Nyhetsbrev steigan.no 26.01.2025
Slovakia anklager Ukraina for storstilt cyberangrep
Regjeringskrise: Det antinasjonale sjiktet kryper igjen
Nå er det er vi som fyrer med ved som får skylda
26 ting om Den islamske staten som de ikke vil at du skal vite noe om
Motstand mot vindkraftprosjektet til Norsk Vind i Modalen
Hvordan kineserne slo Trump og selskapet OpenAI
Bløffen om reservasjonsretten!
EUs energipakke «betyr nesten ingenting» derfor risikerer Støre regjeringskrise for å tvinge den gjennom
Av red. PSt - 26. januar 2025
EUs energipakke «betyr nesten ingenting» derfor risikerer Støre regjeringskrise for å tvinge den gjennom - steigan.no
EUs fjerde energimarkedspakke ser ut til å bety både alt og ingenting for skribenter som Astrid Meland og Ane Breivik. Meland mener at folk hisser seg opp uten grunn, mens Breivik skriver at dette er «stor ståhei for ingenting», skriver Are Søberg i Nettavisen, og fortsetter:
Samtidig er det så viktig å innføre disse reglene at Meland mener Senterpartiets smålighet kan gi regjeringssammenbrudd, uten å forklare hvorfor Arbeiderpartiet skal la en regjering rakne på grunn av lovforslag som ikke vil påvirke noe som helst.
Breivik mener at Senterpartiet viser at de ikke er egnet til å styre landet om de opponerer mot disse lovene som i praksis er «ingenting».
Mimir Kristjansson er blant dem som har pekt på denne selvmotsigelsen. Forkjemperne må bestemme seg – disse reglene er enten viktige eller ikke. Hvis de er så utrolig viktige bør noen kunne forklare hvorfor de er det. Det er ikke åpenbart for folk hvorfor en gjeng i Brussel skal mene noe om hvordan vi skal isolere huset vårt, eller hvorfor det skal være en geopolitisk sak.
Søberg har utvilsomt et godt poeng. Kommunikasjonen og argumentene er totalt sjølmotsigende.
Søberg skisserer en forklaring på denne sjølmotsigelsen:
En forklaring på selvmotsigelsen kan være at lovene i seg selv egentlig ikke har så mye å si, men at EU blir fryktelig sinte på oss hvis vi ikke adlyder, og at de da kan straffe oss med tollmurer eller andre sanksjoner.
Hvis jeg fortalte en psykolog at jeg hadde det slik hjemme, ville hun ha sagt at jeg var i et usunt dysfunksjonelt forhold og gitt meg nummeret til et krisesenter.
Viktig, men vi skal ikke få vite hvorfor
For dem som gladelig forråder Norges interesser på denne måten er det en trussel i seg sjøl dersom Norge skulle våkne av dvalen og gjøre motstand mot EUs vanvittige energipolitikk, men det er også et annet aspekt:
EUs fjerde energimarkedspakke inneholder nemlig et enormt sett med regler og føringer som vil gripe inn på nesten alle sider av det norske samfunnslivet, ja på folks hverdag. Den vil føre til endringer av lover og forskrifter på måter som vi i dag knapt aner rekkevidden av.
Dette kommer fra et ikke-valgt byråkrati i Brussel som styres av de stor korporasjonenes interesser. Bakteppet er «det grønne skiftet» og den vanvittige strategien Net Zero, som faktisk vil gjøre det umulig å leve i Norge dersom det ble gjennomført.
Og dette ønsker EU-lakeiene i Norge for all del at vi ikke skal oppdage før det er for seint.
Slovakia anklager Ukraina for storstilt cyberangrep
Av red. PSt - 26. januar 2025
Slovakia anklager Ukraina for storstilt cyberangrep - steigan.no
Slovakias statsminister Robert Fico sier at Slovakias nasjonale forsikringsselskap har blitt utsatt for et «massivt nettangrep» og hevdet at Ukraina var involvert.
På en hasteinnkalt pressekonferanse fredag 24. januar sa Fico at nettangrepet hadde startet ved middagstid og var rettet mot å innhente «konfidensiell informasjon om diagnoser».
Fico sa: «Hvis det lykkes, vil dette gjøre det umulig å gi medisinsk behandling i Slovakia. Akkurat nå lyktes vi med å avvise angrepet, men vi kan ikke fullt ut vurdere hva som vil skje i løpet av de neste minuttene og timene», la han til.
Den slovakiske statsministeren kalte nettangrepet «en del av et lærebokeksempel på hvordan ulydige regjeringer som har et annet syn på visse ting blir eliminert» og hevdet at Ukraina var ansvarlig for det.
I følge Fico blir «denne aktiviteten utført av opposisjonsledere, frivillige organisasjoner drevet av fremmede stater, utenlandske instruktører og media».
Tidligere i januar var det et cyberangrep på det slovakiske matrikkelkontoret.
Slovakia Hit by Historic Cyber-Attack on Land Registry
Det er nokså tydelig at utenlandske krefter forbereder et statskupp i Slovakia.
Og hvis Ukraina står bak dette, må vi også regne med at CIA er med på det.
Et tilleggspoeng: Hvis det nå er Ukraina som driver med cyberangrep på Ukraina, så er dette for NATO-landet i prinsippet en Artikkel 5-situasjon, altså de andre medlemslandene plikter å stå sammen med Slovakia mot angriperne.
Man kunne jo tro det!
Regjeringskrise: Det antinasjonale sjiktet kryper igjen
Av Ove Bengt Berg - 26. januar 2025
Regjeringskrise: Det antinasjonale sjiktet kryper igjen - steigan.no
Når det gjelder underkastelse av fremmede stater har Norge et mektig sjikt som trår til når de føler at de må bøye seg for utenlandske makter, enten det er stater eller organisasjoner. Nylig var det om å gjøre å bøye seg for USAs krav om baser fordi ellers ville vi stå fullstendig forsvarsløse. Nå, få måneder seinere, sier den samme norske utenlandslojale eliten at vi må underordne oss EU for å redde oss mot USA.
Det er jo en utrolig argumentasjonsutvikling. Noe som bare er mulig fordi alle medier — fordi det finnes knapt en eneste journalist, langt mindre en politisk journalist i Norge — som ikke kryper med nærmest genetisk entusiasme for utenlandske interesser. I tillegg kryper rundt ni av ti stortingsrepresentanter alle for alle utenlandske interesser.
Det snakket vi hører nå om at Norge, «egentlig», er ingenting, og at våre nasjonale interesser, som Støre og med hele Ap og og særlig alle i Høyre sier, at Norge er best tjent med å «unngå å irritere» de mektige og overlate styringa av ressursene våre til andre stater, er det ikke første gang i Norges historie at noen sier.
EØS: Nedstemt i to folkeavstemninger
Aller først: Det har vært to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap, det vil si norsk underkastelse av Europas stormakter. I 1972 og 1994. Trass i et enormt statlig ensidig press fra hele den totale norske eliten, med krav nærmest genetisk underkasting av alle utenlandske interesser. Begge gangene sa et flertall av norske innbyggere nei, en utrolig opposisjonell handling. Noe å være stolt over, for en av Europas eldste stater, Norge, med en tusenårig historie.
De antinasjonale fant seg ikke i det, de ville på ingen måte som kong Sverre, «tale Roma midt imot». Med 100 prosent oppslutning fra de politiske og politiserende journalistene, meldte de som ikke synes noe om norsk sjølråderett, Norge inn i EU gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen innebærer et reelt medlemskap der det er de mektigste statene i Europa, i praksis Tyskland finansiert og politisk støtta av USA, og Frankrike som styrer. Mange politikere og journalister i Norge drømmer om å få bli tatt bilde av sammen med EU-kommisjonen, men må nå nøye seg med å stå på gangen. Det er et fall fra kong Sverre (1151-1202) som talte Roma midt imot.
Alt fra EU-kommisjonen er mot småstatene, Tyskland og Frankrike kan gjøre hva de vil
Det vil være å undervurdere de politiske lederne i det antinasjonale sjiktet i Norge, som Støre, Solberg og Melbye, og anklage dem for ikke å forstå at både EU og USA er opptatt av kontroll over Norges mangfoldige ressurser for sin egen nytte.
Ingen kjøper norske varer for å drive utviklingshjelp
De gjør det fordi de trenger varene. Norge har ressurser som er sterkt etterspurt. Nå begrunnes en skjerpa underkastelse av EU med trusler fra USA. Vi eksporterer mindre enn 10 prosent til USA/Canada.
