Nyhetsbrev steigan.no 25.10.2023
Fellesforbundet: Støre får knallhard kritikk
Tvert nei til vindkraftverk som kan true drikkevannet
Har tredje verdenskrig begynt?
Folket må utøve den lovgivende makt over smittevernstaten – og ikke omvendt
Sionistisk tenketank publiserer plan for palestinsk folkemord
Fellesforbundet: Støre får knallhard kritikk
Av red. PSt - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/fellesforbundet-store-far-knallhard-kritikk/
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre fikk så hatten passet fra talerstolen på landsmøtet i Fellesforbundet. Hans stilling ble utfordret av to medlemmer i forbundsstyret i Fellesforbundet. Dette skriver VG.
Støre innledet sin tale med å si at han vet at man i møter med Fellesforbundet får høre det rett fra levra.
Og det fikk ha da den politiske debatten begynte tirsdag formiddag.
Rune Alne fra Fellesforbundet i Vestland sa det slik:
– Grunnfjellet i Arbeiderpartiet er fagbevegelsen. Og dem du ser her er menigheten. Nå har du spist av grunnfjellet lenge og nå er du også i ferd med å spise opp menigheten, sa han henvist til Støre som satt i salen etter å ha holdt sin tale til landsmøtet.
– Det er mulig det ikke er krise for deg, men for oss i fagbevegelsen er det krise, fordi vår store politiske slagkraft og politisk arm er i ferd med å smuldre opp. Våre medlemmer og tillitsvalgte forsvinner i hopetall fra partiet.
– I strømpriskrisen møtte dere oss med en markedsliberalistisk retorikk og politikk i stedet for sosialdemokratisk politikk og handlekraftige løsninger.
– Fattigdomskrisen som vokser møter dere oss med talepunkter som «jeg har full forståelse», «jeg skjønner det er krevende», «du har min fulle medfølelse. Dette setter sinnene i kok ute hos våre medlemmer.
APs arroganse
– Jeg opplever at Arbeiderpartiet oppfører seg arrogant overfor fagbevegelsen, i alle fall i spørsmål hvor vi er litt uenige, sier Tom Egil Flata ifølge Fri Fagbevegelse.
Han er klubbleder i NLI Grenland. Flata har vært medlem i Arbeiderpartiet siden 1993, og er nå på sitt fjerde landsmøte som delegat.
Acer og energipakke 4
– Er det denne arrogansen som gjør at det går dårlig for Arbeiderpartiet?
– Ja, svarer han, og mener at dette henger sammen med strøm, sier han.
Strøm er kanskje den saken som irriterer Flata mest.
– Acer og EUs energipakke 4 vil føre til et enda mer markedsliberalt kraftsystem. I denne saken gikk LOs representantskap og samtlige Arbeiderpartiordfører i Norge imot. Da hevet stortingsgruppa seg over og sa at «dette kan vi best. Her vet ikke dere hva dere gjør, det er vi som vet best».
Men skjer det noe?
Fagbevegelsen er kjent for å komme med friske fraspark fra landsmøtenes talerstoler. Men når det skal oppsummeres og veien framover legges blir det gjerne utvannede uttalelser som Arbeiderpartiet fint kan leve med. Hva skjer denne gangen?
Tvert nei til vindkraftverk som kan true drikkevannet
Av red. PSt - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/tvert-nei-til-vindkraftverk-som-kan-true-drikkevannet/
En stor utvidelse av vindkraftverket i Berlevåg skulle gi grunnlag for et industrieventyr. Nå sier Mattilsynet nei, fordi de mener drikkevannskilden til fiskeværet er truet. Dette skriver NRK.
Hydraulikkolje har lekket ut i naturen, og vindturbiner har tatt fyr. En rekke tidligere ulykker viser at det er risiko ved å bygge ut og drive vindkraft.
Det skriver Mattilsynet i et brev til NVE.
Tilsynet står fast på at vindkraftverket på Rákkočearru (Raggovidda) i Øst-Finnmark ikke kan utvides i den retningen utbyggerne ønsker.
Mattilsynet mener det er altfor høy risiko for at drikkevannet til lokalsamfunnet blir forurenset.
Økt produksjon av vindkraft har vært solgt inn som en stor industrisatsing i Berlevåg, med både hydrogenfabrikk, fiskeoppdrett og grønnsakproduksjon.
Statsminister Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har trukket fram satsingen som et forbilde i arbeidet med det grønne skiftet.
Oil Leaks in Wind Turbines: The Dirty Side to Clean Energy
– Første gang de gjør jobben sin
Ragnhild Sandøy, leder i Motvind Nord, er glad for at Mattilsynet setter foten ned.
Hun mener forvaltningen fram til nå har tatt altfor lett på forurensning fra vindkraft.
– De har faktisk bagatellisert risikoen for varig forurensning. Det har inkludert drikkevann, vegetasjon og jord, sier Sandøy.
Hun mener Mattilsynet nå setter en ny standard.
– Brevet er utrolig godt faglig skrevet. Det er første gang jeg har sett at fagmyndigheter går i detalj og gjør jobben sin, sier Sandøy til NRK.
Undervurdert risiko for naturforurensning
I et notat skrevet for Motvind Norge skrev Mads Løkeland-Stai blant annet:
I de siste årene har det vært en økende oppmerksomhet omkring miljøforurensning fra vindturbiner. Dette typen forurensning er skadelig for både miljø og mennesker, og kan i noen tilfeller spres over store avstander. Dette har i tillegg blitt en kilde til stor bekymring og uro blant befolkningen som bor i nærheten av vindkraftverkene. Dette notatet tar opp direkte forurensning av typen oljeutslipp, mikroplast, miljøgifter (osv.) under både bygging, drift og avhending av vindturbiner.
Det er ca 2000 liter olje, glykol (og liknende) i hver turbin, og det er risiko for forurensning av natur ved utslipp. Dette er i liten grad vurdert, sett bort fra områder som berører drikkevann.
Kraftselskapene har plikt til risikovurdering og tiltak for å hindre forurensning fra slike utslipp, men dette er i liten grad gjort. Etter vår mening kan dette være brudd på både forurensningsloven og internkontrollforskrifta.
På spissen har dagens turbinvinger en fart (såkalt «tip speed») på omkring 300 km/t eller mer, og internasjonalt blir slitasje av fremre kant på turbinvingene («leading edge») sett på som et av de grunnleggende problemene som bransjen har å arbeide med («et av de mest kritiske problemene»). I Norge blir problemet med slitasje bagatellisert av både NVE og kraftselskap.
Forskere finner mikroplastpartikler i et ufattelig stort antall på klodens mest avsidesliggende steder, som for eksempel nordlige øyer på Svalbard, brakt dit av vinden. Det har blitt stilt spørsmål ved om en del av dette kan komme fra slitasje på vindturbiner. Det er også mest slitasje under tøffe værforhold som også vil kunne blåse partiklene langt avsted.
Konklusjonen må være at utslipp av mikroplastpartikler i naturen som stammer fra slitasje av turbinvinger er et vesentlig større problem enn det som offisielt blir hevdet i Norge. Samtidig er det vanskelig å anslå mengder, fordi dette hittil ikke har blitt tatt på tilstrekkelig alvor.
Plastpartikler kan inneholde ulike miljøgifter, og her har det vært mest snakk om det giftige og svært skadelige stoffet bisfenol A (BPA). Dette er et hormonhermende materiale som er til stede i epoksy (kunstharpiks) som ureagert stoff etter herdingen når turbinbladene blir produsert. Utslipp av BPA under drift er sterkt avhengig av omfanget av slitasje på turbinvingene, og spesielt om slitasjen er så stor at den ikke bare berører coatingen/overflatemalingen, men også det underliggende epoxy-materialet. Det foreligger ingen norske vurderinger av innholdet i slitasjepartikler, eller vurdering av om epoxy-partikler er kjemisk ustabile og kan frigjøre bisfenol i surt, vandig miljø.
Et av de store forurensningsproblemene med vindkraft er de enorme mengdene med turbinvinger som ikke kan resirkuleres når de må byttes ut. De neste 25-30 årene blir 60.000 tonn turbinvinger modne for skraphaugen i Norge ifølge NVE. Foreløpig er det oppkverning/oppdeling, og lagring i deponi for farlig avfall som blir benyttet. Oppkverningen/oppdelingen kan føre til vesentlige utslipp av både BPA og komposittstøv.
Hele notatet kan leses her.
La dem spise sement
Av Chris Hedges - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/la-dem-spise-sement/
Israel desimerer ikke bare Gaza med luftangrep, men bruker det eldste og grusomste krigsvåpenet – sult. Israels budskap, på tampen av en bakkeinvasjon, er tydelig. Forlat Gaza eller dø.
