Nyhetsbrev steigan.no 26.01.2022
Dagens overskrifter:
Britiske instruktører til Ukraina for å trene soldatene i bruk av avanserte våpen
Hva har vært kommandolinjene i det globale koronakuppet?
Danmarks statsminister vil oppheve alle restriksjoner og ikke lenger regne covid som samfunnskritisk
Vaksinepass er en usedvanlig dårlig idé
De sier at de ikke ante at strømprisene kunne bli så høye – viktigst for dem var å bli med i Acer
Taliban til Norge for forhindre hungersnød
Om å tenke etter hvordan vi tenker
Britiske instruktører til Ukraina for å trene soldatene i bruk av avanserte våpen
Av red. PSt - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/britiske-instruktorer-til-ukraina-for-a-trene-soldatene-i-bruk-av-avanserte-vapen/
Medlemmer av de ukrainske militærstyrkene har begynt å lære å bruke NLAW anti-tank granatkastere som de nylig har fått i form av våpenstøtte til Kiev fra Storbritannia. Dette melder avisa Kyiv Independent.
Treninga startet 25. januar ved de ukrainske væpnede styrkenes 184. treningssenter i Lviv Oblast, under veiledning av britisk personell, en del av Storbritannias treningsoppdrag i Ukraina, Operation ORBITAL, ifølge militæret.
«Svært snart vil de første dusinene av ukrainske militære effektivt kunne bruke disse anti-tank missilsystemene og også trene andre ukrainske soldater,» sa generalløytnant Pavlo Tkachuk, rektor for Ground Forces Academy med ansvar for treningssenteret. .
Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace kunngjorde beslutningen om å gi Ukraina NLAW antitanksystemer ble kunngjort av i en adresse til Underhuset 18. januar.
Kort tid etter kunngjøringen ble nesten 2000 granatkastere overført til Kiev av Royal Air Force transportfly, med minimal offentlig oppmerksomhet.
NLAW er kjent som en type bærbar, kortdistanse, fire-and-forget-missilsystem som drives av Storbritannia og en rekke andre militære styrker over hele verden.
Det er et svensk-britisk prosjekt designet av Saab Bofors Dynamics på begynnelsen av 2000-tallet og produsert av Thales Air Defense i Storbritannia.
Invasjonstrusselen er fabrikert
Vestlige medier er stappfulle av historier om en angivelig nært forestående russisk invasjon i Ukraina. New York Times hadde hele fire artikler på forsida der dette var tema:
For våpenindustrien er dette naturligvis glimrende. Og for vestlige politikere fungerer det fint for å holde egen befolkning i sjakk, slik at de ikke tenker så mye på strømpriser, arbeidsløshet og sammenbruddet i økonomien.
Men sjøl Kyiv Independent med kilder i Center of Defense Strategies skriver:
«Generelt virker en storstilt russisk offensiv operasjon mot Ukraina i 2022 usannsynlig i henhold til mange indikatorer, selv etter rent militære krav.«
Hva har vært kommandolinjene i det globale koronakuppet?
Av Pål Steigan - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hva-har-vaert-kommandolinjene-i-det-globale-koronakuppet/
Verken danske eller norske myndigheter vil ut med hvem som ga dem beskjed om å sette de demokratiske rettighetene og flere av menneskerettighetene til side og innføre unntakstilstand på grunn av covid-19, men vi finner stadig flere biter i puslespillet.
Vi har også påvist at kornakrisa har vært et røykteppe som har dekket over den største finanskrisa noensinne.
Gangen i dette har vært slik:
I august 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke og foreslo: «go direct», altså: ta milliarder fra statskassene.
Så begynte sentralbankene umiddelbart å «trykke penger». En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. Det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
Så begynte de å forsyne seg av statskassene: BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Så i oktober 2019 gjennomførte World Economic Forum og Bill & Melinda Gates Foundation sammen med The Johns Hopkins Center for Health Security, som er finansiert av Rockefeller Foundation en scenarioøvelse for en kommende pandemi – Event 201. Der ble alle virkemidlene og taktikkene i forbindelse med en kommende pandemi drøftet og systematisert. Deres 7-punkts plan for en kommende pandemi la de fram i dette dokumentet.
11. mars 2020 erklærte WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus at covid-19 utbruddet var en «pandemi», og utløste en måte å møte den på som aldri er brukt tidligere i menneskehetens historie, nemlig med en serie lockdowns og ekstreme tiltak som brakte verdensøkonomien i kne.
12. mars 2020 ble Norge stengt ned. Koronakommisjonen har uttalt at Erna Solbergs regjering brøt grunnloven da Norge ble nedstengt 12. mars 2020. – Det var et grunnlovsbrudd, uttalte Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland da funnene fra granskingen ble presentert. Den som har stått i spissen for dette byråkratiske maktkuppet mot Storting og Grunnlov er helsedirektør Bjørn Guldvog.
I en kommentarartikkel i Morgenbladet skriver professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes at regjeringa Solbergs håndtering av koronakrisa i mars 2020 er «en mulig sak for riksrett». Hernes skriver:
Kommisjonens fundamentale og viktigste kritikk er at statsministeren på en pressekonferanse 12. mars 2020 lot landet stenge ned – det hun selv kalte «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» – i strid med Grunnloven.
Les: Myndighetenes håndtering av koronapandemien
Det finnes ikke noe referat fra et møte på kvelden onsdag 11. mars 2020 der departementsråd Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør Bjørn Guldvog og Bent Høie deltok. Møtet “ser ut til å ha vært utslagsgivende for nedstengingen 12. mars 2020”, sa Koronakommisjonen. Hva deltakerne sa er ikke dokumentert for ettertiden.
