Nyhetsbrev steigan.no 26.06.2023
Russlands «borgerkrig» som forsvant og uke fire i den ukrainske motoffensiven
Bruken av yuan i internasjonal handel opp 20 prosent på én måned
Kina støtter Argentinas krav på Falklandsøyene – Islas Malvinas
The Atlantic: «Russland synker ned i borgerkrig»
Kuppforsøket som skulle skade Putin endte opp med å styrke ham
CIA visste om Prigozhins kuppforsøk
Russlands «borgerkrig» som forsvant og uke fire i den ukrainske motoffensiven
Av innsendt/red - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/russlands-borgerkrig-som-forsvant-og-uke-fire-i-den-ukrainske-motoffensiven/
En av de militærbloggerne som det kan være verdt å følge er den tidligere USA-soldaten Brian Berletic. Her er hans siste kommentar der han både tar for deg det avlyste statskuppet i Russland og status i den ukrainske motoffensiven. Han gir naturligvis uttrykk for sine egne analyser og synspunkter, men han er inge en kommentator det er nyttig å få med seg:
Bruken av yuan i internasjonal handel opp 20 prosent på én måned
Av red. PSt - 26. juni 2023
Bruken av kinesiske yuan som betalingsmiddel i internasjonal handel vokste med 20,38 prosent fra april til mai, mens alle betalingsvalutaer generelt steg med 8,75 prosent. Dette melder den offisielle kinesiske avisa Global Times.
Denne trenden gjenspeiler den økende andelen yuan-oppgjør i utenrikshandelen og den økende appellen til yuanen i globale betalinger og oppgjør midt i et globalt søk etter alternativ til amerikanske dollar, sa analytikere.
Siden begynnelsen av 2023 har global avdollarisering skutt fart, ettersom bekymringer for den amerikanske dollarens stabilitet og tvil om landets kredittverdighet får flere land til å flykte fra dollaren.
I løpet av helgen sa IMFs administrerende direktør for Russland, Aleksei Mozhin, til den russiske nyhetsportalen Sputnik at det var USA som utløste situasjonen der verden begynte å lete etter alternativer til amerikanske dollar.
Mozhin bemerket at andre nasjonale valutaer i økende grad brukes i verden, først og fremst den kinesiske yuanen.
I Argentina søker amerikanske selskaper som Whirlpool Corp å foreta betalinger i yuan for import på grunn av mangel på dollar, rapporterte Bloomberg fredag. Yuanens andel av valutatransaksjoner nådde rekordhøye 28 prosent i juni, opp fra 5 prosent i mai.
«Veksten i yuan-betalingsverdien viser at andre land i økende grad diversifiserer valutaer for handelsoppgjør midt i global økonomisk og finansiell ustabilitet,» sa Li Yong, nestleder i ekspertkomiteen til China Association of International Trade, til Global Times søndag.
Kina og dets handelspartnere har en tendens til å bruke hverandres valutaer for handelsoppgjør, som er et frivillig valg av disse partnerne i stedet for et ensidig press fra Kina, sa Li.
Denne ordningen vil ikke bare spare oppgjørskostnader, men også gi stabile forventninger til valutaverdi, sa han.
Avdollariseringa går nå mye fortere enn de fleste analytikere hadde trodd, og det er USAs egne handlinger som har utløst skredet.
Kina støtter Argentinas krav på Falklandsøyene – Islas Malvinas
Av red. PSt - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/kina-stotter-argentinas-krav-pa-falklandsoyene-islas-malvinas/
Kinas ambassadør til FN, Geng Shuang, har støttet Argentinas krav på Falklandsøyene (Islas Malvinas) og oppfordret verden til å oppgi «kolonial tenkning».
Geng, som er Kinas faste representant i FN, kom tirsdag med kommentarene til en spesiell komité for avkolonisering, som vedtok en resolusjon som ber Storbritannia og Argentina om å gjenoppta forhandlingene om øyene, også kjent som Malvinas.
«Spørsmålet om Malvinas-øyene er en historisk arv fra kolonialismen. Selv om kolonitiden er over, eksisterer hegemonisme og maktpolitikk som er i tråd med kolonial tenkning fortsatt i dag, sa han.
