Dagens overskrifter:
Krigen i Ukraina innleder en ny epoke
Fullt mulig å oppløse tvangsammenslåtte kommuner på tvers av vedtak i den nye storkommunen
Zelenskij: – Vi er overlatt til oss sjøl, ingen støtter oss
EU vil tømme de norske gassfeltene fortest mulig
Historisk høring med kort svarfrist: ja eller nei til totalitært styre
Høringsuttalelse i anledning utkastet til nye regler om koronasertifikat
Vi fikk en e-post fra Faktisk.no
Krigen i Ukraina innleder en ny epoke
Av Pål Steigan - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/krigen-i-ukraina-innleder-en-ny-epoke/
Russlands invasjon betyr at ingenting blir som før
Det er ikke vanskelig å ta avstand fra Russlands invasjon i Ukraina. Det er en no-brainer, som det heter. Russland gjør nå det som den siste generasjonen har vært USAs privilegium, nemlig å invadere en annen stat militært. Vi hadde ikke ventet at Russland ville gjennomføre en så omfattende operasjon. Det lå i kortene at Russland ville intervenere i de to utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk for å hindre at de skulle bli overkjørt av den ukrainske hæren, som hadde oppmarsjert store styrker langs hele kontaktlinja og hadde begynt bombing av både sivile og militære mål i stor skala. Russland hevdet at det var fare for et folkemord dersom ikke republikkene skulle klare å forsvare seg. Med det russerhatet som fantes i den ukrainske Nasjonalgarden, er det ikke utelukket.
Det lå også formuleringer i det russiske vedtaket som kunne tyde på at Russland ville erobre hele det som hadde vært de ukrainske oblastene Donetsk og Lugansk.
Men det var overraskende at Russland skulle angripe mål over hele Ukraina, slik det nå ser ut som om de har gjort. Det betyr at vå analyse ikke var skarp nok. Det var derimot analysen til han som kaller seg The saker:
«I går holdt Putin en ganske fantastisk (og kort) pressekonferanse…, han listet også opp de fire trinnene som må foretas av Ukraina for å unngå en direkte, ensidig, russisk handling :
Ukraina må anerkjenne Krim og Sevastopol som russisk territorium
Ukraina må offisielt gi avkall på å bli med i NATO
Ukraina må forhandle frem et oppgjør med LDNR-republikkene
Ukraina må demilitariseres og erklæres nøytralt. Dette er helt klart et ultimatum, men denne gangen til myndighetene i Kiev.»
Dette betyr at Russland og Putin nå mener at nok er nok. Vladimir Putin, som opprinnelig hadde store illusjoner om at det var mulig å ha Vesten som «partner», innså for lenge siden at så ikke var tilfelle. Om ikke før, så skjønte han det under Maidan i 2014.
Vi skrev 24. februar 2014:
(sitat)
Prøver Vesten å utløse en ny storkrig?
Det er helt åpenbart at USAs hensikt med å gjennomføre regimeskifte i Ukraina er å svekke Russland. Dette er en fortsettelse av strategien til Jimmy Carters sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski som mente at USA burde forsøke løsrive Ukraina fra Russlands kontroll for å hindre Russland i å bli en supermakt.
Men Putins Russland er ikke Jeltsins Russland. Det som skjer i Ukraina kan fort true Russland strategiske interesser, og da særlig militærbasene på Krim-halvøya. Krim tilhørte opprinnelig Russland, men ble overført til Ukraina av ukraineren Nikita Krustsjov. Russland har en avtale med Ukraina om likevel å ha en marinebase der.
En ny Krim-krig?
En russisk regjeringstalsmann har sagt at Russland er villig til å utkjempe en krig om Krim for å beskytte den store russiske befolkninga der og sine militære installasjoner.
«Hvis Ukraina blir delt, vil det utløse en krig,» sa den anonyme talsmannen til Financial Times.
«De vil miste Krim først fordi vi vil gå inn for å beskytte regionen, slik vi gjorde det i Georgia,» sa han.
Det er et høyt spill USA og EU spiller.
(sitat slutt)
Det ble ingen krig om Krim, sannsynligvis fordi Pentagon skjønte at Putin mente alvor og ikke turte å risikere en storkrig for om mulig å ta Krim sjøl.
Nå er krigen et faktum – ikke si at vi ikke har advart
I titall på titall med artikler har vi påvist hvilket høyt spill USA, NATO og Norge driver. Vi har understreket at det er grenser for hvor langt du kan drive en kjernefysisk stormakt før denne stormakta slår tilbake. Men kyllinghaukene i Washington, Brussel og Oslo er så høye på seg sjøl at de føyser den typen argumenter til side.
Norske politikere er så vanvittige at de har gjort landet vårt til en militærbase for USAs strategiske kjernefysiske våpen, rettet mot Russland. Og ingen av partiene på Stortinget har forsøkt å reise noen massiv opposisjon mot dette. Det er sjokkerende og farlig!
RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig
USAs militære «tenketank» RAND Corporation publiserte i 2019 rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground. Hele rapporten har man kunnet laste ned her (men den er «midlertidig utilgjengelig»). RAND legger ikke akkurat fingene i mellom.
