Nyhetsbrev steigan.no 25.12.2024
Israelere skadet i panikken etter det siste jemenittiske angrepet
Argumenter for å demontere den regelbaserte internasjonale orden
Forskjellene mellom folk øker og fattigdommen merkes spesielt når jula står for døra
Israel har gjort Jabalia flyktningleir til en «spøkelsesby»
Det er oss i dag en compano født
Fra vareøkonomi til arbeidsøkonomi
Israelere skadet i panikken etter det siste jemenittiske angrepet
Av Pål Steigan - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/israelere-skadet-i-panikken-etter-det-siste-jemenittiske-angrepet/
Den jemenittiske hæren har lovet å fortsette sine missil- og droneoperasjoner mot Israel til krigen i Gaza er avsluttet.
Dette skriver nyhetsdesken i The Cradle.
Over 20 israelere ble skadet mens de løp til krisesentre tidlig 24. desember etter et jemenittisk prosjektil rettet mot Tel Aviv, ifølge Israels ambulansetjeneste.
Magen David Adom ambulansetjeneste sa tirsdag at den behandlet mer enn 20 som lette etter ly under angrepet.
(Magen David Adom (hebraisk מגן דוד אדום) er Israels offisielle organisasjon for akutt sykehjelp, blodbanker, ambulanser og lignende. Red.)
– Det var ingen rapporter om personskader eller skader som følge av at missilet ble avfyrt mot det sentrale Israel, heter det.
Israels Channel 12 sa imidlertid at en 60 år gammel kvinne ble alvorlig skadet etter å ha blitt truffet på vei til et tilfluktsrom i Tel Aviv etter utskytingen av prosjektilet fra Jemen. Panikken resulterte i et stormløp.
Den israelske hæren sa at den fanget opp missilet. «Etter sirenene som lød for kort tid siden, ble et prosjektil som ble skutt opp fra Jemen fanget opp før det krysset inn i israelsk territorium», ifølge en erklæring fra hæren.
«Rakett- og missilsirener ble utløst etter muligheten for å falle splinter fra avskjæringen», la de til.
Den 21. desember kunngjorde Yemenit Armed Forces (YAF) at et F-18 jagerfly ble skutt ned under et amerikansk angrep på Jemen.
Ifølge uttalelsen hindret operasjonen, som brukte åtte kryssermissiler og 17 droner, angrepet på Jemen.
F-18 styrtet da USA angrep jemenittiske droner og missiler. De fleste av de amerikanske jetflyene trakk seg tilbake fra jemenittisk luftrom til internasjonalt luftrom over Rødehavet, heter det i YAFs uttalelse. USS Harry S. Truman-hangarskipet trakk seg tilbake til det nordlige Rødehavet etter å ha blitt angrepet gjentatte ganger.
Washington sa at flyet ble styrtet etter å ha blitt truffet av deres eget skyts.
Tidlig lørdag morgen slo et jemenittisk missil direkte ned i Tel Aviv, unngikk Israels luftvernsystemer og skadet over et dusin mennesker. Jemenittiske styrker gjennomførte også et ballistisk missilangrep mot Tel Aviv tidlig 19. desember, samtidig med voldelige israelske luftangrep på Jemen.
Jemenittiske operasjoner har pågått hele året, og Sanaa har lovet å ikke stoppe før krigen i Gaza er over.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sverget 23. desember at Tel Aviv vil fortsette å angripe Jemen.
Forsvarsminister Israel Katz sa også mandag at Jemens hær og Ansarallah motstandsbevegelse snart vil bli rammet av et «avgjørende slag».
Argumenter for å demontere den regelbaserte internasjonale orden
Av Glenn Diesen - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/argumenter-for-a-demontere-den-regelbaserte-internasjonale-orden/
Den såkalte «regelbaserte internasjonale orden» har som mål å legge til rette for en hegemonisk verden, som innebærer å fortrenge folkeretten. Mens folkeretten er basert på lik suverenitet for alle stater, opprettholder den regelbaserte internasjonale orden hegemoni på prinsippet om suveren ulikhet.
Den regelbaserte internasjonale ordenen presenteres vanligvis som internasjonal lov pluss internasjonal menneskerettighetslov, som fremstår som godartet og progressiv. Dette innebærer imidlertid å innføre motstridende prinsipper og regler. Konsekvensen er et system blottet for ensartede regler, der «makt gir rett». Internasjonal menneskerettighetslov introduserer et sett med regler for å styrke rettighetene til individet, men menneskesentrisk sikkerhet strider ofte mot statssentrisk sikkerhet som grunnlaget for folkeretten.
USA som den hegemoniske staten kan da velge mellom menneskesentrisk sikkerhet og statssentrisk sikkerhet, mens motstandere må forholde seg strengt til statssentrisk sikkerhet på grunn av deres påståtte mangel på liberale demokratiske legitimering. For eksempel insisterer statssentrisk sikkerhet som grunnlaget for folkeretten på staters territorielle integritet, mens menneskesentrisk sikkerhet åpner for løsrivelse under prinsippet om selvbestemmelse. USA vil dermed insistere på territoriell integritet i allierte land som Ukraina, Georgia eller Spania, samtidig som de støtter selvbestemmelse innenfor kontradiktoriske stater som Serbia, Kina, Russland og Syria. USA kan blande seg inn i motstandernes indre anliggender for å fremme liberale demokratiske verdier, mens USAs motstandere ikke har rett til å blande seg inn i USAs indre anliggender. For å legge til rette for en hegemonisk internasjonal orden, kan det ikke være lik suverenitet for alle stater.
Å konstruere den hegemoniske regelbaserte internasjonale orden
Prosessen med å konstruere alternative legitimitetskilder for å lette suveren ulikhet begynte med NATOs ulovlige invasjon av Jugoslavia i 1999 uten FN-mandat. Bruddet på folkeretten ble begrunnet med liberale verdier. Selv legitimiteten til FNs sikkerhetsråd ble bestridt ved å hevde at den burde omgås, da Russland og Kinas veto mot humanitær intervensjon angivelig var forårsaket av deres mangel på liberale demokratiske verdier.
Arbeidet med å etablere alternative autoritetskilder fortsatte i 2003 for å få legitimitet for den ulovlige invasjonen av Irak. Tidligere amerikansk NATO-ambassadør, Ivo Daalder, ba om å etablere en «Allianse av demokratier» som et nøkkelelement i USAs utenrikspolitikk. [1] Et lignende forslag foreslo å etablere en “Concert of Democracies”, der liberale demokratier kunne handle i FNs ånd uten å være begrenset av autoritære staters vetorett. [2] Under presidentvalget i 2008 argumenterte den republikanske presidentkandidaten senator John McCain for å etablere en «League of Democracies». I desember 2021 arrangerte USA det første “Summit for Democracy” for å dele verden inn i liberale demokratier versus autoritære stater. Det hvite hus utformet suveren ulikhet på demokratiets språk: Washingtons innblanding i andre staters indre anliggender var «støtte for demokrati», mens opprettholdelsen av Vestens suverenitet innebar å forsvare demokratiet. [3] De nevnte initiativene ble til den «regelbaserte internasjonale orden». Med en imperialistisk tankegang ville det være ett sett med regler for «hagen» og et annet sett for «jungelen».
