Nyhetsbrev steigan.no 26.03.2023
De rike blir enda rikere – de fattige sulter
Pentagon: Nytt budsjett vil bidra til å forberede krig mot Kina
Sjølforsyning og beredskap – det kan ikke være bøndenes ansvar å sikre matproduksjon i Norge
Saksøker Norge for masseovervåking: – Handler om ytringsfrihet og personvern
I Moskva begravde Xi og Putin Pax Americana
Sjokkerende etter innsynsbegjæring i Australia
NATOs aggresjon mot Jugoslavia i 1999 var det globale vendepunktet
Glenn Diesen: Det ble skapt verdenshistorie denne uka
De rike blir enda rikere – de fattige sulter
Av skribent - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/de-rike-blir-enda-rikere-de-fattige-sulter/
I april 2022 rapporterte Oxfam om skremmende utsikter til at mer enn en kvart milliard mennesker havnet i ekstreme nivåer av fattigdom bare i 2022.
Av Colin Todhunter.
I januar 2021-rapporten ‘The Inequality Virus‘ uttalte Oxfam også at formuen til verdens milliardærer økte med 3,9 milliarder dollar mellom 18. mars og 31. desember 2020. Deres totale formue var da på 11,95 milliarder dollar, en økning på 50 prosent på bare 9,5 måneder.
I følge Oxfams analyse krevde 13 av de 15 IMF-låneprogrammene som ble forhandlet fram i løpet av det andre året av COVID-19 nye innstramninger som skatter på mat og drivstoff eller utgiftskutt som kan sette viktige offentlige tjenester i fare.
Oxfam og Development Finance International (DFI) avslørte også at 43 av 55 medlemsland i Den afrikanske union står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.
Verdens fattigste land skulle betale 43 milliarder dollar i gjeldsnedbetaling i 2022, som ellers kunne dekket kostnadene ved matimporten deres. Regjeringer over hele verden er nå i stor grad under kontroll av internasjonale kreditorer etter at COVID-politikken resulterte i (bevisst) utløsning av en global gjeldskrise på flere billioner dollar.
I mellomtiden rapporterer olje- og gassgiganter om rekordstor fortjeneste.
Det er det samme for verdens største agrobusinesselskaper. De har tjent mer siden 2020 enn beløpet som FN anslår kan dekke de grunnleggende behovene til verdens mest sårbare.
En rapport fra februar 2023 av Greenpeace International – Food Injustice 2020-2022 – avslører voldsom profittøkning i en tid da krig og nedstengninger har bidratt til matusikkerhet over hele verden.
Tjue selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene utbetalte 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte til verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.
Davi Martins, forkjemper i Greenpeace International, sier at vi er vitne til en enorm overføring av rikdom til noen få rike familier som eier det globale matsystemet. Dette i en tid hvor flertallet av verdens befolkning sliter med å få endene til å møtes.
Martins sier:
«Disse 20 selskapene kan bokstavelig talt redde verdens 230 millioner mest sårbare mennesker og ha milliarder av profitt til overs i. Å betale mer til aksjonærer i noen få matvareselskaper er rett og slett opprørende og umoralsk.»
Rapporten dekker perioden 2020-2022 da covid-politikken var i kraft og krigen i Ukraina hadde begynt, og så på fortjenesten til 20 av de største agrobusinesselskapene og hvor mange mennesker som har blitt påvirket av matusikkerhet samt den ekstreme økningen i matvarepriser over hele kloden.
Disse ‘sultprofitørene’ utnyttet kriser for å oppnå groteske fortjenester. De kastet millioner ut i sult mens de strammet grepet om det globale matsystemet. Et av de nevnte firmaene er Cargill – eid av 14 milliardærer.
Krig og en «Hurricane of Hunger» – Transforming Food Systems
Sammen med Archer-Daniels Midland, Bunge og Dreyfus kontrollerer Cargill mer enn 70 % av verdens kornhandel. Ingen av disse firmaene er forpliktet til å avsløre hva de vet om globale markeder, inkludert deres egne kornlagre.
Tabellen nedenfor fra Greenpeace International-rapporten viser de 20 firmaene som er inkludert i studien.
Greenpeace fant ut at mangel på åpenhet rundt de sanne mengder korn i lagring etter Russlands invasjon av Ukraina var en nøkkelfaktor som fremmet spekulasjoner på matmarkeder og høye priser.
Bortsett fra å manipulere markeder og priser, gir disse selskapene også næring til matusikkerhet ved å presse småskalabønder og lokale produsenter ut av systemet. Småbønder metter faktisk det meste av verden, i motsetning til den typen industrielle landbruksbedrifter som global agrobusiness betjener (og noen ganger eier).
Globale agrobusinesselskaper blir aldri lei av å fortelle beslutningstakere at det de gjør er avgjørende for å brødfø verden og sikre matsikkerhet. Men det motsatte er sant.
De skaper eller bidrar til sult, sykdom og underernæring, fortrenger bygdesamfunn, ødelegger småbrukslandbruk, plasserer bønder på frø- og kjemiske tredemøller og ødelegger og forurenser økosystemer.
Bortsett fra å uthule eller kidnappe nøkkelinstitusjoner for å utføre agendaen deres, styrker og utvider de sine egne globale forsyningskjeder og ødelegger urfolks produksjonssystemer når de gjør det). For innsikt i disse spørsmålene, se ‘ Food, Dependency and Dispossession: Resisting the New World Order’ på nettstedet til Center for Research on Globalization (CRG) ).
For å forhindre profittjag i en slik stor skala og redusere sårbarheten til matforsyning og produksjon overfor sjokk (krig, energimangel osv.), er det nødvendig med et desentralisert matsystem basert på korte forsyningskjeder. Dette vil være basert på prinsippene om lokalisering og styrking av småbruket. Hva dette betyr er suverene matsamfunn der lokalbefolkningen tar eierskap til frø, land og vann («allmenningen») og styrer hva som produseres og hvordan det produseres.
Regjeringer og beslutningstakere må handle nå for å beskytte folk mot overgrep utført av gigantiske agrobusinesselskaper. Greenpeace argumenterer for at uten å regulere og løsne grepet om bedriftskontroll på det globale matsystemet, vil dagens ulikheter bare bli ytterligere forsterket. De legger til at vi må endre matsystemet – å unnlate å gjøre det vil koste millioner av flere liv.