Kapittel fire sier det i klartekst allerede i overskriftene. Se bare her:
Geopolitical Measures
1: Provide Lethal Aid to Ukraine
2: Increase Support to the Syrian Rebels
3: Promote Regime Change in Belarus
4: Exploit Tensions in the South Caucasus
5: Reduce Russian Influence in Central Asia
6: Challenge Russian Presence in Moldova
Dette ble altså skrevet i 2019 og som leserne vet lenge før både «opprøret» i Hviterussland og krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Så planene fantes allerede da. La oss gjennomgå noen av punktene:
Tiltak 1: Gi dødelig hjelp til Ukraina.
Det vil ikke være fred her. Den enkleste veien til fred er at Ukraina bare slutter å bombe utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk. Men for USA eksisterer de ikke, og man kan ikke slutte fred med folk som ikke eksisterer. Men du kan fortsette å drepe dem.
Tiltak 2: Øk støtten til de syriske opprørerne
Det pågår akkurat nå. Det bygges enda en amerikansk base i Syria. Og til tross for Trumps uttrykte ønske om å komme seg ut, er hans andre tweet «We keep the oil» sannheten, og oljen som blir piratprodusert under amerikansk vakthold går til Syrias fiender.
Tiltak 3: Fremme regimeskifte i Hviterussland.
Vestens kjæledegge er Svetlana Tikhanovskaya. Nylig holdt utenriksministrene i Canada, Estland, Latvia og Litauen et møte der de forsikret om sin støtte til Tikhanovskaya og opposisjonen. Hun talte allerede til FNs sikkerhetsråd i august, på invitasjon fra Estland.
Tiltak 4: Utnytt spenninger i Sør-Kaukasus
RAND Corp skriver:
USA kunne strekke Russland i Kaukasus på to måter. For det første kunne USA presse på for et nærmere forhold til NATO med Georgia og Aserbajdsjan, noe som sannsynligvis vil føre til at Russland styrker sin militære tilstedeværelse i Sør-Ossetia, Abkhazia, Armenia og Sør-Russland. Alternativt kan USA prøve å få Armenia til å bryte med Russland. Selv om de er en mangeårig russisk partner, har Armenia også utviklet bånd med Vesten: Det avgir soldater til NATO-ledede operasjoner i Afghanistan og er medlem av NATOs Partnerskap for fred, og det ble også nylig enige om å styrke sine politiske bånd med EU USA kan prøve å oppmuntre Armenia til å bevege seg fullt ut inn i NATOs sfære.
Den brutale krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia bidrar i høyeste grad til å skape problemer for Russland på sørflanken.
Hindre petroleumseksport og stoppe Nord Stream 2
Kapittel tre i RANDs dokument er heller ikke vanskelig å tyde:
Measure 1: Hinder Petroleum Exports
Measure 2: Reduce Natural Gas Exports and Hinder Pipeline Expansions
Dette pågår nå, og det er, som vi ser hos RAND, en del av hybridkrigen mot Russland. Presset på EU og Tyskland for å blokkere Nordstream II er velkjent for våre lesere og trenger ingen ytterligere forklaring. Den nylige Navalnyj-farsen er bare enda et verktøy i verktøykassa.
RAND oppsummerer
Sluttkapittelet i RANDs rapport begynner slik:
Implikasjoner og anbefalinger for hæren
Til slutt bør oppgaven med å «strekke» Russland ikke først og fremst falle inn under den amerikanske hæren eller til og med de amerikanske væpnede styrkene. Faktisk faller de mest lovende måtene å strekke Russland på – med størst nytte, lavest risiko og størst sannsynlighet for suksess – sannsynligvis innen det økonomiske og informasjonsmessige området i det militære området.
I klartekst betyr det at sanksjonene, mediepropagandaen, daværende utenriksminister Søreides uttalelser osv. er en del av denne hybridkrigen, og at RAND ser på disse metodene som de mest fordelaktige akkurat nå. Man behøver ikke ta våre ord for dette – les rapporten, alt står der, og mere til.
Det er jo ikke bare vi som leser rapporter fra RAND Corp. Man må jo ikke tro at ikke også den russiske ledelsen har lest den, eller at de ikke skjønner hva den betyr. Nå har Russland svart, og Putin har lovt at Vesten skal få «merke smerte». Vi vet ikke hva det betyr, men vi vil råde til å ta det alvorlig. Og Vesten og Norge bør skjønne at epoken for USAs enevelde er over, og at men hurtigst mulig bør ta konsekvensen av det.
Fullt mulig å oppløse tvangsammenslåtte kommuner på tvers av vedtak i den nye storkommunen
Av Øyvind Andresen - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/fullt-mulig-a-opplose-tvangsammenslatte-kommuner-pa-tvers-av-vedtak-i-den-nye-storkommunen/
Av Øyvind Andresen.
23/2 ble det sendt en søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet med anmodning om å iverksette en prosess med sikte på at Søgne igjen skal bli en egen, selvstendig kommune fra 1.1.2024. (se bildet). Interessegruppa Vi som vil ha Søgne kommune tilbake står bak dette innbyggerinitiativet med ønsket om å reetablere Søgne som selvstendig kommune. 2292 innbyggere i tidligere Søgne kommune har skrevet under på anmodningen.
Første desember 2021 vedtok bystyret i Kristiansand å stoppe prosessen med en eventuell deling av Kristiansand kommune. Flertallet på 39 stemte mot å utrede en eventuell reversering av tvangssammenslåingen, mens 32 stemte for. Ordfører Jan Oddvar Skisland hevdet da at ballen var lagt død.
