoser, der spørsmålet omkring livskvalitet på sikt er en urovekkende tematikk. Faren for akutt hjertestans og død er tilstede fordi arrvevet og de vedvarende betennelsesprosessene omkring hjertets ledningsnett vil kunne medføre alvorlige og livstruende arrytmier. Hjertemuskelaturen vil også svekkes som følge av myopati, hvor kronisk hjertesvikt er et sannsynlig utfall. Tar man i betraktning at deltagerne i studien hadde en snittalder på 16,9 år, snakker man altså om sannsynlig markant avkortet levealder og betydelige begrensinger knyttet opp mot muligheten til å leve fullverdige liv, blant annet som følge av utfordringer relatert til livslang medisinering med betablokkere og blodfortynnende medikamenter preget av impotens, redusert fruktbarhet, blødningsfare samt generelle begrensinger relatert til arbeids- og familieliv.
«Barmada et al studied a clinical cohort consists of 23 patients hospitalized for vaccine-associated myocarditis and/or pericarditis. The cohort was predominately male (87%) with an average age of 16.9 ± 2.2 years (ranging from 13 to 21 years). Patients had largely noncontributory past medical histories and were generally healthy before vaccination. Most patients had symptom onset 1 to 4 days after the second dose of the BNT162b2 mRNA vaccine. Six patients either first experienced symptoms after a delay of >7 days after vaccination or were incidentally positive for SARS-CoV-2 by polymerase chain reaction (PCR) testing upon hospital admission; these six patients were thus excluded from further analyses, although they potentially reflect the breadth of clinical presentations of vaccine-associated myopericarditis. The remaining cohort of 17 patients showed no evidence of recent prior SARS-CoV-2 infection, with antibodies to spike (S) protein but not to nucleocapsid protein and negative nasopharyngeal swab reverse transcription quantitative PCR at hospital admission.
While the authors clearly show high levels of inflammatory markers, my attention was drawn to the follow-up MRI scans. As shown in the figure, only 20% had resolved their abnormalities (late gadolinium enhancement) at over six months (199 days). This paper raises questions: 1) is there ongoing heart damage and inflammation at six months? 2) does the LGE in 80% represent a permanent “scar” putting these children at risk for future cardiac arrest? These data strongly call for large scale research into this emerging problem given the large number of potential young persons at risk.»
Norsk mRNA-eksperiment på barn
Funnene i studien er spesielt urovekkende, tatt et nært forestående norsk mRNA-vaksineeksperiment på barn og unge, i betraktning. Forskningen som ble omtalt både hos Fritt Vaksinevalg og Steigan forrige uke, bærer preg av manglende forskningsetisk forstand, hvor man tar sikte på å vaksinere barn ned i 5 års alder eksperimentelt begrunnet i svak hensiktsmessighet, tilsynelatende uteblitt evaluering av og fokus på bivirkninger, samt en velvalgt juridisk ansvarsfraskrivelse, hvor foreldrene pålegges ansvarsbyrden i sin helhet basert på implementeringsskrivets retorikk:
«Barn i alderen 5 til og med 11 år, som har hatt COVID-19 infeksjon og hvor foreldrene ønsker at barnet skal vaksineres mot COVID-19, vil kunne vurderes for deltagelse i denne studien.»