Greenpeace-rapporten legger ytterligere vekt på oppfordringer til regjeringer på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå om å få slutt på de multinasjonale selskapenes kontroll og monopol i matsystemet. Greenpeace går inn for en internasjonal handelsorden basert på samarbeid og menneskerettigheter i stedet for konkurranse og tvang.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her
Bellies of the Rich Swell Further on the Back of Hunger
Pentagon: Nytt budsjett vil bidra til å forberede krig mot Kina
Av Dave DeCamp - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/pentagon-nytt-budsjett-vil-bidra-til-a-forberede-krig-mot-kina/
General Milley, som er sjef for Joint Chiefs of Staff, sier at budsjettet er ment å forhindre krig, men «forbereder oss til å utkjempe den om nødvendig».
Av Dave DeCamp, Anti-War, 23. mars 2023.
Forsvarsminister Lloyd Austin og styreleder for Joint Chiefs of Staff General Mark Milley sa til kongressen på en høring torsdag at Pentagons budsjettforespørsel for 2024 vil hjelpe landet med å forberede seg på en framtidig krig mot Kina.
Milley insisterte på at Pentagons enorme budsjettforespørsel på 842 milliarder dollar er ment som avskrekking mot krig, men sa at det også vil forberede det amerikanske militæret til å utkjempe en. Han sa til House Appropriations-underutvalget for forsvar at det å avskrekke og forberede seg på en konflikt «er usedvanlig dyrt, men det er ikke så dyrt som å kjempe en krig. Og dette budsjettet forhindrer krig og forbereder oss til å utkjempe den om nødvendig.»
Pentagon identifiserte Kina som den «mest omfattende og alvorlige utfordringen til USAs nasjonale sikkerhetsstrategi» i den nasjonale forsvarsstrategien for 2022, og i det siste har amerikanske militærledere snakket mer eksplisitt om hvordan de forbereder seg på en direkte krig mot Kina til tross for fare for atomkrig. President Biden har også lovet å forsvare Taiwan i tilfelle et kinesisk angrep.
Milley sa at Kinas handlinger «beveger seg nedover veien mot konfrontasjon og potensiell konflikt med naboene og muligens USA,» og gjenspeilte lignende advarsler fra kinesiske tjenestemenn.
Kinas utenriksminister Qin Gang advarte tidligere denne måneden om at hvis USA ikke endrer kurs på sin militære oppbygging i Asia-Stillehavet og annen politikk rettet mot Kina, vil det føre til «konflikt og konfrontasjon». Pentagons budsjettforespørsel vil ytterligere utvide USAs militære fotavtrykk i regionen ved å finansiere en oppbyggingsplan kjent som Pacific Deterrence Initiative.
«Dette budsjettet inkluderer en økning på 40 prosent i forhold til fjorårets for Pacific Deterrence Initiative til rekordhøye 9,1 milliarder dollar,» sa Austin under høringen. «Det vil finansiere en sterkere styrkeposisjon, bedre forsvar for Hawaii og Guam, og dypere samarbeid med våre allierte og partnere.»
For Kina-hauker i Kongressen er ikke det Pentagon har bedt om å bruke i 2024 nok. Inkludert finansiering til andre byråer, beløper president Bidens militære utgiftsforespørsel til 886,4 milliarder dollar. Kongressen forventes å legge til flere titalls milliarder som den gjorde med Bidens forespørsler fra 2022 og 2023.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Anti-War.
Pentagon Leaders Say New Budget Will Help Prepare for War With China
Les også: Pentagon-finansiert tenketank simulerer krig med Kina på NBC
USA forbereder seg allerede på sin neste krig: mot Kina
Sjølforsyning og beredskap – det kan ikke være bøndenes ansvar å sikre matproduksjon i Norge
Av Romy Rohmann - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/sjolforsyning-og-beredskap-det-kan-ikke-vaere-bondenes-ansvar-a-sikre-matproduksjon-i-norge/
Altfor lenge har det vært drevet en landbrukspolitikk i Norge som har resultert i nedleggelser og avvikling av gårdsbruk. Nå sier Norges Bonde- og Småbrukarlag at nok er nok og stiller tydelige krav.
Av Romy Rohmann.
Jeg har tidligere stilt spørsmålet på Steigan.no: Vil regjeringa egentlig ha bønder i Norge? Jeg har skrevet om dette i flere andre artikler her tidligere og pekt på den manglende viljen til å satse på økt sjølforsyning og matberedskap. Dette på tross at dagens regjering i regjeringserklæringa har kommet med lovnader om nettopp dette.
Når angrepene på landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke gå rundt å tro det er tilfeldig lenger. Nå er det kanskje på tide å begynne og tenke at det faktisk er slik at myndighetene mener at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.
Bønder i Norge avvikler og legger ned, nye regler og forordninger begrunnet med det «grønne skiftet» gjør det økonomisk umulig å investere og drive videre.
Prisen på matvarer er steget for forbrukeren, men bøndene har ikke sett noe av denne inntektsveksten.
Ser vi for eksempel på Norgesgruppens resultat for 2022 ble det 3,3 milliarder kroner før skatt. Norgesgruppen eier blant annet Kiwi, Meny, Joker, Spar og grossistselskapet ASKO.
Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik fått fordoblet bonusen sin på fem år. Dagens Næringsliv skriver at Hollevik fikk over 16 millioner kroner i samlet godtgjørelse i fjor.
Det var også fire andre konserndirektører i Norgesgruppen som bonuser på mellom én og 2,4 millioner kroner i fjor.
Da er det helt uhørt at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal også dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Fylkeslederne i NBS har nylig vært samlet og kom blant annet med denne uttalelsen:
Uttalelse fra fylkeslederne i NBS:
Skal norske bønder kunne produsere trygg og sunn mat i framtida, og samtidig fortsatt bidra med beredskap, bosetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark, må inntekta i jordbruket opp. Fylkeslederne i NBS krever derfor 200 000 kr i inntektsløft i jordbruksforhandlingene denne våren.
Norske bønder kan, og vil, produsere trygg og sunn mat med svært høye standarder for dyrevelferd og miljø. Samtidig som bruken av medisiner og plantevernmidler er blant verdens laveste.
Landbruket kan også bidra med matsikkerhet, beredskap, bosetting, sysselsetting og bærekraftig forvaltning av jordbruksareal, kulturlandskap og utmark.