Den regelbaserte internasjonale ordenen skapte et to-lags system av legitime kontra illegitime stater. Paradokset med liberal internasjonalisme er at liberale demokratier ofte krever at de dominerer internasjonale institusjoner for å forsvare demokratiske verdier mot flertallets kontroll. Likevel er et holdbart og motstandsdyktig internasjonalt system som er i stand til å utvikle felles regler avgjørende for internasjonal styring og for å løse tvister mellom stater.
Folkeretten i samsvar med FN-pakten er basert på det westfalske prinsippet om suveren likhet som «alle stater er like». I motsetning til dette er den regelbaserte internasjonale orden et hegemonisk system basert på suveren ulikhet. Et slikt system med suveren ulikhet følger prinsippet fra George Orwells Animal Farm som fastsetter «alle dyr [stater] er like, men noen dyr [stater] er mer like enn andre». I Kosovo fremmet Vesten selvbestemmelse som en normativ rett til løsrivelse som måtte prioriteres over territoriell integritet. I Sør-Ossetia og Krim insisterte Vesten på at den territorielle integritetens hellighet, slik det er fastsatt i FN-pakten, må prioriteres fremfor selvbestemmelse.
Ensartede regler erstattet med en opinionsdomstol
I stedet for å løse konflikter gjennom diplomati og ensartede regler, er det et insentiv til å manipulere, moralisere og propagandere ettersom internasjonale tvister avgjøres av en opinionsdomstol når det er konkurrerende prinsipper. Bedrageri og ekstremt språk har dermed blitt vanlig. I 1999 presenterte USA og Storbritannia spesielt falske anklager om krigsforbrytelser for å gjøre intervensjonisme legitim. Den britiske statsministeren Tony Blair fortalte verden at jugoslaviske myndigheter var «innstilt på et folkemord i Hitler-stil som tilsvarer utryddelsen av jødene under andre verdenskrig. Det er ingen overdrivelse å si at det som skjer er et rasistisk folkemord». [4]
Den regelbaserte internasjonale orden klarer ikke å etablere felles samlende regler for hvordan man skal styre internasjonale relasjoner, som er den grunnleggende funksjonen til verdensordenen. Både Kina og Russland har fordømt den regelbaserte internasjonale ordenen som et dobbelt system for å legge til rette for dobbeltmoral. Kinas viseutenriksminister, Xie Feng, hevdet at den regelbaserte internasjonale ordenen introduserer «jungelens lov» i den grad universelt anerkjent internasjonal lov erstattes av unilateralisme. [5] Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kritiserte tilsvarende den regelbaserte internasjonale ordenen for å skape et parallelt juridisk rammeverk for å legitimere unilateralisme:
«Vesten har kommet opp med flere formater som den fransk-tyske alliansen for multilateralisme, det internasjonale partnerskapet mot straffefrihet for bruk av kjemiske våpen, det globale partnerskapet for å beskytte mediefriheten, det globale partnerskapet for kunstig intelligens, oppfordringen til Handling for å styrke respekten for internasjonal humanitær lov – alle disse initiativene omhandler temaer som allerede er på agendaen til FN og dets spesialiserte organisasjoner. Disse partnerskapene eksisterer utenfor de universelt anerkjente strukturene for å bli enige om hva Vesten ønsker i en begrenset krets uten motstandere. Etter det tar de beslutningene sine til FN og presenterer dem på en måte som de facto utgjør et ultimatum. Hvis FN ikke er enig, siden det aldri er lett å påtvinge land som ikke deler de samme ‘verdiene’ noe, går de til ensidig handling».[6]
Den regelbaserte internasjonale ordren består ikke av noen spesifikke regler, er ikke akseptert internasjonalt og leverer ikke ordre. Den regelbaserte internasjonale ordenen bør betraktes som et mislykket eksperiment fra den unipolare verdensordenen, som må demonteres for å gjenopprette folkeretten som et krav for stabilitet og fred.
Noter:
[1] I. Daalder and J. Lindsay, ‘An Alliance of Democracies’, The Washington Post, 23 May 2004.
[2] G.J. Ikenberry and A.M. Slaughter, ‘Forging a World of Liberty Under Law: U.S. National Security in the 21st Century’, Princeton, The Princeton Project on National Security, 2006.
[3] White House, ‘Summit for Democracy Summary of Proceedings’, The White House, 23 December 2021.
[4] N. Clark, ‘Fools no more’, The Guardian, 19 April 2008.
[5] Global Times, ‘US ‘rules-based intl order’ is ‘law of the jungle’ to contain others: Chinese vice FM tells US envoy’, Global Times, 26 July 2021.
[6] S. Lavrov, ‘Foreign Minister Sergey Lavrov’s remarks at the 29th Assembly of the Council on Foreign and Defence Policy (CFDP)’, The Ministry of Foreign Affairs of the Russian Federation, 2 October 2021.
Denne artikkelen ble publisert på Glenn Diesens Substack.
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
FHI eier ikke sannheten
Av Jarle Aarstad - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/fhi-eier-ikke-sannheten/
Engelske data forteller mer enn FHIs studie om covid-vaksinasjon og dødelighet.
Analyser jeg har gjort av totaldødelighet og dødelighet som ikke involverer covid i England, viser at vaksinasjon kan ha hatt en signifikant beskyttelse i syv av 26 måneder. Selv om dødeligheten blant vaksinerte var relativt lav i begynnelsen, økte den imidlertid sterkt sammenlignet med uvaksinerte, og en forklaring er at vaksinasjon, tross midlertidig beskyttelse, over tid førte til økt dødelighet.
I plan to publish a short English version of my preprint soon.
Manuskriptet ble opprinnelig refusert hos preprint-serveren medRxiv (hvor FHIs manuskript ble publisert) med følgende begrunnelse: «A small number of papers are deemed during screening to be more appropriate for dissemination after peer review at a journal rather than as preprints». Jeg har opplevd refusjon der før med artikkel som har samme tematikk.
Innledende funn
Min preprint som har analysert månedsdata fra England for aldersgruppen ti år og eldre mellom april 2021 og mai 2023, viser at covid-vaksinerte gjennomgående hadde lavere totaldødelighet enn uvaksinerte (Figur 1, Graf A). Funnene er i tråd med FHIs preprint av norske data, men siden mønsteret i de engelske dataene var veldig likt for dødelighet som ikke er involverer covid (Figur 1, Graf B), kan ulikheten hovedsakelig tilskrives dårligere helse i utgangspunktet hos uvaksinerte (gruppen vaksinerte og uvaksinerte var aldersstandardisert, dvs. vektet for skjevhet i alder). Argumentet samsvarer med britiske myndigheters uttalelse om at andelen uvaksinerte «were higher for Black Caribbean, Black African and White Other ethnic groups. Rates were also higher for those living in deprived areas, who have never worked or are long-term unemployed, [or] who are limited a lot by a disability…».
Figur 1. Månedlig sannsynlighet for død med 95% konfidensintervaller.