For få år sia var det et stort problem at vi ikke fikk solgt fisk til Kina, fordi Kina ville straffe Norge. Da var det aldri snakk om å gi EU større styringsrett i Norge for å få solgt fisken til Kina.
Norge er et land med mye naturressurser som olje, gass, fisk og metaller.
Råolje og naturgass har vært Norges viktigste eksportvarer i flere tiår. All naturgass i gassform går til Europa, og de fleste oljefatene vi eksporterer går også hit.
Råolje og naturgass utgjorde i 2023 godt over halvparten, 62 prosent, av den norske eksporten. De siste tiårene har andelen variert mellom 40 og 74 prosent.
Mesteparten av fastlandseksporten går til Europa
De siste ti årene har denne andelen variert mellom 65 og 72 prosent.
De viktigste varegruppene Norge eksporterer fra fastlandet til Europa er fisk, metaller og strøm.
Andelen som går til Nord-Amerika har ligget like under 10 prosent. [Utheva Politikus]
I 2023 gikk 66 prosent av all fastlandseksport til EU og Storbritannia.
Hvordan hadde andre europeiske, ja alle andre normale stater oppført seg hvis de hadde hadde hatt Norges ressurser, Norges fortrinn?
Bare et påskudd
Argumentet for å gi EU økt styringsrett over Norge nå, nå er altså muligheten for økt toll til USA. Det antinasjonale sjiktet finner et påskudd for å gjennomføre drømmen sin om total underkastelse av EU.
MDG mer ærlig: Vi trenger EU for å få gjennom nedstemt MDG-politikk
MDGs argument for underkastelsen av EU er mer ærlig. Det dreier seg for MDG ikke om eksport, for det skal vi vel av klimahensyn slutte med, men å få hjelp av EU til å tvinge på Norge en fattigdomsskjerpende politikk som MDG ikke greier å få oppslutning blant nordmenn for, som høy strømpris. Altså er MDGs politiske strategi at en utenlandsk aktør skal hjelpe et lite mindretall i Norge for å få gjennom en politikk nordmenn ikke vil ha. Hva kaller vi sånt?
Kampen for det «Det grønne skiftet» står fram som den viktigste drivkrafta for dyr energi i Norge og at Europa skal overta fordelen av det som kunne vært Norges konkurransefortrinn for vårt næringsliv og innbyggernes velferd.
Å skjule at Ap/Høyre er ett parti
Det er aldri tilfeldig når politiske saker kommer opp. Når de overordna i EU truer Norge, landet som sitter på energien EU trenger og produserer kjemi og metaller, slår den nasjonale underdanigheten til. Men denne underdanigheten er ikke noe de skryter av, de vil skjule den.
Særlig for EU-spørsmålet, men også for innenlandsk politikk, er enigheten og samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Høyre helt grunnleggende. Ap kontrollerer LO for Høyre. Men det er viktig å opprettholde illusjonen om motsetninga mellom Ap og Høyre for å gjennomføre dette samarbeidet. At Ap og Høyre sammen i valgkampen skulle slåss for sterkere underkastelse av EU, vil ødelegge denne illusjonen. Derfor er det best å få den av banen før valgkampen for skjule realiteten av partiet Ap-Høyre.
Det går en antiglobalistisk vind over verden
Ideen om en verdensregjering som styrer uten valg over hele verden, er kraftig på tilbakegang. Snart reiser ingen statsledere til Davos lenger. Det som gjenoppstår er et mangfold av sjølstendige stater som — ut fra egne interesser og ressurser – samarbeider. Bare sånn kan verden utvikle seg fredelig. Norge, Peer Gynts hjemland, med ledere som tror at bare de kan skape fred i verden, vil være den staten som lengst kommer til å stå med lua i handa. Ynkelighetens og underdanighetens hjemland.
Hva er med Norge som gjør at vi utvikler vi et sånt underdanig ledersjikt?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Landmaktenes tilbakekomst
Av Glenn Diesen - 26. januar 2025
Landmaktenes tilbakekomst - steigan.no
Halford Mackinder utviklet det teoretiske rammeverket for splitt-og-hersk-strategien til maritime hegemoner, som ble vedtatt av britene og deretter amerikanerne. Mackinder hevdet at verden var delt inn i to motstridende krefter – sjømakter kontra landmakter. Den siste landmakten som koblet sammen og dominerte det enorme Eurasia-kontinentet var de nomadiske mongolene, og deres kollaps ble etterfulgt av fremveksten av europeiske maritime makter på begynnelsen av 1500-tallet som forbinder verden via havet.
Storbritannia og USA følger begge hegemoniske strategier rettet mot å kontrollere den eurasiske landmassen fra den maritime periferien. Øystater (USA er en virtuell øy) trenger ikke store stående hærer på grunn av mangelen på mektige naboer, og de kan i stedet investere i en kraftig marine for sin sikkerhet. Øystater øker sin sikkerhet ved å splitte Eurasias landmakter slik at en hegemon eller en allianse av fiendtlige stater ikke oppstår på det eurasiske kontinentet. Den pragmatiske maktbalanse-tilnærmingen ble artikulert av Harry Truman i 1941: «Hvis vi ser at Tyskland vinner krigen, burde vi hjelpe Russland, og hvis Russland vinner, burde vi hjelpe Tyskland og på den måten la dem drepe så mange som mulig». [1] En maritim makt er også mer sannsynlig å dukke opp som en hegemon ettersom det er få muligheter for å diversifisere seg bort fra viktige maritime korridorer og strupepunkter under hegemonens kontroll.
Jernbaner gjenopplivet rivaliseringen mellom sjømakter og landmakter
Russland, som en overveiende landmakt, har historisk sett vært innesluttet og holdt svakt ved å begrense tilgangen til pålitelige maritime korridorer. Russlands svakhet som en stor landmakt kan imidlertid bli dens styrke dersom Russland forbinder det eurasiske kontinentet med land for å undergrave det maritime hegemoniets strategiske fordel.
Oppfinnelsen av interkontinentale jernbaner tillot Russland å etterligne mongolenes nomadiske karakter og avslutte den strategiske fordelen til maritime makter. Russlands utvikling av jernbaner gjennom Sentral-Asia fra midten av 1800-tallet resulterte i Det store spillet da Russland kunne nå Britisk India. I det siste tiåret av 1800-tallet utviklet Russland den transsibirske jernbanen som utfordret britiske imperiale interesser i Øst-Asia. I 1904 advarte Mackinder:
«For en generasjon siden så det ut til at damp og Suez-kanalen har økt mobiliteten til sjømakt i forhold til landkraft. Jernbaner fungerte hovedsakelig som matere til havgående handel. Men transkontinentale jernbaner forvandler nå betingelsene for landmakt, og ingen steder kan de ha en slik effekt som i det lukkede hjertelandet EuroAsia, i store områder hvor verken tømmer eller tilgjengelig stein var tilgjengelig for veibygging».[2]
Mackinder advarte om muligheten for en tysk-russisk allianse da den kunne etablere et mektig maktsenter som er i stand til å kontrollere Eurasia. Mackinder tok dermed til orde for en splitt-og-hersk-strategi:
«En vipping av maktbalansen til fordel for staten i hjertelandet (også kalt «the pivot state», o.a.), som resulterer i dens ekspansjon over de marginale landene i Euro-Asia, ville tillate bruk av enorme kontinentale ressurser for flåtebygging, og verdensimperium ville da være i sikte. Dette kan skje hvis Tyskland allierte seg med Russland».[3]
USAs hegemoni fra periferien av Eurasia
Mackinders ideer ble videreutviklet med Nicolas Spykmans Rimland Theory i 1942, som fastslo at USA måtte kontrollere den maritime periferien av det eurasiske kontinentet. USA krevde et partnerskap med Storbritannia for å kontrollere den vestlige periferien av Eurasia, og USA burde «vedta en lignende beskyttelsespolitikk overfor Japan» i den østlige periferien av Eurasia. [4] USA måtte derfor vedta den britiske strategien om å begrense Russlands tilgang til maritime korridorer:
«I to hundre år, siden Peter den stores tid, har Russland forsøkt å bryte gjennom den omkransende ringen av grensestater og nå havet. Geografi og sjømakt har vedvarende forpurret henne».[5]
Spykmans innflytelse resulterte i at den ofte ble referert til som «Spykman-Kennan-tesen om inneslutning». Arkitekten bak inneslutningspolitikken mot Sovjetunionen, George Kennan, presset på for en «eurasisk maktbalanse» ved å sikre at vakuumet som Tyskland og Japan etterlot seg ikke ville bli fylt av en makt som kunne «true interessene til den maritime vestlige verden». [6]
Det amerikanske nasjonale sikkerhetsrådet rapporterer fra 1948 og fremover til den eurasiske inneslutningspolitikken på språket til Mackinders hjertelandteori. Som skissert i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra 1988:
«USAs mest grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser ville bli satt i fare hvis en fiendtlig stat eller gruppe av stater skulle dominere den eurasiske landmassen – det området av kloden som ofte refereres til som verdens hjerteland. Vi utkjempet to verdenskriger for å forhindre at dette skulle skje».[7]
Kissinger skisserte også hvordan USA skulle holde den britiske strategien for splitt og hersk fra den maritime periferien til Eurasia:
«I tre århundrer hadde britiske ledere operert ut fra antakelsen om at hvis Europas ressurser ble samlet av en enkelt dominerende makt, ville dette landet ha ressurser til å utfordre Storbritannias kommando over havet og dermed true landets uavhengighet. Geopolitisk burde USA, også en øy utenfor kysten av Eurasia, ut fra samme resonnement ha følt seg forpliktet til å motstå dominansen av Europa eller Asia av en hvilken som helst makt og, enda mer, kontrollen av beggekontinentene av den samme makten».[8]
Henry Kissinger fulgte de eurasiske ideene til Mackinder, da han presset på for å frikoble Kina fra Sovjetunionen for å gjenskape innsatsen for å dele Russland og Tyskland.
