Nyhetsbrev steigan.no 25.02.2023
Se samtalen med Julia Schreiner Benito om sensur
Fosen: det kan se ut som staten vil ikke flytte vindturbinene, men samene!
Kinas forslag til løsning på krisa i Ukraina
Endringene i WHOs statutter vil innføre et internasjonalt diktatur
Chris Hedges på Rage Against the War Machine
Amerikansk hegemoni og dets farer
Hvem vinner og taper den økonomiske krigen om Ukraina?
Se samtalen med Julia Schreiner Benito om sensur
Av red. PSt - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/se-samtalen-med-julia-schreiner-benito-om-sensur/
Lørdag 25. februar klokka 19.00 på Steigan Live.
Sannhetens øyeblikk i NATO?
Av Thomas Röper - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/sannhetens-oyeblikk-i-nato/
Sprengningen av Nord Stream kan bli et sannhetens øyeblikk i NATO.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel
Det russiske fjernsynet har i en kommentar slått fast at sprengningen av Nord Stream fort kan bli sannhetens øyeblikk for NATO. Det er nok en riktig vurdering, for om sannheten om USAs sprengning av rørledningene, og også grunnene til at det skjedde, skulle bli allment kjent, vil offentligheten i mange europeiske NATO-stater stille seg spørsmålet om hva som egentlig er poenget med å ha en «forsvarsallianse» når en av «alliansepartnerne» utfører krigshandlinger mot en av de andre «alliansepartnerne».
Jeg tviler riktignok på at det vil skje, da den USA-støttede mediemakten ikke omtaler de faktaene som allerede er kjent og nok også kommer til å fortie nye fakta, og gjør alt den kan for å diskreditere dem som rapporterer om disse kjensgjerningene. Men jeg har likevel oversatt kommentaren til programlederen i Nyhetsrevyen, som det russiske fjernsynet sender hver søndag.
Oversettelse:
C4-sprengstoff, spesielle sonarer, det norske antiubåtskipet i Altaklassen og et dekompresjonskammer for dykkere, som CIA tok om bord. En svært kompleks operasjon. Jeg har selv drevet en del med dyphavsdykking, og vet meget godt hva dekompresjonskammeret blir brukt til. Det er for å komme raskere bort fra åstedet.
Det maksimale dypet som de amerikanske dykkerne jobbet på, er jo 91 meter. Det betyr at de blir utsatt for et trykk på opptil ni atmosfærer. Ved et slikt trykk må man puste inn en gassblanding med surstoff, som løser seg i blodet. Hvis man stiger raskt opp fra et slikt dyp, begynner blodet å koke. Når man går direkte inn i dekompresjonskammeret, utjevner trykket seg umiddelbart, og de gassene som har løst seg i blodet, slipper langsomt ut. Ellers ville man under oppstigningen ha måttet legge inn flere dekompresjonpauser. Det tar lang tid. Men de var nødt til å komme seg raskt unna.
Naturligvis må hele denne historien igjen sjekkes grundig. Hvorfor skulle man tro Hersh på hans ord? Selv om han er 85 år gammel, er Seymour Hersh intellektuelt sett absolutt på høyden. Han er en profesjonell undersøkende journalist, kanskje den beste i sin sjanger i USA. Hans sensasjonelle avsløringer av amerikanske forbrytelser i Vietnam og i Irak ble alltid møtt med skepsis og avvisning.
Man har bebreidet ham for å bruke anonyme kilder og å ikke offentliggjøre dem. Men, unnskyld meg, ville en kilde på høyt nivå og med verdifull informasjon ha kunnet stole på Hersh om han noen gang hadde avslørt sine kilder? Da hadde Hersh måttet skifte yrke. Men slik som situasjonen er, har han i et halvt århundre og helt fram til i dag hatt det privilegiet det er å kunne trenge inn i det som skulle være hemmelig. Og hittil har resultatene av hans undersøkelser alltid før eller senere blitt akseptert av samfunnet. Men hvorfor skulle man bare tro på det? Det er ikke godt nok. Sjekk det! Når alt kommer til alt, handler det jo om USAs anseelse. Det handler også om troskapen til allianserelasjonene innen NATO og til og med om denne blokkens eksistensberettigelse.
Det ville ikke være vanskelig å få verifisert Hershs påstander. La Biden forklare seg for kongressen, og la han sverge på Bibelen. Innkall de antatte gjerningsmennene og spør dem ut under ed om alle detaljene. Begynn med Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Var det ikke han som koordinerte den kriminelle operasjonen? Hvorfor har det ennå ikke skjedd? Uansett har det allerede vært veldig skadelig for USAs image å nekte for det som har skjedd. Og all denne fornektelsen er regelrett infantilisme på høyeste regjeringsnivå. De overbeviser ikke noen om noe som helst. Tvert imot, det styrker mistanken. Jo lenger uvissheten vedvarer, desto verre er det for USA.
Man kunne jo bare le av det hele, men Det hvite hus har ikke engang en egen versjon av hendelsesforløpet. Hva var det altså som skjedde utenfor øya Bornholm i Østersjøen? Amerikanerne sier at det ikke var på deres territorium, det angår oss ikke. Det får jo de landene hvor det skjedde undersøke. Vi har ikke noe med det å gjøre. Punktum.
Det formulerte det amerikanske utenriksdepartementets talsmann, Ned Price, slik:
«Disse bombeangrepene har ikke funnet sted på amerikansk jord. De har blitt utført på våre partneres territorium, og jeg overlater det til dem å uttale seg om etterforskningen av hendelsene.»
Det er litt sleipt. For i grunnen er jo bombeangrepene på gassrørledningene en krigshandling, et væpnet angrep på Tyskland. Om det er tilfellet, hvordan er det da med artikkel 5 i NATO-traktaten, som sier at et angrep på en alliansepartner er å regne som et angrep på alle alliansepartnerne? Er det ingen som har forsøkt å se saken fra denne synsvinkelen? Biden har helt sikkert ikke gjort det. Han prioriteter annerledes og har andre motiver. Seymour Hersh ser det slik:
«Man fryktet at Europa ville trekke seg ut av konflikten. Nå har Biden gjort det klart for Europa: ‘Dere er annenrangs.’ Sabotasjen vil ha skrekkelige følger for europeerne. De politiske konsekvensene vil være enorme for oss. Biden og hans folk i Det hvite hus har nektet for at det jeg har kommet fram til i mine undersøkelser, er riktig, og gjør det fortsatt mens de blir støttet av pressen. Min tidligere arbeidsgiver for eksempel, New York Times, skriver av en eller annen grunn ikke lenger om temaet, men ignorerer det på samme måte som regjeringen. Det samme gjelder Washington Post. De politiske følgene for oss vil vise seg på lang sikt, det vil til og med kunne innebære at noen land forlater NATO, for å la dem være ute i kulden er ikke så ille for Biden. Mye viktigere er det å føre en militær konflikt som han ikke kommer til å vinne. Jeg er ganske enkelt bare forbauset.»
Jeg er sikker på at en grundig undersøkelse vil avsløre Storbritannias rolle. De er eksperter på slike saker. Men også nordmennene var involvert i hendelsen. Det er ingen overraskelse. Norge er en stor sjømakt. Allerede i det nestsiste årtusenet seilte vikinger med sine dekkløse skip med kvinner, barn og byggematerialer over Atlanteren til Island og til og med til Amerika, som de døpte Vinland. De plyndret Frankrike og terroriserte Europa fra Hamburg til Lisboa. I det tjuende århundre var det det landet som hadde den største handelsflåten i verden. Når det gjelder fiske, har Norge alltid vært blant de fem ledende landene i verden. Det utviklet skipsbyggingen, og på slutten av århundret gjorde nordmennene allerede pionerarbeid idet de bygde olje- og gassplattformer for vanndybder på flere hundre meter.
Tidligere pleide vi å tro at Norge er lite, men fjordenes land har en kystlinje på 22 000 kilometer, mer enn halvparten av ekvator. Norge er ikke så glad i Europa. Det har to ganger stemt nei til EU-medlemskap i folkeavstemninger. Men landet var med under stiftelsen av NATO og er USAs nærmeste alliansepartner. Amerikanerne har pumpet hundrevis av millioner, om ikke milliarder av dollar inn i den militære og etterretningsmessige infrastrukturen i landet. Det er klart at nordmennene har vært av uvurderlig betydning for USA under operasjonen med å ødelegge Nord Stream. Det var nordmennene som fant det ideelle stedet for terrorangrepet i Nordsjøen. Det var deres antiubåtskip Alta som satte ut amerikanske dykkere og brakte dem til overflaten, og det er nordmennene som har gjort kolossale superprofitter på å presse Russland ut av det europeiske gassmarkedet. Bare i løpet av det siste året har de tredoblet sine inntekter på olje og gass sammenlignet med fjoråret.
Også nordmennene gjemmer seg nå… Vi forstår det. De er redde. Men, du vet, samme hvor mange tråder du knytter, vil enden komme. Hver uke kommer vi til å få mer og mer informasjon om århundrets forbrytelse. Det er ikke bare ofrene som finner situasjonen utrivelig, men også mange av gjerningsmennene.
