Nyhetsbrev steigan.no 26.03.2022
Dagen overskrifetr:
Enda en høring fra regjeringa med ultrakort frist
Hunter Biden og biolaboratoriene i Ukraina
Har eg gått meg vill? – Raudt og NATO
Ukrainas propagandakrig: Internasjonale PR-firma, Washington-lobbyistar og CIA-design
Frem med hjertestarteren? – Redningen for små bedrifter
En farlig ønsketenkning i konflikten med Russland
Har det rablet for Klassekampen?
Pentagon slipper sannhetsbomber for å avverge full krig med Russland
Enda en høring fra regjeringa med ultrakort frist
Av innsendt/red - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/enda-en-horing-fra-regjeringa-med-ultrakort-frist/
Regjeringa Støre gjør sitt ytterste for å gjøre de midlertidige og svært dårlig forberedte regelverkene i forbindelse med covid-19 mest mulig permanente. Og som vanlig med ekstremt kort frist.
Forslag til forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 ble sendt ut på høring 7. mars 2022 og svarfristen er allerede 28. mars. Tre uker altså. Det er å håne både høringsinstituttet og folkestyret. Og det er neppe lovlig heller.
Regjeringa Støre satser på å gjøre Smittevernstaten mest mulig permanent, og «opposisjonen» lar det skje.
Send inn høringssvar her.
Blant dem som har sendt inn svar til nå er Anders B. Han skriver i sitt høringssvar:
Høringssvar fra Anders B
Dato: 20.03.2022
Jeg samtykker ikke i noen forlenging av «midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19».
Leirskole er godt for helsa, og å kutte ut leirskoleoppholdet er meningsløst for
«å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19».
Mitt manglende samtykke til hele dette forslaget gjelder generelt for skolelever, ikke begrenset til klasstrinnene i §8, 9 og 10, alstå overfor elever på 10. trinn, for ungdom som tas inn til Vg3 påbygging, og for inntak til Vg4 påbygging.
Alle de mer eller mindre symptomfrie (friske) elevene bare undertrykkes og fraberøves sunne akktiviter og positivt sosialt samvær av å forhindres i å delta på leirskole.
Syke mennesker holder seg naturlig hjemme i senga av egen fri vilje.
Det er ingen fordeler for elever at leirskole avlyses.
De unge utsettes for tiden for frykt, isolasjon, forvirring av at lover og regler er i konstant endring. Dette øker usikkerhet og stress hos de unge, i både psyke og kropp. Senvirkningene av disse tiltakene kan i verte fall komme til gi barn og unge post-traumatisk stress-syndrom (PTSD).
Medienes fryktbaserte skrekkscenarier og historier om Covid-enkeltskjebner kan føre til så mye stress at det blir svært uheldig for folkehelsen.
En livredd person med forhøyde stresshormoner kan fort få nedsatt immunforsvar. AIDS står for «Aquired Immune Deficiency Syndrome».
PCR-testene som barn og unge har blitt utsatt for igjen og igjen er både vonde ubehagelige, skremmende og stressende for barna og de unge.
PCR-testen, med de aktuelle antall iterasjoner som benyttes, gir typisk minst 97% feilsvar.
Nobelprisvinner Kary Mullis, som oppfant denne testen, har sagt at:
«Denne testen kan brukes til å finne hva som helst i hva som helst.
Den forteller deg ikke at du er syk eller at det (man har funnet i testen) vil skade deg
eller smitte. Den kan ikke brukes til å dokumentere/bekrefte sykdom.»
Støre holder de midlertidige lovene i gang mens han venter på WHOs nye regelverk som vil skape et internasjonalt helsediktatur hvis WHO får det som de vil.
Les også: WHO forbereder ny traktat som vil gi organisasjonen globale diktatoriske fullmakter
Hunter Biden og biolaboratoriene i Ukraina
Av red. PSt - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hunter-biden-og-biolaboratoriene-i-ukraina/
Hunter Biden hjalp til med å sikre millioner i finansiering for amerikansk entreprenør i Ukraina som spesialiserer seg på dødelig patogenforskning, avslører e-postene på Hunter Bidens laptop.
Dette skriver nettavisa Mail Online. De fortsetter:
Den russiske regjeringa holdt en pressekonferanse torsdag hvor de hevdet at Hunter Biden hjalp til med å finansiere et amerikansk militært forskningsprogram for «biovåpen» i Ukraina.
Imidlertid ble påstandene stemplet som et frekt propagandatriks for å rettferdiggjøre president Vladimir Putins invasjon av Ukraina og skape uenighet i USA.
Men e-poster og korrespondanse innhentet av DailyMail.com fra Hunters forlatte bærbare datamaskin viser at påstandene godt kan være sanne.
E-postene viser at Hunter hjalp til med å sikre millioner av dollar i midler til Metabiota, en kontraktør for forsvarsdepartementet som spesialiserer seg på forskning på pandemi-forårsakende sykdommer.
Han introduserte også Metabiota for et angivelig korrupt ukrainsk gassfirma, Burisma, for et «vitenskapelig prosjekt» som involverer laboratorier på høyt biosikkerhetsnivå i Ukraina.
Presidentens sønn og hans kolleger investerte 500 000 dollar i Metabiota gjennom firmaet Rosemont Seneca Technology Partners.
De samlet inn flere millioner dollar i finansiering for selskapet fra investeringsgiganter inkludert Goldman Sachs.
E-poster mellom Hunter og kollegene hans diskuterer begeistret hvordan selskapets overvåking av medisinske data kan bli et viktig verktøy for myndigheter og selskaper som ønsker å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer.
Presidentens sønn og hans kolleger investerte 500.000 dollar i Metabiota gjennom firmaet Rosemont Seneca Technology Partners.
De samlet inn flere millioner dollar i finansiering for selskapet fra investeringsgiganter inkludert Goldman Sachs.
Men e-poster viser at Hunter også var spesielt involvert i Metabiotas operasjoner i Ukraina.
Hunters presentasjoner til investorer hevdet at de ikke bare organiserte finansiering for firmaet, de hjalp det også med å «få nye kunder», inkludert «statlige byråer i tilfelle Metabiota».
Hunter Bidens RSTP var et datterselskap av Rosemont Capital, et investeringsselskap grunnlagt av Hunter og tidligere utenriksminister John Kerrys stesønn Chris Heinz i 2009.
Metabiota har også nære bånd til Wuhan Institute of Virology (WIV), som mistenkes å være kilden til COVID-19-utbruddet.
WIV var et hotspot for kontroversiell «gevinst av funksjon»-forskning som kan skape supersterke virus. Kinesiske forskere utførte funksjonsforskning på koronavirus ved WIV, og jobbet sammen med en amerikansk-støttet organisasjon EcoHealth Alliance som siden har foretatt intens gransking av sin koronavirusforskning siden COVID-19-pandemien. Forskere fra Wuhan-instituttet, Metabiota og EcoHealth Alliance publiserte sammen en studie i 2014 om smittsomme sykdommer fra flaggermus i Kina, som påpeker at tester ble utført ved WIV.
New York Times innrømmer nå at historien om Hunter Bidens laptop er autentisk
Før valget drev de en intens kampanje om at historien var «russisk desinformasjon»
Dette skriver journalisten Glenn Greenwald. Her følger et utdrag av Greenwalds artikkel:
En av de mest vellykkede desinformasjonskampanjene i moderne amerikansk valghistorie skjedde i ukene før presidentvalget i 2020. 14. oktober 2020 – mindre enn tre uker før amerikanerne skulle stemme – begynte landets eldste avis, The New York Post, å publisere en serie rapporter om forretningsforbindelsene til den demokratiske kandidaten Joe Biden og hans sønn, Hunter, i land der Biden, som visepresident, hadde betydelig innflytelse (inkludert Ukraina og Kina) og der han ville få innflytelse igjen hvis han ble valgt til president.
Tilbakeslaget mot denne rapporteringa var umiddelbar og intens, noe som førte til undertrykkelse av historien fra USAs corporate media og sensur av historien av ledende Silicon Valley-monopoler. Desinformasjonskampanjen mot denne rapporteringa ble ledet av CIAs alt annet enn offisielle talsperson Natasha Bertrand (den gang i Politico, nå i CNN), hvis artikkel 19. oktober dukket opp under denne overskriften: «Hunter Biden-historien er russisk desinfo, sier dusinvis av tidligere etterretningstjenestemenn.»