Etter den kalde krigen: USAs kaosimperium
Mindre enn to måneder etter Sovjetunionens sammenbrudd utviklet USA Wolfowitz-doktrinen for global dominans. Det lekkede utkastet til US Defense Planning Guidance (DPG) fra februar 1992 hevdet at den langvarige styrken til USAs globale hegemoni er avhengig av å forhindre fremveksten av fremtidige rivaler i Eurasia. Ved å bruke språket til Mackinder, anerkjente DPG-dokumentet at «Det er usannsynlig at en global konvensjonell utfordring for USAs og vestlige sikkerhet vil dukke opp igjen fra det eurasiske hjertelandet i mange år fremover».
For å opprettholde globalt hegemoni, er «det første målet å forhindre gjenoppkomsten av en ny rival», som inkluderte å hindre allierte og frontlinjestater som Tyskland og Japan fra å oppruste. DPG argumenterte også for å bevare økonomisk dominans ettersom «vi må ta tilstrekkelig hensyn til interessene til de avanserte industrilandene til å fraråde dem fra å utfordre vårt lederskap eller forsøke å velte den etablerte politiske og økonomiske orden». [9]
USA forlot avtalene om en inkluderende pan-europeisk sikkerhetsarkitektur basert på «udelbar sikkerhet» for å dempe sikkerhetskonkurransen og erstatte den med alliansesystemer for å dele verden inn i avhengige allierte kontra svekkede motstandere. Zbigniew Brzezinski forfattet den mackinderske politikken etter den kalde krigen til USA for å opprettholde globalt hegemoni: «Amerikas globale hegemoni er direkte avhengig av hvor lenge og hvor effektivt dets overvekt på det eurasiske kontinentet opprettholdes». Strategien for å bevare amerikansk dominans ble definert som: «hindre samspill og opprettholde sikkerhetsavhengighet blant vasallene, for å holde sideelvene smidige og beskyttet, og hindre barbarene fra å samle seg». [10]
Hvis Russland ville motstå amerikanske anstrengelser, kunne USA bruke sin maritime dominans til å kvele den russiske økonomien: «Russland må vite at det ville bli en massiv blokade av Russlands maritime tilgang til Vesten». [11] For å svekke Russland permanent og forhindre det i å forbinde Eurasia over land, argumenterte Brzezinski for at Sovjetunionens sammenbrudd ideelt sett burde følges av oppløsningen av Russland til et «løst konføderert Russland – sammensatt av et europeisk Russland, en sibirsk republikk , og en fjernøstlig republikk». [12]
Fremveksten av Stor-Eurasia
USA har blitt avhengig av evigvarende konflikter for å splitte det eurasiske kontinentet og for å bevare alliansesystemene. USAs innsats for å skille Russland og Tyskland med NATO-ekspansjonisme og ødeleggelsen av Nord Stream har presset Russland mot øst, viktigst av alt mot Kina som USAs viktigste rival. Den billige russiske gassen som tidligere drev industrien til USAs allierte i Europa, sendes nå for å drive industrien til Kina, India, Iran og andre eurasiske makter og rivaler i USA. Innsatsen fra Kina, Russland og andre eurasiske giganter for å koble seg til fysiske transportkorridorer, teknologier, industrier og finansielle instrumenter er anti-hegemoniske initiativer for å balansere USA. Tiden til Mackinders maritime hegemoner kan gå mot slutten.
[1] Gaddis, JL, 2005. Strategier for inneslutning: en kritisk vurdering av amerikansk nasjonal sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. Oxford University Press, Oxford, s.4.
[2] Mackinder, HJ, 1904, The Geographical Pivot of History, The Geographical Journal , 170(4): 421-444, s.434.
[3] Ibid, s.436.
[4] Spykman, NJ, 1942. Amerikas strategi i verdenspolitikk: USA og maktbalansen . Transaction Publishers, New Brunswick, s.470.
[5] Ibid, s.182.
[6] Gaddis, JL, 1982. Strategier for inneslutning: En kritisk vurdering av amerikansk nasjonal sikkerhetspolitikk etter krigen . Oxford University Press, New York.
[7] Det hvite hus 1988. National Security Strategy of the United States, White House , april 1988, s.1.
[8] Kissinger, H., 2011. Diplomati . Simon og Schuster, New York, s.50-51.
[9] DPG 1992. Forsvarsplanleggingsveiledning. Washington, 18. februar 1992.
[10] Brzezinski, Z., 1997. The Grand Chessboard: American Primacy and its Geopolitical Imperatives . Basic Books, New York, s, 40.
[11] Brzezinski, Z., 2017. How to Address Strategic Insecurity In A Turbulent Age, The Huffington Post , 3. januar 2017.
[12] Brzezinski, Z., 1997. Geostrategy for Eurasia, Foreign Affairs, 76(5): 50-64, s.56
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.
Mackinder’s Maritime Hegemony & the Return of Eurasian Land-Powers
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
Nå er det er vi som fyrer med ved som får skylda
Av Romy Rohmann - 26. januar 2025
Nå er det er vi som fyrer med ved som får skylda - steigan.no
Denne gang er det ikke kua som det fokuseres på som miljøverstingen, men oss, vi som fyrer med ved. Tenk at disse tider hvor noen av oss som finner mulighetene til å fortsatt holde varmen, etter det strømranet vi er blitt utsatt for fortsatt kan fyre i vedovn og i tillegg skaffe oss «rimelig ved», det er så provoserende at det blir sett på som et stort hinder for å nå målene i klimaavtalen.
Denne uka overleverte Miljødirektoratet en ny rapport til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, den skisserte hvilke tiltak som må til for at Norge skal nå klimamålet for 2030 og hvordan utslippene kan kuttes videre mot 2035.
Bilde fra overleveringa.
Det er behov for et taktskifte i klimaomstillinga skriver Miljødirektoratet, de skriver videre:
Det er behov for styrka klimapolitikk og fleire klimatiltak i alle sektorar for å sikre den omstillinga Parisavtalen og samarbeidet med EU inneber.
Utfasing av gamle vedovener går altfor sakte.
Direktoratet ser flere barrierer mot å få fortgang i utfasingen, og oppsummerer de viktigste slik på sine egne nettsider:
Utslippene skjer i husholdningene
Manglende hjemmel til å regulere utslipp
Investeringskostnader for forbrukere. Hvis tilgang på gratis eller billig ved, blir kostnad enda større.
Utilstrekkelige støtteordninger
Det er i husholdningene, alså i våre hjem det skjer, og myndighetene mangler hjemmel for å regulere utslippene. Men de kommer nok snart, bare vent og se.
Mulighetene for å kontrollere utslippene har de mange steder: Halden var tidlig ute som vi skreiv her på steigan.no i september 2022
Halden kommune inngikk en avtale med teknologiselskapet airMont AS om å montere pipesensor i 12.000 hus i Halden. Sensorene ble montert samtidig med feiing. Monteringen startet i 2022 og det vil ta noen få år før alle piper får sin sensor. Når alle sensorene er på plass, vil de ha en levetid på over 8 år. Halden er første kommune som tar i bruk denne løsningen på alle hus.