Nå er, om vi kan si det slik, sannhetens time kommet i det atlantiske fellesskapet. Sannhetens time i NATO. Hvis NATO er en verdibasert allianse, som man pleier å fortelle oss, er da oppriktighet – i det minste innenfor alliansen – en verdi eller ikke? Eller blir oppriktighet nå erstattet av «diplomatisk imitasjon»? Og har alliansepartnerne rett til å stille hverandre spørsmål? Nå, rett og slett bare å spørre? Og kan de forvente et oppriktig svar? Eller er oppriktighet et konsept som for lengst har gått i glemmeboken der? Men hva er da denne alliansens vesen? Hva er dens grunnlag? Og er det overhodet noen som trenger den? Når alt kommer til alt, var det som skjedde for å være ærlig et virkelig svik. Det ordet har ganske enkelt ennå ikke blitt brukt i Tyskland, men den indre uroen vil snart melde seg. Og hva skjer da?
Jeg liker ikke å komme med spådommer, men i menneskelige relasjoner har svik alltid vært forbundet med tap. Tapet av en venn, en partner. I internasjonale relasjoner innebærer forræderi også alltid et tap. Tap av tillit, tap av en alliansepartner. Det er helt normalt. Psykologer har undersøkt fasene i sorgen over tap i menneskelivet. I internasjonale forhold gjør de seg også gjeldende. Det finnes et enkelt klassisk diagram med fem faser, men man kan også gjøre flere inndelinger i diagrammet.
Emosjonene går først ned og så opp. Fra tap til det å venne seg til tapet. Tenk deg Tyskland. Bare ett land, det viktigste landet på det europeiske kontinentet. La oss for enkelhets skyld ta Tyskland.
Det kom som et sjokk. Følelsesløshet? Sannsynligvis er det der de er nå. Neste fase er fornektelsen. Nei, det kan ikke være sant! Tyskland vil komme til å gjennomgå fasen av fornektelse.
Deretter kommer fasen med emosjonelle utbrudd. Dem kommer vi sannsynligvis til å få se. Så kommer raseriet: på USA. Deretter kommer redselen: Hvordan, hvorfor? Hvordan kunne de gjøre det mot oss? Og hva mer vil de gjøre mot oss, når vi er så forsvarsløse?
Da er det ikke til å unngå at man leter etter en utvei. Og her kan forskjellige ideer til og med lede til en fase som man kaller for desorganisering. Desorganisering av samfunnet. Det kan til og med oppstå panikk. Fortvilelse og lav selvfølelse. Så blir tyskerne overmannet av skyldfølelse: Nei det er vår egen skyld, siden vi er så enfoldige.
Det neste som kommer, er naturligvis ensomheten: Det er ingen som er glad i oss tyskere. Og hvor urettferdig er ikke det?
Det kan til og med oppstå et ønske om å isolere seg fra omgivelsene. Tyskerne vil komme til å ønske å kunne krype inn i en kokong. Naturligvis skaper depresjoner problemer når man skal vende tilbake til normaliteten. Men hva er nå egentlig normalitet?
Men da vil ideen om et nytt forhold dukke opp. Kanskje med Russland? Moskva har alltid vært fair mot Tyskland. Og om man slår seg sammen, vil det oppstå et nytt globalt maktsenter. Å, det vil bli en ny livsstil for Tyskland.
Og så tennes det et håp. Naturligvis vil man tenke igjennom de erfaringene man har gjort. Og så hjelper man andre. Naboene. Da føler man ny lykke!
Det er disse fasene som tyskerne kommer til å gjennomgå om de ikke blir forhindret fra å gjøre det. Amerika, som har mistet all indre tilbakeholdenhet, vil i overført betydning komme til å sparke Tyskland i hjel. Vi får se hvem som er i stand til hva i den nye situasjonen. Det er fortsatt spennende. Og nå er sannhetens time kommet.
Slutt på oversettelsen
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Fosen: det kan se ut som staten vil ikke flytte vindturbinene, men samene!
Av Romy Rohmann - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/fosen-det-kan-se-ut-som-staten-vil-ikke-flytte-vindturbinene-men-samene/
Torsdag 23. februar var det 500 dager siden Høyesterettsdommen falt om vindkraftanlegget på Fosen. Dommen slo fast at vindkraftanlegget på Fosen er ulovlig og at utbygginga er i strid med menneskerettighetene fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.
Av Romy Rohmann.
Samiske aktivister fra NSR-Nuorat og Natur og Ungdom demonstrerer i Olje- og energidepartementer mot at vindturbinene ikke er revet og at landet ikke er tilbakeført til reindriften.
Aksjonen pågår fortsatt den 24. februar. Her er en video.
Det har vært stort hemmelighold rundt utredningen i etterkant av Fosen dommen. Sametinget har krevd at driften av vindkraftverkene stanses mens saken utredes, uten å bli hørt. Statsråd Aasland vil foreløpig ikke ta stilling til om vindmøllene bør rives eller hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres.
Det er nå over 500 dager siden Høyesterett fattet sin dom. Til Nationen sier Statsråden at det er mange ulike forhold som skal vurderes og at det er vanskelig å si når det kan fattes et forvaltningsvedtak, men han håpe at det kan skje i løpet av våren eller sommeren.
https://www.nationen.no/politikk/energiministeren-om-fosen-vi-har-ikke-konkludert/
Det har foregått samtaler mellom staten og de «berørte parter» og Nationen skriver den 22. februar:
Men ikke engang referatene fra disse samtalene kan partene enes om, og ingen protokoller er så langt undertegnet. Frontene er steile, og fra samisk side er frustrasjonen stor over det de mener er en omkamp om høyesterettsdommen.
Så langt har konsultasjonene vært som å stange hodet i veggen, sier advokat Jon A. Lange representerer Nord-Fosen siida, til Nationen.
Siida er en særegen organisasjonsform for reindriftssamene.
Departementet har tydeligvis bestemt seg for en full omkamp om høyesterettsdommen. Det er skremmende hvordan regjeringen på denne måten utfordrer maktfordelingsprinsippet, fortsetter han.
Noe som har kommet fram og som overrasker er ifølge Nationen:
Staten vil også utrede nye beiteområdet, og når dette ikke eksisterer på Fosen-halvøya, vil de i stedet lete andre steder. Dette har blitt oppfattet som et forsøk på å flytte samene, til tross for at de vant fram i landets øverste domstol.
OED har også sagt at de vil se på beitemuligheter andre steder, for på Fosen finnes det ikke mer beite. Det vil i praksis si at reindriften må flytte, sier advokat Brønner.
På spørsmål om OEDs planer om å utrede flytting, viser sametingspresident Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund, NSR) til Norges internasjonale forpliktelser.
Hun viser til urfolkserklæringen som slår fast at «urfolk skal ikke flyttes med makt fra eget landområde eller territorium» og at det eventuelt må avtales «en rettferdig og rimelig erstatning, om mulig med adgang til å vende tilbake.»
Hun konstaterer også at OED blant annet ikke vil utrede virkningen av at vindkraftverket tas helt eller delvis ned, og at de legger til grunn et premiss om at nytt vedtak skal sikre driften av vindkraftanleggene.
Det mener hun departementet ikke har grunnlag for.
Jeg kan ikke se for meg at det er mulig å gjennomføre noen form for troverdige utredninger uten at reindrifta selv slutter seg til disse og bidrar med sin avgjørende innsikt i hvordan drifta foregår, sier sametingspresidenten som heller ikke tror noen utredningsmiljø med faglig troverdighet vil delta, uten at reindrifta aktivt bidrar.
Hva kommer det av at Departementet krever en så omfattende ny utredning, ønsker de en ny rettssak?
Siidaen har spurt departementet i 16 måneder hva de mener er feil i dommen, og som derfor krever nye utredninger. Det klarer ikke departementet å svare på. Likevel legger de opp til en totalt ny utredning i saken.
Planen ser ut til å være å finne en forsker som kan komme fram til at OED hadde rett i 2013 da de ga konsesjon, og at Høyesterett tok feil, sier advokat Jon A. Lange.
Det er spesielt at OED har som uttalt utgangspunkt å finne en løsning som gjør at vindmøllene skal stå. Dette er et veldig uheldig og fastlåst utgangspunkt for en omgjøringsprosess, mener han.
https://www.nationen.no/nyhet/staten-vil-flytte-fosen-samene-ikke-vindmollene/
Vi har skrevet om Fosen dommen her på Steigan.no tidligere og hvordan norske myndigheter somler med å sette krav til utbygger slik at dommen får noen konsekvens.
Nå er det gått over et år siden Fosen-dommen og fortsatt har ingenting skjedd. I dom av 11. oktober 2021 kom Høyesterett i storkammer til at Norge hadde krenket landets folkerettslige forpliktelser overfor samene. Krenkelsen besto i at NVE og Olje- og energi-departementet hadde gitt konsesjon til bygging av vindkraftverkene Roan og Storheia på beitene til to reindriftssiidaer på Fosen i Trøndelag. Byggingen av de to kraftverkene, som til sammen er Norges største, ble funnet å være i strid med siidaenes rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27.
Denne avgjørelsen, kjent som Fosen-dommen (HR-2021-1975-S), ble avsagt under det som skulle være en overprøving av et ekspropriasjonsskjønn, men som ble til noe mer prinsipielt, idet de to reindriftssiidaene bestred lovligheten av ekspropriasjonsinngrepet.
https://steigan.no/2022/11/fosen-vind-krenker-enstemmig-dom-i-hoyesterett/
Det er ganske spesielt at Norge som i alle andre sammenhenger er raskt ute og påpeker og kritiserer andre nasjoners menneskerettsbrudd, tillater at Fosen vind fortsatt har drift og får store inntekter basert på en ugyldig konsesjon som bryter med samenes menneskerettigheter.