Geng sa at denne måten å tenke på har en «alvorlig innvirkning» på internasjonale relasjoner og orden og «skader alvorlig» suvereniteten, sikkerheten og utviklingsinteressene til de involverte landene.
«Det internasjonale samfunnet må være svært årvåkent og resolutt motstå dette,» sa han.
Argentina hevder at øyene – omtrent 600 km fra fastlandet i Sør-Atlanteren – ble ulovlig tatt av Storbritannia, mens britene hevder at de har territorielle krav som dateres tilbake til 1765.
Den flere hundre år gamle tvisten blusset opp i en 74 dager lang krig mellom de to landene i 1982, etter at et forsøk fra Buenos Aires på å ta territoriet fikk Storbritannia til å sende ut en marinestyrke for å gjenvinne øyene. Minst 900 soldater ble drept i denne kortvarige krigen, de fleste av dem argentinske.
Spørsmålet ble gjenopplivet i mars, da Argentina gikk bort fra en samarbeidsavtale fra 2016 – som dekker spørsmål som energi, skipsfart og fiske, men ikke suverenitet – og krevde en retur til forhandlingene om øyene.
Den britiske utenriksministeren James Cleverly sa bestemt at øyene er britisk territorium, og påpekte på Twitter at øyboerne «har valgt å forbli et selvstyrt britisk oversjøisk territorium».
Kina har i det siste trappet opp presset på Storbritannia for å få landet til å oppgi kravet på øyene i Sør-Atlanteren, noe som har utløst rasende kommentarer i London. Også i 2021 tok Kina opp dette kravet, men nå reises det igjen med større styrke.
Kinas støtte til Argentina gjelder slett ikke bare Islas Malvinas.
I februar 2022 inngikk de to landene en avtale der Argentina slutter seg offisielt til Kinas silkeveibelte. I juli 2022 kunne Argentina offentliggjøre at Kina støtter landets søknad om å bli tatt opp som medlem i BRICS. Og i april 2023 gikk Argentina over fra å bruke dollar til å bruke yuan i handelen med Kina.
The Atlantic: «Russland synker ned i borgerkrig»
Av red. PSt - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/the-atlantic-russland-synker-ned-i-borgerkrig/
Det er noe nesten beundringsverdig over illusjonsmakeriet til amerikanske neocons. De tror så mye på sitt eget forskrudde verdensbilde at de fortsetter å gjenta det hver gang det har gått i knas i møte med virkeligheten.
Sjelden har vi fått dette så grundig demonstrert som i artikkelen til kaldkrigeren Anne Applebaum i The Atlantic:
Russia Slides Into Civil War
Anne Applebaum er redaksjonell kommentator i The Atlantic og hører til den samme nykonservative gjengen av kalde krigere som Bill Kristol.
I denne artikkelen drømmer hun om at Prigozhins og Wagnergruppas marsj mot Moskva skulle utløse borgerkrig i Russland og at Putin skulle ende opp som tsar Nikolaj II:
Speilsalen som Vladimir Putin har bygget rundt seg selv og i sitt land er så kompleks, og er i så mange lag, at på tampen av et ekte opprør i Russland tviler jeg sterkt på om den russiske presidenten selv trodde det kunne være ekte.
…
Det er noen presedenser for dette øyeblikket. I 1905 bidro den russiske flåtens katastrofale prestasjoner i en krig med Japan til å inspirere til en mislykket revolusjon. I 1917 kom sinte soldater hjem fra første verdenskrig og startet en annen, mer kjent revolusjon. Putin hentydet til det øyeblikket i sin korte TV-opptreden i morges. I det øyeblikket, sa han, viste det seg at «argumenter bak hærens rygg var den største katastrofen, [ført til] ødeleggelse av hæren og staten, tap av enorme territorier, som resulterte i en tragedie og en borgerkrig.» Det han ikke nevnte var at frem til det øyeblikket han forlot makten, drakk tsar Nicholas II te med sin kone, skrev banale notater i dagboken sin og forestilte seg at de vanlige russiske bøndene elsket ham og alltid ville ta hans parti. Han tok feil.