Flere steder i landet har de startet opp med slike tiltak, her kan du lese fra Trøndelag Brann- og Redningatjeneste: https://tbrt.no/pipesensor/
Angrepene på oss som fyrer med ved har pågått ei stund og det er ikke bare i Norge dette foregår, vi har skrevet om det flere gnger her på Steigan.no
Det har lenge ikke vært lov å montere gamle vedovner, de som ikke er rentbrennede, uten i helt spesille tilfeller.
Men utskiftinga av eldre vedovner går for sakte så her skal det tas tak framover.
Jeg er fullstendig klar over at det er mange fordeler med nyere vedovner, det er ikke alt gammelt som er bedre.
Men aner dere hvor mye en ny rentbrennede vedkomfyr koster?
I disse tider burde kanskje alle i landet vårt få en slik gratis på døra, slik at alle hadde den dagen strømmen er borte, så en av barrierene som det pekes på for nå utfasingen er utilstrekkelige støtteordninger, ville muligens hjulpet.
Men man kan jo gjøre som i Danmark:
Direktoratet nevner i rapporten at det i Danmark allerede stilles krav om utskifting av ikke-rentbrennende ovner i forbindelse med eierskifte på bolig og at en slik regel kan vurderes også for Norges del.
Dette vil jo sjølsagt bety en del for de som skal selge huset sitt dersom det finnes gamle ovner i huset, men med den nye energimerkinga som er pålagt oss fra EU og regler rundt dette vil nok taksten på et eldre hus bli lav uansett.
https://www.bygg.no/bolig/na-kommer-eu-krav-til-oppgradering-av-boliger/255623
Gamle vedovner er første skritt; i rapporten fra direktoratet kommer det fram at det beste for klimaet er å fase ut alle vedovner i norske bygg og erstatte de med elektrisk oppvarming (varmepumpe). Det er for tidlig med et generelt forbud mot vedfyring på grunn av manglende hjemmelsgrunnlag, av beredskapshensyn og for at det kan overbelaste lokalt el-nett.
Så får vi se hva Bjelland Eriksen og hans departement gjør med disse forslagene.
Rapporten tar sjølsagt for seg alle sektorer og har kartlagt mulige klimatiltak, og ja, metanhemmere til kyr er med, og mye annet. Her er ei liste over tiltaksnavn:
Transporteffektiv arealplanlegging
Økt bruk av hjemmekontor
Økt bruk av digitale møter
Transportmiddelskifte fra bil til gange og sykkel
Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport på korte reiser
Transportmiddelskifte fra bil til kollektivtransport på lange reiser
Økt samkjøring og bildeling
Transportmiddelskifte fra fly til jernbane
Redusert fartsgrense på motorveier
100% av nye personbiler er elektriske i 2025
100% av nye bybusser er elektriske i 2025
Elektrifisering av langdistansebusser
Elektrifisering av motorsykler, mopeder og snøscootere
Nullutslippsløsninger for jernbane
Hybride eller helelektriske fly på kortbanenettet
Avansert biodrivstoff og syntetisk drivstoff i luftfart
Økt kapasitetsutnyttelse i varetransport
Kvotepliktige utslipp (EU ETS)utnyttelse i varetransport
Økte godsandeler på bane
Økte godsandeler på sjø
Tyngre og lengre vogntog
Økokjøring for lastebiler
100 % av nye varebiler er elektriske i 2027
100 % av nye lastebiler bruker nullutslippsteknologi eller biogass i 2030
Bedre logistikk- og effektivisering i bygge- og anleggsprosjekter
Alle nye maskiner på bygge- og anleggsplasser er nullutslipp i 2030
Overgang til nullutslippsmaskiner i jordbruket
Innfasing av nullutslippsmaskiner i andre næringer
Nullutslippsløsninger i offentlig passasjertransport på sjø
Landstrøm og batterielektrifisering
Overgang til hydrogenbaserte drivstoff i sjøfarten
Overgang til biogass i sjøfarten
Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
Karbonfangst og -lagring (CCS) på avfallsforbrenningsanlegg
Karbonfangst og -lagring (CCS) på industrianlegg
Karbonfangst og -lagring (CCS) på industrianlegg
Karbonfangst og lagring av CO2 fra omgivelsesluft
Økt bruk av biomasse i industriprosesser
Overgang til bruk av grønt hydrogen i industriprosesser
Direkte og indirekte elektrifisering av industriprosesser
Konvertering fra fossil fyring i industrien
Konvertering fra fossil fyring i industrien
Andre tiltak fra eksisterende industriprosesser
Andre tiltak fra eksisterende industriprosesser
Energiomstilling i Longyearbyen
Forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd
Redusert matsvinn
Husdyrgjødsel til biogass
Dekke på gjødsellager svin
Miljøvennlig spredning
Bedre spredetidspunkt og lagerkapasitet
Stans i nydyrking av myr
Stans i nydyrking av myr
Fangvekster
Fangvekster
Biokull
Metanhemmere i fôr til melkeku
Redusere omdisponering fra skog til jordbruksformål
Kantvegetasjon mellom vassdrag og jordbruksarealer
Restaurering av organisk jordbruksjord
Restaurering av organisk jordbruksjord
Økt beiting for storfe
Økt uttak av metan fra avfallsdeponi
Utfasing av bruk av gass til byggvarme
Utfasing av bruk av gass til permanent oppvarming av bygg
Forsert utskifting av vedovner
Økt innsamling og destruksjon av brukt HFK
Elektrifisering i Petroleumssektoren
Økt gjenvinning av metan og NMVOC ved råoljelasting offshore
Reduksjon av utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering offshore
Reduksjon av utslipp av metan og NMVOC fra petroleumsanlegg på land
Kraft fra flytende gasskraftverk med CCS
Hele rapporten kan leses her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimatiltak/klimatiltak-i-norge
Disse tiltakene er en del av en plan som vil rasere Norge:
26 ting om Den islamske staten som de ikke vil at du skal vite noe om
Av skribent - 26. januar 2025
26 ting om Den islamske staten som de ikke vil at du skal vite noe om - steigan.no
Dette er en forkortet oversettelse av Michel Chossudovskys artikkel fra november 2014. Det er et utmerket tidspunkt å publisere den på, umiddelbart etter at to søstre fra Bærum er dømt til fire og to års fengsel for deltakelse i terrororganisasjonen IS, og samme uke som utenriksminister Espen Barth Eide reiste til Syria for å hilse på Ahmed al-Sharaa, lederen for den nye overgangsregjeringen. Ahmed al-Sharaa har tidligere gått under navnet Abu Muhammad al-Julani, og ledet den vestlige støttede jihadistiske terrorgruppen Hay’at Tahrir al-Sham, en syrisk filial av Al-Qaida.
Oversatt og publisert av Spartakus.
Se også Medieovervåkerne: Al-Qaida tok Syria
De to søstrene (den ene bare et barn på 16 år da hun reiste til Syria) ble forledet av jihadistisk propaganda, og er nå dømt til fengsel. Imens tar den vestlig støttede terroristen imot en stri strøm av vestlige toppolitikere i presidentpalasset i Damaskus.
AL QAIDAS HISTORISKE OPPRINNELSE
1. USA har støttet al-Qaida og tilknyttede organisasjoner i nesten et halvt århundre, helt siden storhetstiden under den sovjetiske krigen i Afghanistan.
2. CIA opprettet treningsleirer i Pakistan. I løpet av tiårsperioden fra 1982 til 1992 rekrutterte CIA rundt 35.000 jihadister fra 43 islamske land til å kjempe i den afghanske jihad.
«Annonser, betalt med CIA-midler, ble satt inn i aviser og nyhetsbrev over hele verden med oppfordringer og motivasjon til å slutte seg til jihad.»
3. Siden Reagan-administrasjonen har Washington støttet det islamske terrornettverket. Ronald Reagan kalte terroristene for «frihetskjempere». USA leverte våpen til de islamske brigadene. Alt sammen for «en god sak»: Kampen mot Sovjetunionen og regimeskifte, noe som førte til at den sekulære regjeringen i Afghanistan forsvant.
Les også: Afghanistans tapte mulighet
4. Jihadistiske lærebøker ble utgitt av University of Nebraska. «USA brukte millioner av dollar på å forsyne afghanske skolebarn med lærebøker fylt med voldelige bilder og militant islamsk lære.»