17. mars 2022 publiserte The New York Times en artikkel om den brede, pågående FBI-kriminaletterforskninga av Hunter Bidens internasjonale virksomhet og skattevirksomhet. Artikkelen bekrefter at historien om Hunter Bidens laptop er sann.
«Folk som er kjent med etterforskningen sa at påtalemyndigheten hadde undersøkt e-poster mellom Mr. Biden, Mr. Archer og andre om Burisma og annen utenlandsk virksomhet. Disse e-postene ble hentet av The New York Times fra en hurtigbuffer med filer som ser ut til å ha kommet fra en bærbar datamaskin forlatt av Mr. Biden på et Delaware-verksted. E-posten og andre i bufferen ble autentisert av personer som er kjent med dem og med etterforskningen.»
Sannsynliggjør historien om Hunter Biden og biolaboratoriene
Nå som innholdet i Hunter Bidens laptop er kjent for de store mediene, og de innrømmer det, er det høyst sannsynlig at også opplysningene om Hunter Biden og biolaboratoriene også er det.
Dette reiser en serie nye spørsmål om hva disse laboratoriene egentlig var, hva de drev med og hvor mye president Joe Biden visste om dette.
Følg med: Det er mange episoder igjen i denne serien!
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Har eg gått meg vill? – Raudt og NATO
Av Svein Lund - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/har-eg-gatt-meg-vill-raudt-og-nato/
Av Svein Lund.
01.03.2022 meldte eg meg inn i partiet Raudt, med grunngivinga: «Raudt sa igår, som einaste parti på Stortinget, nei til å sende våpen til Ukraina. Det er eit modig og nødvendig standpunkt i ei tid da krigshysteriet er i ferd med å ta over heile Noreg og den vestlige verda.»
Tre veker etterpå les eg at partiet sin nestleiar Marie Sneve Martinussen uttaler at «det er jo også viktig å understreke at Rødts politikk ikke er at vi skal melde oss ut av Nato i morgen tidlig», og at «å melde Norge ut av Nato i morgen tidlig, det vil legge landet forsvarsløst for første og beste stormakt». Dessverre er ikkje dette bare synspunktet til ein enkeltperson. Når nestleiar uttaler seg offentlig i ei slik sak, må det forståast som på vegne av partiet. Dessverre har leiaren, Bjørnar Moxnes uttalt seg liknande at NATO-tilhengarar trygt kan røyste Raudt, for utmelding står ikkje på dagsorden.
Etter 22 dagar som medlem må eg dessverre oppsummere at eg tok feil. Eg meldte meg ikkje inn i det modige partiet som aleine tør å stå opp mot verdas største imperialistmakt og seie at vi står på andre sida, vi står i lag med verdas undertrykte folk MOT den amerikanske imperialismen, som tør å seie at NATO ikkje er ein forsvarsallianse men ein aggressiv krigsallianse som no med sin provokasjonspolitikk har ført Ukraina ut i ein tragisk krig og som ikkje vil ha fred, men ofre Ukraina i sin krig mot Russland. Eg meldte meg dessverre inn i eit feigt parti som er på tilbaketog frå sine mest prinsipielle standpunkt og som først og fremst er redd for å miste røystene til dei mange som støttar nokre saker i Raudt sin innanrikspolitikk, men ikkje forstår kvifor partiet er mot USA, NATO, EU og EØS.
Etter 22 dagar som medlem byrja eg å skrive på mi utmeldingserklæring. Det ville blitt eit uhyre kort besøk, om det ikkje var for at eg ser at mange andre medlemmar og tilhengarar av Raudt har reagert like skarpt som meg. Eg har derfor enno von om at eit fleirtal i partiet vil gjøre opprør mot dette, sørge for å avsette den NATO-venlige leiinga og gjøre det heilt klart at Raudt er til å stole på i kampen mot all imperialisme, både frå Russland og USA/NATO. Eg har derfor bestemt meg for å ikkje gi heilt opp enno, men i staden seie frå klart og tydelig og så får partiet heller kaste meg ut om det ikkje toler det.
I motsetning til partileiinga meiner eg Raudt må stå fast ved det som står i partiet sitt prinsipprogram: «Samtidig har det norske militærapparatet blitt mer innrettet mot angrepskrig i utlandet, under ledelse av USA og NATO, istedenfor å forsvare hjemlandet. Rødt er prinsipielt imot NATO og vil melde landet ut av alliansen. NATO-medlemskapet knytter oss til den aggressive imperialistmakten USA gjennom blant annet våpenutvikling og internasjonale militære operasjoner. Dette gjør Norge til en imperialistisk orientert stat på lag med de rike og dominerende statene i verden, og det forverrer forholdet vårt til land som opplever NATO som en trussel. Å være en del av NATO-alliansen er derfor å gamble med norsk sikkerhet, og gjør at Norge vil bli trukket inn i en eventuell ny storkrig fra krigens første minutt.»
Utan at det skal oppfattast i religiøs meining vil eg vri litt på eit gamalt bibelord:
Kva gagnar det eit parti om det vinn heile Stortinget, men tapar sjela si?
Svein Lund
Ferskt og kritisk medlem av Raudt
Ukrainas propagandakrig: Internasjonale PR-firma, Washington-lobbyistar og CIA-design
Av skribent - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/ukrainas-propagandakrig-internasjonale-pr-firma-washington-lobbyistar-og-cia-design/
Av Dan Cohen, Mintpressnews den 22. mars, 2022.
Sidan den russiske offensiven i Ukraina starta den 24. februar, har det ukrainske militæret dyrka eit image av ein djerv, liten armé som står opp imot den russiske Goliat. Til å støtte opp under persepsjonen av ukrainsk militær futt, har Kiev [«Kyiv»] spydd ut ein jamn straum av sofistikert propaganda som har til mål å vekke folkeleg og politisk støtte frå dei vestlege landa.
Kampanjen inkluderer språklege rettleiarar, nøkkelbodskap og hundretals propagandaplakatar – nokre av dei inneheld fascistisk bildespråk og til og med hyllar nynazistiske leiarar.
Bak Ukraina sine PR-stunt står ein armé av utlandske politiske strategar, Washington DC lobbyistar og eit nettverk av mediekanalar med band til etterretningsvesenet.
Ukraina sin propagandastrategi gjorde at dei fekk ros av ein NATO-kommandant som fortalde Washington Post : “Dei er verkeleg utmerkte på stratcom – media, info-operasjonar og psy-ops.” Avisa tilstod til sist at “vestlege tenestemenn seier at sjølv om dei ikkje uavhengig kan kontrollere sanningsgehalten til mykje av informasjonen som Kyiv sender ut om den skiftande slagmark-situasjonen, inkludert dødstal for begge sider, så representerer den likevel svært effektivstratcom.”
Ein hjørnestein for propagandaarbeidet er ein internasjonal legion av PR-firma som samarbeider direkte med Ukraina sitt utanriksdepartement om å drive informasjonskrigføring.
Ifølge industriens nyheitsnettstad PRWeek, vart initiativet lansert av ein anonym figur som skal ha grunnlagt eit Ukraina-basert PR-byrå.
“Frå første time av krigen bestemde vi oss for å slutte oss til Departementet for utanrikssaker for å hjelpe dei med å distribuere dei offisielle kjeldene som skulle vise sanninga,” fortalde den namnlause figuren til PR Week. “Dette er ein hybrid-krig: miksen av blodige kampar kjempar med ein kolossal misinformasjons- og forfalskingskampanje leidd av Russland [sic].”
Ifølge den anonyme figuren har fleire enn 150 PR-firma slutta seg til propaganda-blitzen.
I spissen for den internasjonale innsatsen står PR-firmaet PR Network sin med-grunnleggar Nicky Regazzoni og Francis Ingham, ein PR-konsulent-topp med nære band til den britiske regjeringa. Ingraham arbeidde før for Storbritannias Konservative Parti, sit i regjeringsorganet UK Government Communication Service Strategy and Evaluation Council, er sjef for International Communications Consultancy Organisation, og er avdelingsleiar i UK local government communicators, LG Comms.
“Vi har hatt privilegiet av å hjelpe til med å koordinere arbeidet med å støtte den ukrainske regjeringa dei siste dagane, “ fortalde Ingham PRovoke Media. “Fleire byrå har ofra heile team til å støtte Kyiv i kommunikasjonskrigen. Støtta vår til Ukraina sitt utanriksdepartement vaklar ikkje, og den vil halde fram så lenge den trengst.”