Da interessegruppa fortsatte sitt arbeid med å gå fra dør til dør i Søgne og samle underskrifter for løsrivelse, mente ordføreren at det var ødeleggende for Kristiansand, Søgne og demokratiet. Til NRK Sørlandet uttalte han at det var veldig synd at de som sto bak underskriftskampanjen ikke respekterte inngåtte vedtak, og han mente gruppa dro saken over i det useriøse.
Det var flere som syntes det var pussig at en ordfører mente at en underskriftskampanje var udemokratisk. Dette ble blant annet kommentert av redaktør Bernt Utne i Argument Agder.
Nå er altså ballen likevel ikke lagt død. Men mange vil stille seg spørsmålet om en tvangssammenslått kommune kan oppløses hvis ikke flertallet i det nye kommunestyret krever det.
I Kommunal Rapport 21/2 i år svarer professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen på dette. Han er kanskje Norges fremste ekspert på forvaltnings- og kommunalrett, og har utgitt en rekke bøker om emnet. Han bekrefter at det er relevant hva innbyggerne i en tvangssammenslått kommune mener.
Han skriver:
«I inndelingslova § 5 er fastsatt at vedtak om deling av en kommune treffes av Kongen i statsråd hvis kommunen har sluttet seg til forslaget. I § 8 er det en bestemmelse om hvem som kan sette frem en søknad om utredning av spørsmål om deling. Det er det i utgangspunktet bare kommunestyret i den kommunen det er tale om å dele, som kan gjøre. Men i fortsettelsen er departementet gitt rett av eget tiltak å sette i gang en utredning av «spørsmål om grenseendring». I lovens § 3 fastslås at «Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering.
Det betyr altså at der departementet finner grunn til det, kan det sette i gang en prosess der spørsmålet om deling blir utredet. Deling innebærer oppretting av en ny kommune som i dette tilfellet er gamle Søgne kommune. I følge § 9 er det opp til departementet å avgjøre «om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ etter § 8 og tar i tilfelle stilling til kva som er nødvendig omfang av denne». Ansvaret for å sette i gang en utredning vil da i første hånd ligge på Statsforvalteren.»
Det vil føre for langt her å sitere hele Jan Fridthjof Bernts svar, interesserte kan lese artikkelen i Kommunal Rapport. Bernt skriver generelt, og nevner ikke Kristiansand, Søgne og Songdalen spesielt. Vi vil sammenfatte hans synspunkter slik:
I merknadene til O.prp. nr. 41200-2001 understrekes det:
«Ulike saker stiller ulike krav til kva som er nødvendig utgreiing. Mellom anna må det, i ei større sak, kunne leggjast vekt på kor stor del av befolkninga i eit område som står bak ein søknad, når det skal avgjerast kva som skal til for å avslå ei sak.»
Dette betyr at hvis departementet får en anmodning om å sette i gang en utredning om kommunedeling fra andre enn kommunestyret i den sammenslåtte kommunen, må det ta stilling til om det er grunn til å tro at en slik utredning vil bringe fram opplysninger som tilsier at man bør gjennomføre en slik deling. I en situasjon der det nylig er gjennomført en tvangsmessig sammenslåing av kommuner, vil det åpenbart være relevant hva innbyggerne i de enkelte tidligere kommunene mener om dette.
Og så en viktig presisering:
«I en sak om deling, er det ganske klart at slik meningsmåling må skje separat i de enkelte tidligere kommunene».
Et avsnitt fra Bernts artikkel som uten tvil også er gyldig for Søgnes spesielle situasjon:
«Her er det åpenbart en helt spesiell situasjon, både fordi det er tale om tvangsmessige og kontroversielle sammenslåinger, på grunn av den korte tid som har gått, og særlig på bakgrunn av den klare intensjon i regjeringsplattformen om å vurdere omgjøring av tvangsmessige sammenslåinger».
Det er også viktig å vektlegge de til dels alvorlige feiltolkninger og dermed saksbehandlingsfeil underveis i sammenslåingsprosessen fra kommunestyrevedtakene og til avstemning i Stortinget. Dette må også departementet avklare.
Her finner du pressemeldinga fra interessegruppa .
Se også innbyggerinitiativets nyeste video om underskriftskampanjen:
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Zelenskij: – Vi er overlatt til oss sjøl, ingen støtter oss
Av red. PSt - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/zelenskij-vi-er-overlatt-til-oss-sjol-ingen-stotter-oss/
Mens de vestlige ambassadene i Kiev er blitt evakuert i forbindelse med Russlands invasjon i landet, har den ukrainske presidenten Vladimir Zelenskij blitt på sin post i presidentpalasset. Derfra har han rettet inntrengende appeller både til NATO, til Russland og det russiske folket.
Han fortalte seerne om sine samtaler med vestlige ledere:
«Jeg spurte dem – er dere med oss?» «De svarte at de er med oss, men de vil ikke ta oss med i alliansen. Jeg har spurt 27 ledere av Europa om Ukraina kan få være med i NATO, jeg har spurt dem direkte – alle er redde og svarte ikke.»
«Vi ble overlatt til oss sjøl. Hvem er klar til å gå til krig for oss? Ærlig talt, jeg ser ingen. Hvem er klar til å gi Ukraina garantier om NATO-medlemskap? Ærlig talt, alle er redde,» la den ukrainske presidenten til.