Israel, med støtte fra sine amerikanske og europeiske allierte, forbereder seg på å starte ikke bare en brente jord-kampanje i Gaza, men den verste etniske rensingen siden krigene i det tidligere Jugoslavia. Målet er å drive titalls tusen, sannsynligvis hundretusener av palestinere over den sørlige grensen ved Rafah inn i flyktningleirer i Egypt. Ettervirkningen vil være katastrofal, ikke bare for palestinerne, men for hele regionen, og vil nesten helt sikkert utløse væpnede sammenstøt nord i Israel med Hizbollah i Libanon og kanskje med Syria og Iran.
Biden-administrasjonen, som slavisk gjør det Israel krever, gir næring til galskapen. USA var det eneste landet som la ned veto mot FNs sikkerhetsråds resolusjon som ba om humanitære pauser for å levere mat, medisiner, vann og drivstoff til Gaza. Det har blokkert forslag om våpenhvile. De har lagt fram et utkast til resolusjon for FNs sikkerhetsråd som sier at Israel har rett til å forsvare seg selv. Resolusjonen krever også at Iran slutter å eksportere våpen til «militser og terrorgrupper som truer fred og sikkerhet i hele regionen».
USA og dets vestlige allierte er like moralsk bankerott og like medskyldige i folkemord som de som var vitne til det nazistiske holocaust av jødene og ikke gjorde noe.
Konflikten, som har tatt livet av 1400 israelere og minst 4600 palestinere i Gaza, utvides. Israel utførte et andre luftangrep på to flyplasser i Syria. De utveksler daglig rakettbombing med Hizbollah-militser. Amerikanske militærbaser i Irak og Syria er blitt angrepet av sjia-militser. USS Carney, en guidet missil-destroyer, skjøt torsdag ned tre kryssermissiler, tilsynelatende skutt opp av houthiene i Jemen og på vei mot Israel.
Israel sliter også med å dempe daglige voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Den gjennomførte søndag et luftangrep på en moské i flyktningleiren Jenin – det første luftangrepet på Vestbredden på to tiår – som drepte minst to mennesker. Væpnede jødiske bosettere har herjet gjennom palestinske byer på Vestbredden. Minst 90 palestinere på Vestbredden har blitt drept av væpnede bosettere eller det israelske militæret siden inngrepet i Israel 7. oktober av Hamas og andre motstandskjempere, ifølge FNs humanitære kontor. Rundt 4.000 arbeidere fra Gaza og 1.000 palestinere på Vestbredden har blitt arrestert de siste to ukene, noe som har doblet antallet palestinske fanger til 10.000 holdt fanget av Israel, hvorav over halvparten er politiske fanger.
«Mange av fangene har fått sine lemmer, hender og ben brukket … nedverdigende og fornærmende uttrykk, fornærmelser, forbannelse, knyttet dem med håndjern til ryggen og strammet dem på slutten til det punktet at de forårsaker alvorlig smerte … naken, ydmykende og gruppe ransaking av fangene,” sa den palestinske myndighetens kommisjon for internerte anliggender, Qadura Fares, på en pressekonferanse.
B’Tselem, den israelske menneskerettighetsorganisasjonen, sa til BBC at den siden angrepet 7. oktober har dokumentert «en samordnet og organisert innsats fra bosettere for å bruke det faktum at hele den internasjonale og lokale oppmerksomheten er rettet mot Gaza og Nord-Israel for å prøve å erobre land på Vestbredden.»
Inne i Israel blir palestinere med israelsk statsborgerskap og Jerusalem-ID trakassert, arrestert, arrestert og utvist fra jobber og universiteter i det som beskrives som en «heksejakt». Mer enn 152.000 israelere har blitt evakuert fra byer og landsbyer nær grensene til Gaza og Libanon.
USA, i et forsøk på å hindre et militært svar fra Iran som kan utløse en regional krig, utplasserer ytterligere 2000 soldater til Midtøsten. De vil omdisponere en av sine angrepsgrupper til Persiabukta og sende ytterligere luftvernsystemer til regionen. USS Dwight D. Eisenhower og dens angrepsgruppe – som sist helg ble utplassert til det østlige Middelhavet for å slutte seg til USS Gerald R. Ford – har blitt omdirigert til Persiabukta. Et Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) anti-missilbatteri og Patriot missilforsvarssystembataljoner er også sendt til Persiabukta.
Israel har sluppet løs apokalypsens fire ryttere – død, sult, krig og erobring.
Det har gitt Gazas to valg. Forlat Gaza eller dø.
Palestinere vil bli drept ikke bare fra bombene og granatene, og til slutt, med bakkeinvasjonen, kuler og tankgranater, men fra sult og epidemier som kolera. Uten vann, drivstoff og medisiner og med nedbryting av sanitærforhold, vil sykdommer spre seg raskt. FN uttaler at sykehus i Gaza «er på randen av kollaps». Tusenvis av pasienter vil dø når drivstoffet går tom for sykehusgeneratorene.
En lege fra al-Shifa sykehus i Gaza rapporterte i et intervju lørdag: «Vi kollapser.» Han snakket om mangel på oksygen, lys og medisinske forsyninger, intet vann i noen avdelinger, bekymring for kolera og tap av leger drept av israelske luftangrep, inkludert en tannlege drept i Israels bombing av en ortodoks kirke som etterlot minst 18 døde, inkludert flere barn.
Den håndfullen lastebiler, 37 så langt, med bistand til Gaza er en kynisk PR-gimmick som kreves av Biden-administrasjonen. Det vil gjøre lite for å lindre den humanitære krisen som Israel har skapt. FN sier de trenger minst 100 hjelpebiler om dagen. Gazas siste fungerende sjøvannsavsaltingsanlegg ble stengt søndag på grunn av mangel på drivstoff.
Israel har ingen intensjon om å oppheve den totale beleiringen av Gaza. De kunngjorde at de vil øke sine luftangrep. De vil fortsette, som de har gjort de siste to ukene, med å ta livet av palestinere og terrorisere og sulte dem til å forlate Gaza.
Bakkeangrepet på Gaza vil ikke være raskt. Det vil innebære uker, kanskje måneder, med gatekamper. Forsvarsminister Lloyd Austin sammenlignet det truende slaget i Gaza med USAs angrep på den irakiske byen Mosul, holdt av ISIS, i 2014. Det tok USA ni måneder å gjenerobre Mosul.
Når Israel sier at dette vil bli en «lang krig» forteller de for en gangs skyld sannheten.
Israel har bestilt mer militærhjelp fra Washington, 14,3 milliarder dollar inkludert 10,6 milliarder dollar til luft- og missilforsvar. De vil få det. Israel tømmer raskt lagrene sine mens det angriper Gaza, inkludert sør i Gaza hvor hundretusener av fordrevne familier fra nord har flyktet.
Israel vil ikke tillate utdeling av 100 millioner dollar i amerikansk bistand som er lovet for palestinere på Vestbredden og Gaza, i hvert fall ikke før deres brente jord-kampanje er ferdig. Men da vil Gaza være ugjenkjennelig. Israel vil ha annektert deler av eller hele Gaza. Kanskje kan pengene gå til å bygge flere ulovlige jødiske bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Og å love bistand er ikke det samme som å bevilge den. Så kanskje det også er en del av illusjonen.
Egyptiske tjenestemenn er svært klar over hva som kommer i fortsettelsen. Opptil halvparten, kanskje mer, av de 2,3 millioner palestinerne vil bli presset av Israel inn i Egypt på Gazas sørlige grense og aldri få lov til å returnere.
«Det som nå skjer i Gaza er et forsøk på å tvinge sivile innbyggere til å søke tilflukt og emigrere til Egypt, noe som ikke bør aksepteres,» advarte den egyptiske presidenten Abdulfattah al-Sisi.
Rapporter fra Egypt hevder at Washington har lovet å ettergi mye av Egypts enorme gjeld på 162,9 milliarder dollar, samt tilby andre økonomiske insentiver i bytte mot Egypts samtykke til den etniske rensingen av palestinere. Flyktningene vil, når de krysser grensen til Egypt, bli liggende å råtne i Sinai.
«Det er en alvorlig fare for at det vi er vitne til kan være en gjentakelse av 1948 Nakba, og 1967 Naksa, men i større skala. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å forhindre at dette skjer igjen, sa Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i det palestinske territoriet okkupert siden 1967.