Les: Pressens offentlighetsutvalg: – En rekke lover er ikke blitt fulgt
Men hvem ga Guldvog instrukser om å gjøre dette?
Kom instruksen fra Global Preparedness Monitoring Board (GPMB)?
Det finnes et organ som heter Global Preparedness Monitoring Board (GPMB). De skriver om seg sjølpå sine nettsider at de
…er et uavhengig overvåkings- og ansvarlighetsorgan for å sikre beredskap for globale helsekriser. GPMB er sammen innkalt av generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon og presidenten for Verdensbanken, og består av politiske ledere, byråledere og eksperter i verdensklasse. Det har i oppgave å gi en uavhengig og omfattende vurdering for beslutningstakere og verden om fremgang mot økt beredskap og responskapasitet for sykdomsutbrudd og andre nødsituasjoner med helsekonsekvenser. Kort sagt er arbeidet til GPMB å kartlegge et veikart for en tryggere verden.
I 2019 publiserte de en rapport med tittelen: A World at Risk.
Der forteller de om en mangeårig forberedelse av pandemipolitikk. Og de gir instrukser for hva alle land i verden må og skal gjøre:
Regjeringssjefer må utnevne en nasjonal koordinator på høyt nivå med myndighet og politisk ansvarlighet for å lede hele myndighetene og hele samfunnet tilnærminger, og rutinemessig gjennomføre multisektorielle simuleringsøvelser for å etablere og opprettholde effektiv beredskap. De må prioritere samfunnsengasjement i all beredskapsinnsats, bygge tillit og engasjere flere interessenter (f.eks. lovgivere; representanter for menneskers og dyrs helse, sikkerhet og utenrikssektorer; privat sektor; lokale ledere; og kvinner og ungdom).
SEVEN URGENT ACTIONS TO PREPARE THE WORLD FOR HEALTH EMERGENCIES
GPMB skriver at de 59 landene som til da hadde utpekt en nasjonal koordinator på høyt nivå måtte sikre at vedkommende kunne «implementere nasjonale beredskapstiltak på tvers av alle sektorer, og for å lede og lede handlinger i disse sektorene i tilfelle en offentlig helsekrise.»
De skriver også at WHO, Verdensbanken og de enkelte regjeringene må legge opp «finansieringspakker» for å dekke de nødvendige tiltakene. Og de forteller at det har vært et stort antall scenarieøvelser for å drille apparatet:
«Som en del av IHR (2005)-overvåking er det gjennomført 103 simuleringsøvelser og 50 etterhandlingsgjennomganger.»
(IHR 2005 er International Health Regulations (2005)).
Men hvem er GPMB og hvem har gitt dem sånn makt?
Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) ble opprettet av WHO og Verdensbanken i 2018. I pressemeldinga fra opprettelsen heter det:
Styret vil bli ledet av Dr. Gro Harlem Brundtland, en tidligere statsminister i Norge som også fungerte som WHOs generaldirektør fra 1998-2003, og Mr. Elhadj As Sy, generalsekretær i Det internasjonale Røde Kors-forbundet. Røde Halvmåne-samfunn.
Dr. Brundtland sa at det nåværende ebola-utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo – en påminnelse om det dødelige vestafrikanske utbruddet for fire år siden – viser at forberedelsene til slike kriser «aldri har vært klarere».
Hun la til at styret «vil holde alle aktører, fra privat og offentlig sektor, ansvarlige for å bygge essensielle folkehelsekapasiteter, generere bærekraftig finansiering og sikre at nødvendig forskning og utvikling utføres.»
De som er oppgitt som styremedlemmer er:
Elhadj As Sy, co-chair
Gro Harlem Brundtland, co-chair
Kommandolinje fra GPMB direkte til koordinatorer?
Det ser altså ut til at dette organet, som ikke kontrolleres av noen, og som er svært lite transparent, har en posisjon der de kan gi instrukser via sitt nett av koordinatorer og at disse er så grundig trimmet gjennom øvelser og samkjøring på forhånd at de vet nøyaktig hva de skal gjøre når det blåses i fløyta.
En scenarioøvelse fra 2010 som du vil dra kjensel på
I 2010 gjennomførte The Rockefeller Foundation, en av de mektigste stiftelsene i verden, en såkalt scenarioøvelse om en «framtidig pandemi». Dokumentet som oppsummerer øvelsen har tittelen Scenarios for the Future of Technologyand International Development, og det kan lastes ned i sin helhet her. Øvelsen ble gjennomført sammen med Global Business Network som ble nedlagt i 2013. De benyttet seg av det som kalles scenarioplanlegging, som er en metode som er utviklet i militær planlegging og der deltakerne tegner opp ulike framtidsscenarioer for å se hva slags metoder, strategier og taktikker som kan tas i bruk i ulike situasjoner.
Lock step – om å takle en pandemi med autoritære virkemidler
Et av scenarioene, Lock step, («gåsegang»)drøftet en pandemi i det som i 2010 var nær framtid, nemlig 2012, og leserne vil kjenne igjen både beskrivelsene, tankegangen og metodene. (Fra side 18 til side 25.) Her har vi oversatt hovedinnholdet:
«En verden med strammere regjeringskontroll ovenfra og ned og mer autoritært lederskap, med begrenset innovasjon og økende tilbakeslag fra borgerne.