Forutsetningen for at landbruket skal være i stand til å fylle disse samfunnskritiske rollene er at bøndene har inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.
Det regjeringsoppnevnte Grytten-utvalget har slått fast at medianinntekta i landbruket er 212 000 kroner pr årsverk. Dette skal dekke kostnader til bygninger og utstyr i tillegg til inntekt til bonden.
Alle skjønner at et slikt inntektsnivå, over tid, vil føre til en avvikling av landbruk som næring!
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil, på bakgrunn av det tallmaterialet Grytten-utvalget har lagt fram og på bakgrunn av flere tidligere stortingsvedtak, samt regjeringas lovnader i Hurdalsplattformen, kreve at regjeringa legger fram en tidfesta plan for inntektsjamstilling.
Viljen til inntektsutjevning må bekreftes med en jordbruksavtale som innebærer et reelt inntektsløft ved årets forhandlinger på 200 000 kroner per årsverk. I tillegg må kostnadsveksten kompenseres. Nye offentlige krav til landbruket kan ikke godkjennes uten at de fullfinansieres.
Kravet innebærer et inntektsløft på 108 kr/t til totalt 149 kr/t, som betyr at norske bønder fremdeles vil ligge under minste timelønn for fast ansatte faglærte i jordbruket i Norge.
Saksøker Norge for masseovervåking: – Handler om ytringsfrihet og personvern
Av red. PSt - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/saksoker-norge-for-masseovervaking-handler-om-ytringsfrihet-og-personvern/
Den norske hovedeieren av Schibsted-konsernet vil saksøke staten for planlagt masseovervåking av norske borgere.
Stiftelsen Tinius mener loven, som vil føre til overvåking av befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester, er i strid med loven.
De vil derfor nå saksøke staten.
15 års lagring
Stiftelsen Tinius vil domstolsprøve de delene av loven som vil tillate etterretningstjenesten å overvåke store deler av befolkningens daglige bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.
Det samme gjelder lovendringen som vil gi PST adgang til å registrere og lagre i inntil 15 år alt hva folk publiserer på internett.
Begge lovendringene må også sees på i kombinasjon, opplyser Stiftelsen i en pressemelding fredag.
Disse lovendringene utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
– Stiftelsens formål er blant annet å sikre rammebetingelser for de frie mediene. Vi frykter at denne loven uthuler ytringsfriheten og undergraver kildevernet – og derfor vanskeliggjør pressens arbeid, sier styreleder i Stiftelsen Tinius, Ole Jacob Sunde.
Han understreker at stiftelsen forstår behovet for å trygge landet med digitale verktøy og mot digitale angrep. Sunde påpeker likevel at disse lovendringene er så hardt kritisert fra så mange hold, og at de derfor bør etterprøves rettslig.
– Også i den digitale tid må vi følge menneskerettighetene. Det er derfor vi ønsker å teste loven, slik mange har uttrykt ønske om, sier han.
Stiftelsen Tinius viser til høringsrundene og debatten i etterkant, der pressens organisasjoner er blant dem som har reagert negativt:
Norsk Presseforbund mener at den tilrettelagte innhentingen, lagring og søk som loven legger opp til «er så problematisk opp mot ytringsfriheten og kildevernet, at det ikke bør vedtas».
Norsk Redaktørforening hevder at loven innebærer innføring av «et overvåkingsregime av en karakter vi aldri har sett maken til».
Norsk Journalistlag har påpekt at loven er i strid EMK artikkel 10 sitt vern av anonyme kilder.
Stiftelsen Tinius viser videre til at også uavhengige juridiske og teknologiske fagmiljøer, som Datatilsynet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Advokatforeningen, Tekna med flere har uttrykt at disse tiltakene går uforholdsmessig langt og mangler nødvendige begrensninger og uavhengige kontrollmekanismer.
Total overvåking av nordmenn i løpet av 2023
Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste får full frihet til å samle og lagre alt av informasjon om deg. Privatlivets fred er historie, staten ser alt du gjør, skriver Terje Alnes.
Det blir nærmest parodisk når det politiske Norge, og deres allierte i de dominerende NATO-mediene, i lang tid har skremt oss med at kineserne overvåker oss gjennom TikTok-appen og værballonger ute av kurs. Vil du se hvordan en ekte overvåkingsstat ser ut slipper du å lete på den andre siden av jorda, i løpet av året vil alle nordmenn bo i en.
Aldri tidligere har staten hatt mulighet til å kartlegge og overvåke oss som nå, og Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har ikke lenger hemninger. De nye tiltakene sikrer en total overvåking av alle nordmenn.
Ifølge Bergens Tidende er disse jerngrepene vedtatt eller vil bli vedtatt innen kort tid:
– Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
– I mars er det ventet at Stortinget vil vedta at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
– Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
– Alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser og opplysninger om abonnenter i 12 måneder og gjøre disse tilgjengelige for politiet.
Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.
– direktør Line Coll i Datatilsynet
Innføringa av den totale overvåkingsstaten er det storkoalisjonen i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet som sikrer, med Senterpartiet på slep.
FRP og Venstre mener at «det er en fundamental logisk brist i at vi som samfunn vil få mer trygghet ved å gi fra oss helt grunnleggende individuelle friheter.»
Rødt og SV er imot lovforslaget, men vi kan ikke se at dette har utløst noe stort utadvendt engasjement fra partienes side.
Det ble altså Tinius-stiftelsen som skulle stille seg i spissen for kampen mot det totale overvåkingssamfunnet.
I Moskva begravde Xi og Putin Pax Americana
Av Pepe Escobar - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/i-moskva-begravde-xi-og-putin-pax-americana/
I Moskva denne uka avslørte de kinesiske og russiske lederne sin felles forpliktelse til å redesigne den globale orden, et foretak som «man ikke har sett på 100 år».
Av Pepe Escobar, 22. mars 2023
Det som nettopp har funnet sted i Moskva er intet mindre enn et nytt Jalta, som forøvrig ligger på Krim. Men i motsetning til det betydningsfulle møtet mellom USAs president Franklin Roosevelt, den sovjetiske lederen Joseph Stalin og den britiske statsministeren Winston Churchill på Sovjetunionens Krim i 1945, er dette første gang på kanskje fem århundrer at ingen politisk leder fra vest setter den globale dagsorden.