Israel har lenge brukt krig for å rettferdiggjøre etnisk rensing av palestinere. Regjeringstjenestemenn har åpent oppfordret til nok en Nakba, eller «katastrofe», betegnelsen på hendelsene i 1947–1949 da over 750.000 palestinere ble etnisk renset fra det historiske Palestina og drevet inn i flyktningleirer for å opprette staten Israel. Under krigen i 1967, som førte til Israels okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen, renset Israel etnisk ytterligere 300.000 palestinere under Naksa, eller «nedslagets dag», som feires hvert år av palestinere.
Israels etniske rensing av palestinere er imidlertid ikke begrenset til kriger. Det har vært en pågående etnisk rensing i sakte bevegelse ettersom Israel stadig har bygd flere kolonier som kun er jødiske og gradvis erobret palestinsk land. Palestinere nektes grunnleggende sivile friheter i Israels apartheidstat, og har blitt frastjålet eiendeler, inkludert hjemmene deres. De har møtt stadige begrensninger på sine fysiske bevegelser. De har blitt blokkert fra handel og virksomhet, spesielt salg av produkter. De har blitt stadig mer fattige og fanget bak murer og sikkerhetsgjerder som er reist rundt Gaza og Vestbredden. Samtidig har de måttet tåle periodiske israelske luftangrep, målrettede attentater og nesten daglige angrep fra væpnede jødiske bosettere og den israelske hæren.
Israel forhindret palestinere som forlot Vestbredden og Gazastripen fra å returnere med en hastighet på rundt 9000 palestinere per år etter okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen i 1967, frem til undertegnelsen av Oslo-avtalen i 1994, ifølge den israelske menneskerettighetsgruppen HaMoked. Israel har også tilbakekalt oppholdstillatelsene for rundt 14 000 palestinere som har bodd i Øst-Jerusalem siden 1967 ifølge B’Tselem.
Israel har revet 9.880 bygninger, inkludert over 2.600 bebodde boligbygg, fortrengte over 14.000 mennesker og påvirket 233.681 på Vestbredden alene mellom 1. januar 2009 og 7. oktober 2023, ifølge data fra FNs kontor for humanitær koordinering. Siden angrepet 7. oktober har ytterligere 38 hjem og andre strukturer blitt revet på Vestbredden, noe som har påvirket ytterligere 13.613 mennesker og fordrevet minst 73.
Mindre enn 2,2 prosent av palestinske forespørsler om byggetillatelse gjort mellom 2009 og 2020 ble godkjent, ifølge data fra Peace Now og den israelske avisen Haaretz.
Antallet israelske kolonister i de okkuperte områdene har imidlertid gått fra null før krigen i juni 1967, til mellom 600 000 og 750 000 fordelt på minst 250 bosetninger og utposter over hele Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, alle i strid med folkeretten.
Israel legger ikke skjul på sine intensjoner.
Israels forsvarsminister, Yoav Gallant, sa til soldater som forbereder seg på å gå inn i Gaza: «Jeg har opphevet alle begrensninger.»
Knesset-medlem Ariel Kallner, en del av Benjamin Netanyahus Likud-parti, skrev på X, tidligere kjent som Twitter, og ba om «en Nakba som vil overskygge Nakbaen i 48.»
Den israelske hæren mobiliserte Ezra Yachin, en 95 år gammel hærveteran, for å «motivere» troppene. Yachin var medlem av den sionistiske Lehi-militsen som utførte en rekke massakrer på palestinske sivile, inkludert massakren i Deir Yassin 9. april 1948, hvor over 100 palestinske sivile, mange kvinner og barn, ble slaktet.
«Vær triumferende og gjør slutt på dem og ikke la noen bli igjen. Slett minnet om dem,» sa Yachin til israelske tropper.
«Utslett dem, deres familier, mødre og barn,» fortsatte han. «Disse dyrene kan ikke lenger leve.»
«Hver jøde med et våpen bør gå ut og drepe dem,» sa han. «Hvis du har en arabisk nabo, ikke vent, gå til hans hjem og skyt ham.»
Hvor er våre humanitære intervensjonister? De som gråt krokodilletårer om menneskerettighetene til ukranere, irakere, syrere, libyere og afghanere, for å rettferdiggjøre massive våpenforsendelser og krig? Hvor er den gamle antikrigsfløyen til Det demokratiske partiet og den liberale klassen? Hva har skjedd med de offentlige intellektuelle som pleide å fordømme slaktingen av uskyldige og den amerikanske krigsmaskinen? Hvor er juristene som opprettholder folkeretten? Hvorfor blir de få ensomme stemmene som snakker ut om Israels folkemord på palestinerne angrepet, sensurert og fjernet?
«Den forrige presidenten ønsket å forby oss og sannsynligvis sette oss i konsentrasjonsleirer», sa Michigan-kongresskvinnen Rashida Tlaib, som er av palestinsk avstamning, på et demonstrasjon til støtte for en våpenhvile 20. oktober i Washington foran den amerikanske hovedstaden. «Denne vil at vi bare skal dø. Det er slik det føles. De burde skamme seg.»
Israel vil ikke stoppe sin folkemordskampanje i Gaza mot palestinerne før det er en amerikansk våpenembargo mot Israel. Våre våpensystemer, ammunisjon og angrepsfly opprettholder slaktingen. Vi må avslutte de 3,8 milliarder dollar i militærhjelp som USA gir til Israel hvert år. Vi må støtte Boycott, Divestment and Sanctions (BDS)-bevegelsen og kreve suspensjon av all frihandel og andre avtaler mellom USA og Israel. Først når disse rekvisittene blir slått ut under Israel, vil den israelske ledelsen bli tvunget, som apartheidregimet i Sør-Afrika, til å integrere palestinere i én stat med like rettigheter. Så lenge disse elementene består, er palestinerne dømt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Chris Hedges:
Let Them Eat Cement
Har tredje verdenskrig begynt?
Av Pål Steigan - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/har-tredje-verdenskrig-begynt/
«How will we know when it’s World War III?» spurte Washington Post i april i fjor. Pave Frans sa 31. august 2022 at «vi lever allerede i den tredje verdenskrigen», i følge Vaticannews.va.
Det finnes ikke noe tydelig kriterium som kan gi noe entydig svar på spørsmålet fra WaPo. Fra noen synsvinkler går det an å gi paven rett. Ettertida, hva den nå måtte bli, vil gi oss svar på dette.
Og kriger endrer gjerne navn i ettertida. Den krigen som startet i 1618 og som til slutt skulle komme til å legge store områder i Sentral-Europa øde da den ble avsluttet i 1648, het naturligvis ikke Trettiårskrigen da den startet. Ikke var det én krig heller, men en serie kriger som grep inn i hverandre.
Den krigen vi kaller første verdenskrig begynte som Serbiakampanjen og ble gjerne av britene kalt The Great War. Og det skulle bli den mest forferdelige krigen til da. Men den var jo strengt tatt ikke en verdenskrig. Det var en europeisk storkrig der USA ikke gikk inn før i april 1917.
Og det vi kaller andre verdenskrig begynte kanskje egentlig med Japans invasjon av Manchuria i 1931. Eller kanskje vil man se den som en fortsettelseskrig etter den første verdenskrigen, siden det var de gjenværende konfliktene etter den krigen som ble videreført fra 1939. Men den krigen var langt på vei en virkelig verdenskrig og den førte til opp mot 80 millioner drepte.
Hva ettertida vil kalle den krigen vi er midt oppe i, får ettertida ta seg av, i den grad det finnes noen til å diskutere dette. Det vi som lever nå må konsentrere oss om er å føre kamp mot krigen. I Norge har dessverre høyre, venstre og sentrum sluttet seg sammen om å være de nyttigste idiotene i klassen. Det finnes ingen opposisjon på Stortinget mot NATOs krig. Det lover ikke godt for vår egen framtid.
Krigshaukene i Washington vil ha storkrig – og hvem kan hindre dem?
Joe Bidens formelle tale til nasjonen fra det ovale kontoret på torsdag lanserer en helt ny fase i de pågående krigene.
Biden sa:
«Vi står overfor et vendepunkt i historien – et av de øyeblikkene der beslutningene vi tar i dag kommer til å bestemme fremtiden i flere tiår framover.»
Ifølge Biden er krigen i Ukraina og krigen i Gaza to sider av samme sak – det handler om å forsvare og bevare USAs hegemoni:
«Amerikansk ledelse er det som holder verden sammen. Amerikanske allianser er det som holder oss, Amerika, trygge. Amerikanske verdier er det som gjør oss til en partner som andre nasjoner ønsker å jobbe med. Vi ville sette alt dette i fare hvis vi går bort fra Ukraina, hvis vi vender ryggen til Israel, og det er bare ikke verdt det.»