I 2012 traff endelig pandemien som verden hadde ventet på i årevis. I motsetning til H1N1 fra 2009 var denne nye influensastammen – med opprinnelse fra villgjess – ekstremt virulent og dødelig. Selv de mest pandemisk forberedte nasjonene ble raskt overveldet da viruset strøk rundt om i verden, smittet nesten 20 prosent av den globale befolkninga og drepte 8 millioner på bare sju måneder, de fleste av dem friske unge voksne.
Denne scenarioøvelsen så for seg en situasjon der:
«Innbyggerne var mer tolerante med, og til og med ivrige etter styring ovenfra og ned, og nasjonale ledere hadde større spillerom til å innføre orden på de måter de så passende. I utviklede land hadde denne økte tilsynet mange former: for eksempel biometriske ID-er for alle borgere…»
Norske helsebyråkrater deltok på denne øvelsen, men vi har ikke lykkes i å finne spor av den i norske offentlige dokumenter. Det er grunn til å tro at Bjørn Guldvog, som da var assisterende direktør og fast stedfortreder for helsedirektøren ledet den norske delegasjonen. Hvem andre?
Dette må det graves mer i. Det må også graves i det faktum at Norge og norske byråkrater åpenbart spiller mange nøkkelroller i dette globale systemet med Gro Harlem Brundtland, Erna Solberg, Børge Brende, Espen Barth Eide, World Econmic Forum – og voldsomme mengder norske skattemilliarder til Bill Gates, Gavi, Cepi osv.
Dette er ikke noen «konspirasjonsteori», det er mer en form for arkeologi i dokumenter, beslutningstakere og kommandolinjer. Og det kommer til å bli avslørt. Det vil kanskje ta litt tid. Men det vil komme for en dag.
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Danmarks statsminister vil oppheve alle restriksjoner og ikke lenger regne covid som samfunnskritisk
Av red. PSt - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/danmarks-statsminister-vil-oppheve-alle-restriksjoner-og-ikke-lenger-regne-covid-som-samfunnskritisk/
Ifølge avisa Jyllands-Posten vil statsminister Mette Fredriksen si at covid-19 fra 5. februar ikke skal kategoriseres som samfunnskritisk.
Statsminister Mette Frederiksen (S) er ventet å si på en pressekonferanse onsdag 26. januar at hun ønsker å oppheve alle restriksjoner fra 31. januar.
Det bekrefter flere ikke navngitte kilder overfor Jyllands-Posten.
Ifølge avisa skal statsminister Fredriksen etter planen holde en pressekonferanse onsdag klokken 18 i Speilsalen på Statsministerens kontor.
Statsministeren opplyser til Ritzau at det foreløpig ikke er klart når pressekonferansen holdes onsdag.
På pressekonferansen vil statsministeren, i tillegg til å fjerne alle restriksjoner, kunngjøre at koronaviruset fra 5. februar ikke lenger vil bli kategorisert som en samfunnskritisk sykdom.
Ifølge Jyllands-Posten er det basert på anbefalinger fra Epidemikommisjonen at Mette Frederiksen vil fjerne alle restriksjoner.
Ifølge Politiken, som siterer anbefalingene, understreker myndighetene i kommisjonen at koronaepidemien har endret karakter.
– Dette er en ny epidemisk situasjon, hvor en høy og stigende infeksjon ikke i samme grad som før slår ut i sykehusinnleggelser, heter det i anbefalingen ifølge Politiken.
TV 2 erfarer at kommisjonen mener at regler om testing og isolasjon ved innreise til Danmark bør fortsette i fire uker til.
Flere medier kan også skrive at det ifølge innstillingen bør være en del anbefalinger. Dette gjelder ansiktsmasker i eldreomsorgen og helsevesenet.
Det påpekes også at arrangører av større arrangementer kan kreve coronapas og oppmuntre til å holde avstand.
Kommentar: Mette Fredriksens covid-regime reiser mange ubesvarte spørsmål
Mette Fredriksen har styrt det danske koronaregimet ganske eneveldig.
En dansk ekspertutredning slår fast at det ikke var belegg for å si at myndighetene i Danmark foreslo en nasjonal nedstenging, slik statsminister Mette Fredriksen har påstått. Dette skriver Jyllands-Posten, som fortsetter:
En uvildig ekspertudredning fastslår nu, at statsminister Mette Frederiksen ikke havde belæg for at sige, at myndighederne anbefalede den store, nationale nedlukning i foråret, sådan som hun ellers sagde på det historiske pressemøde i foråret, hvor landet gik i lockdown.
Worst case-prinsipp
Den danske regjeringa har lagt opp hele sin koronapolitikk utfra et worst case-prinsipp, går det fram av ekspertutredninga:
«Regeringen vælger med henvisning til et forsigtighedsprincip at placere sig op ad de mest pessimistiske vurderinger og at indarbejde worst case-scenarier i sin planlægning og opbygning af beredskabet. Det er vurderinger udarbejdet på regeringens foranledning.»
Sundhedsstyrelsen sto derimot for et proporsjonalitetsprinsipp, nemlig alle tiltak må veies opp mot de konsekvensene de får.
Danmarks statsminister nektet å si hvem som anbefalte å stenge landet
23. mai 2020 siterte vi også Jyllands-Posten. Artikkelen finnes bak en brannmur, men innholdet er omtalt i dansk TV2:
Nedlukningen af Danmark skete 11. marts, efter at Mette Frederiksen på et efterhånden ikonisk pressemøde havde konstateret, at situationen var så alvorlig, at «det er myndighedernes anbefaling, at vi lukker al unødvendig aktivitet ned».
Jyllands-Postens gennemgang af forløbet op til den skelsættende dato viser imidlertid, at Sundhedsstyrelsen var ganske påpasselig med netop den anbefaling. Blandt andet udgav den så sent som dagen forinden en rapport med en covid-19-risikovurdering, strategi og mulige tiltag i bekæmpelsen, og her var hverken nedlukning eller tvangsindgreb nævnt.