Kinas forslag til løsning på krisa i Ukraina
Av red. PSt - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/kinas-forslag-til-losning-pa-krisa-i-ukraina/
Både land og suverene territorier må respekteres.
Den er lagt ut på Kinas utenriksdepartements offisielle side.
Punkt 4 summerer hovedinnholdet:
1. Respektere alle lands suverenitet. Universelt anerkjent internasjonal lov, inkludert formålene og prinsippene i FNs pakt, må overholdes strengt. Alle lands suverenitet, uavhengighet og territorielle integritet må opprettholdes effektivt. Alle land, store som små, sterke eller svake, rike eller fattige, er likeverdige medlemmer av det internasjonale samfunnet. Alle parter bør i fellesskap opprettholde de grunnleggende normene som styrer internasjonale relasjoner og forsvare internasjonal rettferdighet og rettferdighet. Lik og enhetlig anvendelse av folkeretten bør fremmes, mens dobbeltmoral må avvises.
2. Å forlate den kalde krigens mentalitet. Sikkerheten til et land bør ikke forfølges på bekostning av andre. Sikkerheten i en region bør ikke oppnås ved å styrke eller utvide militære blokker. De legitime sikkerhetsinteressene og bekymringene til alle land må tas på alvor og behandles på riktig måte. Alle parter bør, etter visjonen om felles, omfattende, samarbeidende og bærekraftig sikkerhet og med tanke på den langsiktige freden og stabiliteten i verden, bidra til å skape en balansert, effektiv og bærekraftig europeisk sikkerhetsarkitektur. Alle parter bør motsette seg jakten på egen sikkerhet på bekostning av andres sikkerhet, forhindre blokk-konfrontasjon og arbeide sammen for fred og stabilitet på det eurasiske kontinentet.
3. Opphør av fiendtligheter. Alle parter må holde seg rasjonelle og utvise tilbakeholdenhet, unngå å blåse opp ilden og forverre spenninger, og forhindre at krisen forverres ytterligere eller til og med kommer ut av kontroll. Alle parter bør støtte Russland og Ukraina i å jobbe i samme retning og gjenoppta direkte dialog så raskt som mulig, for gradvis å deeskalere situasjonen og til slutt oppnå en omfattende våpenhvile.
4. Gjenoppta fredssamtalene. Dialog og forhandlinger er den eneste levedyktige løsningen på Ukraina-krisen. Alle anstrengelser som bidrar til en fredelig løsning av krisen må oppmuntres og støttes. Det internasjonale samfunnet bør forbli forpliktet til den rette tilnærmingen for å fremme samtaler for fred, hjelpe partene i konflikten med å åpne døren til et politisk oppgjør så snart som mulig, og skape betingelser og plattformer for gjenopptakelse av forhandlinger. Kina vil fortsette å spille en konstruktiv rolle i denne forbindelse.
5. Løse den humanitære krisen. Alle tiltak som bidrar til å lette den humanitære krisen må oppmuntres og støttes. Humanitære operasjoner bør følge prinsippene om nøytralitet og upartiskhet, og humanitære spørsmål bør ikke politiseres. Sivilbefolkningens sikkerhet må beskyttes effektivt, og det bør settes opp humanitære korridorer for evakuering av sivile fra konfliktsoner. FN bør støttes i å spille en koordinerende rolle i å kanalisere humanitær bistand til konfliktsoner.
6. Beskytte sivile og krigsfanger (POWs). Partene i konflikten bør strengt overholde internasjonal humanitær lov, unngå å angripe sivile eller sivile anlegg, beskytte kvinner, barn og andre ofre for konflikten, og respektere de grunnleggende rettighetene til krigsfanger. Kina støtter utvekslingen av krigsfanger mellom Russland og Ukraina, og oppfordrer alle parter til å skape gunstigere forhold for dette formålet.
7. Holde atomkraftverk trygge. Kina motsetter seg væpnede angrep mot atomkraftverk eller andre fredelige atomanlegg, og oppfordrer alle parter til å overholde internasjonal lov inkludert sikkerhetskonvensjonen (CNS) og resolutt unngå menneskeskapte atomulykker. Kina støtter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i å spille en konstruktiv rolle i å fremme sikkerheten og sikkerheten til fredelige atomanlegg.
8. Redusere strategisk risiko. Atomvåpen må ikke brukes og atomkriger må ikke utkjempes. Trusselen eller bruken av atomvåpen bør motarbeides. Atomspredning må forhindres og atomkrise unngås. Kina motsetter seg forskning, utvikling og bruk av kjemiske og biologiske våpen av ethvert land under noen omstendigheter.
9. Tilrettelegging for korneksport. Alle parter må implementere Black Sea Grain Initiative signert av Russland, Tyrkia, Ukraina og FN fullt ut og effektivt på en balansert måte, og støtte FN i å spille en viktig rolle i denne forbindelse. Samarbeidsinitiativet om global matsikkerhet foreslått av Kina gir en gjennomførbar løsning på den globale matkrisen.
10. Stoppe ensidige sanksjoner. ensidige sanksjoner og maksimalt press kan ikke løse problemet; de skaper bare nye problemer. Kina motsetter seg ensidige sanksjoner som ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Relevante land bør slutte å misbruke unilaterale sanksjoner og «langarmsjurisdiksjon» mot andre land, for å gjøre sin del i å deskalere Ukraina-krisen og skape betingelser for utviklingsland til å vokse sine økonomier og bedre livene til folket sitt.
11. Holde industri- og forsyningskjeder stabile. Alle parter bør oppriktig opprettholde det eksisterende verdensøkonomiske systemet og motsette seg å bruke verdensøkonomien som et verktøy eller våpen for politiske formål. Felles innsats er nødvendig for å dempe smitteeffekten av krisen og forhindre at den forstyrrer internasjonalt samarbeid innen energi, finans, mathandel og transport og undergraver den globale økonomiske oppgangen
12. Fremme gjenoppbygging etter konflikt. Det internasjonale samfunnet må iverksette tiltak for å støtte gjenoppbygging etter konflikt i konfliktsoner. Kina er klar til å yte bistand og spille en konstruktiv rolle i denne bestrebelsen.
Oversatt av Malvind Børresen.
Noen foreløpige reaksjoner på Kinas fredsplan:
What is China’s peace proposal on how to end Ukraine war?
Ukraine sees some merit in Chinese peace plan
U.S. dismisses China’s Ukraine peace proposal
Endringene i WHOs statutter vil innføre et internasjonalt diktatur
Av red. PSt - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/endringene-i-whos-statutter-vil-innfore-et-internasjonalt-diktatur/
Endringene i WHOs statutter må stoppes.
WHO er i ferd med å oppnå en internasjonal avtale som vil oppløse nasjonal suverenitet og erstatte den med et globalt medisinsk og finansielt diktatur, som vil ta bort medlemslandenes nasjonale uavhengighet, individuelle statlige myndighet og folkets umistelige rett til privatliv angående helsespørsmål og friheten til å reise.
International Health Regulations Review Committee (IHRRC) i Verdens helseorganisasjon (WHO) har møttes i hemmelighet for å ferdigstille det som nå er et 46 siders dokument som inkluderer foreslåtte endringer i International Health Regulations (IHR).
Overnasjonalt internasjonalt diktatur
De foreslåtte endringene vil:
1. Endre den generelle karakteren til Verdens helseorganisasjon fra en rådgivende organisasjon som bare gir anbefalinger til et styrende organ hvis proklamasjoner vil være juridisk bindende. (Artikkel 1)
2. Utvide omfanget av det internasjonale helseforskriften kraftig til å inkludere scenarier som bare har et «potensial til å påvirke folkehelsen». (Artikkel 2)
3. Søke å fjerne «respekten for menneskers verdighet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter». (Artikkel 3)
4. Gi generaldirektøren for WHO kontroll over produksjonsmidlene gjennom en «tildelingsplan for helseprodukter» for å kreve at utviklede stater skal levere pandemiske reaksjonsprodukter som anvist. (Artikkel 13A)
5. Gi WHO myndighet til å kreve medisinske undersøkelser, bevis på profylakse, bevis på vaksine og å implementere kontaktsporing, karantene og BEHANDLING. (Artikkel 18)
6. Instituere et system med globale helsesertifikater i digitalt eller papirformat, inkludert testsertifikater, vaksinebevis, profylaksesertifikater, gjenopprettingssertifikater, passasjerlokaliseringsskjemaer og en reisendes helseerklæring. (Artikkel 18, 23, 24, 27, 28, 31, 35, 36 og 44 og vedlegg 6, 7 og 8)
7. Omdirigere uspesifiserte antall milliarder av dollar til Pharmaceutical Hospital Emergency Industrial Complex uten ansvar. (Artikkel 44A)
8. Tillate utlevering av personlige helseopplysninger. (Artikkel 45)
9. Betraktelig utvide Verdens helseorganisasjons myndighet til å sensurere det de anser som feilinformasjon og desinformasjon. (Vedlegg 1, side 36)
10. Skap en forpliktelse til å bygge, skaffe og vedlikeholde IHR-infrastruktur ved «inngangspunkter» (points of entry). (Vedlegg 10)
*****
De internasjonale helseforskriftene er eksisterende, juridisk bindende internasjonal lov.