Mulig midlertidig beskyttelse
Oddsratioer i Graf A, Figur 2, viser imidlertid høyere totaldødelighet enn dødelighet som ikke involverer covid blant uvaksinerte sammenlignet med vaksinerte siste del av 2021 og begynnelsen av 2022 (grønne markører sammenlignet med oransje). Dette gjenspeiles i Graf B, Figur 2, hvor jeg noe forenklet sagt har differensiert estimatene. Spesifikt viser den signifikant høyere oddsratioer blant uvaksinerte sammenlignet med vaksinerte mellom juli 2021 og januar 2022. Siden estimatene identifiserer ulikheter mellom totaldødelighet og dødelighet som ikke involverer covid, kan en isolert sett konkludere at det var en signifikant vaksinebeskyttelse i perioden.
Figur 2. Månedlige oddsratioer for død med 95% konfidensintervaller.
Relativt høy og relativ økning i vaksinertes dødelighet
Figur 3 viser at mens dødeligheten som ikke involverer covid ble redusert blant uvaksinerte sammenlignet med første observasjonsmåned, var den høy blant vaksinerte. Resultatene reflekterer sannsynligheter for død blant vaksinerte og uvaksinerte i Graf B, Figur 1, som nesten tangerte hverandre på slutten av perioden. De reflekterer også synkende oddsratioer for uvaksinerte i Graf A, Figur 2. Oppsummert viser grafene en relativt høy og relativ økning i dødelighet som ikke involverer covid blant vaksinerte.
Figur 3. Månedlige oddsratioer for død med 95% konfidensintervaller.
Konklusjon
En tolkning av dataene er at vaksinasjon, tross midlertidig beskyttelse, har ført til økt dødelighet. Et forhold som styrker tolkningen, er at relativt høy eller relativ økning i dødelighet blant vaksinerte som ikke involverer covid, er kontraintuitivt i lys av at det i foregående perioder var overdødelighet (Figur 4). Et annet forhold som styrker tolkningen er at relativt høy dødelighet blant vaksinerte som ikke involverer covid, i stor grad samsvarer med overdødelighet i samme periode (Figur 4).
Figur 4. Ukentlig prosentuell overdødelighet og kumulativ overdødelighet i Storbritannia.
Denne artikkelen ble publisert på Jarle Aarstads Substack.
Tillegg:
Hvordan kan FHI late som om de presenterer en objektiv sannhet når de ikke en gang er villige til å dele bakgrunnstallene?
Bekymrede borgere, leger, forskere, advokater, med flere, har bedt om at FHI oversender statistikk som kan klargjøre dødsfall relatert til Covid-19 vaksinasjon.
Så vidt vi vet, er denne henvendelsen ennå ikke besvart og rådataene er fortsatt ikke tilgjengelige.
Forskjellene mellom folk øker og fattigdommen merkes spesielt når jula står for døra
Av Romy Rohmann - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/forskjellene-mellom-folk-oker-og-fattigdommen-merkes-spesielt-nar-jula-star-for-dora/
Frelsesarmeen har satt ut om lag 250 julegryter landet rundt for å kunne hjelpe folk som er og har vært i en alvorlig økonomisk krise i flere år. Halvparten av de som nå gruer seg til jul, peker på økonomi og forventningspress.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for fjerde kvartal viser at 14 prosent av befolkningen gruer seg til jul og henholdsvis 48 og 43 prosent peker på utilstrekkelig økonomi og forventningspress.
FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.
https://www.matsentralen.no/fattigdom
Det står ikke bedre til i vårt naboland:
Arbejderen skriver:
Aldrig har så mange familier søgt de private hjælpeorganisationer om julehjælp som i 2024. Det er i gruppen af økonomisk sårbare, at man skal finde de mange tusinder af familier, som for at sikre julemad og julegaver har søgt om julehjælp. Samtidig har Danmarks 100 rigeste familier øget deres formue med over 100 milliarder kroner i løbet af 2024.
Materiell och social fattigdom ökar i Sverige skriver Statistikmyndigheten i November:
Omkring en halv miljon personer i Sverige lever i materiell och social fattigdom. För en del av dem handlar det om att inte ha råd att delta i sociala aktiviteter, att betala oförutsedda utgifter eller att åka på en veckas semester per år.
https://www.scb.se/hitta-statistik/artiklar/2024/materiell-och-social-fattigdom-okar-i-sverige
Vi snakker ikke så mye om klasser i landet vårt, men klassesamfunnet eksisterer. Nå går noen forskere ut og mener det er viktig at folk forstår at det er strukturer i samfunnet som gjør at vi får ulike liv. Jørn Ljunggren og Magne Flemmen har skrevet bok om klasser.
Jeg har ikke lest boka, men forskning.no har en interessant artikkel hvor de blant annet intervjuer forfatterne:
Folk kjenner seg ikke lenger igjen
I Norge liker vi å tenke på oss selv som veldig like. Men forskerne finner overraskende store forskjeller mellom oss.
Det er store forskjeller mellom oss i hvor mye tillit vi har til politikerne, det politiske systemet og andre samfunnsinstitusjoner som politi, helsevesen og skolen.
Vi nordmenn er gjerne veldig stolte av å trekke fram undersøkelser som viser at vi er et av landene i verden med størst tillit, forteller Ljunggren.
Men når vi ser nærmere på tallene, finner vi også at Norge er blant de landene som har størst sosiale forskjeller i tillit.
De som opplever at samfunnet fungerer godt for dem, har ofte høyere tillit til systemet enn dem som opplever at samfunnet ikke fungerer like godt for dem.
Dette er sosiale ulikheter som overføres over generasjoner. Det er store tillitsforskjeller mellom ungdom fra ulik sosial bakgrunn, forteller forskerne.
Du kan lese et utdrag av boka her.
Fem nyttige intervjuer
Av red./KAJ - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/fem-nyttige-intervjuer/
Disse fem intervjuene tilbyr god analyse, kommentarer og opplysninger som gir deg som seer/lytter en bredere kunnskap og forståelse om både hendelser og fenomener.
Det som skjer i verden dekkes ofte i korte reportasjer med rask klipping, korte kommentarer og lesere og seere får egentlig liten innsikt. Det tilbys sjelden noen analyser.
Alle intervjuene ble gjennomført under Tolfa International Forum. steigan.no har tatt et solid økonomisk løft for å filme og tekste alle presentasjonene og intervjuene. Dette har vi fått til takket være bidrag fra våre lesere. Det er vi enormt glade for, og håper flere ønsker å bidra til selvstendig og uavhengig journalistikk. Se informasjon om hvordan du kan bidra over og/eller under dette innlegget med vipps eller bankoverføring.
Hvor stammer dette gamle og det nåværende hatet mot Russland fra?
Glenn Diesen var tidligere basert i Russland og tilknyttet Handelshøyskolen i Moskva, men jobber nå ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har og har skrevet flere bøker og er fast kommentator på en rekke TV-kanaler.
Norge har avgitt betydelig areal og avgitt suverenitet til amerikanske militærbaser.
Per-Gunnar Skotåm er en veteran innen norsk politikk. Han har spesiell innsikt i forsvarspolitikk i Norge.