Dansk TV2 skriver om oppslaget i Jyllands-Posten:
Til avisen kalder flere eksperter det både «frækt» og «dybt kritisabelt», at Mette Frederiksen på den baggrund dækkede sig ind med «myndighedernes anbefaling», da hun traf beslutningen om at lukke landet ned. En beslutning, hun i øvrigt efterfølgende og således også i dag har kaldt både politisk og hendes egen.
Partiet Venstre beskylder statsministeren for å fare med løgn når hun har omtalt hva som skjedde i forbindelsen med vedtaket om å stenge landet.
Dansk presse innser at de har sviktet: – Vi fejlede!
På lederplass i den danske avisa EkstraBladet tar redaksjonen et oppgjør med sin egen og dansk presses svikt under hele koronakrisa. Avisa skriver:
I NÆSTEN to år har vi – pressen og befolkningen – været nærmest hypnotisk optagede af myndighedernes daglige coronatal.
VI HAR STIRRET på tal-pendulets svingninger, når det gjaldt smittede, indlagte og døde med corona. Og vi har fået betydningen af pendulets mindste bevægelser udlagt af eksperter, politikere og myndigheder, som konstant har advaret os om det slumrende corona-monster under vores senge. Et monster, der bare venter på, at vi falder i søvn, så det kan slå til i nattens mulm og mørke.
DET KONSTANTE mentale alarmberedskab har slidt enormt på os alle sammen. Derfor må vi – pressen – også gøre status over vores egen indsats. Og vi har fejlet.
VI HAR IKKE været vakse nok ved havelågen, når myndighederne skulle afkræves svar på, hvad det konkret betød, at folk er indlagt med corona og ikke på grund af corona. For det gør en forskel. En stor forskel. Helt præcist har de officielle indlæggelsestal vist sig at være 27 procent højere end det reelle tal for, hvor mange der er på sygehuset, alene fordi de har corona. Det ved vi først nu.
DET ER SELVFØLGELIG først og fremmest myndighederne, der har ansvaret for at oplyse befolkningen korrekt, præcist og ærligt. Tallene for, hvor mange der er syge og døde af corona, skulle af indlysende grunde have været offentliggjort for længst, så vi fik det klareste billede af monstret under sengen.
I DET HELE TAGET lader myndighedernes og politikernes beskeder til befolkningen i denne historiske krise meget tilbage at ønske. Og derfor ligger de, som de har redt, når dele af befolkningen mister tillid til dem.
Danske medier og politikere har sine synder å gjøre opp for på grunn av sin opptreden og sine servile holdninger under to år med unntakslover, men norske medier og politikere kommer vesentlig dårligere ut. I Danrak har det i det minste vært noen kritiske spørsmål og bemerkninger underveis, mens i Norge har medier og politikere stått i stram giv-akt og godtatt det ene absurde «tiltaket» etter det andre uten å stille verken kritiske spørsmål eller forlange beslutningsgrunnlag og konsekvensutredninger.
Vaksinepass er en usedvanlig dårlig idé
Av leserinnlegg - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/vaksinepass-er-en-usedvanlig-darlig-ide/
Det er minst fem grunner til at vaksinepasset ikke må innføres, skriver 49 jurister og helsearbeidere i dette oppropet.
Næringsliv og medier krever nå innføring av vaksinepass som skal dele samfunnet inn i «vaksinerte» og «uvaksinerte». Det er en usedvanlig dårlig idé.
Det er det minst fem grunner til.
1 Tvilsom effekt
For det første er det tvilsomt at passet vil ha noen smittevernfaglig effekt, all den tid vaksinene ikke hindrer vaksinerte i å spre smitte. Dagens mutasjon, omikron, har heller ikke samme skadepotensiale som tidligere varianter. Fagmyndigheten har over tid argumentert godt for at vaksinepass ikke vil virke. Hvorfor innføre et inngrep som ikke virker?
2 Marginal minoritet
For det andre retter dette inngrepet seg mot en marginal minoritet, der flere i gruppen «uvaksinerte» allerede tilhører andre minoriteter i samfunnet. Inngrepet vil også ramme mennesker som grunnet lidelser/sykdom ikke har samtykkekompetanse til å velge vaksine og/eller av medisinske årsaker ikke kan ta vaksine. Inngrepet rammer også folk som har god immunitet etter gjennomgått sykdom, dersom immunitet utelukkes fra passet slik signalene nå tyder på.
3 Ikke forholdsmessig
For det tredje er det også tvilsomt at et slikt inngrep overfor uvaksinerte vil være «forholdsmessig» etter loven. Forholdsmessighet krever at et inngrep er nødvendig og egnet for å oppnå formålet, og at kost/nytte-vurderingen veier i favør av inngrepet. Et inngrep som ikke vil virke, er ikke forholdsmessig overfor dem det rammer.
4 Press på personvern
For det fjerde øker inngrepet risikoen for formålsutglidning, ved at det blir lettere å argumentere for at vi allerede har teknologi på plass for ulike helsepass, for eksempel for å kjøre bil, for å besøke uteliv, eller for å få lån. Dermed er risikoen adskillig høyere for mer press mot borgernes personvern. Et vaksinepass vil altså fort bli et første steg på vegen mot et repressivt, kontrollerende og ufritt samfunn – det motsatte av hva som er kjempet frem gjennom generasjoner i den vestlige verden.