Så fortellingen dreier seg ikke lenger om å forsvare Ukrainas sjølråderett. Den handler om å bevare USAs herredømme stilt overfor en alvorlig, eksistensiell trussel.
For å legge tyngde bak disse uttalelsene har Det hvite hus lagt ut sitt foreslåtte lovforslag på 105 milliarder dollar for å bevæpne Ukraina, Israel og Taiwan. Amerikanske tjenestemenn sier at over 50 milliarder dollar vil gå til amerikanske våpenprodusenter. Og man sender militærutstyr som var øremerket til Ukraina til Israel.
Krigshaukene i USA ser åpenbart dette som en verdenskrig, en krig de har tenkt å vinne, koste hva det koste vil
NATOs «sjef»
Av Lars Birkelund - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/natos-sjef/
«Hvis du ikke er forsiktig, vil avisene få deg til å hate dem som blir undertrykt, og elske dem som driver med undertrykkelsen.»― Malcolm X.
Vigleik Eide, tidligere norsk forsvarssjef og styreleder i NATOs militærkomité fortalte at han, som en av de høyeste generalene i NATO, ikke ble informert om sensitive ting: «Britene og amerikanerne fortalte ingenting».1
Jens Stoltenberg blir ofte kalt NATOs «sjef», mens hans offisielle tittel er generalsekretær. Hvor mye blir han innviet i av USA og NATOs hemmeligheter? Det vet ikke han heller.
Stoltenbergs offisielle tittel er nok ganske dekkende for hans faktiske funksjon som NATOs tilsynelatende ufarlige ansikt utad, som tilrettelegger og PR-mann for en politikk andre har bestemt. Han ‘vet’ neppe mer enn det høye herrer i USA og eventuelt Storbritannia mener at han trenger å ‘vite’.
Det sies at det var Jens Stoltenberg som fikk AUFerne til å bli NATO-tilhengere da han var leder for AUF fra 1985 til 1989. Argumentasjonen hans gikk da ut på at det var nødvendig å være med i NATO for å kunne påvirke NATO innenifra. Jeg vet ikke om det var mer enn naivitet som fikk ham til å si det, han var tross alt ganske ung. Men da Stoltenberg godt og vel 30 år seinere talte til AUF på Utøya 4. august 2022 som NATOs generalsekretær, var han i hvert fall ikke ung. Og da brukte han begrepet «revolusjon fra innsiden av NATO»2 om den påvirkningen han og AUFerne mente at Norge kunne bidra med i NATO.
Spørsmålet som melder seg, er naturligvis: på hvilken måte ønsket Stoltenberg/AUF å påvirke NATO? Hadde de noen klare ideer om det. Hvilke, i så fall?
Det vi vet er at NATO i løpet av 1990-tallet utviklet seg fra i prinsippet å være en forsvarsallianse, som bare skulle kunne gå til krig for å forsvare medlemsland som på forhånd hadde blitt angrepet, til i prinsippet å kunne gå til krig mot ethvert land uten noe forutgående angrep. Intet tyder på at Stoltenberg er annet enn fornøyd med den utviklingen. Hans retorikk når det gjelder Russland/Ukraina følger USAs retorikk.
Her noe av det Stoltenberg har sagt og gjort mens han var statsminister og seinere NATOs ‘sjef’, før Russlands invasjon av Ukraina:
1. I nyttårstalen i 2007 lovte Jens Stoltenbergs «rødgrønne» regjering at Norge skulle gjennomføre en «månelanding» ved å utvikle en teknologi som skulle redde verdens klima. I 2013 ble det slått fast at hele månelandinga hadde kræsjlandet. 7,2 milliarder kroner3 hadde dermed blitt kastet ut av vinduet. Til hvem?
2. Det at Jens Stoltenberg var statsministeren som sørget for at Norge slapp 582 bomber over Libya i 2011, etter en mye kritisert beslutningsprosess, og at bombingen gikk langt utover FN-mandatet er kjent. Mindre kjent, eller glemt, er det at han også ønsket å bombe Syria: «For første gang nevner statsminister Jens Stoltenberg (Ap) nå muligheten for at Norge kan være med i en begrenset militær aksjon mot Syria» (VG 2. september 2013).4 Ønsket understrekes av at han håpet at FNs sikkerhetsråd ville behandle saken «så raskt som mulig». Det haster dessuten «å få til en internasjonal klimaavtale. Utslippene går opp i verden», sa han også, i samme intervju som han altså ivret for å bombe Syria, med alt det ville ha ført med seg av forurensing, død og ødeleggelser.
To dager seinere (4. september 2013) meldte Nettavisen at Stoltenberg prøvde å få med seg Sverige, Finland, Island og Danmark på bombingen. «Stoltenberg vil selge inn nordisk Syria-initiativ. Vi er enige om at det trengs en internasjonal reaksjon overfor Syria».5
Bombingen av Libya, som forurenset luft, vann og jord med alt fra CO2 til utarmet uran, som har drept hundretusener, i alle fall titusener, og drevet millioner på flukt, ga altså Stoltenberg blod på tann.
Det ble ikke bombing av Syria i 2013, da USAs president Barack Obama ikke fikk med seg Kongressen på det. Men da USA allikevel bombet Syria i 2017 skyldte Stoltenberg på Syria: «Det syriske regimet bærer det fulle ansvaret for denne utviklingen».6
Året etter skjedde det igjen: USA, Storbritannia og Frankrike avfyrte mer enn 100 raketter mot ulike mål i Syria og Jens Stoltenberg var igjen såre fornøyd: «NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg støtter angrepet mot mål i Syria i natt.» (NRK 14. april 2018).7
3. «Det er tidligere kjent at Jens Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig i Libya i mars 2011. I en ny bok av den svenske forfatteren Daniel Suhonen kommer det fram at de svenske sosialdemokratene ble sjokkert over Stoltenbergs holdninger til krigen (…) Ifølge Suhonen begrunnet Stoltenberg bombingen med at krigen var ‘utmerket trening for det norske luftvåpenet’, et utsagn som ifølge boka både sjokkerte og provoserte sentrale svenske sosialdemokrater» – Aftenposten 15. oktober 2014.8
4. «Stoltenberg om Norges Libya-bombing: – Ville ha gjort det samme igjen. Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og at dette ikke var å anse som krig» – NRK 14. september 2018.9 Dette sa han altså på et tidspunkt da Libya fortsatt var i krig, da det var kjent at Norges bomber hadde drept sivile, at overlevende libyeres levekår hadde blitt drastisk dårligere og at krigen var basert på løgner. Mellom linjene kunne det virke som om også NRK ble sjokkert av den uttalelsen. Men i så fall: hvorfor har NRK fortsatt å gre ham med hårene også etter dette?
5. «NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken»10 – Stoltenberg ifølge NTB i Adresseavisen, 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban i flere år hadde overtatt gradvis mer av kontrollen over landet.
Trodde virkelig Stoltenberg at Taliban, som representerer en stor del av Afghanistans befolkning, kanskje flertallet, ville gi opp kampen mot USA/NATO, som de ser på som okkupanter?
Klassekampen skrev noen uker seinere, 24. juli 2017: «Eksperter mener planene om å sende flere militære styrker til Afghanistan vitner om desperasjon» og seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt «ristet på hodet»11 av Stoltenbergs uttalelse. Det samme gjorde Bette Dam, nederlandsk forfatter og journalist som «har jobbet med Afghanistan i en årrekke og underviser i Afghanistan-krigen på Sciences Po-universitetet i Paris», ifølge samme artikkel.
6. Tredje august 202112 sa Stoltenberg at NATO hadde levert våpen for 70 millioner dollar til den afghanske hæren. Dette var 12 tolv dager før Taliban overtok hovedstaden Kabul, regjeringskontorene, hæren og våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år. Altså må Stoltenberg fortsatt ha hatt tro på at regjeringen og hæren ville klare seg.
Nå vet alle hvor urealistisk NATOs Afghanistan-prosjekt var, da den NATO-støttede regjeringen og hæren i landet klappet sammen i løpet av et par uker etter at USA trakk seg ut av landet. Det forteller oss hvor upopulær regjeringen var og at det kun var NATOs støtte som holdt den oppe.
7. «Menneskesmuglerne er hovedansvarlige for at uskyldige mennesker mister livet på flukt», påsto Stoltenberg i 201513 Men disse menneskemuglernes marked var han i høyeste grad sjøl med på å skape med sine bomber. For Muammar al-Gaddafi, Libyas daværende leder, hadde inngått en avtale med Italias myndigheter som hindret flyktninger i å ta seg fra Afrika gjennom Libya til Europa og han advarte mot at denne avtalen ville bli umulig å overholde hvis NATO begynte å bombe.