Hvis de foreslåtte endringene blir presentert for den 76. verdenshelseforsamlingen (søndag 21. mai 2023 til tirsdag 30. mai 2023) kan de vedtas med et enkelt flertall av de 194 medlemslandene og vil bli juridisk bindende for alle.
I henhold til de allerede vedtatte reglene til IHR, hvis de foreslåtte endringene blir vedtatt, trenger ikke medlemsnasjonene å iverksette ytterligere tiltak. Hvis de blir vedtatt, vil de foreslåtte endringene være juridisk bindende for alle medlemsland, uavhengig av om delegatene fra fra det enkelte land stemmer for eller mot å vedta dem.
WHOs dokumenter finnes her:
https://apps.who.int/gb/wgihr/pdf_files/wgihr1/WGIHR_Compilation-en.pdf
https://apps.who.int/gb/wgihr/pdf_files/wgihr1/WGIHR_Submissions-en.pdf
https://www.who.int/teams/ihr/ihr-review-committees/review-committee-regarding-amendments-to-the-international-health-regulations-(2005)
https://apps.who.int/gb/wgihr/index.html
https://www.who.int/publications/i/item/9789241580496
Chris Hedges på Rage Against the War Machine
Av Chris Hedges - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/chris-hedges-pa-rage-against-the-war-machine/
Den 19. februar 2023 talte Chris Hedges ved Lincoln-minnesmerket i Washington, DC på et todelt anti-krigsmøte kalt «Rage Against the War Machine». Hedges fikk selskap av fremtredende antikrigsskikkelser på den politiske venstre- og høyresiden. Møtet demonstrerte det stadig voksende skismaet som har kommet til å prege moderne Americana. Nedenfor er teksten til talen hans i sin helhet. – Red.
Av Chris Hedges.
Avgudsdyrkelse er den primære synden som alle andre synder stammer fra. Idoler frister oss til å bli Gud. De krever at andre ofres i den gale jakten på rikdom, berømmelse eller makt. Men idolet ender alltid med å kreve selvoppofrelse, og lar oss gå til grunne på de blodgjennomvåte altrene vi reiste for andre.
For imperier blir ikke myrdet, de begår selvmord ved føttene til de avgudene som åpner opp for dem.
Vi er her i dag for å fordømme de ikke-valgte, uansvarlige yppersteprestene i Imperiet som tråkker på likene til millioner av ofre og raner billioner av vår nasjonale rikdom og pøser dem inn i buken til vår egen versjon av det kanaaneiske idolet, Moloch.
Den politiske klassen, media, underholdningsindustrien, finansmennene og til og med religiøse institusjoner higer som ulver etter blodet til muslimer eller russere eller kinesere, eller hvem enn idolet har demonisert som uverdige til å leve. Det var ingen rasjonelle mål i krigene i Irak, Afghanistan, Syria, Libya og Somalia. Det er ingen i Ukraina. Permanent krig og industriell slakting er sin egen begrunnelse. Lockheed Martin, Raytheon, General Dynamics, Boeing og Northrop Grumman tjener milliarder av dollar i overskudd. De enorme utgiftene som kreves av Pentagon er hellige. Kabalen av krigshissende forståsegpåere, diplomater og teknokrater, som selvtilfreds unnviker ansvaret for serien av militære katastrofer de orkestrerer, er mestre i forkledningskunst, og skifter behendig med det politiske tidevannet, Julien Benda kalte disse maktens hoffmennen «de selvkonstuerte barbarene til intelligentsiaen».
Disse krigens halliker ser ikke likene til ofrene sine. Jeg så dem. Jeg så også barnelikene. Hver livløs kropp jeg sto overfor som reporter i Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Palestina, Irak, Sudan, Yemen, Bosnia eller Kosovo, måned etter måned, år etter år, avslørte deres moralske konkurs, intellektuelle uærlighet, syke blodtørst og vrangforestillinger. fantasier. De er marionetter fra Pentagon, en stat i staten, og våpenprodusentene som overdådig finansierer tenketankene deres: Project for the New American Century , Foreign Policy Initiative, American Enterprise Institute , Center for a New American Security , Institute for the Study of War , Atlantic Council og Brookings Institute. Som en mutant stamme av antibiotikaresistente bakterier, kan de ikke overvinnes. Det spiller ingen rolle hvor feil de tar, hvor absurde deres teorier om global dominans er, hvor mange ganger de lyver eller nedverdiger andre kulturer og samfunn som usiviliserte eller hvor mange de dømmer til døden. De er ubevegelige rekvisitter, parasitter kastet opp i alle imperiers døende dager, klare til å selge oss den neste dydige krigen mot den de har bestemt seg for er den nye Hitler. Kartet endres. Spillet er det samme.
Ha medynk med våre profeter, de som vandrer i det øde landskapet og roper i mørket. Ha medynk med Julian Assange, som gjennomgår en henrettelse i sakte film i et høysikkerhetsfengsel i London. Han begikk Imperiets dødssynd. Han avslørte dets forbrytelser, dets dødsmaskineri, dets moralske fordervelse.
Et samfunn som forbyr evnen til å tale sannhet, slukker evnen til å leve i rettferdighet.
Noen her i dag vil kanskje tenke på seg selv som radikale, kanskje til og med revolusjonære. Men det vi krever på det politiske spekteret er faktisk konservativt: gjenoppretting av rettsstaten. Det er enkelt og grunnleggende. Det bør ikke, i en fungerende republikk, være kontroversielt. Men å leve i sannhet i et despotisk system, et som den politiske filosofen Sheldon Wolin kalte «omvendt totalitarisme», er subversivt.
Imperialismens arkitekter, krigens mestere, de korporasjonskontrollerte lovgivende, rettslige og utøvende grenene av regjeringen og deres selvforherligende talerør i media og akademia, er illegitime. Si denne enkle sannheten og du blir forvist, som mange av oss har vært, til ytterkanten. Bevis denne sannheten, slik Julian gjorde, og du blir korsfestet.
«Røde Rosa nå har forsvunnet også…» skrev Bertolt Brecht om den myrdede sosialisten Rosa Luxemburg . «Hun fortalte de fattige hva livet handler om, og derfor har de rike utradert.»
Vi har gjennomgått et kupp fra oligarkene, der de fattige og arbeidende menn og kvinner, hvorav halvparten mangler 400 dollar for å dekke en nødutgift, er redusert til kronisk ustabilitet. Arbeidsløshet og matusikkerhet er bygd inn i systemet. Våre lokalsamfunn og byer ligger øde. Krig, finansspekulasjoner, konstant overvåking og militarisert politi som fungerer som interne okkupasjonshærer er statens eneste reelle bekymringer. Selv habeas corpus (beskyttelse mot mot vilkårlig fengsling, o.a.) eksisterer ikke lenger. Vi, som borgere, er varer for bedriftens maktsystemer, brukt og forkastet. Og de endeløse krigene vi kjemper i utlandet har skapt krigene vi kjemper hjemme, slik studentene jeg underviser i fengselssystemet i New Jersey er svært klar over. Alle imperier dør ved å sette fyr på seg sjøl. Det tyranniet det athenske riket påtvang andre, bemerket Thukydides i sin historie om den peloponnesiske krigen, kommer tilbake til det selv.
Å kjempe tilbake, å strekke ut hånden og hjelpe de svake, de undertrykte og de lidende, å redde planeten fra økologisk katastrofe, å fordømme de nasjonale og internasjonale forbrytelsene til den herskende klassen, å kreve rettferdighet, å leve i sannhet, å knuse det de falske gudebildene, er å bære Kains merke.
De som har makten må føle vår vrede, som betyr konstante handlinger i form av ikke-voldelig sivil ulydighet, sosial og politisk forstyrrelse. Organisert kraft nedenfra er den eneste kraften som kan redde oss. Politikk er et kamp om frykt. Det er vår plikt å gjøre makthaverne veldig, veldig redde.
Det regjerende oligarkiet har oss knuget inn i sitt dødsgrep. Det kan ikke reformeres. Det tilslører og forfalsker sannheten. Den er på en manisk søken etter å øke sin uanstendige rikdom og ukontrollerte makt. Den tvinger oss til å knele foran dens falske guder. Og så, for å sitere Hjertedronningen, metaforisk, selvfølgelig, sier jeg: «Av med hodet!»
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i femten år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisa. Han har tidligere jobbet i utlandet for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet The Chris Hedges Report.
Chris Hedges: Rage Against The War Machine Speech
Amerikansk hegemoni og dets farer
Av skribent - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/amerikansk-hegemoni-og-dens-farer/
USA og Vesten har håpet på at de skulle kunne slå en kile mellom Kina og Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Kina prøver å spille en meklerrolle og har også kommet med et fredsforslag for å få slutt på krigen. Men samtidig er ledelsen i Kina fullstendig klar over at USA ønsker å knekke både Russland og Kina. Utenriksdepartementet i Beijing har formulert en grunnleggende kritikk av USAs hegemoni og krigspolitikk som vi gjengir her i sin helhet. Det er sjelden vi gjengir uttalelser fra utenriksdepartementer, men i dette tilfellet gjør vi et unntak fordi den analysen de gjør er av betydelig interesse. Det er en knusende kritikk av USAs hegemoni og landets aggressive utenrikspolitikk. – Red.