Applebaums idé er at Putin ikke har kontakt med virkeligheten. Men hun rakk knapt å få publisert denne drømmen sin før den ble knust. Det var hennes egen speilsal som ligger knust. Vil det få henne og hennes like til å slutte å bygge nye speilsaler rundt den nykonservative fortellingen? Ikke drøm om det. Det er disse illusjonene de lever av og lever for.
Men det er nå litt artig å se dem bomme så kapitalt som det Applebaum og The Atlantic gjorde her.
Kuppforsøket som skulle skade Putin endte opp med å styrke ham
Av red. PSt - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/kuppforsoket-som-skulle-skade-putin-endte-opp-med-a-styrke-ham/
Prigozhin og Wagnergruppas marsj mot Moskva endte som kjent med at Prigozhin sjøl ble sendt i eksil i Hviterussland og at det russiske forsvarsdepartementet tok kontroll over Wagnergruppa. Og det skjedde neste uten blodsutgytelser. Resultatet er at Putin kom styrket ut av denne krisa og at den militære ledelsen i landet er mer samlet enn før. Rent maktpolitisk var Putins trekk i denne omgangen en sjakkmester verdig.
Les: Opprøret i Russland over, Prigozhin «i eksil» i Hviterussland, ingen tiltalt
Dave deCamp skriver at CIA visste om kuppforsøket på forhånd. Naturligvis gjorde de det. Alt er slett ikke kommet på bordet om denne saka, men en del kommentatorer mener at CIA ikke bare visste om det, men hadde en hånd bak det. Det ville i så fall være helt i tråd med CIAs historie, tradisjoner og modus operandi.
Sjøl om norske NATO-medier ikke har skjønt det, er NATO i ferd med å tape krigen i Ukraina. Motoffensiven går helt elendig og ser ut til å bli en katastrofe for den ukrainske hæren, og da vil naturligvis deres bakmenn i Washington se etter andre muligheter.
For som vi har pekt på mange ganger: Dette er ikke først og fremst en krig mellom Russland og Ukraina. Det er en krig mellom det samlede Vesten med USA i spissen mot Russland. For USA handler det om å berge sitt imperium og slå ned en av sine viktigste rivaler.
Derfor vil ikke Washington gi seg nå.
Russland-eksperten og analytikeren John Helmer peker på dette i en av sine nyeste artikler på bloggen Dances with Bears: PUTIN ORDERS REALITY CHECK – NO UKRAINIANS LEFT ON THE BATTLEFIELD, NO SOVEREIGNTY IN KIEV.
Vi gjengir et utdrag av artikkelen:
I korte uttalelser gitt sent i forrige uke i Moskva – og betydninga av dem er ikke oppfattet i den vestlige pressen – beordret president Vladimir Putin en realitetssjekk av Russlands krigsstrategi. Deretter svarte han seg selv ved å erklære at krigen vil være over når ingen ukrainsk hær vil være igjen på slagmarken, og heller ikke NATO-våpen.
Utenriksdepartementet svarte med å påpeke at Russland ikke anerkjenner det er en lovlig ukrainsk stat fordi realiteten er at den gjensidige anerkjennelsesavtalen mellom Russland og Ukraina ble kansellert av presidentene Petro Porosjenko og Vladimir Zelensky i 2018 og 2019.
«Vi kan konkludere,» sa Putin på sikkerhetsrådets møte torsdag morgen, «at de absolutt kan sende inn ekstra utstyr, men mobiliseringsreserven er ikke ubegrenset. Og Ukrainas vestlige allierte virker virkelig fast bestemt på å kjempe mot Russland til siste ukrainer. Samtidig må vi gå ut fra at fiendens offensive potensial ikke er uttømt. De kan ha strategiske reserver som ennå ikke er brukt, og jeg ber dere ha dette i bakhodet når dere lager kampstrategier. Dere må gå ut fra virkeligheten.»
Putin fulgte med noen timer uttalelsen fra utenriksdepartementet om at Russland ikke anerkjenner den juridiske suvereniteten til regimet i Kiev, og at etter kanselleringen av traktaten mellom Ukraina og Russland i 2019, vil det ikke være noen ukrainsk stat igjen til å signere en avtale om å avslutte krigen.