Stoltenberg skyldte også på Syrias myndigheter for dette, til tross for at han, med sin og Norges støtte til sanksjoner mot Syria og til islamistiske opprørsgrupper i Syria, også var medansvarlig for at millioner av syrere flyktet ut fra Syria.
8. «Takk for at du igjen og igjen viser at du deler våre verdier», Stoltenberg i 2016 til Montenegros statsminister Milo Djkanovic, som året før ble kåret til «årets mann innen korrupsjon og organisert kriminalitet».14
9. «Stoltenberg lover full støtte til Ukraina»,15 lød det i Stavanger Aftenblad 1. oktober 2014. Stoltenberg lovte altså full støtte til det regimet som på dette tidspunktet i flere måneder hadde brukt bombefly mot sin egen befolkning i Øst-Ukraina.
10. «NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at NATO ikke har til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp»16(VG, 24. juni 2015). Sannheten er at Stoltenberg har presset NATO-land til å ruste opp siden 2014.
11. Etter at Russland invaderte Ukraina har Stoltenberg fortsatt i kjent stil, med å presse andre land til å sende våpen til en regjering som langt på vei kan takke seg sjøl (og NATO) for at Russland invaderte. 4. august 2022 sa Stoltenberg til og med at Norge må tilpasse våpenproduksjonen til Ukrainas behov. Altså ikke Norges, men Ukrainas behov!
«Stoltenberg forteller at han for to dager siden hadde en samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og fikk en konkret ønskeliste. – Det er et behov for å ikke bare gå og se i lagrene hva vi har, men å gå til også norsk forsvarsindustri og spørre hva de kan produsere. Vi trenger mer ammunisjon og mer våpen for å kunne levere til Ukraina».17
Det kan ta flere år før krigen i Ukraina er over og «kostnadene blir høye», sa Jens Stoltenberg 19. juni 2022. Ja, de krigene som USA, NATO og Norge er involvert i blir langvarige. Afghanistan, Irak, Libya og Syria vitner om det. Og nå Ukraina. For ved å pøse våpen inn til Ukraina sikrer Jens Stoltenberg at også krigen i Ukraina blir langvarig. Det var altså en sjøloppfyllende profeti han kom med. Og 3. juni samme år sa han til og med at Ukraina bør holde fast ved målet om å drive Russland ut fra Krim. Har han tenkt gjennom hvor kostbart det vil bli for natur, miljø, mennesker, økonomisk og økologisk, å forsøke å tvinge Krim tilbake til Ukraina, mot både Krim-boernes og atommakten Russlands vilje? Neppe, for da ville han vel ikke ha foreslått det?
Da Jens Stoltenberg talte i EU-parlamentet 13. juli 2022 var det med talemåter ala Winston Churchills tale om at blod, svette og tårer måtte til for å slå Hitler. Stoltenberg tryglet nærmest om lignende oppofrelser fra nordmenn og andre. I samme tale sa han at nivået på NATOs militære støtte til Ukraina siden 2014 har vært på et nivå «uten sidestykke» og at økningen etter Russland invasjon, som alle vet, har vært «betydelig». I nesten samme åndedrag sa Stoltenberg at NATO ikke er del av krigen!
«Jens Stoltenbergs største frykt er at vi skal bli late og selvtilfredse», het det i Daniel Sannum Lautens artikkel for TV2 23. september i år. Hva fryktet Stoltenberg for? At norske kvinner og menn, medier, regjeringer og storting, skal bli så «late» at de ikke vil fortsette å støtte Ukrainas korrupte, russofobe og høyreekstreme regime og dets ‘hellige’ krig mot Russland. En krig ukrainske ledere har sagt at de har ført siden 2014.18
Det at Stoltenberg gjentatte ganger, mens spenningen mellom NATO og Russland allerede var høy, sa at han ville hjelpe Sverige og Finland inn i NATO og at det kun skulle ta et par uker fra det tidspunktet landene søkte, var naturligvis også provoserende på et tidspunkt da det var helt nødvendig med kompromisser, ikke provokasjoner, for å unngå mer krig.
Tross alle disse uttalelsene av mer eller mindre sjokkerende karakter behandles Jens Stoltenberg med den aller høyeste respekt i Norge, omtrent som om han skulle ha vært en kongelig høyhet. Hvordan er det mulig?
Det har vist seg at det ikke er noe som heter ansvar på det høyeste nivået i politikken. Politikerne på dette nivået har rett og slett ingen fordeler av å oppføre seg ansvarlig. Snarere tvert i mot, har det vist seg i blant annet Jens Stoltenbergs tilfelle. Eller for å vise til konklusjonen i Ståle Eskelands De mest alvorlige forbrytelserfra 2011 «Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt».18
Jens Stoltenberg hadde ikke fått stillingen som «sjef» for NATO hvis han ikke hadde blitt med USA/NATO/EU på krigene mot Libya og Syria. Eller for å si det med NRKs Gro Holm i en artikkel 29. mars 2014: «Tung politisk bakgrunn og mangeårig norsk lojalitet var viktig for at Jens Stoltenberg skulle bli NATOs neste generalsekretær». Det at Stoltenbergs regjering tok den endelige og svært omstridte beslutningen om å kjøpe USAs enda mer omstridte og svært kostbare F35-fly hører også med til dette bildet.
I en bedre verden hadde bombingen og ødeleggelsen av Libya diskvalifisert Jens Stoltenberg fra all makt for all framtid. Men det ble altså det som sikret ham både en stilling nær toppen av verdenshierarkiet og norske/vestlige mediers heltedyrking av ham.
Man skal være forsiktig med fjerndiagnostisering. Men den snilleste ‘diagnosen’ kan være at Jens Stoltenberg lider av såkalt sinnelagsetikk, som dessuten er en utbredt ‘psykdom’ i Norge. Den går ut på at gode hensikter, eller i alle fall uttalt gode hensikter, det som kan se ut som gode hensikter, er viktigere enn gode resultater. Så når det går dårlig kan man kan slippe unna med å si «pytt, pytt, vi gjorde så godt vi kunne». Altså var «månelandingen» god til tross for at den kræsjlandet og de 582 bombene som Jens Stoltenberg slapp over Libya var gode til tross for at de bidro mye til at Libya ble ødelagt. I alle fall gode nok til å sikre ytterligere noen trinn oppover på karrierestigen for han som allerede var statsminister.
_________________________________________
1. https://www.nytid.no/norges-ansvar-for-katastrofen-i-middelhavet/
2. https://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_198141.htm
3. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned
4. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/q0orw/antyder-norsk-bidrag-til-syria-angrepet
5. https://www.nettavisen.no/stoltenberg-vil-selge-inn-nordisk-syria-initiativ/s/12-95-3673321
6. “Statement by NATO Secretary General Jens Stoltenberg on US strikes in Syria” (7. april 2017) https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_143082.htm
7. https://www.nrk.no/nyheter/stoltenberg-stotter-angrep-i-syria-1.14006615 Årsakene til at disse bombingene i 2017 og 2018 var ulovlig etter Folkeretten gjorde jeg rede for i Norges krig mot Syria.
8. https://www.aftenposten.no/norge/i/KvKmE/stoltenbergs-holdning-til-libya-krigen-sjokkerte
9. https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425
10. https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/O3R2eE/nato-vil-oke-presset-pa-taliban
11. https://arkiv.klassekampen.no/article/20170724/PLUSS/170729940
12. “NATO donates over US$70 million in supplies, equipment to Afghan National Defence and Security Forces so far in 2021”. https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_186009.htm
13. Aftenposten 23. april 2015. https://www.aftenposten.no/verden/i/Wy4j/stoltenberg-avviser-at-natos-bombing-i-2011-har-skapt-flyktningekatastrofen
14. “2015 PERSON OF THE YEAR IN ORGANIZED CRIME AND CORRUPTION”. https://www.occrp.org/en/poy/2015/
15. https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/ed79g/stoltenberg-lover-full-stoette-til-ukraina
16. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/RLG52/soereide-ser-ingen-grunn-til-russisk-uro
17. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mrXPPq/stoltenberg-med-klart-oenske-til-stoere-send-mer-vaapen
18. Omtalt i denne artikkelen: https://steigan.no/2023/10/heltedyrkingen-av-jens-stoltenberg-er-farlig/
19. https://cappelendamm.no/_de-mest-alvorlige-forbrytelser-stale-eskeland-9788202353575
Folket må utøve den lovgivende makt over smittevernstaten – og ikke omvendt
Av Jørgen Heier - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/folket-ma-utove-den-lovgivende-makt-over-smittevernstaten-og-ikke-omvendt/
Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomitéen/åpent brev til samtlige stortingsrepresentanter.