5 Åpner for kriminalitet
For det femte: I FHIs risikovurdering fremgår også at det er «høy sannsynlighet» for at organiserte kriminelle grupper og fremmede makter vil søke tilgang til folks helseopplysninger, for henholdsvis kriminelle formål som utpressing og spionasje. Dette er aktører som ikke burde få drahjelp av norske vaksinepass.
Ikke noe faglig grunnlag
De fleste som ønsker innføring av vaksinepass, må nå erkjenne at vaksinene ikke hindrer at vaksinerte smittes eller smitter andre. Dermed forsvinner også ethvert smittevernfaglig grunnlag for et skille mellom vaksinerte og uvaksinerte. Innføring av passet begrunnes derfor ikke lenger med at uvaksinerte har større risiko for å være smittebærere enn vaksinerte, men med at uvaksinerte må «beskyttes» mot smittefarlige vaksinerte ved å begrense uvaksinertes samfunnsdeltakelse.
Imidlertid finnes ingen bestemmelse i smittevernloven som hjemler dette. Vaksinerte ønsker også en belønning for å ha tatt vaksinen og for å ha bidratt til dugnaden. Vi oppfatter slike utsagn som uttrykk for en inngrepstrøtt befolkning som forståelig nok ønsker seg hverdagen tilbake. Det skal likevel ikke «bety noe» å være vaksinert utover den betydning det har for egen helse. Restriksjoner mot uvaksinerte som ikke kan forsvares ut fra den betydning dette måtte ha for smittespredning, er ulovlige.
Grunnleggende verdier
Det står om viktige verdier og å hindre økte forskjeller mellom mennesker: Utspill som «Uvaksinerte må ta konsekvensen av egne, dumme valg, og selv bekoste helsehjelp!», «Uvaksinerte er egoister! Vi kan ikke la dem få ødelegge samfunnet og økonomien vår!» og «Uvaksinerte er samfunnets parasitter!» forstås som at noen mennesker mener de er mer verdifulle enn andre.
Dersom et slikt syn får feste seg, og resultere i politikk, er den norske variant av den demokratiske samfunnsmodellen langt på vei tapt. De som nå applauderer vaksinepass kan da plutselig finne seg fanget i et nett de selv har vært med å spenne opp, som «uvitende agenter» for krefter hvis farlighet de ikke oppfattet før det var for sent.
Disse har signert oppropet
49 jurister og helsearbeidere har signert oppropet. De er som følger.
Sjak Haaheim, advokat
Guro Tuv, advokat
Brynjar Østgård, advokat (H)
Tonje Gulliksen, advokat
Torbjørn Nervik, advokatfullmektig
Christian Angell Røkke, advokat
Asbjørn Krantz, juridisk spesialrådgiver, tidl. advokat
Gaute Henriksen, jurist
Helge Morset, advokat
Anne Cecilie Kristensen, advokat
Christina Ødegaard, advokat
Maria Charlothe Olsen, advokatfullmektig
Jørgen Heier, advokat
Kjersti p. Amundsen, advokat
Thomas Rønning, advokat og høyskolelektor
Ole-Martin Jensen, advokat
Gunnar Nerdrum, tidl. Høyesterettsadvokat
Sverre Skimmeland, advokat
Adara Ryum, advokatfullmektig
Barbro Paulsen, advokat
Per-Thore Bråthen, jurist
Margit Steinholt – Overlege gynekologi
Charlotte Johanne Haug, lege
Susanne Beese, spesialist i psykiatri
Migle Helmersen, lege og førsteamanuensis
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, UIT
Linn Okkenhaug Getz, lege og professor
Andreas Johannes Heck, spesialist i allmennmedisin
Loreta S. Strøm, lege
Almina Vilimiene, lege, spesialist i psykiatri.
Dmitri Svistounov, lege, PHD
Pernille Bruusgaard, overlege
Cecilie Tveteraas Hauge, Lege
Eivind H. Vinjevoll, overlege anestesiologi
Håvard Skjærvik, spesialist i barnesykdommer
Åsne Romtveit, øyelege i spesialistpraksis
Gunvor Lunde, overlege psykiater
Marianne Brattgjerd, PHD i profesjonspraksis
Tone Rose Todalshaug, sosiolog og lektor
Katrine Marie Åvitsland, lege
Martin Tufteland, lege
Kjetil Elvevold, Dr Scient, Seniorforsker
Liese Recke, psykolog
Nina Bang, psykologspesialist
Geir Strandenes, overlege anestesi HUS
Morten Skaret Mathisen, fastlege
Mabel Mathisen Skaret, klinikkleder
Mathilde Warvik, spesialsykepleier
Klaus Vatne, miljøterapeut psykisk helse
De sier at de ikke ante at strømprisene kunne bli så høye – viktigst for dem var å bli med i Acer
Av Ove Bengt Berg - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/de-sier-at-de-ikke-ante-at-stromprisene-kunne-bli-sa-hoye-viktigst-for-dem-var-a-bli-med-i-acer/
Vedtak med størst negativ virkning for folk og næringsliv siden krigen
Av Ove Bengt Berg.
Den 20. januar i år uttalte Høyres Nikolai Astrup at Solberg-regjeringa «ikke kunne forutse at det skulle bli så høye strømpriser». Aps energipolitiske talsperson da medlemskapet i Acer blei vedtatt i Stortinget, Espen Barth Eide, ville helt sikkert sagt det samme. Nå har vi de høye prisene, og det er ikke kortvarig, det er langvarig. Og vi blir styrt av prisene i Europa.
Acer og utenlandskablene som gir oss disse høye strømprisene, er nok de politiske beslutningene i moderne tid som har størst negativ betydning for norske privathusholdninger, næringsliv og andre strømforbrukere.