Av Kinas utenriksdepartement, 20. februar – 2023
Introduksjon
Siden USA ble verdens mektigste land etter de to verdenskrigene og den kalde krigen, har landet blitt mer dristig i å blande seg inn i andre lands indre anliggender, forfølge, opprettholde og misbruke hegemoni, fremme undergraving og infiltrasjon og med vilje starte kriger og føre skade på det internasjonale samfunnet.
USA har utviklet en hegemonisk dreiebok for å iscenesette «fargerevolusjoner», anstifte regionale tvister, og til og med starte kriger under dekke av å fremme demokrati, frihet og menneskerettigheter. Ved å holde seg til mentaliteten fra den kalde krigen, har USA økt blokkpolitikken og skapt konflikt og konfrontasjon. Landet har dratt begrepet nasjonal sikkerhet for langt, misbrukt eksportkontroll og tvunget ensidige sanksjoner på andre. Det har en selektiv tilnærming til internasjonal lov og regelverk ved å bruke eller forkaste dem slik det passer, og har forsøkt å pålegge andre regler som tjener dets egne interesser under dekke av å opprettholde en «regelbasert internasjonal orden».
Denne rapporten, ved å presentere relevante fakta, søker å avsløre USAs misbruk av hegemoni på politiske, militære, økonomiske, finansielle, teknologiske og kulturelle felt, og å rette større internasjonal oppmerksomhet til farene ved USAs praksis for verdensfred, stabilitet og alle folks ve og vel.
I. Politisk hegemoni — Bruk av makt
USA har lenge forsøkt å forme andre land og verdensorden med sine egne verdier og politiske system under dekke av å fremme demokrati og menneskerettigheter.
◆ Eksempler på USAs innblanding i andre lands indre anliggender er mange. Under dekke av å ‘fremme demokrati’ praktiserte USA en ny versjon av Monroe-doktrinen i Latin-Amerika, startet ‘fargerevolusjoner’ i Eurasia og orkestrerte den ‘arabiske våren’ i Vest-Asia og Nord-Afrika, noe som førte til kaos og katastrofe i mange land.
I 1823 kunngjorde USA Monroe-doktrinen. Mens den hevdet et «Amerika for amerikanerne», var det det virkelig ønsket et «Amerika for USA».
Siden den gang har påfølgende amerikanske regjeringers politikk overfor Latin-Amerika og den karibiske regionen vært gjennomsyret av politisk innblanding, militær intervensjon og undergraving av regimer. Fra dens 61 år lange fiendtlighet mot og blokaden av Cuba til dens styrting av Allende-regjeringen i Chile, har USAs politikk i denne regionen vært bygget maksimen at de som underkaster seg vil blomstre; de som gjør motstand forvitre.
Året 2003 markerte begynnelsen på en rekke ‘fargerevolusjoner’: ‘Roserevolusjonen’ i Georgia, ‘oransjerevolusjonen’ i Ukraina og ‘tulipanrevolusjonen’ i Kirgisistan. Det amerikanske utenriksdepartementet innrømmet åpent å spille en «sentral rolle» i disse «regimeendringene». USA blandet seg også inn i Filippinens indre anliggender og kastet ut president Ferdinand Marcos sr. i 1986 og president Joseph Estrada i 2001 gjennom de såkalte «People Power Revolutions».
I januar 2023 ga den tidligere amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo ut sin nye bok Never Give an Inch: Fighting for the America I Love. I den avslørte han at USA hadde planlagt å gripe inn i Venezuela. Planen var å tvinge Maduro-regjeringen å komme til enighet med opposisjonen, frata Venezuela muligheten til å selge olje og gull for valuta, utøve høyt press på økonomien og påvirke presidentvalget i 2018.
◆ USA har dobbeltmoral for internasjonale regler. Ved å sette sin egeninteresse først, har USA gått bort fra internasjonale traktater og organisasjoner, og satt sin nasjonale lov over internasjonal lov. I april 2017 kunngjorde Trump-administrasjonen at den ville kutte all amerikansk finansiering til FNs befolkningsfond (UNFPA) med den unnskyldning at organisasjonen «støtter, eller deltar i ledelsen av et program for tvangsabort eller ufrivillig sterilisering». USA meldte seg ut av UNESCO to ganger i 1984 og 2017. I 2017 ble det kunngjort utmelding av Parisavtalen om klimaendringer. I 2018 kunngjorde det sin uttreden fra FNs menneskerettighetsråd med henvisning til organisasjonens ‘skjevhet’ mot Israel og unnlatelse av å beskytte menneskerettighetene effektivt. I 2019 kunngjorde USA sin tilbaketrekning fra INF-avtalen for å kunne utvikle avanserte våpen uhindret. I 2020 kunngjorde landet at det trakk seg fra Treaty on Open Skies.
USA har også vært en snublestein for biologisk våpenkontroll ved å motsette seg forhandlinger om en verifikasjonsprotokoll for den biologiske våpenkonvensjonen (BWC) og hindre internasjonal verifisering av lands aktiviteter knyttet til biologiske våpen. Som det eneste landet i besittelse av et kjemisk våpenlager, har USA gjentatte ganger forsinket ødeleggelsen av kjemiske våpen og vært motvillig til å oppfylle sine forpliktelser. Det har blitt det største hinderet for å realisere «en verden fri for kjemiske våpen».
◆ USA slår sammen små blokker gjennom sitt alliansesystem. Den har tvunget en ‘Indo-Stillehavsstrategi’ til Asia-Stillehavsregionen, opprettet eksklusive klubber som Five Eyes, Quad og AUKUS, og tvunget regionale land til å ta parti. Slik praksis er i hovedsak ment å skape splittelse i regionen, fremkalle konfrontasjon og undergrave fred.
◆ USA avgir vilkårlig dom over demokrati i andre land og dikter opp falske fortellinger om ‘demokrati versus autoritarisme’ for å oppfordre til fremmedgjøring, splittelse, rivalisering og konfrontasjon. I desember 2021 var USA vertskap for det første ‘toppmøtet for demokrati’, som fikk kritikk og motstand fra mange land for å ha splitte verden og gjøre narr av demokratiets ånd. I mars 2023 vil USA være vertskap for nok et ‘toppmøte for demokrati’, som fortsatt er uvelkomment og heller ikke igjen vil finne noen støtte.
II. Militært hegemoni — Lettsindig bruk av makt
USAs historie er preget av vold og ekspansjon. Siden det fikk uavhengighet i 1776, har USA stadig søkt utvidelse med makt: De slaktet indianere, invaderte Canada, førte en krig mot Mexico, startet den amerikansk-spanske krigen og annekterte Hawaii. Etter andre verdenskrig inkluderte krigene enten provosert eller lansert av USA Koreakrigen, Vietnamkrigen, Gulfkrigen, Kosovo-krigen, krigen i Afghanistan, Irak-krigen, Libya-krigen og Syria-krigen, og misbrukte sitt militære hegemoni for å bane vei for ekspansjonistiske mål. De siste årene har USAs gjennomsnittlige årlige militærbudsjett oversteget 700 milliarder amerikanske dollar, og utgjør 40 prosent av verdens totale militutgifter, mer enn de neste 15 landene til sammen. USA har rundt 800 utenlandske militærbaser med 173 000 soldater stasjonert i 159 land.
I følge boken America Invades: How We’ve Invaded or been Militarily Involved with almost Every Country on Earth, har USA kjempet eller vært militært involvert med nesten alle de 190 landene som er anerkjent av FN med bare tre unntak. De tre landene ble «skånet» fordi USA ikke fant dem på kartet.
◆ Som USAs tidligere president Jimmy Carter sa det, er USA utvilsomt den mest krigerske nasjonen i verdenshistorien. I følge en rapport fra Tufts University, ‘Introducing the Military Intervention Project: A new Dataset on US Military Interventions, 1776-2019,’ gjennomførte USA nesten 400 militære intervensjoner globalt i denne tiden, hvorav 34 prosent var i Latin-Amerika og Karibia, 23 prosent i Øst-Asia og Stillehavet, 14 prosent i Midtøsten og Nord-Afrika, og 13 prosent i Europa. For øyeblikket er dens militære intervensjon i Midtøsten, Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara økende.
Alex Lo, en spaltist fra South China Morning Post, påpekte at USA sjelden har skilt mellom diplomati og krig siden grunnleggelsen. Den styrtet demokratisk valgte regjeringer i mange utviklingsland på 1900-tallet og erstattet dem umiddelbart med pro-amerikanske marionettregimer. I dag gjentar USA sin gamle taktikk med å føre stedfortreder-, lavintensitets- og dronekriger i Ukraina, Irak, Afghanistan, Libya, Syria, Pakistan og Jemen.
◆ USAs militære hegemoni har forårsaket humanitære tragedier. Siden 2001 har krigene og militæroperasjonene iverksatt av USA under dekke av å bekjempe terrorisme krevd over 900 000 liv hvorav rundt 335 000 av dem sivile, skadet millioner og fordrevet titalls millioner. Irak-krigen i 2003 resulterte i rundt 200 000 til 250 000 sivile dødsfall, inkludert over 16 000 direkte drept av det amerikanske militæret, og gjorde mer enn en million hjemløse.