Med ein anonym ukrainsk figur saman med to av toppfigurane innan PR i Kiev-regjeringa sitt propaganda-jippo, delte Ukrainas utanriksdepartement ut eit dossier med materiale til å instruerte PR-byråa om “nøkkelbodskap”, godkjent språk, innhald for avslørte propagandakonstruksjonar, ekstremhøgre- og nynazistisk propaganda.
Dossieret blir drive av Jaroslav Turbil, omtalt på LinkedIn -sida si som “Sjef for Ukraine.ua — Ukraina sitt digitale økosystem for global kommunikasjon. Strategic Communications & Country Brand Promotion.” Turbil har arbeidd for fleire “sivil-samfunnsorganisasjonar” med nære band til USAs politiske styresmakter, og han har vore praktikant ved Internews, ein organisasjon med band til US-amerikansk etterretning som arbeider under dekke av å promotere pressefridom.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Et par av propagandaplakatene fra dette nettverket
Mange bruker fremmedfiendtlig og rasistisk språkbruk, og noen er eksplisitte i sin lovprisning av fremtredende ukrainske nynazister, inkludert C14-lederen Yevhen Karas, den fascistiske paramilitære høyresektoren og den nynazistiske Azov-bataljonen. Flere bilder krever «Banderite smoothies» – en referanse til molotovcocktailer oppkalt etter avdøde OUN-B-kommandør Stephan Bandera, som samarbeidet med Nazi-Tyskland i massemordet på jøder og polakker under andre verdenskrig.
PR approved media outlets
An article in PRWeek profiles several figures partaking in what they describe as a “PR army” that is “fighting on the informational frontline” against Russia’s “barbaric genocide of Ukrainians.”
“Propaganda is the same as real lethal weapons,” declares Marta Dzhumaha, PR manager at healthcare company BetterMe.
Julia Petryk, head of public relations at MacPaw, offers a list of approved media outlets, authored by her colleague Tetiana Bronistka, a former employee of Ukraine’s Prosecutor General’s Office. The list includes Russian and English language sources, as well as Telegram channels. However, these “verified sources that objectively cover what is happening in Ukraine” are anything but independent. Most of them are tied to the U.S. and European governments and billionaire foundations.
She also lists several Russian-language websites:
Novaya Gazeta – Tied to and reportedly funded by the National Endowment for Democracy
Meduza – Funded by the government of Latvia, OAK Foundation, Open Society Foundation oil tycoon Mikhail Khodorovsky, and Sweden
Holod Media – Offshoot of Meduza – praised in PBS and CNN as “independent media”
Proposed that Leningrad should have been surrendered to the Nazis in World War 2 and has complained that they are called a “fifth column” for being funded by western powers
BBC Russia – British government media
Current Time TV – Created by CIA-founded propaganda outlet Radio Free Europe/Radio Liberty in collaboration with Voice of America
Censor – funded by, editor in chief Yuri Butusov, former advisor to the Minister of Defense of Ukraine
200RF – A Ukrainian Ministry of Foreign Affairs website that claims to publish publishes photos and documents of the Russian soldiers captured and killed in action
Among the Telegram channels listed are:
Radio Svoboda – CIA-founded propaganda organ Radio Free Europe/Radio Liberty
Espresso TV, largely owned by the wife of former Ukrainian member of parliament Mykola Knyazhytsky
Censor.net, formerly the largest media site in Ukraine, whose motto is “To bring down Russia”, and whose owner operates a “parade of international trolls.”
Washington DC lobbyists wag the dog
While public relations firms and intelligence-linked propaganda operations target the public, Washington DC lobbyists are agitating in Congress to extend the war in Ukraine
Daniel Vajdich, a registered foreign agent and lobbyist for the Ukrainian Federation of Employers of the Oil and Gas Industry, the largest in Ukraine, is working on behalf of Volodymyr Zelensky to lobby members of Congress to approve more weapons shipments to Ukraine. Now the head of Yorktown Solutions, he previously advised Ted Cruz and Scott Walker’s campaigns and is a nonresident senior fellow at the Atlantic Council.
“Stingers, Javelins, and let’s figure out the fighter aircraft issue,” he told Politico, claiming Russia is attempting to carry out a “genocide” and “depopulate certain areas of Ukraine.”
Vajdich also wrote Zelenskyy’s March 16 speech to U.S. Congress, in which he quoted Martin Luther King Jr. ‘s ‘I Have a Dream’ speech to call for a no-fly zone over Ukraine.
Ukrainian Permanent Representative at the United Nations Sergiy Kyslytsya’s February 23 speech to the United Nations General Assembly was written by DC lobbying firm SKDKnickerbocker Managing Director Stephen Krupin, a former senior speechwriter to President Barack Obama who worked extensively on Biden’s 2020 campaign.
Most prominent among the registered lobbyists promoting Ukrainian government and business interests is Andrew Mac, who also contributed to writing Zeleneksyy’s speech to Congress. Mac registered as a lobbyist for Zelensky in 2019 and runs the Washington DC office of Ukrainian law firm Asters Law.
The lobbying firm Your Global Strategy, founded by Shai Franklin, who has been affiliated with numerous Zionist organizations including the World Jewish Congress and Anti-Defamation League, is also using its influence with local officials in the U.S. Franklin has set up meetings between Kharkiv Mayor Ihor Terekhov and U.S. mayors, including Eric Adams in New York City, Michelle Wu in Boston and Lori Lightfoot in Chicago. He is also attempting to set up a meeting between U.S. officials and the mayors of Odessa and Kiev. A media outlet owned by the mayor of Kiev’s wife recently featured a presenter calling for genocide against Russians, beginning with children.
Frem med hjertestarteren? – Redningen for små bedrifter
Av Eirik Værnes - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/frem-med-hjertestarteren-redningen-for-sma-bedrifter/
«Ikke tusen ord seg prenter, som én gjernings spor.»
Av Eirik Værnes.
De som ble rammet hardest av nedstenging, tiltak og restriksjoner var ikke de store selskapene eller dem med mest ressurser. Det var små bedrifter og enkeltpersonselskap. Det kom tydelig frem på SMB Norges konferanse for små og mellomstore bedrifter, hvor et av temaene var «hvordan re-starte næringslivet?» Allikevel virker det som om politikernes likegyldighet og skjevfordeling har skapt en reaksjon som gir grunn til optimisme.
Urettferdig fordeling
Amazon rapporterte om den høyeste inntjeningen i selskapets historie, fire måneder inn i pandemien. (https://www.reuters.com/article/us-amazon-com-results-idUSKCN24V3HL) Og fortjenesten fortsatte bare å stige. Gigantene Facebook, Apple, Amazon og Alphabet (Google) knuste alle forventninger på markedet. Imens gikk det dårlig for lokale bedrifter og mange mistet jobbene sine. I Norge gikk hver fjerde støttekrone til ren profitt, ifølge Dagsavisen. (https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2021/11/30/koronaprofitt/) Allikevel er restaurantbransjen nå redd for konkurser på grunn av mangelen på støtte og utsatte skatter og avgifter som venter på å bli betalt. De har bare fått 30 prosent av det de trenger, estimerer styreleder i Norsk Restaurantforening, Tony Pedersen. For alternative behandlere ble det i tillegg vanskeligere å drive butikk da deres tjenester ble momsbelagt fra begynnelsen av 2021. Noe som gjorde behandlingen de tilbyr 25 prosent dyrere.
Da samfunnet stengte ned skulle vi beskytte de eldre og de sårbare mot Sars-CoV-2. For de ensomme og dem med mentale problemer ble lidelsene verre under pandemien. Måneder med stengte butikker, skjenkestopp og andre strenge tiltak, tok også knekken på mange små bedrifter.
SMB Norge er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, og jobber for at de skal bli hørt i viktige saker som angår dem. To år etter at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet av Sars-CoV-2-viruset for en pandemi, holdt SMB en konferanse på Hotel Bristol i Oslo, hvor et av de sentrale spørsmålene var hvordan næringslivet kunne komme seg på bena igjen etter to lange, vanskelige år. Det var fagfolk innen medisin, jus og psykologi tilstede for å fortelle om pandemien fra sitt ståsted. Representanter fra de bransjene som er hardest rammet kunne fortelle sine historier. I tillegg ble det presentert noen initiativer som hadde oppstått under pandemien med fokus på å hjelpe dem som slet mest og ble urettmessig behandlet.