Det er Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin som nå driver det multilaterale, multipolare showet. Vestlige eksepsjonalister kan bruke sine gråtekonerutiner så mye de vil: ingenting vil endre den spektakulære optikken og den underliggende substansen i denne verdensordenen som er under utvikling, spesielt for det globale sør.
Hva Xi og Putin har tenkt å gjøre ble forklart i detalj før toppmøtet deres, i to Op-Eds skrevet av presidentene selv. Som en svært synkronisert russisk ballett, ble Putins visjon lagt ut i Folkets dagblad i Kina, med fokus på et «fremtidsrettet partnerskap», mens Xis ble publisert i Russian Gazette og RIA Novosti, med fokus på et nytt kapittel i samarbeid og felles utvikling.
Helt fra starten av toppmøtet drev talene til både Xi og Putin NATO-publikummet inn i et hysterisk vanvidd av sinne og misunnelse: Det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova fanget perfekt stemningen da hun bemerket at vesten «skummet om munnen». .»
Forsiden til Russian Gazette på mandag var ikonisk: Putin turnerte nazifrie Mariupol, småprater med innbyggere, side om side med Xis kronikk. Det var, i et nøtteskall, Moskvas kortfattede svar på Washingtons MQ-9 Reaper-stunt og den internasjonale straffedomstolens (ICC) kengurudomstoler. «Skum om munnen» så mye du vil; NATO er i ferd med å bli grundig ydmyket i Ukraina.
Under deres første «uformelle» møte snakket Xi og Putin i ikke mindre enn fire og en halv time. På slutten eskorterte Putin personlig Xi til limousinen hans. Denne samtalen var den virkelige saken: kartlegging av multipolaritetslinjene – som starter med en løsning for Ukraina.
Forutsigbart nok var det svært få lekkasjer fra sherpaene, men det var ganske betydelige lekkasjer på deres «dybdeutveksling» i Ukraina. Putin understreket høflig at han respekterer Kinas posisjon – uttrykt i Beijings 12-punkts konfliktløsningsplan, som har blitt fullstendig avvist av Washington. Men den russiske posisjonen forblir jernkledd: demilitarisering, ukrainsk nøytralitet og fastslåing av nye fakta på bakken.
Les: Kinas forslag til løsning på krisa i Ukraina
Parallelt utelukket det russiske utenriksdepartementet fullstendig en rolle for USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland i fremtidige Ukraina-forhandlinger: de anses ikke som nøytrale meklere.
Et multipolart lappeteppe
Dagen etter handlet alt om forretninger: alt fra energi og «militærteknisk» samarbeid til å forbedre effektiviteten til handels- og økonomiske korridorer som går gjennom Eurasia.
Russland rangerer allerede som den fremste naturgassleverandøren til Kina – og overgår Turkmenistan og Qatar – det meste via den 3000 km lange Power of Siberia-rørledningen som går fra Sibir til Kinas nordøstlige Heilongjiang-provins, lansert i desember 2019. Forhandlinger om Power of Siberia II rørledningen via Mongolia går raskt fremover.
Kinesisk-russisk samarbeid innen høyteknologi vil gå gjennom taket: 79 prosjekter til over 165 milliarder dollar. Alt fra flytende naturgass (LNG) til flykonstruksjon, maskinverktøykonstruksjon, romforskning, agroindustri og oppgraderte økonomiske korridorer.
Den kinesiske presidenten sa eksplisitt at han ønsker å knytte New Silk Road-prosjektene til Eurasia Economic Union (EAEU). Denne BRI-EAEU-interpolasjonen er en naturlig evolusjon. Kina har allerede signert en økonomisk samarbeidsavtale med EAEU. Den russiske makroøkonomiske uber-strategen Sergey Glazyevs ideer bærer endelig frukter.
Og sist, men ikke minst, vil det være et nytt driv mot gjensidige oppgjør i nasjonale valutaer – og mellom Asia og Afrika og Latin-Amerika. For alle praktiske formål støttet Putin rollen til den kinesiske yuanen som den nye handelsvalutaen mens de komplekse diskusjonene om en ny reservevaluta støttet av gull og/eller råvarer fortsetter.
Denne felles økonomiske/forretningsoffensiven knytter seg til den samordnede Russland-Kina diplomatiske offensiven for å omskape store deler av Vest-Asia og Afrika.
Kinesisk diplomati fungerer som matryoshka (russiske stabledukker) når det gjelder å levere subtile meldinger. Det er langt fra tilfeldig at Xis reise til Moskva nøyaktig sammenfaller med 20-årsjubileet for den amerikanske «Shock and Awe» (sjokk og ærefrykt, o.a.) og den ulovlige invasjonen, okkupasjonen og ødeleggelsen av Irak.
Parallelt ankom over 40 delegasjoner fra Afrika Moskva dagen før Xi for å delta i en parlamentarisk konferanse «Russland-Afrika i den multipolare verden» – en oppkjøring til det andre toppmøtet mellom Russland og Afrika neste juli.
Les: Vladimir Putins erklæring til de afrikanske lederne
Området rundt Dumaen så ut akkurat som de gamle ikke-allierte dagene da det meste av Afrika hadde svært tette antiimperialistiske forbindelser med Sovjetunionen.
Putin valgte akkurat dette øyeblikket for å avskrive mer enn 20 milliarder dollar i afrikansk gjeld.
I Vest-Asia opptrer Russland-Kina totalt synkronisert. Saudi-Iran-tilnærmingen ble faktisk satt i gang av Russland i Bagdad og Oman: det var disse forhandlingene som førte til signeringen av avtalen i Beijing. Moskva koordinerer også tilnærmingsdiskusjonene mellom Syria og Tyrkia. Russisk diplomati med Iran – nå under strategisk partnerskap – holdes på et eget spor.
Diplomatiske kilder bekrefter at kinesisk etterretning, via egne undersøkelser, nå er fullt forsikret om Putins enorme popularitet over hele Russland, og til og med innenfor landets politiske eliter. Det betyr at konspirasjoner av typen regimeskifte er uaktuelt. Dette var grunnleggende for Xis og Zhongnanhais (Kinas sentrale hovedkvarter for parti- og statstjenestemenn) beslutning om å «satse» på Putin som en pålitelig partner i de kommende årene, med tanke på at han kan stille opp og vinne det neste presidentvalget. Kina handler alltid om kontinuitet.