5. Osama bin Laden, USAs skurk og grunnlegger av al-Qaida, ble rekruttert av CIA i 1979, helt i begynnelsen av den USA-støttede jihadistkrigen mot Afghanistan. Han var 22 år gammel og ble opplært i en CIA-sponset geriljatreningsleir.
DEN ISLAMSKE STATEN (ISIL)
6. Den islamske staten (ISIL) var opprinnelig en al-Qaida-tilknyttet enhet som ble opprettet av amerikansk etterretning med støtte fra Storbritannias MI6, Israels Mossad, Pakistans Inter-Services Intelligence (ISI) og Saudi-Arabias General Intelligence Presidency (GIP), Ri’āsat Al-Istikhbārāt Al-‘Āmah ( رئاسة الاستخبارات العامة).
7. ISIL-brigadene var involvert i det USA-NATO-støttede opprøret i Syria, som var rettet mot Bashar al-Assads regjering.
8. NATO og den tyrkiske overkommandoen var ansvarlige for rekrutteringen av leiesoldater fra ISIL og Al Nusrah fra begynnelsen av det syriske opprøret i mars 2011. Ifølge israelske etterretningskilder besto dette initiativet i «en kampanje for å verve tusenvis av muslimske frivillige i land i Midtøsten og den muslimske verden til å kjempe sammen med de syriske opprørerne. Den tyrkiske hæren skulle huse disse frivillige, trene dem og sikre deres passasje inn i Syria. (DEBKAfile, NATO to give rebels anti-tank weapons, 14. august 2011).
9. Det finnes vestlige spesialstyrker og vestlige etterretningsagenter i ISILs rekker. Britiske spesialstyrker og MI6 har vært involvert i å trene opp jihadistiske opprørere i Syria.
Les også: Hva skjedde med Norges syriske milits?
10. Vestlige militærspesialister på kontrakt med Pentagon har trent terroristene i bruk av kjemiske våpen. «USA og noen europeiske allierte bruker forsvarsentreprenører til å trene syriske opprørere i hvordan de skal sikre kjemiske våpenlagre i Syria, sa en høytstående amerikansk tjenestemann og flere høytstående diplomater til CNN søndag. (CNN-rapport, 9. desember 2012)
11. ISILs praksis med halshugginger er en del av de USA-sponsede terrortreningsprogrammene som gjennomføres i Saudi-Arabia og Qatar.
12. Et stort antall av ISILs leiesoldater er rekruttert av USAs allierte og er dømte kriminelle som er løslatt fra saudiske fengsler på betingelse av at de slutter seg til ISIL. Saudiske dødsdømte ble rekruttert til å slutte seg til terrorbrigadene.
13. Israel har støttet ISIL- og Al Nusrah-brigadene fra Golanhøydene. Jihadistiske krigere har møtt israelske IDF-offiserer så vel som statsminister Netanyahu. IDF-toppene erkjenner stilltiende at «globale jihad-elementer er i Syria».
SYRIA OG IRAK
14. ISIL er den vestlige militæralliansens fotsoldater. Deres uuttalte mandat er å skape kaos og ødeleggelse i Syria og Irak, på vegne av sine amerikanske sponsorer.
15. Den amerikanske senatoren John McCain har møtt jihadistiske terrorledere i Syria.
16. Militsen Den islamske staten (IS), som for tiden er det påståtte målet for en bombekampanje fra USA og NATO under et «antiterror»-mandat, får fortsatt skjult støtte fra USA. Washington og dets allierte fortsetter å gi militær bistand til Den islamske staten.
17. USAs og alliertes bombing er ikke rettet mot ISIL, de bomber den økonomiske infrastrukturen i Irak og Syria, inkludert fabrikker og oljeraffinerier.
18. IS’ kalifatprosjekt er en del av USAs mangeårige utenrikspolitiske agenda om å dele opp Irak og Syria i separate territorier: Et sunni-islamistisk kalifat, en arabisk sjia-republikk og en kurdisk republikk.
DEN GLOBALE KRIGEN MOT TERRORISME
19. «Den globale krigen mot terrorisme» fremstilles som et ‘sivilisasjonssammenstøt’, en krig mellom konkurrerende verdier og religioner, mens den i virkeligheten er en regelrett erobringskrig, styrt av strategiske og økonomiske mål.
20. USA-sponsede al-Qaida-terrorbrigader (i det skjulte støttet av vestlig etterretning) er utplassert i Mali, Niger, Nigeria, Den sentralafrikanske republikk, Somalia og Jemen.
Disse ulike tilknyttede al-Qaida-enhetene i Midtøsten, Afrika sør for Sahara og Asia er CIA-sponsede «etterretningsressurser». De brukes av Washington til å skape kaos, interne konflikter og destabilisere suverene land.
21. Boko Haram i Nigeria, Al Shabab i Somalia, Libya Islamic Fighting Group (LIFG) (støttet av NATO i 2011), Al Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), Jemaah Islamiah (JI) i Indonesia, blant andre Al Qaida-tilknyttede grupper, støttes i det skjulte av vestlig etterretning.
22. USA støtter også al-Qaida-tilknyttede terrororganisasjoner i den autonome regionen Xinjiang Uighur i Kina. Det underliggende målet er å utløse politisk ustabilitet i Vest-Kina. Kinesiske jihadister skal ha fått «terrortrening» fra Den islamske staten «for å kunne gjennomføre angrep i Kina». Det erklærte målet til disse kinesisk-baserte jihadistene (som tjener USAs interesser) er å etablere et islamsk kalifat som strekker seg inn i Vest-Kina. (Michel Chossudovsky, America’s War on Terrorism, Global Research, Montreal, 2005, kapittel 2).
Les også: Vil USA støtte en proxy-krig mot Kina i Xinjiang?
HJEMMEDYRKEDE TERRORISTER
23. Terroristene er over oss: Mens USA er den uuttalte arkitekten bak Den islamske staten, er Obamas hellige mandat å beskytte USA mot ISIL-angrep.
24. Trusselen om hjemmedyrket terrorisme er oppdiktet. Den fremmes av vestlige regjeringer og medier i den hensikt å oppheve borgerrettighetene og innføre en politistat. Terrorangrepene fra påståtte jihadister og terrorvarslene er alltid iscenesatte hendelser. De brukes til å skape en atmosfære av frykt og trusler.
Arrestasjonene, rettssakene og dommene mot «islamske terrorister» bidrar i sin tur til å opprettholde legitimiteten til USAs Homeland Security State og politiapparat, som har blitt stadig mer militarisert.
Det endelige målet er å innprente i millioner av amerikaneres bevissthet at fienden er reell, og at den amerikanske administrasjonen vil beskytte borgernes liv.
25. «Antiterror»-kampanjen mot Den islamske staten har bidratt til å demonisere muslimer, som i den vestlige opinionens øyne i økende grad assosieres med jihadistene.
26. Alle som våger å stille spørsmål ved gyldigheten av den «globale krigen mot terrorisme», blir stemplet som terrorister og underlagt antiterrorlovene.
Det endelige målet med «Den globale krigen mot terrorisme» er å underkue borgerne, avpolitisere det sosiale livet i USA fullstendig, hindre folk i å tenke og forme begreper, i å analysere fakta og i å utfordre legitimiteten til den inkvisitoriske samfunnsordenen som hersker i USA.
Obama-administrasjonen har innført en djevelsk konsensus med støtte fra sine allierte, for ikke å snakke om den medskyldige rollen til FNs sikkerhetsråd. Vestlige medier har omfavnet konsensusen; de har beskrevet Den islamske staten som en uavhengig enhet, en ytre fiende som truer den vestlige verden.
Den store løgnen har blitt sannheten.
Si nei til «den store løgnen». Spre budskapet. Sannheten er til syvende og sist et mektig våpen.
Motstand mot vindkraftprosjektet til Norsk Vind i Modalen
Av skribent - 26. januar 2025
Motstand mot vindkraftprosjektet til Norsk Vind i Modalen - steigan.no
Av gruppa Nei til vindkraft i Modalsfjella og Stølsheimen
Norsk Vind har levert planinitiativ til Modalen kommune for et av de største vindkraftanleggene i Norge med 97 vindturbiner på 220 meters høyde. En utbygging vil kreve 10 mil med brede tilkomstveier over hele fjellområdet og 97 store, planerte oppstillingsplasser til turbinene. Fjelltopper må sprenges flate, skjæringer og fyllinger vil endre landskapet for alltid. Støy, roterende turbinvinger og blinkende høyintensitetslys vil påvirke landskapet milevis unna – også inn i Stølsheimen landskapsvernområde og en foreslått nasjonalpark på andre siden.