Tap for små bedrifter
Det tar tid å bygge en bedrift. De minste reduserer utgiftene for å spare. Massasjeterapeut Tom Eikelind, som driver Flow Energy, brukte lang tid på å bygge opp sin egen bedrift og kundeliste. Fire år ventet han før han tok ut lønn. Det gjorde han først i mars 2020. Da stengte landet ned.
Han tapte 140 000 kr bare på de første sju ukene. Lønnstilskuddet han fikk i løpet av nedstengingen var på 6.500 kroner. Tom Eikelind poengterer at han ikke er noen stor tilhenger av Facebook, men det var gjennom en av deres ordninger at han fikk penger for å klare seg gjennom pandemien.
Tony Pedersen, styreleder i norsk restaurantforening og i restauranten Plah, har sett lite til støtteordningene som det ble skrytt av på TV. De ansatte i restaurantbransjen har kun fått omtrent 30 prosent av det de trenger for å klare seg, sier han. Servitører og kokker har flyktet. Han opplever at bransjen blir oversett.
Mange restauranter har levd på håpet om en rask gjenåpning, og klart seg så vidt ved å utsette avgifter og ta opp lån. Men Pedersen mener det er nå konkursene vil begynne å komme. Avgifter har blitt utsatt og lån tatt opp i løpet av de to siste årene, og det er uaktuelt for staten å ta regningen.
Hadde han visst at de ikke bare måtte holde stengt i 2 uker, som det ble varslet om i starten, men i hele 43 uker, så er det ikke sikkert han hadde blitt værende i samme yrke. Det var den psykiske påkjenningen av å ikke vite om han måtte stenge eller kunne holde åpent som var verst. Å ikke vite hvilke påbud og retningslinjer som ville gjelde fra uke til uke.
Nedstengingen fra et medisinsk ståsted – hva var grunnlaget for å innføre restriksjoner?
«Så hvorfor stengte vi egentlig ned?» spør allmennlege Torkel Snellingen. Han belyser noe av det som skjedde i pandemiens første fase. WHO informerte verden om at vi var inne i en alvorlig pandemi. I Norge mente beredskapsutvalget at man skulle følge planene som allerede fantes. Men modellene fra Imperial College i London var skremmende og myndighetene bestemte seg for å kaste beredskapsplanene og stenge ned samfunnet – for å flate ut sykehuskurven. Nedstengingen skulle vare i 2 uker.
Som Erna Solberg sa: «Vi hadde planer, men planene var ikke for denne pandemien.»
Etter å ha sett datamodellene fra Imperial College som viste at både sykehusinnleggelsene og dødsraten ville være høy uten tiltak, begynte testingen. Det ble sagt at alle kunne være smittsomme og spre smitten videre, uansett om de følte seg helt friske. Såkalt asymptomatisk smitte. Grunnlaget for at asymptomatisk smitte ble vurdert sannsynlig, var nyheten om forretningskvinnen fra Wuhan i Kina som hadde reist til Tyskland – helt frisk og uten symptomer – og smittet flere tyskere. Men denne historien viste seg senere å ikke stemme. Kvinnen hadde vært syk og brukt smertestillende for å klare å gjennomføre reisen.
Uansett levde myten om den asymptomatiske smitten videre, viruset ga seg ikke og samfunnet måtte holdes stengt.
Det hjalp ikke at anerkjente leger og forskere kom med advarende innvendinger. Charlotte Haug, mangeårig redaktør for tidsskriftet for den norske legeforening, kastet lys over begrepet «smitte». Hun mener begrepet ble misforstått, og at det ble misvisende å se på smittetallene og ikke på hvor mange som ble syke og døde. Lege Halvor Næss fortalte om da han i år 2000 hadde hatt 1000 innleggelser på tre uker. Uten at media kom løpende for å rapportere. Høye tall på innleggelser var ikke noe nytt. Tre av de fremste epidemiologene i verden kritiserte tiltakene som de mente var uforholdsmessige. Dr. Martin Kulldorff, Dr. Sunetra Gupta og Dr. Jay Bhattacharya gikk sammen om å skrive The Great Barrington Declaration. Nå er erklæringen underskrevet av hundretusenvis av leger over hele kloden. Til tross for disse innsigelsene fra fagpersoner sto myndighetene på sitt. Løsningen på pandemien var nedstenging, strenge restriksjoner og testing, frem til vi fikk en vaksine.
Uvilje mot å skaffe kunnskap
«Vi må få mer kunnskap,» har Mette Kalager sagt gjennom hele pandemien. Hun er lege og professor ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og har i løpet av de to siste årene vært tilstede i media med oppfordringer til myndighetene om å ha en mer kunnskapsbasert tilnærming til pandemien. De tok ikke hensyn til kunnskapen som allerede forelå og tok heller ikke med nye undersøkelser i sine vurderinger.
Medisinere må forholde seg til kunnskapsbasert praksis. Det er lovfestet praksis der det finnes et kunnskapshierarki som ekspertene forholder seg til. På bunnen av dette hierarkiet ligger ekspertuttalelser. Øverst i hierarkiet er systematiske oversikter og meta-analyser av randomiserte studier.
Det er noen prioriteringskriterier innenfor kunnskapsbasert medisin når det kommer til behandling. Nytten skal oppveie ulempen, og det må være en vurdering av fordeler og ulemper ved behandlingene som gis. Ressursbruken skal veies mot sykdommens alvorlighet. Hvis en sykdom er veldig alvorlig, og har høy grad av dødelighet, så er samfunnet villig til å bruke mer penger.
Den systematiske måten å tenke på ligger til grunn for valgene medisinere må ta, og det angår samfunnet som helhet at disse kriteriene blir fulgt.
Trusselen må først beskrives. Deretter tiltaket man velger å bruke, samt tiltakene man har vurdert. Til slutt skal fordelene og ulempene ved tiltakene beskrives.
Kalager kommer med et eksempel: La oss si at på skolene er det én prosent smitte, og ved stenge skolene kan man falle til 0,5 prosent. Ulempen er at ensomhet og depresjon blant elvene går fra 5 prosent til 10 prosent. Dette må veies opp mot hverandre.
En krise kan komme fort, og da bruker man føre-var-prinsippet. Det er greit, men da må man også legge til rette for å få vite hva som er fordelene og ulempene ved tiltakene, og skaffe den kunnskapen. Ellers kan man ikke vite hvilke tiltak som virker, og hvilke problemer de fører med seg.
Kalager har påpekt dette, og hun satt i mai 2020 med følelsen av at kunnskapen skulle skaffes til veie. Men det ble ikke gjort. Hun mener myndighetene har utvist en arroganse overfor det å tilegne seg kunnskap. Dette kom til syne da daværende statsminister Erna Solberg fikk spørsmål om hun visste mer enn FHI da hun ikke ville lytte til deres råd, og sa: «Jeg kan også lese en forskningsrapport.» Noe Kalager påpeker at kan være vanskelig, selv for fagfolk.
Myndighetene påberopte seg å kunne ta i bruk føre-var-prinsippet, men la ikke samtidig til rette til kunnskapsproduksjonen for å vurdere hvor godt tiltakene fungerte.
Kalager trekker frem legen Giacomo Grasselli som en av dem som fungerte som en «alarmist» rett før nedstengingen. Han deltok på et digitalt møte i regi av Helsedirektoratet, 9. mars 2020, hvor han fortalte om situasjonen i Italia og omtalte den som en «tsunami». Han sa til norske leger at de måtte varsle myndighetene. Ellers ville tusenvis komme til å dø.
40 prosent av alle som fikk viruset ville bli innlagt på sykehus. 20 prosent ville ha behov for intensivbehandling. Gjennomsnittlig alder for dem som døde var 65 år, og 12,7 prosent av dem som får viruset dør. Dette var tallene Grasselli la frem, og grunnlaget for avgjørelsene som ble tatt.
Beslutningen om å stenge ned landet var bygget på frykt, men det som er verst er at myndighetene ikke har vist noen vilje til å ta til seg ny kunnskap etter hvert som den har kommet.
Debatt – når vi pasienten før det er for sent?
En gruppe politikere var invitert til debatt. Kanskje representantene for de små og mellomstore bedriftene skulle få svar på hvordan næringslivet kunne re-startes?