Astrup framstiller seg som uvitende og dum, og hans meningsfeller med, men de fører «bare» en politikk som er til fordel for europeerne og til ulempe for norske innbyggere og vårt næringsliv. At strømprisene for norske forbrukere og norsk næringsliv blir høye, er ikke noe de overhodet har brydd seg om. Det viktigste er å komme med i EU og tjene Europas interesser, ikke å ivareta norske interesser. Med løfte om internasjonal innflytelse — hvis Norge underkaster seg.
Høyre, AP og alle EU-tilhengerne har hatt kjempesuksess — hittil. Høye strømpriser er for dem en ikke-sak. Men sprekker trollet deres av de høye strømprisene?
Enkel markedslogikk: 5 millioner styrer ikke prisene for 400 millioner mennesker!
Kapitalisttilhengerne Astrup/Eide forsøker å innbille oss at markedskreftene med en pris styrt av etterspørsel og tilbud, ikke eksisterer. Som en skriver til meg:
Når det norske strømmarkedet, beregnet for ca 5,0 millioner mennesker og med en snittpris på ca. 50-80 øre per kWh alt inklusive, samordnes UTEN vilkår og forutsetninger med det europeiske markedet, beregnet for i overkant av 400 millioner mennesker og snittpriser på ca. 2-4 kroner per kWh, hvilken prisdannelse vil oppstå i det nye samordnede markedet! Er svaret tilnærming til den lave norske prisen eller til den høye europeiske prisen? Ikke veldig vanskelig å forutse utfallet, eller?
Dette skjønner altså ikke Acer-tilhengerne. Gir de inntrykk av.
«Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.»
Arne Byrkjeflot er utreder i Nei til EU. I en analyse 02.02.2021 skriver han:
Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på, var reklamen for tilslutning til ACER. Vi kunne importere billig strøm når det var kaldt i Norge og eksportere når sol og vind stilnet i EU. Så kom kulden og kraftprisene ble doblet i januar 2021.
Samtidig hadde vi netto eksport av strøm i januar 2021. Byrkjeflot fortsetter:
Men i et europeisk indre marked for strøm sørger algoritmer for at strømmen flyter dit strømprisen er høyest. Det er ikke lenger tilbud og etterspørsel i Norge som gjelder. Da skulle en rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene på over 70% holdt strømprisen nede. Norge eksporterer strøm og importerer europeisk strømpris. Der den viktigste prisdriveren er CO2-avgift på kullkraftverk. Sjøl om norske kraftverk ikke bruker et kilo kull og ikke betaler CO2-avgift, så kan de høste inn fortjenesten på at strømprisen bestemmes i EU uten et øre i kostnadsøkning.
Endre avtalene, vil Stein Lier Hansen, NHO. Mulig?
«Kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning», uttaler Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri til Klassekampen 22.12.2021. Men kan de reforhandles?
Avtalene er uansett bare helt håpløse. Advokat Thor Bendik Berg som jobber med kontrakter kommenterer på sin Facebookside:
Så la oss se hva eksportavtalene innebærer, basert på det som jeg har fanget opp fra media:
Norge har inngått avtaler om å selge strøm til NYE kunder i EU og England.
Norges forpliktelser under avtalene skal BARE oppfylles av strømproduksjonen fra vannmagasinene i Sør-Norge. (Magasinene i Midt-Norge og Nord-Norge kan ikke belastes med denne eksporten, fordi det ikke finnes kabler som kan håndtere dette)
Eksporten forstås å bli praktisert UTEN å ta hensyn til hvilke levereringsforpliktelser (volum) som allerede ER etablert til de eksisterende kundene i Sør-Norge.
Eksporten i siste kvartal 2021 har hatt et volum, etter hva jeg skjønner, på ca. 90% av kapasiteten i Sør-Norge. Konsekvensen av å eksportere nesten all produksjon, er at strøm må importeres fra det europeiske markedet, til skyhøye priser, for å kunne levere til de gamle kundene i Sør-Norge.
Det å selge ut «all» norsk strømproduksjon for deretter å kjøpe inn dyr strøm fra Europa, er en ny måte å erfare ordtaket «å gå over bekken etter vann».
Man trenger IKKE å forutse hva fremtidige priser blir. Det er tilstrekkelig å vurdere prisrisikoen mellom å kjøpe strøm i det europeiske markedet kontra i det norske markedet. Det svaret gir seg selv.
Og; det forhold at eksportavtalene medførte en risiko for «å gå over bekken etter vann», burde være lett å skjønne, eller hva? Minner om at ordtaket vanligvis refererer til en handling som er «meningsløs, overkomplisert eller unødvendig».
Leserne kan selv trekke konklusjonen om de involverte norske aktørene har fattet kompetente og gode beslutninger på vegne av fellesskapet
Rakner det for EU/EØS/Acer-politikken?
Arne Byrkjeflot avslutter notatet sitt med:
Vi nordmenn biter nok i oss noen vintermåneder med høy strømpris. Men hva om det blir en varig høy strømpris som truer industriens konkurranseevne og der ikke alle har råd til å holde varmen i stua? Kan da norske myndigheter strupe strømeksporten over utenlandskablene? Nei, ikke etter at Norge tilsluttet seg EUs energibyrå ACER og tillot utbygging av kabler som kan eksportere halve vår strømproduksjon. Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det. Skal vi ikke bare eie fossefallene men bruke strømmen til å bygge landet må vi ut av ACER og EUs energiunion.