USA har skapt 37 millioner flyktninger over hele verden. Siden 2012 har antallet syriske flyktninger alene tidoblet seg. Mellom 2016 og 2019 ble 33.584 sivile dødsfall dokumentert i de syriske kampene, inkludert 3.833 drept av USA-ledede koalisjonsbombinger, halvparten av dem kvinner og barn. Public Broadcasting Service (PBS) rapporterte 9. november 2018 at luftangrepene som ble iverksatt av amerikanske styrker på Raqqa alene drepte 1600 syriske sivile.
Den 20 år lange krigen i Afghanistan grusla landet. Totalt 47 000 afghanske sivile og 66 000 til 69 000 afghanske soldater og politifolk uten tilknytning til 11. september-angrepene ble drept i amerikanske militæroperasjoner, og mer enn 10 millioner mennesker ble fordrevet. Krigen i Afghanistan ødela grunnlaget for økonomisk utvikling der og kastet det afghanske folket ut i nød. Etter «Kabul-katastrofen» i 2021 kunngjorde USA at de ville fryse rundt 9,5 milliarder dollar i eiendeler som tilhører den afghanske sentralbanken, hvilket anses som «ren plyndring».
I september 2022 kommenterte den tyrkiske innenriksministeren Suleyman Soylu på et møte at USA har ført en stedfortrederkrig i Syria, gjort Afghanistan om til et opiumsfelt og heroinfabrikk, kastet Pakistan i uro og forlatt Libya i uopphørlig sivil uro. USA gjør hva som helst for å rane og slavebinde folk i ethvert land som har underjordiske ressurser.
USA har også tatt i bruk forferdelige metoder i krig. Under Koreakrigen, Vietnamkrigen, Gulfkrigen, Kosovo-krigen, Afghanistan-krigen og Irak-krigen brukte USA enorme mengder kjemiske og biologiske våpen samt klasebomber, termobariske bomber, grafittbomber og utarmet uranbomber som forårsaket enorme skader på sivile anlegg, utallige sivile tap og varig miljøforurensning.
III. Økonomisk hegemoni — Plyndring og utnyttelse
Etter andre verdenskrig ledet USA arbeidet med å opprette Bretton Woods-systemet, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, som sammen med Marshall-planen dannet det internasjonale pengesystemet sentrert rundt den amerikanske dollaren. I tillegg har USA også etablert institusjonelt hegemoni i den internasjonale økonomiske og finansielle sektoren ved å manipulere de vektede stemmesystemene, reglene og arrangementene til internasjonale organisasjoner, inkludert ‘godkjenning med 85 prosent flertall’, og dets innenlandske handelslover og forskrifter. Ved å dra nytte av dollarens status som den viktigste internasjonale reservevalutaen, innhetenter USA i bunn og grunn «seigniorage» fra hele verden; og ved bruke sin kontroll over internasjonale organisasjoner, tvinger den andre land til å tjene amerikanske politiske og økonomiske strategier.
◆ USA utnytter verdens rikdom ved hjelp av «seigniorage». Det koster bare rundt 17 cent å produsere en 100 dollar-seddel, men andre land må hoste opp 100 dollar med faktiske varer for å få en. Det ble påpekt for mer enn et halvt århundre siden at USA nøt ublu privilegier og underskudd uten møye skapt av dollaren, og brukte den verdiløse papirseddelen til å plyndre ressursene og fabrikkene til andre nasjoner.
◆ Den amerikanske dollarens hegemoni er hovedkilden til ustabilitet og usikkerhet i verdensøkonomien. Under covid-19-pandemien misbrukte USA sitt globale finansielle hegemoni og injiserte billioner av dollar i det globale markedet, og lot andre land, spesielt fremvoksende økonomier, betale prisen. I 2022 avsluttet Federal Reserve sin simplistiske pengepolitikk og vendte seg til aggressive renteøkninger, noe som førte til uro i det internasjonale finansmarkedet og betydelig svekkelse av andre valutaer som Euro, hvorav mange falt til sitt laveste på 20 år. Som et resultat ble et stort antall utviklingsland utfordret av høy inflasjon, valutasvekkelse og kapitalutstrømning. Dette var nøyaktig hva Nixons finansminister John Connally en gang treffende og selvtilfreds sa, at ‘dollaren er vår valuta, men det er deres problem’.
◆ Med sin kontroll over internasjonale økonomiske og finansielle organisasjoner pålegger USA ytterligere betingelser for deres bistand til andre land. For å redusere hindringer for amerikansk kapitaltilførsel og spekulasjon, er mottakerlandene pålagt å fremme finansiell liberalisering og åpne opp finansmarkedene slik at deres økonomiske politikk faller i tråd med USAs strategi. I følge Review of International Political Economy, var det i tillegg til de 1 550 programmene for gjeldslette gitt av IMF til 131 medlemsland fra 1985 til 2014, var det hele 55 465 politiske betingelser knyttet til hjelpen.
◆ USA undertrykker med vilje sine motstandere med økonomisk tvang. På 1980-tallet, for å eliminere den økonomiske trusselen fra Japan, og for å kontrollere og bruke sistnevnte i tjeneste for USAs strategiske mål om å konfrontere Sovjetunionen og dominere verden, utnyttet USA sin hegemoniske økonomiske makt mot Japan som konkluderte med Plaza Accord. Som et resultat ble Yen presset i været, og Japan tvunget til å åpne opp finansmarkedet og reformere det finansielle systemet. Plaza Accord var et tungt slag mot vekstmomentet til den japanske økonomien, og etterlot Japan i det som senere ble kalt «tre tapte tiår».
◆ USAs økonomiske og finansielle hegemoni har blitt et geopolitisk våpen. Ved å forsterke ensidige sanksjoner og ‘langarmsjurisdiksjon’, har USA vedtatt slike nasjonale lover som International Emergency Economic Powers Act, Global Magnitsky Human Rights Accountability Act og Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, og introdusert en serie av presidentordrer for å sanksjonere bestemte land, organisasjoner eller enkeltpersoner. Statistikk viser at amerikanske sanksjoner mot utenlandske aktører økte med 933 prosent fra 2000 til 2021. Trump-administrasjonen har alene innført mer enn 3900 sanksjoner, noe som betyr tre sanksjoner per dag. Så langt har USA innført økonomiske sanksjoner mot nesten 40 land over hele verden, inkludert Cuba, Kina, Russland, Nord-Korea, Iran og Venezuela, noe som berører nesten halvparten av verdens befolkning. «De forente stater» har gjort seg selv til «sanksjonenes forente stater». Og «langarmsjurisdiksjon» har kun blitt et verktøy for USA til å bruke sin statsmakt for å undertrykke økonomiske konkurrenter og blande seg inn i normal internasjonal virksomhet. Dette er et langt unna prinsippene for liberal markedsøkonomi som USA lenge har skrytt av.
IV. Teknologisk hegemoni — Monopol og undertrykkelse
USA prøver å hindre andre lands vitenskapelige, teknologiske og økonomiske utvikling ved å utøve monopolmakt, undertrykkelsestiltak og restriksjoner på høyteknologiske felt.
◆ USA monopoliserer åndsverk i beskyttelsens navn. Ved å utnytte den svake posisjonen til andre land, spesielt utviklingsland når det gjelder immaterielle rettigheter og det institusjonelle tomrommet på relevante felt, høster USA overdreven profitt gjennom monopol. I 1994 presset USA frem Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS), og tvang frem den amerikaniserte prosessen og standardene innen beskyttelse av immaterielle rettigheter i et forsøk på å styrke monopolet på teknologi.
For å begrense utviklingen av Japans halvlederindustri, lanserte USA på 80-tallet ‘301‘-undersøkelsen, bygde forhandlingsmakt i bilaterale forhandlinger gjennom multilaterale avtaler, truet med å stemple Japan for å drive med urettferdig handel, og innførte gjengjeldelsestariffer som tvang Japan til å signere halvlederavtalen med USA. Som et resultat ble japanske halvlederbedrifter nesten fullstendig drevet ut av global konkurranse, og deres markedsandel falt fra 50 til 10 prosent. Med støtte fra den amerikanske regjeringen, benyttet i mellomtiden et stort antall amerikanske halvlederbedrifter muligheten og grabbet større markedsandeler.
◆ USA politiserer og våpengjør teknologiske spørsmål, og bruker dem som ideologiske verktøy. Ved å tøye konseptet nasjonal sikkerhet, mobiliserte USA statsmakt for å undertrykke og sanksjonere det kinesiske selskapet Huawei, begrenset tilgangen til Huawei-produkter på det amerikanske markedet, kuttet forsyningen av brikker og operativsystemer, og tvang andre land til å forby Huawei fra å utføre lokal 5G-nettverksbygging. Det overtalte til og med Canada til uberettiget å arrestere Huaweis finansdirektør Meng Wanzhou for nesten tre år.
USA har laget en rekke unnskyldninger for å slå ned på Kinas høyteknologiske globale bedrifter, og har satt mer enn 1000 kinesiske bedrifter på sanksjonslister. I tillegg har USA også innført kontroller på bioteknologi, kunstig intelligens og andre avanserte teknologier, forsterket eksportrestriksjoner, snevret investeringsmuligheter, undertrykt kinesiske apper for sosiale medier som TikTok og WeChat, og lobbet Nederland og Japan til å begrense eksporten av brikker og relatert utstyr eller teknologi til Kina.