Partiene Høyre, Venstre, FrP, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var representert. Jenny Klinge fra Senterpartiet humret litt da hun fortalte at hennes assosiasjon til dagens tema hadde vært ambulansepersonell som kom løpende med en hjertestarter for å redde en døende pasient. Allikevel virket det ikke som om politikerne helt hadde forstått alvoret i situasjonen.
Alle var enige om at små og mellomstore bedrifter er en viktig del av, selve bærebjelken, i norsk økonomi, og at det var synd at de hadde blitt rammet så hardt av tiltakene. Her er noen av ordene og uttrykkene som ble brukt under debatten som varte i omtrent tjue minutter, i tilfeldig rekkefølge: «evaluering», «selvkritikk», «krafttak», «ta grep», «senke skatter og avgifter», «mer forutsigbarhet», «strategisk handling».
Det var Linda Hofstad Helleland fra Høyre som kom nærmest det å røre en nerve hos publikum da hun sa: «Det er absurd hvor inngripende tiltak man kan innføre bare ved å knipse med fingrene.» Og: «Det er skummelt hvor lett det er å skremme befolkningen.» Hun var sannsynligvis den av debattantene som var best egnet til å uttale seg på dette feltet, da hun satt i Solbergs regjering under nedstengingen.
Kun Venstres representant, Alfred Jens Bjørlo, sa åpent ut at det fortsatt var en krise for små og mellomstore bedrifter.
Etter debatten var det åpent for spørsmål fra salen, og en av dem som grep ordet i etterkant påpekte noe viktig overfor politikerne: «Når man skal starte hjertet til en pasient, så er det om å gjøre å nå fram til pasienten før det er for sent. Man kan ikke diskutere hvem som skal måle puls, og hvem som skal få æren av å starte hjertet. Man må gjøre det mens det fortsatt er reflekser igjen i pasienten.»
Politikerne har gjennom to år vist at de ikke kan bedømme konsekvensene av sine handlinger, og at de når det kommer til helse mangler både nødvendig kunnskap og «timing».
Søksmål av staten og frifinnelse av en barnebutikk
De fleste politikerne var ikke tilstede under starten av konferansen og hørte dessverre ikke Torkel Snellingen eller Mette Kalagers viktige innspill rundt innføringen av restriksjonene. Etter en kaffepause gikk konferansen over i en juridisk del. Politikerne hadde igjen forsvunnet.
Advokat Jøran Kallmyr påpekte at de burde ha blitt litt lenger for å høre fortsettelsen, og la frem planene om et søksmål av staten. Utelivsbransjen ble rammet spesielt hardt i desember i 2021 da den nye regjeringen bestemte at det skulle innføres skjenkestopp igjen. Det var en tid da mange hadde håpet på å tjene inn mye av det tapte under julebord-sesongen. Kallmyr har sendt et søksmålvarsel til regjeringen, og sier det ligger an til gruppesøksmål av staten. (https://www.dinbedrift.no/skjenkestopp-har-sendt-soksmalsvarsel-til-regjeringen/)
Ikke bare har små bedrifter måttet tåle tiltak og restriksjoner som har truet med å ta fra dem inntektene og som har gjort at flere har gått konkurs. En del av dem har opplevd hets i løpet av pandemien. Advokat Barbro Paulsen kom med en slik historie da hun fortalte om innehaveren av Martine Barneklær A/S på Frogner som fikk en bot på 50 000 kroner (https://binders.info/2021/11/24/martine-barneklaer-a-s-frifunnet-for-brudd-pa-smittevernreglene/). Barbro Paulsen var forsvarer i saken. 70 år gamle Grete Rasta Wenstad fikk i april 2021 besøk av tre politibetjenter i sin butikk. Wenstad og en butikkansatt pakket ut varer i butikken og døren sto åpen. Barnebutikken hadde salg av klær over nettet under nedstengingen, men noen av de eldre kundene hadde ikke Vipps og fikk derfor lov til å komme inn i butikken og dra kortet i terminalen, med god avstand til ansatte. På grunnlag av tre transaksjoner fikk Wenstad en bot på 50 000 kroner og staten ville inndra beløpet på 2600 kroner som det var handlet for. Hun nektet å vedta boten og anførselen om inndragning, og saken gikk til retten, hvor hun fikk full frifinnelse. Men hvor mange har vedtatt bøter som har blitt gitt uten god nok begrunnelse, fordi de ikke er klar over sine rettigheter?
Martine Barneklær A/S frifunnet for brudd på smittevernreglene – Binders Initiativet
Nye initiativ
Behandlingen som de små og mellomstore bedriftene har fått gjennom nedstengingen har gjort det tydelig at denne delen av næringslivet trenger mer enn politikernes tomme ord og løfter. Hvor enkelt er det ikke å skylde på dem som satt med makten de fire foregående årene, for problemene vi har i dag, og samtidig love at nå skal alt bli bedre? For å støtte de utsatte og sårbare, både enkeltpersoner i arbeidslivet og dem som står bak små bedrifter trengs det noen som tør å gjøre mer enn å snakke om å «ta grep» og «handle strategisk».
Men selv om mange nok har blitt resignerte av situasjonen, er det noen som faktisk har tatt grep og valgt å være proaktive i møte med utfordringene. I løpet av dagen ble det presentert flere gode initiativer. Prosjekter som har oppstått som reaksjoner på utfordringene som utsatte grupper har gjennomgått under pandemien.
Stiftelsen Rettferd jobber for dem som føler seg som taperne i samfunnet. Organisasjonen begynte tidlig i pandemien å få mange henvendelser om NAV-saker. De vurderte å gi beskjed om at dette ikke var deres bord, men valgte istedenfor å opprette prosjektet «Hjelp med NAV». Med dette prosjektet og «Hjelp med gjeld» har de bistått mange i løpet av nedstengingen. Mye av arbeidet ble gjort mulig av en pengegave på 200.000 kroner fra en anonym giver.
Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (
https://www.nlhf.no/
) ble stiftet for å bistå helsepersonell. Mange har opplevd forskjellsbehandling og trakassering på arbeidsplassen de to siste årene. Noen har blitt presset til å teste seg og vaksinere seg og noen har blitt avskjediget uten grunnlag. De har 5000 medlemmer og jobber med advokater som kan bistå ved brudd på rettigheter.
NLHF – Sammen står vi sterkest
I tillegg bør Norsk Hjelpefond nevnes. Et fond som ble stiftet for å hjelpe mennesker som er rammet under nedstengingen, med særlig fokus på barn og unge. De har i tillegg hjulpet mange arbeidere med å få tilbake jobbene etter at de har blitt avskjediget.
Håp for fremtiden?
Jeg har et ønske. La oss slutte å se på mennesker som noe sykelig. Noe som må repareres med piller og inngrep, og som bare kan være sunne om de begrenses med tiltak og injiseres med sprøyter. På samme tid, la oss slutte å se på de forskjellige bransjene som om de ikke klarer seg uten konstant overvåking fra politikerne. Noe som hele tiden må kontrolleres og følges med på for at ikke lovbrudd skal finne sted. De fleste mennesker har en iboende følelse av hva som er riktig og galt, og har ikke behov for å bli overvåket og kontrollert av myndighetene for å leve uten å skade seg selv eller andre. Det vi har sett gjennom nedstengingen er at bransjer, restaurantbransjen spesielt, har vært flinke til å overholde retningslinjene fra myndighetene. Selv om det er uenigheter rundt tiltakenes effekt og virusets grad av farlighet er de fleste flinke til å respektere hverandres meninger og ikke tråkke over hverandres grenser. Men jeg kan komme på én gruppe som ikke lever i overensstemmelse med det de forkynner. Det gjelder ikke alle, men merkelig nok: de av dem som sitter øverst med mest makt og som burde opptre mest ansvarlig, er de som har vist at de gir blaffen i reglene. Det er så klart politikerne jeg snakker om. Erna Solberg holdt bursdagsselskap med flere gjester enn det som var lov i 2021 (https://www.nettavisen.no/nyheter/erna-solberg-og-familien-brot-smittereglene-beklager/s/12-95-3424103865). Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold holdt en fest på Blå med 126 deltakere dagen før de kom med strenge tiltak og ny nedstenging dagen etter. (https://www.ao.no/i-dag-kom-de-nye-tiltakene-i-gar-hadde-regjeringspartiene-en-lukket-fest-med-126-deltakere/s/5-128-223454) Støre ble fotografert på fest, dagen etter selv å ha bedt folk om å overholde «meteren», mens han lente seg tett mot andre gjester med en øl i hånden. Statsminister Boris Johnson er heller ikke fremmed for en fest i tide og utide (https://www.mirror.co.uk/news/politics/boris-johnson-broke-covid-lockdown-25585238). Det er politikerne som dikterer hvordan folk skal leve, samtidig som de blåser i de samme reglene. Hvorfor skal en bransje krype for denne typen folk, og vente på at de gir dem lettelser som gjør det mulig å drive forretninger? Dette er menneskene som har gjort at bedrifter har gått konkurs, ledet folk inn i fattigdom, og til og med selvmord. Og vi venter fortsatt på deres tillatelse til å ta valg som gjelder våre liv. Ved neste pandemi (hvis det blir noen) må næringslivet stå samlet og støtte hverandre, selv finne ut hvilke regler det er forholdsmessig å innføre og styre etter sitt eget etiske kompass, istedenfor å vente på klarsignal fra dem som ikke har et. Jeg tror ikke det er noe kontroversielt i et slikt forslag: at mennesker selv gjør seg opp en mening, basert på tilgjengelig data, og tar valg basert på dem og på sin egen samvittighet.