Så Xi-Putin-toppmøtet beseglet definitivt Kina-Russland som omfattende strategiske partnere på lang sikt, forpliktet til å utvikle seriøs geopolitisk og geoøkonomisk konkurranse med synkende vestlige hegemoner.
Dette er den nye verdenen som ble født i Moskva denne uka. Putin definerte det tidligere som en ny anti-kolonial politikk. Det er nå lagt ut som et multipolart lappeteppe. Det er ingen vei tilbake når det gjelder rivingen av restene av Pax Americana.
«Endringer som ikke har skjedd på 100 år»
I Before European Hegemony: The World System AD 1250-1350 bygde Janet Abu-Lughod en nøye konstruert fortelling som viser den rådende multipolare ordenen da Vesten «sakket etter ‘Orienten’.» Seinere «dro Vesten seg bare foran fordi» Orienten midlertidig var i uorden.»
Vi kan være vitner til et tilsvarende historisk skifte som er i ferd med å oppstå, med en gjenoppliving av konfusianismen (respekt for autoritet, vekt på sosial harmoni), likevekten som er iboende i Tao, og den åndelige kraften til østlig ortodoksi. Dette er virkelig en sivilisasjonskamp.
Moskva, som endelig ønsket velkommen til vårens første solfylte dager, ga denne uka en livaktig illustrasjon av «uker der tiår skjer» sammenlignet med «tiår der ingenting skjer».
De to presidentene tok farvel på en betegnede måte.
Xi: «Nå er det endringer som ikke har skjedd på 100 år. Når vi er sammen, driver vi disse endringene.»
Putin: «Jeg er enig.»
Xi: «Vær forsiktig, kjære venn.»
Putin: «Ha en trygg reise.»
Her er en ny dag som gryr, fra landene til den oppstående solas land til de eurasiske steppene.
Denne artikkelen ble først publisert i The Cradle:
In Moscow, Xi and Putin bury Pax Americana
Sjokkerende etter innsynsbegjæring i Australia
Av Kjetil Tveit - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/sjokkerende-etter-innsynsbegjaering-i-australia/
Nylig offentliggjort dokument viser nå at myndighetene visste vaksinen satte seg i kritiske organer som ovarier, hjerte, hjernen med flere. Faktisk.no karakterdrepte norsk biolog da hun advarte i 2021.
Av Kjetil Tveit, 25. mars 2023
Hemmelig evalueringsrapport fra Pfizer january 2021 i forbindelse med godkjenning av mRNA-vaksinen er nå løslatt etter rettskjennelse fra innsynsbegjæring i Australia. Den ligger på Australske myndigheters egne sider, og er offentlig dokument som hele verden nå får kjennskap til.
Dr John Campbell har hele tiden manøvrert med pinlig nøyaktighet, og ofte pratet litt i koder, eller med britisk ironisk “snert”, for å unngå å bli slettet fra YouTube. Men denne informasjonen er nå offentlig i hele verden etter insynsbegjæringen og han tar sjansen på å si det rett ut hva som står i rapporten.
Offisielt ble det fortalt at lipid-nano-kapslene (som inneholder DNA-koder) ble værende kun i deltamuskelen i armen der hvor man setter sprøyten.
“Offentligheten” var nøye med å holde fast ved denne versjonen.
Antageligvis fordi hvis vaksinen fører til at produksjon av de betennelsesfremmende spikeproteinene, gjennom de genetiske instruksene, blir produsert andre steder i kroppen, kan dette biologisk og mekanistisk forklare en rekke bivirkninger i de organene genkodene vandrer til.
Selve nanolipidkapslene som rommer mRNAet er også høyst eksperimentelle, og har vekket bekymring hos forskere.
Autoimmune reaksjoner mot eget vev er en annen bekymring fordi immunsystemet kan lære seg å angripe de cellene som spikeproteinet “siver ut fra”.
Dokumentet bekrefter at det oppnås et høyt nivå med nanolipidkapsler i blodet (plasma) mellom 1 og 4 timer etter dosen. Dette betyr at man har en såkalt systemisk distribusjon i kroppen, og ikke lokalt i deltamuskelen.
Setter seg i organer
Selv om blodet transporterer mRNA-kodene rundt i hele kroppen, er det visse organer som har mer “affinitet” enn andre og hvor det dermed samler seg opp en konsentrasjon av partiklene.
Dokumentet viser at organene med ekstra store konsentrasjoner er lever, binyrer, milt, og ovariene.
Ovariene inneholder alle eggcellene som en kvinne skal slippe gjennom livssyklusen. Hvis man ser statistikk som viser at færre barn blir født, flere spontanaborter eller misdannelser i tidsrelasjon til det globale vaksine-eksperimentet betyr dette ganske enkelt at man med vanlig moral burde mistenke at vaksinen kan være årsaken, undersøke dette nøye, samt være transparent med informasjonen.
Må ha visst
Pfizer sine data må nødvendigvis ha vært tilgjengelig for nasjonale godkjenningsorganer på tidspunktet da den ble godkjent. I så fall betyr det at Steinar Madsen som er direktør i legemiddelverket nødvendigvis kjente til ekstra stor ansamling i ovariene da han i juni 2021 sa at “Ingenting tilsier at menstruasjonsforstyrrelser har sammenheng med koronavaksinen”.
Det var jo ikke “ingenting” som tilsa det. Det fantes jo helt logisk potensiell forklaring.
Rapporten til pfizer gjorde funn også i livmor, hjertet, hjernen, ben, benmarg, øyer, nyrer, blære, tynntarm, tykktarm, lunger, fettvev, lymfer, bukspyttkjertel, skjoldbruskkjertel, thymus, hud, muskler m.fl.
Campbell finner det også spesielt kritisk at benmarg er rammet siden det er her blodceller blir produsert (potensielt økning av blodkreft?).
mRNA-kodene er designet til å instruere ribosomene i cellen til å produsere de såkalte spike-proteinene. Potensiell produksjon av disse i de nevnte organene, slik det er ment å gjøre i deltamuskelen ble ikke studert, eller forklart i rapporten.
Campbell poengterer at Pfizer her viser at de valgte å måle konsentrasjonen av mRNA i 48 timer da nivået hadde stabilisert seg på et høyt nivå, men å avslutte der.