The Telegraph skriver at den ukrainske presidenten henvendte seg direkte til det russiske folket:
– Folket i Ukraina og regjeringen i Ukraina ønsker fred, sa en emosjonell Mr. Zelensky, og snakket ikke på ukrainsk, men på russisk, fra hovedstaden i Kiev like etter midnatt.
Den ukrainske presidenten sa at han hadde forsøkt å ringe Vladimir Putin onsdag kveld, men det var «ingen svar, bare stillhet», og la til at Moskva nå har rundt 200 000 soldater ved Ukrainas grenser.
En russisk invasjon av Ukraina, sa han, «må stoppes før det er for sent.» Hvorvidt krig skjer, sa han, «avhenger bare av dere – innbyggerne i den russiske føderasjonen.»
Dere krever sikkerhetsgarantier fra Nato, men vi krever også sikkerhetsgarantier. Sikkerhet for Ukraina fra dere, fra Russland og andre garantier i Budapest-memorandumet.
Zelenskij blir også sitert på å ha sagt:
«Vi er ikke redde for Russland, vi er ikke redde for å snakke med Russland, snakke om alt: sikkerhetsgarantier for landet vårt og en nøytral status. Men vi er ikke i NATO nå – hvilke sikkerhetsgarantier vil vi ha? Hvilke land vil gi dem?» sa han, før han la til at det burde være samtaler som kan få slutt på den russiske militæroffensiven.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa torsdag at «nøytral status og avvisning av å være vertskap for [offensive] våpensystemer» er Putins «røde linjer» for Ukraina, og at ballen nå var på Kievs banehalvdel, skriver RT.com. Han sa også at hvis den ukrainske ledelsen vil ha samtaler, så er Russland villig til å diskutere.
Men han sa også at denne operasjonen, altså den russiske invasjonen, vil fortsette, slik den er planlagt:
«Operasjonen har sine mål – de skal nås. Presidenten sa at alle beslutninger er tatt, og målene vil bli oppnådd,» fortsatte Peskov, og antydet at hvis Kiev skulle gå med på å møte kravene, kan det nåværende militære angrepet på Ukraina avbrytes.
Intet er mer som skrift i sand…
NATOs løfter og tilsynelatende garantier til Ukraina viste seg altså å være som skrift i sand. Den voldsomme russiske invasjonen tar helt tydelig sikte på å avvæpne Ukraina og hindre landet i å være en militær trussel mot Russland. Vesten har pøst våpen og militære rådgivere inn i landet nettopp for å bygge opp en slik framskutt posisjon mot Russland.
Det er ikke merkelig at Zelenskij føler seg sviktet. Han vant i sin tid valget på sine ønsker om fred i Donbass, men har blitt fanget inn i NATOs garn. Og da det virkelig gjaldt, sviktet de ham alle sammen. Militært er Ukraina overlatt til seg sjøl.
Det eneste Vesten tilbyr er sterke protester og nye sanksjoner mot Russland.
Macron til Putin: – Stans krigen nå!
På et møte i EU for å diskutere sanksjoner mot Russland fortalte den franske presidenten Emmanuel Macron at han hadde ringt til Vladimir Putin på oppfordring fra Zelenskij og krevd at Russland avslutter krigen, melder Le Monde.
Krigen kunne ha vært unngått
Det er ikke vanskelig å slå fast at Russlands angrep på Ukraina er et brudd på folkeretten. Russland har nå gjort det USA har gjort så mange ganger, invadert et land med overlegne militære styrker. Det er altfor tidlig å telle opp konsekvensene av angrepet, men det ville overraske om det skulle bli så brutalt og ødeleggende som USAs angrep på Irak i 2003 eller Norges og NATOs angrep på Libya i 2011, men i prinsippet gjør nå Russland det samme som Vesten har gjort så mange ganger.
Men krigen kunne ha vært unngått!
Russlands president la ikke fingrene han krevde sikkerhetsgarantier fra USA og NATO.
Financial Times skriver:
Vladimir Putin sa at USA og Russland vil møtes i januar i Genève for samtaler om Ukraina, som han sa var avgjørende for å beskytte Moskva mot det han hevdet var eksistensielle trusler fra Nato.
Da den russiske presidenten talte på sin årlige pressekonferanse i Moskva torsdag, ønsket den russiske presidenten velkommen en «positiv reaksjon» fra USA på to sett med utkast til forslag om europeisk sikkerhet som Moskva publiserte i forrige uke, som han sa at partene ville diskutere i bilaterale samtaler tidlig neste år.
«Våre amerikanske partnere forteller oss at de er klare til å starte denne diskusjonen, disse forhandlingene,» sa Putin. – Det er oppnevnt representanter fra begge sider. Jeg håper at det er slik situasjonen vil arte seg.»
Han la til: «Ballen er på deres banehalvdel. De må gi oss et svar.»
Forslagene inkluderer en forespørsel om at NATO forplikter seg til å slutte å ta opp noen medlemmer fra det tidligere Sovjetunionen – hovedsakelig Ukraina – og at det begrenser militære utplasseringer. USA har sagt at flere av disse forslagene er ikke-omsettelige, men at de var åpne for å diskutere andre krav fra Kreml når de søker måter å avskrekke Russland fra militæraksjon.
Joe Biden og NATO ga ikke Russland noen garantier, men gjentok sine gamle utsagn om at ingen har rett til å blande seg inn i hvem som skal bli medlem av NATO, og holdt dermed døra åpen for ukrainsk medlemskap.