USA er flinke til å tape kriger – men se hva de har vunnet gjennom krigen i Ukraina
Patrick Henningsen er en amerikansk forfatter, filmskaper, analytiker og redaktør og grunnlegger av det uavhengige nyhetsnettstedet 21st Century Wire og en hyppig gjestekommentator på en rekke internasjonale TV-kanaler. Han er vertskap for det ukentlige radioprogrammet Sunday Wire, som sendes globalt.
Det er store likheter i den svikefulle mediedekningen av Syria, Palestina og Donbass
Eva Karene Bartlett, for tiden bosatt i Russland, har markert seg som uavhengig journalist og analytiker. «Jeg reiser til steder og skriver om dem». Lange opphold i Palestina, Syria, Venezuela og Donbass har resultert i en meget respektert posisjon
Den europeiske venstresiden er død, har fullstendig forlatt sin kjerne og USA dominerer Europa på alle arenaer.
Den italienske forfatteren og analytikeren Thomas Fazi, er høyt anerkjent internasjonalt på sine felt med omfattende og oppdatert forfatterskap.
Israel har gjort Jabalia flyktningleir til en «spøkelsesby»
Av Dave DeCamp - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/israel-har-gjort-jabalia-flyktningleir-til-en-spokelsesby/
Det israelske militæret anslår at det fullstendig ødela 70% av bygningene i leiren og tvang ut nesten 100.000 sivile.
Antiwar.com, 23. desember 2024.
Det israelske militæret har nesten fullstendig ødelagt flyktningleiren Jabalia nord i Gaza, en gang et av de tettest befolkede stedene på jorden, og gjort den til en «spøkelsesby», rapporterte Haaretz på søndag.
Flyktningleiren Jabalia ble først etablert i 1948, som et tilfluktssted for palestinere drevet fra sine hjem av sionistiske militser under etableringen av den moderne staten Israel, og har vært under total beleiring siden begynnelsen av oktober som del av en ny kampanje for etnisk rensing, for å flytte alle palestinere i Nord-Gaza til sør.
IDF anslår at de har fullstendig ødelagt 70 % av bygningene i leiren, og de som er igjen er skadet. «Under et kort besøk i leiren fredag ettermiddag kunne jeg se at selv de få bygningene som fortsatt står var hardt skadet», skrev Haaretz-reporteren Amos Harel.
Ifølge data fra IDF har det israelske militæret drevet 96.000 palestinske sivile ut av flyktningleiren Jabalia med makt. IDF sier også at de drepte 2.000 palestinere under operasjonen, og hevder at de fleste var bevæpnet, men det er en betydelig mengde bevis for at IDF dreper ubevæpnede sivile og regner dem som «terrorister». IDF sier at 35 israelske soldater har blitt drept i kamper i leiren siden begynnelsen av oktober.
Haaretz-rapporten sier at bare 100 «terrorister» og et tilsvarende antall sivile er igjen i leiren. «Jabalia har blitt en spøkelsesby. Utenfor ser du hovedsakelig flokk etter flokk med løshunder som streifer rundt og jakter på matrester», står det i rapporten.
Den etniske rensingskampanjen, som er basert på en skisse kjent som «generalens plan», har vært konsentrert mot Jabalia, Beit Hanoun og Beit Lahia. I hver by ødelegger IDF alle bygninger i sikte for å sikre at palestinske sivile ikke har noe sted å vende tilbake, og kampanjen vil sannsynligvis føre til etablering av jødiske bosetninger og permanent israelsk okkupasjon.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israel Has Turned Jabalia Refugee Camp Into a ‘Ghost Town’
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Vestens moralske fallitt
Av John J. Maersheimer - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/vestens-moralske-fallitt/
19. desember 2024 publiserte Human Rights Watch en 179-siders rapport som beskriver Israels folkemord i Gaza.
5. desember 2024 publiserte Amnesty International en 296-siders rapport som beskriver Israels folkemord i Gaza.
21. november 2024 utstedte Den internasjonale straffedomstolen arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere israelske forsvarsminister Yoav Gallant, for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
26. januar 2024 fant Den internasjonale domstolen at det kan argumenteres for at Israel begår folkemord i Gaza.
Substack, 24. desember 2024.
Gitt Vestens antatte forpliktelse til menneskerettigheter og spesielt til å forhindre folkemord, ville man ha forventet at land som USA, Storbritannia og Tyskland hadde stoppet det israelske folkemordet i sin umiddelbare begynnelse.
I stedet har regjeringene i disse tre landene, spesielt USA, støttet Israels ufattelige oppførsel i Gaza, gang etter gang. Disse tre landene er faktisk medskyldige i dette folkemordet.
Dessuten har nesten alle de mange menneskerettighetsforkjemperne i disse landene, og i Vesten mer generelt, forholdt seg tause mens Israel utførte sitt folkemord. Hovedstrømsmediene har knapt gjort noen innsats for å avsløre og utfordre hva Israel gjør mot palestinerne. Faktisk har noen sentrale medier standhaftig støttet Israels handlinger.
Man lurer på hva folk i Vesten, som enten har støttet Israels folkemord eller forholdt seg tause, forteller seg selv for å rettferdiggjøre sin oppførsel og sove om natten.
Historien vil ikke behandle dem vennlig.
Denne artikkelen er hentet fra John’s Substack:
The Moral Bankruptcy of the West
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Prof. Jeffrey Sachs : Is War With Iran Inevitable?
Neocons Pushing Trump Into IRAN WAR. Devastating Consequences. | Col. Macgregor & J. Carden
Dr. Gilbert Doctorow : The New Sovereignty.
Aaron Maté : US Wins a Dirty War.
Det er oss i dag en compano født
Av Jørgen Chr. Thorkildsen - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/det-er-oss-i-dag-en-compano-fodt/
Den vestlige sivilisasjon er i ferd med å gå i oppløsning, etter at vi i 500 år har utsett oss selv til å forkynne budskapet om menneskenes vekst og utvikling. Om hvordan vi innretter oss. Både om moral for den enkelte, og for folket som helhet. Et budskap som bygger på det vi anser som åpenbart av «gud» – basert på tro.
Misjonsbefalingen – spredning av et budskap basert på en fortelling / narrativ som vi ikke har kunnet etterprøve. Naturstridig, og derfor vår erfaring fremmed. Uten å være basert på noe som for oss er kjent. Dette gjør det avhengig av mellommenn, for å overbevise, opprettholde og minner oss på det … i øyeblikk hvor tvilen melder seg. Dette er blitt gjort med bruk av makt og en rekke tvangsmidler. Både på kropp og sjel – med mye frykt og psykiske plager.
Vesten forførte og la det Globale Sør i lenker
Dog har det vært kilde til håp og trøst for mange.
Vi skal ikke underslå det – et håp som dog ikke har rot i virkeligheten; og derfor flyktig og gjenstand for en masse usikkerhet. Skiftende forestillinger. Som med alle fortellinger. Uansett hva de enn tar for seg.