Boris Johnson ‘broke Covid lockdown rules’ with Downing Street parties at Xmas – Mirror Online
Corona, Tiltak | I dag kom de nye tiltakene – i går hadde regjeringspartiene en lukket fest med 126 deltakere – ao.no
Erna Solberg, Koronaviruset | Erna Solberg og familien brøt smittereglene: – Beklager – Nettavisen
Det danner seg nettverk av initiativer og tiltak nå, som er basert på nettopp dette: folk som står opp for hverandre, og handler utifra hva de mener er riktig. De har kunnskap, handlingskraft og hjertet på rett sted. Så lenge vi står i vår kraft, kan ingenting slå dette.
Er det på tide å kaste politikerne og heller rette fokuset mot den verdenen vi ønsker å skape, med grunnlag bygget på etikk og medmenneskelighet, og oppmerksomhet på hva vi kan gi, istedenfor å hele tiden tenke på hva vi selv kan få ut av en situasjon og et marked?
Med kompetanse innen medisin, jus og mange andre felt, blir kanskje nettverket sterkt nok til å gi enkeltpersoner og små, lokale bedrifter den støtten de trenger. Ikke bare for å overleve, men også for å blomstre.
En farlig ønsketenkning i konflikten med Russland
Av Glenn Diesen - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/en-farlig-onsketenkning-i-konflikten-med-russland/
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Mennesket er i stor grad drevet av instinkter som har utviklet seg over tusenvis av år. Da vi opplever en ekstern trussel, søker vi solidaritet i gruppen vår med konformitet til betryggende narrativ for å tolke den komplekse verden rundt oss. Verden blir en kamp mellom det gode og onde, og med retten på vår side vil vi seire. Jeg står rett ved siden av de andre som fordømmer denne forferdelige krigen, men ønsketenkningen fører til farlige beslutninger. Til slutt vil virkeligheten innhente oss.
NATO er ikke en trussel?
Hvordan kan det ha seg at vi ikke kan erkjenne at NATO, verdens største militærallianse som ble opprettet mot russerne, kan bli tolket som en trussel av Russland? Ledende tenkere innen politikken og akademia har advart de siste 25 årene at NATO ekspansjonismen ville føre til en ny kald krig eller atomkrig med Russland. George Kennan, Jack Matlock, Henry Kissinger, Robert Gates, William Burns, Stephen Cohen, Kenneth Waltz, John Mearsheimer, Stephen Walt og andre ledende tenkere anerkjente også at Russland ville anse NATO fremmarsj inn i Ukraina som en eksistensiell trussel. Men dette avfeies nå som «russisk propaganda».
USA var villig til å risikere atomkrig for å fjerne sovjetiske raketter fra Cuba i 1962, og amerikanerne ville gjort det samme i dag om Kina eller Russland ville finne på å etablere seg militært i Mexico eller Cuba. Russland viser at de er også villig til å risikere atomkrig for å sette en stopp for en fiendtlig militærallianse ved deres grenser. Dette unnskylder ikke Russlands invasjon, men vi må forstå konteksten og forholde oss til virkeligheten om hvordan stormakter opptrer.
Russland taper krigen?
Hvordan kan det ha seg at vi tror Russland holder på å tape denne krigen? Vi blir fortalt at Russlands militære er svakt og dysfunksjonelt, men som i virkeligheten har Russland begrenset sin egen krigføring. Newsweek rapporterte nylig at USA brukte flere bomber og raketter mot Irak på den første dagen, enn det Russland har brukt på en måned mot Ukraina. Denne virkeligheten vil vi ikke erkjenne på grunn av frykten for at det skal bli tolket som et normativt argument om at Russland er «gode». Russlands begrensede krigføring er strategisk. Etter å ha vunnet krigen vil Moskva også vinne freden. Men jo mer militær motstand Russland møter, desto mer destruktiv vil krigføringen bli for å nå de strategiske målene. Dette viser seg i Mariupol.
Mediene argumenterer at Russland ikke har klart å ta Kiev, men dette er villedende ettersom russiske soldater ikke har mottatt ordre om å storme hovedstaden. De største kampene er i Donbas der omtrent 60.000 av de beste ukrainske soldatene befinner seg. Krigføring handler i stor grad om logistikk. De ukrainske soldatene i Donbas er nå i stor grad omringet og blir delt opp i mindre lommer uten tilgang til ammunisjon, bensin, mat og muligheten til å koordinere. Da disse ukrainske styrkene blir slått vil hovedkampen være over og titusener av russiske og tsjetsjenske styrker vil frie for å gå på offensiven mot mye enklere mål. Med Mariupol under russisk kontroll vil også logistikken løse seg med en direkte landkorridor til Krim, som er nødvendig for å gå videre til Odessa med stabile forsyningslinjer.
Dette er ikke et normativt argument eller en kritikk av ukrainske styrker. Ukrainske soldater kjempet hardt og modig til den grad at Russland måtte legge om strategiene sine, men vi må allikevel forholde oss til virkeligheten at Russland har en overveldende makt og derfor vinner.
Denne virkeligheten er viktig fordi diplomatiet og en fredsavtale vil bli verre desto lenger vi venter. I syv år saboterte amerikanerne Minsk-avtalen ettersom denne fredsavtalen ville gi noe selvstyre til Donbas og dermed forhindre amerikanske planer for Ukraina, inkludert NATO medlemskap. Da Russland svarte med sin invasjon av Ukraina ble også de russiske kravene eskalert: et uavhengig Donbas og et nøytralt Ukraina. Men jo lenger denne krigen fortsetter og mer ressurser Russland må bruke, desto mer vil Russland kreve i en fredsavtale. Fortsetter vi på denne veien vil Russland implementere selvstyre eller anerkjenne full uavhengighet til alle de russiske-talende regionene i sørøst Ukraina – fra Kharkov til Odessa.
Russland er isolert?
Sanksjonene skulle knekke økonomien, sende rubelen i hyperinflasjon og isolere Russland i verden. Men så langt har ikke dette skjedd.
Vår ønsketenkning tilsier at det internasjonale samfunnet har isolert Russland, men i virkeligheten er dette kun NATO-land og deres nærmeste allierte. Kina, India, Brasil, og resten av verden vil ikke velge side i proxy-krigen mellom NATO og Russland. Det betyr ikke at de støtter Russlands ulovlige krig mot Ukraina, men de anerkjenner ikke vår moralske autoritet. Land som Kina og Sør-Afrika gir NATO skyld for krigen.
Russland forventer ikke at sanksjonene vil noen gang bli fjernet og vil derfor ikke endre politikken sin. Uten pan-europeiske sikkerhetsavtaler vil vi fortsette konflikten om hvor Europas delelinjer skal bli trukket. Russland vil derfor fortsette å reorientere økonomien sin vekk fra Vesten, slik de har gjort siden februar 2014 da NATO-land støttet et regimeskifte i Ukraina. Kina har svart positivt og ønsker nå å lede Russland og resten av verden mot et nytt teknologisk-, økonomisk- og finanssystem som ikke er truet av NATO-landene.