Kommunen har lagt opp til en prosess hvor de vil gjennomføre en rådgivende folkeavstemning før planinitiativet behandles av kommunestyret. I forkant av avstemningen sender kommunen ut en informasjonsbrosjyre til alle innbyggerne og legger den ut digitalt på kommunens nettside. I tillegg inviteres det til et informasjonsmøte 19. februar på Mo.
Opprinnelig ønsket Norsk Vind å bygge mye større vindkraftanlegg med 235 vindturbiner i Alver, Masfjorden og Modalen kommuner. På grunn av stor folkelig motstand og tydelige politiske signaler fra Alver og Masfjorden kommuner, reduserte Norsk Vind prosjektet til å ligge innenfor Modalens kommunegrenser – men tett opp til nabokommunene som ikke ønsker vindkraftutbyggingen.
Dersom det litt reduserte planinitiativet til Norsk Vind får konsesjon, er det sannsynlig at det kan komme søknad om utvidelser. I tillegg har Eviny/Zephyr en søknad som ligger i samme område i Masfjorden kommune. Hvis det først blir bygget et anlegg som reduserer naturverdiene her, så øker sjansen for nye planinitiativ også i nabokommunene.
Hva finnes i Stølsheimen og Modalsfjella?
Våre kjære fjellområder i Stølsheimen og Modalsfjella står nå i fare for å bli ødelagt av et gigantisk vindkraftprosjekt. Norsk Vind planlegger å bygge et av Europas største vindkraftanlegg, med enorme inngrep. Men vet du hva vi mister hvis dette blir en realitet?
Rødlistede arter og internasjonalt ansvar Kartlegging i området viser at disse fjellene er hjem til 47 fuglearter, hvorav flere er rødlistet, inkludert heilo, rødstilk, fiskemåke, gjøk, hønsehauk og mange flere. I tillegg er området viktig for 11 ansvarsarter – arter der Norge har over 25 % av den totale europeiske bestanden. Dette inkluderer fjellrype, heipiplerke, blåstrupe, og dvergfalk. Naturen her er ikke bare norsk – den er internasjonalt verdifull.
En rapport fra Biofokus viser at området også huser 30 rødlistede moser og karplanter, deriblant jøkelstarr og snømyrull, som er unike for våre vestlandske fjell. Norge har opp mot 50 % av den europeiske bestanden av mange av disse artene. Dette betyr at vi har et globalt ansvar for å beskytte dem.
Hva vindindustrien betyr for naturen? Hvis utbyggingen blir godkjent, vil prosjektet føre til:
Prosjektet vil kreve omfattende veibygging gjennom sårbar fjellnatur, med flere titalls kilometer veier og oppstillingsplasser for vindturbiner
Fullstendig sprengning og planering av fjelltopper for oppstillingsplasser til 97 vindturbiner.
Fragmentering av intakt natur, noe som fører til at sjeldne arter mister leveområdene sine.
Dette er inngrep vi ikke kan reversere. Snøleiene – som er livsnerven til mange av de truede artene her – vil forsvinne, og fjellandskapet slik vi kjenner det i dag, blir ødelagt for alltid.
Norsk Vind bagatelliserer: Til tross for disse alvorlige funnene, har Norsk Vind omtalt dette som «noen rødlistede moser og karplanter». Dette er en grov forenkling som viser liten respekt for vårt biologiske mangfold og Norges internasjonale forpliktelser.
Motstanden vokser Motstanden mot dette prosjektet er massiv, både fra fagmiljøer, organisasjoner og befolkningen. Organisasjoner har dokumentert hvor verdifulle disse områdene er.
Hva kan du gjøre?
Delta på folkemøtet i Modalen 19. februar for å vise din støtte til naturen.
Del dette innlegget og inviter andre i lokalmiljøet til gruppen.
Snakk med familie, venner og naboer om hvorfor dette prosjektet må stoppes.
Vår fjellheim er uerstattelig – si NEI til vindindustrien! Sammen kan vi beskytte disse unike områdene for kommende generasjoner.
I de to første kommentarene under, vil du finne rapporten fra Biofokus og presentasjon fra Den Norske Turistforening (DNT) / Naturvernforbundet Hordaland / Forum for natur og friluftsliv Hordaland
Vi skrev om dette allerede i 2018:
Hvordan kineserne slo Trump og selskapet OpenAI
Av skribent - 26. januar 2025
Hvordan kineserne slo Trump og selskapet OpenAI - steigan.no
Hypen rundt kunstig intelligens, det nå mislykkede amerikanske forsøket på å monopolisere den, og det nylige mottrekket fra Kina, er en leksjon i hvordan man innoverer. De viser også at USA mister evnen til å gjøre det.
Av Moon of Alabama
I midten av 2023, da kunstig intelligens-hypen fikk overskrifter, skrev jeg:
‘Kunstig intelligens’ er (for det meste) glorifisert mønstergjenkjenning
For tiden er det en viss hype om en familie av store språkmodeller som ChatGPT. Programmet leser naturlig språk-inndata og behandler det til noe relatert naturlig språkinnhold. Det er ikke nytt. Den første Artificial Linguistic Internet Computer Entity (Alice) ble utviklet av Joseph Weizenbaum ved MIT på begynnelsen av 1960-tallet. Jeg hadde morsomme samtaler med ELIZA på 1980-tallet, på en stormaskin-terminal. ChatGPT er litt smartere og dens iterative resultater, det vil si «samtalene» den skaper, kan godt forbløffe noen mennesker. Men hypen rundt det er uberettiget.
…
For tiden er den faktiske korrektheten av resultatene fra de beste store språkmodellene anslagsvis 80 %. De behandler symboler og mønstre, men har ingen forståelse av hva disse symbolene eller mønstrene representerer. De kan ikke løse matematiske og logiske problemer, ikke engang veldig grunnleggende.Det finnes nisjeapplikasjoner, som å oversette skriftspråk, der AI eller mønstergjenkjenning har fantastiske resultater. Men man kan fortsatt ikke stole på at de får hvert ord riktig. Modellene kan være assistenter, men man må alltid dobbeltsjekke resultatene.
Totalt sett er riktigheten til dagens KI-modeller fortsatt altfor lav til at de kan avgjøre noen situasjon i den virkelige verden. Mer data eller mer datakraft vil ikke endre det. Hvis man ønsker å overvinne deres begrensninger, må man finne noen fundamentalt nye ideer.
Men hypen fortsatte. En stor KI-modell, ChatGPT, ble levert av en ideell organisasjon, OpenAI. Men administrerende direktør, Sam Altman, luktet snart den store summen dollar han muligens kunne tjene. Et år etter å ha forsvart den ideelle strukturen til OpenAI, raidet Altman effektivt styret og privatiserte organisasjonen:
ChatGPT-produsenten OpenAI jobber med en plan for å omstrukturere kjernevirksomheten til et profittselskap, som ikke lenger vil bli kontrollert av det ideelle styret, sa folk som er kjent med saken til Reuters, i et trekk som vil gjøre selskapet mer attraktivt for investorer.
…
Administrerende direktør Sam Altman vil også motta egenkapital for første gang i for-profitt-selskapet, som kan være verdt 150 milliarder dollar etter restruktureringen, da det også prøver å fjerne taket på avkastning for investorer, la kilder til.
Den store ChatGTP-språkmodellen, OpenAI leverte, var lukket kildekode. En black-box, som kjører i skyen, som man kan betale for å chatte med eller bruke til å oversette, generere innhold eller analysere visse problemer.
Opplæring og vedlikehold av ChatGTP tok store mengder datakraft og penger. Det var dyrt, men det var ingen ny teknologi i det. Algoritmene den brukte var velkjente, og treningsdataene som trengtes for å «programmere» den var fritt tilgjengelig internettinnhold.
Til tross for all hypen om KI, er det ikke en hemmelighet eller til og med ny teknologi. Inngangsbarrierene for enhver konkurranse er lave.
Det er grunnen til at Yves i Naked Capitalism, som pekte på Edward Zitron, spurte: «Hvordan overlever OpenAI?» Det gjør den ikke. Eller har liten sjanse til å gjøre det. Diskusjoner i USA anerkjente aldri disse fakta.