På sin ukentlige orientering av journalister ble departementets talsmann Maria Zakharova spurt «når vil Russland starte en juridisk prosedyre for å avslutte den bilaterale traktaten med Ukraina om landets suverenitet?» Zakharova svarte: «Prosedyren for å avslutte den bilaterale traktaten med Ukraina om dets suverenitet er hemmet av fraværet av en slik traktat. I artikkel 1 i traktaten om prinsippene for forholdet mellom RSFSR og den ukrainske SSR av 19. november 1990, anerkjente de to republikkene hverandre som ‘suverene stater’. Traktaten fra 1990 ble deretter erstattet av traktaten om vennskap, samarbeid og partnerskap mellom Den russiske føderasjonen og Ukraina av 31. mai 1997 (artikkel 39), som ble sagt opp av Ukraina og avsluttet 1. april 2019.»
Ingen hær, ingen stat. Men krigen vil fortsette fordi den er den mellom USA og NATO-maktene og Russland. Det vil også ha en slutt, men den vil pågå lenger.
…
«Virkeligheten», konkluderte Putin offentlig er at prosentandelen av NATO-våpen som blir ødelagt på slagmarka vil stige kraftig fordi «fiendens offensive potensial ikke har blitt brukt opp; de kan ha strategiske reserver som ennå ikke er brukt.» Når disse reservene er beseiret, vil det verken være NATO-våpen eller ukrainske soldater igjen.
Putin har mistet sine illusjoner om Vesten og ser for seg en lang krig
Så langt John Helmer. Hans ord bør tas som en advarsel. Sjøl om den ukrainske hærens kampevne er i ferd med å ta slutt, så har ikke NATO tenkt å gi seg. Både for USA og for Russland er dette en eksistensiell kamp.
Denne uka kom det altså et kuppforsøk. Seinere kan det komme andre ting, en falsk flagg-aksjon, et provoserende NATO-angrep eller andre tiltak fra NATO som har til hensikt å endre krigens gang.
I mange år hadde Putin illusjoner om sine «partnere» i vest og om at det gikk an å snakke USA til fornuft. Det fikk ham til å gjøre mange feilvurderinger. Det at han ble tvunget inn i denne krigen av NATO var et nederlag for hans gamle strategi.
Nå har han og den russiske ledelsen tydeligvis kvittet seg med slike illusjoner og innsett hva de står overfor.
De lykkes også godt med å bygge allianser i Det globale sør, med India og Iran, med Afrika og Latin-Amerika. Erdogans utvetydige støtte til Putin under kuppforsøket bekrefter den forståelsen som eksisterer mellom Moskva og Ankara. Måten Putin spilte ut kuppforsøket på vil utvilsomt forsterke Russlands rolle i Det globale sør.
USAs imperium står for fall. Dollarhegemoniet brister. Det globale sør vender seg mot sine gamle undertrykkere. 500 år med vestlig dominans over verden tar slutt. Men USA har ikke tenkt å gå ned uten kamp. Det kan bli veldig kostbart for oss alle.
CIA visste om Prigozhins kuppforsøk
Av Dave DeCamp - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/cia-var-visste-om-prigozhins-kuppforsok/
Flere amerikanske medier hevder at amerikansk etterretning var klar over at Wagner-leder Jevgenij Prigozjin planla å iverksette militære aksjoner mot Russlands forsvarsetablissement før hans kortvarige opprør begynte fredag.
Ifølge en rapport fra The New York Times orienterte amerikanske etterretningstjenestemenn høytstående militære og Biden-administrasjonstjenestemenn onsdag om Prigozhins planer. Rapporten sa at kongressledere ble orientert om dette torsdag, noe som også ble rapportert av CNN.
Washington Post rapporterte at amerikanske spionbyråer fanget opp etterretning i midten av juni om Prigozhin som planlegger en væpnet aksjon og informerte raskt Det hvite hus og andre offentlige etater. En anonym amerikansk tjenestemann sa til Posten at Prigozhins eksakte planer ikke var klare, men at «det var nok signaler til å kunne fortelle ledelsen … at noe var på gang.»
Post-rapporten sa at USA var bekymret for hva den potensielle ustabiliteten ville bety for kontrollen av Russlands enorme atomarsenal. Men USA var ikke bekymret nok til å offentliggjøre informasjonen.