Tro er del i en binær dynamikk – en fortelling, som finner sitt motstykke i tvil. En tvil som krever stadig oppmerksomhet, med bruk av energi for å kunne undertrykke og holde den på en armlengdes avstand. I et håp om å styrke troen – og ved å søke støtte hos de som tillegger seg autoritet i disse spørsmålene, og mener å vite noe om det. Slik blir tro tilført energi – ved hjelp av forhåpninger, og frykt for hva som vil skje hvis den forsvinner. Tro opprettholdes ved å få den bekreftet i omgivelsene, ved å gi den større utbredelse. Misjon. Ofte ved bruk av tvang. For ved å tenke at alle andre tror, så må det være noe i det. Å være alene med tvil blir ikke lenger en like stor trussel.
Her er vi ved noe av årsaken til vestens endelikt. Ved siden av det som i bibelen benevnes med mammon – begjæret etter makt, ære og rikdom – utøver vi i vesten rollen som forkynner. Ved å underlegge oss verden omkring oss. Og vi mente oss berettiget til det – for som det heter : gå ut og gjør alle til mine disipler. Det blir gjort i «guds» navn, og derfor for dem, «berettiget». Det ble gjort med en nedlatende holdning overfor dem som ble et offer for det. Alle disse, som ikke var i stand til å beskytte seg, ble utnyttet og undertrykket. Deres verdighet, evnen til å ivareta, og stole på seg selv og sine erfaringer ble tatt i fra dem. De ble ribbet til skinnet av en makt, som langt overgikk deres egen. De ble fratatt sin frihet og lagt i lenker – utnyttet som slaver. En giftig kombinasjon, dette – et umettelig begjær kombinert med bedrevitenhet. Rollen som forkynner. Det har forårsaket mye elendighet. Redsel og gru. Dette som i sum forklarer den vestlige imperialismens dypere natur. Det blir ubehagelig for oss å se det i øynene nå; i stedet for å representere det vi selv mente var det «gode», har vi i stedet langt på veg utøvd det «onde». En forholdsvis ny tanke, som sakte synker inn. Det blir vondt for oss å møte et globalt sør som etter hvert vokser seg sterke og selvbevisste nok til å si ifra.
New african / Utnyttelsen av det Globale Sør som slaver
Og dessverre, på tross av dette: Forkynneren – eller predikanten – sitter fortsatt i ryggmargen på de vestlige lederne, og utøves med uforminsket styrke. Og nå ikledd en ny drakt; ved bruk av ord som fridåm, demåkrasi ænd jumen raits. RBO / Rules based order. Hva nå enn det er. Uten å ha en moralsk begrunnelse, som står seg. Hulheten og det falske i den vekker avsky verden over. Doble standarder. Avslørt som det nå endelig er blitt. Et selvbedrag, eller bevisst løgn. Ja. Tiden er over og det er på tide med noe nytt. Utrolig nok er det fremdeles mange som tror på det. Verken evnen eller motet til å se det er foreløpig ikke til stede. Løgnen blir det som dominerer. Fortsatt. Uoppmerksomme og ufølsomme overfor alle de andre som vestens ledere fortsatt blir.
Utnyttelsen av det Globale Sørs ressurser
Vi benytter oss av fortellinger / narrativer som skjermer oss overfor sannheten, men det vil ikke kunne fortsette. Vi blir tvunget til å orientere oss i en annen retning. Venstre- høyre aksen gir oss ikke svarene, basert som de er på fortellinger med begrenset levetid. Fortellinger som etter hvert blir erstattet andre.
Jeg hevder derfor at vegen videre ikke lenger beveger seg på det horisontale plan. Ved bruken av binære begreper, og fortellinger. Omskiftelige som de er. Se bare på partiet Rødt. Ingen ting av dette blir stående i det lange løp. Vesten trenger noe annet. Et grunnleggende skifte.
Mitt ståsted, tilvirket gjennom meditasjon i hele mitt voksne liv – og hvor jeg har hatt mine øyeblikk – er at vi de gamle visdomstradisjonene, i sin opprinnelige form, finner det vi trenger for å orientere oss. I retning av noe annet. Bort fra de rådende fortellinger / narrativer – og til det som ligger bortenfor og som gjør oss til vitner til hele dramaet.
I historien nedenfor avslører Gautama Buddha narrativets binære natur: at et narrativ har i seg det forførende spillet mellom motsetninger, og at vi gjennom å identifisere med den ene av de to gjør oss fremmed overfor hvem vi. Og med det avstå fra å gjøre egne erfaringer, og stole på dem. Det gjør oss uselvstendige og ute av stand til å beskytte oss overfor de mange løgnene som fremføres.
Statue av Buddha
«En dag, tidlig på morgenen, satt Gautama Buddha stille i en hage med disiplene sine. En mann kom stille inn og ble stående i skyggen, han var en hengiven tilbeder av Lord Rama. Han hadde bygget mange templer over hele landet, og hadde viet mange år av sitt liv i Herren Ramas tjeneste. Han sang alltid Ramas navn og tenkte på Ramas storhet. Han var gammel og nærmet seg sine siste år. Selv etter mange år med dedikert åndelig innsats ble han ikke realiser/opplyst. Han ville vite sikkert om det finnes en Gud eller ikke? Da han hørte om den realiserte/opplyste Buddha, dro han til ham for å gjøre seg av med tvilen. Da han følte at ingen ville legge merke til at han snakket med Buddha, spurte han : «O du opplyste, vennligst fortell meg sannheten, og bare sannhet alene. Finnes det en gud?». Buddha, så med sin intuisjon at denne mannen var en hengiven tilbeder av Lord Rama ( kunne ha vært kristen). Så han så på mannen med alvor og sa «Nei, min venn. Det er ingen gud».
Buddhas disipler som var samlet der, var veldig lettet og glade over å endelig få vite sannheten om at det ikke finnes noen gud. De begynte alle å mumle seg imellom og delte det Buddha nettopp hadde fortalt. Hver gang en disippel hadde stilt dette spørsmålet til Buddha, ble han taus. Så de visste jo aldri hva som var sant. Hans ord spredte seg over hele byen, hele byen feiret dagen, da sannheten om at det ikke finnes noen gud ble fortalt dem, av den realiserte/opplyste. De var endelig fri fra ideene (narrativene) om helvete, himmelen og at noen er satt til å dømme deres handlinger. Det begynte å bli sent på kvelden, og nok en gang kom disiplene tilbake og satte seg rundt Buddha.
Det var en materialistisk innstilt mann der, som hadde vært ateist hele livet. Han hadde overbevist tusenvis av mennesker om at det ikke finnes noen gud. Han pleide å gå til prestene og de lærde og vant over dem i sine diskusjoner om gud. Også han begynte å bli gammel, og det oppsto en liten mistanke i ham. Han tenkte : «Hva om det er en gud? Er det ikke bortkastet gjennom hele livet å spre budskapet – «ingen gud» – hvis det finnes en gud»?. Denne tvilen tærte på ham, og han bestemte seg til slutt for å finne ut av hva som er sant, og oppsøkte den realiserte/opplyste. Han kom langsomt opp til der hvor Buddha satt, og spurte ham : «De sier at du er opplyst, vennligst fortell meg om det er gud?» Buddha visste at han var ateist ( kunne ha vært kommunist ) og sa med en fast stemme – som om han selv var overbevist om det : «Ja, det finnes en Gud». Buddhas disipler var igjen like forvirret. Så moralen i historien er denne : Tro på at det finnes en Gud eller tro på at det ikke finnes noen Gud er begge like meningsløse, man må innse sannheten i seg selv med flittig egeninnsats. Buddha hadde fortalt hver og en av dem hva de måtte vite for at de skulle bli styrket i sin søken etter sannheten – den innerste kjerne i seg selv». Som vi nå gir navnet communio.