Med Prop. 127 L (2022-2023) fremmer Helse- og omsorgsdepartementet et forslag om bl.a. å etablere permanent hjemmel i smittevernloven for våre helsebyråkrater til å gi forskrifter om isolasjon og karantene, til tross for at Folkehelseinstituttet i departementets høringsrunde uttalte:
«De mulige negative sidene, rettssikkerhetsutfordringene [min utheving], forholdet til straff og prosedyrene for klage mener vi er utilstrekkelig belyst i høringsnotatet. Forslaget bør derfor ikke fremmes for Stortinget nå.»
Utarbeidelse av forskrifter innebærer utarbeidelse av generelle regler av lovs rang, og isolasjon og karantene er frihetsberøvelse – intet mindre. Forslaget legger følgelig opp til at byråkrater på departements- og direktoratsnivå skal gis permanent, egenhendig lovgivningskompetanse med hensyn til det mest tyngende av inngrep overfor borgerne. Dette strider mot Grunnlovens ordlyd så vel som de forfatnings- og rettssikkerhetsprinsipper denne bygger på.
De siste årene har vi høstet betydelig erfaring med byråkrater i tilnærmet fri utfoldelse. Man snublet allerede på hoppkanten ved at «de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid» ble saksbehandlet på post it-lapper på bakrommet i departement/direktorat og ikke i statsråd, eller langt mindre i Stortinget – vår lovgivende forsamling. Det synes med økende styrke å kunne diskuteres hvorvidt «meteren», munnbind, nedstenginger og restriksjoner på bevegelse og mellommenneskelig samvær var vitenskapelig begrunnet eller egentlig virket mot spredning av koronaviruset, les: Hvorvidt de grunnleggende, rettslige vilkårene for innføring av disse tiltakene i det hele tatt var oppfylt i henhold til smittevernloven § 1-5. De samme tiltakene ble implementert i samtlige land det er naturlig å sammenligne oss med, og fremstår i retrospekt som tuftet på internasjonal koordinering snarere enn nasjonal vurdering. Dette gjelder ikke bare COVID-19.
Vi opplevde med undring hvordan WHOs generalsekretær egenhendig erklærte apekopper for å være «a Public Health Emergency of International Concern» uten støtte fra egen ekspertkomité, og at helse- og omsorgsdepartementet deretter lydig erklærte apekopper for å være en «allmenfarlig smittsom sykdom» også i Norge, til tross for at Folkehelseinstituttets egen vurdering ikke egentlig fant at de rettslige vilkårene for dette var oppfylt i henhold til smittevernloven § 1-3. Vi har således lært at byråkrater, om enn aldri så velmenende, ikke bør gis ubegrenset spillerom. Denne lærdommen er imidlertid ikke ny. Maktfordelingsprinsippet ble formulert av Charles Montesquieu allerede på 1700-tallet, og ligger til grunn for delingen i Grunnloven mellom den utøvende makt (kapittel B), den lovgivende makt (kapittel C) og den dømmende makt (kapittel D).
Smittevernloven kapittel 5 gir allerede i dag hjemmel og vilkår for konkret begrunnede enkeltvedtak om tvang overfor den som er smittet med en allmenfarlig smittsom sykdom. I tråd med både rettssikkerhetsprinsipper og nevnte maktfordelingsprinsipp, er slike vedtak gjenstand for domstolskontroll, jf. lovens § 5-9. Enda viktigere i denne sammenheng, er at den eksisterende bestemmelsen i smittevernloven § 7-12 dessuten gir nettopp «Kongen» en permanent forskriftshjemmel som dekker det behovet lovforslaget tilsynelatende skal fylle, for de tilfeller det ikke er tid til å involvere Stortinget i vedtakelsen av de nødvendige tiltak i en gitt situasjon. Proposisjonen nevner bestemmelsen pliktskyldigst, men unnlater å utforske hvorfor denne i tilfelle ikke er bra nok allerede. Den sentrale, praktiske forskjellen mellom smittevernloven § 7-12 og forslaget til ny § 4-3a, er at den eksisterende bestemmelsen i § 7-12 forutsetter rapportering til og etterfølgende kontroll fra Stortinget. Forslaget til ny § 4-3a kan således synes å bygge på et bekvemmelighetshensyn som ikke bør tillegges for mye vekt. I tråd med ovennevnte maktfordelingsprinsipp, er det all grunn til å opprettholde dagens løsning med det samspillet mellom henholdsvis den utøvende og lovgivende makt som smittevernloven § 7-12 legger opp til.
Legalitetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i enhver demokratisk rettsstat. Prinsippet kommer til uttrykk i generell form i Grunnloven § 113 som lyder: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». For frihetsberøvelse, som ligger i selve kjernen av legalitetsprinsippets område, kommer dette særskilt til uttrykk i Grunnloven § 94, som av en eller annen grunn ikke er eksplisitt nevnt i proposisjonen. Dette må ses i sammenheng med en annet sentralt prinsipp i demokratiet, hvilket kommer til uttrykk i Grunnloven § 49, som lyder: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget». Det er Norges borgere, som gjennom sine valgte representanter på Stortinget – den lovgivende makt – skal fastsette bestemmelser om noe så viktig som frihetsberøvelse i Norge.
Lovforslaget må her ses i sammenheng med det arbeidet som for tiden pågår i WHO med hensyn til å styrke WHOs utøvende rolle i pandemihåndtering, bl.a. nettopp gjennom styrking av strukturer for at WHO skal kunne koordinere nasjonale, utøvende helsemyndigheter direkte. I Fredrik Solvangs «Debatten» torsdag 19. oktober ble vi forsikret om at Norge ikke vil foreta noen suverenitetsavståelse i forbindelse med «pandemitraktaten» og at de endringsforslagene som potensielt vil kunne gi WHO økt makt i henhold til det internasjonale helsereglementet, ikke vil bli vedtatt når det kommer til stykket. Nærværende lovforslag ble imidlertid ikke nevnt i programmet, og seerne gikk således glipp av et viktig poeng: Dersom lovforslaget vedtas, har Stortinget uansett spilt seg selv ut på sidelinjen permanent med hensyn til fremtidig pandemihåndtering, helt uavhengig av hvorvidt Norge formelt har akseptert noen form for suverenitetsavståelse overfor WHO eller ikke.
Stortinget har gitt smittevernstaten betydelig spillerom de siste årene, og vi har erfart hvordan våre helsebyråkrater ivrer etter å marsjere i lydig takt med sine internasjonale kolleger – helt uavhengig av Norges eventuelle folkerettslige forpliktelser. Nærværende lovforslag medfører således en situasjon der helsebyråkrater i praksis vil kunne implementere internasjonalt inspirerte pandemitiltak ved neste korsveg, herunder altså frihetsberøvelse, helt uten Stortingets innblanding i den konkrete situasjonen. Grensen må imidlertid settes ved lovgivning om frihetsberøvelse. Dette skal ikke overlates til ikke-valgte, ansiktsløse byråkrater i departementer og direktorater, og langt mindre til generalsekretærer i overnasjonale organisasjoner. Dette må forbeholdes Stortinget. Det er på tide at folket utøver den lovgivende makt over smittevernstaten – og ikke omvendt.
Sionistisk tenketank publiserer plan for palestinsk folkemord
Av Kit Klarenberg - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/sionistisk-tenketank-publiserer-plan-for-palestinsk-folkemord/
The Grayzone, 24. oktober 2023
Da Israels teppebombing av Gaza gikk inn i sin tredje uke, og etterlot over 5000 døde og minst én million innbyggere fordrevet, publiserte en Tel Aviv-basert tankesmie en plan for den selverklærte jødiske statens endelige løsning.
I en hvitbok fra Instituttet for nasjonal sikkerhet og sionistisk strategi, som ble utgitt over en uke etter det Hamas-ledede overraskelsesangrepet på israelske militærbaser og kibbutzer, og skisserte «en plan for omplassering og endelig rehabilitering i Egypt av hele Gazas befolkning,» basert på den «unike og sjeldne muligheten til å tømme hele Gazastripen,» som Israels siste angrep på den beleirede kystenklaven ga.