Beslutningen om å ta pengene til Russlands sentralbank har ødelagt den internasjonale tillitten til dollaren og euroen. Russland anser dette som mislighold av NATO-landene og har nå hevdet de vil kun akseptere rubler for deres gass og olje. EU hevder at de vil erstatte energiimporten fra Russland, men ekspertene bekrefter at dette er urealistisk. Selv om det hadde vært mulig å erstatte billig russisk gass vil dette si at europeerne må kjøpe dyrere flytende gass, og Russland vil sende sin billige gass til Asia. Dette er veldig problematisk ettersom billig energi er helt nødvendig for å ha konkurransedyktige industrier. I land som Frankrike og Tyskland er det nå panikk ettersom de europeiske industriene og økonomiene vil bli overkjørt av Asia.
En slutt på ønsketenkningen
NATOs løsning på konflikten er mer av det samme – fortsette mobiliseringen mot Russland og pumpe mer våpen inn i Ukraina. Hensikten er å forhandle med Russland ut fra styrke. Men er ikke dette kilden til problemene? I 30 år forhandlet NATO ut ifra styrke mot et svakt Russland, og resultatet var at NATO kunne gjøre som de ønsket og Russland sine sikkerhetsinteresser ble ignorert. Uten pan-europeiske sikkerhetsavtaler så kollapset pan-europeisk sikkerhet. Både NATO og Russland har gjort mange feil og som et resultat lider ukrainerne.
Vi har beveget oss mot en europeisk storkrig i 30 år og det finnes ingen gode løsninger lenger. Men en slutt på ønsketenkningen må være begynnelsen.
Denne artikkelen er publisert med forfatterens velvillige godkjenning
Les også: Pentagon slipper sannhetsbomber for å avverge full krig med Russland
Har det rablet for Klassekampen?
Av Odd Handegård - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/har-det-rablet-for-klassekampen/
Av Odd Handegård.
I forrige uke forsvant betegnelsen «venstresidas dagsavis» fra forsida på Klassekampen. Jeg trodde et øyeblikk dette var resultatet av en forsinket erkjennelse i redaksjonen, men dessverre – i går var «venstresida» tilbake igjen. Det harmonerer for så vidt bra med dagens komplett meningsløse kronikk i KK om de norske utenlandskablene for strøm. På «venstresida» er det trolig bare Kari Kaski og noen få andre i SV og MDG som kanskje slutter seg til synspunktene – som det er merkelig at ei angivelig venstreorientert avis gidder å bruke plass på.
Ifølge de to forfatterne (Bøhren/Gjærum) bidrar de nye eksportkablene til å redusere de globale CO2-utslippene mer enn om vårt vannkraftoverskudd (og all ny norsk vindkraftproduksjon) brukes i Norge. Det meste av elektrifiseringen i Norge «gir negativ klimaeffekt», skriver de, både på sokkelen, el-biler, kraftkrevende industri m.m.: «— ut fra globale klimahensyn bør Norge produsere rein strøm, men eksportere den gjennom de nye kablene til land med skitten strøm». – Nå finnes det selvfølgelig vesentlig bedre argumenter mot mange av de norske elektrifiseringstiltakene enn eksport av norsk vannkraft, men la det ligge i denne runden.
Kronikken er kun opptatt av konsekvensene for «det grønne skiftet», og er et ultrateoretisk eventyr uten fnugg av tilknytningspunkter til norsk og global virkelighet. (Kronikken vedlegges: Kabler, klima og Glasgow.
For det første: Den ser bort fra de fleste relevante spørsmål knyttet til energi. Selv om Norge skulle ha eksportert halvparten av landets fornybare energi (75 TWh), vil det bare bli en brøkdel i forhold til de globale behovene – det brukes i dag som kjent 130.000 TWh global «elektrisitet» lagd av kull og gass som skal erstattes i løpet av 20-30 år, tallet er forresten i sterk vekst. Også i forhold til den fossile «elektrisiteten» i EU er 75 TWh ubetydelig.
For det andre: Konsekvensene i Norge er enda verre: Vesentlig dyrere strøm, rasering av mye norsk natur (inntil 15.000 nye vindturbiner), lite energi til nye arbeidsplasser, problemer for den kraftkrevende industrien etc., og generelt prisstigning på de fleste produkter.
Forfatternes hovedtabbe er at de er opptatt av ett enkelt, uløselig problem («det globale skiftet»), mens de overser de fleste andre konsekvenser. De er opptatt av én hypotetisk fordel (reduserte klimagassutslipp), og uinteresserte i alle ulempene, dvs. av de sosiale og økonomiske konsekvensene i Norge. Regnestykket fordeler/ulemper står til stryk. Dessverre er det slik også norsk energipolitikk fungerer.
Det er bare et par uker siden det kom en rapport fra IEA som inneholdt en drepende dom over de fleste lands klima- og energipolitikk: Ingen er i nærheten av å kunne realisere målet om reduserte klimagassutslipp. Likevel fortsetter klodens land som om ingenting hadde skjedd: Man later som om det er mulig å kombinere en energikrevende vekstpolitikk med et grønt skifte som kun består av at det bygges litt ny fornybar energi i kombinasjon med mye mer fossil energi.
Dessverre er ikke den norske avisa som kaller seg «venstreorientert» stort bedre.
Ps. Jeg hadde egentlig tenkt å trappe litt ned på skrivingen av energikommentarer, med det er ikke lett…
Her følger kronikken:
De nye utenlandskablene snur opp ned på diskusjonene om klimagevinst. Har vi forstått dilemmaet?
Kabler, klima og Glasgow
KRONIKK
Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum
De nye kablene fra Norge til Tyskland og England i 2021 gjør at Norge nå kan eksportere nær halvparten av sin strømproduksjon. Kablene ga umiddelbart økt strømeksport og dyrere strøm. Stormen rundt høye strømpriser har helt overdøvet debatten om hva kablene betyr for store klimaspørsmål. Det er minst fire konsekvenser, som alle griper rett inn i norsk klimapolitikk på en krevende måte.
For det første kan de nye kablene gi stor klimagevinst, da de reduserer utslippet av klimagasser i landene som importerer rein strøm fra Norge.
Klimautslippet fra strømproduksjon kan måles med utslippsfaktoren, som er utslipp CO2 per produsert kilowatt-time. Lavere utslippsfaktor betyr renere strøm. Det oppstår derfor klimagevinst når land med lav utslippsfaktor eksporterer til land med høy.
Alle land Norge eksporterer strøm til, har høyere utslippsfaktor enn oss.
Dette gjelder særlig Tyskland, der importen er høy når tysk strømproduksjon fra vind og sol er lav. Da vil rein strøm fra Norge erstatte skitten strøm som Tyskland ellers måtte ha laget fra gass eller kull.
I 2021 var Norges bruttoeksport til Tyskland cirka 4 terawatt-timer, som trolig reduserte tyske utslipp med to millioner tonn CO2. Det tilsvarer årsutslippet til 200.000 nordmenn.
For det andre forandrer kablene klimaeffekten av alle norske elektrifiseringstiltak, som solstrøm, vindturbiner, elbiler og strøm til plattformdrift i Nordsjøen.
Elektrifiseringstiltak lager eller bruker strøm. Tiltak som lager strøm, er solceller og vindturbiner. De nye kablene øker klimagevinsten av slike tiltak fordi strømmen fra sol og vind ikke lenger bare erstatter annen rein strøm i Norge, men også skitten strøm på kontinentet.
Dermed sparer kablene verden for mer utslipp enn hvis strømmen bare ble brukt i Norge. Elbiler og strøm til plattformdrift er tiltak som bruker strøm. Utenlandskablene endrer også klimaeffekten av slike tiltak, men her blir effekten dårligere. Grunnen er, igjen, at rein, norsk strøm nå kan erstatte skitten, utenlandsk strøm.
Å bruke rein strøm til å lade elbiler eller drive plattformer i Norge gir negativ klimaeffekt fordi strømmen ikke blir eksportert. Det samme gjelder dagens kraftkrevende industri.
Dermed snur de nye kablene opp ned på elektrifiseringstiltakenes klimagevinst. Tiltak som før var klimamessig tvilsomme, blir nå gode. Tiltak som før var klimamessig gode, blir nå tvilsomme.
De nye kablene påvirker også hvordan norske elektrifiseringstiltak bidrar til å oppfylle Norges utslippsforpliktelser ifølge Glasgow-avtalen. I Glasgow-avtalen forpliktet Norge seg til å redusere det nasjonale utslippet med 55 prosent innen 2030. For tiltak som lager rein strøm, er problemet at Glasgow-avtalen gir utslippsreduksjonen til det landet som importerer denne rene strømmen fremfor å lage skitten strøm selv.