Times-rapporten sa at amerikanske tjenestemenn følte «at hvis de sa noe, kunne Mr. Putin anklage dem for å ha orkestrert et kupp. Og de hadde tydeligvis liten interesse i å hjelpe herr Putin med å unngå et større og pinlig tap av støtte.»
Ingen av rapportene sa hvordan amerikansk etterretning fikk tak i informasjonen om Prigozhins planer. Prigozhin hadde drevet offentlig feide med russisk militærledelse i flere måneder etter å ha anklaget Moskva for ikke å gi sine soldater nok støtte til det brutale slaget ved Bakhmut.
Feiden eskalerte 10. juni, da Russlands militære toppledelse sa at alle frivillige krigere må signere kontrakter med det russiske forsvarsdepartementet. Prigozhin sa at Wagner ville avslå ordren, som han så som et forsøk fra forsvarsdepartementet på å kontrollere leiesoldatstyrken.
Etter å ha startet mytteriet fredag, erobret Prigozhins styrker en militærbase i den russiske byen Rostov-na-Don og var på vei mot Moskva. De snudde lørdag og returnerte til baseleirene sine etter at den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko formidlet en avtale mellom Prigozhin og Kreml. I henhold til avtalen vil Wagner-lederen leve i eksil og Hviterussland, og straffeanklager mot Prigozhin og hans krigere vil bli henlagt.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Reports Say US Intelligence Knew Prigozhin Was Planning Mutiny in Russia
Hvordan skader stråletåka?
Av Einar Flydal - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hvordan-skader-straletaka/
Forklaringen som også radiofysikerne forstår på hvordan stråletåka skader.
Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og universitetslektor NTNU.
At mikrobølger fra mobiler, AMS-målere, WiFi og liknende er “ikke-ioniserende”, er en hovedgrunn til at radioingeniører og -fysikere ikke har akseptert at slikt kan gi helseskader. Det ville være i strid med grunnleggende fysiske lover, har de ment. Dette bygger strålevernet og helsevesenet på.
Men der tok de ganske enkelt feil. Her får du forklaringen som enhver radiofysiker vil forstå. Den står i et lite notat som jeg har oversatt fra tysk, og som er til å forstå for oss alle.
Radiofysikerne har i alle år gått ut fra at elektromagnetisk stråling bare kan virke skadelig ved sin kraft til å skape ioner og gjennom sin evne til å skape oppvarming. Frekvensene i mikrobølger, som vi bruker til de fleste trådløse enheter, er “ikke-ioniserende”, dvs. har ikke kraft nok til å slå elektroner ut av sine baner og dermed skape ioner. Strålingen er dessuten svært langt fra å være sterk nok til å kunne skape oppvarming.
Dette har radiofysikerne trådløsbransjen, helsevesenet og strålevernet bygget på. De mange forskningsfunnene som viser skade, måtte derfor være feil, har de hevdet.
Men der tok de altså feil: Pulsene i mikrobølgene skaper faktisk høyfrekvent, ioniserende stråling, altså stråling med nok energi til å skade all biologi.
Dette er banebrytende kunnskap. Den river ikke bare det faglige grunnlaget bort under dagens strålevern og helsepolitikk på området, men også under alle utredninger som tar de gamle premissene som utgangspunkt når de avviser all forskningen som påviser biologiske skadevirkninger ved å vise til at strålingen i utgangspunktet er svært “svak” eller at styrken ikke er godt nok målt. For virkningen kan altså være sterk likevel og virke gjennom flere mekanismer som har vært godt påvist i flere tiår, og som enhver fagmann på feltet er vant til å akseptere straks man får vite at det finns ioniserende komponenter i den mikrobølgede strålingen.
Tyskeren Georg Vor, som driver et rådgivningsfirma for tiltak innen elektromagnetiske felt (EMF) og helse, har skrevet et lite notat som forklarer dette slik at de fleste kan henge med. Han gir dessuten forklaringer på alle faguttrykk, og gir kilder som er detaljerte og faglige nok for enhver biolog, fysiker og medisiner – om de vil bruke litt tid på å sette seg inn i dem. Dessverre for de fleste nordmenn, er disse kildene stort sett er på tysk.