Kjernen i julebudskapet viser oss en vei ut av dette. I form av metaforer vi kjenner. En forståelse som av kirken ikke er oss gitt, ved å vise til «åpenbaringen». En «åpenbaring» som har stått i vegen for dypere erkjennelse. Gjenstand for tro som virker undertrykkende på tvil, og hindrer oss i å gjøre egne undersøkelser. Derfor kan erfaringstradisjonene i øst være oss til hjelp, i det vi ser Lukasevangeliet i lys av de begreper som disse tradisjonene har gitt oss. Begreper – som ble til for å beskrive erfaringer man den gang har gjort. Dette er begreper som de nytestamentlige forfatterne har lånt. Siden Lukasevangeliet viser sin relevans gjennom å sammenholde dem med menneskelige erfaringer, blir det mulig å gjenetablere en dypere forståelse. En forutsetningen for å kunne ta de første skritt i retning av noe nytt, i det vi legger det gamle bak oss. Endelig. Og gjenfinner oss som en compano – og deltaker i communio. Compano er sammensatt av de to ordene con- (med) og pānis (brød). Et ord benyttet av kommunistene i Italia som compagno for kamerat.
Å dele brødet
Lewis W. Hine : Italiensk arbeider ved New York State Barge Canal
Ordet communio er anvendt i Den katolske kirke for nattverden, og er et måltid til minne om Yeshua. En studie av teksten nedenfor, i lys av erfaringstradisjonene, viser oss at Yeshua er et speilbilde av den innerste kjerne i oss alle. Både «gode» som «onde». Communio er derfor fellesskapet, i hvilket vi deler brødet med våre søsken – som en compano. Julebudskapet er en metafor som viser prosessen i hvilket en virkelig og sann compano igjen trer frem.
Teksten er gjengitt nedenfor.
Lukas 1, 26 – 38.
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel (angelos – utsending) sendt fra Gud (Theou Kyrios – det kraftfulle, som gir av seg selv) til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens (parthenon – den guddommelige jomfrus tempel) navn var Miriam (usikker opprinnelse, men kan komme av de hebraiske ordene mara, som betyr opprørsk – og yam som betyr hav eller fremtid / slik jeg forstår det : en ustoppelig vilje til å gjøre oppbrudd, med nye perspektiver på fremtiden). Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset (chaire – vær glad), du benådede (charin – ren, og forløst fra forestillinger og alt av narrativer) ! Herren (Kyriou – det kraftfulle) er med deg; velsignet (kecharitōmenē – gjort rede til å ta imot) er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord, og grunnet på hva dette skulle være for en hilsen. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud (Theou Kyrios – den sterke, opprinelige årsak, som er seg selv og gjør oss sin væren bevisst); og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Yeshua (redningsmann). Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus (det vil si : Israel – de som medvirker sammen med El, den opprinnelige årsak / bevissthet bakom alt) evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd (Pneuma Hagios – et pust av det vi helliger som mest, noe annerledes), skal komme over deg, og den Høyestes kraft (dynamis – evne til å forårsake naturlige fenomener) skal overskygge (episkiasei – kaste en skygge av herlighet) deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nå i sin sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud. Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; meg skje etter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Maria. Maleri av Elisabetta Sirani 1638-1665.
Jeg har her gjort et forsøk på å trenge inn i teksten og frigjøre den fra de forestillinger vi har fra før. Forestillinger som gjør den meningsløs og uten nytte for oss. Men med dette får den et helt annet og nytt innhold. Relevant som den med det igjen blir. Etter alle disse årene. Selv har jeg som sagt hatt enkelte øyeblikk, som gjør meg overbevist om det.
Jeg ser i teksten en parallell til hvordan terapeutiske prosesser virker. Prosesser som virker forløsende på bindinger og vår identifikasjon med fremmedgjørende narrativer. Alt dette som tar ifra oss bevisstheten om et naturlig, ekte og autentisk selv. I en stakket stund å befinne et no-mind, som de gjerne kaller det i østen. Og det etter at Yosef – det maskuline, aktive og løsningsorienterte i oss – trer tilbake. Dette som baserer seg på en uendelig rekke narrativer / fortellinger. I stedet lar vi det feminine i oss – Miriam – åpne seg for noe helt annet og dypere. Opprørsk – vidsynt, med et blikk inn i en fremtid så annerledes. Bortom det som tas for å være sant. Fri fra all løgn, og selvbedrag. Ved jevnlig å være i berøring med dette, vil vi kunne beholde et perspektiv, som – når vi beveger oss ute i verden – peker i retning av dette, ulikt det vi føler oss bundet av.
Budskapet som meddeles oss er at vi alle – både «gode» og «onde» – kan avkle oss det vi frem til nå har vært og gjenfinne vårt sanne selv. Nødvendig blir det å gjøre oss av med narrativene / fortellingene, og de mange bindinger de påfører oss. Våge å bryte opp, og se alt sammen med nye øyne. Fri fra de gamle «sannhetene». Følge vår samvittighet. Gjenreise vår verdighet og selvrespekt. Og forutsetningen er – avgjørende som den er – ved hjelp av det feminine i oss – å la oss gjennomstrømme av en noe annet. Dette som vi dypest sett alle er deltaker i, og som vi lar oss besvangre av ved å gjenopprette det – en annerledeshet. En annerledeshet som avspeiles i Yeshua. Så ulik alt det vi navngir og har begreper om, og som vi bevarer en intuitiv fornemmelse av ved jevnlig å være i berøring med.
AI generert
Og så kommer det uunngåelige spørsmålet, hvordan gjør vi det? For mange er svaret meditasjon. OK. Så absolutt. Men la oss finne et begrep som er mer kjent for oss her i vesten. Jeg tenker på det greske begrepet Proseuxomai, som er anvendt i Det nye testamentet. Dette blir oversatt til norsk med ordet å be. Men blir det riktig? Jeg mener nei. Det gjør oss til en tigger som ber om noe. Adskilt fra den som gir. Ved å anvende ordet på den måten opprettholder vi vår identifikasjon med de fremmedgjørende narrativene. Proseuxomai består av to ord,prós (bytte), og euxomai (å ønske). Foruten å bytte ut de ønsker som knytter seg til vårt ego, bytter vi også ut den som fremfører dem. Den som ønsker blir en annen. Den vi er av natur. Våre ønsker endrer karakter og avstemmes i forhold til vår deltakelse i communio. Vi erkjenner oss selv som en del av det.
Julebudskapet får et nytt og meningsfullt innhold. Radikalt og revolusjonerende som det er. Uten lenger å påtvinge eller undertrykke. Med ett blir en ny start mulig. For oss her i vest finnes det ikke lenger noe alternativ enn å bli en compano og gjenfinne vår plass ved bordet i et communio. Ved å være sammen om alt, og ta vare på hverandre.