USA har også praktisert dobbeltmoral i sin politikk når det gjelder Kina-relaterte teknologiske fagfolk. For å sidesette og undertrykke kinesiske forskere, har siden juni 2018 kinesiske studenter med hovedfag i visse høyteknologirelaterte disipliner fått deres visum forkortet, det har vært gjentatte tilfeller hvor kinesiske lærde og studenter som dro til USA for utvekslingsprogrammer og studier ble urimelig nektet og trakassert, og det ble utført storstilt etterforskning av kinesiske lærde som arbeider i USA.
◆ USA befester sitt teknologiske monopol under dekke av å beskytte demokratiet. Ved å bygge små teknologisektorer som «chips alliance» and «clean network», har USA satt «demokrati» og «menneskerettighets»-merkelapper på høyteknologi, og gjort teknologiske spørsmål til politiske og ideologiske for å dikte opp unnskyldninger for sin teknologiske blokade mot andre land. I mai 2019 vervet USA 32 land til Praha 5G-sikkerhetskonferansen i Tsjekkia og utstedte Prague Proposal i et forsøk på å ekskludere Kinas 5G-produkter. I april 2020 kunngjorde den daværende amerikanske utenriksminister Mike Pompeo ‘5G clean path‘, en plan for å bygge en teknologisk allianse innen 5G-feltet med partnere bundet av deres felles ideologi om demokrati og behovet for å beskytte «cybersikkerhet». Tiltakene er i hovedsak USAs forsøk på å opprettholde sitt teknologiske hegemoni gjennom teknologiske allianser.
◆ USA misbruker sitt teknologiske hegemoni ved å utføre cyberangrep og avlytting. USA har lenge vært beryktet som et «imperium av hackere», beskyldt for sine utstrakte handlinger med cybertyveri rundt om i verden. Den har alle slags midler for å håndheve gjennomgripende cyberangrep og overvåking, inkludert bruk av analoge basestasjonssignaler for å få tilgang til mobiltelefoner for datatyveri, manipulasjon av mobilapper, infiltrasjon av skyservere og tyveri gjennom undersjøiske kabler. Listen er lang.
USAs overvåking er vilkårlig. Alle kan være mål for dens overvåking, enten de er rivaler eller allierte, til og med ledere av allierte land som den tidligere tyske kansleren Angela Merkel og flere franske presidenter. Cyberovervåking og angrep utført av USA som «Prism», «Dirtbox», «Irritant Horn» og «Telescreen Operation» er alle bevis på at USA følger nøye med på sine allierte og partnere. Slik avlytting av allierte og partnere har allerede skapt forargelse over hele verden. Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks, et nettsted som har avslørt amerikanske overvåkingsprogrammer, sa at «ikke forvent at en global overvåkingssupermakt opptrer med ære eller respekt. Det er bare én regel: det er ingen regler».
V. Kulturelt hegemoni — Spredning av falske fortellinger
Den globale ekspansjonen av amerikansk kultur er en viktig del av dens eksterne strategi. USA har ofte brukt kulturelle verktøy for å styrke og opprettholde sitt hegemoni i verden.
◆ USA bygger inn amerikanske verdier i sine produkter som f.eks. filmer. Amerikanske verdier og livsstil er et produkt knyttet til filmene, TV-programmene, publikasjonene, medieinnholdet og programmene fra de statlig finansierte ideelle kulturinstitusjonene. Den former dermed et kulturelt og offentlig meningsrom der amerikansk kultur regjerer og opprettholder kulturelt hegemoni. I sin artikkel The Americanization of the World avslørte John Yemma, en amerikansk lærd, de virkelige våpnene i USAs kulturelle ekspansjon: Hollywood, bildedesignfabrikkene på Madison Avenue og produksjonslinjene til Mattel Company og Coca-Cola.
Det er forskjellige medier USA bruker for å beholde sitt kulturelle hegemoni. Amerikanske filmer er de mest brukte; de opptar nå mer enn 70 prosent av verdens markedsandel. USA utnytter dyktig sitt kulturelle mangfold for å appellere til ulike etnisiteter. Når Hollywood-filmer slippes ut i verden, ropes de amerikanske verdiene knyttet til dem.
◆ Amerikansk kulturell hegemoni viser seg ikke bare i «direkte intervensjon», men også i «medieinfiltrasjon» og som «en ropert for verden». USA-dominerte vestlige medier har en spesielt viktig rolle i å forme den globale opinionen til fordel for USAs innblanding i andre lands indre anliggender.
Den amerikanske regjeringen sensurerer strengt talt alle sosiale medieselskaper og krever deres lydighet. Twitter-sjef Elon Musk innrømmet 27. desember 2022 at alle sosiale medieplattformer samarbeider med den amerikanske regjeringen for å sensurere innhold, rapporterte Fox Business Network. Den offentlige opinionen i USA er gjenstand for statlig inngripen for å begrense alle ugunstige kommentarer. Google får ofte nettsider til å forsvinne.
Det amerikanske forsvarsdepartementet manipulerer sosiale medier. I desember 2022 avslørte The Intercept, et uavhengig amerikansk etterforskningsnettsted, at i juli 2017 ble Twitter instruert av den amerikanske sentralkommandoen via Nathaniel Kahler om å øke tilstedeværelsen av 52 arabiskspråklige kontoer på en liste han sendte, hvorav seks var å bli prioritert. En av de seks var dedikert til å rettferdiggjøre amerikanske droneangrep i Jemen, for eksempel ved å hevde at angrepene var presise og drepte bare terrorister, ikke sivile. Etter Kahlers direktiv, satte Twitter disse arabiskspråklige kontoene på en ‘hvit liste’ for å forsterke visse meldinger.
◆USA praktiserer dobbeltmoral for pressefrihet. Det undertrykker og bringer medier fra andre land brutalt til taushet på forskjellige måter. USA og Europa hindrer russiske hovedstrømsmedier som Russia Today og Sputnik fra deres land. Plattformer som Twitter, Facebook og YouTube begrenser åpent offisielle kontoer til Russland. Netflix, Apple og Google har fjernet russiske kanaler og applikasjoner fra sine tjenester og appbutikker. Hittil usett drakonisk sensur pålegges Russland-relatert innhold.
◆USA misbruker sitt kulturelle hegemoni for å anstifte «fredelig evolusjon» i sosialistiske land. Den setter opp nyhetsmedier og kulturoperasjoner rettet mot sosialistiske land. Det sender inn svimlende summer inn i radio- og TV-nettverk for å støtte deres ideologiske infiltrasjon, og disse talerørene bombarderer sosialistiske land på dusinvis av språk med provoserende propaganda dag og natt.
USA bruker misinformasjon som et våpen for å angripe andre land, og har bygget en industriell kjede rundt det: Det er grupper og enkeltpersoner som lager historier og selger dem over hele verden for å villede opinionen støttet av nesten ubegrensede økonomiske ressurser.
Konklusjon
Mens en som fremmer en rettferdig sak vinner bred støtte, vi pådriveren for en urettferdig dømt til å bli utstøtt. De hegemoniske, dominerende og mobbende praksisene med å bruke makt til å skremme de svake, ta fra andre med vold og undertrykkelse gjør alvorlig skade. De historiske trendene med fred, utvikling, samarbeid og gjensidig nytte er ustoppelige. USA har overkjørt sannheten med sin maktutøvelse og trampet ned rettferdighet for å tjene sine egeninteresser. Disse ensidige, egoistiske og regressive hegemoniske praksisene har tiltrukket seg økende, intens kritikk og motstand fra det internasjonale samfunnet.
Land må respektere hverandre og behandle hverandre som likeverdige. Store land bør oppføre seg på en måte som passer deres status og ta ledelsen i å forfølge en ny modell for stat-til-stat-relasjoner med dialog og partnerskap, ikke konfrontasjon eller allianse. Kina motsetter seg alle former for hegemonisme og maktpolitikk, og avviser innblanding i andre lands indre anliggender. USA må gjennomføre en seriøs sjelegransking. Den må kritisk undersøke hva den har gjort, gi slipp på sin arroganse og fordommer, og slutte med sine hegemoniske, dominerende og mobbende praksiser.
Originalen ligger her:
US Hegemony and Its Perils
Oversatt til norsk av Runar B.
Les også: Kina griller «USAs hegemoni», krigsforbrytelser, CIA-kupp og 400 utenlandske intervensjoner
Hvem vinner og taper den økonomiske krigen om Ukraina?
Av skribent - 25. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hvem-vinner-og-taper-den-okonomiske-krigen-om-ukraina/
Av Medea Benjamin og Nicolas J. S. Davies, 22. februar, 2023
Når Ukraina-krigen har nådd ettårsmerket den 24. februar, har russerne ikke oppnådd militær seier, men Vesten har heller ikke oppnådd sine mål på den økonomiske fronten. Da Russland invaderte Ukraina, lovet USA og dets europeiske allierte å innføre lammende sanksjoner som ville bringe Russland i kne og tvinge det til å trekke seg tilbake.