Siden jeg for evigheter siden hadde tysk på skolen og seinere gikk et år på tysk skole der vi hadde Göethes “Faust”, Del 2, som pensum, tar jeg meg fram i slike tekster. Derfor har jeg etter tips fra tyske fagforbindelser oversatt det 10-siders notatet som Georg Vor har skrevet. Du laster det ned ved å trykke på knappen under, eller åpner det i nettleseren ved å trykke på lenken i referansen lenger nede. Du kan spre det fritt.
Last ned G. Vor: «Og likevel ioniserer den …»
Einar Flydal, den 24. juni 2023
PDF-versjon av denne bloggposten, uten notatet: EFlydal-20230624-Forklaringen-som-ogsa-radiofysikerne-forstar-pa-hvordan-straletaka-skader.pdf
Referanse
Georg Vor: “Og likevel ioniserer den …”, notat, 10 sider (2023)
Last ned G. Vor: «Og likevel ioniserer den …»
Tysk originaltekst: Georg Vor: «Und sie ionisiert doch…», publisert 01.09.2020 og revidert den 02.04.2023, https://www.elektro-sensibel.de/downl_count.php?ID=150.
Skadelige myter
Av Kari Elisabet Svare - 26. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/skadelige-myter/
Enhver epoke domineres av menneskeskapte myter og selvfølgelige sannheter. I vår tid tror homo sapiens at de er naturens hersker. At penger er alt og økonomisk vekst et ubetinget, ultimalt mål. At fattigdom og rikdom beror på reelle ressurser. At krig fører til fred. At kun offisielt stemplede terrorister terroriserer verden. At å leve er lettvint i en teknologisert verden. At folk med politisk erfaring egner seg best til å forvalte ethvert samfunnsområde samt foreta beslutninger på vegne av flertallet.
Selve Norges styringsform hviler på usant grunnlag
Flertallet lever i forestillingen om at Norge er et selvstendig demokrati. Hvorvidt har vi råderett økonomisk, militært, helsemessig med mer? Vi kan ikke påvirke med en stemmeseddel hvert 4. år når nærmere 15.000 rettsakter binder oss til EØS. Direktiv for direktiv har Norge blitt omdannet til en lydstat. Avtale for avtale. At kraftproduksjonen er ute av norske hender åpenbares via uforutsigbare strømregninger. Avhendighetens fulle effekt kan treffe oss med kanoneffekt. Vi har flere konsekvenser i vente, men vil vi gjennomskue dem? Og hvordan hakker vi hull på myter som ikke tjener oss?
Et demokrati gjenkjennes ved at folkeviljen avspeiles i politiske handlinger. Er det folkets vilje at klasseskillene vokser og fattigdommen øker? Vil vi ha krig? Hvis ikke er det ugreit med ypping. Mener vi det er klokt å oppvise militær styrke, som å tillate at den flytende krigsbasen Gerald R. Ford la til kai i Tromsø? For å delta i krigsøvelsen «Arctic Challenge Exercise, der 14 land og 150 jagerfly deltok? Neste avskrekkingsdemonstrasjon er allerede i gang: «Air Defender 2023 der 25 land deltar med 250 krigsfly samt 100 fra USA. Hvordan kan det dempe livsfarlige spenninger?
Forøvrig har landet vårt blitt brukt til amerikansk spionasje siden 1952. Nå har fremmede makter etablert fire militærbaser på norsk jord. USA er ikke Norge og dermed fremmed. Den 1. juni informerte NRK om at stormakta vil åpne et diplomatisk kontor/ambassade i Tromsø, som under den kalde krigen.
Myten om fredsvilje snubler i hets og hat
Troa på at vi bor i en fredsnasjon, som seriøst følger opp klima- og miljømål og ivaretar sikkerhet og framtid, er direkte bedragersk. Fredsnasjoner bedriver hverken kald, varm eller fordekt krig. Ei heller beriker de seg på produksjon av drapsmateriell. Nettopp nå lar mange seg forskrekke over at prideterroren i fjor kunne vært unngått og to liv spart. Hva med forferdelighetene i Ukraina? Ville vi valgt fred hvis valget sto mellom krig eller et nei til ukrainsk NATO-medlemskap? Og hadde NRK gitt like mange «russerkjennere» taletid? Såkalte eksperter, som nører opp under allment russerhat.