Hvis Vesten hadde vært villige til å gi Russland slike garantier, er det all grunn til å anta at det ikke ville ha blitt noen krig. Men da garantiene ikke kom, må Putin ha bestemt seg for å handle. Med hele Dumaen i ryggen og fullmakter til å gjennomføre krigsoperasjoner i utlandet, hadde han ryggen fri på hjemmebane.
Analytikeren Gilbert Doctorow drøfter dette i artikkelen – A Surprise Russian Ultimatum: New Draft Treaties To Roll Back NATO.
Doctorow konkluderer slik:
Til slutt kan vi konkludere med at Vladimir Vladimirovitsj (Putin) og teamet hans har bestemt seg for å handle, og å handle nå på grunn av den strategiske overlegenheten de tror de nyter godt av. Gitt den svært forsiktige måten Putin alltid har ført regjeringspolitikk på de siste tjue årene, bør alle som tror Kreml bløffer eller feilberegner, tro om igjen.
Nå er det også en andre, støttende faktor som forklarer russernes beslutning om å offentliggjøre det som i hovedsak er et ultimatum til USA. Den faktoren er Kina. Det er ikke for ingenting at Putin og Xi hadde en mye publisert videokonferanse denne uka, der den kinesiske presidenten ga sin fulle støtte til russiske krav om løsning av sikkerhetskrisa i Europa og sa eksplisitt at det kinesisk-russiske forholdet er sterkere enn en allianse.
Krigen forandrer hele situasjonen i Europa
Vi har advart mot faren for en ny verdenskrig siden vi startet steigan.no. Våre analyser har pekt på at verden har vært på randen av et kjernefysisk ragnarok minst fire ganger siden 2013. Faren har bestått i at USA gang på gang har gått så tett på Russlands kjerneinteresser, at det fort kunne ha eskalert til atomkrig. Og den faren er fortsatt til stede. I likhet med andre observatører hadde vi ikke forventet en så omfattende invasjon som det Russland nå har gjennomført. Det lå i kortene at Russland ville rykke inn i Donbass og hindre den ukrainske hæren i å overkjøre de sjøloppnevnte folkerepublikkene, men Vladimir Putin ville tydeligvis oppheve den militære trusselen fra nabolandet en gang for alle. Det gjenstår å se hva dette vil føre til.
Og faren for en storkrig er ikke over. USA og NATO kan velge mellom å trappe opp militært, eller å endelig sette seg ved forhandlingsbordet for å få en ny sikkerhetsordning for Europa. Foreløpig er det liten grunn til å være optimistisk.
Les også Pepe Escobar: From the Black Sea to the East Med, do not poke The Russian Bear
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
EU vil tømme de norske gassfeltene fortest mulig
Av Jan Herdal - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/eu-vil-tomme-de-norske-gassfeltene-fortest-mulig/
Av Jan Herdal.
Ifølge Dagbladet ble Jonas Gahr Støre hyllet som en helt i Brussel. EU skal angivelig bort fra russisk gass som i dag utgjør ca. 40 prosent av importen. Da er det naturlig å vende seg til den nest største leverandøren, Norge, som står for 20-25 prosent.
EU dekker over 86 prosent av sitt gassbehov ved import. Med brexit forsvant unionens største gassprodusent, UK. Den nest største, Nederland, skal stenge Groeningen i løpet av året, offisielt på grunn av at utvinningen utløser jordskjelv.
EUs klimasjef Frans Timmermans har skapt seg en karriere på den såkalt grønne energiomstillingen. Men nå er situasjonen desperat, og da han traff Støre sammen med Equinor-sjefen Anders Opedal, skal han ifølge DN ha spurt: – Kan vi få mer?
EU har allerede tidligere bedt om mer gass fra Norge, og fått nei. Det er ikke så rart, for Norge er allerede nær gasstoppen. Det går sikkert å øke produksjonen litt på kort sikt, men det betyr bare at fallet kommer tidligere og brattere.
For EU betyr ikke det noe. De tømmer gladelig de norske gassfeltene så raskt som mulig. Spørsmålet er bare om EU-kåte norske politikere er til å stole på.
Ifølge oljedirektoratets prognoser vil gassproduksjonen stige svakt fra vel 115 mill. fat standard oljeekvivalenter i år, til knapt 119 mill. fat i 2025, det vil si om fire år. Det er en økning på knapt 4 mill. fat, eller omtrent 1 prosent av de russiske leveransene til EU.
Fra og med 2026 vil gassproduksjonen begynne å synke svakt, og ingen tror for alvor at den noensinne vil øke igjen. Det dominerende kjempefeltet Troll er mer enn halvert. Det nest største gassfeltet, Ormen Lange, er i fall og har omtrent halvert produksjonen fra toppnivået.
Det er bare en grunn til at norsk petroleumsproduksjon har snudd fallet som begynte i 2018. Den heter Johan Sverdup, kjempefeltet som ble oppdaget i et modent område så seint som i 2010, og som i dag aleine står for 30 prosent av råoljeutvinningen.
Vi bør diskutera prinsipp
Av Hans Olav Brendberg - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/vi-bor-diskutera-prinsipp/
Kva prinsipp er vi viljug til å stå og falla på? Kven har vi sterkare plikter mot enn andre? Korleis leida sterke krefter inn i politiske, kulturelle og sosiale rammer slik at vi får kontroll over dei? Ein kontroll som gjer det mogleg å skapa vår eiga framtid – i staden for å bli offer for eigen dumskap?