Kommentator Sindre Heyerdahl i e24 stiller spørsmål om denne krisa velter hele kraftregimet. Det betyr jo ut av Acer, muligens også EØS og struping av utenlandskablene og ingen nye. Å kjøpe seg enda mer ut av de høye prisene med «plastring» kan vise seg å ikke være nok for å redde dagens kraftpolitikk:
Hvis det da ikke alt er for sent. Samfunnskontrakten er litt uthulet. Holdningene har endret seg. Utenlandskabler er blitt politisk uspiselige for svært mange. Det nye fyordet. Du får ikke lenger et kobbel av politiske partier til å offentlig ivre for å bygge ut flere.
Og tar ikke politikerne enda sterkere strømprisgrep, er det ikke bare folks lommebøker som er truet. Da kan også klimaomstillingen og fornybarutbyggingen ligge under hammeren.
Situasjonen er god for kampen for å beholde de norske strømressursene og bruke dem som vi vil. Men kan vi overvinne den knallharde alliansen mellom Ap/Høyre og mediene og de mange vaklende mellom?
* Nei til EU
Denne artikkelen ble først publisert i Politikus.
Taliban til Norge for forhindre hungersnød
Av Hans Olav Brendberg - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/taliban-til-norge-for-forhindre-hungersnod/
USA, med hjelp fra Norge, ødela landet i 20 år med krigen sin og stjal pengene til nasjonalbanken
Bad cop, good cop
Kvifor er ein stor Taliban-delegasjon i Oslo? Grunnen til at dei er der, er at NATOs nederlag i Afghanistan no fører til fare for omfattande hungersnaud. So lenge NATO og heile NGO-svermen var i landet vart forsyningar floge inn, og kontoane i bankane i Emiratane fyllt opp.
Når det regnar på presten, so dryp det på klokkaren. Mange afghanarar fekk til livets opphald for å gjera ein jobb for okkupasjonsstyrkane. Når denne pengeflaumen tek slutt, kjem faren for svolt. Millionar søkk under sveltegrensa.
Men kan ikkje afghanarane betala for maten sin sjølve? Nei – for då USA for, tok dei med seg heile valutareserven i den afghanske nasjonalbanken. 85 milliardar kroner.
Desse pengane har ikkje USA tenkt å levera tilbake – USA har stort budsjettunderskot, og treng dei småslantane dei får tak i. Men dette bankranet på høglys dag tek seg dårleg ut om nokre hundre tusen svelt i hel i Afghanistan.
Kva kan USA gjera då? Vel, Washington veit at dei har ein alliert med velfyllt pengebinge, som har lang tradisjon på å spela »good cop» når USA er «bad cop».
Kan norske pengar brukast som kamuflasje, for å få merksemda bort frå det store bankranet?
Det kan dei. Og både dei som synest det er greit at afghanarar svelt i hel, og dei som synest det er forferdeleg, kan krangla om Noreg skal vera gåvmilde.
Men i dette tilfellet vil problemet bli løyst om 85 milliardar kroner blir levert tilbake til eigaren. Og vi bør ikkje la oss lura til å diskutera alt anna enn desse 85 milliardane.
Om å tenke etter hvordan vi tenker
Av Bjarne Berg Wig - 26. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/om-a-tenke-etter-hvordan-vi-tenker/
Det finnes ingen erstatning for kunnskap! Del 2
Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.
Om å tenke etter hvordan vi tenker
En gammel kjenning og to nyvinninger i systemtenkning
Når virkeligheten gir oss tilbakemelding om at våre mentale modeller er feil, må vi endre dem slik at de stemmer bedre med virkelig verden.
Les: Det finnes ingen erstatning for kunnskap (del 1)
Som vi beskrev i første artikkel, er kunnskap mentale modeller vi bruker til å ta alle store å små veivalg i livene våre. Gode mentale modeller (god kunnskap) fører til gode valg, feilaktige mentale modeller fører til dårlige valg, der problemer ikke løses, men forsterkes. Dårlige valg gir oss tilbakemelding i form av mer trøbbel. Da er det den virkelige verden som gir oss feedback om at våre mentale modeller må endres. For progressive mennesker som ønsker å utvikle folkestyret, er bør det bli en hovedoppgave å bringe de mentale modellene best mulig i samsvar med virkeligheten. De som regner seg som marxister skal ikke betro seg til et trossystem, men en tenkemåte som prøver å forstå virkelig verden, for så å forandre den.
Tenkebevissthet
Dr Edwards Deming (1900-1993) introduserte i sin tid ”System of Profound Knowledge” – (SoPK) det dype kunnskapssystemet. Her lanserte han systemforståelse som grunnlaget for all kunnskap. Han introduserte forståelse for variasjon (skille normal og spesiell årsak til variasjon) og for hvordan vi utvikler kunnskap gjennom å forstå eksperimenter basert på en teori (mental modell). På slutten av sitt liv skriver Deming at det er forståelse for psykologi som er det nye gjennombruddet (1992 New Economics). Men Deming var statistiker og kunne ikke mye om psykologi! Etter hans bortgang i 1993 har det vært en revolusjon i kunnskap inne psykologi og om hjernens kognitive funksjoner.