Politikere tenkte på KI som den neste store tingen som ville fremme amerikansk kontroll over verden. De forsøkte å forhindre enhver potensiell konkurranse om ledelsen USA trodde de hadde på det feltet. Nvidea, den siste ledende amerikanske chips-produsenten, tapte milliarder da det ble forbudt å selge de nyeste KI-spesialiserte modellene til Kina.
For to dager siden kunngjorde Trump Stargate, en investering i AI-infrastruktur på 500 milliarder dollar i USA:
Tre toppteknologifirmaer kunngjorde tirsdag at de vil opprette et nytt selskap, kalt Stargate, for å utvide infrastruktur for kunstig intelligens i USA.
OpenAI-sjef Sam Altman, SoftBank-sjef Masayoshi Son og Oracle-styreleder Larry Ellison dukket opp i Det hvite hus tirsdag ettermiddag, sammen med president Donald Trump for å kunngjøre selskapet, som Trump kalte det «største KI-infrastrukturprosjektet i historien».
Selskapene vil investere 100 milliarder dollar i prosjektet i starten, med planer om å pøse opptil 500 milliarder dollar inn i Stargate i løpet av de kommende årene. Prosjektet forventes å skape 100 000 amerikanske arbeidsplasser, sa Trump.
Stargate vil bygge «den fysiske og virtuelle infrastrukturen for å drive neste generasjon KI», inkludert datasentre rundt om i landet, sa Trump. Ellison sa at gruppens første dataprosjekt på 1 million kvadratmeter allerede er under bygging i Texas.
Samme dag, men med mye mindre støy, publiserte et kinesisk selskap en annen KI-modell:
Vi introduserer våre førstegenerasjons resonneringsmodeller, DeepSeek-R1-Zero og DeepSeek-R1. DeepSeek-R1-Zero, en modell trent via storskala forsterkende læring (RL) uten overvåket finjustering (SFT) som et foreløpig trinn, demonstrerte bemerkelsesverdig ytelse på resonnement. Med RL dukket DeepSeek-R1-Zero naturlig opp med en rekke kraftige og interessante resonneringsatferder.
De nye DeepSeek-modellene har bedre referanseresultater enn noen annen tilgjengelig modell. De bruker en annen kombinasjon av teknikker, mindre treningsdata og mye mindre datakraft for å oppnå det. De er billige å bruke og, i motsetning til OpenAI, ekte åpen kildekode.
Amerikanske eksportkontroller på avanserte halvledere var ment å bremse Kinas KI-fremgang, men de kan utilsiktet ha ansporet til innovasjon. Ute av stand til å stole utelukkende på den nyeste maskinvaren, har selskaper som Hangzhou-baserte DeepSeek blitt tvunget til å finne kreative løsninger for å gjøre mer med mindre.
…
Denne måneden ga DeepSeek ut sin R1-modell, ved å bruke avanserte teknikker som ren forsterkningslæring for å lage en modell som ikke bare er blant de mest formidable i verden, men som er helt åpen kildekode, noe som gjør den tilgjengelig for alle i verden å undersøke, modifisere og bygge videre på.
…
DeepSeek-R1s ytelse er sammenlignbar med OpenAIs beste resonneringsmodeller på tvers av en rekke oppgaver, inkludert matematikk, koding og kompleks resonnement. For eksempel, på AIME 2024 matematikkreferanse, scoret DeepSeek-R1 79.8 % sammenlignet med OpenAI-o1s 79.2 %. På MATH-500-referansen oppnådde DeepSeek-R1 97,3 % mot o1s 96,4 %. I kodeoppgaver nådde DeepSeek-R1 96,3-persentilen på Codeforces, mens o1 nådde 96,6-persentilen – selv om det er viktig å merke seg at referanseresultater kan være ufullkomne og ikke bør overtolkes.Men det som er mest bemerkelsesverdig er at DeepSeek var i stand til å oppnå dette i stor grad gjennom innovasjon i stedet for å stole på de nyeste databrikkene.
Nature er også imponert:
En kinesiskbygd stor språkmodell kalt DeepSeek-R1 begeistrer forskere som en rimelig og åpen rival til «resonneringsmodeller» som OpenAIs o1.
…
«Dette er vilt og helt uventet», skrev Elvis Saravia, en KI-forsker og medgründer av det britiske KI-konsulentfirmaet DAIR. AI, på X.R1 skiller seg ut av en annen grunn. DeepSeek, oppstarten i Hangzhou som bygde modellen, har gitt den ut som «åpen vekt», noe som betyr at forskere kan studere og bygge videre på algoritmen. Publisert under en MIT-lisens, kan modellen fritt gjenbrukes, men anses ikke som fullstendig åpen kildekode, fordi treningsdataene ikke er gjort tilgjengelige.
«Åpenheten til DeepSeek er ganske bemerkelsesverdig», sier Mario Krenn, leder for Artificial Scientist Lab ved Max Planck Institute for the Science of Light i Erlangen, Tyskland. Til sammenligning er o1 og andre modeller bygget av OpenAI i San Francisco, California, inkludert den siste innsatsen o3, «i hovedsak svarte bokser», sier han.
Selv langsiktige Internett-investorer, som har sett alt, er imponert:
Marc Andreessen @pmarca – 9:19 UTC · 24. januar 2025
Deepseek R1 er et av de mest fantastiske og imponerende gjennombruddene jeg noen gang har sett – og som åpen kildekode, en virkelig gave til verden. 🤖🫡
Nature legger til:
DeepSeek har ikke gitt ut hele kostnaden for opplæring av R1, men den belaster folk som bruker grensesnittet rundt en trettiendedel av hva o1 koster å kjøre. Firmaet har også laget mini «destillerte» versjoner av R1 for å la forskere med begrenset datakraft leke med modellen.
Det fungerer faktisk!
Brian Roemmele @BrianRoemmele – 14:34 UTC · 23. januar 2025
Folkens, jeg tror vi har klart det!
Hvis tester over natten bekreftes, har vi ÅPEN KILDEKODE, DeepSeek R1 som kjører med 200 tokens per sekund på en IKKE-INTERNETT-tilkoblet Raspberry Pi.
En full grense-KI bedre enn «OpenAI», som eies fullt ut av deg i lommen, gratis å bruke!
Jeg vil gjøre Pi-bildet tilgjengelig så snart alle testene er fullført.
Du bare putter den inn i en Raspberry Pi, og du har KI!
Dette er bare starten på kraften som finner sted når du VIRKELIG bruker Open Source i en KI-modell.
Den nyeste Rasberry Pi-maskinvaren starter på $50. Programvaren er gratis.
Dette er et døden for OpenAI:
Arnaud Bertrand @RnaudBertrand – 14:23 UTC · 21. januar 2025
De fleste skjønner sannsynligvis ikke hvor dårlige nyheter Kinas Deepseek er for OpenAI.
De har funnet opp med modell som matcher og til og med overgår OpenAIs nyeste modell o1 på ulike referanseresultater, og de tar bare 3 % av prisen.
Det er i hovedsak som om noen hadde gitt ut en mobil på nivå med iPhone, men solgte den for $30 i stedet for $1000. Det er så dramatisk.
Dessuten slipper de den som åpen kildekode, slik at du til og med har muligheten – som OpenAI ikke tilbyr – til å ikke bruke API-en deres i det hele tatt og kjøre modellen «gratis» selv. …
Bakgrunnshistorien til DeepSeek er også fantastisk.
I 2007 satte tre kinesiske ingeniører seg fore å bygge et kvantefond (finansiell spekulasjon) ved hjelp av KI. De ansatte sultne folk, ferske fra universitetene. High-Flyer-fondet deres var til en viss grad vellykket, men gjennom de siste årene begynte den kinesiske regjeringen å slå ned på finansteknikk, kvantehandel og spekulasjon.
Med tid på hånden og ubrukt datakraft på bakrommet, begynte ingeniørene å bygge DeepSeek-modellene. Kostnadene var minimale. Mens OpenAI, Meta og Google brukte milliarder på å bygge KI-ene sine, var opplæringskostnadene for de publiserte DeepSeek-modellene bare 5 til 6 millioner dollar.
Henry Shi @henrythe9ths – 23:20 · 20. januar 2025
7. Lærdommen?
Noen ganger betyr det å ha mindre å innovere mer. DeepSeek beviser at du ikke trenger:
– Milliarder i finansiering
– Hundrevis av doktorgrader
– En berømt karriere
Bare strålende unge sinn, motet til å tenke annerledes og pågangsmotet til å aldri gi opp
En annen lærdom er at briljante unge sinn ikke bør kastes bort for å optimalisere finansiell spekulasjon, men for å lage ting man kan bruke.