I dag byrja ei uroleg tid, med krig i Ukraina etter eit russisk åtak. Men denne krigen handlar ikkje primært om Ukraina. Det handlar om at den tryggleiksordninga vi har hatt i verda etter den kalde krigen no har rakna. Verda har plutseleg vorte meir utrygg.
I 2003 skreiv Libyas leiar Moammar al-Ghadaffi under ein avtale der landet avvikla sine program for å laga masseøydeleggjingsvåpen, i bytte mot normalisering av tilhøvet til den vestlege verda. Leiaren for IAEA, Mohamed el-Baradei, uttala då at landet var kring sju år unna å utvikla ei eiga atombombe.
I 2004 sa Paula de Sutter, amerikansk statssekretær med ansvar for nedrusting, at USA ville gjera nedrustninga i Libya til eit eksempel for andre nasjonar.
Det gjorde dei – i 2011 vart Ghadaffi myrda på bestialsk vis. Land som ikkje gjorde som Libya – som Nord-Korea – vart ikkje utsett for liknande åtak. Alle som vil forstå, forstår kva konklusjonen er.
Mennesket er menneskets største fiende. Det viktigaste vi har å frykta, er andre menneske. Hoggorm og tiger tek ikkje livet av mange.
Alternativet til frykt, er tryggleik. Tryggleik er mogleg, men krev dialog, gjensidig forståing og ei viss innsikt i det tragiske ved menneskets kår. Og tryggleik er berre mogleg om han er delt. Ein tryggleik som baserer seg på overmakt, på idear om at vi fortener, men dei andre ikkje, er ikkje trygg i lengda. Slike idear er kvikksand, som plutseleg kan bli ustabil.
Vestens overmakt – økonomisk, politisk og militært – har gjeve oss tryggleik i tida etter murens fall. Vi kunne gjera slike ting som sviket mot Libya, utan at det kosta. Vi var trygge lell. Og dei som vart råka av vestens overmakt var uansett ikkje noko å samla på. Primitive diktatorar, heile bunten.
Det som no skjer i Ukraina, kan råka oss alle. Tryggleiken vi hadde, og ikkje ville dela med nokon, er borte. Alt vi seier, og alt vi gjer kan brukast mot oss. Vladimir Putin har åtvara om dette i 15 år, sidan tryggleikskonferansen i München i 2007. Men han har ikkje hatt nokon å diskutera med. Den tida dei diplomatiske løysingane var mogleg, vart brukt til andre ting.
No er den tida slutt. Det nyttar ikkje å protestera og fordøma. For Russland og Putin har snudd det døve øyra denne vegen. Vi snakkar til oss sjølv.
Det blir ein lang veg tilbake til den tryggleiken vi hadde, men som blåste bort i overmot. Skal vi byggja tryggleik på nytt, treng vi prinsipp. Som vi står og fell med.
For min del er eg viljug til å gjera kva som helst for å forsvara den kyststripa som min vesle stamme har rekna som si i hundrevis av år. Men eg er ikkje viljug til å ofra ein drope blod for den vestlege politikarkastens draumar og prosjekt.
Historisk høring med kort svarfrist: ja eller nei til totalitært styre
Av Lars Ranes - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/historisk-horing-med-kort-svarfrist-ja-eller-nei-til-totalitaert-styre/
Sett bort i fra 3 ukers kort svarfrist, er det fine med høringsnotatet «Midlertidige endringer i smittevernsloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)» at det er lett og forstå. En slipper å lese mellom linjene. Det er tydelig hva de folkevalgte velger å si ja eller nei til, og det lukter ikke godt.
Av Lars Ranes.
Overskriften i notatet er noe motsetningsfullt med det «oppklarende» ordet «forlengelse» i parantes etter «midlertidig», men bekrefter kanskje det flere jursister har advart om: Tiltak som inskrenker borgerenes friheter har det med å bli værende. Summen av forlengede og værende tiltak kan fort bli et samfunn de færreste ønsker seg.
Hva vi har i vente?
For politikere som ikke orker å lese nok et domument, av omlag 500 nye direktiver og forordninger fra EU hvert år, og vanlige folk som ikke har høringsnotat som første valg til sengelektyre, sier noen utklipp fra det nye høringsnotatet det meste (uthevet):
«befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere – kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder – skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre – kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene – ulike smitteverntiltak vil etter omstendighetene gripe inn i borgernes rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og hjem – vises det til omtalen ovenfor av adgangen til å gripe inn i retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem og retten til religionsfrihet – muligheten til å delta i ulike forsamlinger begrenses for personer som ikke innehar koronasertifikat, vil gripe inn i retten til forsamlingsfrihet – aktuelt å stille krav om vaksinasjon eller gjennomgått Covid-19 sykdom for å besøke restauranter, kafeer og barer – eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.»
Her er fullversjon på 42 sider, og knapp for å svare, for de som vil gjøre sitt for at vi fortsatt skal få bestemme over egen kropp, og unngå omfattende brudd på Grunnlov, menneskeretter og Nürnbergkodeksen.
Er det slik vi vil ha det?