For å bli bedre systemtenkere må vi forstå en gammel og to viktige kunnskapsmessige gjennombrudd (det finnes mange flere):
Først en gammel kjenning – Panta Rei – «alt flyter»
Du har kanskje hørt uttrykket Panta Rei – ”alt flyter”, som vitenskapsmannen og filosofen Heraklit formulerte 400 år før Kristus. – Vi kan ikke stige ned to ganger i den samme elva, fordi neste gang er både du og elva forandret. Alt er i bevegelse. På jobben vår neste dag, er naturligvis mye det samme, men både du og virkeligheten har endret seg litt. Bare ta hjernen vår. Den er plastisk, og forskerne sier at 70 % av hjernen endrer seg hvert døgn. Å tenke dialektisk betyr å se på den virkelig verden som systemer som er sammenhenger i bevegelse. Vi kan sette to tenkemåter opp mot hverandre. Mekanisk eller dialektisk. Den mekaniske tenkemåten betrakter ting statisk. ”Slik er det”. Den dialektiske tenkemåten betrakter ting som dynamisk: ”Slik ser det ut for øyeblikket”. Eller bilde av en organisasjon, den ene er organisasjon som maskin, det andre organisasjon som en flokk i bevegelse. Hvis vår mentale modell for organisasjon er mekanisk (tall, KPI-er, struktur, rapporteringslinjer osv.) skaper vi flere problemer enn vi løser. Dialektisk tenkemåte en tettere på virkeligheten fordi den alltid prøver å finne ut hva som har skjedd og skjer og hva som gjør at ting er i bevegelse. Og som vi skal se i punkt 3, ved å bli bedre til å bruke de tenkemessige redskapene vi alle er født med vil vi redusere feilslutninger og problemer. Panta Rei er en av mange lange utviklingsløp innen tenkning. Marxistisk filosofi knyttet seg til denne filosofiske og vitenskapelige tradisjonen ved å undersøkte fenomeners grunnårsaker og ved å studere b motsetningsforhold i systemer og hvordan det endrer seg dynamisk over tid.
Nyvinning 1 Hjernens system 1 og system 2
Den første nyvinningen tett på nåtida er det nobelprisvinneren Daniel Kahnemann (økonomi 2002) kaller de system 1 og system 2. Hjernen vår har to systemer – ett raskt, intuitivt system som i brøkdeler av et sekund lager en tolkning og en forklaring på informasjon (S1), og ett system 2 – tankesystem som tenker etter og bearbeider informasjon. S1 trenger lite energi, S2 krever mye energi. Derfor vil hjernen hele tiden avvise det vanskelige og klistre seg til kjente mentale modeller.
Forskning indikerer at hjernen vår først og fremst er utformet for å beskytte oss og for å sikre vår overlevelse for videreføring av arten. System 1 (det intuitive) trenger lite energi, S2 krever mye energi. Derfor vil hjernen hele tiden avvise det vanskelige og klistre seg til kjente mentale modeller.
System 1 er raskt og vi kan ikke klare oss uten det. Problemet er at system 1 ofte tar feil. Vi danner oss en mental modell som ”sitter fast” i hodet. Ofte sitter den så fast at vi nekter å endre forestillingen selv om fakta roper at vi må endre den. Jeg hadde en kamerat som gikk seg vill på Hardangervidda, enda han hadde både kart og kompass. Problemet var at hjernen hans trodde vest var øst. Hjernen hans fikk kartet til å stemme med terrenget. Han til og med mistrodde kompasset (fabrikkfeil!). Inntil det kom et FAKTA han ikke kunne argumentere mot: Sola kom opp på feil side!
Nå i Covid-tider ser vi dette fenomenet utfolde seg daglig. De fleste har bestemt seg for å tro på informasjonen fra smittevernstaten. Informasjon som viser at mange av tiltakene er høyst tvilsomme, nekter hjernen å godta. Øst er vest, vest er øst..
– Tenk etter hvordan du tenker
Når vi er bevisst system 1 sin styrke og svakhet — når vi vet at system 1 ofte tar feil, kan vi utvikle bevissthet som gjør oss til bedre tenkere. På arbeidsplassen kan vi designe møterom, vegger og tavler slik at det visuelle gjør at vi kan bruke både hjernens system 1 og 2 mer effektivt. En av nøklene her er utvikling av visuelle «kontrollrom». Vi kommer tilbake til det i neste artikkel. Et annen metode er det som er nærmest en grunnregel i selskaper som Toyota: Ingen ting kan erstatte direkte observasjon.
Nyvinning 2 Oppdagelsen av de fire tankemessige grunnreglene for systemtenkning – DSRP
Derek og Laura Cabrera oppdaget de enkle reglene vi kan bruke for å skaffe oss best mulig kunnskap. Dette er ikke et nytt konsept, men slik hodet vårt egentlig fungerer.
Distinksjon: Enhver ide eller ting, kan skilles fra andre ideer eller ting. Det betyr å se hva en ting eller ide er, og hva den ikke er.
System: Enhver ide eller ting må ses som en del av en helhet – system (Ref. Deming)
Relasjon: Enhver ide eller ting kan relateres til andre ideer eller ting (aksjon-reaksjon, årsak-virkning)
Perspektiv: Enhver ide eller ting kan ses fra ulike perspektiver.
Kanskje har hjernen din nå ubevisst dannet seg et bilde av at dette er vanskelig, ta et eller annet problem og tenk etter hvordan du tenker om det. Virkeligheten er kompleks, men systemtenkning følger disse enkle reglene.
Ta for deg noe som gjør deg forbanna, enten i ditt eget liv eller et større politisk problem (for eksempel strømprissjokket). Still spørsmålene:
Hva er problemet og hva er det ikke?
Hvilket system er det en del av? (Del av en helhet)
Hvilke relasjoner ser du? Hva påvirker hva (for eksempel årsak-virkning)
Hvordan ser det ut fra ulike synsvinkler/perspektiver?
Dette gjør du samtidig som du observerer problemet mest mulig direkte. (Gå å se selv!)
I neste artikkel Del III: Om POSIWID. – Et systems formål er hva det faktisk gjør.