Publisert på hebraisk på organisasjonens nettside, ble rapporten forfattet av Amir Weitman, «en investeringsforvalter og gjesteforsker» ved instituttet, som også leder den libertarianske fraksjonen i Israels regjerende Likud-parti. Dokumentet begynte med å bemerke at det er 10 millioner ledige boliger i nabolandet Egypt som «umiddelbart» kan fylles med palestinere. Weitman forsikret deretter leserne om at «den bærekraftige planen … stemmer godt overens med de økonomiske og geopolitiske interessene til staten Israel, Egypt, USA og Saudi-Arabia.»
Weitmans forslag om etnisk rensing er ekko av planer for tvungen overføring, fremmet de siste dagene av tidligere israelske embetsrepresentanter, mens de utnytter evakueringsordrer levert av det israelske militæret til hele sivilbefolkningen i det nordlige Gaza.
Weitmans skumle blåkopi forestilte seg at Israel kjøpte disse eiendommene til en pris av 5 – 8 milliarder dollar, en enorm prislapp som gjenspeiler bare 1 – 1,5 prosent av Israels BNP.
«Disse pengesummene [som kreves for å rense Gaza] i forhold til den israelske økonomien, er minimale,» hevder Weitman. «Å investere individuelle milliarder av dollar for å løse dette vanskelige problemet er en innovativ, billig og bærekraftig løsning.»
Weitman erkjente at hans plan praktisk talt innebærer at Israel «kjøper Gazastripen», og hevdet at flyttingen ville være «en veldig nyttig investering» for sionister fordi det ville «tilføre mye verdi over tid». Han hevdet at lokale «landforhold» i området ville gi «mange» israelske bosettere en høy levestandard, og derfor tillate en utvidelse av bosetningene i Gush Dan, nær den egyptiske grensen, noe som ga «en enorm drivkraft til bosetning i Negev».
Tel Aviv har i desember 2021 godkjent planer om å etablere fire bosetninger i Negev for å huse 3000 nybyggerfamilier.
En folkemorderisk krig for å få slutt på alle kriger
Selv om Egypt så langt har avvist israelsk press for en masseflukt av Gaza-beboere gjennom den sørlige grenseovergangen ved Rafa, hevdet Weitman at Kairo vil ønske masseflukten av palestinske flyktninger velkommen som «en umiddelbar stimulans» som vil «gi en enorm og umiddelbar fordel for al-Sisis regime».
Weitman hevdet at Kairos største kreditorer – inkludert Frankrike, Tyskland og Saudi-Arabia – sannsynligvis vil ønske en revitalisert egyptisk økonomi velkommen, takket være «israelske investeringer» i en permanent fjerning av palestinerne. Han antar at Vest-Europa vil ønske «overføringen av hele Gaza-befolkningen til Egypt velkommen», fordi det vil «redusere risikoen for ulovlig innvandring … betydelig, en enorm fordel.» I mellomtiden forventer han at Riyadh vil omfavne trekket fordi «evakueringen av Gazastripen betyr elimineringen av en betydelig alliert av Iran».
Den etniske rensingen av Gaza ville bety en slutt på «uopphørlige, gjentatte runder med kamper, som oppildner hatets flammer mot Israel». Dessuten, «en avslutning av Gaza-spørsmålet vil sikre en stabil og økt forsyning av israelsk gass til Egypt og landets anlegg for flytende gass,» fra de enorme reservene nær Gazas kyst, beslaglagt av Israel.
Palestinerne på sin side forventes å gripe sjansen til å bli tvangsoverført fra sine hjem i stedet for å «leve i fattigdom under Hamas styre». Det er derfor nødvendig for Israel å «skape de rette forholdene» for at de kan «immigrere» fra Gaza til Kairo. Weitman bemerket at Gazas to millioner innbyggere «utgjør mindre enn 2% av den totale egyptiske befolkningen, som i dag allerede inkluderer 9 millioner flyktninger. En dråpe i havet.»
Dokumentet konkluderte illevarslende: «Det er ingen tvil om, for at denne planen skal bli realisert, må mange betingelser eksistere samtidig. Foreløpig er disse betingelsene oppfylt, og det er uklart når en slik mulighet vil oppstå igjen, om noen gang. Dette er tiden for å handle. Nå.»
«Hvis vi vil holde oss i live, må vi drepe og drepe og drepe»
Så barbariske som disse forslagene kan virke, reflekterer de hva mange israelske tjenestemenn ser ut til å mumle privat, og hva minst en tidligere statlig spinnmeister åpent har presset på for som en altruistisk løsning på det palestinske «problemet».
«Det er en enorm vidde, nesten endeløs plass i Sinai-ørkenen, rett over på den andre siden av Gaza,» gjentok tidligere viseutenriksminister i Israel, Danny Ayalon, den folkemorderiske sionistiske logikken bak Weitmans forslag i et intervju med Al Jazeeras Marc Lamont Hill. «Tanken er – og dette er ikke første gang det vil bli gjort – at de skal reise til de åpne områdene der vi og det internasjonale samfunnet vil forberede infrastrukturen – du vet, 10 byer med mat og vann – akkurat som for flyktningene i Syria.»
I 2004 la den sionistiske demografen Arnon Sofer fra Haifa University ut detaljerte planer for isolering av Gaza, direkte til Ariel Sharons regjering. Dette innebar å trekke israelske styrker helt ut av området og konstruere et strengt system for overvåking og sikkerhet, for å sikre at ingenting, og ingen gikk inn eller ut, uten sionistisk godkjennelse. Han spådde et evigvarende blodbad:
«Når 2,5 millioner mennesker bor i et avstengt Gaza, kommer det til å bli en menneskelig katastrofe. Disse menneskene vil bli enda større dyr enn de er i dag … Presset på grensen vil være forferdelig. Det kommer til å bli en forferdelig krig. Så hvis vi vil holde oss i live, må vi drepe og drepe og drepe. Hele dagen, hver dag … Det eneste som bekymrer meg er hvordan sikre at guttene og mennene som må utføre drapene, skal kunne komme hjem til familiene sine og være normale mennesker.»
Instituttet har lagt frem en ren og enkel fantasi om å oppnå det samme målet fremsatt av Sofer. For at det skal lykkes, er alt palestinerne trenger å gjøre, å legge ned våpnene og sette kursen mot ørkenen for permanent eksil.
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
Zionist think tank publishes blueprint for Palestinian genocide
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
Medier uten troverdighet
Av Red./Reg - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/medier-uten-troverdighet/
Trues av kunstig intelligens og sviktende tillit
Medielandskapet er i hurtig endring. Det råder økende bekymring rundt feilinformasjon i nyhetskildene og de sosiale mediene. På grunn av dette etterlyses kraftige tiltak for å gjenreise tilliten til medienes økosystem. Tiltakene må kunne håndtere feilinformasjon og lesernes evne til å sile opplysningene de serveres.
2024 er et gedigent valgår. Det kommende presidentvalget i USA er ikke akkurat noen hemmelighet. Flere europeere vet kanskje mer om dette valget og de mulige kandidatene enn om sommerens valg til Europa-Parlamentet. Eller for den sakens skyld om det kommende nasjonalvalget i India.
I alt skal flere enn 2 milliarder mennesker verden over medvirke i demokratiske prosesser neste år. Dette innebærer at et rekordstort antall mennesker skal danne seg et bilde av valgets aktører og hvordan de eventuelt vil kunne påvirke deres situasjon.
Ugunstig intelligens?
Generativ kunstig intelligens har vært på nærmest alles lepper siden lanseringen av ChatGPT, som ble lansert så nylig som i november i fjor. Omfanget og bruken av slik programvare er i eksplosiv økning, og kunstig intelligens invaderer den ene sfæren etter den andre i hverdagen. Kunstig intelligens kan ha stor nytteverdi, også for dem som ønsker å spre skadelig programvare eller feilinformasjon.
Dessuten bidro pandemien til å forsterke flukten fra papirmedier til digitale medier. Det digitale er blitt den nye normalen. Dette er en enorm utfordring, spesielt for de etablerte mediehusene.
Tillitskrise
Tillitskrisen blir stadig mer prekær. Bare 40 % av mediekonsumentene stoler på nyhetene, samtidig som de uroer seg for feilinformasjon. Mer enn halvparten av den britiske befolkningen engster seg for falske nyheter. Et velfungerende demokrati er avhengig av at befolkningen har tillit til den tilgjengelige informasjonen, og pressen har tradisjonelt spilt en sentral rolle i å opplyse og skape engasjement.
Nyhetsmedienes nettsider har mistet posisjonen som publikums utgangspunkt for innhenting av informasjon. Reuters’ studie av nyhetsmediene viser at særlig yngre lesere har et svakt forhold til de store navnene innen nyhetssfæren. Sosiale medier, nettsøk og mobilvarsler tar en stadig større andel av kaka.