Monica, skriver på sin facebook-side:
«Regjeringen har nå ute på høring forslag til endringer og forlengelse av reglene for koronasertifikat. Dette høres jo ikke så spennende ut. Men jeg vil oppfordre alle til å bruke noen minutter på å sette seg inn i hva dette går ut på. Jeg ble selv mildt overrasket da jeg leste gjennon hva som faktisk ligger i forslagene. Dette en oppskrift på et udemokratisk, diktatorisk, tyrannisk, totalitært og teknokratisk styresett. Det finnes sikkert flere slike ord men dette får holde. Det er uvirkelig for meg å lese forslagene/endringene slik de fremgår av forslaget… Er dette slik vi vil ha det i landet vårt for fremtiden?»
Hun oppfordrer alle til å sende inn et svar, «en kort eller lang (en setning med «nei takk» kan være nok) høringsuttalelse.»
Et bestillingsverk
Høringsnotatet appelerer til næringsliv og arbeidsliv med bedre og foutsigbare rammebetingelser, og viser tilsynelatende respekt for menneskeretter og kirken: «Friheten til tanke, samvittighet, religion og overbevisning er grunnleggende, og … en forutsetning for et demokratisk samfunn»….
Les resten på steigan.no
Høringsuttalelse i anledning utkastet til nye regler om koronasertifikat
Av Terje Sørensen - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/horingsuttalelse-i-anledning-utkastet-til-nye-regler-om-koronasertifikat/
Av Terje Sørensen.
Jeg leser boken «COVID Operation: What Happened, Why It Happened, and What’s Next» av Pamela A Popper, Shane D Prier. Boken ble publisert i november 2020 – før den første corona/covid-19-vaksineringen begynte i Norge.
På side 385 i min Kindle-digitalutgave finnes underkapittelet «But there is more…» («Men det er mer…»). Det har jeg oversatt til norsk, og det er sendt inn til Regjeringen som min høringsuttalelse til utkastet om lovendring av koronasertifikatregler.
Hvis du vil, kan du gjerne kopiere hele oversettelsen eller deler av den og, om du ønsker det, sende det som ditt høringsutkast til Regjeringen. Følgende nettadresse kan brukes: https://www.regjeringen.no/…/horing-om…/id2847796/.
(Den oversatte teksten begynner)
Men det er mer…
Bill Gates ønsker ikke bare å se hele verden vaksinert, han har investert en betydelig sum penger i teknologi som vil tillate vaksiner å bli levert ved hjelp av en digital identitet som holder oversikt over hvem som har fått vaksinasjoner. Bill og Melinda Gates Foundation har investert $ 21 millioner for å utvikle vaksineteknologi som injiserer usynlige nanopartikler under huden som kan leses av smarttelefoner.
Kevin McHugh, assisterende professor i bioingeniør ved Rice University, beskriver teknologien som «noe som en strekkodetatovering». «Bill og Melinda Gates Foundation kom til oss og sa: ‘Hei, vi har et reelt problem – å vite hvem som er vaksinert. Så vår idé var å sette registratoren på personen. På denne måten kan folk senere skanne over området for å se hvilke vaksiner som er administrert og bare gi dem som fortsatt trengs.’»
Forskere har allerede publisert en studie som viser at teknologien fungerer med en vaksine mot COVID-19. Gates finansiert en annen studie der forskere fra Massachusetts Institute of Technology, Institute of Chemistry of the Chinese Academy of Sciences i Beijing og Global Good, Intellectual Ventures Laboratory i Bellevue, Washington fastslo at «nesten-infrarøde kvanteprikkere» kan implanteres under huden sammen med en vaksine for å kode informasjon for «desentralisert datalagring og bio-sensing.» Forskerne opprettet en plattform som kunne kode data på enkeltpersoner i minst 5 år etter administrering, og som kunne leses ved hjelp av en smarttelefon.
Fauci er også enig i dette, og i et intervju på CNN 10. april 2020 sa han at regjeringen vurderer å utstede immunitetssertifikater til amerikanere for å identifisere hvem som har blitt smittet. Han sa videre at han kunne forestille seg en tid da folk ville bli pålagt å bære slik identifikasjon for å bevege seg fritt.
Dette er ikke så futuristisk som det kan høres ut. Et digitalt identitetsprogram, lansert i 2018, implementeres i fattige, landlige samfunn i Vest-Afrika akkurat nå. Trust Stamp er et «identitetsautentiseringsselskap» som har inngått et samarbeid med Bill Gates-finansierte GAVI-vaksinealliansen og Mastercard. Partnerskapets produkt er et GAVI-Mastercard Wellness Pass som er en digital vaksinasjonsregistrator, identitetssystem og betalingssystem. Mastercard har uttalt offentlig at det er forpliktet til å fremme sentralisert journalføring av barndomsimmuniseringer og bekjenner seg til å være ledende i et program som heter «World Beyond Cash.» Finansieringen av dette prosjektet ble tilpasset av Bill og Melinda Gates Foundation.
Initiativet bruker en teknologi kalt Evergreen Hash som skaper en «3D-maske» basert på et enkelt bilde av en persons ansikt, håndflate eller fingeravtrykk. Hver person mottar en «hash» som utvikler seg over tid, for eksempel hver gang et barn eller en voksen får en annen vaksine.
Teknologien fremmes som en måte å hjelpe folk som bor i områder uten internettilgang, medisinsk behandling og tradisjonell bankvirksomhet; Men den brukes også til andre formål, for eksempel «biometrisk velgerstyring» i land som Ghana. Som så mange andre Gates-finansierte prosjekter, er mottakerne av programmet mindre begeistret for det enn de som markedsfører det. Mange stiller spørsmål ved å bruke sårt tiltrengte økonomiske ressurser for å registrere millioner av mennesker til å stemme når det er så mange andre mer presserende problemer i mange av disse landene, for eksempel sult.