Ønsker vi å ha Kina som fiende?
Myten om at USA er verdens dominante stormakt, rakner. Hvor farlig er det å velge side i ei tid da verdens maktsenter forflyttes. USA tåler ikke at Kina er i ferd med å overta rollen som ledende økonomi. Vil vi virkelig gå med i nok en krig fordi kineserne overgår amerikanerne finansielt? Kinas myndigheter sendte ei melding til NATOs utenriksmøte i Oslo 31. mai-1. juni. De vil ha seg frabedt at militæralliansen til stadighet omtaler dem som en trussel.
Taiwanstredet er trangt. Økt gjennomfart av amerikanske og allierte marinefartøy «setter freden og stabiliteten i fare», advarer Kinas utenriksdepartement. I januar erklærte USA at de vil bygge baser nord i Filippinene for raskt å kunne sende tropper til Taiwan. Dessuten lovet de Japan å utvide militærkapasiteten der for å kunne gripe inn nordfra i tilfelle Kina tar Taiwan med makt. Dette til tross for at øya ikke er en selvstendig stat, men offisielt tilhører Kina.
USA har ikke verdens befolkning med seg. En studie fra European Council on Foreign Realations viser at gjennomsnittlig 23 prosent av innbyggerne i 11 europeiske land ønsker å ta USAs side i dagens stormaktskonflikt mot Kina, mens 62 prosent velger nøytralitet. Norge er ikke med i meningsmålingen, men Sverige viser størst vilje til fiendskap. Blant tyskerne derimot er krigsentusiasmen minimal. Det samme gjelder Italia og Ungarn. Dessverre er det politiker- og ikke folkemakt som teller.
Suverenitet, nei takk
I andre verdensdeler er støtten til Nord-Amerika kontra Kina godt som fraværende. Som jeg tidligere har omtalt ønsker et flertall av verdens land å befri seg fra USAs dollaregime og overstyring. Både Sør-Amerika og Afrika har gjenopptatt arbeidet med å etablere egne, felles betalingsmidler. Gaddafi hadde planer om å innføre en pan-afrikansk valuta. Dette truet dollarveldet, og «Den gale Hunden» måtte stoppes.
På et toppmøte den 30. mai møttes 13 søramerikanske presidenter for å diskutere videre samarbeid, felles interesser, verdier og visjoner samt uavhengighet, suverenitet, fred og velferd for sine folk. Cuba og Venezuela, er blant land som har vært utsatt for langvarige sanksjoner. Disse er blitt strammet til underveis. Ikke på grunn av kriminelle handlinger, men manglende lydhørhet. Effekten har ikke gitt ønsket effekt, uten at metoden av den grunn er avskaffet.
Straffetiltak mot Russland begrunnes med brudd på folkeretten. Den 8. mai la EU-kommisjonen fram forslag til utvidet boikott. I tillegg ønsker EU å sanksjonere sju kinesiske selskap, som de anklager for å selge utstyr Russland kan bruke til krigføring. Uansett bevis kommer norske myndigheter til å legge seg langflate.
Hyklersk om økonomisk straff
På G-7 møtet i Hiroshima i mai utarbeidet G7-lederne en «felles respons» på det de kaller Kinas «økonomiske tvang», men ignorerer sanksjonene de selv holder i hevd. Beslutningen ble gjort på åstedet for verdens verste krigsforbrytelse noen sinne. Japanerne var i ferd med å kapitulere da atombombene ble sluppet. Den bestialske handlingen var med andre ord helt unødig.
Her hjemme snakker vi lite om hvordan økonomiske straffetiltak rammer Europa og oss selv. Nylig kom Ukraina med sin egen sanksjonsliste og krav om boikott av Freia: «Et lille stykke Norge», en norsk merkevare laget av nasjonale råvarer i en norsk bedrift som ikke betaler skatt til Russland. Flere aktører kastet seg på i blind solidaritet, uten å tenke. Tiltaket kunne ikke skadet russerne, kun fratatt noen hundre fabrikkarbeidere jobben.