Polarisering
Hva kom først? Tillitsfallet eller polariseringen? Ifølge Justin Blake, leder for Edelman Trust Institute, er polariseringen både en årsak til og en konsekvens av den svekkede tilliten. Dette skaper et nytt medielandskap, der aktørene må finne nye måter å navigere på, nye måter å henvende seg til publikum på, for å nå frem med budskapet de ønsker å formidle.
Mediene sliter med å nå et yngre publikum, og i aldersgruppen 14 til 24 år faktasjekker flertallet alltid påstander fra et varemerke i sosiale medier. De er snare med å vende avsenderen ryggen hvis påstandene viser seg å ikke stemme.
Ovennevnte studie viser at de hersker en økende uro for å støte på feilinformasjon fra mediene. Mange frykter at det ikke er mulig å skille mellom ekte og falske nyheter. I 2024 vil bruk av kunstig intelligens kunne øke denne frykten ytterligere, samtidig som det trolig bir enda enklere å produsere og spre gale opplysninger.
Minnen från fornstora dagar
De store medieaktørene lengter åpenbart tilbake til en tid der deres egen posisjon var den dominerende. Ønsket fra World Economic Forum (WEF) er at verdens unge ledere skal bidra til at tilliten til de tradisjonelle mediene gjenreises gjennom en ny sekstrinnsplan.
WEF skisserer disse punktene for å reetablere publikums tillit til hovedstrømsmediene:
Redusere eksponering for skadelig innhold på nettet, spesielt feil/desinformasjon.
Bygge bevissthet om påliteligheten til nyhetsmedier.
Forbedre medieinformasjonskompetanse for å gi enkeltpersoner mulighet til å gjenkjenne feil og desinformasjon.
Redusere risikoen og utnytte mulighetene som dukker opp gjennom generativ AI.
Styrke pålitelighet gjennom åpenhet og ansvarlighet.
Økende interesse og engasjement i nyhetsmedier.
Grunn til uro?
Særlig det første punktet inneholder elementer som spesielt kan være urovekkende for alternative kilder til informasjon. Falske nyheter finnes naturligvis, men det kan også være i de etablerte nyhetsmedienes interesse å erklære informasjon som motstrider deres eget narrativ for falske nyheter.
De aktuelle tiltakene for å luke i nyhetsmedienes fremvoksende underskog er blant annet å strupe pengestrømmen til kilder for det man oppfatter som falske nyheter og å motvirke opprettelsen av ekkokamre der ekstremistiske synspunkter har gode vekstforhold.
Er trusselbildet overdrevet? Et omskiftelig mediebilde innebærer nødvendigvis at nye trusler oppstår og enkelte gamle kan forsvinne. Det er ikke det samme som at alternative opplysninger nødvendigvis bygger på eller formidler feilinformasjon. Det er viktig å kunne se forskjellen på skadelig ekstremisme og en livskraftig opposisjon. Sistnevnte hører ikke bare hjemme i et demokrati. Den er en forutsetning for at demokratiet skal kunne fungere.
Journalister i blodtåke
Av Marit Wikøren - 25. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/journalister-i-blodtake/
Kjære journalistkollega – og alle dine lesere.
Jeg tipper du er oppdatert på nyhetsbildet allerede før du kommer på jobb fordi det er avgjørende for arbeidsdagen din. Det mangler ikke på spor som trigger vaktbikkja i deg. Det er bare så sjelden du får tid når katastrofemeldingene hagler inn, og du må hive deg rundt i jakten på en lokal vinkling.
Hvis du har vært i bransjen så lenge at du overlevde de brutale kuttene i antall redaksjonelle medarbeidere for 10-15 år siden, sitter du også på viktig erfaring. Husker du merinformasjonen du kunne formidle fordi du hadde tid til å ta på deg skoene, gå ut og snakke med folk og bruke observasjon og refleksjon som metode? Husker du følelsen av å levere et journalistisk produkt som var så gjennomarbeidet at leseren kunne gjenkjenne din unike signatur i tekstens detaljrikdom og nyanser?
Journalister i faglig spagat
Jeg var lettet da jeg beholdt jobben, til tross for at mer ble lesset over på oss som var igjen. Dette skjedde samtidig som hele yrkesgrupper, som fotografene og grafikerne, ble skjøvet mer eller mindre ut. Deler av deres yrkesekspertise ble lagt over på journalistene.
I dag forventes det at journalisten skal gjøre research, skrive, ta bilder, filme, redigere, lage grafikk, jobbe med datasett, være oppdatert og «på» alle kreative nyvinninger, og samtidig fylle rollen som allrounderen med kompetanse på alt fra økonomi, sport, politikk, jus, kultur, religion, livssyn, næringsliv til offentlig forvaltning.
Den spagaten står journalisten i, samtidig som det sjongleres i en kontinuerlig strøm av katastrofer som dikterer redaksjonens prioriteringer.
Var det så lurt?
Under et slikt umenneskelig press er det lett å forstå at journalistene må ta noen valg. Kanskje ble noen tatt uten at man tenkte godt nok over konsekvensene.
Var det for eksempel så lurt at journalister overlot viktige deler av research- og kildekritikkarbeidet, som tross alt er journalistens viktigste oppgave, til faktasjekkere?
Jeg legger ikke skjul på at jeg falt for fristelsen selv. I ettertid har jeg tenkt mye på ansvaret som følger med blind tillit til andres research og kildekritikk – eller mangelen på den. Det er ingen god følelse å ha bidratt til feilinformasjon forkledd som fakta.
Papegøye-journalistikk
Den samme utfordringen ser jeg i mediehusenes utvekslingsavtaler. Konsernets mediehus kan publisere hverandres saker uten at det blir foretatt selvstendig kildekritikk før det trykkes på publiseringsknappen. Ideelt sett skulle de konkurrerende mediehusene ha fulgt opp med egen journalistikk, med supplerende perspektiv og nyanser som ville bidratt til et mer helhetlig bilde av komplekse saksfelt.
Når mediehusene i tillegg publiserer nyhetsmeldinger fra for eksempel NTB og Reuters, så er det med utgangspunkt i blind tillit og fravær av egen kildekritikk.
Kjære kollega: Ser du farepotensialet ved at mediehusene papegøyer hverandre?
Hvor ble det av aktivistene?
«Vi er journalister, ikke aktivister!»
Hvordan passer egentlig den frasen med Vær Varsom-plakaten hvor vi har definert vår egen vaktbikkjerolle? «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Min mening er at vaktbikkjerollen er subjektiv. Aktivisten trer frem i det journalisten identifiserer overgrep og forsømmelser mot enkeltindivid og grupper i samfunnet. Der oppstår kraften som driver journalisten videre i jakten på dokumentasjonen som viser hvordan det kunne skje, og hvorfor.
En virkelig god journalist er en aktivist som følger magefølelsen når «noe ikke stemmer». Journalister leter jo ikke i blinde. Her kommer den enkeltes evne til å betrakte fra fugleperspektiv, inn. Det systematiske arbeidet tar form gjennom utarbeidelse av en arbeidshypotese, noe som i realiteten er en konspirasjonsteori. Denne er nødvendig for at journalisten skal kunne systematisere arbeidet på en fornuftig måte. Oppgaven videre blir å finne ut om konspirasjonsteorien er usann, delvis sann eller sann.
(Hvis man i det hele tatt får tid, da.)
Ord og bilder er mektige våpen
Ettersom konspirasjonsteori er et viktig journalistisk verktøy, er det også et paradoks at det samme begrepet brukes som et selvstendig argument for å diskreditere andre. Særlig når argumentet ene og alene er et produkt av andres research og kildekritikk.
Vær Varsom-plakaten minner oss om: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»
Når journalister overlater sin egen jobb og ansvar til ulike «sannhetsministerium», er den åpenbare risikoen at man kan blir brukt som et middel for andres mål om å diskreditere borgerjournalister som har sett seg nødt til å gjøre det massemediene ikke kan eller vil vise.
Den faren øker når katastrofene tikker inn på løpende bånd, den ene blodtåka avløser den andre, og aktivistene blir redusert til referenter som konkurrerer om ekspertenes sitater.
Var det drømmen din da du bestemte deg for å bli journalist?
Mona Wikøren
Journalist og redaktør for Winkelnews.substack.com
Marit Wikøren skriver om seg og sitt arbeid:
Jeg er en fri og uavhengig journalist/redaktør for egen nettavis. Jeg slåss mot sensur og for fri informasjonsformidling, pressefrihet og absolutt ytringsfrihet. Min overbevisning er at det finnes sannhet i alle perspektiv.
De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å gi en frivillig donasjon.