Vestlige sanksjoner ville reise et nytt jernteppe, hundrevis av kilometer til øst for det gamle, skille et isolert, beseiret og bankerott Russland fra et gjenforent, triumferende og velstående Vesten. Ikke bare har Russland motstått økonomisk angrep, men sanksjonene har slått tilbake og rammet selve landene som påla dem.
Vestlige sanksjoner mot Russland reduserte den globale forsyningen av olje og naturgass, men presset også prisene opp. Så Russland tjente på de høyere prisene, selv om eksportvolumet gikk ned. Det internasjonale pengefondet (IMF) rapporterer at Russlands økonomi bare falt med 2,2% i 2022, sammenlignet med den 8,5% nedgangengen IMF hadde som prognose, organisasjonen spår at den russiske økonomien faktisk vil vokse med 0,3% i 2023.
På den annen side har Ukrainas økonomi krympet med 35% eller mer, til tross for $ 46 milliarder i økonomisk bistand fra sjenerøse amerikanske skattebetalere, på toppen av 67 milliarder dollar i militærhjelp.
Europeiske økonomier rammes også. Etter å ha vokst med 3,5 % i 2022, er Euroområdets økonomi forventet å stagnere og bare vokse 0.7% i 2023, mens den britiske økonomien forventes å faktisk synke med 0,6%. Tyskland var mer avhengig av import av russisk energi enn andre store europeiske land, så etter en mager vekst på 1.9% i 2022, er landet spådd å få ubetydelige 0.1% vekst i 2023. Tysk industri er beregnet til å betale om lag 40% mer for energi i 2023, enn den gjorde i 2021.
USA er mindre direkte påvirket enn Europa, men veksten krympet fra 5.9% i 2021 til 2% i 2022, og forventes å fortsette og krympe, til 1.4% i 2023 og 1% i 2024. I mellomtiden er India, som har holdt seg nøytralt, men kjøper olje fra Russland til en nedsatt pris, forventet å opprettholde veksten i 2022, med en rate på over 6% per år gjennom hele 2023 og 2024. Kina har også dratt nytte av å kjøpe rabattert russisk olje og har en samlet økning i handelen med Russland på 30 % i 2022. Kinas økonomi forventes å vokse med 5% i år.
Andre olje- og gassprodusenter høstet overskudd fra virkningene av sanksjonene. Saudi-Arabias BNP vokste med 8, 7%, den raskeste veksten av alle store økonomier, mens vestlige oljeselskaper lo hele veien til banken for å sette inn 200 milliarder dollar i fortjeneste: ExxonMobil tjente 56 milliarder dollar, en rekord for et oljeselskap, mens Shell tjente 40 milliarder dollar og Chevron og Total fikk 36 milliarder dollar hver. BP tjente «bare» 28 milliarder dollar, da de la ned sine operasjoner i Russland, men selskapet doblet fortsatt overskuddet i 2021.
Når det gjelder naturgass, har amerikanske LNG-leverandører (flytende naturgass) som Cheniere og selskaper som Total, som distribuerer gassen i Europa, erstattet Europas forsyning av russisk naturgass med fracked gass fra USA, til omtrent fire ganger de prisene amerikanske kunder betaler, og med de fryktelige klimaeffektene av fracking. En mild vinter i Europa og hele 850 milliarder dollar i europeiske, statlige subsidier til husholdninger og selskaper, brakte energiprisene på detaljhandels nivå, tilbake til 2021-nivå, men først etter at de steg til det femdobbelte i løpet av sommeren 2022.
Mens krigen gjenopprettet Europas underdanighet til USAs hegemoni på kort sikt, kan disse virkelige virkningene av krigen ha ganske forskjellige langsiktige resultater. Frankrikes president Emmanuel Macron bemerket:
«I dagens geopolitiske kontekst, blant land som støtter Ukraina, er det to kategorier som opprettes i gassmarkedet: de som betaler dyrt og de som selger til svært høye priser … USA er en produsent av billig gass som de selger til en høy pris … Jeg synes ikke det er vennlig.»
En enda mer uvennlig handling var sabotasjen av Nord Streams undersjøiske gassrørledninger, som brakte russisk gass til Tyskland. Seymour Hersh rapporterte at rørledningene ble sprengt av USA, med hjelp fra Norge, de to landene som har fordrevet Russland som Europas to største leverandører av naturgass. Sammen med den høye prisen på amerikansk fracking gass, har dette fyrt opp under raseriet i den europeiske offentligheten. På lang sikt kan europeiske ledere godt konkludere med at regionens fremtid ligger i politisk og økonomisk uavhengighet fra land som angriper dem militært, og det vil inkludere USA, så vel som Russland.
De andre store vinnerne av krigen i Ukraina vil selvfølgelig være våpenprodusentene, dominert globalt av USAs «big five»: Lockheed Martin, Boeing, Northrop Grumman, Raytheon og General Dynamics. De fleste våpnene som så langt er sendt til Ukraina, har kommet fra eksisterende lagre i USA og NATO-land. Fullmakt til å bygge nye, enda større lagre fløy i rekordfart gjennom Kongressen i desember, men de resulterende kontraktene har ennå ikke vist seg i våpenfirmaenes salgstall eller resultatregnskap.
Reed-Inhofe-erstatningstillegget til FY2023 National Defense Authorization Act, autoriserte flerårige «krigstids»- kontrakter uten anbud, for å «fylle opp» lagre av våpen som sendes til Ukraina, men mengden våpen som skal anskaffes overgår mengdene sendt til Ukraina med opptil 500 til en. Tidligere senior OMB-tjenestemann Marc Cancian, kommenterte: «Dette erstatter ikke det vi har gitt [Ukraina]. Det bygger lagre for en stor bakkekrig [med Russland] i fremtiden.»
Siden våpen bare så vidt har begynt å rulle ut av produksjonslinjene for å bygge disse lagrene, gjenspeiles omfanget av forventet krigsprofitt i våpenindustrien, foreløpig best i 2022-økningene i aksjekursene: Lockheed Martin, opp 37%; Northrop Grumman, opp 41%; Raytheon, opp 17%; og General Dynamics, opp 19 %.
Mens noen få land og selskaper har tjent på krigen, har land langt unna åstedet for konflikten vaklet under det økonomiske nedfallet. Russland og Ukraina har vært livsviktige leverandører av hvete, mais, matolje og gjødsel til store deler av verden. Krigen og sanksjonene har ført til knapphet av alle disse varene, så vel som drivstoff til å transportere dem, presser globale matpriser opp til nye høyder.
Så de andre store taperne i denne krigen er folk i det globale sør, som er avhengige av import av mat og gjødsel fra Russland og Ukraina for å mate sine familier. Egypt og Tyrkia er de største importørene av russisk og ukrainsk hvete, mens et dusin andre svært sårbare land er nesten helt avhengige av Russland og Ukraina for deres hveteforsyning, fra Bangladesh, Pakistan og Laos til Benin, Rwanda og Somalia. Femten afrikanske land importerte mer enn halvparten av sin forsyning av hvete, fra Russland og Ukraina i 2020.
The Black Sea Grain Initative, meglet frem av FN og Tyrkia, har lettet på matkrisen for noen land, men avtalen er fortsatt sårbar. Den må fornyes av FNs sikkerhetsråd før den utløper 18. mars 2023, men Vestlige sanksjoner blokkerer fortsatt russisk gjødseleksport, som antas å være unntatt fra sanksjoner under korninitiativet. FNs humanitære sjef Martin Griffiths, fortalte Agence France-Presse den 15. februar, at å frigjøre russisk gjødseleksport er «av høyeste prioritet.»
Etter et år med slakting og ødeleggelse i Ukraina, kan vi erklære at de økonomiske vinnere av denne krigen er: Saudi-Arabia; ExxonMobil og de andre oljegigantene, samt Lockheed Martin; og Northrop Grumman.
Taperne er først og fremst det ofrede folket i Ukraina, på begge sider av frontlinjene, alle soldatene som har mistet livet og familier som har mistet sine kjære. På tapende side er også arbeidende, fattige mennesker overalt, spesielt i landene i det globale sør som er mest avhengig av importert mat og energi. Sist, men ikke minst, er jorden, atmosfæren og klimaet, alle ofret til krigsguden.
Det er derfor, nå når krigen går inn i sitt andre år, at det er et voksende globalt ramaskrik for at partene i konflikten må finne løsninger. Ordene til Brasils President Lula gjenspeiler den voksende følelsen. Etter press fra president Biden om å sende våpen til Ukraina, sa han:
«Jeg vil ikke bli med i denne krigen, jeg vil avslutte den.»
Medea Benjamin og Nicolas J. S. Davies er forfattere av Ukraine: Making Sense of a Senseless Conflict, tilgjengelig hos OR Books i november 2022.
Medea Benjamin er medstifter av CODEPINK for Peace, og forfatter av flere bøker, inkludert Inside Iran: The Real History and Politics of the Islamic Republic av Iran.
Nicolas JS Davies er en uavhengig journalist og forsker ved CODEPINK og forfatteren av Blood on Our Hands: The American Invasion and Destruction of Iraq.
Medea Benjamin (medea@globalexchange.org) er medstifter av CODEPINK: Women for Peace and Global Exchange. Se alle innlegg av Medea Benjamin
Artikkelen ble publisert av Anti-War:
Who’s Winning and Losing the Economic War Over Ukraine?
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.