Freia er eid av Mondelez, som har virksomheter i Russland. Blant aksjeeierne finnes Oljefondet, men de største eierne er kyniske forvaltningsfond som Black Rock, Vanguard og State Street, aktører med mer makt enn noen burde ha. Ideelt sett skulle vi boikottet «bakmennene», men da ville en mengde varer og tjenester forsvunnet fra hyller og nett, deriblant flere norske aviser.
Klima-og miljøpolitikken er kastet til rovdyrkapitalister
Offshore Norge vil avlive myten om at det tar 16 år fra boring til lønnsom drift. Nye funn kan gi betydelige energileveranser mye raskere hevder en av sjefsøkonomene. Det advares sterkt mot å gi etter for krav om redusert leting. Oljeproduksjonen skal fortsette langt over grensa for dato netto null, hvis profitører får bestemme. Hovedformålet er å sikre at Europa aldri blir mer blir avhengig av russisk gass, sa de. Dermed slapp intensjonene ut av sekken. Det handler om stormaktspolitiske spill, ikke klimahensyn.detcer
Vanlige folk oppfordres til å redde klimaet ved å spise mindre rødt kjøtt. Myndighetene sier ingenting om hvorvidt det betinger å prioritere norsk kjøttproduksjon og stanse utenlandsk import. Vi kan le, gråte eller rive oss i håret av fordummende forslag mens private finanshaier, som ikke vi bidra til felleskapets beste, slippes til med sine «grønne skifter» og sluser subsidier og inntjente milliarder inn bak vernede paradismurer.
Og krigsøvelsene står i kø. «Klimaforkjemperne» på Tinget bryr seg døyten om jagere, som forbrenner vanvittig med kroner og fossilt brensel. De folkevalgte kan beviselig ikke løse klimakrisa, men påstår fortsatt at det kan de. Selv om de har brukt 50 år på ikke å gjøre det.
Hva med den norske krona?
Verdien på kronene våre synker farlig fort. Dermed blir alt dyrere, og de med minst sliter mer enn før. For litt siden kunne ikke politikerne ta av oljefondet. Da ville inflasjonen øke og alt bli verre. Nå øses milliardene atter ut, midler som lapper på og kamuflerer. Norske, svenske og danske kroner veksles ikke lenger i spanske vekslingskontorer. Dette skjedde uten forvarsel 1. juni. Bakgrunnen er visst at de skandinaviske bankene ikke kjøper valuta fra utlandet.
Ellers omsettes varer på børs i euro, så som norsk kraft. Strømregningene til husholdninger og næringsliv vil øke ytterligere i pris på grunn av lav kronekurs. Nå må vi gange med 12 der vi før ganget med 10.
IMF, Det internasjonale pengefondet, har rådet Norge til ytterligere renteheving ble det sagt på NRK. I hvilken grad styrer de norsk økonomi? Det er dem som mener vi burde bygge norsk valuta på reelle verdier, selge dollar og kjøpe gull.
«Moskva handlet så mye gull i juli at Russland nå har en større gullbeholdning enn Kina. Putin sitter dermed på verdens femte største gullreserve med over 2170 tonn gull», skrev Aftenposten i 2018. Putin er en strateg og var tidlig ute.For tida kjøper Kina opp tonnevis med edelt metall. Jeg er ingen økonom, men synes det lyder klokt.
Skjulte agendaer
Er vi i ferd med å fordekt å dyttes inn i EU-folden? Hvis krona brått skal byttes mot euro, bør vi være på vakt. Og om «One Health»-programmet blir lansert som redning for vår kriseramma klode, er det grunn til å slå alarm. Denne WHO-planen omfatter medisin, mat og landbruk, kommunikasjon, økonomi, sivilsamfunn, global handel og forretningsdrift, forskning, sykdommer, mental helse, arealbruk, sykdomsovervåking m.m. Vi må ikke avgi retten til å overstyre det hele, men kjempe imot
Vi kjenner til fulle forskjell på ødeleggelse og oppbygging, hva som gir liv og hva som bryter ned. Men utviklingen i verden gir ikke uttrykk for det vi vet. Er det mulig å knuse farlige myter, eller skal finansmektige foretak og krigerske allianser få ri os som marer? Om ikke politikerne innser sin tilkortkommenhet, hvordan kommer vi da ut av grep som skader?