«Stormen rundt høye strømpriser har helt overdøvet debatten.»
Tyskland har derfor sterkt insentiv til å kjøpe norsk strøm for å nå sitt Glasgow-mål. Norge har derimot ikke noe insentiv til å selge strømmen for å nå sitt.
For tiltak som bruker strøm, gir Glasgow-avtalen Norge insentiv til å ikke eksportere, men heller la strømmen erstatte fossilt drivstoff hjemme.
Elbil, elektrifisert sokkel og kraftkrevende industri i Norge er blitt mindre klimavennlig med de nye kablene fordi rein strøm nå er klimamessig mer verdt utenlands. Likevel får Norge full uttelling i sitt Glasgow-regnskap for at de norske elektrifiseringstiltakene unngår fossil energi.
Dette betyr at ut fra globale klimahensyn bør Norge produsere rein strøm, men eksportere den gjennom de nye kablene til land med skitten strøm.
Siden de er kritisert i denne artikkelen, er Øyvind Bøhren og Per Ivar Gjærum naturligvis hjertelig velkommen til å gi sitt tilsvar i steigan.no.
Red.
Pentagon slipper sannhetsbomber for å avverge full krig med Russland
Av skribent - 26. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/pentagon-slipper-sannhetsbomber-for-a-avverge-full-krig-med-russland/
Av Joe Lauria, 23. mars 2022
Pentagon er engasjert i en intern strid med det amerikanske utenriksdepartementet og kongressen for å forhindre en direkte militær konfrontasjon med Russland, som kan utløse den mest katastrofale krigen som kan tenkes og utslette menneskeheten slik vi kjenner den.
President Joe Biden er fanget midt mellom de stridende i sin egen administrasjon. Så langt tar han parti med forsvarsdepartementet og sier at det ikke kan være en NATO-flyforbudssone over Ukraina som kjemper mot russiske fly fordi «det kalles tredje verdenskrig, ok? La oss få det riktig her, folkens. Vi vil ikke kjempe den tredje verdenskrigen i Ukraina.»
«President Biden har vært tydelig på at amerikanske tropper ikke vil kjempe mot Russland i Ukraina, og hvis du etablerer en flyforbudssone, må du i hvert fall engasjere russiske fly for å håndheve den. Og igjen, det ville føre oss i krig med Russland,» sa USAs forsvarsminister Lloyd Austin tidligere denne måneden. (Administrasjonens plan er å nedkjempe den russiske regjeringa gjennom et internt opprør og økonomisk krig, ikke en direkte militær konfrontasjon.)
Men presset på Det hvite hus fra noen medlemmer av kongressen, og spesielt pressekorpset, er nådeløst for uten skrupler å bringe NATO direkte inn i krigen. (Utenrikssekretær Antony Blinken, som i utgangspunktet støttet en plan om å sende NATO-fly fra Polen til Ukraina, har trukket seg tilbake og motsetter seg nå flyforbudssonen. Nancy Pelosi støttet også den polske flyplanen, som ble skutt ned av Pentagon. )
Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som hylles som en virtuell superhelt i vestlige medier, har vaklet mellom åpenhet for å forhandle om en fredsløsning med Russland og oppfordring til NATO, igjen på fredag, om å «stenge himmelen» over Ukraina. For å redde landet sitt virker han villig til å risikere å sette hele verden i fare.
(Pentagons evner vil bli testet hvis det kommer et kjemisk våpenangrep i Ukraina. Biden har sagt at Russland vil få betale en «alvorlig pris», uansett om gjerningsmennene ville kunne være være uklar. )
I mellomtida rapporterer vestlige hovedstrømsmedier, nesten utelukkende avhengig av ukrainske kilder, at Russland taper krigen, med sin militære offensiv «stoppet», og har i frustrasjon bevisst angrepet sivile og jevnet byer med jorda.
Biden har kjøpt seg inn i denne delen av historien, og kalt Russlands president Vladimir Putin en «krigsforbryter». Han har også sagt at Russland planlegger et kjemisk angrep med «falsk flagg» for å ramme Ukraina.
Pentagon lekker to saker som underminerer krgspartiets fortelling
Men på tirsdag tok Pentagon det dristige skrittet å lekke to historier til journalister som motsier disse fortellingene.
«Russlands oppførsel i denne brutale krigen forteller en annen historie enn det allment aksepterte synet om at Vladimir Putin er innstilt på å ødelegge Ukraina og påføre maksimal sivil skade – og den avslører den russiske lederens strategiske balansegang,» rapporterte Newsweek i en artikkel med tittelen, «Putins bombefly kan ødelegge Ukraina, men han holder igjen. Her er grunnen.»
Artikkelen siterer en ikke navngitt analytiker ved Pentagons Defense Intelligence Agency (DIA) som sier: «Kyivs hjerte har knapt blitt rørt. Og nesten alle langdistanseangrepene har vært rettet mot militære mål.»
En pensjonert US Air Force-offiser som nå jobber som analytiker for en Pentagon-kontraktør, la til: «Vi må forstå Russlands faktiske oppførsel. Hvis vi bare overbeviser oss selv om at Russland bomber vilkårlig, eller [at] det ikke klarer å påføre mer skade fordi dets personell ikke er på høyde med oppgaven eller fordi de er teknisk udugelig, så ser vi ikke den virkelige konflikten.»
Artikkelen sier:
«Fra den siste helgen, i løpet av 24 dager med konflikt, har Russland fløyet rundt 1400 flyangrep og levert nesten 1000 missiler (USA fløy flere tokter og leverte flere våpen den første dagen av Irak-krigen i 2003). …
En andel av disse angrepene har skadet og ødelagt sivile strukturer og drept og skadet uskyldige sivile, men nivået av død og ødeleggelse er lavt sammenlignet med Russlands kapasitet.
«Jeg vet det er vanskelig … å svelge at blodbadet og ødeleggelsene kunne ha vært mye verre enn det er,» sier DIA-analytikeren. «Men det er det fakta viser. Dette antyder i det minste for meg at Putin ikke med vilje angriper sivile, at han kanskje er oppmerksom på at han må begrense skaden for å få til forhandlinger.»
En annen pensjonert US Air Force-offiser sier:
«Jeg er frustrert over den nåværende fortellingen – at Russland med vilje retter seg mot sivile, at de ødelegger byer, og at Putin ikke bryr seg. Et slikt forvrengt syn står i veien for å finne en slutt før en virkelig katastrofe rammer oss eller krigen sprer seg til resten av Europa. Jeg vet at nyhetene stadig gjentar at Putin angriper sivile, men det er ingen bevis for at Russland med vilje gjør det. Faktisk vil jeg si at russere kunne drepe tusenvis flere sivile hvis de ville.»
Disse Pentagon-kildene bekrefter det Putin og det russiske forsvarsdepartementet har sagt hele tida: at i stedet for å ha blitt «stanset», utfører Russland en metodisk krigsplan for å omringe byer, åpne humanitære korridorer for sivile, og etterlate sivil infrastruktur som vann, elektrisitet , telefoni og internett intakt, og prøver å unngå så mange sivile tap som mulig.
Inntil disse Pentagon-lekkasjene var det vanskelig å bekrefte at Russland faktisk fortalte sannheten og at corporate media publiserte fabler kokt opp av Ukrainas propagandamaskin.
Ingen bevis for kjemikalier
Den andre artikkelen undergraver direkte Bidens dramatiske advarsel om et kjemisk angrep med falskt flagg. Reuters rapporterte:
«USA har ennå ikke sett noen konkrete indikasjoner på et forestående russisk kjemisk eller biologisk våpenangrep i Ukraina, men overvåker nøye strømmer av etterretning for dem, sa en høytstående amerikansk forsvarstjenestemann.»
Den siterte Pentagon-tjenestemannen som sa: «Det er ingen indikasjon på at det er noe nært forestående i den forbindelse akkurat nå.» Verken The New York Times eller The Washington Post publiserte Reuters-artikkelen, som dukket opp i den mer obskure US News and World Report.
La aldri fakta komme i veien for en god historie – selv om det kan føre til de mest ødeleggende konsekvensene i historien.
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var undersøkende reporter for Sunday Times of London, finansreporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times.
Originalens tittel Pentagon Drops Truth Bombs to Stave Off War With Russia