Mange visste mer enn det mediene sa
I mai 2021 hadde jeg fått med meg en lekket japansk biodistribusjonsstudie som viste mye av det samme som den nå offentlige rapporten. Derfor stilte jeg meg samme spørsmål. Hvor lenge blir genkodene værende i vevet og hvor lenge produseres det spikeproteiner?
Jeg sendte spørsmålet til Pfizer Norge og som vist på bildet under bekreftet de at dette hadde de ikke testet.
I mai 2021 bekreftet Pfizer Norge til meg at de ikke hadde studier av sin egen vaksine på hvor lenge mRNA forblir i cellen eller hvor lenge spikeproteiner ble produsert. De bare “anntok” ut fra andre studier.
Biolog Runi Rogers advarte i en podcast juni 2021 om den lekkede japanske studien som viste at vaksinen blir fraktet systemisk rundt i kroppen og setter seg i organer der hvor de ikke er ønskelige.
Faktisk.no tok saken. Dr. Gunnveig Grødeland kjente ikke til dette, og professor Anne Spurkland mente det ikke ga mening.
Min kommentar til det er at hvis helsemyndighetene bruker litt mindre penger på å implementere koronapass i disse dager som skal tvinge oss til å ta flere doser, kan vi bruke besparelsen til å gi tilgang til internett til Grødeland og Spurkland slik at de kan få oppdatert kunnskap om vaksinen før de uttaler seg i faktasjekker.
Vi har sett økning i en rekke sykdommer, samt overdødelighet i aktuell tidsrelasjon til vaksineprogrammet, og vi kjenner nå flere mekanismer som kan forklare at det ikke er en tilfeldighet.
Samtidig vet vi at statistikk om vaksinen skjules, statistikk på totaldødelighet nedprioriteres, og beslutninger om økende masseovervåkning av befolkningen har blitt så hemmelig at de ikke kan snakke om det i Stortinget.
I et demokrati er det alltid folket som skal overvåke makten. Hvis makten forsøker seg med hemmelighold kastes de på dør, og andre med tillit slipper til.
Nå er vi på vei til et diktatur der det er omvendt. Vi får ikke vite hva de holder på med, men de skal vite alt om oss.
Samtidig ser det ut til at de holder på med noe hemmelig medisinsk snusk som er svært skadelig. Slik man gjerne gjør i et diktatur.
Nå kan vi gjøre noe med det. For vi vet med hundre prosent sikkerhet at myndighetene er kriminelle.
Det at de bryter grunnloven holder i lange baner isolert sett.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kjetil Tveit.
NATOs aggresjon mot Jugoslavia i 1999 var det globale vendepunktet
Av Pål Steigan - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/natos-aggresjon-mot-jugoslavia-i-1999-var-det-globale-vendepunktet/
NATOs angrep på Jugoslavia 24. mars 1999 ble utført i strid med folkerettens grunnleggende prinsipper, inkludert at den var et brudd på FN-pakten, og uten autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd (UNSC). Etter å ha fastslått at Jugoslavia ikke var en trussel mot noe NATO-medlemsland, brøt NATO-ledelsen likevel til og med sin egen grunnleggende pakt, mens NATOs medlemsland brøt sine egne grunnlover i den grad de handlet uten autorisasjon fra sine respektive parlamenter.
Dette skriver Rick Rozoff for Belgrade Forum for a World of Equals. Han skriver videre:
På NATOs høynivåkonferanse avholdt april 2000 fra 20. til 30. april i Bratislava, Slovakia, bekreftet amerikanske representanter eksplisitt overfor sine allierte og daværende kandidatallierte tre viktige motiver for «krigen mot Jugoslavia»: For det første å ta Kosovo ( og Metohija) fra Serbia og gjøre den til en egen, uavhengig stat; for det andre å gjøre den om til Balkanbasen for amerikanske tropper; og for det tredje å etablere en presedens for militære intervensjoner over hele verden uten å søke et mandat fra Sikkerhetsrådet.
Selv om det feilaktig ble presentert av NATO-massemedier som «humanitær intervensjon», var det faktisk en krig for NATOs og USAs geopolitisk ekspansjon mot øst, mot Russlands grenser. Den satte også presedens for annen aggresjon som fulgte – Afghanistan, Irak, Libya, Syria… Den umiddelbare etableringa av den store amerikanske militærbasen Fort Bondsteel, nær Urosevac, Kosovo og Metohija, var bare den første i en lang kjede av de nye amerikanske militærbasene som ble etablert i Sentral- og Øst-Europa i mellomtida – Bulgaria (3), Romania (3), Polen (flere og flere på vei). [Det er for tida amerikansk og NATO luft-, missilforsvar, infanteri, marine, cyberkrigføring, trening og andre baser og fasiliteter i Albania, Bulgaria, Estland, Georgia, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Slovakia blant nye NATO-medlemmer og kandidatnasjoner – RR.]
Dermed førte NATO ikke bare den første krigen på europeisk jord [siden andre verdenskrig], men ga samtidig ekstraordinær impuls til prosessen med intensiv militarisering av hele det europeiske kontinentet.
Krig i vår tid
Jeg deler Rick Rozoffs analyse av hva krigen mot Jugoslavia betydde. Den var epokegjørende og åpnet en Pandoras krukke av etterfølgende invasjoner, kriger og aggresjoner. Millioner av mennesker ble drept i disse krigene, og krigen mot Jugoslavia peker direkte mot vår egen tid. Den sprengte demningen og ble den første militære framrykkinga mot Russlands grenser. Det er en kynisk imperialistisk logikk i veien fra Jugoslaviakrigen til stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.
Jeg var sterkt engasjert i kampen mot Jugoslaviakrigen og vil hente fram igjen noe jeg skrev om den i Klassekampen 17. april 1999 for å vise sammenhengen fram til vår tid.
(Mellomtitlene er satt til nå.)
«Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble revet ned, for seinere å bli solgt bitvis med graffiti på av fortausselgerne ved Brandenburger-porten.» «Og det er ikke bare Jalta som ligger der i murpussen etter Berlinmuren. I ruinene av det Jugoslavia som ikke lenger finnes, ligger også en betydelig del av resultatene av den forrige imperialistiske krigen i Europa.»