Jørgen Chr. Thorkildsen
Psykoterapeut
Fra vareøkonomi til arbeidsøkonomi
Av Tollef Hovig - 25. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/fra-vareokonomi-til-arbeidsokonomi-2/
Dette er tredje del av en serie på 6 deler som omhandler overgangen fra vareøkonomien, som forfatteren beskriver består av en kapitalistisk og en sosialistisk type, til arbeidsøkonomi. Artikkelserien er et sammendrag av bind tre som er under arbeid, i serien «Forandring» hvor bind 1 «Den store sammenhengen» og bind 2 «Kapitalens svanesang» har kommet ut tidligere.
Vareøkonomiens grunntrekk – fortjenesten
Fortjenestens hovedformer
I en vareøkonomi følger verdien, som vi har sett, varene og tjenestene. Fortjeneste i en vareøkonomi kan deles i to hovedformer. Den første formen for fortjeneste skapes når man i et samfunn kan produsere flere varer med samme mengde timeverk, eller noe som er det samme, kan produsere like mange varer med færre timeverk. Den formen for fortjeneste forutsetter forbedringer i vare- og tjenesteproduksjonen, slik at det i sum nedlegges færre timeverk i en vare enn tidligere. En slik type fortjeneste kan bli så stor, hvis forbedringene går fort nok, til at kapitaleierne får fortjeneste så de kan utvide kapitalen, dekke sitt luksusforbruk, og også til at det arbeidende folket kan kjøpe flere varer.
Den andre formen for fortjeneste oppstår gjennom omfordeling i samfunnet. Den kan ha flere former. En utgjøres av forholdet mellom det arbeidende folks inntekter, og kapitaleiernes inntekter. Den enes brød, den andres død. Denne omfordelingen består av to hovedformer. Den ene er omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne gjennom forverring av lønns- og arbeidsvilkår, den andre er omfordeling skapt av prisøkning på varer og tjenester.
Karl Marx skriver i Kapitalen mye om merverdien. Han deler den i to hovedformer som han kaller absolutt og relativ merverdi. Den absolutte merverdien oppstår når det arbeidende folket får mindre lønn enn det arbeidet er verdt, og den relative merverdien oppstår når prisene settes opp, så varer og tjenester blir dyrere for det arbeidende folket. Til denne formen kan vi også regne det som betales i leie til formues- og finanskapitalen, som husleie og renter på lån. Merverdi innebærer en omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne. Det blir som når bonden i jordbrukssamfunnet måtte arbeide to dager i uken på godsherrens jord, bare at det nå er gjennom vareøkonomien det skjer.
Den andre formen for omfordeling er gjennom påvirkninger på bruksverdiene. Marx forklarer råvarenes verdi med grunnrente. Grunnrente oppstår på grunnlag av råvarenes bruksverdi. Råvarer det er mye av, for eksempel luft, får ingen verdi fordi det som regel er nok av den. Råvarer det er større knapphet på, f.eks. olje og gass, får langt større verdi enn det antall timeverk som kreves for å utvinne dem. Denne verdien utover det antall timeverk som er nødvendig for å foredle dem kalles grunnrente, som er en form for bruksverdi.
Det finnes et utall andre forhold som påvirker størrelsen på bruksverdien. Noen eksempler under:
Knapphet eller overflod av varer
Finanskapital er i dag en vare så å si uten produksjon, og verdien bestemmes av bruksverdien
Markedsmekanismer
Manipulering av tilbud og etterspørsel
Kommunikasjonspåvirkning
Statusinnhold – reklame
Popularitetspåvirkning
Økning av penge- og kredittmengden (inflasjon – kapasitet)
Finansialisering – nytt mellomledd
Verdistigning på kapital
Økt vare- og tjenestesirkulasjon
I tillegg finnes det flere og flere varer hvor bruksverdien er totalt dominerende for varens og tjenestens verdi.
Fortjenestens virkemåte
Både timeverk (kostnader) og fortjenesten ligger i vareøkonomien skjult i varens verdi. Det er derfor ikke lett å se hvilken type fortjeneste som tas ut på en enkelt vare. Som regel er det en kombinasjon av flere former. Det vi har sett, er at i tider med rask forbedring, er det nok både til kapitaleiernes fortjeneste så kapitalen vokser, og til forbedring av det arbeidende folkets lønns- og arbeidsvilkår. I tider med stagnerende forbedringer, vil det bli større press på fortjeneste fra omfordeling. Det medfører at kapitaleierne må forsyne seg av inntekten til det arbeidende folket, dvs. øke merverdien, for å opprettholde sin fortjeneste. Det vil oppstå en nedadgående spiral for det arbeidende folkets lønns- og arbeidsvilkår.
Fortjenesteperioden
Til daglig er det mange som snakker om at kapitalismen er avhengig av en evig økonomisk vekst, noe som er en umulighet. Denne tanken oppstår på bakgrunn av hvordan fortjenesten fungerer i vareøkonomien. Vareøkonomien er bygd rundt et marked hvor selgere og kjøpere møtes. La oss si at det er 10 selgere av en vare, og det finnes 100 kjøpere. Alle kjøperne vil lete etter den selgeren hvor de får varen billigst. La oss si at en av selgerne har en produsent som gjør noen vesentlige forbedringer i produksjonen. Denne produsenten kan da selge varen til selgeren for en lavere sum enn tidligere, men tjene like, eller kanskje mer, enn tidligere. Selgeren som får varene fra denne produsenten vil bli i stand til å tilby varen til en lavere pris enn de andre selgerne, og kjøperne vil flokke seg rundt denne selgeren. Det tvinger de øvrige selgerne til å gå til sine produsenter for å få dem til å forbedre sin produksjon, eller øke merverdien fra sine arbeidere, slik at disse selgerne også kan sette ned prisen. La oss si at en av disse selgerne lykkes med å presse fram enda større forbedringer hos sin produsent. Da vil denne selgeren kunne underby den tidligere rimeligste selgeren, og de dyreste selgerne vil sannsynligvis bli utkonkurrert som selgere hvis deres ,produsenter ikke forbedrer sin produksjon. Dette medfører at fortjenesten bare kan opprettholdes i en viss tidsperiode innenfor dette systemet. Perioden fra en forbedring skjer, til alle andre har innført samme forbedring, og kjøperne har presset prisen ned. Denne perioden kaller jeg fortjenesteperioden.
Fortjenesteperioden påvirkes fra flere hold. Hvor god kommunikasjonsteknologien i samfunnet er, påvirker hvor fort forbedringer i produksjonen sprer seg blant produsentene. Regelverk med patenter på forbedringer er et viktig moment som påvirker denne hastigheten. Monopoler og hvordan markedet fungerer er viktig. Hvorvidt forbedringen har høye terskler for andre å innføre, enten teknologisk eller om de er kapitalkrevende, påvirker spredningen av forbedringen. Dagen datateknologi som fungerer best om et selskap har monopol på brukerne, spiller inn. Hastigheten til forbedringene i produksjonen er viktig, osv. At forbedringer bare gir fortjeneste i en viss tidsperiode, er vareøkonomiens bankende hjerte. Alle produsenter og salgssiden må stadig jage etter nye forbedringer, eller overføring fra det arbeidende folket via merverdi, for ikke å bli innhentet av konkurrenter og tape i konkurransen.