DeepSeek demonstrerer hvordan det er umulig å bruke handels- og teknologibarrierer for å holde teknologi unna konkurrenter. De kan, med anstendige ressurser, ganske enkelt innovere rundt disse.
Selv milliarder av dollar, høylytte markedsførere som Trump og selvpromoterende svindlere som Sam Altman, kan ikke lykkes med å konkurrere med et lag av godt trente ingeniører.
Som en forfatter på Guancha bemerker (maskinoversettelse):
I den kinesisk-amerikanske vitenskaps- og teknologikrigen, kommer Kinas unike fordel nettopp fra det amerikanske forbudet. Det kan sies at vår sterke vilje til å overleve ble tvunget ut av Washington, og å maksimere våre begrensede ressurser er hemmeligheten for å bryte gjennom. I historien er ikke denne typen fortellinger nye, det vil si at de svake seirer over de sterke, og de små kjemper mot de store.
Den amerikanske siden vil falle inn i et Vietnam-lignende dilemma – stole for mye på sin egen absolutte fordel, og dermed kaste bort mye ressurser og miste seg selv til internt forbruk.
Hvor lenge tar det før USA (gjen) lærer den leksen?
Postet av b på januar 24, 2025 kl. 15:46 UTC | Permalink
Denne artikkelen er hentet fra Moon of Alabama:
MoA – How The Chinese Beat Trump And OpenAI
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Bløffen om reservasjonsretten!
Av Jan Christensen - 26. januar 2025
Bløffen om reservasjonsretten! - steigan.no
Reservasjonsretten – eller vetoretten som noen kaller den – var utslagsgivende for at stortingsflertallet i 1992 vedtok EØS-avtalen. Reservasjonsretten skulle være en garantist for at vi ikke fikk nye EU-bestemmelser tredd ned over hodet, men at vi på selvstendig grunnlag skulle avgjøre om vi ville ha disse inn i vårt lovverk eller ikke.
Hva er så fasiten etter over 30 år med EØS?
Rundt 14.000 nye EU-lover («rettsakter») er tatt inn i vårt lovverk. Ingen er avvist. Norge har i praksis ikke sagt nei til EU en eneste gang – om vi da ser bort fra nei-seirene ved folkeavstemningene.
Tidligere EU-president Juncker om kontroversielle forslag:
Vi bestemmer noe, venter og ser.
Om ingen lager bråk – folk flest skjønner jo ikke hva som skjer – fortsetter vi videre Steg for steg. Til slutt er det ingen vei tilbake.
I disse dager står striden om tre av EUs såkalte fornybardirektiver. Uenigheten er åpenlys, og truer med regjeringskrise.
Arbeiderpartiet sier ja til innføring. Senterpartiet sier nei.
De aktuelle direktivene er alle deler av EUs såkalte fjerde energimarkedspakke.
Felles for de alle – Fornybardirektivet, Bygningsenergidirektivet og Energieffektiviseringsdirektivet – er at alt heretter skal skje raskt. Eksempelvis skal tillatelse til nye vindturbiner ta ett til to år, mens det nå kan ta inntil åtte.
Effektivisering av langdryge prosesser er bra, forutsatt at det ikke går på bekostning av grundig, forsvarlig og demokratisk saksbehandling.
Fornybar energi er også bra – såfremt folk har nok penger.
Mens Europa spydde ut forurensende røyk fra sine kullkraftverk, var vi her i Norge opptatt av å investere i ren vannkraft-energi.
Over 3/4 av Norges energiforbruk er i dag fornybart. Tilsvarende for EU er under fjerdeparten.
At Norge nå skal hjelpe EU-landene til å få opp sin andel, gjennom strømeksport, høres fint ut. Men til hvilken pris?
Massiv utbygging av vann- og vindkraft i Norge, behandlet i rekordfart og uten kommunal vetorett?
Sløsing med penger og ødelegging av natur?
Vi har allerede stort nok strømoverskudd her til lands og trenger ikke mer innen overskuelig framtid.
Lignende betraktninger kan også brukes på de to andre direktivene. De aller fleste av våre boliger er langt varmere og bedre isolert enn en gjennomsnittlig europeisk bolig.
I den grad vi ønsker å utbedre og effektivisere, klarer vi det uten bestemmelser som kan koste boligeierne mer enn skjorta. I verste fall halvannen million kroner.
De tre direktivene kampen nå står om, er visstnok de minst uspiselige i energimarkedspakka. Men – om disse blir vedtatt, er det all grunn til å frykte at de andre også vil følge etter.
Sånn er EUs taktikk: Først forslag som skaper minst strid. Så de mer kontroversielle, ofte forklart med at de er en naturlig oppfølging av de foregående.
Til slutt blir vi så innsausa i EUs mislykkede energipolitikk at det er forseint å snu. Kostnadene blir for høye.
Ei ny Erna-regjering er den fremste garantisten for innføring av alle åtte energidirektivene. Fremskrittspartiet er i dag i mot, men Sylvi Listhaug gir ingen forsikringer om hva som kan skje i bytte med regjeringstaburetter.
Ifølge EØS-avtalen kan Norge selv suverent bestemme om nye EU-direktiver skal – eller ikke skal – «implementeres» i vårt lovverk.
Hvorfor har Støre og Arbeiderpartiledelsen da sånt hastverk med å få de nevnte direktivene behandlet og vedtatt?
Hvorfor kunne de ikke vente til etter valget og bevart regjeringsroen?
Praksis har vist at reservasjonsretten er en papirbestemmelse. Ulike regjeringer har verken ønsket eller våget å bruke den.
Riktignok slår EØS-avtalen fast at EU kan svare med mot-tiltak om vi reserverer oss. Dette gjelder imidlertid kun innenfor samme område.
Om regjeringa velger å si nei til – eller legge på vent – EUs fornybardirektiver, kan EU gå ut av allerede vedtatt energisamarbeid med Norge.
EU er altfor avhengig av Norge til at noe sånt vil skje.
Men – motsatt av hva noen hevder: Det stopper her!
EU kan ikke – om vi fortsatt holder oss til avtalegrunnlaget – svare med mot-tiltak på andre felt.
De kan for eksempel ikke bruke et norsk nei mot fornybardirektivene som argument for å strupe laks-import fra Norge.
Eller kreve at vi godkjenner fornybardirektivene for å bli medlem av EUs helseunion.
Norske regjeringer har alltid vært servile overfor EU.
De har lagt vekt på å være «flinkest i klassen».
EUs såkalte Datalagringsdirektiv ble i sin tid vedtatt av Norge, men forkastet i mange av medlemslandene. Til slutt ble vedtaket opphevd av EU-domstolen.
Hvorfor denne norske underdanigheten?
Fordi våre ledende politikere har større lojalitet til Brussel enn til egne velgere?
Fordi egne karriere-ambisjoner utenlands er vikigere enn forsvaret av nasjonale interesser?
I et sånt perspektiv må også striden om fornybardirektivene sees.
EØS-tilhengernes argumenter er som før:
Frykten for mot-tiltak fra EU sin side, frykten for å miste tusenvis av arbeidsplasser, frykten for Russland – nå også fra USA.
Mange er også opptatt av at direktivene styrker vår EU-tilhørighet og blir nok en døråpner for fullt medlemskap.
At EU sine trusler mot Norge er avtalebrudd, burde vekke bekymring. Her gjelder den sterkestes rett. Europas gamle kolonimakter veit åssen de skal ta seg til rette.
Allikevel: Arbeidsplass-argumentene holder fortsatt ikke vann. EU er snarere en garantist for utflagging og nedleggelser av vår industri. Verre blir det om strømmen får flyte enda friere, og strømprisene går enda mer til himmels.
Trusselen fra Russland og USA skyldes snarere oss selv. Vi sender «eksperter» og krigsmateriell til Ukraina, og har selv sluppet reven inn i hønsegården: 12 «omforente» USA-militærbaser på norsk jord.
Hvorfor akseptere at EU prøver å dirigere oss?
Hvorfor se oss tjent med «samarbeid» der Makta rår?
Vi har eksport-varer som en hel verden etterspør.
Vi er en foretrukken handelspartner – både for EU-land og for andre land.
Hvorfor ikke satse på win-win-samarbeid, og ikke godta trusler fra de som vi trodde var venner?
Tida er moden for nyorientering:
Ut av EØS til fordel for en likeverdig handelsavtale med EU.
Kanskje også et nærmere samarbeid – og tilknytning – til BRICS-landene?
Jan Christensen