Dette skreiv jeg i 1992 i ei lita bok med tittelen «Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden». Det som lå meg på hjertet da jeg skreiv den boka var å advare mot de enorme illusjonene som var bygd opp omkring det store og fredelige internasjonale samarbeidet som skulle vokse fram på ruinene av den kalde krigen. Mitt syn stod i skarp motsetning til det offisielle synet og den dominerende holdninga i de fleste store mediene. Slik jeg så det betydde ikke Sovjetunionens og Jugoslavias sammenbrudd innledninga til en periode med fred og samarbeid, men innledninga til en periode med krig og ustabilitet.
Er det noe som står skrevet i ildskrift i det siste århundrets historie er at imperialismen ikke tåler «tomrom» i hegemonisystemet.
Oppdelinga av Europa gjennom Versaillesfreden
Den første verdenskrigen brøt ikke ut på grunn av at erkehertug Ferdinand, tronarving i Østerrike-Ungarn ble drept. Men da Østerrike gikk til krig mot Serbia som straff for dette attentatet, ble det for mye for Russland. Landet mobiliserte, noe som ga Tyskland et påskudd til å erklære krig mot Russland. For alle de europeiske stormaktene var maktbalansen på Balkan et så delikat spørsmål at de raskt ble trukket inn i storkrigen på bakgrunn av en lokal krig. Versaillesfreden var ikke noe annet enn seierherrenes deling av verden mellom seg. Østerrike-Ungarn gikk i oppløsning. Da det osmanske riket, som hadde holdt hele Tyrkia, store deler av Balkan, Egypt og Midtøsten, falt sammen før og under 1. verdenskrig, rykket andre makter inn for å fylle tomrommet. Storbritannia tok for eksempel Egypt og Palestina. Frankrike tok Syria og Balkan ble delt opp i sjølstendige stater. Jugoslavia ble opprettet som et kompromiss mellom maktblokkene.
Berlinmurens fall annulerte Versailles og Jalta
Seierherrenes arroganse under oppgjøret etter første verdenskrig bidro til å legge mye av fundamentet til den neste. Taperen Tyskland ble både vanæret og ilagt uhyggelige byrder i form av krigserstatninger. Dette ga i neste omgang Hitler et grunnlag for å mobilisere på såret nasjonalfølelse og en høyst reell fattigdom. Krigen endte som kjent med at de tre store, Churchill, Stalin og Roosevelt i februar 1945 ble enige om maktfordelinga i Europa. På tross av den kalde krigen, sto Jaltaavtalen gjennom borgerkrigen i Hellas, Ungarn-krisen i 1956 og Warszawapaktens invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968. Denne holdt til Berlinmuren brast i november 1989. Og med Sovjetunionens og Jugoslavias oppløsning i 1991, ble det helt klart: Store deler av den maktbalansen som var skapt mellom stormaktene i Europa gjennom to verdenskriger var med dette annullert.
I imperialismens epoke betyr det bare én ting: Tida er igjen inne for nyoppdeling. Sovjetunionens sammenbrudd og oppløsninga av Jugoslavia hadde lagt hele området fra Vest-Tysklands østgrense til Russland vestgrense og fra Adriaterhavet til Svartehavet, og videre gjennom de tidligere sovjetrepublikkene fram til Kinas vestgrense, åpent for oppdeling på grunnlag av det nye styrkeforholdet. Hvem skulle overta Sovjets tidligere hegemoni over de baltiske statene, Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, DDR, Romania, Ukraina, Moldova, Bulgaria, Albania og de tidligere jugoslaviske republikkene? Hvem skulle dominere beltet fra Georgia til og med Usbekistan?
Et gigantisk område klart for nyoppdeling
Aldri før i imperialismens historie har et så stort område vært klart for gjenoppdeling. Dette skaper en ustabilitet så voldsom at kriger ikke er til å unngå. Og særlig når USAs seier i den kalde krigen har erstattet terrorballansen med en terrorubalanse, viser det seg at kriger har kommet på løpende bånd i det som angivelig skulle være en ny æra av fred og sikkerhet. Dessverre er det ingen grunn til å tro at dette slutter med NATO-alliansens angrepskrig mot Jugoslavia.
Opprettelsen av Jugoslavia i 1918, videreført i Titos Jugoslavia etter 1945, var ei løsning på en rekke potensielt eksplosive motsetninger etter to store rikers fall. Den første verdenskrigen førte til at de en gang så mektige statene Østerrike-Ungarn og det osmanske riket ble oppløst, og deres interesseområder fordelt mellom seierherrene. Da Tyskland I 1991 presset gjennom en rekordrask godkjennelse av det sjølstendige Kroatia, betydde det at det kompromisset som Jugoslavia hele tida hadde vært, var brutt. Nå gjaldt det for alle å rive til seg mest mulig innen støvet la seg og en ny orden skulle opprettes. Anerkjennelsen av Kroatia betydde fritt fram for de kreftenes som ville drive serberne ut av Krajina og Øst-Slavonia og som ville gjøre det vestlige Bosnia-Hercegovina til en kroatisk republikk. Men det betydde også at serbiske nasjonalister måtte skynde seg hvis de skulle skape et Stor-Serbia på ruinene av Titos stat. Tysklands iver etter å sikre seg kontrollen over sin gamle klient Kroatia drev fram borgerkrigene og den etniske rensinga i Jugoslavia.
USA ble tatt på senga av Tyskland, men brukte ikke lang tid på å se at også USA måtte være med på gjenoppdelinga av Balkan. I første omgang ble Albania gjort til amerikansk lydrike. USA fikk militærbaser og full kontroll over det tidligere så stolte Ørnelandet. (Det at Albanias kolonistatus nå blir offisiell gjennom at landet overlater luftrommet sitt og den militære kontrollen over landet til NATO er bare den endelige bekreftelsen på dette.) Dette ga USA en ypperlig posisjon til å gå videre mot det såkalte «Rest-Jugoslavia». Ved å spille det albanske kortet kunne USA komme i posisjon til å dele opp det som var igjen av Jugoslavia og eventuelt også Makedonia.
Var bare mulig fordi Russland lå på sotteseng
USAs hardkjør på Balkan hadde ikke vært mulig hvis ikke Sovjetunionen hadde gått i oppløsning. Uten et bankerott, redusert og forkrøplet Russland, hadde det aldri vært mulig for vestmaktene å gå til en så rå gjenoppdeling av Balkan uten å dra i gang en ny verdenskrig.