Dette jaget etter fortjeneste fungerer så lenge det er forbedringer i produksjonen, og dess større forbedringshastighet, dess bedre fungerer det. Når forbedringshastigheten går ned, og fortjenesten må skapes via omfordeling fra det arbeidende folket endrer dette systemet karakter. Fra å drive fram forbedringer i produksjonen, går det over til å drive fram stadig nye metoder for omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne. Jakten på fortjeneste uten forbedringer i produksjonen, vil presse fram stadige reduksjoner i lønns- og arbeidsbetingelsene til det arbeidende folket.
Vareøkonomien som planleggingsverktøy
Vareøkonomier har prøvd forskjellige planleggingssystemer, og forskjellige kombinasjoner. Hvis vi tar ytterpunktene, er de sosialistiske vareøkonomiene kjent for planøkonomi. Slik planøkonomi er politisk styrt, men det praktiske gjøres av et stort byråkrati. Femårs planene i Sovjet er jo relativt kjent. Det andre ytterpunktet forekommer i de kapitalistiske vareøkonomiene. Det er å la fortjenesten sørge for planleggingen. Timeverk og kapital dirigeres dit fortjenesten er størst. Det gjør den helt av seg selv, naturlig nok, da hele kapitalismens ide er å tjene mest mulig penger uten å arbeide for dem. Denne planleggingsmodellen har sin styrke i tider hvor forbedringene i produksjonen går fort, men den har samtidig sin svakhet når forbedringshastigheten avtar. Disse svakhetene forsterkes når fortjeneste fra omfordeling blir en dominerende fortjenesteform. Så i den kapitalistiske vareøkonomiens siste faser mister fortjeneste som planleggingsverktøy det meste av sin mening.
Kapitalen – kapitalens hovedformer
Kapital kan deles inn på flere måter. Jeg foretrekker en litt grov inndeling i samfunn med vareøkonomi, som gir mulighet for å måle utviklingen statistisk. Det blir som følger:
Produksjonskapital
Formueskapital
Finanskapital
Produksjonskapitalen omfatter både produksjons- og tjenestevirksomhet. Kapital sysselsatt med distribusjon inngår for eksempel i produksjonskapitalen. Produksjonskapital kan foreligge i form fra aksjeselskaper til personlige selskaper. De viktigste formene for formueskapital er næringseiendom, boligeiendom og tomter. Så er det en del mindre omfattende former som kryptovaluta, kunst, smykker, samleobjekter mv. Finanskapital er i utgangspunktet lånekapital. Vi kan dele den i to former. Det er opptjent fortjeneste som lånes bort i en eller annen form, og det er kreditt i forskjellige former, som privat- og sentralbanker skaper ut av løs luft. Slik kreditt er sammenlignbart med det som ble kalt fiatpenger i gullstandardens tid. Fiatpenger var penger som var trykket uten dekning i noe gull eller gullreserver.
Kapitalformer varer ikke evig. Før år 1800 var jordbrukskapital, først og fremst i form av jordbrukseiendom, den dominerende kapitalformen. Jordbrukskapitalen kollapset i takt med vareøkonomiens framvekst og effektiviseringen av jordbruket på 1800-tallet, og var nesten borte som kapitalform rundt 2. verdenskrig.
Statlig og privat kapital
Det varierer mellom land med vareøkonomi, om kapitalen er statlig eller privat eid. I det som kalles kommunistiske land eller tidligere kommunistiske land, det jeg kaller sosialistiske vareøkonomier, har innslaget med statlig eie vært større enn i kapitalistiske land. Denne forskjellen i eierforholdet til kapitalen har historiske røtter og det har gitt en del forskjeller, men forandrer ikke på at alle landene er vareøkonomier og underlagt vareøkonomiens rammer. I dag er den statlige andelen i sosialistiske vareøkonomier ofte mindre enn den i kapitalistiske vareøkonomier.
Kapitalens volum
Kapitalens volum kan betraktes som det samlede antall timeverk som har medgått i dens produksjon, som er det samme som antall størknede timeverk nedlagt i kapitalen. Bokføringsmessig er vel anskaffelsesverdien det nærmeste man kommer dette, når det gjelder produksjons- og formueskapitalen. For finanskapitalen er volumberegning på basis av timeverk medgått i produksjonen uinteressant. Finanskapitalen er ren bruksverdi. Kapitalens volum kan også måles som mengden av fysiske gjenstander og kunnskap som inngår i produksjons- og formueskapitalen. For finanskapitalen er også denne måten å måle volumet på uinteressant. Begge disse måtene å måle på (samlede størknede timeverk og fysiske gjenstander), er vanskelige å gjennomføre i praksis.
Kapitalens verdi
De forskjellige kapitalformene får sin verdi i penger på forskjellig måte.
Produksjonskapitalen får først og fremst sin verdi på to forskjellige bruksverdimåter. Den ene måten er avhengig av fortjenesten den enkelte produksjonskapital skaper. Dess høyere fortjenestemargin, dess høyere verdi. Den andre måten skapes av etterspørselen etter produksjonskapitalen. Hvis det er stor etterspørsel (dvs. mange som vil kjøpe) etter produksjonskapital, stiger den i verdi. Hvis etterspørselen synker, vil verdien også synke.
Formueskapitalen får også sin verdi først og fremst fra bruksverdiformer. Hvis den generelle etterspørselen etter formueskapital øker, stiger verdien. En form for bruksverdi som ofte påvirker formueskapitalen er knapphet. Denne knappheten er den andre siden av hvor stor etterspørsel det er etter den enkelte formueskapitalen. Kunst eller kryptovaluta, er helt avhengig av forholdet mellom etterspørsel og knapphet. Antall nedlagte timeverk i en formueskapital spiller rolle for verdien, i form av størrelsen på et lokale, en bolig etc. Men ta en bolig i en by, som er bygd 100 år tidligere. Her er de aktuelle nedlagte størknede timeverk som ble brukt i byggingen forbrukt og avskrevet for lenge siden, både for en stor og en mindre bolig. Det som fortsatt gir boligen verdi, er dens bruksverdi.
Finanskapital, påvirkes kun av bruksverdiforhold. Renta angir finanskapitalens verdi. Renta påvirkes av forskjellige forhold. Det ene er den gjennomsnittlige fortjenestemarginen i samfunnet. I perioder med prisøkninger vil som regel den gjennomsnittlige fortjenestemarginen til produksjonskapitalen øke. Finanskapitalen, gjennom sentralbanken, vil da sikre seg andeler av denne økte fortjenesten, noe som gjøres ved at sentralbanken setter opp styringsrenta. Et annet forhold som påvirker renta, er forholdet mellom tilbud og etterspørsel av finanskapital. Særlig er tilbudssiden viktig for denne påvirkningen.
Denne artikkelserien fortsetter i morgen.
Artiklene merkes med @arbeidsøkonomi