Trust Stamp markedsfører også sine tjenester til fengsler og prøveløslatelsestilsynspersoner som erstatning for ankelarmbånd, og til politiavdelinger for bruk i overvåking og «prediktivt politiarbeid». Kontaktsporingsprogramvare har allerede blitt brukt til å spore deltakere i protester som svar på drapet på George Floyd.
Noen mennesker er allerede bekymret for at de kontantløse betalingssystemene på et tidspunkt kan være pålagt, spesielt siden kontanter for første gang har blitt karakterisert som «skitne» og en potensiell metode for spredning av COVID-19.
ID 2020 Alliance er et annet initiativ som lanserte sitt nye digitale identitetsprogram i september 2019. Alliansen består av flere partnere, inkludert regjeringen i Bangladesh, GAVI-vaksinealliansen og flere andre partnere i regjering og akademia. Programmet bruker vaksinasjon for å etablere digital identitet og ble opprinnelig fremmet som et middel for å spore personer i tredje verden land som ikke har fødselsattester eller medisinske journaler. Men byen Austin har sluttet seg til ID2020 og samarbeider med partnere for å bruke den til å «styrke hjemløse mennesker med sine egne identitetsdata».
Et israelsk selskap grunnlagt av en tidligere spion, samarbeider nå med Rhode Island for å bruke kunstig intelligens til å profilere amerikanere som allerede er smittet med COVID-19 eller som står i fare for å bli smittet. Denne informasjonen kan deretter gis til offentlige tjenestemenn slik at både enkeltpersoner og lokalsamfunnene de bor i, kan målrettes mot obligatorisk testing, behandling og nedstengning. Selskapet sier de forhandler partnerskap med flere andre stater, sykehussystemer og helsepersonell, og har allerede signert en kontrakt med Mayo Clinic.»
(Den oversatte teksten slutter)
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Vi fikk en e-post fra Faktisk.no
Av Pål Steigan - 25. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/vi-fikk-en-e-post-fra-faktisk-no/
Forsvarets forskningsinstitutt har funnet ut at vi bruker russiske kilder…
E-posten lød slik:
Hei!
Vi har et intervju med fagdirektør Eskil Sivertsen ved FFI som sier at Steigan.no har laget saker basert på innhold hentet fra russisk-kontrollerte sider.
Har dere lyst å kommentere dette? Vi trenger i så fall svar innen klokken fire i dag.
Her er sitatet:
– Vi har sett flere eksempler på at norske alternative medier, som for eksempel Steigan.no, har laget saker basert på russisk-kontrollerte nyhetsplattformer.
Alt godt,
Mvh
Ina-Kristin Lindin,
Mitt svar er slik:
Du kan hilse fagdirektør Sivertsen at den som skal drive seriøs journalistikk om internasjonale spørsmål i dag, naturligvis må følge med på og sitere russiske kilder. Vi driver en overvåking av kilder på alle kontinenter og på 8-10 forskjellige språk, og vi har antakelig det mest varierte tilfanget av kilder i norsk presse.
Et søk i vår database med 13.000 artikler viser at vi har sitert russiske RT.com 422 ganger, mens vi har sitert Aftenposten.no 627 ganger. Vi bruker også mye amerikanske, britiske, franske, italienske, ukrainske, tyske, arabiske, afrikanske og kinesiske kilder.
I USA følger vi for eksempel Atlantic Council, Council on Foreign Relations og War on the Rocks, samt naturligvis Brookings Institute og de andre store tenketankene.
Vi lar imidlertid aldri kilden ta makt over oss. Vi gjør våre egne analyser, og vi prøver alltid å komme så nært opphavet som mulig. Hvis vi skriver om CIAs krigsplaner, foretrekker vi å bruke deres egne dokumenter, framfor redigerte dokumenter fra andre. Vi bruker også Forsvaret og regjeringen.no som kilde.
Skriver vi om finansspørsmål, bruker vi både finansavisene og informasjon fra selskapene sjøl og fra internasjonale børser.
Jeg har bakgrunn som leksikonredaktør gjennom 15 år, og hørte til ei gruppe som var de første til å drive on-line kildeinnhenting fra Financial Times og A-tekst-basen. For meg er kildeinnhenting, bredde i informasjonsgrunnlaget og kildekritikk like naturlig som å spise og sove.
Russiske medier er mangslungne, og noen av dem driver interessant journalistikk, men de er naturligvis partiske, som alle medier i denne verden.
Det jeg har lest fra FFI virker også ganske partisk, så det er ikke noe russerne er alene om.
vennlig hilsen
Pål Steigan
sjefredaktør steigan.no
PS: Eskil Sivertsen er blant annet medforfatter av rapporten Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot
uønsket påvirkning i sosiale medier
kjempesvar til faktisk.no!!
hei takk for intressante artikler,jeg vil bare be dere å gå in på site rot front detta er en kommunistisk site som gi en alternative synspunkter på arbeider klassens daglig liv i putins russland tex at det ha tatt 8 år av lidandet av siviler in novorossiya og mange dødsfal og ødelegelse for at putin skulle agera og hjelper de russiska befolkning i novorossiya og over hele ukraine.husk den forødande brand i odessa der 146 siviler misste livet! osv.takk!jeg håper at dere skal se på den rot front web site