Hvis man hadde vært oppriktig opptatt av fred da Jugoslavia gikk mot oppløsning, burde jo ingen tidligere delstat fått verken anerkjennelse eller løfter om anerkjennelse før det var opprettet et internasjonalt voldgiftsorgan med myndighet til å avgjøre grensetvister og stadfeste minoritetsrettigheter. Først når dette var gjort, kunne det vært tale om anerkjennelse. Dette kunne tatt tid, men det ville blokkert veien for de ekstreme nasjonalistene og belønnet sameksistens og toleranse. Denne måten å løse grensetvister på har vært brukt før i internasjonal politikk, med hell. Når den ikke ble valgt, må det skyldes at sterke krefter drev på for en raskest mulig partering av det gamle Jugoslavia. Blant disse kreftene var ekstreme kroatiske og serbiske nasjonalister. Men de hadde ikke kunnet lykkes med sitt spill, om det ikke hadde vært for at den vestlige imperialismen faktisk ønsket å destabilisere landet og dele det opp i interessesoner. Dette ser man blant annet på Vestens selektive interesse for menneskerettighetene. Når Tyrkia utsletter kurdiske landsbyer svarer Vesten med å sende mer våpen. Når lederen for kurdernes frigjøringskamp søker fristed i vest, gjør USA sitt ytterste for å hjelpe det blodige tyrkiske regimet med å fange ham for å kunne gi ham en tiltale som vil innebære dødsstraff. Men når det gjelder kosovoalbanernes frigjøringskamp, er det plutselig helt andre prinsipper som gjelder. De handlingene fra geriljaens side, som for kurdernes del, gjør at de blir kalt terrorister og mordere, blir plutselig heltegjerninger i en nasjonal frigjøringskamp. Plutselig melder USA seg som den væpnede frigjøringskampens høye beskytter. I stedet for å bli behandlet som terrorister, opplever UCK-lederne at de blir behandlet som statsledere og likeverdige motparter til lederne for den staten de gjør opprør mot.
Like selektiv er motstanden mot etnisk rensing. Da Kroatia brente serbiske landsbyer og myrdet forsvarsløse menn, kvinner og barn i det serbiskdominerte Krajina i 1995 og fordrev mellom 600 000 og 700 000 serbere, svarte ikke USA og Vesten med å gå til krig mot overgriperne. Tvert om sørget USA og Tyskland for at de kroatiske overgriperne hadde tilstrekkelig med våpen og utstyr til å gjennomføre folkemordet og for sikkerhets skyld ga de aktiv bistand med å slå ut serbiske kommunikasjonssentre og nøkkelstillinger.
Slik er det fordi dette ikke er sivilisasjonens kamp mot barbariet, men en ny imperialistisk krig for en nyoppdeling av verden. Denne krigen har pågått på Balkan på mesteparten av nittitallet, og den er ikke slutt med den kommende oppdelinga av Jugoslavia. I sin maktarroganse har USA satt sitt forhold til Russland på en alvorlig prøve, og kanskje forspilt mye av sine gevinster der. USA og NATO kan sikkert knuse Serbia, men ikke uten å knuse Russlands illusjoner om en fredelig sameksistens med Vesten. Vesten lar seg antakelig villede av at Russland er bankerott og økonomisk sett i lomma på Verdensbanken. Men dette er ei overflatisk vurdering. Russland er rikt og kunne komme på fote igjen på forholdsvis kort sikt hvis Russland reverserte markedsliberalismen og gjennomførte en sentralisert restrukturering av landet. Russerne er ikke dumme. De ser at det USA og NATO nå gjør med Jugoslavia kan gjøres med de gamle sovjetrepublikkene opp mot Russlands grense, og det kan gjøres ved å spille på etniske konflikter i Russland sjøl. NATO har også demonstrert sin forakt overfor FN og Sikkerhetsrådet og sin vilje til å sette folkeretten og statssuvereniteten til side.
Russland måtte reagere før eller seinere – i rein egeninteresse
Disse lærdommene vil ikke gå tapt i Russland, aller minst blant de lederne som venter på å ta over etter Jeltsin. Av rein egeninteresse er de nødt til å utvikle en strategi for å svare på NATOs framrykking mot den russiske grensa. At summen av dette betyr mer fred og vennskap får de tro på som ønsker det. Vi andre må reise kampen mot krigen og krigshisserne.
Pål Steigan, Klassekampen, 17. april 1999.
Les også Krig i vår tid – artikler om Balkankrigen.
Du kan laste det ned her i pdf.
Glenn Diesen: Det ble skapt verdenshistorie denne uka
Av Glenn Diesen - 26. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/glenn-diesen-det-ble-skapt-verdenshistorie-denne-uka/
Sjefredaktør Pål Steigan snakker med professor Glenn Diesen om betydninga av møtene mellom Xi Jinping og Vladimir Putin i Moskva og om overgangen til en multipolar verden.
Glenn Diesen (født 1979) statsviter og professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han er spesialist på russisk utenrikspolitikk og geopolitikk.
Han skriver på Twitter.
Og har en kanal på YouTube.
Bibliografi
Bøker
Glenn Diesen (2017). Russia’s Geoeconomic Strategy for a Greater Eurasia. Routledge. 194 sider. ISBN 9780415791687.
Glenn Diesen (2017). EU and NATO Relations with Russia. Routledge. 240 sider. ISBN 9781138063273.
Glenn Diesen (2020). The Decay of Western Civilisation and Resurgence of Russia. Routledge. 218 sider. ISBN 9780367587383.
Glenn Diesen og Alexander Lukin (2020). Russia in a Changing World. Springer Verlag, Singapore. 196 sider. ISBN 9789811518942.
Glenn Diesen (2021). Europe As the Western Peninsula of Greater Eurasia. Rowman Littlefield. 252 sider. ISBN 9781538161760.
Glenn Diesen (2021). Russian Conservatism. Rowman Littlefield. 254 sider. ISBN 9781538149980.
Glenn Diesen (2021). Great Power Politics in the Fourth Industrial Revolution. I.B. Tauris. 272 sider. ISBN 9781538149980.
Glenn Diesen og Alexander Lukin (2021). The Return of Eurasia. Palgrave Macmillan. 313 sider. ISBN 9789811621789.
Glenn Diesen (2022). Russophobia: Propaganda in International Politics. Springer Singapore. 270 sider. ISBN 9789811914676.